Pasientens perm. Kreft poliklinikk, Orkdal Sjukehus
|
|
- Jøran Holter
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Pasientens perm Kreft poliklinikk, Orkdal Sjukehus
2 Pasientens perm Pasientens perm tilhører pasienten, men brukes av alt helsepersonell du er i kontakt med. Den kan også brukes av pårørende. Den skal være et hjelpemiddel for å sikre at alle involverte parter får den informasjonen de trenger. Pasientens perm kan også være et verktøy for å gjøre deg og dine pårørende mer delaktige i behandlingen. Det er derfor viktig at du tar med deg permen når du har avtale med helsepersonell, slik at den kan oppdateres. Dette gjelder ved innleggelse på sykehus eller sykehjem, besøk ved legekontor eller på poliklinikk. Ved besøk av helsepersonell i hjemmet kan de oppdatere permen. Under punkt 8 i permen finner du et notatark. Der kan du skrive ned spørsmål eller saker du ønsker å drøfte med helsepersonell. Dette håper vi kan bidra til at du lettere får svar på det du lurer på. Vi håper at Pasientens perm vil være til nytte for deg i perioden du er pasient hos oss. Hilsen Kreft poliklinikk, Orkdal sjukehus Oppdatert
3 Samtykkeerklæring Jeg gir herved mitt samtykke til at «Pasientens perm» opprettes for meg. Jeg har forstått hva innholdet i denne permen er, og at dette innholdet kan deles med helsepersonell utenfor Orkdal Sjukehus som er involvert i min situasjon, for eksempel fastlege og hjemmesykepleier. Jeg er klar over at jeg når som helst kan trekke mitt samtykke tilbake. Samtykket gjelder fra og med dato: Underskrift: Eventuelt pårørendes underskrift: Oppdatert
4 Innholdsfortegnelse 1. Viktige kontakter 2. Informasjon til pasient ved telefonisk kontakt eller behov for innleggelse 3. Personopplysninger/aktuelt 4. Medikamentoversikt og notat fra lege. Sjekklister for pumper 6. Symptomregistrering 7. Notater 8. Undersøkelser 9. Andre tilbud 10. Bruksanvisninger 11. Lomme for resepter og brosjyrer
5 Pasientens navn: Fødselsdato: Kommune/distrikt: Viktige kontakter i Orkdalsregionen: Primærhelsetjenesten: Hjemmesykepleiekontor Adresse Kontortid Telefon Ansvarlig sykepleier Fastlege Trefftid Kontortid Kreftsykepleier Kreftkoordinator Andre Sykehus: Kreft poliklinikk Orkdal Telefon: (åpningstid mandag-fredag ) Ansvarlig sykepleier Ansvarlig lege Du vil kunne treffe på andre enn ansvarlig lege/sykepleier ved kontakt med Kreft poliklinikk Orkdal. Nærmeste pårørende: Navn Slektskap Adresse Telefon Alarmtelefoner: Vakttelefon hjemmesykepleien i din kommune: Legevakt i din kommune: Ambulanse: 113 Trygghetsalarm: Kontaktnummer ved akutte tilstander : (Kreft poliklinikk Orkdal) Kontaktnummer ved akutte tilstander og helg: / (Akuttmottaket Orkdal sjukehus) Oppdatert
6 Informasjon til pasient ved behov for kontakt med helsepersonell Det kan være du får økte plager av din kreftsykdom mens du er hjemme. Her er oversikt over hvordan du går fram hvis du får behov for kontakt med helsepersonell. 1. Dersom du har hjemmesykepleie kontakter du dem. De kan vurdere om situasjonen er slik at du trenger vurdering på sykehus eller om de eller fastlegen/legevakta kan gi deg den hjelpen/behandlingen du trenger. 2. Dersom du ikke har hjemmesykepleie, kontakter du fastlegen/legevakta. 3. Dersom du ikke får kontakt med hjemmetjenesten eller fastlegen/legevakta, kontakter du sykehuset på vedlagt telefonnummer (se under «Viktige kontakter»). Sykepleier / vakthavende lege vil sammen med deg vurdere behov for innleggelse eller poliklinisk kontroll. Telefonnummer: Oppdatert
7 Personopplysninger / aktuelt Navn: Hoveddiagnose: Andre sykdommer: Aktuelle problemer og behandlinger Dato Problem/behov Behandling/tiltak Avsluttet Observasjoner Dato Avsluttet Hovedmål for videre behandling/pleie Dato Oppdatert
8 Sjekkliste ved bruk av Cadd-Legacy TM PCA smertepumpe Navn Fødselsdato År Dato Medikament (Konsentrasjon mg/ml, ferdig blanding) Forordnet døgndose for subcutan/intravenøs infusjon (Antall mg per døgn) Signatur lege Klokkeslett Kassettvolum Kontinuerlig hastighet ml/t Bolus/PCA (Støt, mengde ml) Sperretid min. (Maks bolus per time) Bolus akseptert Bolus forsøk Totalt infundert (ml) Luftdetektor (På-høy, på-lav, av) Låsenivå Skiftet kassett Batteribytte Skiftet butterfly/epiduralfilter Sign. av to spl. v/progrm./ bytte av kassett Spl. Sign. v/sjekk per vakt Vedlegg til EQS prosedyre 4916 «Kreft Medikament/Smertepumpe utlån og bruk» Oppdatert
9 Sjekkliste for Niki T34 infusjonspumpe Navn Fødselsdato År Dato Medikament (Konsentrasjon mg/ml, ferdig blanding) Forordnet døgndose (Antall mg per døgn) Signatur lege Innstilling ml/t eller 24 timer Klokkeslett Volum (ved oppstart og kntr) Gjenstående infusjonstid (ved oppstart og kntr) Bolus/PCA (støt, mengde i ml) Støt satt/sign Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / Skiftet butterfly (sign) / / / / / / / / / / / / / Skiftet epiduralfilter (sign) Sjekk av pumpe x1 per vakt (sign) Sign 2 spl v: -Ny sprøyte -Programmering Vedlegg til EQS prosedyre 4916 «Kreft Medikament/Smertepumpe utlån og bruk» Oppdatert
10 GRUNNLEGGENDE DATASETT PASIENTSKJEMA - symptomer Symptomer. Vennligst sett ring rundt det tallet som beskriver best hvordan du har det NÅ: Ingen smerte Verst tenkelig smerte Ingen slapphet (slapphet = mangel på krefter) Verst tenkelig slapphet Ingen døsighet (døsighet = å føle seg søvnig) Verst tenkelig døsighet Ingen kvalme Verst tenkelig kvalme Ikke nedsatt matlyst Verst tenkelig nedsatt matlyst Ingen tung pust Verst tenkelig tung pust Ingen depresjon (depresjon = å føle seg nedstemt) Ingen angst (angst = å føle seg urolig) Verst tenkelig depresjon Verst tenkelig angst Verst tenkelig velvære Best tenkelig velvære (velvære = hvordan du har det, alt tatt i betraktning) Best tenkelig søvn Verst tenkelig Ingen forstoppelse (forstoppelse = treg mage) søvn Verst tenkelig forstoppelse Kaster ikke opp Kaster verst tenkelig opp Pasientens navn: Dato: Tidspunkt: Fylt ut av (sett ett kryss): Pasient Pårørende Helsepersonell Pasient med hjelp fra pårørende eller helsepersonell april 2014
11 Kroppskart Navn: Fødselsnummer: Skyggelegg på tegningen området eller områdene hvor du har smerter eller ubehag.
12 St. Olavs Hospital Grafisk oversikt over registrerte symptomer Fødselsdato: Navn: Dato Dag i sykehus Tidspunkt Smerte Slapphet 10 Døsighet 10 Kvalme 10 Matlyst 10 Tungpust 10 Depresjon 10 Angst 10 Velvære 10 Søvn 10 Forstoppelse 10 Oppkast 10 Oppdatert
13 Notater Dato Beskjeder, kommentarer og lignende Signatur Oppdatert
14 Beskrivelse av undersøkelser Blodprøver Det tas vanligvis blodprøve før hver legekontroll. Blodprøvene kan fortelle noe om din sykdomssituasjon og om hvordan du tåler behandlingen. Svar på blodprøvene får vi vanligvis dagen etter at de er tatt. Sykepleier eller lege kan gi deg nærmere forklaring på hva blodprøvesvarene betyr. Røntgenundersøkelse Dette er den vanligste og enkleste undersøkelsen som tas for å få oversikt over et organ eller en kroppsdel. Det kan være ulike forberedelser før røntgen. CT-undersøkelse Computer-tomografi (CT) er en undersøkelse som gjøres med et avansert røntgen-apparat. Apparatet kan fotografere i detalj det området av kroppen man ønsker å undersøke (brysthule, mage, hode osv). Det er vanlig å få kontraststoff intravenøst (= inn i blodåre) i forbindelse med undersøkelsen. Noen må også drikke kontrastvæske og/eller faste før undersøkelsen. MR-undersøkelse Ved magnet-resonans (MR) tas det snittbilder ved hjelp av magnetfelt og radiobølger. Undersøkelsen er smertefri, men enkelte kan oppleve det plagsomt å ligge stille den tiden undersøkelsen varer, og MR-maskinen gir fra seg lyder underveis. Ved MR-undersøkelse gis ofte intravenøs kontrast, og noen ganger må pasienten faste. Ultralydundersøkelse Dette er en undersøkelse som gir oversikt over forholdene i et organ. En "mikrofon" føres over huden, og via ultralydbølger avbildes organene. Undersøkelsen er smertefri, men du må vanligvis faste 4 timer før undersøkelsen for at bildene skal bli så tydelige som mulig. Skjelettscintigrafi Dette er en undersøkelse av hele skjelettet. Etter å ha fått en sprøyte med et svakt radioaktivt stoff, skal du vente i ca. 2 timer. I ventetiden skal du drikke rikelig. Du må deretter ligge på en benk mens et kamera (gamma-kamera) avbilder hele kroppen. Dette tar ca. 1 time. Undersøkelsen er smertefri. Svartidspunktet kan pasienten få vite av personalet. PET-undersøkelse PET (positron emisjons tomografi) er en undersøkelse der kroppen skannes etter injeksjon av 18 F- FDG (radioaktivt merket sukker). Dette gjøres for å påvise ulike sykdommer. Ved fremmøte kontrolleres blodsukkeret, og et skjema fylles ut. Det legges inn venekanyle i armen, og det radioaktive stoffet settes i denne. Deretter skal du ligge helt i ro uten å snakke, i et rom med dempet belysning, i 30 minutter. Dette er viktig for at opptaket av stoffet i kroppen skal bli optimalt. Bildetakingen starter minutter etter injeksjonen. Mengden 18 F- FDG er liten og gir svært sjelden bivirkninger. Noen ganger gir vi også kontrastvæske ved bildetakingen. Samlet tidsforbruk inkludert ventetid er ca 3- timer. Oppdatert
15 Beinmargsprøve Beinmargen produserer mange celletyper som finnes i blod og lymfesystem. Dette kan undersøkes i mikroskop. Undersøkelsen gjøres av en lege og tar minutter. Du må ligge på siden, og litt av beinmargen blir sugd ut fra hoftebeinet med en sprøyte. Noen ganger tas også prøve fra brystbeinet. Undersøkelsen kan være ubehagelig, men du får lokalbedøvelse før undersøkelsen. Legen som foretar undersøkelsen følger med på hvordan du har det. Si fra dersom det er vondt. Du får et plaster på innstikkstedet, og du bør unngå å dusje de nærmeste to dagene. Eventuelt kan du bruke dusjbandasje som du får av pleiepersonalet. Du bør ikke kjøre bil etter undersøkelsen, da du får beroligende medikamenter på forhånd. Cytologisk prøve / biopsi Dette er en celleundersøkelse som gjøres for å finne ut om en kul/svulst er god- eller ondartet. Legen stikker en liten nål inn i kulen og trekker ut celler som blir undersøkt etterpå. Undersøkelsen gjøres ofte uten spesielle forberedelser, og du vil få lokalbedøvelse hvis det er nødvendig. Side 2 av 2 Arkivsak: 10/
16 Oversikt over undersøkelser Dato Type undersøkelse Merknad Oppdatert
17 Kjemoterapi (cytostatika) Dato Type cellegiftkur Merknad Oppdatert
18 Fysioterapi For mange som har en kreftsykdom, er evnen til å bevege seg av ulike grunner redusert. Dette kan skyldes selve kreftsykdommen, behandlingen eller ha andre årsaker. Fysioterapi kan bidra til å hjelpe deg med å være i bevegelse. Dette gjelder enten du er oppegående eller må holde senga. Fysisk aktivitet kan hindre unødvendige konsekvenser av inaktivitet og være helsefremmende. Fysioterapeuten kan også behandle symptomer som virker inn på din evne til å være i bevegelse, som for eksempel pusteproblemer, lymfeødem og smerte. Fysioterapeuten foretar en undersøkelse av deg og vurderer behov for videre oppfølging. Fysioterapi kan bestå av: informasjon, råd og veiledning i forhold til hva du kan gjøre selv for å ivareta størst mulig grad av selvstendighet og funksjon tilpasning av treningsprogram opptrening etter operasjon eller under kreftbehandling lungefysioterapi behandling av lymfeødem smertelindring Det finnes ulike muligheter for oppfølging, enten individuelt eller i gruppe. Fysioterapitjenesten kan formidle kontakt til lokale fysioterapitjenester. Pårørende kan ofte ha behov for å vite hva og hvordan de best kan være til hjelp for deg. Dersom du ønsker det, er det fullt mulig for dine nærmeste å være med deg til fysioterapi. Oppdatert
19 Tverrfaglig tilbud Det er kjent at alvorlig sykdom kan gi utfordringer som ikke er av medisinsk karakter. Vi har derfor tilgang til / mulighet til å henvise til følgende faggrupper for å kunne gi et best mulig tverrfaglig tilbud: Leger og sykepleiere Vi har som mål å gi best mulig behandling, pleie og omsorg, basert på vitenskapelig dokumentasjon og erfaring. Leger og sykepleiere har bred erfaring innen kreftomsorg. Fysioterapeut Kreftsykdom kan av ulike grunner føre til redusert evne til å bevege seg. Fysioterapi kan bidra til å hjelpe pasienten med å være i bevegelse. Ergoterapeut Ved behov for tilrettelegging av utstyr kontaktes ergoterapeut som tilpasser og bestiller utstyr til bruk i hjemmet. Ergoterapeuten samarbeider med ergoterapeut i kommunen der det er nødvendig. Klinisk ernæringsfysiolog Kreftsykdom er kreftbehandling kan føre til vansker med å dekke ernæringsbehovet. For å oppnå best mulig livskvalitet og resultat av kreftbehandlingen er det viktig å oppdage vekttap og ernæringsproblemer tidlig. Ernæringsfysiologen kan vurdere ulike måter å tilpasse ernæringen etter pasientens behov. Sosionom Sosionomen arbeider med de sosiale konsekvensene av sykdom. Sosionomen tilbyr pasienter og deres pårørende informasjon om økonomiske forhold og kan formidle kontakt med instanser utenfor sykehuset. Hos sosionomen kan pasienten delta i støttesamtaler om følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan medføre. Sosionomen har mye erfaring med barn og unge som pårørende. Diakon/prest Diakon/prest kan tilkalles døgnet rundt til pasient og pårørende ved behov for samtaler rundt det å ha fått en alvorlig sykdom. Pasient/pårørende bestemmer selv tema. Det kan være åndelige/eksistensielle spørsmål i sorg og krise, andre personlige eller familiære anliggende eller ritualer som avskjeds- og minnestund. Vi formidler kontakt med andre trossamfunn, religioner eller livssynsorganisasjoner etter ønske. Oppdatert
Pasientens perm. Kreft poliklinikk, Orkdal Sjukehus
Pasientens perm Kreft poliklinikk, Orkdal Sjukehus Pasientens perm Pasientens perm tilhører pasienten, men brukes av alt helsepersonell du er i kontakt med. Den kan også brukes av pårørende. Den skal være
DetaljerIndividuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan
Skjema Kreftavdelingen Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell
DetaljerIndividuell plan i kreftomsorg og palliasjon
Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.
DetaljerINDIVIDUELL PLAN FOR
Kommunene i Telemark INDIVIDUELL PLAN FOR Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Versjon 4, febr 215 Informasjon om Individuell
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell
DetaljerÅpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus
Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.
DetaljerPALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon
Initialer Gruppe I Reg. gang 0 1 PALLiON Spørreskjema for pasient Inklusjon Dato for utfylling.. 2 0 Fødselsår Inkludert av (navn) Stilling Dato for signert informert samtykke.. 2 0 1 Høyeste fullførte
DetaljerINDIVIDUELL PLAN FOR
Kommunene i Telemark INDIVIDUELL PLAN FOR Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Versjon 5-1. nov 216 Informasjon om Individuell
DetaljerInformasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen
Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen Innledning I denne brosjyren ønsker vi å fortelle om hvilke tilbud som finnes til kreftpasienter og pårørende i Orkdalsregionen, hva som møter dere på sykehuset
DetaljerLUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS
NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk
DetaljerLegeforum.29.nov Kreftspl Edit Hodne Mork
Legeforum.29.nov 2016. Kreftspl Edit Hodne Mork Indikasjon: Utilfredsstillende smerte/symptomlindring. Når pasienten ikke kan ta medikamenter peroralt. Kvalme og oppkast Utilfredsstillende absorpsjon via
DetaljerKartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg
Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer
DetaljerPRAKTISK BRUK AV SMERTEPUMPER
PRAKTISK BRUK AV SMERTEPUMPER Cadd legacy Braun perfusor ME Kunnskap om de ulike medikamentene som blir brukt; virkning og bivirkning Ansvar for rett dose til rett tid Kunnskap om og ferdigheter i bruk
DetaljerMistanke om snoking i kjernejournal
Mistanke om snoking i Dette skjemaet benytter du hvis du mistenker at noen har snoket i din. I et behandlingsforløp vil det kunne være flere helsepersonell som har tjenestelig behov for oppslag i din,
DetaljerKREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør
KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut
DetaljerPalliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem
Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena Forberedende samtaler og Livets siste dager 2 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og
DetaljerSØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose
SØ-109025 Til deg som er barn og skal ha narkose Til foreldre/foresatte Dette heftet er en veiledning til barnet og foreldre/foresatte. Del én inneholder informasjon til de voksne. Den vil gjøre dere forberedt
DetaljerPalliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon
Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort
DetaljerFORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?
FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN? ALZHEIMERDAGEN OPPLAND 2017 21. september Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Hensikten med forberedende samtale Fremme pasientens medvirkning
DetaljerPå de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også.
På de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også. Innledning Å være ung på sykehuset kan være en god
DetaljerLivet med kols - Egenbehandlingsplan
Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe
DetaljerInformasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus
Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..
DetaljerLivet med kols - Egenbehandlingsplan
Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: Veiledning i bruk av planen Symptomer Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne
DetaljerDEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerPasientinformasjon Mars 2009
Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).
DetaljerHva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
DetaljerKORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:
KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen
DetaljerKreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune
Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.
DetaljerProsjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten
Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum
DetaljerKonto nr: Org. nr: Vipps: 10282
Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-
DetaljerSymptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging
Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp
DetaljerALS pasienten - en utfordrende pasient?
ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper, livsfaser, interesser, nettverk og ressurser
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus
PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer
DetaljerHjelp oss å hjelpe deg bruk legevakten riktig
Gjøvik interkommunale legevakt Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten Hverdag: 15 08 Helg og høytid: hele døgnet Nordre Land, Søndre Land, Gran og Lunner 23 08 Disse kommuner har lokal legevakt fram til kl
Detaljerfellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester
Prester Senter for kliniske fellesfunksjoner Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Sosionomer Ergoterapeuter Prester Kliniske ernæringsfysiologer Pastoralklinisk tjeneste (prestetjeneste) Prestetjenesten
DetaljerLINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING
Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerOPPLÆRINGSGUIDE SMERTEPUMPE MODELL 6300 PCA CADD
OPPLÆRINGSGUIDE SMERTEPUMPE MODELL 6300 PCA CADD 1. Legen doserer medikamenter og regner ut ml/t. 2. Nøkkelen til smertepumpa ligger i kofferten hjemme hos pasienten. 3. Stopp pumpa. - Trykk og hold inn
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
DetaljerVeileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag
Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget
DetaljerInformasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital
Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...
DetaljerFastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon
Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon Anne Fasting, spesialist i allmennmedisin Stipendiat ved AFE, ISM, NTNU Overlege ved palliativt team, Kristiansund sykehus Kunnskap for en bedre verden
DetaljerSamhandlingsrutine for innleggelse i Sykehuset Innlandet. Rutinen beskriver følgende former for innleggelse/kontakt med SI:
Samhandlingsrutine for i Sykehuset Innlandet 1. Formål: Rutinen gjelder ved alle typer r og/eller henvisning til planlagt vurdering ved alle enheter i Sykehuset Innlandet. Samhandlingsrutinen er utarbeidet
DetaljerJobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose
Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto
DetaljerFYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM
FYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderings- og behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp,
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
DetaljerFigure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:
Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life Progressiv kronisk sykdom Forberedende kommunikasjon Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:958-959 Copyright 2008 BMJ Publishing Group Ltd.
DetaljerEIR. EIR et klinisk verktøy for symptomkartlegging og beslutningsstøtte. Tarje Onsøien Halvorsen. European Palliative Care Research Centre (PRC)
1 EIR EIR et klinisk verktøy for symptomkartlegging og beslutningsstøtte Tarje Onsøien Halvorsen 2 Web-basert klinisk verktøy for symptomkartlegging og beslutningsstøtte Utviklet i samarbeid med klinikere,
DetaljerPasientinformasjon. Prostatakreft. Kirurgisk behandling. Rev. 16.06.14
Pasientinformasjon Prostatakreft Kirurgisk behandling Rev. 16.06.14 Velkommen til Kirurgisk klinikk, St Olavs Hospital Dette heftet inneholder informasjon til deg som skal ha kirurgisk behandling for prostatakreft.
DetaljerDe siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700
De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:
DetaljerPasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur
Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren
DetaljerNår er en pasient døende?
Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.
DetaljerPorter fra B. Braun Celsite implanterbare porter. Pasienthåndbok for Celsite -porter
Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter Pasienthåndbok for Celsite -porter Innhold Innhold Informasjon om min Celsite -port 3 Innledning 4 Ordliste 4 Celsite -port - Hvorfor trenger jeg en port?
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerHvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier?
Hvilke oppgaver har en trombolysesykepleier? Praktisk tilnærming Av fagsykepleier Anette Halseth Carlmar Disposisjon Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold
Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerHvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?
Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker
DetaljerI STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV
Landskonferanse i palliasjon Bodø 13. september 2018 - Sissel Andreassen I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV SISSEL ANDREASSEN, KREFTSYKEPLEIER, VADSØ KOMMUNE VADSØ KOMMUNE Ca 6000 innbyggere 170 km til
DetaljerVelkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen
Velkommen til 6H En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Kjære pasient! Denne brosjyren har vi laget til deg som skal opereres i magen. Vi ønsker å gi deg og dine pårørende informasjon
DetaljerInformasjonsbrosjyre til pårørende
Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell
DetaljerHENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER
HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser
DetaljerFORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1
FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1 For pasienter med diabetes mellitus type 1 og deres omsorgspersoner for å minimere risikoen for diabetisk ketoacidose (DKA) Veileder
DetaljerOrganisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere
Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Lungeteamet ved Ahus Sykepleier 100% Fysioterapeut 30% Lungespesialist rådføres ved behov Hva gjør vi? Foretar hjemmebesøk Lege/sykepleier har poliklinisk
DetaljerViktig å vite om eldre personer med blødersykdom
Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom 06.11.2013 1 Eldre blødere Denne brosjyren skal informere kommuner om en ny pasient- og klientgruppe de eldre bløderne. Blødersykdom er en alvorlig livslang
DetaljerAvklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle
DetaljerFØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON
FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,
DetaljerVelkommen til DMS Stjørdal
Velkommen til DMS Stjørdal Vi vil med denne brosjyren ønske deg velkommen til sykehuspraksis ved DMS Stjørdal. Vi vil gi deg et lite innblikk i hvem vi er, hva vi kan tilby av læresituasjoner, oversikt
DetaljerFYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL
FYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL 21.03.17 HVORFOR FYSIOTERAPI Palliasjon kjennetegnes av en helhetlig tilnærming til pasient og pårørende og skal være tverrfaglig.
DetaljerInfluensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke
Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene
DetaljerDyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte
Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen
DetaljerTil DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1
Til DEG som skal Opereres på kirurgi, kreft og kvinnehelsepoliklinikken (IVPK) 11.11.09/utgave 1 2 Innholdsfortegnelse Om avdelingen...4 Før du kommer...4 Medisiner...4 Dusj...4 Annet personlig utstyr...4
DetaljerDagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein
Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein www. Canstockphoto.com Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen.
DetaljerNUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions:
NUTRITIONDAY in EUROPE explanations and definitions: ARK 1 1. Dato: Skriv inn NutritionDay datoen dag/mnd/år. 2. Sykehuskode: Skriv inn Sykehuskoden (1 til 999) som du har mottatt fra 3. Avdelingskode:
DetaljerPALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU
DetaljerNÅLEBEHANDLING I FYSIOTERAPI
NÅLEBEHANDLING I FYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om sammenhenger
DetaljerOBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu)
OBS! Riv av denne slippen før du returnerer spørreskjemaet og fest den på ditt Helsekort for gravide! Vennligst oppbevar denne lappen sammen med ditt Helsekort for gravide. Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen
DetaljerLegens rolle i pasientforløpet sett fra sykehusperspektiv. Gunhild Ag Indremedisiner Overlege Geriatrisk avdeling UNN
Legens rolle i pasientforløpet sett fra sykehusperspektiv Gunhild Ag Indremedisiner Overlege Geriatrisk avdeling UNN Legen på sykehuset Mottak av pasient Utredning og behandling Utskrivelse Medisinsk faglig
DetaljerLivshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen
Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,
DetaljerKartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier
Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?
DetaljerPalliative fagdager mai Hva kan fysioterapeuten bidra med?
Palliative fagdager 2.-3. mai 2019 Hva kan fysioterapeuten bidra med? Tone-Lise Frantzen spesialist i onkologisk fysioterapi Mål med presentasjonen Gi økt forståelse av og kunnskap om hva fysioterapeuter
DetaljerJeg på sykehuset. Utgiver: Förderverein Tumor- und Leukämiekranke Kinder Mainz
Jeg på sykehuset Jeg på sykehuset Alle rettigheter forbeholdes. Denne boka tilhører: Utgiver: Förderverein Tumor- und Leukämiekranke Kinder Mainz Idé og tegninger: Tekst: Oversettelse: norskstudenter ved
DetaljerWHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol
Smertebehandling WHO smertetrapp 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol 3. Sentralt virkende: Sterke opioidermorfin, oksykodon, hydromorfon, fentanyl,
DetaljerCADD Legacy PCA smertepumpe modell 6300 - Bruksanvisning
CADD Legacy PCA smertepumpe modell 6300 - Bruksanvisning FORMÅL OG OMFANG Gir en forenklet innføring i bruk av CADD Legacy - PCA smertepumpe modell 6300. For fullstendig informasjon henvises til CADD-Legacy
DetaljerHar du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
DetaljerD A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin
D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal
DetaljerTB undervisningspakke Spørsmål og svar 1
TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose
DetaljerDette er en randomisert, dobbelt-blindet studie, det betyr at verken du eller din behandlende lege vet hvilken type medisin du får.
TPO 150 versjon 5-161115 Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving Bruk av depot-opioid som pre- og postoperativ smertelindring ved primærprotese i kneleddet. En dobbeltblindet randomisert kontrollert
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerPalliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi
DetaljerAlternativ forside 1A. Bare spør! en pasienthåndbok testutgave
Alternativ forside 1A Bare spør! en pasienthåndbok testutgave Inspirasjon til boken er hentet fra det danske pasientsikkerhetsprogrammet, og vi takker Dansk Selskab for Patientsikkerhed og TrygFonden for
DetaljerSøknadsskjema The Lightning Process TM seminar
Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer
DetaljerEr det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.
Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et
DetaljerINFORMASJONSBROSJYRE FOR KREFTPASIENTER I HELSE VEST VED. Øre-nese-hals-avdeling. 1 Informasjonsbrosjyre, Øre-nese-halsavdeling
INFORMASJONSBROSJYRE FOR KREFTPASIENTER I HELSE VEST VED Øre-nese-hals-avdeling 1 Informasjonsbrosjyre, Øre-nese-halsavdeling Denne brosjyren er utarbeidet av: Kreftsykepleier Wenche Nyback i samarbeid
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS
Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS Etablert 1946 108 ansatte (ca. 74 årsverk) Ca. 100 pasienter HSØ (CFS/ME, smerte, hjerte, lunge, post.op, ARR, revma) Raskere tilbake Lillehammer kommune Iver Sørlie
DetaljerSubcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring
Subcutan medikamentell behandling i palliasjon Administrering og praktisk gjennomføring Definisjon Subcutan medikamentell behandling av subjektive plager til pasienter med behov for lindrende behandling.
DetaljerBarn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus
1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt
Detaljer