Medlemsmøte i FHL Nordnorsk Havbrukslag, Bodø 19.okt. karl@europharma.no

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsmøte i FHL Nordnorsk Havbrukslag, Bodø 19.okt. karl@europharma.no"

Transkript

1 Medlemsmøte i FHL Nordnorsk Havbrukslag, Bodø 19.okt. karl@europharma.no

2 Norway Scotland Chile Canada USA

3 Vannkvalitet i bedøvelsesbadet Status bedøvelsesbad Hva ønsker vi for badet og hvorfor? Hva skjer med bad og fisk? Hvordan gjør vi forbedringer?

4 Status i bedøvelsesbadet Observasjon under prak5ske forhold indikerer: Høy CO 2 Lav O 2 ph fall som følge av mye CO 2 (Benzoak) Økende mengde NH + 4 Fisken skaper selv dårlig vannmiljø i bedøvelsesbadet Type bedøvelse påvirker vannkvalitet

5 Hvorfor fokus på deme? Dårlig vannkvalitet skaper unødig stress på fisken Sammenfaller med trengning, transport, håndtering og vaksinasjon. Gir akkumulert stress respons Ønsker sikrest mulig prosedyrer for bruk av bedøvelse, som tar høyde for variasjoner Redusert biologisk risiko og forbedret fiskevelferd

6 Målsetninger vannkvalitet Ønsker å holde ph i vann mellom 6-7 kombinert med Wlstrekkelig oksygen(> 70 % metning) og lav CO2 (< 15 mg/l) Ønsker ikke basisk miljø, da NH4+ omdannes Wl NH3 (gi`ig for fisk). Dess høyere ph verdi, dess mer foreligger som NH3 (Sikker mellom ph 6-7)

7 Betydning av bedøvelse

8 O 2 og CO 2 i bedøvelsesbad under prakwsk bruk % O2 metning O2 metning i bedøvelsesbad (gj.snitt av 3 målinger) 100,3 97,3 85,3 76, ,3 78,7 52,7 0 fisk 2500 fisk 5000 fisk 8000 fisk Antall fisk i bedøvelsesbad Benzoak Metacain e CO2 mg/l ,3 4,3 CO2 i bedøvelsesbad (gj.snitt 3 målinger) 26, ,7 11,3 0 fisk 2500 fisk 5000 fisk 8000 fisk Antall fisk i bedøvelsesbad Benzoak Metacain e

9 CO 2 + H 2 O H + + HCO 3 - Metacaine er en syre Vannets bufferevne (bikarbonar/karbonat) bestemmer hvor mye CO 2 som dannes ved Wlsecng av metacaine Metacaine badet blir i Wllegg ph justert ved å Wlføre ymerligere Na- bikarbonat Så lenge det er bikarbonat Wlstede vil økende dose metacaine produsere mer CO 2

10 Eksempel 1 CO 2 i metacaine/bikarbonat bedøvelsesbad før tilførsel av fisk CO 2 mg/l 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 84,40 64,13 45,44 28,21 16,49 3,58 0 0,8 1,5 2,5 3,5 4,5 g metacaine/bikarbonat pr 10 liter vann CO2 mg/l gj.snitt av 3 måleserier

11 Eksempel 2 2,5 CO 2 mg/ml 2 Endring av ph og CO2 (mg/l) ved tilsetting av Benzoak i råvann 4,5 4 3,5 3 1,5 1 0, Råvann 2,5 ml 5 ml 7,5 ml 10 ml ml Benzoak/10 liter vann 3 8 7,8 7,6 7,4 7,2 7 6,8 6,6 6,4 6,2 6 ph CO2 ph

12 Hvilken betydning har CO 2 på adferd og stress hos laks?

13 Adferd ved CO mg/l 0-50 s CO 2 nivå tilsvarer ubrukt 1,5-2 g metacaine/ 10 liter bedøvelsesvann Evt gammelt benzocaine bad

14 Adferd ved CO mg/l s

15 Kontroll CO 2 : 4 mg/liter

16 Adferd ved CO 2 80 mg/l Tilsvarer 4,5 g metacaine/ 10 liter vann

17 CO 2 og adferd Fisken har de første 15 sek en urolig adferd knymet Wl ubehag fra CO 2 DereMer inntrer en økende grad av sedasjon Wlstand eller mer korrekt kvelnings)lstand EMer vårt syn er det ewsk uakseptabelt å gi fisk denne type vann

18 Physiology and anaesthewcs Lactate (mm) mg/l Benzoak (w/ 30 mg/l CO 2 ) 200 mg/l Benzoak 200 mg/l Finquel (30 3,083 mg/l 1,026 CO 2 ) 200 mg/l Finquel (< 6 mg/l CO2) 400 mg/l Finquel (60 mg/l CO 2 ) 400 mg/l Finquel (< 6 mg/l CO 2 ) "High stress" 2 0 Controll 0 h 2 h 6 h 12 h 24 h Time after treatment (hours)

19 Physiology and anaesthewcs

20 Andre referanser Sleeping disease hos fisk er beskrevet i sammenheng med CO 2 produksjon fra alger når det er nam, og oppvåkning med O 2 produksjon fra alger når det er dag AkuM toksiske verdier for CO 2 er mellom mg/l (Rosseland; 1999: Fiskehelse & fiskesykdommer, s ) Brå svingninger i CO 2 nivå kombinert med stress er mer problemawsk enn gradvis økning CO 2 mest toksisk ved lave temperaturer (Stefansson; 2007: Vannkvalitet og smoltproduksjon, s ) Respirasjon styres av blodets O 2 verdier. Høy CO 2 kombinert med superoksygenering reduserer respirasjon og blodets innhold av CO 2 øker. (Rosseland; Stefansson; 2003) CO 2 skaper acidose som påvirker hemoglobinets evne Wl å binde O 2 negawvt (Root- og Bohr effekt).(stefansson; 2003) CO 2 benymes som bedøvelse før slakwng. Bruken vil forbys i nær framwd pga dyreewske forhold (Maclsynet)

21 Effekt av lu`ing

22

23

24

25 Total Ammonium TAN (NH 4 + og NH 3 )

26 TAN fordeling av NH 4 + og NH 3 i forhold til ph Vurdering av mengde NH 3 /l vann for laksefisk Art Op5mum Tålbart Be5nget Ikke akseptabelt Laksefisk <2 µ/l 2-25 µ/l µ/l >70 µ/l Ref. Mattilsynet/KPMG;2004. Vannkvalitet og dyrevelferd

27 TAN i benzocaine anestesibad, med og uten bruk av lufter 1,60 1,40 TAN mg/l 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 Benzocain e bad Luftet benzocaine bad 0,00 0 fisk 2300 fisk 4600 fisk 7000 fisk Antall fisk i bedøvelsesbad

28 NH 3 µg/l ved endring av ph og vanntemperatur, ved 1,9 mg/l TAN, i luftet benzocaine anestesibad NH3 µg/l ,5 8 ph 2 ºC 8 ºC 14 ºC 20 ºC

29 Konklusjoner ved bruk av lurer i bedøvelsesbad Metacaine Bedøvelsesvann med metacaine bør lu`es før bruk pga høye CO2 nivå. (15-20 min ved 2 g/10 liter vann), lengre ved høyere doser. Vær oppmerksom på bikarbonat i badet. Dersom badet blir buffret Wl ph 7 emer WlsaM metacaine, vil lu`ing gi ph > 7,5. I kombinasjon med høy TAN/temp kan det dannes NH3 av betydning Reduser bruken av bikarbonat slik at ph 6,2. Ved lu`ig vil da ph ende på ca 7 Lavest mulig stressnivå på fisken før bedøvelsesbad.

30 Konklusjoner ved bruk av lurer i bedøvelsesbad Benzocaine Koble Wl lu`eren og start opp bedøvingen Ingen behov for bikarbonat buffer

31 Konklusjoner ved bruk av lurer i bedøvelsesbad Begge bedøvelsestyper Lu`ing er en utmerket måte sikre lav CO 2, O 2 på rundt 95 % gjennom hele bedøvelsesprosessen Lu`ing sikrer en forutsigbar vannkvalitet, opwmalisert fiskevelferd og lavere biologisk risiko. Prak5sk 5lnærming ved bruk av lurer Plugg i lu`eren Mål O 2, CO 2 og ph i bedøvelsesbadet noen ganger, kombinert med vanlig utski`ningswd av bedøvelsesbadet. O 2, CO 2 og ph skal være innenfor definert god vannkvalitet. Justering om nødvendig. Etablere SOP

32 Best pracwce bedøvelse Ø God vannkvalitet i bedøvelsesbadet før du har fisk i det Ø Dose Wtrering. Bruk lavest mulig dose bedøvelse. Vinter og sommervaksinering gir forskjellig dosebehov Ø Skyll fisken før du lar den gå inn på vaksinasjonsbordet Ø OppreMhold god vannkvalitet gjennom bedøvelsesprosessen (lu`ing) Ø 2 kg fisk/l bedøvelsesbad er veiledende anbefaling for å ski`e bad (40 g størrelse og <10 ºC). Ø Slange Wl kar emer vaksinasjon er oppvåkningsbad og fisken skal gjenvinne likevekt her

33 Takk for oppmerksomheten og husk å lufte bedøvelsesbadet!

34 Forutsetninger for god smoltkvalitet God vannkvalitet God fiskehelse God gruppedynamikk

35 Vannkvalitet

36 12 10 Thunder Storm temporarily disrupts life support systems of tanks being SS treated. Tanks with O2 disruption experience Na+K+ATPase crash. Subsequent 30 day transfer mortalities from left to right- 1%, 15%, 25% Na+K+ATPase 2 0 Time 0 1 Week 3.5 Weeks 6 weeks Main Pool O2 OK O2 low O2 Very Low

37 Temperature v/s ATPase Na+/K+ ATPase ATPase Temp nov 27-nov 30-nov 3-dic 6-dic 9-dic 12-dic 15-dic 18-dic 21-dic 24-dic 27-dic 30-dic 2-ene 5-ene 8-ene

38 ATPase og CO 2 Group 1 Weight vs Gill ATPase Activity AVG Na+K+ATPase Activity in te 14 ro P g 12 m r/ 10 / h P D 8 l A o 6 M u 4 Initial 2 Weeks 4 Weeks 6 Weeks in 16 te 14 ro P g 12 m r* 10 / h P D 8 l A o 6 M u O C m p Group 1 CO Initial 2 Weeks 4 Weeks 6 Weeks 0 grams Axis Title

39 Fiskehelse

40 Fiskehelse Fiskehelse SmolWfisering i kombinasjon med yersiniose utbrudd umol ADP/hr*mg Protein 20,00 18,00 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Gjeller Na+K+ATPase Aktivitet 0 Uker 2 Uker 3 Uker 4 Uker

41 Gruppedynamikk

42 Den største fisken smolwfiserer før den minste Den største fisken desmolwfiserer før den minste Ved overføring Wl sjø har fisken ulik smoltstatus - parr og smolt - parr, smolt og desmoltet fisk

43 God gruppedynamikk Reduser størrelsesspredning ved sortering OpWmalisere fôrwlgang Wl all fisk i karet Korte ned Wd mellom sortering/vaksinering og smolwfisering om mulig OpWmaliser temhet i kar og hvordan en bruker lys emer mørkeswmuli

44 Manglende smoltstatus i sjø - risiko Dødelighet NedsaM Wlvekst Langvarig stress Økt sykdomsrisiko for fiskegruppe og øvrig fisk på lokaliteten

45 Gjennomføring av smolwfisering

46 Mørke - lys Mørke skal være fullstendig, da selv små lyspåvirkninger kan forstyrre smolwfiseringen 12 Wmer mørke + 12 Wmer lys i 5 Wl 7 uker, deremer 24 Wmer lys i 4-6 uker, eller Wl fisken er klar. Mengde og plassering av lys påvirker smoltsignalet

47 MørkesWmuli påvirker vekst Handelan d (2003)

48 Tilvekst ved ulike lyssignal Handela nd et al (2002)

49 Tilvekst ved ulike lyssignal S W Handeland & Stefansson; 2001

50 SuperSmolt Ingen behov for mørkeswmuli ingen veksmap Synkroniseringsverktøy TilseMer salter i dri`svann morgen og kveld i 3-6 uker + spesialfôr DeMe gir mulighet for Wdligere levering eller større fisk levert, med synkron smoltstatus Programmet forutsemer god fiskehelse, god vannkvalitet og fisk som spiser normalt

51 UtsaM smoltvindu med SS Avg Gill Na+K+ATPase Activity AVG Gill ATPase & Cumulative Degree Days umol ADP/hr/mg Protein Initial 2 Weeks 4 Weeks 5 Weeks 7 Weeks umol ADP/Hr/mg Protein Cumulative Degree Days AVG ATPase Cum. DD 0.00 Initial 2 Weeks 4 Weeks 5 Weeks 7 Weeks

52 Overvåkning ved lysstyring/supersmolt ATPase, smolwndeks, k- faktor (vekt/lengde), adferd, erfaring, generelle helseparameter/vannkvalitetstparametre Gir deme usikre svar, suppler med kloridmålinger fra sjøvannstest

53 PrøveuMak 0- prøve ved start på lys emer mørke 0- prøve emer vaksinering ved SS DereMer 2-3 prøveumak utover i smolwfiseringen Dersom uklare signal, suppler med kloridmålinger fra 4 dagers sjøvannstest (34 promille)

54 Klassisk smol5fisering Gjeller Na+K+ATPase Aktivitet Klassisk smol5fisering Vekt vs ATPase Aktivitet 18,00 30,0 umol ADP/hr*mg Protein 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 Gruppe 1 25,0 umol ADP/hr*mg Protein 20,0 15,0 10,0 5,0 0 Uker 2 Uker 3 Uker Lineæ r (0 Uker) Lineæ r (2 Uker) 2,00 0,00 0 Uker 2 Uker 3 Uker 0, Vekt (g)

55 Klassisk smol5fisering 5,00 Smoltindeks Klassisk smol5fisering 30,0 Vekt vs ATPase Aktivitet 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 25,0 umol ADP/hr*mg Protein 20,0 15,0 10,0 5,0 0 Uker 2 Uker 3 Uker Lineæ r (0 Uker) Lineæ r (2 Uker) 0,50 0,00 0 Uker 2 Uker 3 Uker 0, Vekt (g)

56 DesmolWfisering 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Smolt Indeks 20,00 18,00 umol ADP/hr/mg protein 16,00 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Vekt vs. Na+K +ATPase Weight (g)

57 DesmolWfisering 4,00 3,50 Smoltindeks 30,0 25,0 ATPase vs smoltindeks 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 0 Uker umol ADP/hr*mg Protein 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 2,50 3,50 Smoltindeks

58 DesmolWfisering 5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 Smoltindeks ATPase 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 ATPase vs Kfaktor 0 Uker 1,50 1,00 0,50 0,00 0 Uker 2 Uker 3 Uker 4,0 2,0 0,0 0,70 0,80 0,90 1,00 1,10 1,20 1,30 Kfaktor

59 Takk for oppmerksomheten!

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen HVA ER EN SMOLT? Utgangspunkt for en laks/ørret Sjøvannstoleranse Lytefri Jevn størrelse Synkron smolt Optimalt utsettstidspunkt HVA PÅVIRKER EN SMOLT Miljøforhold

Detaljer

Vannkvalitet i bedøvelsesbadet

Vannkvalitet i bedøvelsesbadet Vannkvalitet i bedøvelsesbadet Key words: Atlantic salmon, benzocaine, metacaine, anesthesia, water quality, CO2, aeration Arthur Lyngøy ACD Pharmaceuticals AS Serviceboks 9 6025 Ålesund Forfatter som

Detaljer

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:

Detaljer

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014

Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2

Detaljer

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet og Mattilsynet

Detaljer

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Framtidas smoltproduksjon Industriell skala Biologisk produksjon i industriell skala krever skjerpa

Detaljer

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Bedøvelse komponenter Stress og smerte Faktorer viktige for effekt Store variasjoner mellom arter Store variasjoner innen arter Bedøvelsesmidler

Detaljer

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk

Detaljer

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer Kjemiske stressorer Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner Endring i neurotransmitter aktivitet Fysiske stressorer Stress Sekundære Responser Metabolske endringer Cellullære endringer Osmoregulatoriske

Detaljer

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet

Detaljer

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S. Calabrese, T.O. Nilsen,

Detaljer

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Effekt av sedasjon av smolt (SMOLTSED) FHF prosjekt #901123 (2015 2017) Prosjektgruppe Åsa Maria

Detaljer

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Programkonferansen HAVBRUK 2012, 16-18. mars 2012, Stavanger Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Hilde Toften, Helene Mikkelsen, Linda A. Hansen, Hege Lysne, Børge Damsgård, Torstein

Detaljer

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) En gjennomgang av forsøkene: Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S.

Detaljer

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger

Detaljer

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall

Detaljer

www.hibo.no Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø

www.hibo.no Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø Biologisk Forskningsgruppe Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø Stress i lakseproduksjonen. Årsaker, konsekvenser og mulige løsninger Martin Iversen Seniorforsker

Detaljer

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til.. Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til.. Sigurd O. Handeland Forsker I Prof II 1 Hvordan overføres lyssignal fra det ytre miljø til fisk? Epifyse Fotoreseptorer i hjernen Øye 2 Nerve Melatonin

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

PRODUKSJONSERFARING MED SUPERSMOLT I SETTEFISK OG MATFISKANLEGG 2006 og 2007

PRODUKSJONSERFARING MED SUPERSMOLT I SETTEFISK OG MATFISKANLEGG 2006 og 2007 PRODUKSJONSERFARING MED SUPERSMOLT I SETTEFISK OG MATFISKANLEGG 26 og 27 Arthur Lyngøy og Lars Magne Haram Ålesund 8. juni 27 1 INNHOLD INNHOLD...2 ABSTRACT...4 HVA ER SUPERSMOLT - METODEN?...6 BAKGRUNN,

Detaljer

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Havbruk 212, Stavanger Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Jelena Kolarevic 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle 2, Elisabeth Ytteborg 2, Britt

Detaljer

Primære Responser kortisol

Primære Responser kortisol Kjemiske stressorer Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner Endring i neurotransmitter aktivitet Sekundære Responser Fysiske stressorer Stress Metabolske endringer Cellullære endringer Osmoregulatoriske

Detaljer

Beste praksis, hva er det?

Beste praksis, hva er det? Beste praksis, hva er det? Anders Bjørkli Kundekonsulent Settefisk Region Midt Kæm e æ? 2 Team settefisk Siri Tømmerås Marita Sirevaag Johan Rennemo Pål-Arve Dypaune Anders Bjørkli Kathrine Ryvold Bakkemo

Detaljer

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat Dyrevernlovens 2 Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret

Detaljer

Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk

Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om AKVA Landbasert AKVA group Landbasert 2016 Solid vekst;

Detaljer

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Seniorrådgiver Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk 22.06.05 1 Bakgrunn! Dyrevelferd i akvatisk dyrehold herunder fremtidens dyrehold!

Detaljer

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Smoltkvalitet og prestasjon i sjø Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Intensivt smoltoppdrett Rask vekst Høg temperatur Høg tetthet Lavt vannforbruk Oksygenert vann Store enheter Lav forfaktor Presset

Detaljer

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars 2016 Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Åpne og lukkede ventemerder ved Kråkøy slakteri Systemet

Detaljer

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Pumpeprosjekter fra FHF 1. «Pumping av levende og sløyd fisk» (Forprosjekt #900012) Åsa Maria Espmark, Kjell

Detaljer

Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling

Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling Agenda 1. Biologisk og fysiologisk bakgrunn 1. Osmoregulering 1. Gjeller 2. Nyret 2. Smoltifisering 2. Sårutvikling i smoltfasen 1. Før, under og etter utsett

Detaljer

Artec Pilot Forsøk 1 og 2

Artec Pilot Forsøk 1 og 2 Artec Pilot Forsøk 1 og 2 Vannkvalitet og fiskefysiologi i et pilotanlegg for resirkulering (Artec Pilot) og et gjennomstrømningsanlegg IFU-prosjekt ledet av Artec Aqua AS i samarbeid med Mainstream Norway

Detaljer

Risikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting

Risikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting Risikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting Møte Tromsø 18.09.2012 Arr. Nofima og FHF Cecilie M. Mejdell Dyrevelferd ved slakting Verd å prioritere? Slakteprosessen er en kort del av totalt

Detaljer

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø? Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på

Detaljer

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Overvåkingsprogram og kompetansehevingstiltak knyttet til vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel- og settefiskanlegg (MarinVest) Prosjektperiode : 2011-2013 Ole-Kristian

Detaljer

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II Fra VRI til SFI Sigurd Handeland Jens Kristian Fosse Senior forsker, professor II 1. amanuensis Fordeler og ulemper med lukket merd (VRI, AquaFarm Equipement 2011) Kartlegge betydning av : Lus/alger/maneter

Detaljer

Nordisk Workshop. Fiskevelferd fra fôringspunktet

Nordisk Workshop. Fiskevelferd fra fôringspunktet Nordisk Workshop Fiskevelferd fra fôringspunktet Hvordan kan fôringen påvirke fiskevelferd? Underfôring Høy fôrfaktor Stress» En stresset fisk er mer utsatt for sykdom Stor spredning» Skaper i seg selv

Detaljer

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk Kjell Midling, Åsa Espmark, Torbjørn Tobiassen, Leif Akse, Tor Evensen Nofima

Detaljer

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L) Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L) S. Fivelstad, C. Diesen Hosfeld, S. Handeland, S. Calabrese, K. Kvamme, A. Medhus, J.

Detaljer

Stress og sedasjon ved avlusning med IMM

Stress og sedasjon ved avlusning med IMM Stress og sedasjon ved avlusning med IMM Ikke-Medikamentelle Metoder Lars Speilberg Scanvacc AS Sedasjon beroligende effekt lave doser av et anestesimiddel Normaltilstand Sedasjon Full bedøvelse bevissthet

Detaljer

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller

Detaljer

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS Lukket ventemerd: Regelverk, ny teknologi, vannkvalitet, fiskevelferd og stress Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk Regelverk og (lukket) ventemerd

Detaljer

Lang tradisjon for nært samarbeid sikrer god fiskehelse og økt dyrevelferd

Lang tradisjon for nært samarbeid sikrer god fiskehelse og økt dyrevelferd VEILEDNING FRA LMI 21.09.2018 VEILEDNING FOR VAKSINEKONTROLLER 1. Innledning Lang tradisjon for nært samarbeid sikrer god fiskehelse og økt dyrevelferd Det er behov for tett samarbeid mellom aktørene i

Detaljer

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS Harald Takle Seniorforsker, Nofima 1 Målet for foredraget: Motivere dere for videreføring av optimaliseringsarbeid i settefiskproduksjon

Detaljer

Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk

Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk Krav fra markedet? Det er ikke bra at dere bruker lys 24 timer i døgnet fisken får ikke sove! Kan dere dokumentere at leppefisken har det bra?

Detaljer

Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden

Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Hans-Christian Teien 1.11.218 Universitetet for Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Universitetet for miljø- og

Detaljer

Er det mulig å ta ut potensialet i fôret?

Er det mulig å ta ut potensialet i fôret? www.ewos.com Er det mulig å ta ut potensialet i fôret? Analysesjef John Harald Pettersen EWOS as 2 www.ewos.com Hva er potensialet i fôret? I utviklingen av fôret blir det testet for ytelse Slike tester

Detaljer

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Bendik Fyhn Terjesen og Harald Takle NOFIMA 02.11.2012 1 Vannhastighet svømmehastighet Bakgrunn God

Detaljer

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Krav til dokumentasjon Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Dokumentasjon i forhold til dyrevern Kravet ligger på oppdretter som bruker utstyret/metoden. Hjemlet i driftsforskriften Per

Detaljer

Vintersår hos Atlantisk laks

Vintersår hos Atlantisk laks Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og

Detaljer

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER? TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER? Tom Ståle Nordtvedt Seniorforsker SINTEF Ocean Agenda Bakgrunn, FHF prosjekt TEKslakt 1 og 2 Ventemerd Sjøbasert (Kråkøy Slakteri) Ventemerd Landbasert

Detaljer

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets

Detaljer

Artec Aqua er totalleverandør av landbaserte oppdrettsanlegg

Artec Aqua er totalleverandør av landbaserte oppdrettsanlegg ARTEC AQUA Artec Aqua Artec Aqua er totalleverandør av landbaserte oppdrettsanlegg - Produkter (herunder konseptuelle løsninger) - System (gjennomstrømning, gjenbruk og RAS) - Nøkkelferdige anlegg Tema

Detaljer

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein FHF Rensefisk konferansen, Februar 2017 Nordland Rensefisk (20%) Namdal Rensefisk (25%) MH

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur

Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Marius Hægh Direktør akvakultur, Marius.haegh@krugerkaldnes.no Sunndalsøra 22.- 23. oktober 2014 WATER TECHNOLOGY Utfordringer

Detaljer

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger Forskning en forutsetning for godt fôr Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger 1 Torsk - behov for høyt proteinnivå i fôret En utfordring å etablere et bredere utvalg av proteinråvarer til torskefôr for

Detaljer

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann Torstein Kristensen og Trond Rosten, NIVA Midt-Norge Åse Åtland, NIVA Chile Innledning Dagens situasjon i norsk smoltproduksjon Framtidas smoltbehov.

Detaljer

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Frisk Fisk_Bergen_5.2.2013 Hvilken vekst kan vi forvente i produksjon av settefisk? Utvikling

Detaljer

Effekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks

Effekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks Effekter av avlusingsmidler på atferd, oksygenforbruk og fysiologiske parametre hos laks Thomas Torgersen, Frode Oppedal og Rolf Erik Olsen Havforskningsinstituttet NFR-prosjekt TOPILOUSE Avlusing Sulting

Detaljer

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans Prosjekt 901036 Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans Sigurd Hytterød Tor Atle Mo Haakon Hansen Saima N Mohammad Trygve Poppe Linda Andersen Hensikt og målsetning Prosjektet

Detaljer

Årsaker til pustebesvær

Årsaker til pustebesvær Årsaker til pustebesvær Aquatraining 2017 Sunniva Wannebo Kui PatoGen Analyse AS Gjellelokket beskytter gjellene Laksefisk har 4 gjellebuer på hver side av hodet Vannstrømmen går via svelget og ut forbi

Detaljer

Bransjeveileder lakselus

Bransjeveileder lakselus Bransjeveileder lakselus Tema: Versjon: 0.1.2 Luseprosjektet Side: Side 1 av 6 Formål: Sikre at all transport av leppefisk foregår på en måte som ivaretar fiskehelse og kvalitet på fisken Spesielle forhold:

Detaljer

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid?

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid? Årskonferanse i Midtnorsk Havbrukslag 17.02.2011 Ragnhild Aukan Veterinær/Fôrkonsulent fiskehelse Skretting AS Aktiv

Detaljer

Utbredelse av katarakt på rognkjeks

Utbredelse av katarakt på rognkjeks Utbredelse av katarakt på rognkjeks Thor Jonassen, Akvaplan-niva FHF-Rensefiskkonferansen, Gardermoen 8-9 februar 2016 Samarbeid mellom oppdrettere, Aqua Kompetanse, GIFAS og Akvaplan-niva FHF-prosjekt

Detaljer

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk

Detaljer

Sentrale drifts- og vannkvalitetsdata fra VK Laks undersøkelsene fra 1999 til 2006

Sentrale drifts- og vannkvalitetsdata fra VK Laks undersøkelsene fra 1999 til 2006 RAPPORT LNR 5352-2007 Sentrale drifts- og vannkvalitetsdata fra Laks undersøkelsene fra 1999 til 2006 Foto : Trond Rosten Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

Riktig bruk av sjøvann

Riktig bruk av sjøvann Riktig bruk av sjøvann Hilde Toften, Nofima Marin FHF Strategisamling, 1.-2. juni 2010 Foto: Bjørn Olav Rosseland 03.06.2010 Hilde Toften, Nofima/ FHF Strategisamling juni 2010 1 Foto: Bjørn Olav Rosseland

Detaljer

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs? Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs? Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 5. - 6. februar 2008 16 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi AquaOptima ble stiftet i 1993. Basert på

Detaljer

Ørret og laks ikke ett fett?

Ørret og laks ikke ett fett? Ørret og laks ikke ett fett? FHF samling Økt overlevelse i sjøfasen Flesland, Bergen 27.august 2013 Solveig van Nes, Bente Ruyter, Tone-Kari Knutsdatter Østbye, Jens-Erik Dessen og Kjell-Arne Rørvik REGNBUEØRRET

Detaljer

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr. 11325. Mottatt dato 18.02.2010

Konsesjonsnr. T/G-0005 Lok. nr. 11325. Mottatt dato 18.02.2010 1. OPPSUMMERING Lokalitet Besøksdato 13. desember 2010 2010 Generasjonen 2. Innlegg Generasjon 2010 Antall rognkorn levert 2 498 749 Dato, innsett, døgngrader, temp. Astafjord smolt AS Besøksnr. 12/2010

Detaljer

O2-data for lokalitet Rundreimstranda

O2-data for lokalitet Rundreimstranda O2-data for lokalitet Rundreimstranda Generasjon: Høst 2012-2016G Målepunkt Se kartbilde Lokalitetskommune: Selje Sensorer: Blå sensor: 5 m dybde Rød sensor: 10m dybde Fylke: Sogn & Fjordene Måleperiode:

Detaljer

Status Midt Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION

Status Midt Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION Status Midt 2018 Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION Definisjoner» Jeg har delt landet inn i tre regioner Nord Midt Vest» Videre vil jeg bruke

Detaljer

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr? Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr? Fremtidens smoltproduksjon, Sunndalsøra 22.okt 2014 Trude Jansen Hagland seniorrådgiver seksjon

Detaljer

Rapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling

Rapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling Rapport Effekt av sedasjon med Aqui-S under Forsøkskode SA-207-0 Gjennomført ved Letsea AS - mai 207 Foto: www.letsea.no SCAN AQUA AS Postboks 233, 25 Årnes. Telefon: 63 90 89 90 E-MAIL postmaster@scanaqua.com

Detaljer

TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019

TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019 TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019 1 R I C H A R D T O R R I S S E N M A R I N B I O T E K N O L O G Jobbet for og med Jim-Roger siden 2008 Smoltifisert snart 300 millioner

Detaljer

Regelverk og krav til fiskevelferd på slakteri

Regelverk og krav til fiskevelferd på slakteri Regelverk og krav til fiskevelferd på slakteri Nofima & FHF 18. sept 2012 - Tromsø Inger Fyllingen Seniorrådgiver Seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavdelingen, Hovedkontoret Hva jeg ønsker å formidle

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen, Post-doc ved Havforskningsinstituttet AKVAgroup Bryne, 23.06.15 ind Korsøen Bakgrunn 2003-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for

Detaljer

Effekten av vegsalt og kobber på tidlig utviklingsstadier hos Atlantisk laks Forskningssamarbeid: UMB, NIVA og Statens vegvesen

Effekten av vegsalt og kobber på tidlig utviklingsstadier hos Atlantisk laks Forskningssamarbeid: UMB, NIVA og Statens vegvesen Effekten av vegsalt og kobber på tidlig utviklingsstadier hos Atlantisk laks Forskningssamarbeid: UMB, NIVA og Statens vegvesen Norsk Vannforening 19.11.2012 Sondre Meland Sjefingeniør Statens vegvesen

Detaljer

Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks

Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks SUNNDALSØRA 23. OKTOBER 2018 FREMTIDENS SMOLTPRODUKSJON www.ctrlaqua.no Åsa Maria Espmark Seniorforsker og CtrlAQUA senterleder Økt variasjon

Detaljer

Vaksinasjonsstrategi for reduserte bivirkninger

Vaksinasjonsstrategi for reduserte bivirkninger Vaksinasjonsstrategi for reduserte bivirkninger Temperatur C F Betydningen av temperatur, fiskestørrelse og lys for utvikling av bivirkninger etter vaksinering av Atlantisk Laks Størrelse Resultater fra

Detaljer

Bedøvelse av fisk Effekt på velferd og kvalitet. Av Bjørn Roth, Nofima A/S

Bedøvelse av fisk Effekt på velferd og kvalitet. Av Bjørn Roth, Nofima A/S Bedøvelse av fisk Effekt på velferd og kvalitet Av Bjørn Roth, Nofima A/S Bedøvelse med Strøm Resultater SKADER Skader Fysiske parametere Feltstyrke Eksponeringstid Frekvens Pulstype AC pdc DC AC+DC Biologiske

Detaljer

Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks

Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks Ulf Erikson, Hanne Digre, Guro Tveit, Marte Schei og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og

Detaljer

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Gode driftsrutiner reduserer tapet Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn I følge tall fra Fiskeridirektoratet går 15-20% av den sjøsatte smolten tapt, før den når slakteferdig størrelse

Detaljer

MØRKE FLEKKER I LAKSEFILET

MØRKE FLEKKER I LAKSEFILET MØRKE FLEKKER I LAKSEFILET - en betydelig utfordring for næringen Turid Mørkøre, Nofima & Erling Olav Koppang, NVH 1 PROSJEKTET Forskningspartnere Finansiering/ veiledning 2012-2015 Industri/ prosjektbidrag

Detaljer

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

Oppsummering Pilotprosjekt AGD Oppsummering Pilotprosjekt AGD -Diagnostikk Risikofaktorer - Behandling videre FoU Trondheim 27.10.2014 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS Agenda Pilotprosjektet Diagnostiske verktøy

Detaljer

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir. Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg Finn Chr Skjennum Adm.dir. Sats Marint 16.mars 2017 TEKNOLOGIUTVIKLING NORSK OPPDRETT 30 års egen

Detaljer

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture Oppsummering fra temastasjoner SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Temastasjon 1 Avlusing 5000 tonn på 5 dager? - Ja! Avgrense merder med duk eller bruke brønnbåt. Kjemiske midler eller kanskje også mekanisk

Detaljer

Biologi: Laksens grunnleggende fysiologi

Biologi: Laksens grunnleggende fysiologi Biologi: Laksens grunnleggende fysiologi Aquatraining 2017, 18-25 oktober Torstein Kristensen Laksens biologi Fysiologi: Studerer hele fisken og dens organer Hvordan forsynes musklene med oksygen? Hvor

Detaljer

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016

NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Klubben-Pollen Dette er delrapport 4 fra oppfølgingen av triploid fisk som først ble satt ut på lokaliteten Klubben

Detaljer

Fiskevelferd og etikk

Fiskevelferd og etikk HAVBRUK 2006, Bergen Fiskevelferd og etikk Børge Damsgård Fiskeriforskning Norge er en velferdsstat i fiskeoppdrett Hvorfor fiskevelferd her (av alle steder)? Norges forskningsråd satset på velferd Norske

Detaljer

Markedssituasjonen for norsk laks

Markedssituasjonen for norsk laks Markedssituasjonen for norsk laks Innlegg ved Lars Liabø Årssamling FHL Nord Norsk Havbrukslag 12. Januar 2012, Radisson Blu, Tromsø Disposisjon: - Fortid - Framtid Markedstilførsel estimater 2010-2011

Detaljer

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier Ingrid Overrein, Jose Rainuzzo, Gunvor Øie, Øyvind Prestvik, Bart van Delsen,

Detaljer

Rognproduksjon fra A til Å

Rognproduksjon fra A til Å 1 Rognproduksjon fra A til Å I Rognboka har vi samlet oppdatert informasjon slik at vi sammen kan sikre at du får best mulig resultat av rogninnleggene dine. Bestilling Planlegging av rogninnlegg Mottak

Detaljer

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 41, 2011. Fortsatt tøft marked, høy usikkerhet rundt prisene

Ukerapport laks. Uke 41, 2011. Fortsatt tøft marked, høy usikkerhet rundt prisene Uke 41, 2011 Ukerapport laks Fortsatt tøft marked, høy usikkerhet rundt prisene Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Detaljer

Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg og Moldeprosessen spesielt

Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg og Moldeprosessen spesielt Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg Fagtreff om korrosjonskontroll, Norsk vannforening Svartediket VBA, 11.10.2011 Jon Brandt, Asplan Viak Agenda Ulike fellingsprosesser i kombinasjon med korrosjonskontroll

Detaljer

The global leader in aquaculture technology

The global leader in aquaculture technology The global leader in aquaculture technology Dagens agenda Kort om AKVA group Prinsipper UNI Resirkulering Risiko i Resirkulering Miljøpåvirkning Fiskehelse Kort om AKVA group Merd systemer AKVA group Verdens

Detaljer

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Blodgass made easy Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Hvordan ta en arteriell blodgass? Stabil sirkulasjon (20-30 min) Heparinisert 2 ml sprøyte Kastesprøyte ved arteriekran

Detaljer

Marine Harvest, Storstrompan

Marine Harvest, Storstrompan JOURNAL 2-2018 19.02.2018 LOKALITET Storstrompan LOK. NR. / KONSESJONSNR. NL0007/13124 GENERASJON H17 DATO 19/2-18 SJØTEMPERATUR 6,13 grader ANTALL FISK (UKE 7) 1 307 505 SNITTVEKT (UKE 7) 1,4 kg SETTEFISK

Detaljer