BYGDE. Vi har ikke vært større på 19 år! side 20. Medlemstallet 2013: UNGDOMMEN

Transkript

1 BYGDE UNGDOMMEN NR. 1/2014, 79. årgang. Medlemsblad for Norges Bygdeungdomslag Medlemstallet 2013: Vi har ikke vært større på 19 år! side 20 Bildereportasje: Magisk stemning i skogen side Bli med på gründerseminar side 18

2 BYGDE UNGDOMMEN NR. 1/2014, 79. årgang. Medlemsblad for Norges Bygdeungdomslag Kalender mars: Vårsprell 15.april: Søknadsfrist for høyere utdanning juli: Årsmøte, Hvam i Akershus juli: Landsstevnet 2014, Hvam i Akerhusll Få full oversikt over aktivitetene på nbu.no INNHOLD Vi klarte det - igjen! - Dagens ungdom i Norge er late og tiltaksløse, uttalte Olav Thon til amerikansk presse i februar. Thon har tydeligvis ikke fulgt godt nok med i timen. Hadde han kastet blikket mot Bygde- Norge ville han ha funnet 6293 eksempler på at denne påstanden er feil. For ja; 6293 er tallet! Norges Bygdeungdomslag klarte det mange andre organisasjoner ikke klarer - medlemstallet vokste - nok et år. Dette er ikke vekst som kommer av seg selv. Oppgangen er et tydelig resultat av at fylkeslagene har satt seg gode og realistiske mål og at hele apparatet har jobbet hardt og målrettet. Det er et tegn på at aktiviteten i lokallagene er jevn og god, og at våre sosiale møteplasser og vårt samhold er noe flere har lyst til å være en del av. Håper alle har tatt seg tid til å feire det gode resultatet, før vi nå retter blikket framover og setter nye mål: Alle bygdeungdommer fortjener tross alt muligheten til å ta del i det NBU har å tilby. For at organisasjonen skal kunne utvikle seg videre med sterke vinger for framtida, er det samtidig viktig å lære forhistorien og grunnlaget å kjenne - å ha forståelse for organisasjonens røtter. I 2016 fyller NBU 70 år, og vi ønsker å bruke jubileet til å tegne framtidsbilder av Bygde-Norge. Samtidig er NBUs historie for rik og mangfoldig til å ligge i nedstøvet på loft og i kjeller. Vi tjuvstarter feiringa med årets kulturprosjekt: «Gammal moro blir som ny». Målet er å få de gode historiene, de morsomme bildene, de festlige visene og de kuriøse tevlingene opp igjen i dagens lys. Med en ny vri er vi sikre på at den gamle moroa kan gi glede og skape aktivitet også for oss som er unge i dag. NBUs aktivitet i landets 93 lokallag er bygdepolitikk i praksis. Aktiviteten skaper trivsel, samhold og stolthet i Bygde-Norge og det beste av alt - det er bygdeungdommer selv som får det til å skje. Etter Olav Thons utspill benyttet vi sjansen til å invitere han på NBUs vårkurs, slik at han selv kunne oppleve det engasjementet, den viljen og den tiltakslysten som bor i bygdeungdommen. Invitasjonen står foreløpig ubesvart, men når alt kommer til alt har det lite å si. Vi kan nemlig gå med hodet høyt hevet fullt klar over at vårt bidrag teller. Aktiviteten og medlemsveksten i 2013 er mer enn godt nok bevis på det. Vi får det til å skje. Vi gjør Bygde-Norge mer levende for hver dag som går! Lykke til vårens sprell og aktiviteter! Leder Gunn Jorunn Sørum gunnjsorum@gmail.com Organisatorisk nestleder Martha Sofie Krog martha.krog@gmail.com Bygdepolitisk nestleder Ragnhild Duserud ragnhild-d@hotmail.com Tevlingsleder Mathilde Dæhlin mathildedaehlin@gmail.com Lagsutviklingsleder Ola Venås olavenas@gmail.com Kulturleder Kari Geitle Nesthus kari_gn@hotmail.com 1. vara Sondre Klaseie sondre.klaseie@gmail.com Generalsekretær Signe Lindbråten general@nbu.no Organisasjonskonsulent Pål Trautmann Olerud organisasjon@nbu.no Økonomi- og tevlingskonsulent Marte Gjestvang Olimb okonomi@nbu.no Informasjonskonsulent Ragnhild Meland info@nbu.no Medlems- og aktivitetskonsulent Mari Thune medlem@nbu.no Gunn Jorunn Sørum Leder i Norges Bygdeungdomslag Velkommen som medlem i Norges Bygdeungdomslag! Norges Bygdeungdomslag (NBU) er en landsdekkende ungdomsorganisasjon av og for ungdom. Vi jobber for levende bygder og for å gi våre medlemmer alle muligheter. Det viktigste vi gjør er å skape aktivitet på bygda. Vi vil at ungdom skal ha et tilbud der de bor. Aktiviteten i NBU er veldig variert og som medlem kan du selv være med å bestemme hva som skal arrangeres. Det kan være filmkveld for ti medlemmer i lokallaget, eller Landsstevne for 1500 medlemmer fra hele landet. Som medlem i NBU har du blant annet mulighet til å delta på Landsstevnet og Høstarrangementet, som er to landsdekkende arrangementer der det kommer folk fra hele landet for å tevle, ha det sosialt og ta en skikkelig bygdefest. På landsbasis har NBU aktiviteter hver dag. Det arrangeres for eksempel fem bygdefester hver eneste helg året gjennom. I tillegg er det nesten 500 kultur- og tevlingsarrangement fordelt utover landet på ett år. Som NBU-medlem får du ta del i alt dette. Velkommen som medlem i NBU. Vi kan love deg mye moro og mange nye venner der du bor. Lurer du på noe? Ta kontakt med leder Gunn Jorunn Sørum på telefon: eller e-post: gunnjsorum@gmail.com Opplag: 6900 Redaktør: Ragnhild Meland Grafisk form: Guribye design Trykk: Ecoprint Forsidefoto: Christian Clausen Dødlinje neste nummer: ISSN: Annonsepriser: 1/1-side: kr 1/2-side: kr, 1/4-side: kr, 1/8-side: kr. Alle priser eks. mva. Adresse: NBU, PB 9377 Grønland, 0135 Oslo post@nbu.no NBU på fem minutter NBU landet rundt Intervju med landsstevnesjefen...12 Reisebrev fra IAEA...13 Bildereportasje: Sør-Trøndelag BU på fotokurs Intervju med statssekretær Hanne Blåfjelldal...16 Dette er valgkomiteen...17 Bli med på gründerseminar Tanker fra en NBUer...19 Ny medlemsrekord i NBU...20 NBU med på Malawi-prosjekt...21 Gjesteskribent...22 BP har ordet...24 Kontaktinformasjon fylkeslederne...25 Tips & triks...27

3 NBU-aktuelt på 5 minutter Til en hver tid skjer det mye i Norges Bygdeungdomslag. I denne spalten får du oversikt over noe av det som er viktigst å få med seg akkurat nå på bare fem minutter Tekst og foto: Ragnhild Meland/arkiv Grønne studenter Søknadsfristen for høyere utdanning nærmer seg. Vi har spurt fem bygdeungdommer som alle studerer «grønne» utdanninger om deres studium og fremtidsplaner. 1. Hvorfor valgte du denne studieretningen? 2. Hva går studiet ditt ut på? 3. Hva ønsker du å jobbe med når du er ferdig utdannet? Svein Olav vil ha med seg DEG til Landsstevnet Etter å ha vært litt stor i kjeften måtte bygdepolitisk nestleder i Buskerud Bygdeungdomslag Svein Olav Larsgard finne 100 personer som ville bli med han på Landsstevnet. Et diskusjonstema på Høstkurset til Buskerud Bygdeungdomslag var hvor mange deltakere de kunne få med seg til Landsstevnet i sommer. Bygdepolitisk nestleder i Buskerud Bygdeungdomslag, Svein Olav Larsgard syns forslagene som kom opp ble altfor puslete Noen mente at vi kunne få med fem, andre ti stykker. Noen var litt barskere og sa 20. Da mente jeg at jeg i hvert fall skulle greie å få med 100 stykker til Landsstevnet, sier Larsgard. Inviterte via Facebook Han opprettet Facebook-eventen «Bli med meg på Landsstevnet i Akerhus juli» og i løpet av en dag hadde 50 stykker sagt seg villige til å bli med. Jeg inviterte mine venner på Facebook, men så plutselig så jeg at det begynte å komme folk som jeg ikke har på vennelista mi også. Nå har jeg en konkurranse gående hvor den personen som greier å verve flest til å delta på Landsstevnet får dekket stevnebilletten sin, sier Larsgard videre. Skal trykke opp t-skjorter Nestlederen vil også dele ut t-skjorter til de som skal bli med han på Landsstevnet. Det vil bli bestilt 100 t-skjorter. Der skal det stå hvor mange Landsstevner vedkommende har vært på tidligere og «Jeg er nummer xx som er med Svein Olav Larsgard på Landsstevnet». De som vil ha t-skjorte må sende en mail til meg på bp.bbu@outlook.com, forteller han. Merk bildene dine Vi vil gjerne se hva dere bygdeungdommer driver med spesielt i forbindelse med arrangementer i lokal- eller fylkeslagene. Bruk emneknaggen #bygdeungdom når du laster opp bilder på Instagram. Vi kommer til å lage en spalte i bladet og på nettsiden hvor vi viser fram bildene. Da er det bare å knipse, laste opp og merke bildene. Nye medlemskapspriser Under årsmøtet i juli ble det vedtatt å indeksregulere medlemskapsprisene i Norges Bygdeungdomslag. Det ble også besluttet å endre medlemskapskategoriene da flere lokal- og fylkeslag hadde gitt signal om at fem ulike medlemskapstyper skapte forvirring blant medlemmene. Rekruttmedlemskapene ble derfor fjernet 1. januar Nå opererer vi med kategoriene ordinærmedlem, introduksjonsmedlem og støttemedlem. De nye medlemskapsprisene er som følger: Ordinærmedlem: 270 kroner Introduksjonsmedlem: 290 kroner Støttemedlem: 330 kroner Snart klart for Vårsprell For å få en skikkelig start på verveåret arrangerer vi i tradisjon tro Vårsprell i år også. Vårsprell foregår fra 21. til 30. mars. Dette er en uke hvor organisasjonen har fokus på aktiviteter rettet mot fjorårets medlemmer for å «re-verve» så mange som mulig av denne gruppen. Lokallagene oppfordres derfor til å arrangere aktiviteter som får fjorårets medlemmer til å betale medlemskapet sitt tidlig på året. Det lokallaget som peker seg ut som NBUs beste ververe, vinner inntil tre billetter til sommerens store høydepunkt, Landsstevnet på Hvam. Norges Bygdeungdomslag presenterer: Gammal moro blir som ny Norges Bygdeungdomslag fyller 70 år i 2016, og som et ledd i feiringen av jubileet skal prosjektet Gammal moro blir som ny i 2014 sette fokus på historien til NBU. NBU har en rik kulturhistorie som omfatter sang, friluftsliv, dans, teater, bygdefest og tevling. Mange av disse tradisjonene er i ferd med å gå i glemmeboken, og prosjektet har som formål å hente frem kulturuttrykk fra glemselen. Dykk i arkivet Vi oppfordrer derfor alle nåværende og tidligere medlemmer til å lete i arkivene sine og dele gamle bilder, sanger, historier, minner og andre kuriositeter på Instagram, Twitter og Facebook med hashtaggen #nbumoro. Mer informasjon om kulturprosjektet kommer på nettsiden. Inspirasjonsbrosjyre om Grønn utdanning Fristen for å søke høyere utdanning er 15. april. I den forbindelse har vi fått laget en informativ og fin brosjyre om mulighetene innenfor «grønne» utdanninger. Her kan du lese om hva slags grønne utdanninger som tilbys hos ulike utdanningsinstitusjoner i Norge, samt at du blir bedre kjent med områdene dyrefag, matfag, miljøfag, skog og utmark, maskinfag og plantefag. Du får også lese om hvilke yrker du kan få ved å studere de ulike utdanningene. I tillegg får du informasjon om utdanningsmuligheter, søknadsfrister og opptak. Ta en titt på brosjyren ved å scanne QR-koden. Ønsker du brosjyren tilsendt? Send epost til: info@nbu.no «Instamoments» fra Østfoldfesten Hvert fylkeslag fikk før jul penger fra fjell, film og foto-prosjektet som skulle brukes til å arrangere aktiviteter som har med foto og friluftsliv å gjøre. I forbindelse med tevlingsdagen Østfoldfesten 2014, som ble arrangert av Eidsberg & Hærland Bygdeungdomslag januar ble det også arrangert en Instagram-konkurranse. Deltakerne ble oppfordret til å ta bilder utendørs under Østfoldfesten og laste opp bildene med emneknaggen #øbugenser. Ovenfor ser du noen av bildene. Roma-tur for medlemmer over 23 Hold av helga oktober. Da er det nemlig klart for den årlige NBU-turen for medlemmer over 23 år. I år er Roma destinasjonen. Informasjon om påmelding og program kommer på etter hvert. Har du tips til hva vi bør gjøre i Roma? Ta kontakt med kulturleder Kari: kari_gn@hotmail.com Gausdal Bygdeungdomslag vant verveprisen I november ble det i igangsatt en vervekampanje som skulle gå til årets slutt. Vinneren av kampanjen ble Gausdal Bygdeungdomslag. De var 97 medlemmer 1. november og økte medlemstallet til hele 185 stykker 31. desember, noe som betyr en faktorøkning på 47,67. Lokallaget fikk overlevert premien, 1500 kroner til lokallagsformål og en gravert bordfanestang under årsmøtet sitt 22. februar. CAMILLA BYE (21), studerer agronomi ved Høgskolen i Hedmark, Blæstad 1. Jeg valgte å studere agronomi fordi jeg interesserer meg for gårdsdrift, og fordi det var noe som virket relevant i forhold til det jeg vil bli når jeg blir stor (større). Jeg angrer ikke. 2. Studiet tar for seg mange sider av jordbruket både via teori og praksis. Alt fra jord- og plantekultur, husdyrhold, feltmekanisering og økonomi inngår i timeplanen. Litt av alt. 3. Når jeg er ferdig med å studere vet jeg ikke riktig hva jeg ønsker å gjøre. Planen er å overta hjemgården etter hvert, og hva som skjer i mellomtiden gjenstår å se. TOR-HÅKON RUUD (25), studerer fornybar energi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1. Klimaendringer og utslipp av klimagasser er vår tids største og vanskeligste utfordring. Derfor er det meget inspirerende og interessant å jobbe med fornybar energi som vil være en nøkkelfaktor for å redusere klimagassutslippene. 2. Studiet er en tverrfaglig tilnærming på fornybar energi, noe som gjør at man kombinerer ulike fagområder som økonomi, teknologi, arealforvaltning og naturforvaltning. Med den tverrfaglige tilnærmingen får man en helhetlig forståelse av ulike problemstillinger tilknyttet energispørsmål. 3. Jeg ønsker å være med å utvikle nye prosjekter innen fornybar energi når jeg er ferdig med å studere. Det kan både være på utbyggersiden i privat næringsliv, men gjerne også i staten ved å jobbe med konsesjonsbehandling. OLE RØNAASEN (21), studerer skogfag ved Høgskolen i Hedmark, Evenstad 1. Jeg er veldig glad i skogen, og det å kunne få jobbe med skog hørtes veldig fristende ut. 2. Studiet handler om å forvalte skogen og skogens ressurser. Skogen er variert, og dermed er også studiet variert. Vi har en del rene skogfag, men også økologi, geologi, økonomi, bioenergi, næringsutvikling m.m. 3. Først skogbruksleder, deretter skogbrukssjef i Grue kommune. TRULS OLVE HANSEN (26), studerer plantevitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. 1. Jeg valgte å studere plantevitenskap for å få mer kunnskap om jord og planter som jeg kan kombinere med en tidligere bachelor i landbruksteknikk. I tillegg er landbruk en av de store interessene mine så det passet meg veldig bra. 2. Å forstå mer om planter, planteproduksjon, produksjon av planter, jord og i tillegg er det å kunne kombinere lærdommen fra de ulike feltene innen planteproduksjon inn i en masteroppgave. 3. Etter fullført studie har jeg en avtale med Kverneland. Jeg har tidligere har hatt en stilling som konstruktør der og skal fortsette i denne. Der jeg skal anvende den nye kunnskapen for å utvikle nye jordbruksredskaper. ANDERS NYLEND (27) studerer økologisk landbruk, nett og samlingsbasert (årsstudium) ved Høgskolen i Hedmark, avd. Blæstad 1. Jeg startet på årsstudium i agronomi høsten 2012 på Blæstad. Etter et drøyt halvår fikk jeg jobb på Jønsberg videregående skole. Jeg måtte da avslutte studiet, men søkte på et årsstudium i økologisk landbruk som er deltidsbasert slik at jeg har mulighet til å ta det ved siden av jobben. Mesteparten av driften på husdyr og jord på Jønsberg er økologisk, som også er en god motivasjon for studiet. 2. Studiet består av fire fag som hver gir 15 studiepoeng. Det er innføring i økologisk landbruk, geologi og jordlære, økologisk husdyrproduksjon og økologisk planteproduksjon. 3. Jeg har jo allerede jobb, så jeg fortsetter der, men har ambisjoner om å ta PPU som deltidsstudium ved siden av jobben.

4 Har du tips til hva vi bør skrive om på fylkessidene? Send mail til: NBUlandet rundt Lidenskap. Du tror det ikke før du har prøvd dem. Les på Nyttårsball i Ski AKERSHUS: Lørdag 11. januar inviterte Kråkstad/Ski Bygdeungdomslag for første gang til nyttårsball. Dette foregikk på staselige Waldemarhøy, midt i hjertet av Ski. Tekst og foto: Thea Kristine Østby, leder Kråkstad/Ski BU Det gamle, ærverdige lokalet ble gjort klar til stor innrykk av flotte festklare medlemmer som hadde tatt turen til Ski. Til sammen var det 40 deltakere som kom til middag. Det ble servert spekematfat fra tevlingskurset vi arrangerte tidligere denne dagen. God stemning Festen ble gjennomført i god BU-tradisjon med musikk for et hvert øre, dans, sang og hyggelig stemning. Etter festen var avsluttet valgte flere å ta turen ned på den lokale puben vi har i Ski, Bowlers for å fortsette kvelden videre. Kråkstad/Ski Bygdeungdomslag ønsker å takke for oppmøtet, og spesielt takk til vår nye venn fra Eidsvoll Bygdeungdomslag, Kristoffer Holdhus som kom alene fra det store Romerike. Startet året med pepperkakehustevling AUST-AGDER: 6. januar arrangerte Aust-Agder Bygdeungdomslag pepperkakehustevling etterfulgt av filmvisning og premieutdeling i Gjerstad. Tekst: Linn Vegerstøl, leder Aust -Agder BU Foto: Helene Langmyr, kasserer i Aust-Agder BU Den første mandagen i 2014 møtte 14 ungdommer opp på Lunden skole i Gjerstad klare for å tevle i pepperkakehusbygging. Lagene ble inndelt og deltakerne startet med å få satt husene sine sammen med smeltet sukker. Dette var noe som tok tid, så mens noen ventet på sin tur, brukte andre tid på å finne all den pynten de ville ha - og masse melis. Dekorasjon og kreativitet Kreativitet var det ikke mangel på denne kvelden. Siden dette var en gjeng med ungdommer fra forskjellige bygder, så sier det seg nesten seg selv TOMMELEN OPP: Øyvind Rogstad gledet seg til spekematmiddag. NYTTÅRSBALL: Deler av gjengen samlet rundt bordet under nyttårsballet NØYAKTIGHET: «Snipp og Snapp» i full konsentrasjon under pyntinga på huset som de har satt sammen med smelta sukker. at pepperkakehusene ble til låver med marshmallows som rundballer. Kino Da alle var ferdige med husene sine og ventet på premieutdelingen snurret vi Alene hjemme 3. Vi laget en liten kinosal med lerret og prosjektor og satte opp stoler på rekke og rad for å få plass til alle sammen. Det ble servert brus og godteri under filmen. Vi vil takke alle som kom på denne kvelden! Veldig moro å se nye fjes dukke opp på arrangementene våre! Vår neste aktivitet er swingkurs på Holt Landbruksskole, Tevedstand og Åmli videregående skole i mars. KREATIVITET: Her er bøndene, rundballene og gårdsbilene kommet på plass! Swing på programmet BUSKERUD: Buskerud Bygdeungdomslag har hatt mye fokus på swing den siste tiden. Vi har arrangert flere kurs til glede for medlemmene. Tekst: Sigrun Tovsrud, Sigdal & Eggedal BU Foto: Siri Prestegården, leder Buskerud BU I løpet av de siste månedene har vi arrangert ulike aktiviteter. Øvre Numedal Bygdeungdomslag arrangerte swingkurs i midten av november med godt oppmøte. Dette var et nybegynnerkurs hvor Siri Prestegården og Stian Tveiten kurset medlemmene. Swing i Hallingdal Hallingdølingene fikk også tilbud om å lære seg swing da Hallingdal Bygdeungdomslag, Hol Ungdomslag og Hol Spelemannslag gikk sammen om å arrangere swingkurshelg i slutten av januar. Emil Drangsholt fra «Kom og Dans» instruerte. Dette var en vellykket og morsom helg. Nådde medlemsmål Buskerud Bygdeungdomslag har blitt store i løpet av Vi nådde vårt medlemsmål på 500 medlemmer, noe lokallagene skal ha æren for. Ellers har vi hatt litt ulike aktiviteter. I november arrangerte Sigdal og Eggedal Bygdeungdomslag et narkotikakurs, som ble holdt av lensmannen i Modum kommune. I slutten av januar inviterte de til hyttetur der alle styremedlemmene i lokallaga var invitert for å samkjøre arrangementer resten av året. Sammen med Modum Bygdeungdomslag arrangerte Sigdal og Eggedal Bygdeungdomslag også en aksjonsukefest, og medlemstallet skjøt i været. SWINGTE SEG: Alle deltakerne på swingkurset i Øvre Numedal.

5 8 - Vi tar turen innom alle 11 fylkeslagene for å se hva som har skjedd i vinter Har du tips til hva vi bør skrive om på fylkessidene? Send mail til: info@nbu.no NBUlandet rundt Spillkveld med Nes BU HEDMARK: Onsdag 22. januar inviterte Nes Bygdeungdomslag medlemmer i Hedmark Bygdeungdomslag til en sosial spillkveld. Tekst: Agnete Børresen, infoleder i Hedmark BU Foto: Mina Framnes, infoleder i Nes BU Det ble spilling i alt fra kortspill som vriompeis til NBU-spillet. Over 20 stykker møtte opp utover kvelden, så det ble mye skrål og latter. PÅ BALL: Kristian Kylstad og Mina Heggelund koste seg på Furnes Bygdeungdomslag sitt nyttårsball i slutten av januar. Jolebord med pinnekjøtt HORDALAND: Kvam Bygdeungdomslag inviterte til jolebord 7. desember. Tekst og foto: Åsne Skår, Kvam Bygdeungdomslag Pizzakos Nes Bygdeungdomslag spanderte også pizza på de som møtte opp. Det ble vist film av det som har skjedd i lokallaget det siste året og mange gode minner dukket opp. Til slutt ble det arrangert en lagkonkurranse i å finne ting innenfor kategorier på en bestemt bokstav. Dette var en vellykket kveld med mye moro. SPILLKVELD: Mille Øverlien, Vegard Solbakken Mellum, Agnete Børresen, Ragnhild Hemma, Ina Larsen og Kristoffer Holst er i full gang med å spille NBU-spillet. Suksessfullt nyttårsball HEDMARK: Furnes Bygdeungdomslag arrangerte sitt tradisjonelle nyttårsball med treretters middag og feststemte mennesker. Tekst og foto: Kristin Myhre, infoleder i Furnes BU Nyttårsballet ble arrangert på Veldrom forsamlingslokale i Brumunddal lørdag 25. januar. I år som i fjor ble det et suksessfullt ball med god mat og festglade folk med godt humør. Treretters Vi fikk servert grønnsaksuppe med hvitløksbrød til forrett, hovedretten bestod av kalkunfilet med godt tilbehør og til dessert serverte vi selvfølgelig klassikeren vaniljeis med firkløversaus. Etter en deilig middag og flotte taler gikk vi polonese. Så var festen i gang og bandet 5 lights spilte opp til dans. 107 festglade ungdommer deltok denne kvelden. Vi takker for en vellykket fest! Kåret til årets lokallag NORD-TRØNDELAG: Inderøy Bygdeungdomslag fikk med seg pris hjem fra Nord-Trøndelag Bygdeungdomslag (NTBU) sitt årsmøte. Nord-Trøndelag Bygdeungdomslag avholdt årsmøte på samfunnshuset på Ronglan i Levanger 8. februar. Etter årsmøtet var det klart for årsmøtebankett. Inderøysodd sto på menyen og det var en feststemt gjeng som deltok. VANT PRIS: Kristian Ramstad og Emma Onsrud (t.h) ble nyttårsballets konge og dronning. Her sammen med Maren Haganæs som ble kåret til BUs «gromjinte». Priser i fleng I løpet av kvelden ble det delt ut flere priser. Den gjeveste prisen gikk til Inderøy Bygdeungdomslag som ble kåret til «årets lokallag». Juryen begrunnet valget slik: «Dette laget har i flere år bygget seg gradvis større og større. De siste to, har de hatt et godt, stabilt styre, og de har gjennomført mange aktiviteter som lokallaget, bygda, og NTBU har nytt godt av. De har bestandig stålkontroll på det de holder på med, og de mange aktivitetene de arrangerer er godt besøkt. En variasjon i aktivitetene de arrangerer, de mange tevlerne laget har, det store oppmøtet de stiller med, og ikke minst er de NBUs 16. største lokallag. ÅRETS LOKALLAG: Styret i Inderøy Bygdeungdomslag. Fra venstre: Ida Gran, Jenny Skagen, Line Snerting, Lise Næss, Annette Småvollan Johansen. Bak fra venstre: Torstein Klev, Tommy Solberg og Tom Ivar F. Winje. Nyttårsball med prisutdelinger i fl eng OPPLAND: Mandag 30. desember var alle medlemmer bedt på nyttårsball med Østre Toten Bygdeungdomslag (ØTBU) på Sillongen Hotell på Toten. Tekst: Hege Amlien, Eina BU Foto: Øyvind Alm, Østre Toten Bygdeungdomslag Da vi ankom Sillongen ble vi møtt av noen blide arrangører, et glass champagne og feststemte ungdommer. Vi satte oss til bords og fikk servert en deilig ribbemiddag med riskrem til dessert. Det ble også litt underholdning til middagen med både herrenes tale, damenes tale og andre ivrige innslag. Fullt dansegulv Etter middagen var det klart for fest, musikken ble skrudd opp samtidig som stemningen økte. Dansegulvet ble fylt med både swing og line dance i skikkelig BU-stil. Utpå kvelden hadde ØTBU forberedt noen priser for å hedre de fantastiske medlemmene vi har i Bygdeungdomslaget. Ballets konge og dronning ble selvfølgelig utnevnt. De som fikk æren av å bære disse titlene resten av kvelden var Emma Onsrud og Kristian Ramstad. Her er en oversikt over resten av kveldens priser: Kveldens hårfrisyre: Karen Emilie Sveum BUs danseløve: Martine Amlie BUs gromjinte: Maren Haganæs BUs gentleman: Torje Bjørke Årets skåler: Per Blakstad Haave Årets morroklomp: Henning Kvebu. Den gode stemninga holdt hele kvelden, og selv etter musikken ble skrudd av var det allsang og liten lyst til å avslutte festen. Vi hadde en veldig morsom kveld, og takker Østre Toten Bygdeungdomslag for et fint og vellykket nyttårsball! Da blei som tradisjonen tru servert pinnekjøtt med tilbehør. Det blei også eit par innslag av typen song og scenespel. Besøk i frå Voss fikk kvemmingane også, 16 glade medlemmar frå Voss Bygdeungdomslag kom gjennom snø og hjort for å få med seg jolabordet. Ein suksess Tilsaman var det bortimot 140 glade ungdommar til stades. Me kan sei at da blei ein suksess i år og. Tusen takk til alle dei som var med å skapa ein storslagen kveld og ein stor takk til styret, vakter og frivillige! VELLYKKA: Nesten 150 ungdommar kom då Kvam Bygdeungdomslag inviterte til jolebord i desember. NY LEDER: Yngve Røøyen ga klubba videre til Therese Aasen Fossem under årsmøtet i Møre og Romsdal Bygdeungdomslag. Ga klubba videre MØRE OG ROMSDAL: Etter fire år i fylkesstyret, hvorav de to siste som leder ga Yngve Røøyen klubba videre til nyvalgt leder Therese Aasen Fossem under årsmøtet. Tekst: Møre og Romsdal Bygdeungdomslag Foto: Gunn Jorunn Sørum, leder i NBU Møre og Romsdal Bygdeungdomslag avholdt årsmøte i Surnadal kulturhus 22. februar. En av postene på programmet denne dagen var valg. De to siste årene har Yngve Røøyen sittet som leder i fylkeslaget, men han hadde varslet at han ikke kom til å ta gjenvalg. Forventningsfull Therese Aasen Fossem ble valgt som ny leder. Hun har tidligere både vært styremedlem i fylkeslaget i tillegg til leder i Gjemnes Bygdeungdomslag. - Jeg er veldig glad for å bli valgt som leder i Møre og Romsdal Bygdeungdomslag. Nå gleder jeg meg veldig til å ta fatt på oppgaven, sier Fossem. Årets lokallag Gjemnes Bygdeungdomslag ble for øvrig kåret til årets lokallag under årsmøtet. Etter at møtet var over ble det holdt årsmøtebankett med påfølgende fest i samfunnshuset Sagatun i Surnadal. Demonstrerte mot Listhaug ROGALAND: Medlemmer tilknyttet Rogaland Bygdeungdomslag møtte landbruks- og matminister Sylvi Listhaug med fakler, plakater og appeller mot nedbygging av matjord da hun besøkte Varhaug i forbindelse med landbruksmøtet 27. januar. Tekst: Ragnhild Meland, infokonsulent i NBU Foto: Jorunn Erga Steinsland/Jærbladet Med plakater med teksten: «Ja til norsk mat på vårt bord» «Ta vare på dei tre prosenta» og «Vern om matjorda» møtte en gjeng ungdommer fra Rogaland Bygdeungdomslag, Senterungdommen, Natur og Ungdom og KrFU landbruksministeren før hun skulle holde innlegg på landbruksmøtet i Varhaug idrettshall. Fikk et glass matjord Bygdepolitisk nestleder i Rogaland Bygdeungdomslag Magnhild Aanestad overrakte et glass med matjord til ministeren. På kortet som fulgte med sto følgende tekst: «Tanken var å fylla opp heile glaset, men det er ikkje mykje igjen å ta av. Ta vare på dei tre prosenta som er igjen, viss ikkje blir dette ein museumsgjenstand». Listhaug lovde å ta godt vare på jorda og sa at hun ønsker å bruke den i sin egen hage. Om lag 700 møtte opp i idrettshallen på Varhaug. Utenom Listhaug sto stortingsrepresentant og nestleder i Næringskomiteen Gunnar Gundersen (H), styreleder i Nortura Sveinung Svebestad og regiondirektør i NHO Rogaland, Halvard Ween på talerlista. Den varslede demonstrasjonen mot Listhaug ble nevnt i Jærbladet på lederplass 27. januar: «Me treng jorda på ulikt vis. NHO på sitt vis, og Bygdeungdomslaget på sitt vis. Kven Listhaug lyttar mest til dei neste åra, er særs avgjerande. Ikkje berre for jærske bønder, men for norsk landbruk.» JORD PÅ GLASS: Magnhild Aanestad fra Rogaland Bygdeungdomslag overrakte et glass med matjord til Sylvi Listhaug. Foto: Jorunn Erga Steinsland/Jærbladet

6 10 - Vi tar turen innom alle 11 fylkeslagene for å se hva som har skjedd i vinter Har du tips til hva vi bør skrive om på fylkessidene? Send mail til: info@nbu.no NBUlandet rundt DEMONSTRERTE: Statssekretær i Samferdselsdepartementet, John-Ragnar Aarset ble møtt av demonstranter fra Sør-Trøndelag Bygdeungdomslag og Sør-Trøndelag Bondelag da han kom for å se hvor Jernbaneverket ønsker å bygge godsterminal. Hyttetur med Stokke og Andebu BU VESTFOLD: Stokke og Andebu Bygdeungdomslag inviterte til koselig hyttetur andre helga i det nye året. Tekst: Malin Larsen, leder i Stokke og Andebu BU Foto: Anne Merethe Gjelstad, styremedlem i Stokke og Andebu BU Demonstrerte mot godsterminal SØR-TRØNDELAG: Jernbaneverket vil ha godsterminal på Søberg i Melhus. Blir dette en realitet går mye matjord tapt. Sør-Trøndelag Bygdeungdomslag demonstrerte mot planene i midten av februar. Tekst: Ragnhild Meland, infokonsulent i NBU Foto: Sør-Trøndelag Bygdeungdomslag TELEMARK: Norsjø Bygdeungdomslag markerte at jula nærmet seg med bål og rundballepulling. Fredag 14. februar besøkte statssekretær John-Ragnar Aarset (H) Melhus for å se på hvor Jernbaneverkets godsterminal kan bli bygget. 40 representanter fra Sør-Trøndelag Bygdeungdomslag og Sør-Trøndelag Bondelag møtte opp for å demonstrere mot planene. Ga matjord Daværende leder i Sør-Trøndelag Bygdeungdomslag, Siri Voll Dombu overrakte en pose med matjord til Aarset. Sammen med gaven fikk statssekretæren beskjed om at jorda er verdifull, og at den må han ta godt vare på. En godsterminal på Søberg vil føre til at svært mye god matjord går tapt. Vi mener at godsterminalen må legges et sted der den ikke går ut over matproduksjonen, sier Voll Dombu. Statssekretæren fortalte etter befaringen at regjeringen skal bestemme hvor godsterminalen skal bygges og at det kommer til å bli tatt en beslutning før påske. Juleavslutning med rundballkonkurranse FIKK JORD: Siri Voll Dombu overrakte en pose med matjord til statssekretær John-Ragnar Aarset under befaringen. Fredag 10. januar sparket Stokke og Andebu Bygdeungdomslag i gang det nye året, og reiste til Holmfosshytta i Kvelde for å tilbringe helga i lystig lag med stampebading og diverse hytteaktiviteter. Tur til Larvik Alle koste seg i god BU-ånd med sang, spill og en haug med artige diskusjoner både fredag og lørdag. Noen fikk seg også en tur helt til Larvik, på lørdagen, før kvelden kom og alle samla seg på hytta igjen. Da søndagsmorgenen kom, stod alle opp med godt mot, og var klare for å rydde og vaske hytta etter ei flott helg. Vi i Stokke og Andebu Bygdeungdomslag takker for turen, og gleder oss til neste ås hyttetur! Tevling og moro på Østfoldfesten HYTTEKOS: Fra venstre: Anne Helene Sommerstad, Knut Hallvard Brunvatne, Elisabeth Sjue og Sander Schou Tekst og foto: Marte Amlie, infoleder Norsjø BU En gjeng på ti stykker møtte opp til juleavslutning 17. desember utenfor Søve videregående skole. Det ble tent bål og servert pepperkaker og gløgg. Rundballepulling De fremmøtte koste seg og stemningen var på topp. I ekte bygdeungdomslagsstil ble det også tid for konkurranse. Rundballepulling sto på programmet. Deltakerne ble delt inn i lag, fikk hver sin rundball og det første laget som fikk sin ball over målstreken vant. JULEAVSLUTNING: Medlemmene i Norsjø Bygdeungdomslag hadde juleavslutning med bål, pepperkaker, gløgg og rundballkonkurranse. PIZZAPAUSE: Tevlerne tar en velfortjent matpause under Østfoldfesten. ØSTFOLD: 18 dager ut i det nye året ble Østfoldfesten arrangert av Eidsberg og Hærland Bygdeungdomslag. Tekst og foto: Anne-Marte Elvestad, leder Råde BU Østfoldfesten fant sted i og utenfor Kirkeby grendehus i Eidsberg. I løpet av dagen ble det tevlet i ost, krydder, motorsag, verneløp og bløtkake. I tillegg hadde vi aktiviteten pizzabaking, så vi fikk i oss litt mat mellom tevlingene og festen. Noen nye tevlere deltok også, og det er jo alltid like stas! I løpet av dagen hadde vi en Instagram-konkurranse med friluftstema, og det kom inn flere fine bilder. Vi brukte emneknaggen #øbugenser. Noen av bildene fra konkurransen kan du se på side 5 i dette bladet. På kvelden var det klart for fest. Bandet Finlandia sto på scenen og sørget for god stemning på dansegulvet. Tusen takk til Eidsberg og Hærland Bygdeungdomslag for super gjennomføring av et artig arrangement!

7 Landsstevnet 2014: En prat med sjefen sjøl Landsstevnet 2014 nærmer seg med stormskritt, og i lesende stund er det omtrent fire måneder til det braker løs. Vi tok derfor en liten prat med mannen som bør ha best kontroll på tingenes tilstand, nemlig leder av hovedkomiteen for Landsstevnet, Terje Fossen- Hellesjø. Tekst og foto: Tina Bjørnvoll, informasjon- og markedsføringsansvarlig LS2014 Årets landsstevne avholdes fra juli på Hvam i Akershus. Hovedkomiteen består av ni personer med leder Terje Fossen-Hellesjø i spissen. Landsstevnet nærmer seg med stormskritt. Hvordan ligger dere an med forberedelsene? Jeg tror vi ligger bra an, men vi har jo ikke gjort dette før så det er jo ikke så godt å si. Hovedkomiteen har vært rundt på fylkesårsmøter, promotert og sluppet noen nyheter. Det virker som om folk er fornøyd med det vi har kunne fortelle så langt, og det er jo bra. Hva er det neste på agendaen? Nå utover våren vil jo arbeidet trappes opp for både hovedkomiteen og nemnder. En del ting kan jo ikke gjøres så lenge i forveien, så det er nå det virkelige arbeidet begynner for mange. Bygdedag For de som ennå sitter på gjerdet: Hvorfor skal en ta turen på Landsstevnet i Akershus? Landsstevnet i Akershus kommer til å bli helt rått. For det første har vi et veldig godt utgangspunkt med Hvam videregående skole som ramme. Ikke minst med tanke på golfplenen dere skal få campe på. Videre føler jeg vi har god kontroll på alt det som helst bør gå av seg sjøl: tevlinger, mat, vakthold, sekretariat med mer. Kan du si litt mer om hva som skjer utover i landsstevneuka? Lørdag 19. juli satser vi hardt på bygdedag. Vi kommer til å samarbeide tett med både vertskommunen Nes og næringslivet i nærmiljøet. Det vil både bli underholdning, aktiviteter av ymse slag og politisk debatt. Vi håper at både folk fra bygda og stevnedeltagerne vil kose seg denne dagen. Hvis man skal få med seg bare én konsert. Hvilken vil du anbefale? Vi er veldig fornøyd med banda vi har booket Postgirobygget på fredag for eksempel, det kan du LANDSSTEVNE- SJEF: Terje Fossen- Hellesjø er leder for hovedkomiteen for Landsstevnet på Hvam. Han gleder seg til bygdeungdommene inntar golfbanen på Hvam i midten av juli. ikke gå glipp av. (Se oversikt over bandene som kommer til Landsstevnet på side 23). Golf/soss-fest Hva er det som gir dette stevnet det lille ekstra i dine øyne? Vi håper på en kombinasjon av landsstevnene på Toten og i Hedmark. Golfplenen og bandene som kommer er det første jeg tenker på. Temaet golf/soss og bandene som spiller torsdag 17. juli tror jeg kommer til å slå an. Videre synes jeg det er veldig gøy at vi har fått ordna med besøk på Eidsvollsbygningen for årsmøtedelegatene i forbindelse med årsmøtemiddagen og for stevnedeltagerne utover i landsstevne-uka. At planlegginga av bygdedagen begynner å «ta av» synes jeg også er veldig gøy. Noen siste ord? Det er veldig artig at vi har så ivrige veteraner i Akershus som ikke nøyer seg med bare en veteranfest, men som vil ha et eget veteranstevne. Vi håper veterancampen blir full fra og med fredag. Jeg kan jo også minne alle på å gå inn på ls2014 og kjøpe billett. Prisen er lavere enn det vil bli i stevneporten, i tillegg til at du kommer raskere inn? Hvorfor vente? Les mer om Landsstevnet på Høgskuleutdanning for livskraftige bygdesamfunn Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB) tilbyr fleksible høgskulestudiar med fokus på landbruks-, nærings-, og bygdeutvikling. Bli ein verdiskapar! Framtida vert skapt gjennom aktiv handling. Dette er spesielt viktig i ei verd i rask endring. Eit studium ved HLB gir grunnleggjande utviklingskompetanse. Ein lærer sjølvutvikling, å sjå med nye auge på ressursane rundt seg, ein lærer vidareutvikling av eksisterande bedrift eller etablering av ny, og det å bli ein meir aktiv utviklar og pådrivar i forhold til dine sosiale, kulturelle og økonomiske omgivnader. Utviklingsorientering pregar heile HLB si verksemd, frå undervisning til forsking og utvikling. Fagområder ved høgskulen: Høgskulen tilbyr Skandinavias einaste bachelorutdanning i bygdeutvikling Endringskunnskap Økonomi og leiing Hest i næring Landskap og utvikling Nyskaping Utdanninga er tilgjengeleg over heile landet via Studiesenteret.no! Å reise er å leve! Helene Lerstøl dro til New Zealand gjennom IAEA for å jobbe som trainee på en gård med 500 melkekyr i åtte måneder. Her forteller hun hvordan hun hadde det på utveksling. Tekst og foto: Helene Lerstøl En reise på flere tusen mil begynner med et enkelt skritt. Offisielt var jeg på vei til New Zealand for å tilbringe åtte måneder i ei bygd kalt Putaruru. Hvordan kunne man uttale dette? Åtte måneder med livets skole På den andre siden av jorden ventet en fast jobb som trainee på en 1700 dekar stor melkegård med 500 melkekyr. Gården var eid og drevet av en småbarnsfamilie på fem med to medarbeidere. Nå skulle jeg være en del av deres hektiske hverdag. Jeg ville arbeide, reise og oppleve en annen kultur. Verden lå for mine føtter helt frem til juni. Åtte måneder på livets skole. Hardt arbeid Jeg har aldri arbeidet så hardt, sovet så lite og likevel vært så energisk som da jeg var trainee. Vekkerklokken ringte ofte før fem om morgenen og det var full rulle til seks om kvelden. Melking, inseminering, vaksinering, ugress, traktorkjøring, grønnsakshage og skogsarbeid var store prosjekter gjennom året. Nye arbeidsformer I begynnelsen skjønte jeg lite av driftsmåten deres, som krever mye organisering og effektivitet om hjulene skal gå rundt. Kyr kom og kyr gikk, kyr gikk feil og kyr forsvant. Det er ikke lett å holde styr på en flokk på 500 når man er vant til 25. Heldigvis lærer man fort med åpent sinn, og alle kyrne var fortsatt på plass den dagen jeg dro flaks. Opplevelser for livet Innen en times rekkevidde bodde det mange andre traineer som vi var sammen med på kveldstid. Hva er vel bedre enn et besøk ved den lokale puben eller nattbad under stjernene etter en hard dag? Personlig brukte jeg fritiden min på å gå mye i fjellene, terrengsykle, kjøre rundt og kikke på lokale severdigheter. Frihelgene tilbrakte vi sammen på både turistorganiserte aktiviteter og med lokalbefolkning rundt forbi. Vi besøkte Hobbiton, bryggerier, raftet, tok jetbåt, syklet fra vingård til vingård, surfet, gikk i grotter, deltok på saueklipping, jaktet villsvin og slo oss løs til konserter. Som en lang drøm IAEA-kontakten vår i New Zealand tok oss med på en skreddersydd organisert ferietur for traineer til South Island. Plutselig hadde vi hoppet i strikk, paraglidet, svømt med delfiner, gått verdens fineste fjelltur, listen er uendelig. Før jeg visste ordet av det var jeg hjemme igjen i kalde Norge. Livet hjemme hadde gått videre uten meg, og de siste åtte månedene sprekkfulle av opplevelser føltes bare som en lang drøm. Hvis du lurer på om du er klar for en slik opplevelse, så er du nok det. Det beste er - du trenger ingen erfaring! Så lenge du er mellom år og har førerkort kan du få din livs opplevelse gjennom IAEA og AgriVenture. Reisen blir alltid til hva du gjør den til selv. Jeg kan garantere deg at du aldri kommer til å angre. Les fra mer av mine opplevelser på LÆRERIKE DAGER: Helene Lerstøl var vant med en gård med 25 kyr før hun dro til New Zealand. Vertsfamilien hennes hadde en 1700 dekar stor gård med 500 melkekyr hvor hun hadde lange og lærerike dager som trainee. TOMMELEN OPP FOR UTVEKSLING: Helene Lersøl sitter igjen med mange gode minner etter sitt åtte måneders lange opphold på New Zealand. Hva er IAEA? IAEA står for International Agricultural Exchange Association Startet i Danmark i 1963 For ungdom mellom 18 og 30 år Arbeid skaffes innen jordbruk, hagebruk eller husholdningsarbeid etter ønske om du vil jobbe og reise Tilbyr reiser til Australia, New Zealand, USA, Canada og Japan Varighet: 4-14 måneder Rundt har så langt reist ut For mer informasjon sjekk ut Bygdeungdomslaget hjelper deg å komme i gang med prosessen, ta gjerne kontakt med org. konsulent Pål for spørsmål på e-post: post@nbu.no, eller telefon

8 FORLATT: Midt i skogen står det et rødt skur og lyser opp. SNØKRYSTALLER: En vissen plante har fått pyntet seg med snøkrystaller. FARGERIK: Selv om november ofte er ganske grå fant fotokursdeltakerne også noen fargerike motiv. HOPPENDE GLAD: Karen Stenberg er klar til å ta fatt på en dag med fotografering i skogen. Fjell, film, foto BILDESERIEN: og hyttetur i Hølonda OVERVINTRER: Soppen er ikke redd for kulde og snø. I forbindelse med kulturprosjektet «Fjell, film og foto» inviterte Sør-Trøndelag Bygdeungdomslag til hyttetur med fotokurs på ved Ellingsvatnet i Hølonda november. IS: Det er kaldt å være et skur midt i skogen også. Tekst: Karen Stenberg Foto: Erik Røstad, Eva Sørløkk, Karen Stenberg, Kari Geitle Nesthus og Mari Voll Dombu 14 deltakere var innom i løpet av helga. Lørdag kom fotograf og foreleser ved Norges Kreative fagskole, Jørn Adde på besøk og holdt et fotokurs. Vi lærte om lys, at vi måtte gå tett på, sette motivet i perspektiv og ellers andre grunnleggende tips og triks. Fotokurset besto også av en praktisk del der vi kunne prøve oss litt fram ute i naturen. Vi fikk gode tilbakemeldinger på bildene vi hadde tatt og mye inspirasjon til å fortsette å fotografere. Alt i alt synes vi det ble et vellykket kurs. HYTTETUR: Etter endt fotokurs var det klart for middag og kos på hytta. Her spilles det Alias. Det kan se ut som noen er i ferd med å tape her. MYSTISK: Trærne inne i skogen har så vidt fått et lite snødekke. HJERTESNØ: Den første snøen har falt og etterlatt seg et hjerte på marka.

9 Bra at ungdom engasjerer seg Dette er valgkomiteen VALGKOMITEEN: Ingrid Andvik (t.v), Anders Klaseie, Inger Johanne Sveen og Nikolay Valheim skal fi nne rett person til rett verv før valget på årsmøtet på Hvam 15. juli. (Valheim var ikke til stede da bildet ble tatt). Det er nesten 150 dager siden Hanne Blåfjelldal (32) ble utnevnt til statssekretær. I løpet av denne tiden har hun reist rundt i hele Norge, møtt jordverndemonstranter, lært om skogdrift, robotfjøs og norsk mat. For å nevne noe. Tekst og foto: Ragnhild Meland, infokonsulent i NBU Hanne Blåfjelldal kommer fra Bagn i Valdres og er utdannet lektor og samfunnsgeograf. Siden hun sa opp jobben sin som politisk rådgiver for kirke, utdanning og forskning i FrPs stortingsgruppe for fire år siden har hun jobbet som prosjektleder i Vågå og lærer i Sogn. Da Listhaug ringte var hun godt i gang med skoleåret sammen med klasse 9a i Høyanger. Bygdetulling Hun har i flere år vært aktiv på bloggen «Mitt liv som bygdetulling», hvor hun skriver om alt fra politikk og norsk skole til mer hverdagslige ting. Statssekretæren har til og med lagt ut en kontaktannonse med ti krav til en fremtidig partner for å vise hvor sær hun er når det gjelder menn. At jeg beskriver meg selv som bygdetulling er mest ment som en spøk. Tidligere i FrPs historie ble medlemmer fra bygda omtalt som bygdetullinger. Grunnen til det er myten om at de som bor på bygda er litt treigere og mer trangsynt enn de som bor i byen, men jeg bor selv på bygda, noe jeg trives veldig godt med, sier hun. Viktig med tidlig engasjement Det har vært en travel høst i Landbruks- og matdepartementet. I slutten av november sa Sylvi Listhaug ja til å la IKEA bygge varehus på matjord i Vestby, i tillegg til å gi klarsignal til å bygge ned store mål med matjord i Trondheim til fordel for leiligheter. Ministeren ga sin anbefaling og sendte saken til vurdering hos kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, som fikk siste ord. Han ga også sitt ja rett før jul. Norges Bygdeungdomslag stilte mannsterke både i Vestby og Trondheim sammen med Bondelaget, flere miljøorganisasjoner og lokale motstandere. Jeg syns det alltid er bra at ungdom engasjerer seg i hvert fall innenfor lovlige rammer. Jordvernssakene blir ofte vedtatt på kommunalt Fakta: Navn: Hanne Blåfjelldal Alder: 32 Fra: Bagn i Valdres Utdannelse: Bachelorgrad i samfunnsvitenskap, mastergrad i samfunnsgeografi, praktiskpedagogisk utdanning og enkeltemner i offentlig administrasjon og planlegging Aktuell: Ble utnevnt som statssekretær i Landbruks- og matdepartementet etter valget i høst. Hva er en statssekretær? Statssekretæren er rangert nest etter statsråden i de enkelte departementene. Statssekretæren fungerer som vise-statsråd i det daglige arbeidet med å behandle politiske saker. Statssekretærene utnevnes av kongen i statsråd. STATSSEKRETÆR: Hanne Blåfjelldal ble utnevnt som statssekretær i Landbruks- og matdepartementet i oktober. plan. Det er sjelden at de avgjøres i regjeringen, sier Blåfjelldal og fortsetter: Derfor er det viktig at ungdom og andre engasjerer seg litt tidligere, det vil si når disse sakene skal opp i kommunestyret for å få kommunepolitikerne til å tenke seg om en gang til. Økt bevissthet er avgjørende. Vil bygge smartere Vi blir flere mennesker og verden trenger mer mat. Hvordan vil dere styrke jordvernet? Det står klart i regjeringsplattformen at vi skal øke selvforsyningsgraden og ta vare på matjorden, men samtidig skal vi balansere jordvernet mot samfunnets behov. Det er utfordrende at den beste matjorda befinner seg i byene og i pressområder. Det vi kan gjøre for å hindre bruk av matjord er å bygge andre steder, smartere, tettere og i høyden. Større kommuner vil se større areal i sammenheng og at kommunepolitikerne er bevisste på problemstillingene. Gode forbilder AgriAnalyse la i oktober i fjor fram en rapport som konkluderer med at det utdannes for få landbruksakademikere i Norge. Statssekretæren tror at det å ha gode forbilder i næringa i tillegg til å vise fram hvilke framtidsutsikter man har med de ulike utdanningene vil være med å bidra til at flere unge velger grønne utdanninger. Jeg har selv jobbet som lærer. Det er en type utdanning som det er vanskelig å rekruttere nok folk til. Det er viktig at man kan vise fram gode forbilder og å formidle at dette er en næring som trenger folk. Hun mener også det er positivt for landbruksnæringa at det har vært mye debatter og fokus rundt den i den siste tiden. Folk har nok fått en økt bevissthet om landbruk i løpet av kort tid siden det har vært mye fokus på det i media. Det har også blitt gjennomført flere kampanjer for å få mer blest rundt landbruksutdanningene, som «Velg landbruk» og «Velg skog». Gode forbilder er minst like viktig som kampanjer. Det er avgjørende å få fram at det trengs folk, at ungdom ser at de har framtidsutsikter innenfor landbruk. Vil prioritere heltidsbonden Statssekretæren mener at hverken kommende eller nåværende bønder har noe å bekymre seg over. Og gir klar beskjed om at regjeringen ønsker å prioritere heltidsbonden. Regjeringen har slått klart fast at vi ønsker økt matproduksjon og å opprettholde selvforsyningsgraden. Statsråden har selv signalisert at det skal være mulig å være bonde på heltid og muligens prioritere de som driver på heltid når det kommer til støtteordninger. Ut på tur Listhaug og Blåfjelldal er godt i gang med å bli bedre kjent med landet. De skal innom alle landets 19 fylker. Allerede har de vært mye ute og reist og blir stadig overrasket. Tirsdag er fast reisedag. Vi møter hardtarbeidende bønder overalt. Mange tror at dette er en traust næring, men det er utrolig mye høyteknologi og store arbeidsplasser. Å sitte i en hogstmaskin er noe av det hun drar fram som virkelig har gjort inntrykk. Da vi var med på skogdrift fikk jeg sitte i hogstmaskina, noe jeg ble veldig fascinert over er skogdrift. Der kunne jeg ha sittet en hel dag. I løpet av ti sekunder hadde maskinen kappet treet og bestemt hvilke deler som skulle brukes og hva som var avfall. Vi har også vært på besøk i et samdriftsfjøs i Nord- Trøndelag hvor de hadde melkerobot. Det var veldig imponerende med mye høyteknologi. Det er viktig å få fram hvilke tekniske muligheter det finnes i landbruket. Dette er absolutt ikke noen traust næring. Denne gjengen skal sette sammen et nytt sentralstyre. Det kan være at de ringer akkurat deg. Tekst og foto: Ragnhild Meland, infokonsulent i NBU Valgkomiteen består av fire medlemmer og fire varamedlemmer, og er sammensatt av folk fra regionene vest, sør, midt og øst. Inger Johanne Sveen er leder. Foruten henne består komiteen av Anders Klaseie, Ingrid Andvik og Nikolay Valheim. De har en viktig oppgave foran seg. De har ansvaret for å finne riktige personer til riktig verv i sentralstyret i forkant av valget som skjer under årsmøtet i juli. Oppgavene til komiteen er blant annet å finne de beste folkene til å sitte i sentralstyret og finne direktevalgte til representantskapet. Vi prøver å sette oss inn i hva slags oppgaver og utfordringer organisasjoner står overfor framover og har som mål å sette sammen et så godt sentralstyre som mulig for å gå framtiden i møte, sier Inger Johanne Sveen. - Hvordan gjør dere dette? - Vi får mye hjelp i form av innspill fra organisasjoner. For eksempel kommer det ofte tips fra fylkesledere, lokallag og medlemmer, sier hun videre. Må ønske å bidra til organisasjonen Kabalen må være lagt innen juni. Innstillingen skal være klar når årsmøtepapirene sendes ut seks uker før årsmøtet. Å bli innstilt til et sentralstyreverv krever ikke at du har hatt verv i organisasjonen fra før, men det er viktig at du selv har lyst og har en interesse for organisasjonsarbeid. Du må ha må ha lyst, tid, interesse, et ønske om å bidra og evnen til å sette deg inn i organisasjonen og forstå den. Du trenger ikke kunne noe om Norges Bygdeungdomslag fra før, så lenge du er villig til å lære. Erfaring fra organisasjonen er alltid kjekt, men det er ikke påkrevd for å ha et styreverv, forteller Sveen. Foreslå deg selv eller andre Valgkomiteen tar gjerne imot tips til personer som du mener passer til å sitte i sentralstyret i Norges Bygdeungdomslag. Det er ikke farlig å sende inn forslag. Det er mye bedre med for mange forslag enn for få. Forslag som kommer inn er også gode navn på hvem som kan sitte i de ulike nemndene i Norges Bygdeungdomslag. Det er alltid lov å foreslå seg selv, sier valgkomitélederen, og fortsetter: Send mail, sms, melding på Facebook eller ring til noen i valgkomiteen eller ta kontakt med generalsekretær Signe Lindbråten, som er sekretariatskontakt i valgkomiteen. Hva vil det si å sitte i sentralstyret til Norges Bygdeungdomslag? Oppdraget går ut på å sitte i styret i en landsomfattende ungdomsorganisasjon med godt over 6000 medlemmer og 600 tillitsvalgte. Vervet innebærer at du får erfaring med mye forskjellig arbeid innenfor mange ulike felt. Det er heller ingen tvil om at du er bedre rustet til en del jobber etterpå enn det du var da du kom inn i vervet, sier hun. Lærerikt Sveen, Klaseie, Andvik og Valheim skal nå begynne jakten på å finne rett person til rett verv. Dette er nesten samme prosedyre som et jobbintervju. Vi ringer rundt, forklarer hva vervet innebærer, spør om det høres interessant ut og ringer referanser. Sveen vet godt hva det vil si å være engasjert i en organisasjon. Hun har vært medlem i Norges Bygdeungdomslag de siste 12 årene og hatt rundt 15 forskjellige verv i ulike styrer, men forteller at hun har fått utrolig mye tilbake og venner fra hele landet. Det er hektiske og lærerike dager, men du vil ende opp med å ha en sofa å sove på i annenhver kommune i Norge, avslutter hun. Disse vervene er på valg under årsmøtet 2014: Leder (på valg hvert år) Bygdepolitisk nestleder (velges for to år) Kulturleder (velges for to år) Ordfører (på valg hvert år) Varaordfører (på valg hvert år) 1., 2., 3. og 4.vara (på valg hvert år) 1 direktevalgt 2 vaktledere 1., 2., 3. og 4. vara for direktevalgte Hei medlem! Navn: Guro Bjørk Sørby Alder: 23 Lokallag: Modum Bygdeungdomslag Hvem er du? Jeg er Guro Bjørk Sørby, 23 år, avtroppende fylkesleder i Buskerud Bygdeungdomslag, nestleder i hovedkomiteen for Landsstevnet i 2015, politistudent, svømmetrener, husmor og avløser noe som vil si ei jente med maur i rompa. Hvor lenge har du vært medlem i Norges Bygdeungdomslag? Jeg har vært medlem siden Landsstevnet i Vestfossen i Hvorfor meldte du deg inn? Pappa tvang meg til å være med. Han er tidligere BUer sjøl og mente det var på tide at i hvert fall ei av døtrene hans tok opp arven. Hva er det beste med å være medlem i Norges Bygdeungdomslag? Samholdet, engasjementet for bygda og de kjekke og staute mannfolka ;) Hva er det morsomste du har vært med på av arrangementer i BU-sammenheng? Dette er vanskelig, for det har vært så mange. Men mitt første møte med BU på Landsstevnet i Vestfossen topper nok lista knapt foran Høstarrangementet i Bjørkelangen i nachspiel i gangen ved svømmehallen med noen veldig festlige hordalendinger. Hvis du skal beskrive NBU med tre ord hvilke vil du bruke? Engasjerende, ekte norsk og utrolig moro! Hvem vil du utfordre til neste medlemsstafett og hvilket spørsmål vil du stille vedkommende? Jeg vil utfordre Anders Sørum Sveen fra Oppland Bygdeungdomslag. SPØRSMÅL: Hva er det mest «gærne» (eller crazy) du har gjort i BU-sammenheng?

10 Få dine meninger på trykk. Send en e-post til LØRDAG 5.APRIL VIL DU LÆRE DEG Å TENKE UTENFOR BOKSEN? BYGDEPOLITISK UTVALG INVITERER DEG TIL GRÜNDERSEMINAR! HVA? Lavterskelkurs for den som ønsker å vite mer om det å starte opp egen bedrift. Kurset er i stor grad ment for å inspirere og gi kjennskap om hvilke muligheter som finnes. Ingen krav om forhåndskunnskaper eller realistiske planer om å starte egen bedrift. HVOR? Landbrukets hus i Oslo (Schweigaards gate 34 C) NÅR? 5. april klokken til 6. april klokken HVEM? For alle NBU-medlemmer over 20 år som syns gründervirksomhet er spennende, eller for deg som ønsker ei NBU-helg i Oslo med nye og kjente bygdeungdommer. PRIS? Egenandel kroner 500 (dekker kurs, lunsj i Mathallen, middag lørdag kveld og lunsj søndag) OVERNATTING? Overnatting ordnes av den enkelte. Rimelig overnatting får du hos f.eks. Anker Hostel Velkommen om kurset Gründeren på bygda v/ragnhild Duserud, bygdepolitisk nestleder i NBU «Ungdom med visjoner» Morten Langdal er i oppstartsfasen med å etablere sitt eget møbelsnekkerfirma. Her forteller han om sine erfaringer rundt det å skape sin egen arbeidsplass Mathallen en presentasjon Mathallen har som visjon å være et senter for norsk matkultur og matglede. Vi får også en halvtime til fri utforsking Lunsj i Mathallen en smak fra de ulike serveringsstedene Bygdeutvikling: Innovangsjon Vang kommune i Valdres har tre målsettinger: øke folketallet, skape ti nye arbeidsplasser i året og skape nye møteplasser Gründerens verktøykasse v/ Mats Olsen, seniorrådgiver i Norges Vel Eco-1: Fra kuriositet til årets gaselle Geir Ingeborgrud startet firmaet Eco-1 Bioenergi, som leverer biofyringsolje til industri, næringsbygg og boliger i Skandinavia. Firmaet har i løpet av fire år økt omsetningen med 9739 prosent og ble kåret til årets gasellebedrift av Dagens Næringsliv i Gründeridé: Gårdsbarnehage SØNDAG 6.APRIL Ragnhild Finden Barka driver Kausvol gårdsbarnehage i Stange Fru Blom interiørdesign på låven v/ Stine Bjørnstad. Fru Blom driver sitt eget møbelverksted på låven på hjemgården i Rakkestad. Her lager hun møbler fra egen skog «Hjelp, jeg starter for meg selv» Jeanett Sandmo er rådgiver i Innovasjon Norge. Hun forteller deg det du trenger å vite om å etablere din egen arbeidsplass Bondens marked kortreist mat, kvalitet og mangfold v/ Anne Huitfeldt fra Moen gård. Etterspørselen av lokal mat og spesialprodukter gjør at stadig flere gårdbrukere satser på småskalaproduksjon. Anne Huitefeldt har vært med i Bondens marked fra starten. Hun driver Stabburet gårdsbutikk, elgslakteri og vertshus på gården i Klæbu Ta eit val. Vel grønt du og! Er du som meg, ein av dei som får gåsehud av Samvirke sine reklamar på TV? Er du ein av dei som kjenner at du ikkje er akkurat lite stolt av å komme frå bygda og sette ufattelig stor pris på bøndene som jobba hardt kvar dag, for at me skal få kvalitet på matbordet? Då er ei grøn utdanning noko for deg. Ein må ikkje nødvendigvis bli bonde for og jobba innan norsk landbruk. Det finns eit hav av mogelegheiter. Det blir større og større fokus på velferd innanfor matproduksjon, så det er absolutt eit fagfelt som trenger fleire høgare utdanna personar. Følg interessa Eg valte ein bachelorgrad i husdyrfag på Høgskulen i Nord-Trøndelag (HiNT) av den enkle grunn at eg ikkje hadde tatt realfag frå før, så eg kom ikkje inn på Ås. Eg har ikkje angra eit sekund. Det er veldig bra studentmiljø på HiNT, og på husdyrlinja er det ein fin balanse mellom praksis og teori. Då eg byrja hausten 2012 visste eg ikkje heilt kva eg ville bli, berre at eg hadde ei stor interesse for husdyr. No når eg nærma meg slutten på mitt andre år, har eg funne ut at eg syns husdyrbygg er ganske interessant. Eg håper på å kunne jobbe med å teikne fjøsløysningar i framtida. Tenk framover Folk i dag er veldig flinke til og berre fokusera på nuet, og er veldig ivrige følgjarar av den nye teknologien. Ein skal heile tida ha det nyaste og dyras- te, men når det kjem til mat, grin me på nasa fordi den norske osten kostar over 50 kroner kiloen. Visst me tenkjer oss tilbake i tida er det faktisk ikkje så lenge sidan me hadde matrasjonering i Noreg. Tenkt om det same hadde skjedd no, korleis skulle det gått med oss då? Kvalitet vs. pris Me er avhengig av import fordi folket berre er opptatt av at maten skal vera billig. Det er ikkje så nøye om kvaliteten er god så lenge prisen er rimeleg. Blir ikkje det litt for dumt når Noreg ligg i verdstoppen når det gjeld god kvalitet? Då er det kanskje ikkje så dumt å kjøpa den dyre osten likevel, for om etterspurnaden blir større kan me produsera meir, og måle for å bli sjølvforsynt kjem nærmare. Me må tenkja på at det kjem generasjonar etter oss og. Me må betale for det me får, og i Noreg produserer me kvalitet! Er du og glad i norsk mat, og god kvalitet, og ynskjer å ta vare på det forfedrene våre har bygd opp for oss, syns eg du skal velja ein retning innan grøn utdanning du og. Me trenger fleire på laget. Vel du HiNT skal eg lova å ta godt imot deg! Tanker fra en NBUer: Rabatt på hotellrom, bil og telefoni Ingeborg Røberg (22) har i denne utgåva av Bygdeungdommen skreve ned sine tankar om det å velje ei grøn utdanning. Påmelding innen 20. mars via deltaker.no/gründerseminar. Scann QR-koden og kom rett til påmeldingssiden. Spørsmål? Ta kontakt med bygdepolitisk nestleder Ragnhild Duserud på tlf: eller e-post: ragnhild-d@hotmail.com Endringer i programmet kan forekomme. Følg med på for oppdatert versjon Ditt medlemskap i NBU gir deg betydelige rabatter hos Mitsubishi, Thon Hotel og Telenor. (ASX fra kr ,- inkl Agrol-rabatt!) Agrol-rabattene omfatter 8 bilmerker, 5 hotellkjeder, leiebil fra Sixt og Europcar, AgriCard, Esso og Statoil, Telenor, Oslo Taxi, Montér, Byggmakker etc. Bruk og spør om rabatt neste gang! Tlf.: Agrol pruter for medlemmene i Felleskjøpet, Norges Bondelag, Norges Bygdekvinnelag og Norges Bygdeungdomslag, andelseierne i Norges Skogeierforbund, og for ansatte i bedrifter tilsluttet Norsk Landbrukssamvirke.

11 Rekordhøyt medlemstall Vi er 6293 bygdeungdommer og må helt tilbake til 1995 for å finne et høyere medlemstall. Tekst og foto: Ragnhild Meland, infokonsulent i NBU Fjorårets medlemstall ble slått med hele 270 stykker. Leder i Norges Bygdeungdomslag, Gunn Jorunn Sørum, er meget fornøyd med veksten. FORNØYD: Leder i Norges Bygdeungdomslag, Gunn Jorunn Sørum, er strålende fornøyd med medlemsveksten og håper at medlemmene tar seg tid til å feire innsatsen og det gode resultatet. 1411(1B) 190x130:Layout Side 1 - Det er fantastisk at organisasjonen vokser for fjerde år på rad. Det er utfordrende nok å holde medlemstallet i en ungdomsorganisasjon stabilt, men i Norges Bygdeungdomslag peker pilene oppover. Det tyder på mange gode arrangement i lokallagene som fenger bygdeungdom, og god verveinnsats i hele organisasjonen, sier Sørum. Hedmark største fylkeslag Hedmark, Oppland og Østfold er de tre største fylkeslagene i organisasjonen. Per hadde de henholdsvis 913, 845 og 784 medlemmer. - Flere fylkeslag har nådd sine medlemstallsmål i år, og det tyder på en bra utført jobb. Både i arbeidet med å sette seg gode og realistiske mål, men først og fremst i jobben med å nå disse målene. Stor honnør til alle som har stått på for vekst i organisasjonen i Jeg håper at alle tar seg tid til å feire innsatsen og resultatet, og at dette motiverer til fortsatt verveinnsats i 2014, sier Sørum videre. Oppstart i nord I 2013 fikk vi også etablert et lokallag i Nordland. Vefsn Bygdeungdomslag ble startet i november. Det har ikke vært aktivitet i noe lokallag i dette fylket siden Per dags dato har vi 93 lokallag og 11 fylkeslag i organisasjonen. I løpet av Topp 10 lokallag Surnadal 291 Voss 232 Gausdal 185 Romedal/Stange 181 Øvre Numedal 162 Kvam 155 Modum 138 Brøttum 137 Sigdal og Eggedal 136 Aurskog Høland 136 Fylkeslag Hedmark 913 Oppland 845 Østfold 784 Akershus 734 Rogaland 521 Buskerud 505 Møre og Romsdal 409 Hordaland 406 Sør-Trøndelag 403 Vestfold 339 Nord-Trøndelag 320 Aust-Agder 35 Telemark 33 Sogn og Fjordane 18 Vest-Agder ble hele ti lokallag startet opp. Tre av disse er helt nyopprettet, mens de resterende sju tidligere har hatt aktivitet. Lagsutviklingsleder Ola Venås er veldig tilfreds med veksten av lokallag. Jeg er veldig fornøyd med økningen i antall lokallag og syns at fylkeslagene har gjort en god jobb med oppstartene. Jeg vil gjerne ønske dem lykke til og håper at medlemmer fra alle de nye lagene også kommer på Landsstevnet til sommeren, sier Venås. Surnadal største lokallag Norges Bygdeungdomslag er representert i de aller fleste fylker i Norge bortsett fra Finnmark og Troms. Gunn Jorunn Sørum forteller at organisasjonen har et stort fokus på å få startet flere lag. - NBUs potensiale er fortsatt stort. Vi vet at det er flere bygder i landet som kunne trengt et bygdeungdomslag enn de 93 som har det i dag. Her har vi en viktig jobb framover for å øke antallet lokallag, og for å opprettholde og styrke de vi allerede har, sier Sørum videre. Surnadal Bygdeungdomslag er det største lokallaget i NBU med 291 medlemmer etterfulgt av Voss BU og Gausdal BU med henholdsvis 232 og 185 medlemmer. SKAL HJELPE: Norges Bygdeungdomslag har vedtatt å gå inn i Norges Bondelag og Utviklingsfondets Malawi-prosjekt. Her får vi mulighet til å være med å hjelpe bønder i et svært fattig land. Vi kan gjøre en forskjell John Deere klart mest kjøpt i Gratulerer og takk for tilliten! Aldri før har Felleskjøpet levert flere John Deere traktorer enn i kunder valgte en ny John Deere i fjor. Det betyr at 28% av alle traktorkjøperne valgte en John Deere fra Felleskjøpet. Det er vi både stolte og svært takknemlige for - takk for tilliten. John Deere har den bredeste modellporteføljen blant alle traktor produsentene. De siste årene har Felleskjøpet også satset bevisst på en styrking av ettermarkeds apparatet. En storstilt kompetanseoppbygging hos vårt verkstedpersonell og en optimalisering av delelogistikken er noe våre kunder nyter godt av hver eneste dag. I tillegg har Felleskjøpets service- og garantiavtale med hele 5 års garanti på traktor og tresker blitt svært populær. Alt dette bidrar til en tryggere hverdag for våre kunder! Takk for tilliten til alle dere som har bidratt til at John Deere har vært og er en klar markedsvinner på det norske markedet. Vi i Felleskjøpet er både ydmyke og stolte. Vi lover å satse offensivt også i 2014 og ser fram til et godt samarbeid med både gamle og nye kunder. 1411(1B) Norges Bygdeungdomslag går inn i Bondelagets og Utviklingsfondets Malawiprosjekt. Her skal vi være med å hjelpe bønder i et av verdens fattigste land. Tekst: Mathilde Dæhlin Foto: Norges Bondelag Ifølge vedtektene skal Norges Bygdeungdomslag jobe aktivt mot nød og urett. Det har det ikke vært så stort fokus på de siste årene. Under det første representantskapsmøtet i 2014 sa organisasjonen ja til å bli en del av Bondelaget og Utviklingsfondet sitt Malawi-prosjekt. Prosjektet har som mål å bidra til økt selvforsyning, selveie og produksjon hos bønder i landet som ligger i sørøst-afrika. Lærer nye og bærekraftige metoder Prosjektet jobber i dag stort sett med å utdanne modellbønder. En modellbonde lærer bærekraftige jordbruksteknikker og kommunikasjonsferdigheter slik at de kan dele kunnskapen med andre. Hittil har prosjektet bidratt til å utdanne over 1300 nye modellbønder, disse har igjen knyttet til seg flere følgebønder. Bøndene kurses i hvordan best drive jorda si. Detter gjelder hva slags avlinger de bør dyrke, de beste og mest effektive gjødslingsmetodene, høstningsmetodene og om husdyrhold. Det er også et stort fokus på bærekraftig produksjon. Ettersom Malawi er et land der klimaendringer allerede er et merkbart faktum. Prosjektet har en rekke forsøksfelt, som bøndene og landsbygda rundt drar nytte av. Husdyr og frøbanker Husdyr er en viktig del av prosjektet, og geiter har vist seg å være en stor suksessfaktor for en bonde. Høns og griser utgjør også en stor forskjell for en bonde og hans familie. I tillegg til modellbøndene og det som følger med brukes prosjektmidler til å opprette frøbanker. Midlene er med på å dra i gang spare- og lånegrupper, samt kooperativer. Mer fokus på ungdom At vi blir en del av prosjektet gjør også at Utviklingsfondet vil sette enda mer fokus på ungdom. De har et prosjekt gående som heter «Young Women Can Do it» (YWCDI), som lærer ungdom om lederskap og organisasjonsoppbygging, samt at det setter fokus på viktigheten av det å ha et godt nettverk. Vi i Bygdeungdomslaget vil utgjøre en forskjell for prosjektet. Ettersom det ikke er så lenge siden vi vedtok å bli en del av prosjektet er vi fortsatt i planleggingsfasen sentralt. Likevel håper vi dere ute i organisasjo- nen har lyst til å bidra, enten personlig, i lokallaget eller i fylkene. Hva med å arrangere noe der overskuddet går til prosjektet? Eller du kan gi en gave til noen som har alt, hva med å kjøpe en gris i Malawi? Vi håper dere er med på å gjøre en forskjell for bønder og ungdom i Malawi. Malawi 16,7 millioner innbyggere (2012) Et av Afrikas tettest befolkede land Forventet levealder for menn er 51 år og 53 år for kvinner Landet har høy barnedødelighet og høy forekomst av hiv/aids Om lag 80 prosent av befolkningen bor på landsbygda og livnærer seg av jordbruk. Landet er svært fattig, og mer enn 6,5 millioner mennesker lever for under 1$ om dagen. Norges Bondelag Norges Bondelag er en viktig samarbeidspartner for oss i Norges Bygdeungdomslag. Deres hovedarbeidsoppgaver er å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Med medlemmer, fordelt på om lag 550 lokallag og 18 fylkeslag er Bondelaget en meget sterk organisasjon. Utviklingsfondet Utviklingsfondet jobber tett med verdens fattige bønder. De bistår partnere og bønder der de er, og tilegner seg kunnskap og inspirasjon fra dem. De tar opp kampen mot urettferdighet og jobber aktivt for en bærekraftig verden ved bekjempelse av miljøødeleggelser og de viser veien mot et bærekraftig landbruk. Utviklingsfondet er en av tre kandidater til å få midler fra Operasjon Dagsverk i 2014, og er en tung aktør i bistandsprosjekter med 35 års erfaring.

12 Kampen for matjorda Matjorda er grunnlaget for all produksjon av mat, ten det er korn til brød eller gras til melkekua. Bare tre enprosent av Norges landareal er i dag dyrka, og bare 1/3 av dette arealet er egnet for matkornproduksjon. Vi har også svært begrensede muligheter til å dyrke opp nye arealer. Skog og landskap har nylig anslått at bare to prosent av de dyrkbare arealene, et areal på størrelse med halve Oslo, er egnet til å produsere matkorn. Nydyrking er derfor en svært kortsiktig løsning. Økt temperatur FNs klimapanel forventer at temperaturen på jorda vil stige. Områder som i dag er tørre vil utsettes for mer tørke, mens vi vil oppleve våtere og mer ekstrem nedbør i Norge. Dette vil skape store utfordringer for verdens matproduksjon. Blir ikke selvberget I dag produserer Norge under halvparten av maten nordmenn spiser, inkludert fisk. Norge har en av de mest hurtigvoksende befolkningene i Europa. Med dagens svake jordvern, svekkes sjølforsyningsgraden. Vi klarer ikke lenger å opprettholde sjølforsyningsgraden til vår voksende befolkning. Mina Mjærum Johansen er rådgiver ved næringspolitisk avdeling i Norges Bondelag. I denne utgaven av Bygdeungdommen skriver hun av viktigheten av å verne matjorda. Fra matjord til boliger Jordbruksarealet reduseres, både som følge av gjengroing og som følge av nedbygging. Siden 1993 har nær dekar dyrka jord og over dekar dyrkbar jord årlig blitt omdisponert til andre formål enn matproduksjon. Fra ett dekar kornjord får vi omtrent brød i året. De siste 20 år har vi i Norge med andre ord bygd ned produksjonsarealet til potensielt 300 millioner brød. De tre formålene som bygger ned mest matjord er boliger, næring og samferdsel. Matjorda må ofte vike En av de store utfordringene for matjorda er at de mest produktive arealene ligger nær byer og tettsteder. Her er det gunstig klima, god jordkvalitet, god arrondering og hellingsgrad, og det er også her matjorda er under størst press. Store matjordarealer bygges ned som følge av en «bit for bit»-omdisponering i kommunene. Det er mange hensyn å ta i den kommunale planlegginga, og det er derfor matjord uten juridisk beskyttelse, som ofte må vike for andre samfunnsinteresser. Nedbyggingen av matjord skjer til tross for at en samla næringskomité uttalte følgende i sin behandling av statsbudsjettet 2014: «Komiteen viser til at det er bred enighet om at norsk landbruk skal ha fokus på økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning». Med dette målet er ikke løsningen å bygge ned, men derimot å øke arealene for matproduksjon. Alle land, også Norge, må ta ansvar for egen matproduksjon og ta vare på produksjonsarealene. Matjorda, både dyrka og dyrkbar jord, må få Gjesten: strengt juridisk vern, der det i utgangspunktet er forbudt å bygge ned matjord. Dispensasjon må bare kunne gis av en statlig myndighet Mina Mjærum Johansen dersom det foreligger samfunnshensynet av nasjonal viktighet, og det ikke finnes alternative arealer. Det må også ligge et krav til høy arealeffektivitet i de tilfellene dispensasjon gis. Hva kan jeg og lokallaget mitt gjøre? Inntil matjorda får et strengt juridisk vern, må vi som kjemper for matjorda påvirke lokalt. Mitt råd er først og fremst å ha en god dialog med kommunen, og be om at Bygdeungdomslaget er med på høringslistene for plansaker som angår matjord. Vær på offensiven overfor de som planlegger med en gang man får nyss om at noen, enten dette er kommunen eller private aktører. Forsøk å påvirke til å se etter alternativer til omdisponering av matjord. Hvis man foreslår konkrete alternativer, er det viktig å ha grunneierne til disse arealene med på laget. Jo tidligere man er i prosessen, desto større sjanse er det for å lykkes i sin påvirkning. Det er i kommunestyresalen skjebnen til matjorda til slutt avgjøres. Det er derfor viktig å ha en tett dialog med kommunepolitikerne fra første stund. Husk å ha en god dialog med alle de politiske partiene. Bruk gjerne lokalmedia til å bringe saken på den politiske dagsorden, men ikke glem at man påvirker best gjennom å møte politikerne ansikt til ansikt. Lykke til med kampen for matjorda! Paul Simmons - Sommereventyr - Tevlinger - Gunslingers - Veteranstevne - Postgirobygget - Bygdedag STAYSMAN & LAZZ - Cashless - Stevneplen - Badebuss - Swingkurs - GÅRDSBESØK - Björn Rosenström Tur til Eidsvollbygningen - TEMAKVELDER: EVENTYRTEMA DET VAR EN GANG og Golf/soss - VM i Halmhus På jakt etter prinsessa? Nyhet! Brettbank Få full oversikt over dine kontoer og betal regninger fra nettbrett! Med dra- og slipp funksjonalitet er det kjapt og enkelt å betale regninger, godkjenne efakturaer og overføre penger. Du kan laste ned brettbankappen til ipad fra Appstore. Har du Android eller Windows nettbrett logger du inn via vanlig nettleser på Landkredittbank.no Facebook.com/landkredittbank Landkredittbank.no

13 Kunnskap er lett å bære Det går mot vår, det går mot lysere tider og det nærmer seg søknadsfristen for høyere utdanning. Som den landbruksfagstudent jeg er, kan jeg ikke gjøre annet enn å slå et slag for de grønne utdanningene, nå når mange står overfor valget om og hva de skal studere til høsten. Selv er jeg i ferd med å fullføre mitt tredje år på bachelorstudiet i landbruksteknikk på Høgskolen i Hedmark avdeling Blæstad. Jeg har fra ung alder hatt interesse for både landbruk og maskiner, og tanken har hele tiden vært å bli gårdbruker. Landbruksutdannelse en god investering Gårdbruker, trenger man utdannelse da? Jeg tror at man kan bli en flink gårdbruker både med og uten landbruksutdannelse. Det er mye som kan læres fra foreldregenerasjonen, i tillegg til at faglagene, landbruksrådgivningen, Felleskjøpet etc. arrangerer kurs av ulik art og omfang. Likevel vil jeg påstå at landbruksutdannelse er en god investering. Kanskje vil man en dag oppleve at helsa svikter, at gården skal overdras til en ny generasjon eller at man av en eller annen grunn er nødt til å avvikle gårdsdriften. Da kan en landbruksutdannelse i baklomma være god å ha. Framfor alt vil en landbruksutdanning gi deg kunnskap, som også kan være til stor nytte for en gårdbruker. En annen side ved det å studere, er at du knytter kontakter med likesinnede og får bli en del av et studentmiljø. Alle utdanningsinstitusjoner skryter av å ha et godt studentmiljø. BP har ordet: Stor variasjon Grønne utdanninger er så absolutt ikke synonymt med det å bli gårdbruker. Grønn utdanning er en samlebetegnelse for høyere utdanning innenfor landbruk, skogbruk og miljø. Eksempler på grønne utdanninger kan være husdyrvitenskap, landbruksforvaltning, landbruksøkonomi, arealplanlegging eller utmarksforvaltning. I oktober i fjor la AgriAnalyse fram en rapport som konkluderte med at det utdannes for få landbruksakademikere i landet vårt. Dette i seg selv bør være et godt argument for å ta en grønn utdannelse. Utdanning er sjelden bortkastet, og kunnskap er lett å bære. Husk søknadsfristen til høyere utdanning 15. april. I spalten «BP har ordet» skriver Bygdepolitisk nestleder i Norges Bygdeungdomslag, Ragnhild Duserud om et aktuelt tema. I dette nummeret har hun tatt for seg valg av utdanning. Her er alle fylkeslederne! I februar og mars har det blitt avholdt årsmøter i fylkeslagene. Åtte av de elleve fylkeslederne er nye. Her finner du kontaktinformasjonen til alle sammen: Akershus MARTHE BOGSTAD Tlf: martheb_90@hotmail.com Buskerud SIRI PRESTEGÅRDEN Tlf: siripre@hotmail.com Hedmark MARTE LARSEN TØNSETH Tlf: marte.l.tonseth@gmail.com Hordaland HELENA BRU Møre & Romsdal THERESE AASEN FOSSEM Nord-Trøndelag SUNNIVA SISSELVOLD! Ring oss på 03100, eller snakk med din forsikringsrådgiver. Tlf: helena-bru@lie.no Oppland TORMOD ROGNLIEN Tlf: aasenfossem@gmail.com Rogaland ARNE UNDHEIM Tlf: sunniva_sisselvold@live.no Sør-Trøndelag TORA VOLL DOMBU Få svar på alle spørsmål du har om forsikring! Tlf: tormod.rognlien@gmail.com Tlf: arneund@gmail.com Tlf: toradombu@hotmail.com Vi har langsiktige samarbeidsavtaler med organisasjonene i landbruket. Hele 7 av 10 bønder er forsikret i hos oss. Gjennom medlemskap får du betydelige fordeler samtidig som du blir medeier i Gjensidige. Ta kontakt så hjelper vi deg med å finne forsikringsløsninger som passer dine behov. Vestfold INGER-MARTHA SKJELLAND Tlf: inger.martha@hotmail.no Østfold ANNE-GRETHE STRØMNES Tlf: anne_g_strom@hotmail.com BYGDE UNGDOMMEN NBU Pb Grønland 0135 Oslo Tlf: post@nbu.no

14 SISTESIDEN TIPS & TRIKS: Dyrk dine egne urter Er du lei av å kjøpe potter med urter som lever i noen få dager? Så dine egne isteden. Det er veldig enkelt og de varer leeenge. Tekst: Husmormafiaen Foto: Husmormafiaen og Iver Tøsti Når man kjøper potter med for eksempel basilikum, timian, rosmarin eller andre urtetyper på butikken har disse en tendens til å begynne å henge med hodet etter noen dager. Disse er fremstilt for å kunne brukes en gang. Det er ganske irriterende (og lite miljøvennlig) å kjøpe nye potter hele tiden, så hvorfor ikke så dine egne? Du trenger hverken være innehaver av noen grønne fingre eller hage. Så lenge plantene får vann og sol er de veldig fornøyde. Selv om det fortsatt er snø på bakken og det virker litt i tidligste laget å så noe som helst er det nå du må begynne å tenke på det slik at de kan vokse seg store når sola og sommeren kommer. Dette trenger du: Jord Frø Potter Småstein eller Lecastein Slik gjør du: 1. Det er lurt å bruke noen få store potter istedenfor mange små. Jorden holder bedre på fuktigheten i det store. Quiz fra NBU-spillet I hvert nummer av Bygdeungdommen plukker vi ut ti spørsmål fra NBU-spillet. Svar finner du nederst på siden. LAG DIN EGEN URTEHAGE: Alt du trenger å gjøre når du har sådd urtene er å passe på at de får nok sol og lys. Her ser du basilikum (t.h) og timian som har begynt å spire. 2. Fyll lecastein eller småstein nederst i potten (ca. 3-5 cm) 3. Fyll på med jord 4. Lag små hull med fingeren din og strø frø i hullet. Lukk igjen med jord 5. Vann urtene når de blir tørre 6. La urtene stå i vinduskarmen i et rom hvor det er vanlig romtemperatur og sola titter inn 7. Vokser urtene opp veldig tett må du prikle de. Dette betyr at du lar hver og en får litt bedre plass. Dette trenger du ikke gjøre før de har vokst seg noen centimeter store og det har blitt såpass varmt i været at de kan stå ute. Du kan for eksempel prikle de over i en balkongkasse. 8. Slik prikler du: Ha lecasteiner og jord i balkongkassen. Deretter lager du små hull med fingeren, skiller spirene forsiktig fra hverandre og planter de på nytt. Ikke for tett. La de få mye sol og vann når de trenger det. OBS: Basilikum liker ikke å bli vannet på bladene sine, kun jorda skal vannes ellers visner bladene. TIPS: Bruker du ikke alle frøene, kan du legge pakken i fryseren, da får de bedre holdbarhet. Slik gjør du campingvogna klar for Landsstevnet Om noen måneder braker det løs på Hvam i Akershus. Nå er det på tide å begynne å tenke på å klargjøre campingvogna til sommerens vakreste eventyr- nemlig Landsstevnet. Vi har fått råd fra Iver Tøsti, som sammen med Ansten Tøsti og Kjetil Nordal stylet campingvogna si landsstevneklar for noen år siden. Følg denne trinn for trinn-lista og campingvogna di vil garantert se bra ut. 1. Vask vogna helt ren for møkk og støv 2. Vask vogna med Lynol for fettfjerning (viktig med lufting, det er et godt potensiale for løsemiddel-rus) 3. Maskér de delene av vognen som ikke skal grunnes/lakkes (typisk dekk, vinduer, drev...mm.) 4. Bland sammen lakken og lakk i basefarge (i vårt tilfelle grå) 5. Masker den formen detaljer skal ha og lakkere dem (grønt) 6. Mal detaljer (som rød på felger og drev) 7. Etter lang ventetid fikk vi bokstaver fra Claas som ble satt på. 1. GRUNNFARGE: Start med å male campingvogna i grunnfargen du ønsker. 3. NESTEN FERDIG: Deretter maler du rundt maskeringen i fargene du ønsker DEL 1: EKSTERIØR 2. MASKERING: Nå er det tid for å maskere hvis du ønsker områder med andre farger på vogna. Twitterfeed Følg oss på Twitter Her har vi samlet noen twittermeldinger har blitt nevnt i Thon, en torsdagskveld eller følg ett av medlemmene en dag, fremtiden er i gode hender Ønsker vårt nye studentlag; Fløien BU hjertelig velkommen i lokallagsfamilien :) Vips! Er fylkesleder i det neste året. Dette blir stas! #livpåbygda 1. Hvor finner vi Norges eneste smalahovefabrikk? 2. Årsmøte: Hva betyr det når noen holder en finger over Matminister Listhaug fekk eit norgesglas med matjord av idag. Uerstatteleg Det bør også nevnes at vi vervet 30 medlemmer nyttårsaften! Lihkku beivviin, æhkoeh biejjine - vuorbbe biejvijn! 3. Hva heter Norges eldste elektriske jernbane? 4. Nevn to lokallag i Nord-Trøndelag 5. Er vernebriller påbudt i motorsagtevling? 6. Hva er akklamasjon? 7. Hvilket år ble konseptet Vårsprell lansert? 8. Hva betyr «abakle» (trøndersk)? 9. Er det sant at du kan bestille eget BU-vitnemål der alle dine verv i organisasjonen er opplistet? 10. Hvilket år ble det sist brudd i jordbruksforhandlingene? 6. Å velges ved håndklapp (applaus) Vanskelig, som ligger vanskelig til. Tungvint 9. Ja Voss 2. Vedkommende ønsker å holde et innlegg 3. Thamshavnbanen 4. Leksvik og Mosvik BU, Frosta BU, Levanger BU, Verdal BU, Inderøy BU, Stjørdal BU, Steinkjer BU 5. Nei, visiret skal være nede når du skjærer 4. FERDIG: Slik ble (kommentar til tweeten et lite øyeblikk trodde jeg noen på kontoret hadde tatt noe sterkt til kaffen...

15