Pasient- og brukerrettighetsloven kap 4A. Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg somatisk helsehjelpen
|
|
- Sindre Gjerde
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Pasient- og brukerrettighetsloven kap 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg somatisk helsehjelpen Seniorrådgiver jurist Mona B Parow
2 Formål Pasient- og brukerrettighetsloven kap 4A Yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade Forebygge og begrense bruk av tvang Helsehjelpen må tilrettelegges med respekt for pasientens fysiske og psykiske integritet skal legges til rette for pasientens selvbestemmelsesrett Bestemmelsene medfører faglige og etiske dilemmaer stiller krav til helsepersonellets vurderinger
3 Rettssikkerhetsprinsipper Pasient- og brukerrettighetsloven kap 4A stiller materielle og prosessuelle krav til gjennomføring av helsehjelp som pasienten motsetter seg, blant annet Vurdering av pasientens samtykkekompetanse og motstand Vilkår knyttet til hvilken helsehjelp som kan gis med tvang Krav til tillitsskapende tiltak, hvem som kan fatte vedtak om bruk av tvang Krav til vedtakets innhold, overprøving og etterkontroll Kravene samlet i vedtaksmal Vedtaket må ha slikt innhold/opplysninger at det fremkomme at vilkårene er oppfylt Vedlegge journalopplysninger
4 Pasient har samtykkekompetanse og samtykker til helsehjelp Pasient har samtykkekompetanse og motsetter seg helsehjelp Pasient har ikke samtykkekompetanse og motsetter seg ikke helsehjelp Pasient har ikke samtykkekompetanse og motsetter seg helsehjelpen Skal og kan gi helsehjelp Også stilltiende samtykke er tilstrekkelig som grunnlag Kan ikke gi helsehjelp Full bestemmelsesrett over egen helse Kan nekte å motta hjelp. Hovedgrunnlaget for behandling mangler, nemlig samtykket De viktigste unntak: Øyeblikkelig hjelpsituasjoner, (helseprsonelloven 7) Nødrett i en konkret faresituasjon Psykisk helsevern Sykehjemsforskriften Helsepersonellet beslutter om helsehjelp skal gis Den som yter helsehjelp tar avgjørelse om helsehjelp (pbrl. 4-6) Vilkår: Dersom det anses å være i pasientens interesse Det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. pasientens nærmeste pårørende (og annet personale) skal uttale seg om hva pasienten ville ha ønsket dersom det er helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten Kan gi helsehjelp hvis vilkårene i pasient- og brukerr.l kap 4A foreligger Hovedvilkår: Nødvendig helsehjelp for å unngå vesentlig helseskade for pasienten Unntak: Øyeblikkelig hjelpsituasjoner, (helseprsonelloven 7) Nødrett i en konkret faresituasjon
5 Vurdering av samtykkekompetanse Vedtaksmal pkt 4 «Samtykkekompetanse» Pasientens beslutningsevne/selvråderett: innsikt og forståelse i egen helsetilstand og behov for helsehjelp, evner passienten å vurdere konsekvensene av å si ja eller nei til helsehjelpen, vurdere alternativene er uavhengig av om pasienten viser motstand mot helsehjelpen Diagnoseuavhengig ulike sykdommer og tilstander kan påvirke pasientens samtykkekompetanse.
6 Hvorfor det viktig å avgjøre pasientens samtykkekompetanse? Hvem avgjør spørsmålet om helsehjelpen når pasienten selv ikke vurderes å ha tilstrekkelig innsikt og forståelse? Pasienten mellom år Pasient- og brukerrettighetsloven 4-5 Foreldre/foreldreansvaret Pasienter over 18 år Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6 Helsepersonell som er ansvarlig for helsehjelpen Evnt i samråd med annet kvalifisert helsepersonell, helsehjelp som innebærer alvorlige inngrep for pasienten
7 Pårørendes rolle Pårørendes rolle Der pasienten ikke kan ivareta egne interesser, mangler samtykkekompetanse pårørende gitt rett til informasjon og medvirkning Bestemmelser om dette finner vi i Pasient- og brukerrettighetsloven 3-1, 3-3, 4-3, 4-6 Medfører at pårørende ikke beslutter om helsehjelp skal gis eller ikke Viktig at roller og ansvar klargjøres i dialog med pårørende også de rammer for utøvelse av helsehjelpen som regelverket setter. Pårørende vil kunne ønske flere tiltak overfor pasienten enn det helsepersonellet vurderer det er grunnlag for jfr eks lovens vilkår for når tvang kan brukes
8 Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis Pbrl 4-3 annet ledd Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter Pbrl 4-3 tredje ledd Den som yter helsehjelp avgjør om pasienten mangler kompetanse til å samtykke etter annet ledd Pasientens kompetanse må vurderes konkret i forhold til den beslutningen som skal tas i spørsmålet om helsehjelpen
9 Samtykkekompetanse pbrl 4-3 Krav til årsak til bortfall av kompetanse: ( på grunn av ) Fysisk eller psykisk forstyrrelse Senil demens Psykisk utviklingshemming Tilstander som er egent til å svekke pasientens dømmekraft, realitetsorientering En mindre psykisk reduksjon i forstandsevnen, herunder lettere alderdomssvekkelse, vil ikke være tilstrekkelig
10 Samtykkekompetanse pbrl 4-3 Åpenbart ikke er i stand til å forstå: Skal en del til helsepersonellet skal være overbevist Pasientens manglende forståelse knyttet til Helsetilstanden, begrunnelsen for helsehjelpen Helsehjelpens art, konsekvenser Ved tvil pasienten rett til å samtykke herunder nekte Skal legge forholdene til rette slik at pas selv kan samtykke, tilpasset informasjon
11 Samtykkekompetanse pbrl 4-3 Bortfall helt eller delvis: Evnen til å forstå kan variere alt etter hvilken helsehjelp det er snakk om Ikke automatisk bortfall på alle områder Foretas en konkret vurdering mht hvilke områder Hvem treffer beslutning om samtykkekompetanse: Den som yter helsehjelpen den som har det faglige ansvaret for helsehjelpen Helsepersonelloven 4 hvem som er kvalifisert til å yte helsehjelp Vil i all hovedsak være samme helsepersonell som fatter vedtak om helsehjelpen etter kap 4A
12 Samtykkekompetanse fjerde ledd Saksbehandling Avgjørelsen om manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig Nedtegnes i pasientjournalen, jfr. journalforskriften 8 første ledd bokstavene c og j Legges frem for pasienten og dennes nærmeste pårørende
13 Pasientens motstand mot helsehjelpen må identifiseres Vedtaksmal pkt 3 Når skal helsehjelpssituasjonen vurderes som en tvangssituasjon? Motstand kan komme til uttrykk både verbalt og fysisk Ses i forhold til pasientens evnt til å uttrykke motstand Noen tilfeller må helsepersonellet tolke pasientens reaksjoner Forventet motstand «pasientene vil jo alltid hjem. «Må jo vaske pasienten.» Håndledelse og overtalelse «Dyneløft» Viktig å ha tid og arena for refleksjoner i utøvelsen av helsehjelpen
14 Særlige inngripende tiltak Særlige utfordringer ifht varslings- og overvåkningstiltak Tiltak som er lite synlig, ikke opplevd som alvorlige inngrep ikke uttrykt motstand fra pasienten Inngripende tiltak i den enkeltes integritet, ofte stor grader av overvåkning Ventet motstand de særlige saksbehandlingsreglene bør komme til anvendelse Kontinuerlig kameraovervåkning (epilepsi og overvåkning natt) Inngripende tiltak begrenses mot unødig overvåkning Dagens regelverk åpner ikke for kontinuerlig overvåkning Kan benytte varslingssystemer som kobler inn bilde eller lyd
15 Tilbakeholdelse Loven gir adgang til tilbakeholdelse i helseinstitusjon Omsorgsboliger vil ikke være omfattet Bruk av varslingssystemer på ytterdør kan ikke være begrunnet i tilbakeholdelse
16 Tillitsskapende tiltak Vedtaksmal pkt 5 Skal søke å oppnå pasientens samarbeid om helsehjelpen uavhengig av om pasienten forstår situasjonen motivere, tilrettelegge, trygghet Viktig at dette beskrives i vedtaket tvang er «siste utvei» Tiltak både i den konkrete situasjon med motstand, samt tiltak som anvendes på lengre sikt for å oppnå generell tillit Bare fravikes når dette er åpenbart formålsløst å prøve Skal svært mye til
17 Tillitsskapende tiltak Generelle ifht behandlingsmiljøet, (organisering og styring av tjenesten), som: Gjenkjennbare og trygge omgivelser, personell som kjenner pasienten, ressurser og tid I den konkrete helsehjelpssituasjon Hva er årsak til motstand hos pasienten? Bruk av tid, informasjon/kommunikasjonsform, tilvenning, samarbeid med pårørende,
18 Hvilken helsehjelp kan gis med tvang? 4A-3 annet ledd Vedtaksmal pkt 8 Tre vilkår alle må være oppfylt a) Unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig helseskade for pasienten, og b) Helsehjelpen anses for nødvendig, og c) Tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelp Dette vil i praksis ofte være samlet/overlappende vurderinger og avveielser men det viktig at det gjøres vurdering av alle tre vilkår
19 Vilkår - 4A-3 annet ledd a) Unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig helseskade Skade for pasienten ikke skade på andre (straffel 47, 48) Både fysisk og psykisk helseskade (eks smertetilstander) vesentlig helseskade Må ha et visst omfang og/eller alvorlige konsekvenser Listen vil ligge høyt for bruk av tvang Medisinsk faglig skjønn mht hva som er vesentlig helseskade Ikke så alvorlig eller akutt som hpl 7 (øyeblikkelig hjelp)
20 Vilkår - 4A-3 annet ledd b) Helsehjelpen må anses som nødvendig Bygger på en konkret faglig vurdering av det helsemessige behovet til pasienten Utg pkt nødvendig helsehjelp slik dette er forstått i pasient og brukerrettighetsloven 2-1 a og b Men da avgrenset til helsehjelp som er nødvendig for i hindre vesentlig helseskade Ikke krav om fullstendig helbredelse Eks: Bruk av legemidler ikke alltid tilstrekkelig begrunnet i vedtaket
21 Vilkår annet ledd c) Tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelp Forholdsmessighetsvurdering mellom behovet for helsehjelp og tvangen Selv om det er fare for vesentlig helseskade dersom nødvendig helsehjelp ikke blir gitt må helsepersonellet vurdere om tvangstiltaket står i forhold til behovet for helsehjelp Helsehjelpen må virke klart mer positivt enn de negative konsekvensene av å bruke tvang Eks. tvangstiltak som av holding og narkose må veies opp mot de positive virkningen av helsehjelpen
22 Krav til helhetsvurdering Vedtaksmal pkt 10 Selv om vilkårene er oppfylt kan helsehjelpen bare gis når dette er den klart beste løsningen for pasienten Hensyn til andre pasienter eller helsepersonellets arbeidssituasjon er ikke grunnlag for tvungen helsehjelp Vektlegge pasientens selvbestemmelsesrett og subjektive opplevelse av situasjonen kontra objektive behov for helsehjelp Tidligere uttrykte ønsker og synspunkter skal vektes Særlig vektlegges: Graden av motstand Om samtykkekompetanse kan gjenvinnes i nær fremtid
23 Gjennomføring - 4A-4 vedtak pkt 6 Dersom vilkår i 4A-3 er oppfylt kan helsehjelpen gjennomføres med Tvang, eller andre tiltak for å omgå motstand hos pasienten Loven spesifiserer ikke uttømmende hvilke tiltak man kan bruke vanskelig å gi en oversikt over tenkelige tiltak, men: Velge tiltak som er minst mulig inngripende Tvang overvinne eller omgå motstand fra pasienten eks å holde pasienten andre tiltak for å omgå motstand likestilles med tvang eks medisiner i syltetøy, narkose, premedisinering Krav til faglig forsvarlighet (både til helsepersonell og virksomhet) - tiltakene som blir brukt er alminnelig akseptert i fagmiljøet. Herunder kunnskap om virkning/konsekvens av tiltak
24 Saksbehandling - 4A-5 første ledd Hvem kan fatte vedtak? Helsepersonell som er ansvarlig for helsehjelpen Oftest lege eller tannlege jfr helsehjelpen er en medisinsk eller odontologisk vurdering Også annet helsepersonell f. eks sykepleier eller hjelpepleier som er ansvarlig for helsehjelp ifbm pleie og omsorg Helsepersonelloven 4 krav til faglig forsvarlighet Helsepersonellet må være kvalifisert til å vurdere alle konsekvenser av tvangsvedtaket, evnt innhente bistand personell/ansatt i administrative funksjoner har ikke vedtaksmyndighet
25 Ett vedtak for hvert tvangstiltak Vedtaksmal pkt 6 Konkret vurdering av pasientens samtykkekompetansen, det vil foreligge ulik medisinskfaglig begrunnelse for gjennomføringen av helsehjelpen og det vil også kunne foreligge ulik tilnærming til tillitsskapende tiltak som det er relevant å prøve Kan også være ulike krav til om gjennomføringen av helsehjelpen må besluttes i samråd med annet kvalifisert helsepersonell
26 Overordnet faglig ansvarlig Vedtaksmal pkt 12 Den som har overordnede faglige ansvaret for helsehjelpen må få kunnskap om når det er brukt tvang Se dette i sammenheng med samlede tjenestetilbud, økonomiske og personellmessige ressurser Legge til rette for minst mulig bruk av tvang Må være avklart i virksomheten hvem som har denne funksjonen. Naturlig å følge de vanlige ansvarslinjene
27 Rettssikkerhet - saksbehandlingskrav Etterfølgende kontroll - vedtak som løper over tre måneder Ber tjenestene og vedtaksansvarlig å ha system for statusrapport til Fylkesmannen
28
29 Gjennomføring - 4A-4 (vedtak pkt 6) Loven omtaler særskilt noen inngripende tiltak Innleggelse og tilbakeholdelse i helseinstitusjon Varslingssystemer Bevegelseshindrende tiltak
30 Innleggelse og tilbakeholdelse i helseinstitusjon Dersom dette er nødvendig for å få gjennomført helsehjelpen helseinstitusjoner Spesialiserte helseinstitusjoner etter spesialisthelsetjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven Ikke eget hjem eller inst. etter andre lover (eks sosialtj loven) Loven skiller innleggelse og tilbakeholdelse Skal ikke treffes mer inngripende vedtak enn nødvendig må evnt treffes to vedtak Vedtak om innleggelse og tilbakeholdelse omfatter ikke andre tvangstiltak Ved behov for annen tvang for å gjennomføre helsehjelpen under opphold treffes særskilt vedtak
31 Nærmere om tilbakeholdelse Særlig aktuelt i kommunehelsetjenesten overfor personer med demens Det sentrale er om pasienten blir forhindret i å forlate institusjonen Uavhengig av virkemidler eks: låser med nøkler, kodelås, personell som hindrer men man skal bruke det virkemidlet som er minst inngripende for pasienten Bare utgangsdører, dører mellom avdelinger Ikke holdes tilbake på eget rom isolering Ikke treffes generelle vedtak for sykehjemmet som sådan Vedtak treffes for den enkelte beboer Vil av praktiske hensyn ha generelle virkninger men beboere uten vedtak må sikres fri utgang
32 Varslingssystemer med tekniske innretninger ikke medføre unødig overvåking Pasientens behov for tilsyn og hjelp som utløser tiltaket og ikke ressurs- og bemanningssituasjonen Bruk av varslingssystemer er ikke avgrenset til særskilt arena men formålet med utstyret å varsle personell må være i nærheten varslingssystemer Mekanisk eller elektronisk utstyr advarende signal for å varsle helsepersonell Medisinsk overvåkningsutstyr der pasienten motsetter seg medisinsk oppfølging Aktuelt ved Tilbakeholdelse, og som et mindre inngripende alternativ til bruk av bevegelseshindrende tiltak Eks. døråpneralarm, passeringsalarm, sengealarm
33 Saksbehandling - 4A-5 tredje ledd Hvilke tiltak omfattes av vedtaket? Vedtakene kan være mer eller mindre omfattende kompleks behandling kontra pleie og omsorg Vedtak må omfatter alle tiltak som er nødvendig for å iverksette og gjennomføre helsehjelpen Men: hensiktsmessig prosesser ikke unødig omfattende saksbehandling vedtak om undersøkelse og behandling omfatter derfor den pleie og omsorg som er nødvendig Eks: vedtak om operasjon vil omfatte alle de tiltak som er nødvendig for å kunne gjennomføre inngrepet Dersom hovedformålet med helsehjelpen er pleie og omsorg, skal det treffes eget vedtak om dette
34 Bevegelseshindrende tiltak Sml vernetiltak som er omtalt i sykehjemsforskriften 3-3 Særlig aktuelt for personer som er sterkt fysisk svekket Eks: stol- og sengebelte, bord foran stol, sengehest Ikke avgrenset til særskilt arena Men krav til forsvarlighet her nødvendig tilsyn
35 Gjennomføring - 4A-4 fjerde ledd Fortløpende vurdering helsehjelpen skal vurderes fortløpende Skal avbrytes straks vilkårene i loven ikke lenger er oppfylt Vurdere om helsehjelpen har ønsket virkning eller Uforutsette negative virkninger jfr også krav til fortløpende vurdering av tillitskapende tiltak
36 Gjennomføring - 4A-4 (vedtaket pkt 6) Avgrensning mot tvang: Ikke alle inngrep og påvirkning regnes som tvang Alminnelige oppfordringer (overtalelser), håndledelse eller andre milde fysiske påvirkninger
37 Saksbehandling 4A-5 Vedtaket 4A-6 Underretning 4A-7 Klage 4A-9 Forvaltningslovens område 4A-10 Domstolsprøving 4A-11 Forskrift
38 Saksbehandling Det stilles strenge krav til saksbehandling ved bruk av tvang sikre at vilkårene i loven er oppfylt før helsehjelpen gis Rettssikkerhet for pasienten Forvaltningsloven gjelder så lang den passer for vedtak etter 4A
39 Saksbehandling - 4A-5 første ledd Bruk av medhjelper Forutsetning at helsehjelpen blir utført av helsepersonell jfr 4A-2 Den som treffer vedtaket om helsehjelpen også i mange tilfeller den som gjennomfører den Kan delegere gjennomføringen til andre jfr helsepersonelloven 5 Krav til forsvarlighet, alltid et helsepersonell må være kvalifisert, gis nødvendig veiledning
40 Saksbehandling - 4A-5 annet ledd Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten særlige saksbehandlingsregler Vedtak treffes etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell Bidra til å kvalitetssikre vedtaket Helsepersonell som kjenner pasienten og situasjonen til pasienten godt ( eks sykepleier / hjelpepleier med daglig kontakt) Ved uenighet søke ytterligere råd
41 Saksbehandling - 4A-5 annet ledd Hva er et alvorlig inngrep Lovens bestemmelse ikke uttømmende gir veiledning Inngrep i kroppen Bruk av reseptbelagte legemidler Grad av motstand fra pasienten Regnes alltid som alvorlig inngrep Innleggelse og tilbakeholdelse i helseinstitusjon Bevegelseshindrende tiltak Vil oppleves som ekstra belastende og inngripende
42 Forvaltningslovens anvendelse - 4A-9 Formkrav til vedtaket Skal fattes et særskilt vedtak ikke tilstrekkelig kun å journalføre etter reglene om journalføring Må fremgå av journalen at det er fattet vedtak Skriftlig fvl 23 Begrunnelse fvl 24 og 25 hva vedtaket går ut på og hvorfor Henvisning til regelverk Rede for helsetilstanden til pasienten Hvordan vilkår er blitt vurder Hvilke tillitskapende tiltak som er prøvd Hvem som har uttalt seg; pårørende, annet helsepersonell samt hva som er blitt sagt Hvilke tiltak som skal omfattes Ikke krav til omfattende begrunnelse men må være tilstrekkelig til å avgjøre om lovens vilkår er oppfylt
43 Saksbehandling første ledd Hvor lenge kan et vedtak gjelde? For inntil ett år om gangen I de fleste tilfeller vil det være aktuelt å treffe vedtak om helsehjelp som er relativt kortvarig Vedtak over lengre perioder mest aktuell for pleie og omsorgstjenester i kommunen behov for helsehjelp kan være relativt stabilt Langvarige vedtak kan bidra til større stabilitet og forutsigbarhet Men; løpende vurdering, også i forhold til tillitskapende tiltak
44 Saksbehandling - 4A-5 fjerde ledd Innhentes informasjon fra nærmeste pårørende Utg pkt: Ivaretar pasientens interesser, pasient- og brukerrettighetsloven 3-1, 3-2, jfr 3-3 nærmeste pårørende prl 1-3 b Vil i mange tilfeller kjenne pasientens behov, ønsker og motforestillinger Tidligere uttrykte ønsker og verdier bør få en mer sentral rolle for å avgjøre hva som er i pasientens interesser Kan være situasjoner der det ikke er tid til å innhente informasjon Også være at nærmeste pårørende ikke ønsker å gi informasjon
45 Dokumentasjonsplikt - pasientjournalen Helsepersonell har plikt til å dokumentere relevante og nødvendige opplysninger i pasientjournalen også i forhold til pbrl kap 4A Helsepersonelloven og journalforskriften Dokumentasjonsplikten skal ivareta kvalitet og kontinuitet i behandlingen, og gi mulighet for etterprøving Vedtak om helsehjelp som pasienten motsetter seg skal dokumenteres Krav til fortløpende dokumentasjon Tiltak og gjennomføring av tiltak skal dokumenteres Hvilke tillitskapende tiltak som er prøvd
46 Forvaltningslovens anvendelse - 4A-9 Rettsikkerhetshensyn står sterkt reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven gjelde så langt de passer Forhåndsvarsel (fvl 16) Anledning til uttalelse før det treffes vedtak hovedregel et formelt varsel I praksis nærmeste pårørende være orientert ifbm innhenting av informasjon, løpende dialog Utrednings- og informasjonsplikt Helsepersonell som er ansvarlig for helsehjelpen og vedtaket skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes
47 Saksbehandling - 4A-6 Underretning om vedtaket snarest mulig Til pasient og nærmeste pårørende For å kunne ivareta pasientens interesser Herunder retten til å klage og til å uttale seg i saken Opplyses om adgangen til å se sakens dokumenter Loven åpner for etterfølgende underretningen Der underretningen kan medføre fare for at helsehjelpen ikke kan gjennomføres bare i unntakstilfeller Eks der det er aktuelt å skjule legemidler i maten
48 Underretning om vedtaket: Kopi av underretning til overordnet faglig ansvarlig for helsehjelpen ha kunnskap om når det er brukt tvang Følge ansvarslinjene må være avklart Eks: kommuneoverlegen, tilsynslegen, andre Se dette i sammenheng med samlede tjenestetilbud, økonomiske og personellmessige ressurser Legge til rette for minst mulig bruk av tvang Kopi av vedtak sendes til Fylkesmannen Kunne føre tilsyn med bruken av tvang Medfører ikke forhåndsgodkjenning av vedtak fra helsetilsynets side 4A-8 - gir helsetilsynet myndighet
49 Saksbehandling - 4A-7 Klage på vedtaket Fra pasient eller nærmeste pårørende - til helsetilsynet i fylket Klage på vedtak om tvang og dets innhold Ikke på at helsepersonell kommer til at vilkår ikke er oppfylt Formkrav: skriftlig, undertegnet, bør begrunnes Frist på tre uker Fremmes overfor den instans som har fattet vedtaket gjennomgang, evnt endre Oversendes helsetilsynet i fylket for overprøving Utsatt iverksetting (fvl 42) anmodning fra klager
50 Saksbehandling - 4A-8 første ledd Overprøving Uavhengig av klage helsetilsynet i fylket av eget tiltak overprøve vedtaket Ikke obligatorisk overprøving Gjennomgang av tilsendte kopier av vedtak gir tilsynsmyndigheten mulighet til å stille spm ved bruken av tvang
51 Saksbehandling - 4A-8 annet ledd Etterfølgende kontroll Langvarige vedtak ut over tre måneder Ikke er påklaget Helsetilsynet i fylket av eget tiltak foreta kontroll Om det fremdeles er behov for helsehjelp Treffe eget vedtak om fortsatt helsehjelp
52 Saksbehandling - 4A-10 Domstolsprøving Pasient eller nærmeste pårørende bringe vedtak inn for retten Ikke alle vedtak Vedtak i klagesak Som berører innleggelse og tilbakeholdelse i institusjon, eller Som strekker seg ut over tre måneder Omfatter også vedtak fra helsetilsynet i fylket Domstolsbehandlingen Krav til rask avgjørelse Retten prøver alle sider Staten bærer alle kostnader
53 CASE 1 Kvinne f. 25. Bor hjemme med mann og voksen datter. Sykehistorie: polymyalgia rheumatica, hypertorfisk obstruktiv kardiomyopati, artrieflimmer og angina pectoris, hypotyreose, depresjon. Innleggelse sykehus jan 09 øyeblikkelig hjelp grunnet endret sensorium, funnet av pårørende klam, blek og noe urolig. Nedsatt allmenntilstand. Gjennomgått cerebralt infarkt. Usikkert hvorfor Marevan ikke er fulgt opp. Overføres sykehjemmet. Hentes feb/mars hjem av pårørende. Ny innleggelse april 09, nedsatt allmenntilstand og feber. Nytilkommet parenkyminfiltrater rtg thorax. Pasienten gis fysioterapi mht potensiale for opptrening etter cerebralt insult i jan. Overføres sykehjemmet. Hentes hjem av pårørende. Ny innleggelse mai 09.Økende tungpust, stigende infeksjonsparametre, feber. Får antibiotika for pneumoni. På bakgrunn av hjertesvikt gitt ACE-hemmer og diuretikum. Bedring i allmenntilstanden. Utskrives til sykehjemmet. Pasienten trenger nøye pleie og omsorg, iv antibiotika. Pasienten står på bla Marevan, Levaxin, Selo-Zok, Haldol
54 Pårørende motsetter seg plass på sykehjemmet vil ha pasienten hjemme Skal/kan pasienten hentes til hjemmet? Pårørendes rolle? Samtykke til helsehjelpen?
55 Hovedregel prl 4-1: pasienten samtykker, og ivaretar egne interesser Pasienten ikke kan ivareta egen interesser nærmeste pårørende Rett til informasjon, pbrl 3-3 Rett til å medvirke ved helsehjelpen, pbrl 3-1 Pasienten mangler samtykkekompetanse pbrl 4-6: beslutning om helsehjelp ligger hos det helsepersonell som er ansvarlig for helsehjelpen Helsehjelp av lite inngripende karakter Alvorlige inngrep: i samråd med annet helsepersonell, informasjon fra pårørende
56 CASE 1 Pasienten har ikke satt seg til fysisk motverge når hun ble overflyttet til sykehjemmet. Det gjøres MMS med score 11. Det foretas kontrollspørsmål, og konkluderes med betydelig kognitiv svikt. Pasienten har over tid vist manglende innsikt og forståelse i behov for helsehjelp. Pasienten uttrykker av og til verbalt at hun vil hjem. Gå gjennom vedtaksmal
57 CASE 2 Kvinne f 09, sykehjem. Alvorlig grad av demens, Alzheimer type. Kognitiv svikt. Ivaretar ikke personlig hygiene. Inkontinent. Plaget av gjentagende urinveisinnfeskjoner. Pasienten dytter, holder på klær og roper.
58 CASE 3 Kvinne f 14, sykehjem. Frontotemporallappsdemens, utpreget grad av tvangshandlinger og vrangforestillinger. Har hevelse i nakkeregionen og fremoverlut holdning. Mer smerter, hevelse og feilstilling. Verbal motstand mot CT-røntgen. Har mange unnskyldninger, prøver å avbestille time selv pr telefon.
59 CASE 4 Kvinne f 44, sykehjem. Frontotemporal-demens. Ivaretar ikke egen personlig hygiene. Tvangspregede handlinger med overdreven håndvask og bruk av toalettpapir som gir sår i hud og slimhinner. Sier hun dusjer seg, skal gjøre det senere, gjentatte avtaler brutt. Motsetter seg hjelp verbalt.
60 CASE 5 Kvinne f. 22, mental svekkelse og selvinnsikt. Ble overført fra sykehus til sykehjem. I hjemme situasjonen: vandrer ut, finner ikke veien hjem, fare for fall og kan fryse i hjel. Motsetter seg i all hovedsak hjelp. Uttrykker at hun ikke vil bo på sykehjemmet, trives ikke i dobbeltrom mener hun klarer seg godt hjemme. Fått oppnevnt hjelpeverge.
Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette
DetaljerTvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Å yte nødvendig helsehjelp
DetaljerLov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui
Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte
DetaljerSamtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag 11.03.2013 *** Rådgiver/jurist Helle Devik Haugseter, Kvalitetsseksjonen Utgangspunkt Pasientens
DetaljerNår samtykkekompetanse svikter
Når samtykkekompetanse svikter Samtykkekompetanse og helsehjelp 11.September 2013 Britannia Hotell Beslutningsmyndighet og -prosess i forhold til ulike pasientsituasjoner Med utgangspunkt i pasientens
DetaljerPasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen og Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi
DetaljerHelsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus
Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus Kvinne 85 år T: Hjartesvikt, hypertensjon, AF, tachybradysyndrom, PM, retinal emboli,
DetaljerVære i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A
Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,
DetaljerTvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Kurs i samfunnsmedisin Helserett og saksbehandling Oslo 24. oktober 2012 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
DetaljerSomatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse
Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Turnuskurs 12.november 2014 Anne Tove Sivertsen Juridisk rådgiver fmtrats@fylkesmannen.no Gunn Elise
DetaljerLov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler
Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler Materielle regler hvorfor, hvem, hva Formål 4 A-1 Virkeområde 4 A-2 Vilkår 4 A-3 Gjennomføring 4 A-4 Hva handler dette om? Lovverket skal medvirke
DetaljerSaksbehandlingskurs Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Saksbehandlingskurs Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A 2016 Kursets innhold/tema Fremgangsmåte/saksbehandling Helsedirektoratets vedtaksmal som utgangspunkt Noen utvalgte temaer Samtykkekompetanse,
DetaljerVedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A NB! Les vedlagt veiledning for utfylling av skjemaet. Skjemaet
DetaljerPasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist
Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist 1 Formål o 4A-1: «Formålet med reglene i dette kapittelet er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade
DetaljerPASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP
PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP PASIENTRETTIGHETSLOVEN KAP. 4A v/juridisk rådgiver Kjersti Harnes, Sandefjord kommune/undervisningssykehjemmet i Vestfold 1 Formål - 4A-1
DetaljerKapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad
Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 eller pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A? Helsehjelp faller utenfor
DetaljerSAKSBEHANDLINGSREGLENE
Det stilles strenge krav til saksbehandlingen ved bruk av tvang Det særskilte vedtaket om helsehjelp som skal fattes etter dette kapitlet treffes av det helsepersonell som er ansvarlig for helsehjelpen
DetaljerRegler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige
DetaljerRegler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige
DetaljerSelvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket
Samtykkekompetanse (bestemmelsene står i pasient- og brukerrettighetsloven) Utgangspunktet: Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket 1 Hvem har samtykkekompetanse?
DetaljerBildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland
Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp
DetaljerSelvbestemmelse, makt og tvang
Selvbestemmelse, makt og tvang Nærmere utdyping: Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. IS-10/2008 Helge Garåsen
DetaljerVEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5
Virksomhet (navn og adresse) Unntatt offentlighet, jf. offl. 13, 1. ledd, jf. fvl. 13 VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerHvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?
Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,
DetaljerSamtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital
Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.
DetaljerFYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015
FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering
DetaljerErfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Rådgiver/sykepleier Guro Sæter Hollingsholm Rådgiver/jurist Thomas Sørflaten Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerDen kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv
Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv UiT, store auditorium på MH, Breivika Tromsø Fagkonferanse 10.10.2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Rettslig grunnlag
DetaljerVedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A)
Unntatt offentlighet, jf. offl. 13 1. ledd, jf. fvl. 13 1.ledd nr. 1 Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerRettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens
Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i fmtesto@fylkesmannen.no 1 Innledning Behandling av demente i sykehjem Innledning
DetaljerVelferdsteknologi - rettslige problemstillinger
Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Klyvetunet 1. juni 2015 *** rådgiver/jurist Møyfrid Lillehaug, Skien kommune, Helse og velferd Hva er velferdsteknologi? Teknologiske virkemidler som kan
DetaljerLov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning 9-1. Formål
DetaljerVEDTAK OM HELSEHJELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5
Virksomhet: Unntatt fra offentlighet, jf. offl. 13 VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5 Se veiledning for utfylling av vedtaksskjemaet
DetaljerTvangsbegrepet. Uheldig begrep eller en treffende betegnelse?
Bruk av tvang Kan bruk av tvang rettferdiggjøre våre gode og humanistiske hensikter for å ivareta medmennesker som ikke skjønner sitt eget beste, eller. 1. Tvangsbegrepet 2. Erfaringer etter 9 år med kapittel
DetaljerPresentasjon av lovverket for velferdsteknologi
05.11.2018 Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist 1 Det rettslige utgangspunktet Velferdsteknologi ikke definert som egen tjeneste i loven, men
DetaljerTvangshjemler i helse- og omsorgsretten
Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten Tvangshjemler Straffeloven: Nødrett og nødverge Helsepersonelloven 7, øyeblikkelig hjelp Vergemålsloven, fratakelse av den rettslige handleevne Helse- og omsorgstjenesteloven
DetaljerHelsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A
Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet
DetaljerPasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Sikre nødvendig helsehjelp for å unngå vesentlig helseskade Forebygge og begrense bruk av tvang Hvilke pasienter
DetaljerVelferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven
Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven Trine Grøslie Stavn, seniorrådgiver Helsedirektoratet Hamar, 18. februar 2016 Innleggets formål Gi
DetaljerRettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Innlandets demenskonferanse, 13. 14. februar 2018 OVERSIKT OVER
DetaljerVelferdsteknologi og jus. Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap
Velferdsteknologi og jus Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap karsten.brynildsrud@hioa.no 1 Noen utgangspunkter Ingen egen lov om velferdsteknologi, jussen må avklares etter de eksisterende
DetaljerOm pasientrettighetsloven kap. 4A
Bildebredden må være 23,4cm Om pasientrettighetsloven kap. 4A https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/ 945/IS- %208%202015%20Rundskrivpasientogbrukerrettighetsloven %2004-2015.pdf
DetaljerVurdering av samtykke
Vurdering av samtykke en forutsetning for fatte vedtak om varsling og lokaliseringsteknologi Sissel Eriksen, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Aktuelt lovverk ved bruk av teknologi - Lov om pasient- og
DetaljerTannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A
Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A 1. INNLEDNING Enkelte pasienter er ikke i stand til å vurdere
DetaljerDen eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg
Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker Jørgen Dahlberg Grunnleggende vurderinger De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Informert samtykke Hvis manglende samtykkekompetanse: 1. Forhåndsønsker/representant
DetaljerSamtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg
Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets
DetaljerDemensnettverksmøte. Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen. Tirsdag 12. desember 2017
Demensnettverksmøte Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen Tirsdag 12. desember 2017 Grete Eriksen, sykepleier/ rådgiver nr. 1 Haugsåsen bokollektiv nr. 2 Bamble
DetaljerEr kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver
Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Aktuelle temaer: Samtykkekompetansevurdering, reglene i pasientrettighetsloven kap.4 (gjelder også i psyk.helsevern) Nødvendig
DetaljerRetningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger
Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger I tråd med pasient- og brukerrettighetsloven Fredrikstad kommune 14.02.2016 Dette er kun et hjelpemiddel. En må gjøre seg kjent med Lov om pasient-
DetaljerLier kommune Rådgivingsenheten
LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i
DetaljerRettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Lillestrøm, 28. september 2017 OVERSIKT OVER INNLEGGET Definisjoner
DetaljerRettssikkerhet ved bruk av tvang
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Rettssikkerhet ved bruk av tvang Anne Marit Bygdnes Trastad Gård 1954-1991 Rettssikkerhet ved bruk av tvang Pasienter uten samtykkekompetanse Helsepersonell Disposisjon
DetaljerHelsepersonells handleplikt
Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten
DetaljerBruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer -
Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi - Juridiske avklaringer - Gi en fremstilling av de rettslige rammene ved bruk av varsling- og lokaliseringsteknologi i helse og omsorgstjenesten Oversikt over
DetaljerSamtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018
Fylkesmannen i Rogaland Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018 Anders Kvadsheim Mygland, rådgiver/jurist Roman Benz, ass. Fylkeslege Helse-, sosial- og barnevernsavdelinga 1 Samtykkekompetanse på vergemålsområdet
DetaljerBehandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg
Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang Jørgen Dahlberg Grunnleggende prinsipper De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Velgjørenhet paternalisme Ikke-skade Rettferdighet
DetaljerFAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx
FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx 1 Faglig forsvarlighet nødvendig helsehjelp To begreper: Faglig forsvarlig Nødvendig helsehjelp Samme innhold? 2 Faglig forsvarlighet Begrepet faglig
DetaljerPasient- og brukerombudet i Buskerud
Pasient- og brukerombudet i Buskerud Vårt mandat: i kap 8 pbl Alle kan henvende seg på den måten de ønsker Kan være anonym, vi har taushetsplikt Gratis Vi kan bistå med hjelp til å klage, søke erstatning,
DetaljerSAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM
SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. juni 2017 kl. 13.15 PDF-versjon 26. juli 2017 22.06.2017 nr. 964 Forskrift med kriterier
DetaljerVurdering av samtykkekompetanse
Vurdering av samtykkekompetanse Tvang Tillitskapende arbeid Tilpasset informasjon og medvirkning Motstand Medisinsk riktig vs pasientens ønske VURDERING AV SAMTYKKEKOMPETANSE Alltid aktuelt ved yting av
DetaljerKapittel 4A eller kapittel 9?
Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt
DetaljerVelferdsteknologi og lovverk tvang Refleksjoner etter tilsyn med pasrl. kap 4A
Velferdsteknologi og lovverk tvang Refleksjoner etter tilsyn med pasrl. kap 4A Omsorgsplankonferansen Torsdag 9. april 2015 May Trude Johnsen, ass. fylkeslege Siri Blichfeldt Dyrland, rådgiver/jurist nr.
DetaljerBruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten
Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten - lovvalg, vilkår og skjønnsutøvelse v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Velferdsteknologiens ABC, Lillehammer, 6.
DetaljerKapittel 4A eller kapittel 9?
Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt
DetaljerLandsomfattende tilsyn kapittel 4A. Dagssamling høsten 2013
Landsomfattende tilsyn kapittel 4A Dagssamling høsten 2013 Tvil om tvang Oppsummering av landsomfattende tilsyn Rapport 5/2013 Gjennomføring av tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 18.05.2017 nr. 793 Forskrift med kriterier
DetaljerKapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter
Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Lyngdal kommune Hjemmel: Fastsatt av Lyngdal Kommunestyre 18.
DetaljerSaksframlegg. HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I PASIENTRETTIGHETSLOVEN-HELSEHJELP TIL PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE Arkivsaksnr.
Saksframlegg HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I PASIENTRETTIGHETSLOVEN-HELSEHJELP TIL PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE Arkivsaksnr.: 05/10212 Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til rådmannens forslag
DetaljerKurs i offentlig helsearbeid for turnusleger 2017 Helselovgivningen
Kurs i offentlig helsearbeid for turnusleger 2017 Helselovgivningen Linda Endrestad Oversikt lover Helsepersonelloven (hpl) Pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl) Helse- og omsorgstjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven
DetaljerUlike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor?
Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor? Førsteamanuensis Randi Sigurdsen, phd, Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Langesund, 14. oktober 2014 Hvorfor problematisere at hjemlene
DetaljerTVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG
TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG OMSORGSLOVGIVNINGEN - VERGENS ROLLE Seniorrådgiver Hans D. Reppen, 22.06.2016 Innledning Bruk av tvang og makt må ha hjemmel i lov, og kan først utøves etter at vedtak eller
DetaljerVelferdsteknologi. Rettslige utfordringer
Velferdsteknologi Rettslige utfordringer Innledning Hva er velferdsteknologi? Opplevelsesteknologi Teknologisk assistanse, trygghetsteknologi Temaet for dette innlegget: Hovedvekt på informasjonsteknologi,
DetaljerOpplæring for kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Statens park - Tønsberg 3. desember 2015
Opplæring for kommunenes helse- og omsorgstjeneste Statens park - Tønsberg 3. desember 2015 1 Lovendringer knyttet til helse- og omsorgssektoren Samt noen andre endringer og høringer 2 Mange endringer
DetaljerLåsing av dører/tilbakeholdelse i institusjon. Geir-Tore Stensvik Signe Nyrønning
Låsing av dører/tilbakeholdelse i institusjon Geir-Tore Stensvik Signe Nyrønning Låsing av dører i Helse og velferds institusjoner - overordnet rutine i Trondheim kommune Formål Å sikre at dører er kun
DetaljerHelse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9
Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Vinterlys konferansen 11.02.2015 v/seniorrådgiver Gunn Elise Mathisen
DetaljerVelferdsteknologi- hva sier loven
Velferdsteknologi- hva sier loven Står dagens lovgivning i veien for god og fremtidsrettet samfunnsutvikling på dette området? Velferdsteknologi NEI Men det er noen rettssikkerhetsutfordringer som er så
DetaljerVære i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A
Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,
DetaljerSamtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel
Samtykkekompetanse og tvangshjemler Randi Rosenqvist Ila fengsel randi.rosenqvist@kriminalomsorg.no 1 Psykiatrien har hatt «tvangshjemler» siden 1848 «Innleggelse uten eget samtykke» Pårørende (tutor),
DetaljerFra juridisk synsvinkel v/ Marit Vestad
Fra juridisk synsvinkel v/ Marit Vestad Vår erfaring fra tilsyn og gjennomgang av tilsendte vedtak: Det er ikke tilstrekkelig kunnskap om betydningen av å vurdere om en pasient har samtykkekompetanse eller
DetaljerNasjonal psykiatri- og ruskonferanse Aktuelle lovforslag innen psykiatri og rusfeltet Kari Sønderland
Nasjonal psykiatri- og ruskonferanse 2005 Aktuelle lovforslag innen psykiatri og rusfeltet Kari Sønderland Hvorfor lovreguleringer/endringer innen psykiatri/rus nå? Relativt nye lover Psykisk helsevernl.
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 10. februar 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 10. februar 2017 10.02.2017 nr. 6 Lov om endringer
DetaljerHva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?
Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste? Førde 29.09.16 Sissel Eriksen, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Tone Øderud, seniorforsker Sintef Hva må på plass; Tjenesteforløp
DetaljerKapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Kapittel 2. Plikter og rettigheter. Kapittel 3. Kriterier og vurderinger ved søknad
Utkast til Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Birkenes kommune Hjemmel: Fastsatt av Birkenes Kommunestyre
DetaljerSAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes
SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes Fra paternalisme til pasientautonomi Større bevissthet og fokus på pasientrettigheter, pasientens selvbestemmelse
DetaljerRettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie
Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie Er det eget lovverk for eldre? Nei, egentlig ikke. Som norske borgere omfattes både
DetaljerSelvbestemmelsesrett og samtykke
1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår
DetaljerHelsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn
Fylkesmannen Vi er statens representant i fylket, og vi utfører oppdrag på vegne av ulike direktorat. Oppdragene våre knyttet til helse og omsorgstjenesteloven utføres på vegne av helsedirektoratet og
DetaljerTilbaketrekking av livsforlengende behandling
Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Rettslig grunnlag UNN 21.9.2017 Rett til å bestemme over egen død? I tidligere tider var selvmord forbudt i Norge, og selvmordsforsøk var straffbart. Med straffeloven
DetaljerInformert samtykke. bruk av tvang ved tannbehandling
Informert samtykke versus bruk av tvang ved tannbehandling Gunhild V. Strand, Universitetet i Bergen ÅRSTAD TANNKLINIKK Informert samtykke Selvbestemmelse Pasientautonomi BEAUCHAMP et al Velgjørenhet plikten
DetaljerSelvbestemmelsesrett og samtykke
1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår
DetaljerSamtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014
Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket fmbuagm@fylkesmannen.no Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige regelsett om samtykkekompetanse 2. Hovedforutsetninger for
DetaljerKva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A
Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A Utgangspunkt: Helsehjelp kan berre gis etter samtykke frå pasienten Kan likevel gi helsehjelp utan samtykke dersom det er heimel i lov, eller anna
DetaljerStraffeloven ledd Pasient- og brukerrettighetsloven Kap. 4A. Lov om helsepersonell mv. 7 Øyeblikkelig hjelp.
Pasient- og brukerrettighetsloven Kap. 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Yngve Osbak, Fylkesmannen i Nordland 1 Lov om helsepersonell mv. 7 Øyeblikkelig
DetaljerNettverksmøte velferdsteknologi
Nettverksmøte velferdsteknologi Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Torsdag 23. november 2017 Siri Blichfeldt Dyrland, jurist/ seniorrådgiver 1 Hva er velferdsteknologi?
DetaljerStraffeloven ledd. Tvang. Samtykkekompetanse Lov om helsepersonell mv. 7 Øyeblikkelig hjelp.
Pasient- og brukerrettighetsloven Kap. 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Yngve Osbak Fylkesmannen i Nordland Lov om helsepersonell mv. 7 Øyeblikkelig hjelp.
DetaljerTvang og samtykke. Fagmøte NSF Henning Mørland
Tvang og samtykke Fagmøte NSF 21.3.2019 Henning Mørland Samtykke og tvang Samtykkebegrepet Lover og regelverk Hva er samtykke? Hovedprinsippene Samtykke er en forutsetning for all helsehjelp Frivillighet
DetaljerVelferdsteknologi hva sier loven? Står dagens lovgivning i veien for god og fremtidsrettet samfunnsutvikling på dette området?
Velferdsteknologi hva sier loven? Står dagens lovgivning i veien for god og fremtidsrettet samfunnsutvikling på dette området? Velferdsteknologi NEI Men det er noen rettssikkerhetsutfordringer som er så
DetaljerTillitsskapende tiltak. Kari Anne Rønningen, seniorrådgiver Helse-,sosial- og vergemålsavdelingen
Tillitsskapende tiltak Kari Anne Rønningen, seniorrådgiver Helse-,sosial- og vergemålsavdelingen Pasientrettighetsloven 4A-3 første ledd. Adgang til å gi helsehjelp som pasienten motsetter seg «Før det
DetaljerKlargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv Bente Hustad Rådgiver hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag SELVBESTEMMELSE OG BESLUTNINGSKOMPETANSE PÅ
Detaljer