Etablereropplæring i Hedmark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Etablereropplæring i Hedmark"

Transkript

1 NF-notat nr. 1003/ Etablereropplæring i Hedmark - veien til forretningsplan 15 Lars Rønning år

2 Postboks 1490, N-8049 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via Arbeidsnotat nr. 1003/2010 ISSN-nr.: Antall sider: 42 Prosjekt nr: 1205 Prosjekt tittel: Evaluering av etablereropplæring i Hedmark Oppdragsgiver: Hedmark Fylkeskommune Pris: kr. 50,- Etablereropplæring i Hedmark - veien til forretningsplan av Lars Rønning Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

3

4 FORORD Nordlandsforskning har på oppdrag fra Hedmark fylkeskommune evaluert ordningen med etablereropplæring i Hedmark for perioden 2007 til Formålet med prosjektet har vært å finne ut hva som fungerer godt med dagens opplæringstilbud, hva som fungerer mindre godt, og hvordan tilbudet eventuelt kan forbedres. Evalueringen er gjennomført ved hjelp av datainnsamling blant deltakere på etablererkurset. Vi retter en takk til alle som har bidratt med informasjon gjennom spørreundersøkelsen og intervjuene i prosjektet. Evalueringen er gjennomført av Lars Rønning, og Elisabet Ljunggren har bidratt til faglig kvalitetssikring i prosjektet. Bodø, april

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 1 TABELLER... 3 FIGURER INNLEDNING Avgrensninger Tilbudet som skal evalueres Problemstillinger TEORI DATAKILDER OG METODE Deltakere på etablererkurs Spørreundersøkelsen Hvem har svart på undersøkelsen? Intervjuer ANALYSE AV DATA Deltakere på etablererkurs Utdanningsnivå Arbeidssituasjon Kategorisering for videre analyse Vurderinger av etablererkurset Vurdering av kursinnholdet Kursopplegget Etablerer.no Personlig veiledning Evaluering foretatt av Bedriftsetablereren DA De som ikke har fullført Effekter av kurset Kurset vurdert etter etablering Mer om entreprenøren og forretningsideen Motivasjon for å starte Bransjespesifikk kompetanse Entreprenørskapskompetanse Etableringer blant deltakerne Bedriftene KONKLUSJON OG ANBEFALINGER Anbefalinger REFERANSER VEDLEGG

6 TABELLER Tabell 1: Faglig tema på hver kurskveld. Kilde: 5 Tabell 2: Fordeling av deltakerne på etablererkurs etter år, kurssted og kjønn Tabell 3: Sammenligning mellom utvalg av deltakere på etablererkurs undersøkt av Østlandsforskning i 2006 og Nordlandsforskning i Tabell 4: Oversikt over antall intervjuer fordelt på kategori Tabell 5: Antall og fordeling av respondenter i ulike kategorier etter kjønn, alder, utdanning, forretningsidé og etablering Tabell 6: Etablererkursets effekt i forhold til utvidelse av deltakernes nettverk Tabell 7: Resultater av intern kursevaluering Tabell 8: Status for etableringsprosjektene pr. mars Tabell 9: Oppdatert oversikt over antall deltakere på etablererkurs tilsendt ved evalueringens avslutning FIGURER Figur 1: Entreprenørskapsprosessen Figur 2: Faser i etableringsprosessen Figur 3: Kategorisering av ressurser som inngår i entreprenørskapsprosessen Figur 4: Deltakerne på etablererkurs fordelt på alder og kjønn Figur 5: Høyeste utdanning blant deltakerne på etablererkurs (mørke farger) sammenlignet med befolkningen generelt (lyse farger) Figur 6: Arbeidssituasjon før deltakelse på etablererkurs Figur 7: Vurdering av i hvilken grad kurset har gitt nyttig kunnskap om temaer knyttet til bedriftsetablering Figur 8: Bruk av etablerer.no blant deltakerne på etablererkurset Figur 9: Sammenstilling av evalueringsresultater etter kurskveld og semester Figur 10: Kursets betydning i forhold til å vurdere menneskelige og forretningsmessige sider ved bedriftsetableringen Figur 11: Deltakernes motivasjon for å starte egen bedrift Figur 12: Forretningsideens tilknytning til tidligere utdanning og arbeidserfaring Figur 13. Entreprenøriell kompetanse blant kursdeltakerne. Andel med ulik type kompetanse Figur 14: Egensysselsetting og ansatte på heltid og deltid i de etablerte bedriftene Figur 15: Etablerernes framtidige ambisjoner for produksjon og sysselsetting

7 1 INNLEDNING Etablereropplæringen i Hedmark er et tilbud fra Hedmark Fylkeskommune om gratis etablererkurs til alle som har en forretningsidé og intensjoner om å starte egen bedrift. Oppgaven med å drive kurstilbudet er utlyst på anbud og drives i dag av Bedriftsetablereren DA. Dette firmaet har drevet etablereropplæringen siden 2004 gjennom to kontraktsperioder på tre år. Siste treårsperiode er forlenget ut 2010 i påvente av en evaluering av tilbudet. Nordlandsforskning har fått i oppdrag fra Hedmark Fylkeskommune å evaluere opplæringstilbudet som er gitt til etablerere i fylket gjennom siste anbudsperiode fra 2007 til Fylkeskommunen ønsker best mulig resultater av den offentlige virkemiddelbruken og har som overordnet målsetting at tilbudet skal bidra til å øke antall entreprenører, og til å øke gjennomføringsevnen til entreprenørene. Dette innebærer etablering av lønnsomme bedrifter som bidrar til verdiskaping i regionen. Med opplæring som virkemiddel skal disse målene nås ved å tilføre relevant kompetanse om bedriftsetablering og næringsvirksomhet. Et offentlig virkemiddel av denne typen kan ha både direkte og indirekte virkninger på bedriftsetableringer i regionen, og tidsperspektivet kan variere. Resultater kan komme raskt i form av nyetableringer og arbeidsplasser, men det kan også være at potensielle etablerere ikke lykkes i første forsøk ettersom etablererkurset gir en bedre kompetanse til å evaluere forretningsideen og dermed også et grunnlag for å skrinlegge dårlige ideer tidlig. Senere kan denne kompetansen komme til nytte ved nye og bedre funderte etableringsforsøk. Andre kan gjennom den kompetanse og innsikt de skaffer seg på kurset konkludere med at en etablering av bedrift av ulike årsaker ikke er riktig for dem. Selv om dette ikke gir målbare resultater av etablererkurset i form av nyetableringer og arbeidsplasser har det en samfunnsøkonomisk betydning at sistnevnte gruppe ikke kaster seg ut i en bedriftsetablering som senere kanskje mislykkes fordi etablereren ikke har tilstrekkelig motivasjon eller kompetanse. Etablererkurset skal bidra til kompetanse som både styrker etableringsprosessen og den framtidige bedriften. Kurset har en praktisk tilnærming der deltakerne i løpet av kurset utarbeider egen forretningsplan. Kursets innhold er i stor grad lagt opp etter temaer som inngår i forretningsplanen. Dette kan gjøre deltakerne mer strukturert og tryggere i gjennomføringen av etableringsprosessen. Fokuset i forretningsplanen er også på faktorer som bestemmer framtidig lønnsomhet. En mer systematisk og grundig gjennomgang av disse faktorene kan bidra til forbedringer i forretningskonseptet og lønnsomheten. 1.1 AVGRENSNINGER Det ville kreve en svært omfattende evaluering for å avdekke alle effekter av et slikt virkemiddel og vurdere dets samfunnsøkonomiske betydning. Evalueringen avgrenses derfor til å undersøke den direkte virkningen i form av kompetanseheving og betydning for den etableringen deltakerne arbeider med gjennom kurset. Evalueringen avgrenses også i forhold til å undersøke virkemidlets plass i det samlede virkemiddelsystemet for å fremme regional næringsutvikling og verdiskaping. Det vil si at den overordnede etablerermodellen eller tilbudets plass blant øvrige virkemidler ikke er fokus for evalueringen, men kun omtales 4

8 når dette har direkte betydning for etablererkurset. Metodisk medfører dette at det ikke foretas datainnsamling fra virkemiddelapparatet. 1.2 TILBUDET SOM SKAL EVALUERES Etablereropplæringen som tilbys av Bedriftsetablereren DA er klasseromsundervisning over åtte kurskvelder. Avhengig av påmelding gjennomføres det kurs to semestre, vår og høst, på fire steder i Hedmark. Hamar, Kongsvinger og Tynset har vært faste kurssteder, mens det arrangeres kurs annethvert semester i Elverum og Trysil. En gang har det også vært arrangert kurs på Koppang i stedet for Tynset. Kursets faglige innhold dekker temaer vedrørende personlig motivasjon og forutsetninger for å etablere egen bedrift samt temaer vedrørende etablering og lønnsom forretningsdrift. Deltakelse på kurset forutsetter at deltakerne har en forretningsidé som de kan jobbe med å utvikle gjennom kurset. Målet er at hver deltaker skal ha utarbeidet en ferdig forretningsplan i kursperioden. Det faglige innholdet er derfor i stor grad strukturert i henhold til innholdet i forretningsplanen. Dette inkluderer fokus på forretningsidé og visjon, produktet, marked og markedsundersøkelse, organisering og økonomi. Tabell 1 gir en oversikt over faglig tema på hver av kurskveldene. Tabell 1: Faglig tema på hver kurskveld. Kilde: Kurskveld Faglig tema 1 Produktbegrepet, visjon, forretningsidé; Brukerveiledning 2 Presentasjon av forretningsidé; Markedsføringsbegrep; PM-matrise 3 Selskapsformer; Prissetting, økonomiske begrep, kalkyle og budsjett 4 Design; Markedsundersøkelse; Planlegging av egen undersøkelse 5 Driftsbudsjett; Investeringer 6 Markedsstrategi; Markedsplan; Salg 7 Kapitalbehov, finansiering og MVA HMS; Kritiske suksessfaktorer 8 Framføring av forretningsplan. Næringsapparat og bank gir tilbakemelding; Evaluering. I perioden 2007 til 2009 har vel 300 potensielle etablerere deltatt på kurs. Det gir i gjennomsnitt 10 til 15 deltakere på hvert kurs, men dette har variert og enkelte kurs har hatt nærmere 30 deltakere. Kurslederen er opptatt av interaksjon der deltakerne skal være aktive og også lære av hverandre. Derfor er grupper på 12 til 15 personer ansett som ideelt. Aktiv deltakelse innebærer presentasjon av hverandres forretningsideer og arbeid med forretningsplanen. På siste kurskveld presenterer deltakerne forretningsplanen for et fagpanel der eksterne personer fra bank og virkemiddelapparat gir tilbakemeldinger. Det metodiske opplegget i kurset omfatter også individuell veiledning. Fra 2007 var dette begrenset til 2 timer per deltaker, mens det fra 2008 ble økt til 5 timer. I tillegg er etablererkurset fra 2007 knyttet til bruken av nettstedet etablerer.no. Dette er obligatorisk slik at alle deltakere må registrere seg på nettstedet og bli medlem av et virtuelt klasserom i tillegg til kurskveldene hvor de møttes fysisk. Hensikten med å knytte undervisningsopplegget opp mot etablerer.no er å utnytte kompetansen som er bygd opp i på nettstedet, og at en med dette kan redusere antall kurskvelder. I forhold til foregående perioden ble 5

9 antall kurskvelder først redusert fra 9 til 7. Senere har dette blitt økt til 8 for å få tilstrekkelig fokus på markedsvurdering. 1.3 PROBLEMSTILLINGER Hedmark Fylkeskommune ønsker med evalueringen å få mer kunnskap om hva som fungerer godt med dagens opplæringstilbud, hva som fungerer mindre godt, og hvordan tilbudet samlet sett kan forbedres. Får å undersøke dette settes etablereropplæringen inn i en faglig rammeverk etablert innenfor entreprenørskapsfeltet. Ved å kombinere etablert kunnskap med empiri gjennom datainnsamling blant deltakerne på etablererkurset får vi et best mulig grunnlag for å vurdere tilbudet og komme med anbefalinger om utviklingen av tilbudet. I evalueringen av hvordan opplæringstilbudet fungerer blir det overordnede evalueringsspørsmålet hvorvidt det er samsvar mellom det tilbudet som gis og målgruppas behov for kunnskap for å ta beslutning om etablering, gjennomføre bedriftsetablering og drive egen bedrift. Ut fra faglige perspektiver som omhandler entreprenøren, prosessen med å oppdage og utvikle forretningsideen, og ressurser som er nødvendig for entreprenørskapsprosessen er følgende problemstillinger formulert som grunnlag for evalueringen: 1. Hvordan bidrar etablereropplæringen til deltakernes fokus på personlige intensjoner og mål, samt kompetanse som forutsetning for beslutningen om bedriftsetablering? Dette handler om å ta den riktige beslutningen om etablering ut fra personlige forutsetninger. Når entreprenørskap fremmes gjennom offentlige virkemidler blir det viktig å fokusere på betydningen av personlige forutsetninger. Bedriftsetablering passer ikke for alle. Det kan være personlige forhold eller familiesituasjon som ikke er forenelig med egen etablering, eller at etablering ikke er riktig på det aktuelle tidspunktet. Et mål med etablereropplæring må være å fokusere på denne typen utfordringer slik at også disse tar den riktige beslutningen. 2. Hvordan bidrar etablereropplæringen til deltakernes kunnskaper, og fokus på kunnskapsbehov, som er nødvendig for å etablere og drive egen bedrift? Dette er et spørsmål om kurset dekker de faglige temaene som er felles for de fleste bedriftsetableringer og som er nødvendig kompetanse for å utvikle og vurdere eget forretningskonsept. 6

10 2 TEORI I dette kapitlet gjennomgås det teoretiske grunnlaget for evalueringen. Dette bygger på etablert kunnskap om entreprenørskap og betydningen av kompetanse for å fremme mer entreprenørskap og for å oppnå gode resultater av entreprenørskap i form av levedyktige bedrifter. Etablererkurset gir et tilbud til personer som har en forretningsidé og som ønsker å utvikle denne med tanke på å starte egen bedrift. Kurset skal bidra med kunnskap til potensielle etablerere for at de skal bli bedre i stand til å ta en riktig beslutning om etablering eller ikke, og for å kunne gjennomføre etableringsprosessen på en bedre måte og med et mer vellykket resultat. Faglitteraturen innenfor entreprenørskap har utviklet relevant teori for å forstå etablereren og prosessen med bedriftsetablering. En hovedretning innenfor fagfeltet forstår entreprenørskap som prosessen med å etablere ny næringsvirksomhet enten som en ny bedrift eller som nytt forretningsområde innenfor en eksisterende bedrift. Et hovedelement i denne prosessen er forretningsideen, som gjerne omtales som den entreprenørielle muligheten, det vil si muligheten til fortjeneste ved å starte opp en ny produksjon av vare eller tjeneste. Entreprenøren er den eller de som oppfatter denne muligheten, og som setter i gang etableringsprosessen for å utnytte muligheten. Eckhardt og Shane (2003) hevder i tråd med dette at utfordringen for forskningen innenfor entreprenørskap er å forstå kombinasjonen av personer med forretningskompetanse og verdifulle forretningsmuligheter det vil si etablereren og hans eller hennes forretningsidé. Vi kan tenke oss at forretningsmuligheter kan eksistere uavhengig av om vi oppdager disse eller ikke. Forretningsmuligheter kan beskrives som markedssituasjoner som gir fortjeneste, enten fordi det er et umettet marked eller fordi det er noe nytt ved produktet eller tjenesten, ny bruk av råvarer som gjør produksjonen billigere, eller at produksjonen organiseres på en ny og mer effektive måte (Eckhardt and Shane, 2003). Entreprenøren er den som oppdager og utvikler forretningsmulighetene til et forretningskonsept og eventuelt etablerer næringsvirksomhet. Fayolle (2003) har illustrert denne kombinasjonen av forretningsmuligheter og entreprenører som vist i figur 1. Personen utgjør den subjektive delen av prosessen, mens muligheten er knyttet til objektive produksjons- og markedsforhold. En person kan ha intensjoner om å etablere næringsvirksomhet. Forretningsmuligheter denne personen oppdager vil være påvirket av vedkommendes bakgrunn og erfaringer. I planleggingsprosessen blir forretningskonseptet formet enda mer i tråd med entreprenørens forutsetninger. Dette gjør at det subjektive og objektive smelter sammen i den etableringen som eventuelt blir resultatet av prosessen. 7

11 Person Intensjon Planlegging Etablering Levedyktig bedrift Forretningskonsept Forretningsmulighet Muligheter Figur 1: Entreprenørskapsprosessen. Tilpasset fra Fayolle (2003). Nytten av figur 1 for å forstå etablererkursets oppgave er det tosidige fokuset på person og muligheter. På den ene siden bør kurset gi etablererne kunnskap om etablering og forretningsdrift for bedre å kunne utvikle et forretningskonsept og etablere en bedrift som utnytter fortjenestemulighetene, det vil si en lønnsom og levedyktig bedrift. På den andre siden illustrerer figuren den subjektive siden ved en etablering. Etablereren har både forutsetninger og målsettinger som må kombineres med kravene i forhold til å etablere en lønnsom bedrift. Når etablerere gir opp underveis eller må avvikle en ulønnsom etablering kan vi se dette som at pilene i figuren ikke helt når sammen man oppnår ingen kombinasjon av etablerer og forretningsmulighet som gir grunnlag for lønnsom næringsvirksomhet. Etablererkurset kan bidra til kunnskap som øker muligheten for vellykkede etableringer. Det kan også bidra til kunnskap som gjør at potensielt dårlige prosjekter skrinlegges på et så tidlig tidspunkt som mulig. Figur 2 illustrer hvordan et forholdsvis stort antall personer kan ha intensjoner om egen etablering, men at svært mange aldri går videre i en konkret etableringsprosess. Målgruppen for etablererkurset er de som har intensjoner og en idé, og vil gå videre i utviklingsfasen for å utvikle forretningsideen videre. Denne fasen skal lede til en forretningsplan som grunnlag for beslutningen om etablering eller ikke. Etablererkurset gir dermed et tilbud i en viktig fase med hensyn til beslutningen om iverksetting. Fram til beslutningen om etablering har prosessen kostet forholdsvis lite, mens etablering oftest betyr investeringer og frigjøring av tid, eksempelvis oppsigelse av fast stilling. Dette blir derfor en viktig milepæl både med hensyn til privatøkonomi og samfunnsøkonomi. For å få fram de gode ideene som kan gi vellykkede etableringer, arbeidsplasser og verdiskaping er 8

12 det gunstig at mange har entreprenørskapsintensjoner og utvikler sine forretningsideer. For å unngå kostnadene forbundet med avvikling av etablert virksomhet som ikke er lønnsom er det tilsvarende gunstig at svakt funderte ideer skrinlegges før de kommer til etableringsfasen. Dette krever en grundig evaluering av forretningsideen, noe som igjen krever kunnskap. Intensjon Utviklingsfasen Etableringsfasen Drift/utvikling/vekst Figur 2: Faser i etableringsprosessen. Et godt beslutningsgrunnlag gir færre mislykkede og kostbare etableringer. Studier som har undersøkt overlevelse blant nystartede bedrifter peker på utdanning, arbeidserfaring og bransjespesifikk erfaring som viktige kunnskapsfaktorer. Disse viser en positiv sammenheng med sannsynligheten for at en bedrift overlever de første årene etter etablering (Brüderl et al., 1992). Selv om det er flere forhold som kan medvirke til at en bedrift avvikles har overlevelse i stor grad sammenheng med evnen til å oppnå lønnsomhet, og i forhold til lønnsomhet er kunnskap, spesielt bransjespesifikk kunnskap viktig. Bransjespesifikk kompetanse kan komme til nytte ved etablering av næringsvirksomhet innenfor samme bransje. Bosma et al. (2004) finner at bransjespesifikk kunnskap er den mest entydige kunnskapsfaktoren som påvirker overlevelse, lønnsomhet og vekst i antall arbeidsplasser. Slik kunnskap blir derfor en konkurransefordel også ved nyetablering. Knyttet til etablereropplæring er lærdommen av dette at etablereren må oppfordres til å skaffe seg god bransjekunnskap. Et etablererkurs kan ikke gi slik kunnskap, men det kan fokuseres på at dette er en viktig ressurs som etablereren bør skaffe seg tilgang til gjennom egen erfaring eller gjennom samarbeidspartnere eller nettverk. En annen kategori av kunnskap er entreprenørskapsspesifikk kunnskap. Dette er kunnskap knyttet til det å etablere eller drive næringsvirksomhet. Slik kunnskap kan erverves gjennom utdanning eller erfaring. I dag er entreprenørskap tatt inn som fag på flere nivå i skolen, og etablererkurs er et tilbud for å øke entreprenørskapskunnskapen i forkant av en etablering. Antakelsen om at erfarne entreprenører i større grad lykkes med nye etableringer har ført til forsking på de som gjentatte ganger etablerer nye bedrifter man kan lære noe av å studere erfarne entreprenører (MacMillan, 1986). Et etablererkurs som henvender seg til ikke erfarne etablerere har mulighet til å benytte slik kompetanse i kursopplegget, men også til å fokusere på etablerernes mulighet til å knytte til seg denne erfaringen gjennom nettverk. 9

13 Kunnskap er en ressurs som kan illustreres gjennom et ressursperspektiv på entreprenørskap der også andre ressursformer inkluderes. Dette er vist i figur 3 der entreprenørskapsprosessen er illustrert som oppdagelse, utvikling og utnyttelse av entreprenørielle muligheter, og der ulike kategorier av ressurser er nødvendig for å gjennomføre prosessen og etablere ny næringsvirksomhet. Vi kan skille mellom to kategorier av ressurser (Rønning, 2008). Det ene er ressurser som er generiske i forhold til entreprenørskapsprosessen. Dette er entreprenørens kunnskap og kompetanse til å oppdage forretningsmuligheter, til å evaluere og utvikle disse, og til å gjennomføre en etableringsprosess. Til denne kategorien hører også sosiale ressurser. Gjennom et stort nettverk og nyttige relasjoner kan entreprenøren få tilgang på informasjon som kan være kilde til nye forretningsideer. Gjennom nettverket kan entreprenøren også skaffe samarbeidspartnere eller få tilgang til verdifulle ressurser. Den andre kategorien ressurser er spesifikk i forhold til den bedriften og produksjonen som skal startes. Det trengs kunnskap om alt fra produkt til markedsføring, og det trengs fysiske og finansielle ressurser. Entreprenøriell human kapital: - entreprenøriell erfaring - entreprenøriell utdanning og kompetanse Entreprenørskapsspesifikke ressurser Entreprenøriell sosial kapital: - sosiale nettverk - sosiale relasjoner - sosiale normer og verdier Entreprenørielle muligheter Oppdage muligheten Utvikle muligheten Utnytte muligheten Lønnsom næringsvirksomhet Menneskelige ressurser: - produkt og teknologisk kompetanse - ledelseskompetanse - markedskompetanse Bedriftsspesifikke ressurser Fysiske ressurser: - bygninger/lokaler - maskiner og utstyr - råmaterialer Finansielle ressurser: - egenkapital - gjeld Figur 3: Kategorisering av ressurser som inngår i entreprenørskapsprosessen. Hentet fra Rønning (2008). Figuren synliggjør skillet mellom entreprenørielle og bedriftsspesifikke ressurser, derav også entreprenøriell og bedriftsspesifikk kompetanse. Etablererkurset skal gi økt kompetanse om etableringsprosessen og bidrar således til entreprenøriell kompetanse. Kurset samler deltakere med forretningsideer innen et vidt spekter av bransjer og kan i mindre grad bidra med bedriftsspesifikk kompetanse, selv om en del temaer som generell markedskunnskap, ledelse og økonomisk styring er felles for de fleste bedrifter. 10

14 Ressursperspektivet er særlig relevant med tanke på å forstå konkurranseevne og lønnsomhet. En forståelse av produkt/markedsmatrisen gir innsikt i det grunnleggende ved å drive næringsvirksomhet, nemlig å produsere en vare eller tjeneste som noen er villig til å betale en tilstrekkelig pris for. De fleste som starter en bedrift vil imidlertid være utsatt for konkurranse fra like eller komplementære produkter/tjenester. Her gir ressursperspektivet et grunnlag for å forstå hvordan egen bedrift kan betjene dette markedet mer effektivt enn konkurrentene, og derigjennom oppnå lønnsomhet. Konkurranseevnen kan ligge i alt fra naturressurser til unik kompetanse som andre ikke så lett kan skaffe seg. 11

15 3 DATAKILDER OG METODE Evalueringen har benyttet ulike datakiler inkludert spørreundersøkelse, intervjuer og sekundære datakilder. 3.1 DELTAKERE PÅ ETABLERERKURS Alle deltakere på etablererkurs i perioden 2007 til 2009 er målgruppe for den kvantitative datainnsamlingen i evalueringen. Lister over deltakere på etablererkursene ble oversendt fra Hedmark fylkeskommune i startfasen av evalueringen. Presisering: Ved oppdragsgivers gjennomlesning av rapportutkast i evalueringens sluttfase oppdaget oppdragsgiver at opprinnelig lister over deltakere som ble sendt evaluator var ufullstendige. I vedlegg 1 er det gjengitt tabell med oppdatert informasjon om antall deltakere og antall som har fullført. I alt er det 68 deltakere som har blitt utelatt. Det er særlig deltakere fra kurs i Trysil og på Koppang som har uteblitt fra listene. Dette påvirker beregningen av populasjonen undersøkelsen skulle omfatte, og det endrer noe på grunnlaget for å analysere hvorvidt utvalget som har svart på spørreundersøkelsen er representativ for populasjonen. Etter våre opplysninger og vurdering er det imidlertid ingen ting som skulle tilsi at de utelatte deltakerne skiller seg vesentlig fra de øvrige deltakerne og således bør endre konklusjonene fra undersøkelsen. Denne korrigeringen må tas i betraktning når rapporten leses. Blant annet refererer rapporten til den opprinnelige oversikten når det henvises til populasjonen av kursdeltakere. Mottatte lister med navn og e-postadresser var basert på deltakernes registrering på nettstedet Mottatte lister inneholdt i alt 321 registreringer. 2 personer var registrert 2 ganger med forskjellig kurssted. Eventuelt har disse fulgt kurset 2 ganger. Fem registrerte deltakere meldte underveis i undersøkelsen at de ikke hadde deltatt på kurset, eller hadde deltatt som representant for virkemiddelapparatet. Disse er ikke blant målgruppen for undersøkelsen og tas derfor ut av populasjonen. 21 registrerte e- postadresser var ikke knyttet til noe navn på deltaker, men vi har ingen informasjon som tilsier at disse ikke deltok på kursene. Antall deltakere ut fra tilsendt oversikt antas derfor å utgjøre 314 personer. Bakgrunnsinformasjon knyttet til registreringen av deltakere var begrenset til årstall og semester (vår eller høst) for deltakelse på kurset og kurssted. Tabell 2 viser en oppsummering av årstall og kurssted der disse deltok på kurs. Ut fra navn er det også vist en fordeling med hensyn til kjønn. 12

16 Tabell 2: Fordeling av deltakerne på etablererkurs etter år, kurssted og kjønn. Basert på liste over deltakere tilsendt fra oppdragsgiver. Antall Prosent År for deltakelse på etablererkurs , , ,8 Kurssted Kongsvinger 94 29,9 Hamar ,9 Elverum/Trysil/Koppang 54 17,2 Tynset 47 15,0 Kjønn (bestemt ut fra navn) Kvinner ,5 Menn ,5 Ut fra tabell 2 ser vi at antall deltakere på etablererkursene har økt fra 2007 til (Jamført med Vedlegg 1 har det imidlertid vært flere deltakere i 2007 enn opprinnelig registrert, og antall deltakere har vært relativt stabilt i perioden.) Av de deltakerne som har vært gjenstand for spørreundersøkelsen har 25 prosent deltatt i 2007, 34 prosent i 2008 og 40 prosent siste år. Kursene på Hamar har tiltrukket flest deltakere, mens det har vært færre deltakere på Tynset. Det er også flest kvinner blant kursdeltakerne. 3.2 SPØRREUNDERSØKELSEN En spørreundersøkelse ble rettet til deltakerne på etablererkurs ved bruk av e-postadresser som kontaktinformasjon. Det ble ikke trukket noe utvalg og hele populasjonen (dvs. alle deltakere)var derfor utgangspunkt for undersøkelsen. Av de 314 registrerte deltakerne var fem ikke registrert med e-postadresse og undersøkelsen ble derfor adressert til 309 kursdeltakere. For utsending av spørreskjema ble det benyttet et Internettbasert verktøy, Questback, der respondentene inviteres til å delta i undersøkelsen via e-post og deretter svarer på et elektronisk skjema. Svar registreres automatisk og eliminerer registreringsfeil som feilkilde. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 309 e-postadresser 16. mars adresser returnerte melding om at e-posten ikke kunne leveres til mottaker. Dette medfører at 240 ble nådd med invitasjon og henstilling om å delta i undersøkelsen. De som ikke hadde svart ble sendt en påminnelse etter henholdsvis 6 og 10 dager Hvem har svart på undersøkelsen? Undersøkelsen ga til sammen 75 svar. Dette utgjør en svarprosent på 31 prosent av de som mottok invitasjon. For å undersøke om utvalget som har svart på undersøkelsen er representativ for populasjonen er det gjort en bortfallsanalyse basert på tilgjengelig informasjon om hele populasjonen. Med begrenset registrering av bakgrunnsinformasjon om deltakerne er denne analysen begrenset til kjønn samt hvilket år og på hvilket kurssted deltakerne fulgte etablererkurset. Dette viser at det er forholdsvis flere blant de som deltok 13

17 på kurs i 2009 som har svart på undersøkelsen. Forskjellen er signifikant. Årsaken kan være at de som nylig har deltatt på kurs husker bedre og er mer opptatt av å gi tilbakemelding om kurset enn de som deltok tidligere. Når det gjelder kurssted og kjønn er det ingen signifikant forskjellig fordeling mellom de som har svart og de som ikke har svart. Med lite bakgrunnsinformasjon og dermed begrensede muligheter til en statistisk bortfallsanalyse er utvalget også sammenlignet med tilsvarende utvalg undersøkt av Østlandsforskning ved evalueringen av etablererkurset for perioden (Køhn og Grefsrud, 2006). Heller ikke den undersøkelsen har kunnet foreta noen omfattende bortfallsanalyse, men har oppnådd en tilsvarende svarprosent (30 %) og konkluderte med at utvalget ga et tilfredsstillende bilde på deltakernes oppfatning om kurset. Tabell 3 sammenstiller de to utvalgene for noen demografiske variabler. I forhold til utvalget ved Østlandsforsknings undersøkelse er andelen kvinner økt fra 55 til 62 prosent i Nordlandsforsknings utvalg. Aldersmessig er fordelingen forholdsvis lik, men der Nordlandsforsknings utvalg har noe større andel deltakere mellom 20 og 30 år og færre mellom 30 og 39 år. Også med hensyn til utdanning finner vi en tilsvarende fordeling der flertallet i utvalget har høyskole eller universitetsutdanning. Geografisk er det færre deltakere fra Nord-Østerdal i Nordlandsforsknings utvalg og med noen flere fra Glomdalen og Sør-Østerdalsregionen. Tabell 3: Sammenligning mellom utvalg av deltakere på etablererkurs undersøkt av Østlandsforskning i 2006 og Nordlandsforskning i Utvalg Nordlandsforskning 2010 Prosent Utvalg Østlandsforskning 2006 Prosent Kjønn Andel kvinner Alder år år år Over 50 år Høyeste utdanning Grunnskole 3 4* Videregående skole 41 35* Høgskole/universitet 56 61* Geografisk tilhørighet Glomdalsregionen Hamarregionen Sør-Østerdalsregionen Nord-Østerdalsregionen * Tallene er ikke eksakt, men lest ut av figur 5.4 i Østlandsforsknings rapport (Køhn og Grefsrud, 2006). 14

18 T-tester av Nordlandsforsknings utvalg viser at utvalget ikke er signifikant forskjellig (5 % nivå) fra Østlandsforsknings utvalg for noen av disse variablene. Med sammenlignbare utvalg på tvers av to undersøkelser blant deltakere på etablererkurs i Hedmark (tilsvarende kurs over to anbudsperioder), styrker dette sannsynligheten for at utvalget også er representativt for populasjonen. Ut fra analyse av tilgjengelige data for bortfallsanalyse og sammenlignbar informasjon fra tidligere evaluering har vi sannsynliggjort at utvalget som har svart på spørreundersøkelsen er tilstrekkelig representativt for populasjonen av deltakere på etablererkurs. Dette gir et akseptabelt grunnlag for videre analyse av deltakernes vurderinger vedrørende kurset, men det ville styrket konklusjonene om bortfallsanalysen var basert på bedre bakgrunnsdata der en med større sikkerhet kunne fastslå utvalgets representativitet. Evaluator vil anbefale at det etablerers rutiner som sikrer en bedre og mer systematisk registrering av deltakere. Dette blant annet som en tilrettelegging for framtidig evaluering. Offentlige virkemidler blir som hovedregel evaluert for å finne ut hvilken nytteverdi virkemiddelbruken har, og som grunnlag for utvikling av framtidige virkemidler. Spørreundersøkelser rettet til mottakere av direkte økonomisk støtte, eller i dette tilfellet indirekte støtte gjennom et gratis kurstilbud, er en vanlig evalueringsmetode. Tilrettelegging for evaluering gjennom bruk av spørreundersøkelse medfører som et minimum at deltakerne på etablererkurset burde vært registrert slik at populasjonen av reelle kursdeltakere kunne defineres. I tillegg er det ønskelig at det registreres tilstrekkelig bakgrunnsinformasjon til at det kan foretas en sikker bortfallsanalyse for å fastslå hvorvidt utvalget som svarer på spørreundersøkelsen er representativ for populasjonen som undersøkes. Spørreundersøkelser generelt sliter med å oppnå høye svarprosenter. Dette øker behovet for sikre bortfallsanalyser. 3.3 INTERVJUER Noen deltakere på etablererkurs har blitt intervjuet for å få mer dybdekunnskap om etablererkurset og dets betydning. Denne delen av undersøkelsen har omfattet tre grupper. Dette inkluderer de som har oppgitt at de ikke fullførte kurset, men sluttet underveis, deltakere på etablererkurs tidlig i evalueringsperioden (2007), samt deltakere på etablererkurs i forrige periode ( ). Intervjuene ble gjennomført som semistrukturerte intervjuer. Det vil si at respondentene i størst mulig grad fikk fortelle sin historie, men innenfor de sentrale temaene for undersøkelsen. De som sluttet underveis i kurset ble bedt om å utdype hvorfor de hadde sluttet ut fra en antakelse om at disse i større grad har vært kritisk til kursets faglige innhold eller har erfart at det praktiske kursopplegget ikke fungerte for dem. Målet var å få mer kunnskap om mulige forbedringspotensialer. Blant de som hadde deltatt på kurs for noen år siden ble det spesielt fokusert på hvordan de evaluerte kurset i lys av de utfordringene de hadde støtt på i egen etablering. Dette for å få mer kunnskap om hvordan kursinnholdet svarer til de faktiske utfordringene etablererne støter på. Alle intervjuene ble foretatt per telefon. Tabell 4 viser antall intervjuer i de forskjellige kategoriene. 15

19 Tabell 4: Oversikt over antall intervjuer fordelt på kategori. Kategori Antall intervjuer Antall kvinner/menn Deltakere som sluttet 3 2/1 underveis i kurset Deltakere på kurs i /2 Deltakere på kurs i perioden /2 I tillegg til intervjuer blant kursdeltakere ble det gjennomført ett personlig intervju med en av kursarrangørene i Bedriftsetablereren DA. Evalueringen hadde tilgang til evalueringer som ble gjennomført av kursarrangøren selv. Fra høsten 2008 ble deltakerne gitt et evalueringsskjema der de ble bedt om å gi en totalvurdering av hver kurskveld. Dette ble samlet inn siste kurskveld. Aggregerte data fra arrangørenes evaluering har vært tilgjengelig for vår evaluering. 16

20 4 ANALYSE AV DATA I dette kapitlet skal vi presentere data og analyser. Kapitlet er strukturert tematisk. Data fra den kvantitative spørreundersøkelsen og intervjuene er benyttet sammen sekundære data. I analysen diskuteres resultater fra undersøkelsen, også opp mot annen tilgjengelig kunnskap, jamført teorikapitlet. Kapitlet starter med en gjennomgang av deltakerne på etablererkurset ut fra demografiske variabler. Deretter fokuseres det på etablererkurset og deltakernes vurdering av kurset. Til slutt gis en oversikt over deltakernes forretningsideer og bedriftsetableringer. 4.1 DELTAKERE PÅ ETABLERERKURS Basert på spørreundersøkelsen presenteres statistikk som beskriver hvem som har deltatt på etablererkurs. 62 prosent av deltakerne er kvinner. Kvinneandelen har variert fra 55 prosent i 2008 til 67 prosent i Figur 4 viser fordelingen av deltakerne på alder og kjønn. Det er like mange kvinner og menn blant deltakerne mellom 20 og 30 år. For alderskategoriene fra 30 til 50 år er det en overvekt av kvinner, mens det er flere menn i alderen 50 til 60 år. Kvinner Menn 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Figur 4: Deltakerne på etablererkurs fordelt på alder og kjønn. Prosent av alle deltakere. (n = 45 kvinner og 28 menn.) Etablererkurset tiltrekker seg flere kvinner enn menn, og flere deltakere over enn under 40 år. Sammenligner vi dette med den norske Global Entrepreneurship Monitor (GEM) rapporten for 2008 (Bullvåg et al., 2008) som måler entreprenørskapsaktiviteten i den norske befolkningen finner vi der at langt flere menn enn kvinner er entreprenører, og at det er flest entreprenører i alderskategorien 25 til 34 år. GEM-rapporten viser entreprenørskapsaktiviteten for hele landet og gir ikke svar på om Hedmark skiller seg fra landsgjennomsnittet. Om vi forutsetter at Hedmark har en tilsvarende fordeling av entreprenører med hensyn til kjønn og alder som landet for øvrig, indikerer dette at det i størst grad er kvinner og folk i godt voksen alder som velger å gå etablererkurs når de har planer om å starte egen bedrift. Eksempelvis er 62 prosent av deltakerne på 17

Etablererstipend - økonomisk støtte og kompetansebygging

Etablererstipend - økonomisk støtte og kompetansebygging N-809 BODØ Tlf. + 7 7 76 00 / Fax + 7 7 7 Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no Arbeidsnotat nr. xxxx/0 ISSN-nr.:080-87 Antall sider: xx Prosjekt nr: 7000 Prosjekt tittel: Vurdering av etablererstipend

Detaljer

Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles og organiseres på følgende måte:

Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles og organiseres på følgende måte: Saknr. 3585/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Torunn H. Kornstad ETABLEREROPPLÆRING I HEDMARK FRA 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fra 2011 går Fylkesrådet inn for at etablereropplæringa i Hedmark videreutvikles

Detaljer

Tilskuddet er i samsvar med Samarbeidsprogram for Hedmark 2010-2011(13), kap. 5.1 Verdiskaping.

Tilskuddet er i samsvar med Samarbeidsprogram for Hedmark 2010-2011(13), kap. 5.1 Verdiskaping. Saknr. 12/1546-26 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad Finansiering av etablereropplæringa i Hedmark 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

Skape.no gir veiledning og opplæring til etablerere i Rogaland og er et partnerskap mellom statlige myndigheter, kommunene og fylkeskommunen.

Skape.no gir veiledning og opplæring til etablerere i Rogaland og er et partnerskap mellom statlige myndigheter, kommunene og fylkeskommunen. Skape.no gir veiledning og opplæring til etablerere i Rogaland og er et partnerskap mellom statlige myndigheter, kommunene og fylkeskommunen. Motivasjon og en god idé Det er mange som sitter med en god

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

Evaluering Tøtte til Topps

Evaluering Tøtte til Topps Rapport Evaluering Tøtte til Topps Maria Almli 2008 Innhold: Bakgrunn... 3 Sammendrag... 4 Om undersøkelsen... 5 Om utvalg og tabeller... 5 Resultater... 6 Bakgrunnsdata... 6 Erfaringer fra Tøtte til Topps...

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Etablererskolen i Orkdalsregionen

Etablererskolen i Orkdalsregionen Orkladal BedriftsUtvikling as Etablererskolen i Orkdalsregionen Grunnkurs okt./nov. 2010 (På kveldstid kl 18.00 kl 21.00) påmelding til OBU, v/ Knut Wold telefon 928 444 42 eller e-post: kw@orkladal.no

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Halvveisrapport for etablererveiledningen

Halvveisrapport for etablererveiledningen Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Etablererskolen i Orkdalsregionen

Etablererskolen i Orkdalsregionen Kursplan for Etablererskolen i Orkdalsregionen Grunnkurs okt/nov 2012 (På kveldstid kl 17.00 kl 21.00) påmelding: post@orkladal.no evt. Langeng telefon 994 76 222 eller e-post fl@orkladal.no ETABLERERSKOLEN

Detaljer

www.ue.no Copyright UE Forlag

www.ue.no Copyright UE Forlag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Utdanningsprogram for studiespesialisering, Næringslivsøkonomi, markedsføring, ledelse og organisasjon og fellesfag, Vg2 Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling

Detaljer

Har du en idé som du har tro på, og som du ønsker å finne ut om det er mulig å etablere bedrift på grunnlag av?

Har du en idé som du har tro på, og som du ønsker å finne ut om det er mulig å etablere bedrift på grunnlag av? Har du en idé som du har tro på, og som du ønsker å finne ut om det er mulig å etablere bedrift på grunnlag av? Har du fagkompetanse, men mangler kompetanse på forretningsdrift? Ønsker du å utvikle hobbyen

Detaljer

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1)

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Kåre Hansen Økt satsing på markedsbasert produktutvikling vil være en viktig fremtidig strategi for økt verdiskaping i norsk

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Forord Evalueringen er gjennomført etter oppdrag fra fylkesopplæringssjefen i Telemark. Den berører alle karriereveiledningstiltakene

Detaljer

KOLA-VIKEN 19. oktober 2010 Vrådal i Kviteseid, Telemark 010landbruksrådgiver

KOLA-VIKEN 19. oktober 2010 Vrådal i Kviteseid, Telemark 010landbruksrådgiver GÅRDEN DITT LIVSPROSJEKT Næringsutvikling på gården NUG KOLA-VIKEN 19. oktober 2010 KOLA-VIKEN 19. oktober 2010 Vrådal i Kviteseid, Telemark 010landbruksrådgiver Hva er NUG? Finansiering, etablering av

Detaljer

AButvikling as. Etablere i Hedmark. en framtidsrettet og lønnsom samarbeidspartner. /etablereihedmark

AButvikling as. Etablere i Hedmark. en framtidsrettet og lønnsom samarbeidspartner. /etablereihedmark Etablere i Hedmark AButvikling as en framtidsrettet og lønnsom samarbeidspartner Overordnet mål Flere og bedre etableringer i Hedmark Øke antall nyetableringer i Hedmark Gi eksisterende og potensielle

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Etablererskolen i Orkdalsregionen

Etablererskolen i Orkdalsregionen Kursplan for Etablererskolen i Orkdalsregionen Grunnkurs april/mai 2012 (På kveldstid kl 18.00 kl 21.00) påmelding til OBU, v/ Frode Langeng telefon 994 76 222 eller e-post fl@orkladal.no Besøksadresser:

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12 Rapport fra undersøkelser rettet mot lærere og elever på videregående skole skoleåret 11/12 Bakgrunn. Som en del av vårt kvalitetssikrings- og forbedringsarbeid gjennomfører Nordnes Verksteder årlige undersøkelser

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

ROMERIKE ETABLERERTJENESTE

ROMERIKE ETABLERERTJENESTE ROMERIKE ETABLERERTJENESTE 1 Organisering av tjenesten i Akershus 2 Mål for Etablerertjenesten 3 Hvem som finansierer tjenestene 4 Hva vi tilbyr 5 Samordning og samarbeid i Akershus 6 Hvordan finner etablereren

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Del 3 Vurdering av læringsprestasjoner. Denne delen klarlegger kriterier som er knyttet til læringsprestasjoner og tilbakemelding til deltakere.

Del 3 Vurdering av læringsprestasjoner. Denne delen klarlegger kriterier som er knyttet til læringsprestasjoner og tilbakemelding til deltakere. 1 2 Beskrivelse av evalueringsskjemaet Dette evalueringsskjemaet består av et spørreskjema i fire deler og et område for generell informasjon om kurstilbyder. Hver av de fire delene skal måle effektiviteten

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

Forretningsplan for. Dato/sted

Forretningsplan for. Dato/sted Forretningsplan for Dato/sted INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Forretningsidé 2. Personopplysninger 3. Produkt/tjeneste og produksjon 4. Marked 5. Markeds- og salgsaktiviteter 6. Økonomi 7. Kapitalbehov og finansiering

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

Verdien av en idé ligger i å bruke den. Thomas Alva Edison

Verdien av en idé ligger i å bruke den. Thomas Alva Edison Verdien av en idé ligger i å bruke den. Thomas Alva Edison HER Stine og Hege var trøtte av å gå i det samme som alle andre. Løsningen ble å starte egen butikk: Cosmo Clothing. Gode råd og kurs fra Skape

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse for Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 SAM3028

Kjennetegn på måloppnåelse for Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 SAM3028 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 1 OG 2 ELEVER 2016 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SAM3028, SAM3030 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde: Språk,

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 1 OG 2 ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 1 OG 2 ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 1 OG 2 ELEVER 2015 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SAM3028, SAM3030 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde: Språk,

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 1 OG 2 ELEVER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 1 OG 2 ELEVER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING 1 OG 2 ELEVER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: SAM3028, SAM3030 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde: Språk,

Detaljer

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød 8. IKT-kompetanse Kompetanse innen informasjonsteknologi er avgjørende for et velfungerende Informasjonssamfunn. For

Detaljer

HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering

HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Saknr. 15/1634-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «HKP Startup» er forenlig

Detaljer

Mål. Målgruppe Kvinner som ønsker å etablere ny næringsvirksomhet Kvinner som i dag er aktive i landbruksnæringa Unge potensielle landbrukskvinner

Mål. Målgruppe Kvinner som ønsker å etablere ny næringsvirksomhet Kvinner som i dag er aktive i landbruksnæringa Unge potensielle landbrukskvinner Mål Iverksette tiltak for å bedre landbrukskvinners lønns- og arbeidsvilkår beholde de kvinnene som er i næringa få flere til å velge landbruk som levevei Målgruppe Kvinner som ønsker å etablere ny næringsvirksomhet

Detaljer

Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen

Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Desember 2015 Oppdragsgiver Innovasjon

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Norgesmesterskap for Studentbedrifter 2013 5.-6. juni, Næringslivets Hus, Oslo

Norgesmesterskap for Studentbedrifter 2013 5.-6. juni, Næringslivets Hus, Oslo Norgesmesterskap for Studentbedrifter 2013 5.-6. juni, Næringslivets Hus, Oslo Konkurransekriterier Oppdatert 3.desember 2012 Generell informasjon: Navn: NM for Studentbedrifter 2013 Dato: 5. - 6. juni

Detaljer

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Formålet med avklaringssamtalen er å samle inn opplysninger om deltakeren, hjelpe dem med å sette et mål og definere de viktigste styrkene,

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen

Detaljer

Forretningsplan. Hovedelementer VINN, 2010

Forretningsplan. Hovedelementer VINN, 2010 Forretningsplan Hovedelementer VINN, 2010 Hva er en forretningsplan? En forretningsplan finnes i et utall varianter, - med ulike utgangspunkt, - ulike oppsett, - og med ulike prioriteringer i forhold til

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

På samme lag for lokal næringsutvikling

På samme lag for lokal næringsutvikling På samme lag for lokal næringsutvikling Torill Monstad (HFK), Åse Vaag (FMLA) og Olav Mellgren (IN) Disposisjon Bakgrunn for hvorfor felles satsing på entreprenørskap Utkast til samarbeidsavtale mellom

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8 INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004

Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004 Lønnsstatistikk for kommunal sektor per 31.12.2004 Skriftserien nr 5/2005 1 Innledning Denne rapporten presenterer lønnsstatistikk for medlemmer i kommunal sektor i Forskerforbundet. Tilsvarende undersøkelse

Detaljer

Erfaringer fra deltakelse i Studentbedrift

Erfaringer fra deltakelse i Studentbedrift ØF-notat nr. 16/2006 Erfaringer fra deltakelse i Studentbedrift Hvordan opplevde deltakerne tiden som etablerer av Studentbedrift og hva skjedde etterpå? av Vegard Johansen og Trude Hella Eide ØF-notat

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

Kapittel 1 Entreprenørskap Kapittel 2 Idéutvikling Kapittel 3 Forretningsplanen

Kapittel 1 Entreprenørskap Kapittel 2 Idéutvikling Kapittel 3 Forretningsplanen Kapittel 1 Entreprenørskap... 9 1.1 Hva er en bedrift?... 10 1.2 Nyetableringer er viktig... 11 1.3 Grunnlaget for næringsvirksomhet... 14 Naturressurser... 14 Menneskelige ressurser... 15 Kapital... 17

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier Førskolelærerstudentenes yrkesplaner Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Forord Hensikten med dette notatet er å belyse i hvilken grad studentene innenfor førskolelærerutdanningen ønsker

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Arbeids- og velferdsetaten. Rammeavtale om tjenester Bilag

Arbeids- og velferdsetaten. Rammeavtale om tjenester Bilag // RAMMEAVTALE BILAG Del III Arbeids- og velferdsetaten Rammeavtale om tjenester Bilag AMO Etablererkurs (ny kunngjøring) Konkurransegrunnlag Konkurranse med forhandlinger (FOA Del II) DEL III - Bilag

Detaljer

Policy etablererstipend og inkubatorstipend

Policy etablererstipend og inkubatorstipend Policy etablererstipend og inkubatorstipend Innledning Utgangspunktet for prioriteringene i policy for etablererstipend ligger i føringer gitt av Nord-Trøndelag Fylkeskommune gjennom Regionalt Utviklingsprogram

Detaljer

START EGEN BEDRIFT. Bedriftsetablererkurs med veiledning. Tilrettelagt for fremmedspråklige

START EGEN BEDRIFT. Bedriftsetablererkurs med veiledning. Tilrettelagt for fremmedspråklige START EGEN BEDRIFT Bedriftsetablererkurs med veiledning Tilrettelagt for fremmedspråklige Et gratis tilbud til deg som vurderer å starte - eller nettopp har startet - egen bedrift. Påmeldingsfrist: Mandag

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016 Trysil kommune Saksframlegg Dato: 30.03.2016 Referanse: 7252/2016 Arkiv: A50 Vår saksbehandler: Gro Svarstad/ Bjørn Olsen Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15 Saksnr Utvalg

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014

Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge

Detaljer

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37 Medarbeiderundersøkelse - Lillehammer kommune INNLEDNING LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR OM RAPPORTEN SVARFORDELING BAKGRUNNSVARIABLENE HVEM MENER HVA? - SIGNIFIKANSANALYSE 6 OVERSIKT HOVEDSPØRSMÅL 1 HELHETSVURDERING

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum av Torhild Andersen ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser

Detaljer

Anne vil tilby IT-hjelp til små og store mellomstore bedrifter som ikke har egen IT-avdeling.

Anne vil tilby IT-hjelp til små og store mellomstore bedrifter som ikke har egen IT-avdeling. Oversikt: Case 1: IT-konsulent Case 2: Kafé og catering Case 3: Patentsøknad Case 4: Turoperatør Case 5: Design og eksport Case 6: Kursarrangør Case 1: IT-konsulent Anne vil tilby IT-hjelp til små og store

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Læreplan for videregående opplæring

Læreplan for videregående opplæring Læreplan for videregående opplæring Ledelse og økonomisk styring Valgfag Oslo, oktober 1997 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Forord Læreplanverket for videregående opplæring omfatter all

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

NÆRINGSUTVIKLING PÅ GÅRDEN

NÆRINGSUTVIKLING PÅ GÅRDEN NÆRINGSUTVIKLING PÅ GÅRDEN NUG er et opplæringsprogram i entreprenørskap rettet mot bønder. Det er utviklet i samarbeid mellom Det Kongelige Selskap for Norges Vel og Norsk Landbruksrådgiving og eies av

Detaljer

MØTEINNKALLING. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 14/09 09/1848 JOBBSKAPINGSKURS - EGENANDEL FOR KOMMUNENS DELTAKERE

MØTEINNKALLING. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 14/09 09/1848 JOBBSKAPINGSKURS - EGENANDEL FOR KOMMUNENS DELTAKERE Rådmannen Utvalg: Næringsstyret Møtested: Rådhuset Møtedato: 29.10.2009 Klokkeslett: E,. formannskape MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 72. For varamedlemmenes vedkommende gjelder

Detaljer

Demokratiske muligheter blant doktorgradskandidater og andre midlertidig vitenskapelig tilsatte i Norge i dag

Demokratiske muligheter blant doktorgradskandidater og andre midlertidig vitenskapelig tilsatte i Norge i dag Demokratiske muligheter blant doktorgradskandidater og andre midlertidig vitenskapelig tilsatte i Norge i dag Innledning Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) er en paraplyorganisasjon for organisasjoner

Detaljer

Vestfold fylkesbibliotek

Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek

Detaljer

Saknr. 13/ Saksbehandler: Torunn H. Kornstad. Revisjon av etablereropplæringa i Hedmark. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 13/ Saksbehandler: Torunn H. Kornstad. Revisjon av etablereropplæringa i Hedmark. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 13/7125-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad Revisjon av etablereropplæringa i Hedmark Fylkesrådets innstilling til vedtak: Det gjennomføres en anbudsprosess der oppdraget omfatter et faseinndelt

Detaljer

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Tradisjonene for fjernundervisning går tilbake til brevskolene. I dag er opplæring ved hjelp av ulike tekniske løsninger i stadig utvikling.

Tradisjonene for fjernundervisning går tilbake til brevskolene. I dag er opplæring ved hjelp av ulike tekniske løsninger i stadig utvikling. 8Nettskoler Tradisjonene for fjernundervisning går tilbake til brevskolene. I dag er opplæring ved hjelp av ulike tekniske løsninger i stadig utvikling. Interessen for opplæring via Internett er økende,

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Grunnleggende kommuneøkonomi for helsefaglig ansatte. (Økonomi for ikke-økonomer/sykepleiere)

Grunnleggende kommuneøkonomi for helsefaglig ansatte. (Økonomi for ikke-økonomer/sykepleiere) Grunnleggende kommuneøkonomi for helsefaglig ansatte (Økonomi for ikke-økonomer/sykepleiere) Grunnleggende kommuneøkonomi Utgangspunktet for studiet er at Fagforbundet ønsker å heve kompetansen for sine

Detaljer