Hva hendte siden? Ungdomsbedrifter i den videregående skolen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva hendte siden? Ungdomsbedrifter i den videregående skolen"

Transkript

1 Hva hendte siden? Ungdomsbedrifter i den videregående skolen Monika S. Luktvasslimo NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003

2 Tittel Forfatter NTF-notat : 2003:1 Prosjektnummer : 1533 : HVA HENDTE SIDEN? Ungdomsbedrifter i den videregående skolen : Monika S. Luktvasslimo ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Layout/redigering Forsidebilde Referat Emneord : Evaluering av ungdomsbedrifter : Ungt Entreprenørskap : Monika S. Luktvasslimo : Solrun F. Spjøtvold Dato : Februar 2003 Antall sider : 35 Pris : 50, Utgiver : Trønder-Avisa - Harald Sæterøy : Prosjektet er gjennomført for å undersøke om andelen av ungdommer som har deltatt i ungdomsbedrifter, og som etter hvert etablerer egen bedrift, er like høy i Norge som den er i Sverige. Undersøkelsen skal også belyse om det er forskjeller i resultatene mellom aldersgrupper, kjønn, landsdeler, samt om det er forskjeller i resultatene på svensk og norsk side. : Ungdomsbedrift, Bedriftsetablering, Ungt Entreprenørskap, Undervisningsmetode, Næringsutvikling, Kvinneandel : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 FORORD Mer enn ungdommer etablerer nå sin egen minibedrift i tilknytning til videregående skole i Norge. Erfaringer fra Sverige viser at over 20 % av ungdommene som har deltatt i ungdomsbedrifter, etablerer egen bedrift etter videregående skole. Gjennomsnittet for svensk ungdom ellers er 2 %. Med bakgrunn i tall fra Sverige, ønsker Ungt Entreprenørskap og NHO en evaluering av resultatene fra ungdomsbedriftene gjennomført i Norge. De ønsker å undersøke om andelen av ungdommer som har deltatt i ungdomsbedrifter, og som etter hvert etablerer egen bedrift, er like høy i Norge som den er i Sverige. Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Ungt Entreprenørskap, der Holger Torseth har vært kontaktperson. I Nord-Trøndelagsforskning er arbeidet utført av Monika S. Luktvasslimo, som også har hatt ansvar for å skrive notatet. Vi i Nord-Trøndelagsforskning retter en stor takk til Nils Kvandal for uvurderlig informasjon om ungdomsbedriftene før I tillegg takker vi de videregående skolene som sendte oss navn- og adresselister på elever som hadde vært med i ungdomsbedrifter før 1997, personene som svarte på spørreundersøkelsen, samt de lærerne vi intervjuet i den kvalitative undersøkelsen. Vi takker også Lars Kolvereid på Høyskolen i Bodø for blant annet statistikkinformasjon. Til slutt vil vi takke Ungt Entreprenørskap for et godt samarbeid, og særlig Holger Torseth, Jarle Tømmerbakke og Terje Beck for bistand og opplysninger i forhold til gjennomføring av prosjektet. Steinkjer, februar 2003 i Monika S. Luktvasslimo prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii iv iv v 1. INNLEDNING Problemstillinger 1 2. METODE Kvantitativ spørreundersøkelse Spørreskjema Kvalitativ spørreundersøkelse Sammenlikning med svensk undersøkelse 4 3. RESULTATER Deltakere i ungdomsbedrift Bakgrunnsdata Bedriftsetablerere Jenter som ledere Betydning for egen utvikling Forskjeller i resultatene Skolens betydning for etablererlyst Sammenlikning med svensk undersøkelse Lærere i videregående skole Lærernes utsagn DISKUSJON KONKLUSJON 19 LITTERATUR 21 Vedlegg 1: Spørreskjema

6 iv FIGURLISTE Figur side 3.1: Oversikt over andel av respondentene i den svenske og norske undersøkelsen fordelt på alder 10 TABELLER Tabell side 3.1: Prosentvis fordeling av studieretning respondentene gikk på, fordelt på landsdel 5 3.2: Prosentvis andel av respondenter som har startet opp egen bedrift, fordelt på størrelse på kommunen respondentene gikk på videregående skole 6 3.3: Prosentvis fordeling av bransje de respondentene som har etablert egen bedrift, etablerte seg i 6 3.4: De som startet opp egen bedrift fordelt på landsdel skolen respondentene gikk på lå, fordelt på før 1997 og 1997 og senere. I prosent 8 3.5: De som startet opp egen bedrift fordelt på alder og før 1997 og 1997 og senere. I prosent og antall : Prosentvis sammenligning av de som startet opp egen bedrift i den svenske og den norske undersøkelsen fordelt på alder : Prosentvis sammenligning av de som startet opp egen bedrift i den svenske og den norske undersøkelsen fordelt på kjønn 11

7 SAMMENDRAG Mer enn ungdommer etablerer nå sin egen minibedrift i tilknytning til videregående skole i Norge. Erfaringer fra Sverige viser at over 20 % av ungdommene som har deltatt i ungdomsbedrifter, etablerer egen bedrift etter videregående skole. Gjennomsnittet for svensk ungdom ellers er 2 %. Med bakgrunn i tall fra Sverige, ønsket Ungt Entreprenørskap og NHO en evaluering av resultatene fra ungdomsbedriftene i Norge. De ville undersøke om andelen av ungdommer som har deltatt i ungdomsbedrifter, og som etter hvert etablerer egen bedrift, er like høy i Norge som den er i Sverige. Problemstillingene gikk ut på å undersøke andelen av respondentene som har startet opp egen bedrift, se på læreres holdninger til ungdomsbedrifter, og se på forskjeller mellom resultatene på norsk og svensk side. For å besvare disse problemstillingene gjennomførte Nord-Trøndelagsforskning en spørreundersøkelse mot personer som har vært med på ungdomsbedrift i den videregående skolen, samt at det ble intervjuet noen lærere i den videregående skolen. Våre respondenter fordelte seg i 56,6 % kvinner og 43,4 % menn. 67,5 % var i aldersgruppen fra 21 til og med 24 år. 78,6 % av respondentene gikk på videregående skole på Østlandet. 9,7 % av de 309 respondentene hadde etablert egen bedrift etter videregående skole. Av disse som har etablert egen bedrift var kjønnsfordelingen 30,0 % kvinner og 70,0 % menn. Resultatene viser en tendens til at det er flere bedriftsetablerere i små kommuner enn i store kommuner. Andelen respondenter som har etablert egen bedrift ser ut til å være økende med alderen, og blant våre respondenter for aldersgruppen 25 til 34 år er denne andelen 20,5 %. I følge Kolvereid og Alsos er andelen av bedriftsetablerere i befolkningen ellers kun på 3,1 %, og for aldersgruppen 25 til 34 år 4,5 % (tall fra 1997). Når vi sammenlikner resultatene fra den svenske undersøkelsen med våre resultater, er disse bemerkelsesverdig like. Dette til tross for at skolene i Sverige har holdt på med ungdomsbedrift mer systematisk lengre enn vi har i Norge, og derfor hadde et mye større datagrunnlag med eldre respondenter i sin undersøkelse enn vi hadde i vår. Vår kvalitative undersøkelse viser at det er stor forskjell i lærernes holdninger til ungdomsbedrift. Det ser imidlertid ut til at de fleste av dem som har vært involvert i ungdomsbedrift er positive. Det er i hovedsak de som ikke har hatt noen tilknytning til ungdomsbedrift, og ikke vet særlig mye om hva det går ut på, som er negative. Dette viser at det å få praktisk erfaring med å starte opp og drive bedrift i ung alder øker evne og lyst til å etablere egen bedrift betraktelig. Tendensen til at det er flere bedriftsetablerere blant personer som gikk på videregående skole i små kommuner enn i store, kan antagelig forklares ved at de fleste fortsatt bor i den samme kommunen, og at det er flere jobbmuligheter i de store kommunene. I de små kommunene blir beboerne i større grad tvunget til å skape sin egen arbeidsplass. Det har vært diskutert om det som ble gjort mot ungdomsbedrifter før etableringen av Foreningen Ungdomsbedrifter ikke var godt nok, og at denne undersøkelsen burde vært gjort senere, og kun mot elever som var med i ungdomsbedrift etter Undersøkelsen vår viser imidlertid få forskjeller mellom resultatene på respondenter som var med i ungdomsbedrift v

8 vi før og etter Resultatene viser at 17,4 % av de som var med i ungdomsbedrift før 1997, og 6,5 % av de som var med i 1997 eller senere, har startet egen bedrift. Forklaringen på at det er færre for gruppen 1997 og senere, kan være at disse respondentene i gjennomsnitt er yngre. Resultatene viser imidlertid at blant de som var med før 1997 er det forholdsvis høye andeler som er etablerere i alle aldergrupper eldre enn 21 år. Dette viser at arbeidet som ble gjort på ungdomsbedrifter før etableringen av Foreningen Ungdomsbedrifter, også påvirket ungdommen positivt i forhold til etablererlyst. Vår undersøkelse viser at 30 % av de som har etablert egen bedrift etter videregående skole er kvinner, og 50 % av de som sitter som ledere i dag er kvinner. For Norge ellers er kvinneandelen som innehaver 19,0 %, som styreleder 11,3 % og som daglig leder 16,5 %. Dette viser at ungdomsbedrifter også kan være positivt i forhold til å øke kvinneandelen i ledende stillinger i næringslivet. Vår undersøkelse viser at det er stor forskjell i lærernes holdninger til ungdomsbedrift. Det ser imidlertid ut til at de fleste av dem som har vært involvert i ungdomsbedrift er positive. De fleste av de som er negative innrømmer at de ikke kan så mye om det å drive med ungdomsbedrift, og motargumentene bar preg av at hver enkelt faglærer var alene, og at det ikke var særlig samarbeid om dette temaet blant lærerne på skolen. Særlig på allmennfag virker det som det trengs mer støtte og opplæring. Vi kan som hovedkonklusjon slå fast at deltakelse i ungdomsbedrift i den videregående skolen ser ut til å ha positiv påvirkning på elevenes lyst og evne til å etablere egen bedrift etter endt skolegang. Andelen av de som etablerte egen bedrift etter å vært med på ungdomsbedrift i den videregående skole, er like høy i Norge som den er i Sverige.

9 1 1. INNLEDNING Hvert år etablerer mer enn ungdommer sin egen bedrift i tilknytning til videregående skole i Norge, og dette tallet er økende. Undersøkelser fra Sverige viser at over 20 % av ungdommene som har deltatt i ungdomsbedrifter, etablerer egen bedrift etter videregående skole. Gjennomsnittet for svensk ungdom ellers er 2 %. Med bakgrunn i tall fra Sverige, ønsket Ungt Entreprenørskap og NHO en evaluering av resultatene fra ungdomsbedriftene i Norge. De ville undersøke om andelen av ungdommer som har deltatt i ungdomsbedrift, og som etter hvert etablerer egen bedrift, er like høy i Norge som den er i Sverige. Det generelle fokus nasjonalt på innovasjon og bedriftsutvikling tilsier at interessen er stor for å se på hvilke effekter ungdomsbedrifter har i forhold til bedriftsetableringer. Slik informasjon er viktig med hensyn til hvor offentlige utviklingsmidler bør settes inn, for at resultatet skal bli best mulig. Kanskje er det slik at større deler av denne virkemiddelbruken bør vris mot yngre aldersgrupper, enn det som er tilfellet i dag. Undersøkelsen gjennomføres med tanke på at den skal kunne gjentas om 3 til 5 år. 1.1 Problemstillinger Følgende problemstillinger med tilhørende underpunkter betraktes som grunnlag for gjennomføring av arbeidet: 1. Hvor stor andel av ungdommene som har vært med i en ungdomsbedrift i skolen, har etablert egen bedrift i ettertid? Hvor stor andel av disse er jenter? Hvor stor andel av disse fortsetter som samme bedrift som ungdomsbedriften? Hvilken næring etablerer de seg innenfor? Driver de fortsatt i det samme foretaket? 2. Hvilke holdninger har lærerne til ungdomsbedrifter? hvordan takler de enkelte lærerne dette i undervisningssammenheng? påvirker ungdomsbedrifter det faglige og pedagogiske miljøet på skolen? 3. Det sies at andelen jenter som er ledere for ungdomsbedrifter er større enn andelen gutter. Er det slik, og fortsetter disse jentene som ledere etter skoleslutt, eller øker da andelen gutter i ledelsen? 4. Er det forskjeller i resultatene? mellom landsdeler? mellom typer skoler? mellom aldersgrupper? før og etter etablering av foreningen ungdomsbedrifter?

10 2 5. Hva er årsaken til eventuelle forskjeller mellom resultatene på svensk og norsk side?

11 2. METODE For å finne svar på problemstillingene ovenfor, ble det samlet inn innformasjon om ungdomsbedrifter som har vært etablert i Norge siden den spede begynnelse. Vi innhentet navn og adresser til deltakere fra forskjellige år fra flest mulig fylker. Det ble gjennomført kvantitativ spørreundersøkelse mot et utvalg av disse. I tillegg ble det gjennomført en kvalitativ spørreundersøkelse mot et utvalg av lærere i den videregående skolen. Noen hadde vært engasjerte i ungdomsbedrifter, og noen hadde ikke vært det. Til slutt innhentet vi et sammendrag av den svenske undersøkelsen, slik at de ble mulig å sammenlikne mellom den svenske og den norske undersøkelsen Kvantitativ spørreundersøkelse Det finnes et register med navn og adresser på elever som har vært med på ungdomsbedrifter fra 1997 og senere, men etableringer før dette tidspunkt måtte også kartlegges. Vi hadde oversikt over skoler som hadde hatt ungdomsbedrifter før 1997, og vi fikk tilsendt lister over navn og adresser på elever som hadde deltatt. Det var en utfordring å skaffe nåværende adresser på de personer som deltok, ettersom mange har endret adresse siden de gikk i den videregående skolen. Det ble derfor stor usikkerhet i forhold til riktigheten av de adressene det ble sendt spørreskjema til. En del navn ble kontrollert ved hjelp av telefonkatalogen på nettet, men tidskostnaden ved dette førte til at vi ikke gjorde det på alle. Blant de som ble kontrollert mot telefonkatalogen, er det også en feilkilde på grunn av navnlikhet. Personer med samme navn kunne risikere å få tilsendt spørreskjema uten at de noen gang har deltatt i ungdomsbedrift. Hele populasjonen av ungdom som deltok i ungdomsbedrift i tiårsperioden fra 88/89 til 98/99 er på omtrent personer. For å ta høyde for usikkerheten i adresselistene ble det sendt ut hele spørreskjema. Det var omtrent 350 personer fra årene før 1997 og omtrent 850 fra årene 1997 og senere, og personene hadde deltatt i ungdomsbedrift i 16 forskjellige fylker. Vi gikk ut fra at mange ikke ville komme fram til rett adressat og håpet at det høye antallet utsendte skjema ville gi oss fra 300 til 500 svar. Spørreskjema ble sendt pr. post med svarfrist i november 2002, og noen ble purret pr. telefon. Vi fikk 100 i retur på grunn av at adressaten ikke kunne nås. Til slutt endte vi opp med 309 svar, 92 fra før 1997 og 217 fra 1997 og senere. Dersom vi ser bort fra de returnerte, ga dette en svarprosent på 28 %. Tatt i betraktning den store usikkerheten på de adressatene, samt antallet på hele populasjonen, er vi rimelig fornøyd med denne svarprosenten Spørreskjema Spørreskjemaet (vedlegg 1) er forsøkt holdt så enkelt og kort som mulig, samtidig som det ble formulert slik at aktuelle problemstillinger ble belyst. Faktorer som vi ikke har hatt kontroll over og som kan ha påvirket påliteligheten til data i undersøkelsen, er egenskaper ved personene som har svart (om personen er trøtt, sliten, osv.). Andre

12 4 faktorer som kan ha påvirket påliteligheten til data i undersøkelsen er at enkelte spørsmål har framstått som uklare eller vanskelige. Rent generelt synes det som om de fleste spørsmål ble forstått. Det kan også være mer systematiske feilkilder i forhold til datainnsamlingen. Det er mulig at de som besvarte spørreskjemaet i stor grad består av personer som har mer positive erfaringer og meninger om bruken av ungdomsbedrift i skolen, og at de som hadde dårlig erfaringer ikke svarte på spørreskjemaundersøkelsen. Det er imidlertid få indikasjoner på at det forekommer systematiske skjevheter i utvalgene fra datamaterialet. Fordeling av årstallet respondentene var med i ungdomsbedrift vil imidlertid være noe skjevt. Årsaken til dette er at antallet på de som var med i 1997 eller senere var større, samt at adresselistene for disse var mye bedre. Vi bør være forsiktig med å generalisere funnene fra denne undersøkelsen. Svarprosenten på 28 % er lav, og vi må ta forbehold om dataenes kvalitet på grunn av dette. Spørreskjemaet er inndelt i følgende hovedtema: personopplysninger opplysninger om ungdomsbedriften opplysninger angående eventuell etablering av egen bedrift 2.2 Kvalitativ spørreundersøkelse I desember 2002 ble det gjennomført kvalitative intervju mot et utvalg av lærere i den videregående skolen. Steinkjer, Verdal og Inderøy videregående skole ble valgt ut, og det ble gjort telefonintervju med 6 lærere. Noen var eller hadde vært engasjert i ungdomsbedrifter, og noen hadde ikke vært i befatning med ungdomsbedrifter i det hele tatt. Vi ønsket i første rekke å undersøke lærernes holdninger til ungdomsbedrift i videregående skole. Vi hadde ingen fast intervjuguide, men ba lærerne fortelle om sine oppfatninger og meninger om bruken av ungdomsbedrift i skolen. 2.3 Sammenlikning med svensk undersøkelse Den svenske undersøkelsen vi sammenlikner med ble gjennomført i Svenskene har holdt på med ungdomsbedrifter siden 1980, og hadde i 98/99 mer enn ungdommer som deltok i ungdomsbedrifter. I Norge startet arbeidet med ungdomsbedrift i 1988, men først i 1997, da Foreningen Ungdomsbedrifter ble etablert, kom arbeidet mer systematisk i gang. I 01/02 deltok omtrent ungdommer i ungdomsbedrift i Norge. Den svenske undersøkelsen hadde derfor et mye større datagrunnlag med eldre respondenter i sin undersøkelse enn vi hadde i vår. Vi hadde ikke tilgang på spørreskjemaet som ble brukt i den svenske undersøkelsen, men vi hadde et sammendrag av rapporten. På grunnlag av blant annet dette sammendraget utarbeidet vi vårt spørreskjema. Det antas dermed at en del av besvarelsene i de to undersøkelsene er sammenliknbare.

13 3. RESULTATER Først presenteres resultatene fra den kvantitative undersøkelsen, samt en sammenlikning med resultater fra en tilsvarende svensk undersøkelse. Så presenteres resultatene fra den kvalitative undersøkelsen Deltakere i ungdomsbedrift Den kvantitative undersøkelsen henvendte seg mot personer som hadde deltatt i ungdomsbedrift i den videregående skolen, og vi fikk 309 svar Bakgrunnsdata Våre respondenter fordelte seg med 56,6 % kvinner og 43,4 % menn. 67,5 % var i aldersgruppen fra 21 til og med 24 år. Kun 3,9 % var under 21 år. Aldersgruppen fra 25 til og med 28 år og 29 år og eldre fordelte seg henholdsvis 13,4 % og 15,1 %. 31,5 % av respondentene var ikke i arbeid, og 74,0 % av disse var studenter. 63,4 % hadde videregående skole som høyeste fullførte utdanning. 8,8 % hadde fullført høyskole/universitetsutdanning på mer enn 3 år. Hele 78,6 % av respondentene gikk på videregående skole på Østlandet, 11,0 % gikk i Midt-Norge, 5,5 % på Vestlandet, 4,5 % i Nord-Norge. 40,1 % gikk allmennfaglig og 59,9 % gikk yrkesfaglig studieretning. Tabell 3.1 nedenfor viser hvordan fordelingen av allmennfag og yrkesfag er i de forskjellige landsdelene. Vi ser da bort fra Sørlandet der det var kun en respondent, som gikk allmennfag. Tabell 3.1: Prosentvis fordeling av studieretning respondentene gikk på, fordelt på landsdel Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Allmennfag 44,6 % 17,6 % 23,5 % 21,4 % Yrkesfag 55,4 % 82,4 % 76,5 % 78,6 % Bedriftsetablerere 9,7 % av de 309 respondentene hadde etablert egen bedrift etter videregående skole. Av disse var 30,0 % kvinner og 70,0 % menn. 43,3 % av de som har etablert egen bedrift, hadde enten mor eller far eller begge foreldrene som privat næringsdrivende. Denne andelen er 31,1 % blant alle respondentene i undersøkelsen. Tabell 3.2 nedenfor viser en tendens til at det er flere bedriftsetablerere i små kommuner. 14,3 % av de som gikk på videregående skole i en kommune med færre enn innbyggere har startet opp egen bedrift, mens kun 4,8 % av de som gikk på videregående skole i en kommune med over innbyggere har startet opp egen bedrift.

14 6 Tabell 3.2: Prosentvis andel av respondenter som har startet opp egen bedrift, fordelt på størrelse på kommunen respondentene gikk på videregående skole Under innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere Har startet egen bedrift 14,3 % av 28 stk. 9,1 % av 165 stk. 8,8 % av 57 stk. 4,8 % av 42 stk. 20,7 % av de som hadde etablert egen bedrift, etablerte samme type bedrift som ungdomsbedriften de deltok i. Tabell 3.3 nedenfor viser andel fordelt på bransje de etablerte seg i. Tabell 3.3: Prosentvis fordeling av bransje de respondentene som har etablert egen bedrift, etablerte seg i Varehandel IT/konsulenttjenester Håndtverkstjenester Restaurant/ kafe Fiske/fangst/ landbruk Annet 16,7 % 10,0 % 10,0 % 6,7 % 36,7 % 20,0 % Det var 30 respondenter som hadde etablert egen bedrift etter videregående skole. Vi spurte disse om årstall de startet opp bedriften, samt om de fortsatt driver bedriften, og årstall de i tilfelle avsluttet driften. 22 drev fortsatt den samme bedriften da spørreundersøkelsen ble gjennomført, 7 hadde avsluttet bedriften og 1 svarte ikke på disse spørsmålene i det hele tatt. 7 av de som fortsatt drev den samme bedriften hadde etablert den i 2002, og hadde derfor drevet i under et år da undersøkelsen ble gjennomført. 12 av de 29 vi har opplysninger på, hadde drevet bedrift i et år eller mer Jenter som ledere På spørsmål om lederen for ungdomsbedriften var gutt eller jente, svarte 47,2 % av respondentene at lederen var jente og 52,8 % at lederen var gutt. Da vi spurte hvilken stilling våre respondenter hadde i ungdomsbedriften svarte 19,9 % av kvinnene og 22,5 % av mennene at de var ledere. På spørsmålet om hvilken stilling våre respondenter har i dag, svarte 9,3 % av kvinnene og 10,4 % av mennene at de er ledere. Blant våre respondenter er 30,0 % av de som har etablert egen bedrift etter videregående skole kvinner, og 50,0 % av de som sitter som ledere i dag er kvinner. Kun 5 personer av våre 309 respondenter svarte at de selv både hadde vært leder av ungdomsbedrift, og at de i tillegg satt som ledere da spørreundersøkelsen ble gjennomført. To av disse var kvinner og tre var menn. 1 Et forbehold om 5 stk. som etablerte seg i 2001, for vi vet ikke tidspunkt for etablering. Vi gjennomførte undersøkelsen i slutten av 2002, og da drev de fortsatt bedriften. Vi anser det for svært lite sannsynlig at disse startet bedriften helt i slutten av 2001 og avsluttet bedriften før årsskifte i 2002, slik at de ikke fikk drevet bedriften i et helt år.

15 3.1.4 Betydning for egen utvikling 57,8 % av respondentene svarte positivt på at deltakelse i ungdomsbedrift har styrket deres egenskaper i problemsløsning. 29,5 % svarte verken/eller på dette spørsmålet. 54,9 % var enig eller delvis enig i at deltakelse i ungdomsbedrift har utviklet deres selvtillit i positiv retning. 33,8 % svarte verken/eller på dette spørsmålet. 55,6 % svarte positivt på at deltakelse i ungdomsbedrift har gjort dem bedre skikket til å drive bedrift. 26,5 % svarte verken/eller på dette spørsmålet. 78,5 % svarte positivt på at deltakelse i ungdomsbedrift har gjort skolegangen mer interessant og spennende. 10,7 % svarte verken/eller på dette spørsmålet. 36,5 % sier at de har brukt eller vil bruke sin deltakelse i ungdomsbedrift som referanse når de søkte/søker jobber. 16,6 % svarte vet ikke på dette spørsmålet. 49,8 % svarte at deltakelse i ungdomsbedrift har betydd mye for deres samarbeidsevner. 25,4 % svarte verken/eller på dette spørsmålet. 37,7 % svarte at deltakelse i ungdomsbedrift har hatt stor betydning for deres evne til å fatte beslutninger. 34,7 % svarte verken/eller på dette spørsmålet. 43,9 % svarte at deltakelse i ungdomsbedrift hadde betydd mye for deres ferdigheter til å tenke økonomisk. 23,0 % svarte verken/eller på dette spørsmålet. 41,8 % svarte at deltakelse i ungdomsbedrift har betydd mye for lysten til å starte egen bedrift. 29,7 % svarte verken/eller på dette spørsmålet. 20,6 % svarte at deltakelse i ungdomsbedrift har vært en direkte hjelp i deres yrkeskarriere. 34,3 % svarte verken/eller på dette spørsmålet Forskjeller i resultatene Hvem har startet egen bedrift? Svarene med hensyn til hvilket fylke respondentene gikk på videregående skole i, viser at 17 fylker er representert, men den største andelen gikk i Østfold (46,8 %). I Telemark gikk 19,2 %, Nord-Trøndelag 9,7 %, Akershus 6,2 % og Rogaland 4,2 %. Resten utgjør 14,2 % til sammen. Tabell 3.4 nedenfor viser skolene fordelt på landsdel, fordelt på om de har startet opp egen bedrift etter skolen. Vi ser at 21,4 % av alle de som gikk i Nord-Norge startet opp egen bedrift, mens 10,3 % av Østlendingene gjorde det samme. Foreningen Ungdomsbedrifter som i dag heter Ungt entreprenørskap ble etablert i Tabellen nedenfor viser også skolene fordelt på landsdel når vi isolerer før 1997, og 1997 og senere. Vi ser at for gruppen 1997 og senere var det kun etablerere fra Østlandet og Nord-Norge. 7

16 8 Tabell 3.4: De som startet opp egen bedrift fordelt på landsdel skolen respondentene gikk på lå, fordelt på før 1997 og 1997 og senere. Prosent Alle 308 stk. totalt Før stk. totalt 1997 og senere 217 stk. totalt Østlandet 10,3 % 22,4 % 6,5 % Sørlandet 0,0 % 0,0 % 0,0 % Vestlandet 5,9 % 25,0 % 0,0 % Midt-Norge 2,9 % 4,5 % 0,0 % Nord-Norge 21,4 % 16,7 % 25,0 % 4,1 % av de som gikk allmennfag og 13,6 % av de som gikk yrkesfag på videregående har startet opp egen bedrift etter skolen. Tabell 3.5 viser andelen av de som har startet opp egen bedrift fordelt på alder. Dersom vi ser på alle sammen, ser vi at andelen øker med alderen. Av de som er 29 år og eldre er det hele 19,6 % som har startet opp egen bedrift. Tabellen viser også fordelingen på alder når vi isolerer før 1997, og 1997 og senere. 17,6 % av de som var med i ungdomsbedrift før 1997 og 6,5 % av de som var med i 1997 eller senere har startet egen bedrift. Av de som var med i ungdomsbedrift før 1997, ser vi at det ikke er store forskjeller mellom andelen etablerere og alder da ser vi bort fra de under 21 år som ikke har etablert noen bedrift. Denne fordelingen er litt annerledes for de som var med i ungdomsbedrift i 1997 og senere. Her er det aldersgruppen fra 25 til 28 år som skiller seg ut i forhold til etablering. Hele 20,0 % av disse har etablert egen bedrift. Dersom man går videregående skole fortløpende etter ungdomsskolen, vil man være 15 eller 16 år når man begynner på videregående, og 18 eller 19 år når man er ferdig. I 2002 vil de som gikk videregående i 1997 eller senere være mellom 20 og 24 år. Det vil si at de som er eldre enn 24 år ikke har gått direkte fra ungdomsskolen til videregående skolen. Det vil si at de viktigste resultatene for gruppen før 1997 er de som er 25 år og eldre, og for gruppen 1997 og senere er det de under 25 år. Disse tallene er uthevet i tabellen nedenfor. Tabell 3.5: De som startet opp egen bedrift fordelt på alder og før 1997 og 1997 og senere. Prosent og antall Alle Før og senere Yngre enn 21 år 0,0 % av 12 stk. 0,0 % av 1 stk. 0,0 % av 11 stk år 6,8 % av 206 stk. 14,3 % av 21 stk. 5,9 % av 185 stk år 17,1 % av 41 stk. 16,1 % av 31 stk. 20,0 % av 10 stk. 29 år og eldre 19,6 % av 46 stk. 21,1 % av 38 stk. 12,5 % av 8 stk. Alle 9,8 % av ,6 % av 91 stk. 6,5 % av 214 stk.

17 Holdning til ungdomsbedrift Det er liten eller ingen forskjell i resultatene mellom før og etter 1997 når det gjelder om respondentene vil anbefale ungdomsbedrift for andre. 91,3 % anbefaler ungdomsbedrift blant de som var med før 1997, og 91,5 % av de som var med i 1997 eller senere. 90,1 % av de som var med i ungdomsbedrift på Østlandet og 91,7 % i Nord-Norge anbefaler andre å være med. På Vestlandet og Midt-Norge er de samme tallene henholdsvis 100 % og 96,7 %. Vi velger å se bort fra Sørlandet, der det var kun et svar. Det ble stilt spørsmål for å få respondentenes vurderinger av hva skolen og lærerne har betydd for deres interesse for å utvikle egen bedrift. Det var ingen nevneverdi forskjell mellom landsdelene når det gjelder disse besvarelsene. Når vi skiller på allmennfaglige og yrkesfaglige respondenter, sier en større andel av allmennfaglige at ungdomsbedriften var drevet uten sammenheng med undervisningen i andre fag. Denne andelen var vesentlig lavere blant yrkesfaglige Skolens betydning for etablererlyst Følgende vil vise resultatene av respondentenes vurderinger av hva skolen og lærerne har betydd for deres interesse for å utvikle egen bedrift. 40,6 % var delvis uenig eller uenig i at det pedagogiske opplegget ikke var godt nok. 35,1 % var enig eller delvis enig i dette. 63,8 % var enig eller delvis enig i at lærerne var meget gode inspiratorer. 20,2 % var delvis uenig eller uenig i dette. Mer enn halvparten mener at lærernes holdninger betyr mye for respondentenes engasjement i ungdomsbedriften. Mer enn to tredjedeler mente at lærernes engasjement var stort. De aller fleste mente at det var viktig at lærerne har praktisk erfaring fra næringslivet. Mer enn halvparten mente at undervisningsopplegget var et svar på de behov for kunnskap som dukket opp under driften av ungdomsbedriften. Nesten to tredjedeler mente at ungdomsbedriften har påvirket fellesskapet mellom lærerne og elevene på en positiv måte. Mer enn halvparten mente at ungdomsbedriften var drevet i sammenheng med undervisningen i andre fag Sammenlikning med svensk undersøkelse 1 I den svenske undersøkelsen var den totale populasjonen på ungdommer. Et utvalg på personer, som var med på ungdomsbedrift en gang mellom 80/81 til 97/98, fikk et spørreskjema sendt hjem til seg i posten. Svarprosenten var på 45 %, dvs. 858 svar. Kjønnsfordelingen i undersøkelsen var 40 % menn og 60 % kvinner. I vår undersøkelse var den totale populasjonen omtrent ungdommer. Vårt utvalg på personer 2, som var med på ungdomsbedrift en gang mellom 88/89 til 98/99, 1 Undersøkelse gjennomført 1998 for Ung Företaksamhet i samarbeid med ALMI og Stiftelsen Marcus og Amalia Wallenbergs Minnefond av Centrum för Marknadsanalys AB spørreskjema utsendt minus 100 som kom i retur uåpnet.

18 10 fikk spørreskjema sendt hjem til seg. Av disse var 53 % menn. Kjønnsfordelingen blant de 309 som svarte var 43 % menn og 57 % kvinner. Dersom vi ser bort fra de returnerte uåpnede konvoluttene, fikk vi en svarprosent på 28 %. Figur 3.1 viser aldersfordelingen blant respondentene i den svenske og den norske undersøkelsen. Aldersfordeling 29 år og eldre 15,1 18,0 Svensk år 13,4 30,0 Norsk år 30,0 67,5 Yngre enn 21 år 3,9 22, Prosent Figur 3.1: Oversikt over andel av respondentene i den svenske og norske undersøkelsen fordelt på alder I den svenske undersøkelsen var 32 % fortsatt studenter, andelen arbeidsløse var 8 %, 42 % var ansatt i privat sektor, og 15 % ansatt i offentlig sektor. I vår undersøkelse var 23,9 % fortsatt studenter, andelen arbeidsløse var 4,9 %, andelen ufør/trygdet/annet var 3,5 %, 44,9 % var ansatt i privat sektor, og 16,2 % ansatt i offentlig sektor. Tabell 3.6 nedenfor viser at det i den svenske undersøkelsen var 9,5 % av respondentene som hadde startet egen bedrift etter videregående skole. Blant de som, når undersøkelsen ble gjennomført, var i aldersgruppen 25 til 28 år hadde 12 % startet egen bedrift, og i aldersgruppen 29 år og eldre økte dette til 20 %. I vår undersøkelse var det 9,7 % av alle respondentene som hadde startet egen bedrift. Blant de som, når undersøkelsen ble gjennomført, var i aldersgruppen 25 til 28 år hadde 17,1 % startet egen bedrift, og i aldersgruppen 29 år og eldre økte dette til 19,6 %.

19 11 Tabell 3.6: Prosentvis sammenligning av de som startet opp egen bedrift i den svenske og den norske undersøkelsen fordelt på alder Svensk undersøkelse Vår undersøkelse Av alle respondentene 9,5 % 9,7 % Yngre enn 21 år 4,0 % 0,0 % år 6,0 % 6,8 % år 12,0 % 17,1 % 29 år og eldre 20,0 % 19,6 % I den svenske undersøkelsen var det som nevnt 9,5 % av respondentene som hadde startet egen bedrift etter videregående skole. 25,0 % av disse avsluttet bedriften før spørreundersøkelsen ble gjennomført. Det vil si at 7,0 % av alle respondentene i den svenske undersøkelsen drev fortsatt bedriften da undersøkelsen ble gjennomført. I vår undersøkelse var det 9,7 % av respondentene som hadde startet egen bedrift etter videregående skole. 24,1 % av disse avsluttet bedriften før spørreundersøkelsen ble gjennomført. Det vil si at 7,1 % av alle respondentene i vår undersøkelse drev fortsatt bedriften da undersøkelsen ble gjennomført. Tabell 3.7 viser fordeling av menn og kvinner som har startet opp egen bedrift også fordelt på aldersgruppen 29 år og eldre. Av de personene som hadde erfaring fra egen bedrift i den svenske undersøkelsen, var det 16,6 % av mennene og 4,8 % av kvinnene. I den eldste aldersgruppen 29 år og eldre var fordelingen 25,3 % av mennene og 13,5 % av kvinnene. Av de personene som hadde erfaring fra egen bedrift i vår undersøkelse, var det 15,7 % av mennene og 5,1 % av kvinnene. I den eldste aldersgruppen 29 år og eldre var fordelingen 27,8 % av mennene og 14,3 % av kvinnene. Tabell 3.7: Prosentvis sammenligning av de som startet opp egen bedrift i den svenske og den norske undersøkelsen fordelt på kjønn Svensk undersøkelse Vår undersøkelse Menn Kvinner Menn Kvinner Av alle respondentene 16,6 % 4,8 % 15,7 % 5,1 % 29 år og eldre 25,3 % 13,5 % 27,8 % 14,3 % 3.2 Lærere i videregående skole Den kvalitative undersøkelsen omfatter 6 lærere fra Steinkjer, Verdal og Inderøy videregående skole. Det var 2 kvinner og 4 menn.

20 Lærernes utsagn Lærerne hadde svært ulik oppfatning av bruken av ungdomsbedrifter i den videregående skolen. Vi velger å presentere de enkelte læreres utsagn fortløpende: Lærer nr 1 var en av de som startet ungdomsbedrift først på sin skole, før Foreningen Ungdomsbedrifter kom inn i bilde. Vedkommende hørte om det og fikk lyst til å prøve det selv syntes det virket spennende! Denne læreren driver fortsatt med ungdomsbedrift, og er svært positiv til det. Som råd til de lærerne som vurderer å begynne med ungdomsbedrift ønsker vedkommende å si at det ikke er merarbeid kanskje litt i starten, men egentlig lettere etter hvert fordi elevene styrer såpass mye selv. Vedkommende vil råde andre lærere til først å være med på forskjellige infomøter og messer for å se hva det går ut på, og ikke bare høre på lærerne rundt seg. Denne læreren mener at det å ha ungdomsbedrifter påvirker miljøet på skolen; elevene blir mye mer bevisste på kostnader etc. Vedkommende påpeker at det er vanskelig å få med allmennfaglærerne, men de har nå fått Cambridge-testen inn i engelsken og dette er positivt. Det har vært vanskelig å få lærerne til å skjønne at mye av det som kan gjøres er relevant også for deres fag. "Kan ikke se for meg å IKKE ha ungdomsbedrift nå, etter å ha holdt på med det så lenge. Vi får også svært bra tilbakemeldinger fra arbeidsgivere når elevene som har vært med i ungdomsbedrift søker jobber." Lærer nr 2 har vært med på noe liknende som ungdomsbedrift i 20 år. I starten hadde de 40 timer undervisning i uka, nå er det bare 16 timer igjen. Etter Reform 94 prøvde de UE-modulen 1, men vedkommende syntes det ble mindre praktisk. Nå kjører de etter eget opplegg som ikke er direkte ungdomsbedrift. Denne læreren mener at vanlig ungdomsbedrift ble for lite motiverende for elevene. Det var først og fremst lærerne som ønsket å prøve noe nytt, og som i første rekke drev ungdomsbedriften dette var lite motiverende for elevene. "Jeg tviler på at vi kommer til å startet opp igjen med ungdomsbedrift". På studieretningen denne læreren arbeider er de avhengig av mye teknisk utstyr, som er dyrt å holde i drift. Dersom noe blir ødelagt, går mye av overskuddet til å reparere skaden. Elevene satt dermed ikke igjen med stort i etterkant på grunn av store utstyrkostnader. Linjens eget opplegg går på å lage ting til elevenes eget bruk noe som motiverer mer. På den måten går overskuddet inn i maskinparken. "Jeg tror ikke på elevbedriftstanken det er for mye papirarbeid". Ettersom de har kun 16 undervisningstimer i uka, gikk en stor andel av tiden til papirarbeid. Det ble da vanskelig å dekke læreplanen. Det ble for mye å ta seg av på for lite tid. Elevene hadde også problemer med å skaffe jobbene selv. De må ha tiltro i markedet for å få oppdrag, og dette er vanskelig for elevene å få på så kort tid. Vedkommende mente også at det var få av deres elever som startet egne bedrifter rett etter videregående. Det kreves mer utdanning fagbrev og gjerne ingeniørhøgskole. Lærer nr 3 har ikke vært med å starte opp ungdomsbedrift. "På allmennfag har det ikke vært tradisjon for det. Jeg tror det er mer naturlig for andre studieretninger". Vedkommende trekker fram språkfag som eksempel. Disse elevene kunne ha gjort 1 UE-modulen vil si det opplegget for ungdomsbedrift som "Ungt Entreprenørskap" står for.

Ungdomsbedrifter og entreprenørskap 2005. Margrete Haugum

Ungdomsbedrifter og entreprenørskap 2005. Margrete Haugum Ungdomsbedrifter og entreprenørskap 2005 Margrete Haugum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2005 Tittel : UNGDOMSBEDRIFTER OG ENTREPRENØRSKAP 2005 Forfatter NTF-notat : 2005:4 Prosjektnummer : 1670 : Margrete

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8 INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter

Detaljer

Erfaringer fra deltakelse i Studentbedrift

Erfaringer fra deltakelse i Studentbedrift ØF-notat nr. 16/2006 Erfaringer fra deltakelse i Studentbedrift Hvordan opplevde deltakerne tiden som etablerer av Studentbedrift og hva skjedde etterpå? av Vegard Johansen og Trude Hella Eide ØF-notat

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

Resultater NNUQ2 2010 IMDi

Resultater NNUQ2 2010 IMDi Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag

Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag [EVALUERING AV MOT I VIDEREGÅENDE SKOLER I NORD- Elevenes undersøkelse Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag Bakgrunnsdata med tabeller, grafer oppsummeringer fra spørreundersøkelser

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2008 Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge en oppfølging av en større undersøkelse i 2 TNS Gallup desember 2 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

Evaluering Tøtte til Topps

Evaluering Tøtte til Topps Rapport Evaluering Tøtte til Topps Maria Almli 2008 Innhold: Bakgrunn... 3 Sammendrag... 4 Om undersøkelsen... 5 Om utvalg og tabeller... 5 Resultater... 6 Bakgrunnsdata... 6 Erfaringer fra Tøtte til Topps...

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon

Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon Rapport 68/2000 Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon HORDALAND FYLKESKOMMUNE Eksp. U.off. 2 2 SEPT. 2004 Jarl Inge Wærness Yngve Lindvig LÆRINGS ntofflsi for?skr»ing og; utvikling www. laeringslaben.

Detaljer

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) SKAL BIDRA TIL Å SKAPE KULTUR FOR ENTREPRENØRSKAP Ideell organisasjon Fremmer entreprenørskap i hele utdanningsløpet

Detaljer

Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no. September 2014

Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no. September 2014 Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no September 204 Metode og gjennomføring Formål: Få økt kunnskap om bakgrunnen for at abonnentene registrerte privat domenenavn direkte under.no for

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier Førskolelærerstudentenes yrkesplaner Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Forord Hensikten med dette notatet er å belyse i hvilken grad studentene innenfor førskolelærerutdanningen ønsker

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Forord Evalueringen er gjennomført etter oppdrag fra fylkesopplæringssjefen i Telemark. Den berører alle karriereveiledningstiltakene

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011

En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Jan Erik Ingebrigtsen & Nils Petter Aspvik Senter for Idrettsforskning, NTNU Samfunnsforskning Sør-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag idrettskrets

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Ungt Entreprenørskap. Førde 12.11.2013. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE

Ungt Entreprenørskap. Førde 12.11.2013. ue.no FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE Ungt Entreprenørskap Førde 12.11.2013 Ungt Entreprenørskap Sogn og Fjordane Ungt Entreprenørskap 17 fylkesorganisasjoner 20 ulike programmer 353 kommuner 1 230 skoler 7 648 lærere 25 773 frivillige 200

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24.

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24. april 2009 Metode og gjennomføring Metode: Webbasert online - undersøkelse

Detaljer

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum av Torhild Andersen ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Prosjektrapport nr. 38/00 GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Rune Jamt Rapportens tittel: FoU-informasjon GJESTEELEV I NABOFYLKET

Detaljer

Det e mulig å få det til

Det e mulig å få det til Det e mulig å få det til Ungt Entreprenørskap Finnmark Stiftet 12.juni 2003 Hilde C. J. Mietinen Daglig leder Mette Westlie Leif Arne Bjørkås Medarbeidere Framtid Samspill Skaperglede Ungt Entreprenørskap?

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet. Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet

Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet. Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet Arbeidstakere og arbeidsgiveres holdninger til hiv i arbeidslivet Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet TNS 0..0 /R.H. Innhold Om undersøkelsen Oppsummering av hovedfunn Kunnskap

Detaljer

Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte?

Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte? 1 Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte? Innholdsliste Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program:

Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program: ØF-notat nr.: 07/2006 Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program: Program for nyskaping og entreprenørskap i opplæring og utdanning i Norge (2001-2005). Underveisnotat 3. års følgeevaluering. Tema:

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOA utdanner kandidater som raskt kommer ut i jobber som svarer godt til det de er utdannet for. Blant HiOA-kandidatene innen utdanningene allmennlærer, barnevern,

Detaljer

Flere tar høyere utdanning

Flere tar høyere utdanning Flere tar høyere utdanning I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning for første gang under 30 prosent, men det er store geografiske forskjeller i utdanningsnivået. I og har

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

REGIONAL KARTLEGGING AV INDUSTRIEN PÅ HELGELAND

REGIONAL KARTLEGGING AV INDUSTRIEN PÅ HELGELAND REGIONAL KARTLEGGING AV INDUSTRIEN PÅ HELGELAND Sammendrag Kartlegging av industrien på Helgeland med fokus på industriens kjønnsbalanse. Målet med undersøkelsen er å kartlegge kjønnsbalansen for så å

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program:

Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program: ØF-notat 04/2005 Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program: Program for nyskaping og entreprenørskap i opplæring og utdanning i Norge (2001-2005) Underveisnotat 2. års følgeevaluering Av Svein Frydenlund

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Digitale læremidler i den videregående skolen

Digitale læremidler i den videregående skolen Digitale læremidler i den videregående skolen Utarbeidet for: Den Norske Forleggerforening, Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og NFF. Utarbeidet av: Tom Hansen Synovate (tidl. MMI) Dato: 9.mars 2010

Detaljer

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Mitt innlegg Verdal videregående skole Generasjon Y Dagens samarbeid innen yrkes- og karrierevalg Framtidig samarbeid Fakta

Detaljer