Hva hendte siden? Ungdomsbedrifter i den videregående skolen

Transkript

1 Hva hendte siden? Ungdomsbedrifter i den videregående skolen Monika S. Luktvasslimo NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003

2 Tittel Forfatter NTF-notat : 2003:1 Prosjektnummer : 1533 : HVA HENDTE SIDEN? Ungdomsbedrifter i den videregående skolen : Monika S. Luktvasslimo ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Layout/redigering Forsidebilde Referat Emneord : Evaluering av ungdomsbedrifter : Ungt Entreprenørskap : Monika S. Luktvasslimo : Solrun F. Spjøtvold Dato : Februar 2003 Antall sider : 35 Pris : 50, Utgiver : Trønder-Avisa - Harald Sæterøy : Prosjektet er gjennomført for å undersøke om andelen av ungdommer som har deltatt i ungdomsbedrifter, og som etter hvert etablerer egen bedrift, er like høy i Norge som den er i Sverige. Undersøkelsen skal også belyse om det er forskjeller i resultatene mellom aldersgrupper, kjønn, landsdeler, samt om det er forskjeller i resultatene på svensk og norsk side. : Ungdomsbedrift, Bedriftsetablering, Ungt Entreprenørskap, Undervisningsmetode, Næringsutvikling, Kvinneandel : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 FORORD Mer enn ungdommer etablerer nå sin egen minibedrift i tilknytning til videregående skole i Norge. Erfaringer fra Sverige viser at over 20 % av ungdommene som har deltatt i ungdomsbedrifter, etablerer egen bedrift etter videregående skole. Gjennomsnittet for svensk ungdom ellers er 2 %. Med bakgrunn i tall fra Sverige, ønsker Ungt Entreprenørskap og NHO en evaluering av resultatene fra ungdomsbedriftene gjennomført i Norge. De ønsker å undersøke om andelen av ungdommer som har deltatt i ungdomsbedrifter, og som etter hvert etablerer egen bedrift, er like høy i Norge som den er i Sverige. Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Ungt Entreprenørskap, der Holger Torseth har vært kontaktperson. I Nord-Trøndelagsforskning er arbeidet utført av Monika S. Luktvasslimo, som også har hatt ansvar for å skrive notatet. Vi i Nord-Trøndelagsforskning retter en stor takk til Nils Kvandal for uvurderlig informasjon om ungdomsbedriftene før I tillegg takker vi de videregående skolene som sendte oss navn- og adresselister på elever som hadde vært med i ungdomsbedrifter før 1997, personene som svarte på spørreundersøkelsen, samt de lærerne vi intervjuet i den kvalitative undersøkelsen. Vi takker også Lars Kolvereid på Høyskolen i Bodø for blant annet statistikkinformasjon. Til slutt vil vi takke Ungt Entreprenørskap for et godt samarbeid, og særlig Holger Torseth, Jarle Tømmerbakke og Terje Beck for bistand og opplysninger i forhold til gjennomføring av prosjektet. Steinkjer, februar 2003 i Monika S. Luktvasslimo prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii iv iv v 1. INNLEDNING Problemstillinger 1 2. METODE Kvantitativ spørreundersøkelse Spørreskjema Kvalitativ spørreundersøkelse Sammenlikning med svensk undersøkelse 4 3. RESULTATER Deltakere i ungdomsbedrift Bakgrunnsdata Bedriftsetablerere Jenter som ledere Betydning for egen utvikling Forskjeller i resultatene Skolens betydning for etablererlyst Sammenlikning med svensk undersøkelse Lærere i videregående skole Lærernes utsagn DISKUSJON KONKLUSJON 19 LITTERATUR 21 Vedlegg 1: Spørreskjema

6 iv FIGURLISTE Figur side 3.1: Oversikt over andel av respondentene i den svenske og norske undersøkelsen fordelt på alder 10 TABELLER Tabell side 3.1: Prosentvis fordeling av studieretning respondentene gikk på, fordelt på landsdel 5 3.2: Prosentvis andel av respondenter som har startet opp egen bedrift, fordelt på størrelse på kommunen respondentene gikk på videregående skole 6 3.3: Prosentvis fordeling av bransje de respondentene som har etablert egen bedrift, etablerte seg i 6 3.4: De som startet opp egen bedrift fordelt på landsdel skolen respondentene gikk på lå, fordelt på før 1997 og 1997 og senere. I prosent 8 3.5: De som startet opp egen bedrift fordelt på alder og før 1997 og 1997 og senere. I prosent og antall : Prosentvis sammenligning av de som startet opp egen bedrift i den svenske og den norske undersøkelsen fordelt på alder : Prosentvis sammenligning av de som startet opp egen bedrift i den svenske og den norske undersøkelsen fordelt på kjønn 11

7 SAMMENDRAG Mer enn ungdommer etablerer nå sin egen minibedrift i tilknytning til videregående skole i Norge. Erfaringer fra Sverige viser at over 20 % av ungdommene som har deltatt i ungdomsbedrifter, etablerer egen bedrift etter videregående skole. Gjennomsnittet for svensk ungdom ellers er 2 %. Med bakgrunn i tall fra Sverige, ønsket Ungt Entreprenørskap og NHO en evaluering av resultatene fra ungdomsbedriftene i Norge. De ville undersøke om andelen av ungdommer som har deltatt i ungdomsbedrifter, og som etter hvert etablerer egen bedrift, er like høy i Norge som den er i Sverige. Problemstillingene gikk ut på å undersøke andelen av respondentene som har startet opp egen bedrift, se på læreres holdninger til ungdomsbedrifter, og se på forskjeller mellom resultatene på norsk og svensk side. For å besvare disse problemstillingene gjennomførte Nord-Trøndelagsforskning en spørreundersøkelse mot personer som har vært med på ungdomsbedrift i den videregående skolen, samt at det ble intervjuet noen lærere i den videregående skolen. Våre respondenter fordelte seg i 56,6 % kvinner og 43,4 % menn. 67,5 % var i aldersgruppen fra 21 til og med 24 år. 78,6 % av respondentene gikk på videregående skole på Østlandet. 9,7 % av de 309 respondentene hadde etablert egen bedrift etter videregående skole. Av disse som har etablert egen bedrift var kjønnsfordelingen 30,0 % kvinner og 70,0 % menn. Resultatene viser en tendens til at det er flere bedriftsetablerere i små kommuner enn i store kommuner. Andelen respondenter som har etablert egen bedrift ser ut til å være økende med alderen, og blant våre respondenter for aldersgruppen 25 til 34 år er denne andelen 20,5 %. I følge Kolvereid og Alsos er andelen av bedriftsetablerere i befolkningen ellers kun på 3,1 %, og for aldersgruppen 25 til 34 år 4,5 % (tall fra 1997). Når vi sammenlikner resultatene fra den svenske undersøkelsen med våre resultater, er disse bemerkelsesverdig like. Dette til tross for at skolene i Sverige har holdt på med ungdomsbedrift mer systematisk lengre enn vi har i Norge, og derfor hadde et mye større datagrunnlag med eldre respondenter i sin undersøkelse enn vi hadde i vår. Vår kvalitative undersøkelse viser at det er stor forskjell i lærernes holdninger til ungdomsbedrift. Det ser imidlertid ut til at de fleste av dem som har vært involvert i ungdomsbedrift er positive. Det er i hovedsak de som ikke har hatt noen tilknytning til ungdomsbedrift, og ikke vet særlig mye om hva det går ut på, som er negative. Dette viser at det å få praktisk erfaring med å starte opp og drive bedrift i ung alder øker evne og lyst til å etablere egen bedrift betraktelig. Tendensen til at det er flere bedriftsetablerere blant personer som gikk på videregående skole i små kommuner enn i store, kan antagelig forklares ved at de fleste fortsatt bor i den samme kommunen, og at det er flere jobbmuligheter i de store kommunene. I de små kommunene blir beboerne i større grad tvunget til å skape sin egen arbeidsplass. Det har vært diskutert om det som ble gjort mot ungdomsbedrifter før etableringen av Foreningen Ungdomsbedrifter ikke var godt nok, og at denne undersøkelsen burde vært gjort senere, og kun mot elever som var med i ungdomsbedrift etter Undersøkelsen vår viser imidlertid få forskjeller mellom resultatene på respondenter som var med i ungdomsbedrift v

8 vi før og etter Resultatene viser at 17,4 % av de som var med i ungdomsbedrift før 1997, og 6,5 % av de som var med i 1997 eller senere, har startet egen bedrift. Forklaringen på at det er færre for gruppen 1997 og senere, kan være at disse respondentene i gjennomsnitt er yngre. Resultatene viser imidlertid at blant de som var med før 1997 er det forholdsvis høye andeler som er etablerere i alle aldergrupper eldre enn 21 år. Dette viser at arbeidet som ble gjort på ungdomsbedrifter før etableringen av Foreningen Ungdomsbedrifter, også påvirket ungdommen positivt i forhold til etablererlyst. Vår undersøkelse viser at 30 % av de som har etablert egen bedrift etter videregående skole er kvinner, og 50 % av de som sitter som ledere i dag er kvinner. For Norge ellers er kvinneandelen som innehaver 19,0 %, som styreleder 11,3 % og som daglig leder 16,5 %. Dette viser at ungdomsbedrifter også kan være positivt i forhold til å øke kvinneandelen i ledende stillinger i næringslivet. Vår undersøkelse viser at det er stor forskjell i lærernes holdninger til ungdomsbedrift. Det ser imidlertid ut til at de fleste av dem som har vært involvert i ungdomsbedrift er positive. De fleste av de som er negative innrømmer at de ikke kan så mye om det å drive med ungdomsbedrift, og motargumentene bar preg av at hver enkelt faglærer var alene, og at det ikke var særlig samarbeid om dette temaet blant lærerne på skolen. Særlig på allmennfag virker det som det trengs mer støtte og opplæring. Vi kan som hovedkonklusjon slå fast at deltakelse i ungdomsbedrift i den videregående skolen ser ut til å ha positiv påvirkning på elevenes lyst og evne til å etablere egen bedrift etter endt skolegang. Andelen av de som etablerte egen bedrift etter å vært med på ungdomsbedrift i den videregående skole, er like høy i Norge som den er i Sverige.

9 1 1. INNLEDNING Hvert år etablerer mer enn ungdommer sin egen bedrift i tilknytning til videregående skole i Norge, og dette tallet er økende. Undersøkelser fra Sverige viser at over 20 % av ungdommene som har deltatt i ungdomsbedrifter, etablerer egen bedrift etter videregående skole. Gjennomsnittet for svensk ungdom ellers er 2 %. Med bakgrunn i tall fra Sverige, ønsket Ungt Entreprenørskap og NHO en evaluering av resultatene fra ungdomsbedriftene i Norge. De ville undersøke om andelen av ungdommer som har deltatt i ungdomsbedrift, og som etter hvert etablerer egen bedrift, er like høy i Norge som den er i Sverige. Det generelle fokus nasjonalt på innovasjon og bedriftsutvikling tilsier at interessen er stor for å se på hvilke effekter ungdomsbedrifter har i forhold til bedriftsetableringer. Slik informasjon er viktig med hensyn til hvor offentlige utviklingsmidler bør settes inn, for at resultatet skal bli best mulig. Kanskje er det slik at større deler av denne virkemiddelbruken bør vris mot yngre aldersgrupper, enn det som er tilfellet i dag. Undersøkelsen gjennomføres med tanke på at den skal kunne gjentas om 3 til 5 år. 1.1 Problemstillinger Følgende problemstillinger med tilhørende underpunkter betraktes som grunnlag for gjennomføring av arbeidet: 1. Hvor stor andel av ungdommene som har vært med i en ungdomsbedrift i skolen, har etablert egen bedrift i ettertid? Hvor stor andel av disse er jenter? Hvor stor andel av disse fortsetter som samme bedrift som ungdomsbedriften? Hvilken næring etablerer de seg innenfor? Driver de fortsatt i det samme foretaket? 2. Hvilke holdninger har lærerne til ungdomsbedrifter? hvordan takler de enkelte lærerne dette i undervisningssammenheng? påvirker ungdomsbedrifter det faglige og pedagogiske miljøet på skolen? 3. Det sies at andelen jenter som er ledere for ungdomsbedrifter er større enn andelen gutter. Er det slik, og fortsetter disse jentene som ledere etter skoleslutt, eller øker da andelen gutter i ledelsen? 4. Er det forskjeller i resultatene? mellom landsdeler? mellom typer skoler? mellom aldersgrupper? før og etter etablering av foreningen ungdomsbedrifter?

10 2 5. Hva er årsaken til eventuelle forskjeller mellom resultatene på svensk og norsk side?

11 2. METODE For å finne svar på problemstillingene ovenfor, ble det samlet inn innformasjon om ungdomsbedrifter som har vært etablert i Norge siden den spede begynnelse. Vi innhentet navn og adresser til deltakere fra forskjellige år fra flest mulig fylker. Det ble gjennomført kvantitativ spørreundersøkelse mot et utvalg av disse. I tillegg ble det gjennomført en kvalitativ spørreundersøkelse mot et utvalg av lærere i den videregående skolen. Noen hadde vært engasjerte i ungdomsbedrifter, og noen hadde ikke vært det. Til slutt innhentet vi et sammendrag av den svenske undersøkelsen, slik at de ble mulig å sammenlikne mellom den svenske og den norske undersøkelsen Kvantitativ spørreundersøkelse Det finnes et register med navn og adresser på elever som har vært med på ungdomsbedrifter fra 1997 og senere, men etableringer før dette tidspunkt måtte også kartlegges. Vi hadde oversikt over skoler som hadde hatt ungdomsbedrifter før 1997, og vi fikk tilsendt lister over navn og adresser på elever som hadde deltatt. Det var en utfordring å skaffe nåværende adresser på de personer som deltok, ettersom mange har endret adresse siden de gikk i den videregående skolen. Det ble derfor stor usikkerhet i forhold til riktigheten av de adressene det ble sendt spørreskjema til. En del navn ble kontrollert ved hjelp av telefonkatalogen på nettet, men tidskostnaden ved dette førte til at vi ikke gjorde det på alle. Blant de som ble kontrollert mot telefonkatalogen, er det også en feilkilde på grunn av navnlikhet. Personer med samme navn kunne risikere å få tilsendt spørreskjema uten at de noen gang har deltatt i ungdomsbedrift. Hele populasjonen av ungdom som deltok i ungdomsbedrift i tiårsperioden fra 88/89 til 98/99 er på omtrent personer. For å ta høyde for usikkerheten i adresselistene ble det sendt ut hele spørreskjema. Det var omtrent 350 personer fra årene før 1997 og omtrent 850 fra årene 1997 og senere, og personene hadde deltatt i ungdomsbedrift i 16 forskjellige fylker. Vi gikk ut fra at mange ikke ville komme fram til rett adressat og håpet at det høye antallet utsendte skjema ville gi oss fra 300 til 500 svar. Spørreskjema ble sendt pr. post med svarfrist i november 2002, og noen ble purret pr. telefon. Vi fikk 100 i retur på grunn av at adressaten ikke kunne nås. Til slutt endte vi opp med 309 svar, 92 fra før 1997 og 217 fra 1997 og senere. Dersom vi ser bort fra de returnerte, ga dette en svarprosent på 28 %. Tatt i betraktning den store usikkerheten på de adressatene, samt antallet på hele populasjonen, er vi rimelig fornøyd med denne svarprosenten Spørreskjema Spørreskjemaet (vedlegg 1) er forsøkt holdt så enkelt og kort som mulig, samtidig som det ble formulert slik at aktuelle problemstillinger ble belyst. Faktorer som vi ikke har hatt kontroll over og som kan ha påvirket påliteligheten til data i undersøkelsen, er egenskaper ved personene som har svart (om personen er trøtt, sliten, osv.). Andre

12 4 faktorer som kan ha påvirket påliteligheten til data i undersøkelsen er at enkelte spørsmål har framstått som uklare eller vanskelige. Rent generelt synes det som om de fleste spørsmål ble forstått. Det kan også være mer systematiske feilkilder i forhold til datainnsamlingen. Det er mulig at de som besvarte spørreskjemaet i stor grad består av personer som har mer positive erfaringer og meninger om bruken av ungdomsbedrift i skolen, og at de som hadde dårlig erfaringer ikke svarte på spørreskjemaundersøkelsen. Det er imidlertid få indikasjoner på at det forekommer systematiske skjevheter i utvalgene fra datamaterialet. Fordeling av årstallet respondentene var med i ungdomsbedrift vil imidlertid være noe skjevt. Årsaken til dette er at antallet på de som var med i 1997 eller senere var større, samt at adresselistene for disse var mye bedre. Vi bør være forsiktig med å generalisere funnene fra denne undersøkelsen. Svarprosenten på 28 % er lav, og vi må ta forbehold om dataenes kvalitet på grunn av dette. Spørreskjemaet er inndelt i følgende hovedtema: personopplysninger opplysninger om ungdomsbedriften opplysninger angående eventuell etablering av egen bedrift 2.2 Kvalitativ spørreundersøkelse I desember 2002 ble det gjennomført kvalitative intervju mot et utvalg av lærere i den videregående skolen. Steinkjer, Verdal og Inderøy videregående skole ble valgt ut, og det ble gjort telefonintervju med 6 lærere. Noen var eller hadde vært engasjert i ungdomsbedrifter, og noen hadde ikke vært i befatning med ungdomsbedrifter i det hele tatt. Vi ønsket i første rekke å undersøke lærernes holdninger til ungdomsbedrift i videregående skole. Vi hadde ingen fast intervjuguide, men ba lærerne fortelle om sine oppfatninger og meninger om bruken av ungdomsbedrift i skolen. 2.3 Sammenlikning med svensk undersøkelse Den svenske undersøkelsen vi sammenlikner med ble gjennomført i Svenskene har holdt på med ungdomsbedrifter siden 1980, og hadde i 98/99 mer enn ungdommer som deltok i ungdomsbedrifter. I Norge startet arbeidet med ungdomsbedrift i 1988, men først i 1997, da Foreningen Ungdomsbedrifter ble etablert, kom arbeidet mer systematisk i gang. I 01/02 deltok omtrent ungdommer i ungdomsbedrift i Norge. Den svenske undersøkelsen hadde derfor et mye større datagrunnlag med eldre respondenter i sin undersøkelse enn vi hadde i vår. Vi hadde ikke tilgang på spørreskjemaet som ble brukt i den svenske undersøkelsen, men vi hadde et sammendrag av rapporten. På grunnlag av blant annet dette sammendraget utarbeidet vi vårt spørreskjema. Det antas dermed at en del av besvarelsene i de to undersøkelsene er sammenliknbare.

13 3. RESULTATER Først presenteres resultatene fra den kvantitative undersøkelsen, samt en sammenlikning med resultater fra en tilsvarende svensk undersøkelse. Så presenteres resultatene fra den kvalitative undersøkelsen Deltakere i ungdomsbedrift Den kvantitative undersøkelsen henvendte seg mot personer som hadde deltatt i ungdomsbedrift i den videregående skolen, og vi fikk 309 svar Bakgrunnsdata Våre respondenter fordelte seg med 56,6 % kvinner og 43,4 % menn. 67,5 % var i aldersgruppen fra 21 til og med 24 år. Kun 3,9 % var under 21 år. Aldersgruppen fra 25 til og med 28 år og 29 år og eldre fordelte seg henholdsvis 13,4 % og 15,1 %. 31,5 % av respondentene var ikke i arbeid, og 74,0 % av disse var studenter. 63,4 % hadde videregående skole som høyeste fullførte utdanning. 8,8 % hadde fullført høyskole/universitetsutdanning på mer enn 3 år. Hele 78,6 % av respondentene gikk på videregående skole på Østlandet, 11,0 % gikk i Midt-Norge, 5,5 % på Vestlandet, 4,5 % i Nord-Norge. 40,1 % gikk allmennfaglig og 59,9 % gikk yrkesfaglig studieretning. Tabell 3.1 nedenfor viser hvordan fordelingen av allmennfag og yrkesfag er i de forskjellige landsdelene. Vi ser da bort fra Sørlandet der det var kun en respondent, som gikk allmennfag. Tabell 3.1: Prosentvis fordeling av studieretning respondentene gikk på, fordelt på landsdel Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Allmennfag 44,6 % 17,6 % 23,5 % 21,4 % Yrkesfag 55,4 % 82,4 % 76,5 % 78,6 % Bedriftsetablerere 9,7 % av de 309 respondentene hadde etablert egen bedrift etter videregående skole. Av disse var 30,0 % kvinner og 70,0 % menn. 43,3 % av de som har etablert egen bedrift, hadde enten mor eller far eller begge foreldrene som privat næringsdrivende. Denne andelen er 31,1 % blant alle respondentene i undersøkelsen. Tabell 3.2 nedenfor viser en tendens til at det er flere bedriftsetablerere i små kommuner. 14,3 % av de som gikk på videregående skole i en kommune med færre enn innbyggere har startet opp egen bedrift, mens kun 4,8 % av de som gikk på videregående skole i en kommune med over innbyggere har startet opp egen bedrift.

14 6 Tabell 3.2: Prosentvis andel av respondenter som har startet opp egen bedrift, fordelt på størrelse på kommunen respondentene gikk på videregående skole Under innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere Har startet egen bedrift 14,3 % av 28 stk. 9,1 % av 165 stk. 8,8 % av 57 stk. 4,8 % av 42 stk. 20,7 % av de som hadde etablert egen bedrift, etablerte samme type bedrift som ungdomsbedriften de deltok i. Tabell 3.3 nedenfor viser andel fordelt på bransje de etablerte seg i. Tabell 3.3: Prosentvis fordeling av bransje de respondentene som har etablert egen bedrift, etablerte seg i Varehandel IT/konsulenttjenester Håndtverkstjenester Restaurant/ kafe Fiske/fangst/ landbruk Annet 16,7 % 10,0 % 10,0 % 6,7 % 36,7 % 20,0 % Det var 30 respondenter som hadde etablert egen bedrift etter videregående skole. Vi spurte disse om årstall de startet opp bedriften, samt om de fortsatt driver bedriften, og årstall de i tilfelle avsluttet driften. 22 drev fortsatt den samme bedriften da spørreundersøkelsen ble gjennomført, 7 hadde avsluttet bedriften og 1 svarte ikke på disse spørsmålene i det hele tatt. 7 av de som fortsatt drev den samme bedriften hadde etablert den i 2002, og hadde derfor drevet i under et år da undersøkelsen ble gjennomført. 12 av de 29 vi har opplysninger på, hadde drevet bedrift i et år eller mer Jenter som ledere På spørsmål om lederen for ungdomsbedriften var gutt eller jente, svarte 47,2 % av respondentene at lederen var jente og 52,8 % at lederen var gutt. Da vi spurte hvilken stilling våre respondenter hadde i ungdomsbedriften svarte 19,9 % av kvinnene og 22,5 % av mennene at de var ledere. På spørsmålet om hvilken stilling våre respondenter har i dag, svarte 9,3 % av kvinnene og 10,4 % av mennene at de er ledere. Blant våre respondenter er 30,0 % av de som har etablert egen bedrift etter videregående skole kvinner, og 50,0 % av de som sitter som ledere i dag er kvinner. Kun 5 personer av våre 309 respondenter svarte at de selv både hadde vært leder av ungdomsbedrift, og at de i tillegg satt som ledere da spørreundersøkelsen ble gjennomført. To av disse var kvinner og tre var menn. 1 Et forbehold om 5 stk. som etablerte seg i 2001, for vi vet ikke tidspunkt for etablering. Vi gjennomførte undersøkelsen i slutten av 2002, og da drev de fortsatt bedriften. Vi anser det for svært lite sannsynlig at disse startet bedriften helt i slutten av 2001 og avsluttet bedriften før årsskifte i 2002, slik at de ikke fikk drevet bedriften i et helt år.

15 3.1.4 Betydning for egen utvikling 57,8 % av respondentene svarte positivt på at deltakelse i ungdomsbedrift har styrket deres egenskaper i problemsløsning. 29,5 % svarte verken/eller på dette spørsmålet. 54,9 % var enig eller delvis enig i at deltakelse i ungdomsbedrift har utviklet deres selvtillit i positiv retning. 33,8 % svarte verken/eller på dette spørsmålet. 55,6 % svarte positivt på at deltakelse i ungdomsbedrift har gjort dem bedre skikket til å drive bedrift. 26,5 % svarte verken/eller på dette spørsmålet. 78,5 % svarte positivt på at deltakelse i ungdomsbedrift har gjort skolegangen mer interessant og spennende. 10,7 % svarte verken/eller på dette spørsmålet. 36,5 % sier at de har brukt eller vil bruke sin deltakelse i ungdomsbedrift som referanse når de søkte/søker jobber. 16,6 % svarte vet ikke på dette spørsmålet. 49,8 % svarte at deltakelse i ungdomsbedrift har betydd mye for deres samarbeidsevner. 25,4 % svarte verken/eller på dette spørsmålet. 37,7 % svarte at deltakelse i ungdomsbedrift har hatt stor betydning for deres evne til å fatte beslutninger. 34,7 % svarte verken/eller på dette spørsmålet. 43,9 % svarte at deltakelse i ungdomsbedrift hadde betydd mye for deres ferdigheter til å tenke økonomisk. 23,0 % svarte verken/eller på dette spørsmålet. 41,8 % svarte at deltakelse i ungdomsbedrift har betydd mye for lysten til å starte egen bedrift. 29,7 % svarte verken/eller på dette spørsmålet. 20,6 % svarte at deltakelse i ungdomsbedrift har vært en direkte hjelp i deres yrkeskarriere. 34,3 % svarte verken/eller på dette spørsmålet Forskjeller i resultatene Hvem har startet egen bedrift? Svarene med hensyn til hvilket fylke respondentene gikk på videregående skole i, viser at 17 fylker er representert, men den største andelen gikk i Østfold (46,8 %). I Telemark gikk 19,2 %, Nord-Trøndelag 9,7 %, Akershus 6,2 % og Rogaland 4,2 %. Resten utgjør 14,2 % til sammen. Tabell 3.4 nedenfor viser skolene fordelt på landsdel, fordelt på om de har startet opp egen bedrift etter skolen. Vi ser at 21,4 % av alle de som gikk i Nord-Norge startet opp egen bedrift, mens 10,3 % av Østlendingene gjorde det samme. Foreningen Ungdomsbedrifter som i dag heter Ungt entreprenørskap ble etablert i Tabellen nedenfor viser også skolene fordelt på landsdel når vi isolerer før 1997, og 1997 og senere. Vi ser at for gruppen 1997 og senere var det kun etablerere fra Østlandet og Nord-Norge. 7

16 8 Tabell 3.4: De som startet opp egen bedrift fordelt på landsdel skolen respondentene gikk på lå, fordelt på før 1997 og 1997 og senere. Prosent Alle 308 stk. totalt Før stk. totalt 1997 og senere 217 stk. totalt Østlandet 10,3 % 22,4 % 6,5 % Sørlandet 0,0 % 0,0 % 0,0 % Vestlandet 5,9 % 25,0 % 0,0 % Midt-Norge 2,9 % 4,5 % 0,0 % Nord-Norge 21,4 % 16,7 % 25,0 % 4,1 % av de som gikk allmennfag og 13,6 % av de som gikk yrkesfag på videregående har startet opp egen bedrift etter skolen. Tabell 3.5 viser andelen av de som har startet opp egen bedrift fordelt på alder. Dersom vi ser på alle sammen, ser vi at andelen øker med alderen. Av de som er 29 år og eldre er det hele 19,6 % som har startet opp egen bedrift. Tabellen viser også fordelingen på alder når vi isolerer før 1997, og 1997 og senere. 17,6 % av de som var med i ungdomsbedrift før 1997 og 6,5 % av de som var med i 1997 eller senere har startet egen bedrift. Av de som var med i ungdomsbedrift før 1997, ser vi at det ikke er store forskjeller mellom andelen etablerere og alder da ser vi bort fra de under 21 år som ikke har etablert noen bedrift. Denne fordelingen er litt annerledes for de som var med i ungdomsbedrift i 1997 og senere. Her er det aldersgruppen fra 25 til 28 år som skiller seg ut i forhold til etablering. Hele 20,0 % av disse har etablert egen bedrift. Dersom man går videregående skole fortløpende etter ungdomsskolen, vil man være 15 eller 16 år når man begynner på videregående, og 18 eller 19 år når man er ferdig. I 2002 vil de som gikk videregående i 1997 eller senere være mellom 20 og 24 år. Det vil si at de som er eldre enn 24 år ikke har gått direkte fra ungdomsskolen til videregående skolen. Det vil si at de viktigste resultatene for gruppen før 1997 er de som er 25 år og eldre, og for gruppen 1997 og senere er det de under 25 år. Disse tallene er uthevet i tabellen nedenfor. Tabell 3.5: De som startet opp egen bedrift fordelt på alder og før 1997 og 1997 og senere. Prosent og antall Alle Før og senere Yngre enn 21 år 0,0 % av 12 stk. 0,0 % av 1 stk. 0,0 % av 11 stk år 6,8 % av 206 stk. 14,3 % av 21 stk. 5,9 % av 185 stk år 17,1 % av 41 stk. 16,1 % av 31 stk. 20,0 % av 10 stk. 29 år og eldre 19,6 % av 46 stk. 21,1 % av 38 stk. 12,5 % av 8 stk. Alle 9,8 % av ,6 % av 91 stk. 6,5 % av 214 stk.

17 Holdning til ungdomsbedrift Det er liten eller ingen forskjell i resultatene mellom før og etter 1997 når det gjelder om respondentene vil anbefale ungdomsbedrift for andre. 91,3 % anbefaler ungdomsbedrift blant de som var med før 1997, og 91,5 % av de som var med i 1997 eller senere. 90,1 % av de som var med i ungdomsbedrift på Østlandet og 91,7 % i Nord-Norge anbefaler andre å være med. På Vestlandet og Midt-Norge er de samme tallene henholdsvis 100 % og 96,7 %. Vi velger å se bort fra Sørlandet, der det var kun et svar. Det ble stilt spørsmål for å få respondentenes vurderinger av hva skolen og lærerne har betydd for deres interesse for å utvikle egen bedrift. Det var ingen nevneverdi forskjell mellom landsdelene når det gjelder disse besvarelsene. Når vi skiller på allmennfaglige og yrkesfaglige respondenter, sier en større andel av allmennfaglige at ungdomsbedriften var drevet uten sammenheng med undervisningen i andre fag. Denne andelen var vesentlig lavere blant yrkesfaglige Skolens betydning for etablererlyst Følgende vil vise resultatene av respondentenes vurderinger av hva skolen og lærerne har betydd for deres interesse for å utvikle egen bedrift. 40,6 % var delvis uenig eller uenig i at det pedagogiske opplegget ikke var godt nok. 35,1 % var enig eller delvis enig i dette. 63,8 % var enig eller delvis enig i at lærerne var meget gode inspiratorer. 20,2 % var delvis uenig eller uenig i dette. Mer enn halvparten mener at lærernes holdninger betyr mye for respondentenes engasjement i ungdomsbedriften. Mer enn to tredjedeler mente at lærernes engasjement var stort. De aller fleste mente at det var viktig at lærerne har praktisk erfaring fra næringslivet. Mer enn halvparten mente at undervisningsopplegget var et svar på de behov for kunnskap som dukket opp under driften av ungdomsbedriften. Nesten to tredjedeler mente at ungdomsbedriften har påvirket fellesskapet mellom lærerne og elevene på en positiv måte. Mer enn halvparten mente at ungdomsbedriften var drevet i sammenheng med undervisningen i andre fag Sammenlikning med svensk undersøkelse 1 I den svenske undersøkelsen var den totale populasjonen på ungdommer. Et utvalg på personer, som var med på ungdomsbedrift en gang mellom 80/81 til 97/98, fikk et spørreskjema sendt hjem til seg i posten. Svarprosenten var på 45 %, dvs. 858 svar. Kjønnsfordelingen i undersøkelsen var 40 % menn og 60 % kvinner. I vår undersøkelse var den totale populasjonen omtrent ungdommer. Vårt utvalg på personer 2, som var med på ungdomsbedrift en gang mellom 88/89 til 98/99, 1 Undersøkelse gjennomført 1998 for Ung Företaksamhet i samarbeid med ALMI og Stiftelsen Marcus og Amalia Wallenbergs Minnefond av Centrum för Marknadsanalys AB spørreskjema utsendt minus 100 som kom i retur uåpnet.

18 10 fikk spørreskjema sendt hjem til seg. Av disse var 53 % menn. Kjønnsfordelingen blant de 309 som svarte var 43 % menn og 57 % kvinner. Dersom vi ser bort fra de returnerte uåpnede konvoluttene, fikk vi en svarprosent på 28 %. Figur 3.1 viser aldersfordelingen blant respondentene i den svenske og den norske undersøkelsen. Aldersfordeling 29 år og eldre 15,1 18,0 Svensk år 13,4 30,0 Norsk år 30,0 67,5 Yngre enn 21 år 3,9 22, Prosent Figur 3.1: Oversikt over andel av respondentene i den svenske og norske undersøkelsen fordelt på alder I den svenske undersøkelsen var 32 % fortsatt studenter, andelen arbeidsløse var 8 %, 42 % var ansatt i privat sektor, og 15 % ansatt i offentlig sektor. I vår undersøkelse var 23,9 % fortsatt studenter, andelen arbeidsløse var 4,9 %, andelen ufør/trygdet/annet var 3,5 %, 44,9 % var ansatt i privat sektor, og 16,2 % ansatt i offentlig sektor. Tabell 3.6 nedenfor viser at det i den svenske undersøkelsen var 9,5 % av respondentene som hadde startet egen bedrift etter videregående skole. Blant de som, når undersøkelsen ble gjennomført, var i aldersgruppen 25 til 28 år hadde 12 % startet egen bedrift, og i aldersgruppen 29 år og eldre økte dette til 20 %. I vår undersøkelse var det 9,7 % av alle respondentene som hadde startet egen bedrift. Blant de som, når undersøkelsen ble gjennomført, var i aldersgruppen 25 til 28 år hadde 17,1 % startet egen bedrift, og i aldersgruppen 29 år og eldre økte dette til 19,6 %.

19 11 Tabell 3.6: Prosentvis sammenligning av de som startet opp egen bedrift i den svenske og den norske undersøkelsen fordelt på alder Svensk undersøkelse Vår undersøkelse Av alle respondentene 9,5 % 9,7 % Yngre enn 21 år 4,0 % 0,0 % år 6,0 % 6,8 % år 12,0 % 17,1 % 29 år og eldre 20,0 % 19,6 % I den svenske undersøkelsen var det som nevnt 9,5 % av respondentene som hadde startet egen bedrift etter videregående skole. 25,0 % av disse avsluttet bedriften før spørreundersøkelsen ble gjennomført. Det vil si at 7,0 % av alle respondentene i den svenske undersøkelsen drev fortsatt bedriften da undersøkelsen ble gjennomført. I vår undersøkelse var det 9,7 % av respondentene som hadde startet egen bedrift etter videregående skole. 24,1 % av disse avsluttet bedriften før spørreundersøkelsen ble gjennomført. Det vil si at 7,1 % av alle respondentene i vår undersøkelse drev fortsatt bedriften da undersøkelsen ble gjennomført. Tabell 3.7 viser fordeling av menn og kvinner som har startet opp egen bedrift også fordelt på aldersgruppen 29 år og eldre. Av de personene som hadde erfaring fra egen bedrift i den svenske undersøkelsen, var det 16,6 % av mennene og 4,8 % av kvinnene. I den eldste aldersgruppen 29 år og eldre var fordelingen 25,3 % av mennene og 13,5 % av kvinnene. Av de personene som hadde erfaring fra egen bedrift i vår undersøkelse, var det 15,7 % av mennene og 5,1 % av kvinnene. I den eldste aldersgruppen 29 år og eldre var fordelingen 27,8 % av mennene og 14,3 % av kvinnene. Tabell 3.7: Prosentvis sammenligning av de som startet opp egen bedrift i den svenske og den norske undersøkelsen fordelt på kjønn Svensk undersøkelse Vår undersøkelse Menn Kvinner Menn Kvinner Av alle respondentene 16,6 % 4,8 % 15,7 % 5,1 % 29 år og eldre 25,3 % 13,5 % 27,8 % 14,3 % 3.2 Lærere i videregående skole Den kvalitative undersøkelsen omfatter 6 lærere fra Steinkjer, Verdal og Inderøy videregående skole. Det var 2 kvinner og 4 menn.

20 Lærernes utsagn Lærerne hadde svært ulik oppfatning av bruken av ungdomsbedrifter i den videregående skolen. Vi velger å presentere de enkelte læreres utsagn fortløpende: Lærer nr 1 var en av de som startet ungdomsbedrift først på sin skole, før Foreningen Ungdomsbedrifter kom inn i bilde. Vedkommende hørte om det og fikk lyst til å prøve det selv syntes det virket spennende! Denne læreren driver fortsatt med ungdomsbedrift, og er svært positiv til det. Som råd til de lærerne som vurderer å begynne med ungdomsbedrift ønsker vedkommende å si at det ikke er merarbeid kanskje litt i starten, men egentlig lettere etter hvert fordi elevene styrer såpass mye selv. Vedkommende vil råde andre lærere til først å være med på forskjellige infomøter og messer for å se hva det går ut på, og ikke bare høre på lærerne rundt seg. Denne læreren mener at det å ha ungdomsbedrifter påvirker miljøet på skolen; elevene blir mye mer bevisste på kostnader etc. Vedkommende påpeker at det er vanskelig å få med allmennfaglærerne, men de har nå fått Cambridge-testen inn i engelsken og dette er positivt. Det har vært vanskelig å få lærerne til å skjønne at mye av det som kan gjøres er relevant også for deres fag. "Kan ikke se for meg å IKKE ha ungdomsbedrift nå, etter å ha holdt på med det så lenge. Vi får også svært bra tilbakemeldinger fra arbeidsgivere når elevene som har vært med i ungdomsbedrift søker jobber." Lærer nr 2 har vært med på noe liknende som ungdomsbedrift i 20 år. I starten hadde de 40 timer undervisning i uka, nå er det bare 16 timer igjen. Etter Reform 94 prøvde de UE-modulen 1, men vedkommende syntes det ble mindre praktisk. Nå kjører de etter eget opplegg som ikke er direkte ungdomsbedrift. Denne læreren mener at vanlig ungdomsbedrift ble for lite motiverende for elevene. Det var først og fremst lærerne som ønsket å prøve noe nytt, og som i første rekke drev ungdomsbedriften dette var lite motiverende for elevene. "Jeg tviler på at vi kommer til å startet opp igjen med ungdomsbedrift". På studieretningen denne læreren arbeider er de avhengig av mye teknisk utstyr, som er dyrt å holde i drift. Dersom noe blir ødelagt, går mye av overskuddet til å reparere skaden. Elevene satt dermed ikke igjen med stort i etterkant på grunn av store utstyrkostnader. Linjens eget opplegg går på å lage ting til elevenes eget bruk noe som motiverer mer. På den måten går overskuddet inn i maskinparken. "Jeg tror ikke på elevbedriftstanken det er for mye papirarbeid". Ettersom de har kun 16 undervisningstimer i uka, gikk en stor andel av tiden til papirarbeid. Det ble da vanskelig å dekke læreplanen. Det ble for mye å ta seg av på for lite tid. Elevene hadde også problemer med å skaffe jobbene selv. De må ha tiltro i markedet for å få oppdrag, og dette er vanskelig for elevene å få på så kort tid. Vedkommende mente også at det var få av deres elever som startet egne bedrifter rett etter videregående. Det kreves mer utdanning fagbrev og gjerne ingeniørhøgskole. Lærer nr 3 har ikke vært med å starte opp ungdomsbedrift. "På allmennfag har det ikke vært tradisjon for det. Jeg tror det er mer naturlig for andre studieretninger". Vedkommende trekker fram språkfag som eksempel. Disse elevene kunne ha gjort 1 UE-modulen vil si det opplegget for ungdomsbedrift som "Ungt Entreprenørskap" står for.