VOLD I OSLO 2012 OSLO SKADELEGEVAKT

Transkript

1 VOLD I OSLO 2012 OSLO SKADELEGEVAKT Knut Melhuus Henrik Siverts Martine Enger 30. oktober 2013 Side 1 av 26

2 SAMMENDRAG 3334 personer ble i 2012 behandlet ved Oslo skadelegevakt etter en voldsepisode. Økningen fra tilsvarende voldsregistrering i 1994 er 31 %, helt parallelt med befolkningsveksten i byen. Likeledes er den prosentvise andelen av konsultasjonene ved Skadelegevakten voldstilfellene utgjør, også helt uforandret fra 1994 til I tillegg til pasientene som kom til Skadelegevakten, ble 111 pasienter kjørt i ambulanse direkte til Oslo universitetssykehus, Ullevål, og tatt imot av traumeteamet. Dette er en tredobling fra 1994 da bare 37 pasienter ble fraktet i ambulanse direkte til sykehus. Det er de unge voksne som utsettes for vold. 78 % var i aldersgruppen 16 til 40 år. Sammenlignet med 1994 er økningen størst for aldersgruppen år. Nær tre fjerdedeler var menn likt som i % var registrert som ruspåvirket på skadetidspunktet, 64 % i Våpen i form av slagvåpen, kniv og lignende var registrert i en fjerdedel av voldsepisodene, også dette likt med tilsvarende registrering i Andelen kniv var ca. 6 % både i 1994 og I forrige undersøkelse fant man en markant økning av voldsskader i årets tre siste måneder (julebordsesongen). En slik årstidsvariasjon ble ikke gjenfunnet i 2012, der antallet pasienter var 250 til 300 per måned gjennom hele året. Ca. 50 % av volden skjedde lørdag og søndag. Tre fjerdedeler av volden på eller utenfor et skjenkested i Oslo sentrum var registrert på døgnets første tre timer. Antall konsultasjoner for yrkesskade som følge av vold på jobben var mer enn tredoblet i samme periode (fra 102 i 1994 til 355 i 2012). Yrker der det utøves en form for kontroll så ut til å være spesielt utsatt. Antall voldsepisoder registrert som ran/innbrudd ble doblet fra 1994 til Det store flertall av pasientene ble registrert med mindre fysiske skader. En sammenligning av skadealvor i materialene fra 1994 og 2012 var vanskelig på grunn av forskjellig registreringsmåte, men det har vært en økning av meget alvorlige eller kritiske skader som følge av knivstikk fra 1994 til Side 2 av 26

3 Innhold SAMMENDRAG... 2 INNLEDNING... 4 MATERIALE OG METODE... 5 RESULTATER... 8 ALDER... 9 SKADEMÅNED SKADEDAG SKADETIDSPUNKT SKADESTED VOLD FRA SENTRUM FORANLEDNING YRKESSKADE GJERNINGSPERSON VOLD I BOLIG SKADEMÅTE OG VÅPENBRUK RUSPÅVIRKNING SKADEALVOR TIDLIGERE UTSATT FOR VOLD PSYKISK TILSTAND VED UNDERSØKELSE PASIENTENS SOSIALE STATUS BARN TIL STEDE UNDER VOLDSEPISODEN VOLDSUTVIKLING OSLO SKADELEGEVAKT Side 3 av 26

4 INNLEDNING Vold i Oslo har et betydelig fokus fra medier, politikere og offentlig forvaltning. For den som utsettes for vold er det en hendelse som også ved mindre fysiske skader kan sette dype spor og prege personen senere i livet. En av myndighetenes fremste oppgaver er nettopp å sikre innbyggernes grunnleggende trygghet mot alle former for voldsutøvelse. For å kunne iverksette hensiktsmessige og effektive tiltak, er det av vesentlig betydning å sikre best mulig dokumentasjon fra helsevesen, politi og andre offentlige innstanser. Derfor har Helsedirektoratet, ved avdelingsdirektør Jakob Linhave, gitt Oslo skadelegevakt i oppdrag å gjennomgå alle voldsskader behandlet i Arbeidet er sammenfattet i denne rapporten. Det finnes ingen entydig og i alle sammenhenger god definisjon av vold. Det går en uskarp grense mellom når akseptert atferd slutter og voldelig atferd begynner, og det kan være vanskelig å skille offer og gjerningsperson i en konflikt. Kjennetegnet på en voldelig handling er at et menneske utøver kontroll over et annet på en slik måte at offeret opplever krenkelse av sin integritet. I vårt materiale er det pasientens egen opplevelse av skadesituasjonen som ligger til grunn for betegnelsen voldstraume. Oslo legevakt er et døgnåpent akuttilbud for byens innbyggere og har vært sammenhengende åpent siden år Legevakten er i dag et samhandlingsprosjekt mellom Oslo kommune og Oslo universitetssykehus. Skadelegevakten er en av seksjonene i Ortopedisk avdeling, OUS. Det er gjort studier som viser at ved mer alvorlige skadetyper som håndleddsbrudd og skulder ut av ledd, henvender mellom 83 og 86 % av byens innbyggere seg til Oslo skadelegevakt. For personer som utsettes for vold hovedsakelig nattestid er prosenten sannsynligvis enda høyere siden fastlegekontor og private legevakter er stengt. Disse pasientene behandles enten ved Skadelegevakten eller blir fraktet direkte til akuttmottak på sykehus i ambulanse. Skadelegevakten hadde i konsultasjoner, og behandlet akutte skader. Alle skader blir rutinemessig kodet etter Nasjonalt minimum datasett for skaderegistrering. I forbindelse med prosjektet ble midler fra Helsedirektoratet brukt til utvikling av en egen voldsregistreringsmodul i OUS sitt elektroniske pasientjournalsystem DLPasDoc. Dette ga mulighet til å registrere flere parametre: Hvem som utsettes for vold, når det skjer, hvem som utøver volden, hvordan den utøves og til slutt noen sosiale parametre. I 1997 publiserte Knut Melhuus og Katrine Sørensen artikkelen Vold 1994 Oslo legevakt i Tidsskrift for den norske legeforening. I denne artikkelen så man på de samme parametrene vi Side 4 av 26

5 har valgt å ta med i denne undersøkelsen, og sammenlignet tallene med tidligere registreringer fra legevakten og internasjonale undersøkelser. Den gangen fant man mange alvorlige skader, men det store flertallet hadde mindre fysiske skader. Man fant ingen sikker dokumentasjon på at antall pasienter med behandlingstrengende fysiske skader etter vold hadde økt dramatisk de seneste tiårene. Dataene fra denne undersøkelsen er snart 20 år gamle, og det har derfor vært ønskelig både fra Skadelegevaktens og Helsedirektoratets side å gjennomføre en ny studie for å kartlegge dagens situasjon og avdekke eventuelle nye trender og problemområder. MATERIALE OG METODE Alle pasienter behandlet på Oslo skadelegevakt etter en voldsskade i 2012 ble registrert. Hos alle pasienter ble det ved førstegangsundersøkelse fylt ut et eget voldsregistreringsskjema (se side 7) som del av den elektroniske journalen. Dette inneholdt i tillegg til tid og sted svar på 10 kontrollspørsmål om voldsepisoden. Disse opplysningene ble journalført av behandlende lege, men kvaliteten varierte med pasientens tilstand og hvor hektisk det hadde vært på avdelingen i øyeblikket. Alle 3334 journaler er gjennomgått i etterkant av prosjektmedarbeidere, og registreringen i voldsregistermodulen kvalitetssikret. Når antall pasienter med Ukjent (vet ikke) var høyere enn i tilsvarende materiale fra 1994 kan det skyldes at man den gang brukte et håndutfylt registreringsskjema som erfaringsmessig gir bedre data enn en tilsvarende elektronisk registrering. I tillegg til pasientene behandlet på Skadelegevakten ble alle pasienter som var blitt utsatt for vold i Oslo og sendt direkte til Ullevål, registrert. Disse pasientene ble identifisert via traumeteamets ankomstliste, og alle journalene ble gjennomgått. Voldsdataene ble registrert anonymt på eget skjema. Pasientens fysiske skader ble vektlagt, i tillegg ble pasientens psykiske tilstand under behandling på Skadelegevakten, registrert. Voldstallene fra 2012 ble sammenlignet med tilsvarende tall fra Skadelegevakten i 1994 (Tidsskrift for den norske legeforening: Vold 1994 Oslo Legevakt). Arbeidet er meldt som et internt kvalitetsregister til personvernombudet ved OUS, som har vurdert at det faller inn under helsepersonellovens 26. Skadealvor ble registrert i samsvar med Helsedirektoratets Felles minimum datasett (revidert 02/2011) som bygger på AIS (Abbreviated Injury Scale). Når vi i det følgende presenterer funn kategorisert etter AIS, menes skalaen slik den er presentert i Felles Minimum Datasettet. Side 5 av 26

6 Eksempler på skader 1 Liten skade Mindre sårskader, mindre brudd i fingre/tær, hodeskade uten bevisstløshet 2 Moderat skade Større sårskader, hodeskade med bevisstløshet (hjernerystelse), Brudd i nese/ribben, brudd for øvrig uten feilstilling 3 Alvorlig skade Sårskader > 10 cm, hodeskade med > 15 minutters bevisstløshet, Brudd med feilstilling av større knokler 4 Meget alvorlig skade Større hodeskader med knusningsbrudd, åpen brystskade, mindre blødninger i buken 5 Kritisk skade Store hodeskader med blødning, skade av rygg/nakke med lammelser, større bryst- eller bukskader 6 Dødelig skade Skadefrekvens er enten registrert i antall eller i prosent. Ved prosentangivelse er antall pasienter registrert som Ukjent (vet ikke) trukket fra i totaltallet. Side 6 av 26

7 VOLD 2012 VT-NR: STED: Geografisk skadested: Oslo sentrum Åsted: Vei/gate/byområde Oslo for øvrig Skjenkested - inne Utenbys Skjenkested - ute Utenlands Egen bolig Gjernings-personens bolig Annen privat bolig Friluftsområde (ute) Off. transport Bil/kjøretøy/drosje Arbeidsplass Skole Institusjon Annet Ukjent HENDELSEN: Foranledning: Krangel Våpen: Nei-presisert ingen våpen Slag Umotivert Kniv Spark Ran/innbrudd Slagvåpen Voldstype: Stikk/kutt Ledd i mishandling Skytevåpen Kvelertak Vil ikke oppgi Knust glass Skudd Annet Annet Holding Ukjent Ukjent Dytting Bitt Annet Ukjent GJERNINGSPERSON: Relasjon til gjerningsperson: Ukjent Antall: En Kjønn: Mann Kjent mindre enn 24 t To Kvinne Kjent i lengre tid Flere Begge Partner Ukjent Ukjent Ekspartner Annet familiemedlem Kollega Dørvakt Vil ikke oppgi Annet Ukjent PASIENT: Ruspåvirket ved Ja Psykisk Følelsesmessig upåvirket skadetidspunkt: Nei tilstand: Fjern, apatisk Vil ikke oppgi Angspreg, urolig ukjent Aggressiv Trist Ruspåvirket ved Ja Gråt undersøkelsestidspunkt: Nei Annet Ukjent Tidligere utsatt for vold: Ja Nei Sosialt: Har arbeid Ukjent Arbeidsledig Ufør/sykmeldt Foreldreansvar barn < 18år: Ja, ikke til stede Under utdanning Ja, til stede Annet Nei Ukjent Ukjent Side 7 av 26

8 RESULTATER 3334 pasienter ble i 2012 behandlet ved Oslo skadelegevakt etter en voldsepisode. Dette utgjorde 4,6 % av førstegangskonsultasjonene dette året. Antall personer registrert var pasienter ble registrert med flere voldsepisoder; 126 med to, 19 med tre, tre med fem og en med seks episoder. Antall personer utgjorde 0,5 % av befolkningen i Oslo per 1/ ( innbyggere). I 1994 ble det registrert 2545 voldsofre ved Skadelegevakten og dette utgjorde 5,0 % av førstegangskonsultasjonene dette året. Antall personer registrert var 2445, som også utgjorde 0,5 % av befolkningen i Oslo per 1/ ( innbyggere). Det var 2427 menn (73 %) og 907 kvinner i I 1994 ble det registrert 1848 menn (73 %) og 697 kvinner. Andelen kvinner registrert med Oslo sentrum som skadested var 21 % mens andelen kvinner i Oslo for øvrig var 41 %. Av 3334 pasienter behandlet på Skadelegevakten ble 56 pasienter videresendt til Ullevål sykehus med ambulanse og tatt imot av traumeteamet der. I tillegg tok traumeteamet imot 111 pasienter som ble kjørt direkte til Oslo universitetssykehus, Ullevål, med ambulanse etter en voldsepisode i Oslo. Side 8 av 26

9 ALDER Det er de unge voksne som utsettes for vold. Median alder var 29 år. Aldergruppen 21 til 30 utgjorde 42 % av pasientene - aldersgruppen år 78 % av pasientene. Sammenlignet med 1994 var antall voldsofre i de yngste- (0-20 år) og eldste (61-85 år) aldersgruppene uendret i antall. Økningen var størst for aldersgruppen år. Side 9 av 26

10 SKADEMÅNED Dato for voldshendelsen fordelte seg omtrent likt på årets måneder med færrest i februar (242) og flest i mai (307). Dette til forskjell fra 1994 da det var en gjennomsnittlig økning på 25 % i årets tre siste måneder (julebordsesongen) J F M A M J J A S O N D Side 10 av 26

11 SKADEDAG Fordelingen på ukedag viste en jevn fordeling på ukens fem første dager med en markant økning i helgen. Nesten 50 % av skadene var registrert lørdag og søndag. Dette viste samme mønster som i 1994, men i 2012 var det større forskjell på lørdag og søndag enn i M T O T F L S Side 11 av 26

12 SKADETIDSPUNKT Kurvene for skadetidspunkt i 1994 og 2012 hadde samme profil. Voldstilfellene ble avrundet til nærmeste hele time og lagt sammen i tre timers intervaller. Det vil si at intervallet 1 3 viste vold som hadde skjedd i tidsrommet % av voldstilfellene skjedde i dette tidsrommet i % i Av enkeltdager skilte nyttårsnatten seg ut med 45 registrerte voldsofre. Av 24 dager med 20 eller flere registrerte voldsofre var 6 lørdager og 15 søndager. Kun en dag ble registrert uten voldspasienter onsdag 29/2 (skuddårsdagen!). Side 12 av 26

13 SKADESTED Vei/gate/byområde Skjenkested * Egen bolig Gjerningspersonens bolig 122 Annen privat bolig Transport Skole Annet ** Ukjent TOTALT * 398 pasienter (60 %) ble registrert som skadet inne på skjenkested de resterende utenfor. ** Mange av yrkesskadene tilhørte gruppen Annet. Flere registrerte yrkesskader i 2012 forklarer økningen her. Tallene viste at prosentandelen skadet på Vei/gate/byområde var 41 % i 1994 og 38 % i 2012, mens andelen skadet i Egen/annen bolig begge utgjorde 22,5 %. Antall pasienter skadet i forbindelse med besøk på skjenkesteder var likt i antall i 1994 og 2012, dvs. en prosentvis endring fra 26,5 % i 1994 til 21 % i Av 663 voldstilfeller registrert på skjenkesteder i 2012 var 398 (60 %) registrert inne resten i kø eller på gaten utenfor. Dette harmonerte godt med at det samtidig ble registrert et lavere antall dørvakter som gjerningsperson (104 i 1994 mot 91 i 2012). I den samme perioden er det nedlagt et betydelig arbeid i skolering av dørvakter som kan være medvirkende til denne utviklingen. Totalt var 59 % av volden i 2012 registrert som Vei/gate eller Skjenkested hvorav 83 % fra Oslo sentrum. I 2012 ble det registrert at 67 % av volden hadde skjedd i Oslo sentrum, 30 % i Oslo for øvrig og 3 % utenbys. Prosentandelen Utenbys/utenlands var lik (3 %) i 1994 og Den prosentvise andel voldstilfeller fra Oslo sentrum i 1994 var betydelig lavere, men dette var ikke sammenlignbare tall da sentrum i 1994 var definert som kun et lite område bestående av Karl Johan med tilgrensende tverrgater. Side 13 av 26

14 VOLD FRA SENTRUM Skadetidspunkt for voldstilfeller fra sentrum på Skjenkested og Vei/gate er vist i følgende diagram. 75 % av volden på utestedene i sentrum ble registrert på døgnets første tre timer. Oversikten tyder på at skjenkestedene stenger kl Skjenkested Vei/gate Side 14 av 26

15 FORANLEDNING Alle pasienter ble spurt om årsaken til voldsepisoden. Denne registreringen ble gjort på bakgrunn av pasientens egen oppfatning av skadesituasjonen sammenholdt med legens vurdering på bakgrunn av det samme. Det er ingen grunn til å tro at registreringen ble gjort på annen måte i 2012 enn i 1994 (med unntak av Ledd i mishandling se under). 77 % av totalantallet pasienter ble registrert med foranledning krangel eller umotivert i 2012, 79 % i pasienter (58 %) i 2012 angav krangling som foranledning, mens 542 (18 %) fortalte at voldsutøvelsen hadde vært umotivert. I 1994 angav 1051 pasienter (44 %) krangling som årsak, mens 838 pasienter (35 %) fortalte at voldsutøvelsen hadde vært umotivert. 304 pasienter ble i 2012 skadet under ran/innbrudd. Dette er en dobling i antall siden 1994 (153) og representerer mest sannsynlig en reell økning. 183 pasienter (hovedsakelig kvinner) ble i 2012 registrert som mishandling. Tilsvarende tall i 1994 var 237. Denne reduksjonen kan skyldes en endring i registreringsmåte fordi antall kvinner registrert i totalmaterialet og andelen vold i bolig ikke viste samme reduksjon. Side 15 av 26

16 YRKESSKADE I 2012 ble det registrert 355 voldsskader i jobbsammenheng. Dette var en tredobling i antall siden 1994 (= 102). Det er ingen grunn til å tro at denne økningen skyldes endringer i registreringen. Den kan skyldes et økt krav til dokumentasjon av skader under yrkesutøvelse, og en gjennomgang av skadealvoret i disse voldsepisodene kan tyde på dette. 88 % av skadene ble klassifisert som liten skade (AIS 1) mens 12 % ble registrert som moderat skade (AIS 2). Det var ingen alvorlige skader. Fordeling på yrkesgrupper/arbeidssted: Dørvakt 62 Helseinstitusjon 56 Vekter 47 Taxi 39 Butikk 29 Politi 21 Billettkontrollør 18 Restaurant 15 Buss 11 Parkeringsvakt 6 Fengsel 5 Lærer 5 Annet 41 TOTALT 355 Seks av gruppene hadd et arbeid som innebar et element av kontroll; dørvakt, vekter, politi, billettør, parkeringsvakt og ansatt i fengsel, og disse utgjorde nesten halvparten av tilfellene. I 17 av de 18 tilfeller av vold mot billettkontrollør ble volden utøvet av personen som ble tatt i kontrollen. En vekter og en dørvakt er registrert seks ganger med voldstraume de senere år - hvorav tre ganger i Av yrkesskadene ble tre pasienter med mistenkt alvorlig skade videresendt fra Skadelegevakten til Ullevål for vurdering av traumeteam, men uten funn av alvorlig skade. En billettkontrollør på T-banen ble kjørt direkte til Ullevål med et knivstikk i låret heldigvis uten alvorlig skade på større blodkar. Av de moderate skadene var ca. halvparten brudd. De øvrige var hjernerystelse eller større kuttskader. Side 16 av 26

17 Tabellen under gir en oversikt over de fysiske skadene. De psykiske ettervirkninger av et voldstraume i jobbsammenheng er sannsynligvis større enn for mange av de øvrige voldstilfellene. Skade Antall Operert Brudd 23 0 Ni ribbensbrudd og fem nesebrudd Hjernerystelse 11 0 Kutt 7 2 De opererte hadde bitt- og bøyeseneskade i en finger Seneskade 2 2 De opererte hadde båndskade i kne og tommel Totalt 43 4 Side 17 av 26

18 GJERNINGSPERSON Ukjent Partner Eks-partner Kjent < 24 t 130 Kjent > 24 t 602 Annen familie Kollega 29 Dørvakt Annet 56 Ukjent (vet ikke) Totalt Andelen ukjent i 2012 og 1994 var den samme (57 %). Partner/eks-partner i 2012 og 1994 utgjorde også samme prosentandel (11 %). Dørvakt registrert som gjerningsperson i materialene var redusert med 13, dvs. en betydelig prosentvis reduksjon (2,5 % i 2012 mot 4,3 % i 1994). Dette harmonerte godt med antall voldstilfeller registrert på utesteder viste en lignende prosentvis reduksjon (se Skadested). 32 pasienter påført skade under pågripelse av politi ble registrert som vold i I 2012 ble disse pasientene registrert under Lovhjemlet inngripen og var ikke med i voldsmaterialet. Antallet i 2012 var 60 pasienter. Denne økningen kan skyldes at noen voldsskader under pågripelse ikke ble registrert som vold i pasienter var i 2012 registrert som annet. Dette er voldstilfeller fra helseinstitusjoner (51) og fengsel (5). 358 pasienter (314 kvinner) var registrert med voldstraume fra Partner/eks-partner i Tilsvarende antall i 1994 var 271 pasienter; det vil si en prosentvis økning som i totalmaterialet. I 2012 ble vold fra Annen familie også registrert slik at samlet antall vold i nære relasjoner ble 442 eller 13 % av totalmaterialet. Vold fra annen familie ble ikke registrert i Side 18 av 26

19 I 32 % av voldsepisodene i 2012 var offeret angrepet av to eller flere overgripere. I 1994 var mer enn ¼ av voldsofrene angrepet av to eller flere overgripere, uten nærmere angivelse av nøyaktig prosentandel. VOLD I BOLIG Egen bolig Gjerningspersonens bolig 122 Annen privat bolig Totalt Samlet vold i bolig utgjorde 22,5 % av materialet både i 1994 og I 2012 var 48 % vold mot kvinner, mens tilsvarende prosentandel i 1994 var 51. Fordeling på ukedager for vold i bolig i 2012 viste omtrent samme fordeling på ukedager som totalmaterialet M T O T F L S Side 19 av 26

20 Fordeling gjennom døgnet for vold i bolig i 2012 viste et litt annet mønster enn for totalmaterialet. Det var fortsatt en overvekt av voldsepisoder på nattestid, men med en høyere prosentandel på dagtid SKADEMÅTE OG VÅPENBRUK I mange voldsepisoder ble det registrert flere typer av voldsutøvelse mot offeret, i alt 4871 registreringer på 3334 pasienter i Slag forekom i 75 % av tilfellene og spark i 25 % av tilfellene helt likt tallene fra Prosentandelen stikk/kutt var også lik (6 %). Prosentandelen kvelertak ble doblet fra 2 % 1994 til 4,5 % i 2012, mens antall skuddskader økte fra 4 til 10 tilfeller i samme periode. Det ble registrert våpenbruk mot 757 pasienter. Dette utgjorde 24 % av pasientene. Tilsvarende tall for 1994 var 25 %. Hvis vi legger til våpenbruk hos pasienter direktesendt til Ullevål sykehus i 2012 (66 av 117 pasienter) fikk vi 823 pasienter totalt, dvs. 25 % av tilfellene. Side 20 av 26

21 Skadelegevakten Direkte Ullevål Totalt Kniv Slagvåpen Knust glass Skytevåpen Annet Totalt Antall pasienter skadet ved bruk av kniv var 203 (6,3 %) i totalmaterialet. Antall pasienter skadet med kniv i 1994 var 163 i et tilsvarende materiale, også her 6,3 % av pasientene. I skytevåpen var luftpistol inkludert. 62 av 203 pasienter med knivstikk ble sendt til Ullevål enten fra Skadelegevakten eller direkte med ambulanse etter en voldsepisode i Oslo. Rutinen på Skadelegevakten er at alle pasienter med stikkskade i hode/hals/bryst/mage samt stikkskade i øvre del av arm/ben, med fare for skade av store kar, umiddelbart sendes til Ullevål. 13 av disse 62 pasientene ble registrert med meget alvorlig eller kritisk skade (AIS 4-5) og to døde. Bare små forskjeller i stikkretning og dybde kan være avgjørende for alvorlighetsgrad, slik at antall alvorlige skader også reflekterer et element av tilfeldigheter. Region Totalantall Meget alvorlig/kritisk/død Hode 7 0 Hals 8 2 Bryst 24 4 Mage 16 9 Arm/ben 7 0 Totalt Side 21 av 26

22 RUSPÅVIRKNING Ruspåvirkning var registrert med ja eller nei for både skade- og behandlingstidspunkt. Type- og grad av ruspåvirkning ble ikke registrert. Behandlende lege har gjort en skjønnsmessig vurdering av ruspåvirkning i behandlingssituasjonen og spurt om det samme hvis voldsepisoden lå noe tilbake i tid. 56 % av pasientene i 2012 ble registrert som ruspåvirket på skadetidspunktet, mens 41 % ble registrert som det samme på behandlingstidspunktet. I 1994 var tilsvarende tall for ruspåvirket i skadesituasjonen 64 %. Pasienter fra Sentrum ble registrert som ruspåvirket i 84 % av tilfellen på Skjenkesteder og 71 % på Vei/gate. SKADEALVOR Pasienter primærbehandlet på Skadelegevakten. Vi har valgt å gjennomgå skadealvor etter AIS på 10 % av et tilfeldig utvalg av pasientmaterialet fra Det er grunn til å tro at dette er representativt for hele pasientgruppen. AIS Antall Totalt % av pasientene ble registrert med liten- (AIS 1) eller moderat skade (AIS 2). En liten skade er i hovedsakelig mindre kuttskader, kontusjoner og forstuinger, mens en moderat skade er større sårskader som krever suturering utover 3-4 sting, hjernerystelse eller brudd i nese/ribben. Tallene for pasienter med skadealvor AIS 3-5 er små og ikke representative. Vi må gå ut i fra at registreringen av alle pasienter som er sendt direkte til traumeteam på Ullevål fra Skadelegevakten har fanget opp alle pasienter med meget alvorlig eller kritisk skade (AIS 4-5). Side 22 av 26

23 Pasienter sendt til traumeteam på Ullevål fra Skadelegevakten. En journalgjennomgang viste følgende skadealvor etter AIS: AIS Antall Totalt 56 Fra Skadelegevakten ble 16 pasienter (29 %) innlagt med knivstikk, tre med skuddskade ingen med alvorlig skadeomfang. 12 pasienter (21 %) ble operert. Syv pasienter ble registrert med kritisk skade (AIS 5). Seks pasienter hadde hodeskade med mindre blødning påvist på CT. Ingen av disse ble operert alle ble observert i 1-2 dager. Oslo skadelegevakt tar CT av alle hodeskader med bevisstløshet og avdekker sannsynligvis langt flere slike skader enn andre legevakter hvor man i større grad observerer pasientene med hodeskade fordi man ikke har tilgang på CT. Pasienter direkte til traumeteam på Ullevål etter voldsskade i Oslo. Alle journaler for pasienter direktesendt til Ullevål ble gjennomgått og registrert i eget skjema. 111 pasienter var en betydelig økning siden 1994 da kun 37 pasienter ble innlagt direkte med ambulanse. En journalgjennomgang viste følgende skadealvor etter AIS: AIS Antall Totalt 111 Side 23 av 26

24 68 % av pasientene var registrert med liten eller moderat skade (AIS 1-2). 20 pasienter ble operert (18 %). I 1994 ble 10 pasienter operert, hvorav en døde. Det ble registrert fire drap i Oslo i 1994 mot åtte i Syv av 13 pasienter med kritisk skade (AIS 5) hadde blødning i hodet som ikke ble operert. Kjønn: Menn 87 (78 %), kvinner 24 (22 %). Skadedag: Hverdager 52, lørdag 33, søndag 26. Gjennomsnittsalder: Menn 31 år. Kvinner 39 år. Skadealvor I 1994 ble det ikke registrert skadealvor etter AIS. I artikkelteksten ble det beskrevet totalt 16 pasienter med meget alvorlig eller kritisk skade 11 hodeskader og fem stikkskader i bryst- og mageregionen, hvorav et dødsfall. Tilsvarende tall fra 2012 var 32 pasienter behandlet av traumeteam på Ullevål 14 hodeskader og 17 stikk- og/eller skuddskader i bryst- og mageregionen, hvorav tre dødsfall. I tillegg ble det registrert en alvorlig leverblødning etter slagskade mot magen. Økningen i antall alvorlige hodeskader tilsvarte pasientøkningen i totalmaterialet, mens det var en betydelig økning av antall alvorlige stikkskader. TIDLIGERE UTSATT FOR VOLD Av 2518 pasienter hvor dette ble registrert sa 1408 (56 %) at de hadde vært utsatt for vold tidligere. Dette var et høyt tall og det var ingen grunn til å tro at prosentandelen var lavere i Vet ikke gruppen (= 816 pasienter). Side 24 av 26

25 PSYKISK TILSTAND VED UNDERSØKELSE Følelsesmessig upåvirket 1939 Fjern apatisk 132 Angstpreget urolig 310 Aggressiv 114 Trist gråt 518 Annet 321 Totalt % av pasientene var følelsesmessig upåvirket ved undersøkelse. Dette er en subjektiv vurdering gjort av behandlende lege og graden av ruspåvirkning vanskeliggjør denne vurderingen. Registreringen blir også unøyaktig fordi det ofte har gått mange timer fra voldsepisoden til undersøkelse på Skadelegevakten. PASIENTENS SOSIALE STATUS Har arbeid 1571 Arbeidsledig 283 Ufør/sykemeldt 204 Under utdanning 425 Annet 143 Ukjent 708 Totalt % av pasientene var i arbeid eller gikk på skole. BARN TIL STEDE UNDER VOLDSEPISODEN Hos 94 pasienter ble det registrert om det hadde vært barn til stede under voldsepisoden. Halvparten (47 pasienter) var registrert i egen bolig. Rutinemessig vil det i slike tilfeller i etterkant sendes en bekymringsmelding til barnevernet hvis det ikke er behov for strakstiltak for å ivareta barnets sikkerhet. Side 25 av 26

26 VOLDSUTVIKLING OSLO SKADELEGEVAKT Det fremgår av oversikten at antall registrerte voldstilfeller varierer noe fra år til år. Økningen over tid tilsvarer befolkningøkningen, men de siste fem årene har det år for år vært en liten tallmessig nedgang i registrerte voldstilfeller. Side 26 av 26