Konjunkturbarometeret for Rogaland

Transkript

1 konjunkturbarometeret for rogaland er utarbeidet av asplan viak og utgitt av sparebank 1 SR-Bank, aetat, nho rogaland, rogaland fylkeskommune, stavanger-regionen næringsutvikling, innovasjon norge og lo rogaland. Mai 2006 Næringslivet trenger nye medarbeidere Lavest ledighet i landet Arbeidsmarkedet blir stadig strammere Størst er mangelen på ingeniører og faglærte industriarbeidere Bedriftene venter at veksten fortsetter

2 Et samarbeidsprosjekt til handling på bred basis fra enkeltbedrifter til organisasjoner og offentlige er et samarbeidsprosjekt mellom syv av regionens sentrale næringsutviklingsaktører. Dette er andre rapport i aktører. Det er også en målsetting at rapporten Vi håper at skal benyttes som grunnlagsdokument i vil bidra til økt innsikt og forståelse forbindelse med offentlige planprosesser, av utvikling i næringslivet og offentlig samt budsjettarbeid i offentlig og privat forvaltning i Rogaland. Videre at denne sektor. innsikten oppleves som nyttig og fører Innhold Et samarbeidsprosjekt side 2 om Rogaland side 2 Et arbeidsmarked i høygir side 3 Et arbeidsmarked i høygir! er denne gang basert på Aetats bedriftsundersøkelse i rogaland. Nesten bedriftsledere i bedrifter med til sammen over arbeidstakere har besvart spørsmål om rekrutteringsbehov, aktivitetsnivå og markedsutsikter. Vi benytter denne anledningen til å takke de som velvillig har bidratt med sine besvarelser til denne statistisk tunge undersøkelsen. Samlet vurdering side 4 Høykonjunkturen fortsetter i 2006 side 6 Lavest ledighet i landet side 8 Aetat har i mer enn ti år gjennomført en årlig landsdekkende spørreundersøkelse Arbeidsmarkedet i Rogaland er blitt meget stramt. Det er mangel på partner får enda flere strenger å spille på i NAV. Vi ser frem til å gå inn i NAV, og Strammere arbeidsmarked i Skandinavia side 10 blant offentlige og private virksomheter. NHO-Rogaland og Sparebank 1 kvalifisert arbeidskraft innen flere yrkesgrupper. Mange bedrifter opplyser at de har forventninger til at omleggingen vil gi brukerne våre bedre og mer helhetlig Leif Johan Sevland Ordfører Stavanger kommune Styreleder Stavanger-regionen Næringsutvikling Roald G. Bergsaker Ordfører Rogaland fylkeskommune Styreleder Innovasjon Norge Rogaland Bjørn M. Stangeland Regionsdirektør NHO Rogaland Stadig færre yrkesaktive bak hver pensjonist side 11 Rekruttering i et hett arbeidsmarked side 12 SR-Bank har også i en årrekke gitt ut publikasjoner om næringsutviklingen i Rogaland. Vi har i flere år samarbeidet med disse og andre sentrale aktører i fylket Innovasjon Norge, Rogaland kunne ansatt flere medarbeidere dersom de fant de rette kandidatene. Dette gir spesielle utfordringer for næringslivet, men også for Aetat ved at vi raskt må avklare og kvalifisere arbeidssøkerne service enn etatene tidligere har kunnet tilby hver for seg. Vi håper faller i smak og at det viser seg å være en nyttig Energi side 14 Mekanisk industri og metallvareindustri side 16 fylkeskommune, Stavanger og omegn Næringsutvikling (tidligere ARNEprosjektet) og LO Rogaland om å utgi et felles Konjunkturbarometer for slik at de kan bidra til å dekke behovet. I noen tilfeller må vi i nært samarbeid med næringslivet benytte Eurestjenesten vår til å rekruttere arbeids- oppdatering på hvordan utviklingen i arbeidsmarkedet forventes å bli fremover. Karl Bøe Skogen Direktør Innovasjon Norge Øystein Hansen Distriktssekretær LO Rogaland Terje Vareberg Administrerende direktør SpareBank 1 SR-Bank Øvrig industri side 18 Bygg og anlegg side 20 Rogaland. Partene har valgt å videreføre dette samarbeidet for en ny fireårs periode. kraft fra Europa. Stor tilstrømning av arbeidskraft fra de nye EU-landene er en annen viktig utfordring, bl.a. fordi den Stavanger, 9. mai 2006 Tor Brekke Primærnæringene side 22 Transport og kommunikasjon side 24 Vi forventer en fortsatt positiv utvikling i arbeidsmarkedet fremover. Målingene våre viser stadig større optimisme frie adgangen til vårt arbeidsmarked gjør det vanskeligere å opprettholde en tilfredsstillende oversikt over utviklingen. Fungerende fylkesarbeidssjef Aetat Stavanger Hovedkontor om Rogaland Befolkning per 1. januar Prosentvis endring fra 1. januar ,1 Antall sysselsatte per desember Prosentvis endring fra desember ,6 Antall bedrifter per 1. april Prosentvis endring fra 1. april ,2 Antall nyetableringer i Prosentvis endring fra Offentlig forvaltning side 26 Offentlig og privat personlig tjenesteyting side 28 Bank, finans og forretningsmessig tjenesteyting side 30 Varehandel side 32 Hotell- og restaurantvirksomhet side 34 innen næringslivet i fylket vårt. Vi nyter godt av de positive konjunkturene som landet ellers har, men har i tillegg oljeinvesteringer på rekordnivå som kommer særlig vårt fylke til gode. Disse tendensene har vi sett lenge, men først i fjor høst så vi virkelig klare utslag i ledighetsstatistikken. Siden da har arbeidsledigheten i fylket nærmest rast nedover frem til vi ved utgangen av april ble det fylket i landet med størst ledighetsreduksjon over de siste Fra 1. juli 2006 avvikles Trygdeetaten og Aetat. Samtidig opprettes den nye Arbeids- og velferdsetaten - NAV. Kommunenes sosialtjenester integreres i fremste linje mot publikum. Omleggingen er kalt den største innen offentlig sektor etter krigen. Det vil innebære, foruten nytt navn og ny logo, at mange arbeidssøkere får enklere betjening av ulike behov som frem til nå har vært delt mellom de tre etatene. Arbeidsgivere vil kunne fortsette det samarbeidet de Antall konkurser i Prosentvis endring fra måneder og lavest bruttoledighet i landet. frem til nå har hatt med Aetat, og formodentlig oppleve at vi som samarbeids- Kilde SSB. Bedrifter i Enhetsregisteret (ER) og Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF). 2

3 Samlet vurdering Den gode utviklingen i norsk økonomi med lav rente og optimisme både i næringslivet og blant husholdningene fortsetter. Det er heller ingenting som tyder på at veksten i Rogaland skal flate ut. Fylket har nå den laveste arbeidsledigheten i landet og etterspørselen etter arbeidskraft øker fortsatt. Det største problemet for mange bedrifter er nå å få tak i arbeidskraft. Foto: Innovasjon Norge/Anders Nielsen Høykonjunkturen fortsetter Bare et fåtall venter redusert om- markedet er redusert med nesten blant yrkesgruppene som det mens andelen på samme tid i fjor var rekrutterer arbeidskraft fra Tyskland. Norsk økonomi har vært gjennom to setning. Høy oljepris og et rekordhøyt personer, eller 37 prosent siden april signaliseres størst behov for. Yrkes- åtte prosent. Aller størst er problemene svært gode år. Den internasjonale veksten, investeringsnivå på norsk sokkel sørger i fjor. Ved utgangen av april i år var i gruppen er etterspurt både innenfor innen den mekaniske industrien hvor Færre yrkesaktive bak hver anført av USA og Kina, har ført til økt for svært høy aktivitet i olje- og gass- underkant av personer utenfor det energisektoren, forretningsmessig over halvparten av bedriftene har pensjonist fram mot 2025 etterspørsel etter råvarer og dermed næringen. Dette gir ringvirkninger til ordinære arbeidsmarkedet. Dette utgjør tjenesteyting og mekanisk industri. ubesatte stillinger som følge av Den gunstige utviklingen vi har hatt høyere priser på norske eksportprodukter. leverandørindustrien, forretningsmessig 2,5 prosent av arbeidsstyrken. Rogaland Det ventes også fortsatt stor etter- rekrutteringsproblemer. Deretter i forholdet mellom antall yrkesaktive Samtidig bidrar importveksten fra blant tjenesteyting og til engroshandelen, som har dermed den laveste ledigheten i spørsel etter ulike typer faglært følger bygg og anleggsnæringen og og ikke-yrkesaktive i Rogaland er i ferd annet Kina og India, samt økt arbeids- leverer utstyr og materiell til industrien. landet sammen med Akershus. arbeidskraft i industrien. forretningsmessig tjenesteyting. med å snu. Det vil bli en kraftig vekst innvandring fra de nye EØS-landene, til Stor aktivitet i næringslivet fører også i personer over 60 år fram mot å redusere lønns- og prisveksten i flere til økt aktivitet i transportnæringen og stort arbeidskraftsbehov Store rekrutteringsproblemer Det jobbes på bred front for å løse Mens vi nå har 3,2 yrkesaktive for hver viktige sektorer. Den lave prisstigningen hotell- og restaurantnæringen. Det har vært en kraftig økning i utlyste Det har i lengre tid vært store rekrutterings- rekrutteringsproblemene. Bedriftene pensjonist vil det i 2025 være 2,2 yrkes- bidrar til å holde renten på et lavt nivå. stillinger den siste tiden. De fire første problemer i Rogaland. I vårens bedrifts- bruker økte ressurser både på aktive for hver pensjonist. Økende lønnsomhet månedene i år økte stillingstilgangen undersøkelse oppgir hele 17 prosent av rekruttering og opplæring og tar inn Kronen har derimot styrket seg markant 2005 ble et svært godt år for store deler med nesten 50 prosent sammenlignet bedriftene at de har ubesatte stillinger flere lærlinger enn tidligere. Stavanger- Høy aktivitet på Vestlandet mot euroen den siste tiden. Dette skaper av næringslivet. Nesten 40 prosent av med samme periode i fjor. Aetat som følge av rekrutteringsproblemer, regionen Næringsutvikling står i spissen Sammen med Rogaland observeres voksende utfordringer for store deler av bedriftene i fylket tror på enda bedre Rogaland registrerte snaut ut- for en felles nasjonal markedsførings- det også høy aktivitet i næringslivet i norsk eksportindustri. lønnsomhet i Bedriftene er mer lyste stillinger i perioden januar-april i år. kampanje av regionen som arbeidssted, Hordaland. Også der er de høye olje- optimistiske til lønnsomhetsutviklingen i mens Aetat Rogaland jobber både investeringene en viktig vekstimpuls Rogalandsbedriftene venter år enn de var for ett år siden. Det er flest Vårens bedriftsundersøkelse viser at nasjonalt og internasjonalt for å hjelpe og det ventes en sysselsettingsvekst fortsatt vekst bedrifter som venter positiv resultat- det er enda flere bedrifter som venter Rogalandsbedriftene med å rekruttere omtrent på samme nivå som i Rogaland. Det er mye som tyder på at trøkket i utvikling innen hotell- og restaurant- bemanningsøkning nå enn det var for ett arbeidskraft. Næringslivet i Hordaland opplever næringslivet i Rogaland er større enn virksomhet, mekanisk industri og innen år siden. Nettoandelen som planlegger knapphet innenfor de samme yrkes- ellers i landet. En av forklaringene er at forretningsmessig tjenesteyting og bank bemanningsøkning har økt fra 18 prosent Strammere arbeidsmarked kategoriene som i vårt fylke. de rekordhøye oljeinvesteringene slår og finans. i fjor vår til 24 prosent nå. Samlet sett i Skandinavia kraftigere ut hos oss enn i andre fylker. ventes sysselsettingen i fylket å øke For Rogalandsbedrifter på jakt etter Både i konjunkturbarometeret høsten Økende investeringer med 2,6 prosent, tilsvarende vel ingeniører har det svenske arbeids og årsskiftet 2005/ 2006 ga Det er tydelig at bedriftene benytter arbeidsplasser på ett års sikt. markedet vært løsningen for mange. bedriftene signaler om høy vekst. de gode tidene til å øke investeringene. Det er imidlertid et spørsmål hvor lenge Nettoandelen som venter økte Flesteparten av de nye arbeidsplassene denne muligheten varer. Sverige er inne Den siste bedriftsundersøkelsen, som investeringer (andelen som venter økn- vil komme innenfor forretningsmessig i en gunstig økonomisk utvikling med nylig er gjennomført, viser at det er ing minus andelen som venter reduksjon) tjenesteyting. Dette er en arbeidsintensiv økende aktivitet og sysselsettingsvekst ingen ting som tyder på at veksten er er nesten 20 prosent. Dette er en betydelig næring hvor det er vanskelig å øke innen flere næringer. Særlig innen bygg- i ferd med å flate ut. Undersøkelsen, som økning fra i fjor da nettoandelen var ti aktiviteten uten å øke bemanningen. og anleggsbransjen og forretningsmessig omfatter nesten bedrifter, viser at prosent. Også innenfor mekanisk industri og tjenesteyting har aktiviteten økt og det optimismen er høyere nå enn for ett år energisektoren er det stort behov for er også tegn til bedring i industrien. siden. De fleste næringene ser svært lyst lavest ledighet i landet flere ansatte. I tillegg er det fortsatt et på fremtiden. I konjunkturbarometeret for ett år siden stort behov for flere ansatte i bygg- og Danmark er også inne i en periode med ble det varslet at bedriftene i fylket anleggsnæringen. økonomisk vekst og økende sysselsetting Økende omsetning planla en kraftig sysselsettingsvekst på og har den laveste ledigheten på 30 år. Over 40 prosent av bedriftene tror at ett års sikt. Dette har slått til og antall Det er stort behov for mange typer Det er ventet at ledigheten fortsatt vil omsetningen vil øke ytterligere i personer utenfor det ordinære arbeids- arbeidskraft. Ingeniører er imidlertid gå ned og et økende antall bedrifter 4 5

4 Høykonjunkturen fortsetter i 2006 Norsk økonomi har nå vært gjennom to gode år. Også 2006 tegner til at høykonjunkturen fortsetter. aktiviteten i oljesektoren bidrar sterkt til den høye veksten i år. Arbeidsmarkedet gjennomgår nå et markant trendskifte med betydelig reduksjon i arbeidsledigheten. De siste registrerte tall for sysselsettingsveksten er på over pr år. Fortsatt positive utsikter i for konkurranseutsatt næringsliv på gir betydelige ringvirkninger til utlandet kontinentet. verdiskaping, nyinvesteringer og De gode internasjonale konjunkturene sysselsetting i fastlandsøkonomien. ser ut til å fortsette også i April- Hos våre naboland i Norden er den utgaven av Consensus Forecast viser at økonomiske veksten fortsatt sterk. Den andre viktige drivkraften bak det ventes samme sterke vekst i verdens- Veksten i Sverige ventes å tilta ytter- høykonjunkturen er husholdningenes økonomien i 2006 som i Det er ligere i 2006, til over tre prosent. og kapitalmarkedenes tiltro til Norges USA og fremvoksende økonomier som Banks pengepolitikk. De siste to år har Kina og India som har vært de sterkeste Gunstige effekter på norsk etterspørselen fra norske husholdninger drivkreftene bak den internasjonale økonomi økt med hele ni prosent. I 2006 ventes høykonjunkturen de siste årene. Nå Norsk økonomi har vært gjennom to konsumet å øke ytterligere fire prosent. viser også japansk økonomi en sterkere svært gode år. Den internasjonale Prisstigningen på boliger gjør også at utvikling samtidig som også europeisk veksten, anført av USA og Kina, har langt flere byggeprosjekter er lønn- for. Dette gir viktige bidrag til å balansere sektoren merker at arbeidsmarkedet en restriktiv bruk av oljepenger. Krone- økonomi er i svak bedring. ført til økt etterspørsel etter råvarer somme og igangsettinger av nye boliger den innenlandske etterspørselsveksten. er nådd kapasitetsgrensen. utviklingen den siste tiden har redusert og dermed høyere priser på norske er nådd nivåer som vi ikke har sett siden Dermed har sentralbanken fått rom til å mulighetene for en sterk økning i renten. Inflasjonen i USA og EU vil tilta som eksportprodukter. Samtidig bidrar føre en rentepolitikk på linje med andre Til tross for tilstrammingen i arbeids- Utsiktene til lav lønnsvekst og pris- følge av den siste utviklingen i energi- importveksten fra bl.a. Kina, og India, viktige land. markedet er det fortsatt få tegn til nedgang på importvarer gjør at sentral- prisene. Dermed er utsiktene for samt økt arbeidstilbud fra nye EØS- Finanspolitikken har vært forholdsvis stigende lønnsvekst i privat sektor. banken opprettholder en gradvis 2. halvår 2006 noe mer usikker. Likevel landene, til press nedover på priser og moderat de senere år, selv om bruken kraftig vekst i syssel Lønnsveksten for alle grupper sett tilstramming av pengepolitikken. er pengepolitikken både i USA og EU lønninger i flere viktige sektorer. Den av petroleumsinntekter har vært noe settingen under ett var i fjor på 3 1/4 prosent, i ferd med å tilstrammes. I USA har lave prisstigningen gir Norges Bank rom høyere enn det handlingsregelen gir rom Sysselsettingen stiger nå kraftig etter og resultatene fra vårens inngåtte sentralbanken nå hevet renten på for en meget moderat pengepolitisk moderat vekst frem til november avtaler tyder på moderat lønnsvekst samtlige rentemøter siden sommeren tilstramning. Renten må fortsatt holdes Statistisk sentralbyrå anslår økningen også i Økt global konkurranse og Flere forventer at USA har nådd lav for å unngå en styrket krone slik fra oktober til januar til hele økt arbeidstilbud fra nye EU-land er en konjunkturtoppen og at det vil komme at prisstigningen skal nå det vedtatte personer. Arbeidsledigheten er i samme viktig årsak til at lønnsveksten holder en moderat nedkjøling gjennom 2006 inflasjonsmålet. periode falt med personer og var seg lav til tross for sterk vekst i norsk og De økte energiprisene gjør det i januar nede på 3,9 prosent. økonomi. samtidig sannsynlig at perioden med Oljeprisen forventes å holde seg på et rentehevinger går mot slutten. meget høyt nivå i årene som kommer. Innenfor flere næringssektorer er Gradvis økning av rentene Det gjør at flere lete- og utvinnings- tilbudet av kompetent arbeidskraft nå Kronen har den seneste tiden styrket Til tross for flere år med lav vekst har prosjekter i norsk petroleumssektor nå svært begrenset. Det er heller ikke noe seg markant mot euroen. Dette skaper den europeiske sentralbanken også fremstår som lønnsomme. Sammen med som tyder på at veksten i etterspørsel voksende utfordringer for store deler av begynt tilstrammingen i pengepolitikken. utbyggingen av de store landanleggene etter arbeidskraft vil avta i norsk eksportindustri. Styringsrenten ligger fortsatt to prosent- for ilandføring av gass er dette årsaken Aktiviteten innenfor bygge- og anleggs- poeng lavere enn i USA. Denne rente- til at petroleumsinvesteringene nådde virksomhet har lenge vært høy og vil Partene i lønnsoppgjøret har så langt differansen har bidratt til en foreløpig rekordnivået på opp mot 90 mrd. i trolig tilta ytterligere gjennom sommer- levert resultater som er mer moderat svekkelse av euro mot dollar. Mindre Foreløpige anslag fra Statistisk sentral- halvåret når utbyggingene av Ormen enn hva Norges Bank i sin inflasjons- rentedifferanse fremover vil isolert sett byrå tyder på en ytterligere vekst i Lange og Snøhvit går inn i siste fase. rapport har lagt til grunn. Også gi en styrking av euro mot dollar, og petroleumsinvesteringene i 2006, til Også andre sektorer, som IKT-næringer regjeringen ønsker å medvirke til en bidra til konkurransemessige ulemper 95 mrd. Dette er investeringer som og leverandørindustrien til petroleums- konkurransedyktig norsk krone gjennom 6 7

5 Lavest ledighet i landet Tallene for april viser at antall arbeidsledige i Rogaland er kraftig redusert i forhold til samme måned i fjor. Fylket har nå, sammen med Akershus, lavest bruttoledighet i landet. Sesongjustert ledighet er de siste tre måneder redusert med 10 prosent. Aetat legger til grunn at ledigheten vil fortsette å gå ned i månedene fremover. Tilgangen på ledige stillinger har økt betydelig. Med den store veksten i etterspørselen opplever Rogaland nå en betydelig tilstramming av arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten går ned for alle yrkesgrupper. Foto: Statoil Vesentlig redusert ledighet en reduksjon i forhold til april 2005 sesongvariasjon viser våre beregninger liv og transport (68 prosent), helse, pleie 2,5 prosent ledige. Landsgjennomsnittet de nye EU-landene er en annen ut- Ved utgangen av april var på 357 personer. Bruttoledigheten at arbeidsledigheten, inkludert de som og omsorg (62 prosent) og barne- og lå ved utgangen av april på 3,3 prosent. fordring som vi står ovenfor, ikke minst personer, eller 2,0 prosent av arbeids- (summen av helt ledige og deltakere i deltar i arbeidsmarkedstiltak, de siste tre ungdomsarbeid (61 prosent). i Rogaland. Vi har behov for denne styrken, registrert som helt arbeids- arbeidsmarkedstiltak) var ved utgangen måneder er redusert med ti prosent. Mot et strammere arbeids tilgangen av kvalifisert arbeidskraft for å ledige i fylket. Det er en reduksjon på av april personer, som utgjør Redusert langtidsledighet marked dekke behovene, ikke minst innen bygg personer i forhold til samme 2,5 prosent av arbeidsstyrken. Det er Bruttoledigheten i landet totalt var i april I april var personer registrert som Mye tyder på at vi vil få et enda og anleggsområdet. Hovedutfordringen måned i fjor personer deltok i færre personer enn det var for ett personer, som utgjør 3,3 prosent helt ledige i mer enn et halvt år. Det strammere arbeidsmarked utover året. her ligger i å påse at det blir tilpassede ordinære arbeidsmarkedstiltak. Det er år siden. Når vi korrigerer for normal av arbeidsstyrken. Det er en reduksjon er en reduksjon på 799 personer (40 Det er allerede mangel på kvalifisert lønnsvilkår, noe som det i stor grad på personer sammenlignet med prosent) sammenlignet med april arbeidskraft innen stadig flere yrkes- er partene i arbeidslivet og arbeids- Helt ledige og arbeidssøkere i arbeidsmarkedstiltak fordelt etter kommune. April 2006 april Nedgang i ledigheten for alle grupper. Flere arbeidsgivere enn i fjor melder at de kunne ansatt flere med- giverne selv som har ansvar for. Den frie adgangen til vårt arbeidsmarked gjør Kommune Antall Antall Antall I prosent Endring Arb. søkere I prosent Ledigheten har jevnet seg ut yrkesgrupper arbeidere dersom de hadde funnet de det imidlertid også vanskelig for Aetat å helt ledige helt ledige helt ledige av arb. fra ett i ord. av arb. kvinner menn totalt styrken år tidl. tiltak styrken i nord- og sørfylket Regionalt har arbeidsledigheten jevnet Arbeidsledigheten går fortsatt ned for alle yrkesgrupper. For ingeniører og rette kandidatene. Aetat opprettholder likevel et forholdsvis høyt tiltaksnivå opprettholde en tilfredsstillende oversikt over utviklingen. Stavanger ,4 % ,6 % Randaberg ,2 % ,3 % Finnøy ,8 % ,0 % Rennesøy ,0 % ,2 % Kvitsøy ,4 % ,4 % Sola ,8 % ,3 % Sandnes ,3 % ,5 % Gjesdal ,8 % ,5 % Time ,8 % ,5 % Hå ,3 % ,4 % Klepp ,6 % ,3 % Eigersund ,6 % ,6 % Sokndal ,7 % ,3 % Lund ,9 % ,3 % Bjerkreim ,8 % ,2 % Forsand ,9 % 2 2 0,4 % Hjelmeland ,3 % 3 1 0,1 % Strand ,0 % ,4 % Sauda ,7 % ,7 % Suldal ,8 % ,4 % Haugesund ,8 % ,9 % Utsira ,7 % ,0 % Vindafjord *) ,5 % 2 5 0,2 % Tysvær ,5 % ,6 % Ølen *) ,0 % ,0 % Sveio (Hordaland) ,5 % ,7 % Karmøy ,0 % ,5 % Bokn ,6 % ,5 % *) Tallene for Ølen og Vindafjord er felles fra 1. januar 2006 seg ut mellom nord- og sørfylket. Imidlertid er det fortsatt slik at byregionene i både nord og sør har høyere ledighet enn omkringliggende kommuner. Ved utgangen av april har Haugesund høyest ledighet av byene i fylket med en bruttoledighet på 3,7 prosent, fulgt av Stavanger med 3,0 prosent og Sandnes med 2,8 prosent. Til sammen står disse byene for mer enn 60 prosent av arbeidsledigheten i fylket. Flere ledige stillinger Akkumulert frem til utgangen av april er det registrert ledige stillinger i fylket, som er en økning på 46 prosent sammenlignet med samme periode i Hittil i år er det i Rogaland registrert en tilgang på ledige stillinger innen ingeniør og IKT-fag. Dette er en økning på hele 130 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Videre var det størst økning i tilgangen innen industriarbeid (68 prosent), reise- IKT-fag, industriarbeid, bygg og anlegg og ledere er ledigheten halvert sammenlignet med samme måned i fjor. Alle disse yrkesgruppene hadde reduksjoner i april på over 50 prosent. Ved utgangen av april var det flest helt ledige arbeidssøkere med bakgrunn fra kontorarbeid, butikk- og salgsarbeid, industriarbeid, reiseliv og transport. Ledigheten lavest og mest ned i Rogaland Ved utgangen av april gikk antall arbeidsledige (inkl. deltakere i arbeidsmarkedstiltak) ned i alle fylker. Rogaland har hatt størst relativ reduksjon (37 prosent), fulgt av Møre og Romsdal (33 prosent), Nord-Trøndelag (29 prosent) og Telemark (28 prosent). I prosent av arbeidsstyrken ser vi fortsatt høyest andel ledige i Finnmark (5,6 prosent). Lavest ledighet finner vi nå i Rogaland og Akershus, begge med i forhold til ordinære arbeidsmarkedstiltak. Målet er å avklare og kvalifisere arbeidssøkerne slik at de kan bidra til å dekke behovet. Det er en viktig målsetting for Aetat at flest mulig arbeidsledige kommer ut i jobb når etterspørselen er slik den er i dag. I noen tilfeller blir det også aktuelt å gjøre bruk av Aetats Eures-tjeneste til å rekruttere arbeidskraft fra Europa. Eures er en spesialtjeneste og kontaktnettverk mellom arbeidsmarkedsmyndighetene innen EU/EØS-området. Formålet er å bistå arbeidssøkere i eget land til å søke seg arbeid i andre EU/EØS-land og arbeidsgivere til å dekke behov for arbeidskraft innen samme område ved å lyse ut stillinger i Europa og/eller formidle kontakt mellom arbeidsgivere og arbeidssøkere. Tilstrømning fra nye EU-land Stor tilstrømning av arbeidskraft fra Brutto arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken fordelt på fylke. April brutto Endring arb. ledighet fra samme prosent av måned i fjor I alt arb. styrken Prosent Østfold 3,7 % - 26 % Akershus 2,5 % - 21 % Oslo 4,0 % - 26 % Hedmark 3,2 % - 17 % Oppland 2,6 % - 21 % Buskerud 2,9 % - 23 % Vestfold 3,4 % - 18 % Telemark 3,5 % - 28 % Aust-Agder 3,3 % - 25 % Vest-Agder 3,3 % - 18 % Rogaland 2,5 % - 37 % Hordaland 3,2 % - 29 % Sogn og Fjordane 2,6 % - 22 % Møre og Romsdal 2,8 % - 33 % Sør-Trøndelag 3,7 % - 21 % Nord-Trøndelag 3,4 % - 29 % Nordland 4,2 % - 20 % Troms 3,7 % - 19 % Finnmark 5,6 % - 21 % Riket 3,3 % - 25 % 8 9

6 Strammere arbeidsmarked også i Skandinavia Stadig færre yrkesaktive bak hver pensjonist For Rogalandsbedrifter på jakt etter ingeniører har det svenske arbeidsmarkedet vært løsningen for mange. Det er imidlertid et spørsmål hvor lenge denne muligheten varer. Sverige er inne i en gunstig økonomisk utvikling med økende aktivitet og sysselsetting innen flere næringer. Danmark er også inne i en periode med økonomisk vekst og økende sysselsetting og har den laveste ledigheten på 30 år. Det blir stadig færre yrkesaktive bak hver pensjonist. Mens Rogaland nå har 3,2 yrkesaktive for hver pensjonist, vil det i 2025 være 2,2. Arbeidsmarkedet vil framover være preget av at en stadig større del av befolkningen tilhører de eldste aldersgruppene. Arbeidsflyt i Skandinavia ligge på et tilsvarende nivå ut året, for så kommunikasjon. Den sesongkorrigerte Stor befolkningsvekst alle aldersgrupper over 60 år som Norge har vært inne i en konjunktur- å avta i Særlig innenfor bygg- og arbeidsledigheten i landet har falt siden I 1980 var vi rogalendinger, pensjonister. I denne gruppen har det oppgang siden sommeren Etter- anleggsbransjen og forretningsmessig desember I mars 2006 var 4,8 ved årtusenskiftet var vi og vært en svak vekst fram til nå, men fram spørselen etter arbeidskraft har økt tjenesteyting er det nå økende aktivitet prosent av arbeidsstyrken, eller ifølge SSB vil vi i 2020 være mot 2025 vil det bli en kraftig vekst i kraftig som følge av økt aktivitet innen- i Sverige. Sysselsettingen har økt med personer, helt ledige i Danmark. Dette På 80- og 90-tallet var den årlige pensjonistgruppen. Til nå har forholdet for de fleste områder i norsk økonomi. over tre prosent innenfor disse næringene er den laveste ledighet som er registrert befolkningsveksten i fylket på rundt en mellom antall yrkesaktive og de ikke- Flere bedrifter har fått problemer med å i fjor, og det ventes videre vekst i i Danmark på 30 år. Det er ventet at prosent per år. I de nærmeste årene yrkesaktive hatt en gunstig utvikling i skaffe kvalifisert arbeidskraft. I Rogaland ledigheten vil reduseres ytterligere i tilsier prognosene at veksten vil avta Rogaland. Den er i ferd med å snu, viser meldes det særlig om underskudd på Ledigheten blant svenske bygnings noe og være på ca 0,7 prosent per år. For prognosen. ingeniører og faglærte håndverkere. arbeidere er halvert det siste året, og landet som helhet har den årlige veksten den svenske Eurestjenesten opplyser Innenfor bygg- og anleggsnæringen i vært på under 0,4 prosent per år, men I Rogaland er det nå 3,2 yrkesaktive for Tradisjonelt har norske bedrifter at det er underskudd på fagarbeidere Danmark har det lenge vært et presset forventes å stige til 0,6 prosent per år hver pensjonist, i 2025 vil det være 2,2 rekruttert arbeidskraft fra Sverige og innenfor bygg- og anlegg. For å skaffe arbeidsmarked som følge av et høyt mot yrkesaktive for hver pensjonist. I Ryfylke Danmark når det har vært knapphet nok arbeidskraft har svenske bygg- og aktivitetsnivå over flere år. Også innenfor og i Dalane er dette forholdstallet nå 2,4 på enkelte typer arbeidskraft i Norge. anleggsbedrifter, i likhet med norske, helse-, sosial- og undervisningssektoren Størst har befolkningsveksten vært i de og ventes å falle til 1,8 mot år På Arbeidsflyten mellom landene har til importert mye korttidsarbeidskraft fra ventes økende rekrutteringsproblemer. åtte Jær-kommunene med 1,4 prosent Haugalandet er det noe gunstigere, men tider vært stor. En undersøkelse fra 2004 Polen og de baltiske land. Innenfor industrien er det optimisme i årlig gjennomsnittlig vekst i perioden. lavere enn fylkestallene. På Jæren er det viste at nesten skandinaver etter flere tøffe år med kraftig reduksjon Ryfylke har hatt en vekst på 0,2 prosent, nå 3,6 yrkesaktive bak hver pensjonist arbeidet i et annet skandinavisk land Innenfor industrien ser en tegn til i sysselsettingen. For noen typer men veksten har blitt stadig mindre og noe som ventes å synke til 2,5 i i Nesten 60 prosent av disse bedring, etter en kraftig reduksjon i industriarbeidere er det fortsatt relativt har nå stoppet helt opp. Vi ser altså store regionale forskjeller var svensker som arbeidet i Norge. sysselsettingen innenfor bil- og tele- høy ledighet, mens det er tiltakende i Rogaland. Utviklingstrekk på det svenske og danske kommunikasjonsindustrien for noen rekrutteringsproblemer for andre Ung befolkning arbeidsmarkedet gir en indikasjon på år siden. Fortsatt er det imidlertid grupper. Betydelig tilflytting har ført til at På 80-tallet var det nesten 60 prosent hvilken type arbeidskraft næringsliv og overskudd på ingeniører i Sverige. Rogaland har en yngre befolkning enn flere unge yrkesaktive enn eldre yrkes- offentlig sektor i Rogaland kan hente fra Situasjonen for programmerere og I 2006 ventes sysselsettingsvekst innen- landet som helhet. Ved siste årsskiftet aktive i Rogaland mot 40 prosent på disse landene. systemutviklere har bedret seg det siste for detaljhandelen, forretningsmessig og var 19,8 prosent av befolkningen i Norge landsbasis. Om 6 8 år vil det være om året, men fortsatt er det overskudd privat tjenesteyting, bygg- og anleggs- over 60 år, mens andelen i Rogaland var lag like mange unge som eldre yrkes- Økende sysselsetting i Sverige på denne type arbeidskraft i Sverige. I sektoren, hotell- og restaurantbransjen 17,0 prosent. I Rogaland har vi fram til aktive i Rogaland. På landsbasis vil det i Etter noen magre år etter årtusenskiftet, tillegg kan det nevnes at det er relativt og transportnæringen. Innenfor primær- nå hatt en sterk økning blant dem som en periode kunne bli flere eldre yrkes- er aktivitetsnivået i svensk økonomi høy ledighet blant yngre akademikere. næringene og offentlig administrasjon er i yrkesaktiv alder. Prognosen antyder aktive enn yngre. I Dalane og i Ryfylke er på vei opp. I 2005 økte BNP med 2,7 ventes det derimot redusert syssel- at denne veksten vil avta mot det nå flere eldre yrkesaktive enn unge prosent og en videre vekst er ventet i Rekordlav ledighet i Danmark setting. Et økende antall danske bedrifter Blant barn og unge hadde vi en stabil yrkesaktive, på Haugalandet er det fore Antall utlyste stillinger har doblet Etter tre år med svak vekst, økte går nå over grensen til Tyskland for å situasjon i 80-åra, en svak vekst i 90-åra, løpig noen flere unge. På Jæren er det seg det siste året og sysselsettingen aktiviteten i den danske økonomien igjen rekruttere arbeidskraften de trenger. mens prognosene gir en tilnærmet stabil fortsatt flere yngre, og her ser det ikke har økt med personer. Dette i I 2005 ble veksten i BNP 3,4 situasjon fram til ut til å bli overvekt av de eldste alders- har imidlertid ikke gitt seg utslag i noen prosent. Sysselsettingen økte med gruppene i overskuelig framtid. stor nedgang i ledigheten. I mars 2006 personer i 2005, og det ventes fortsatt Færre yrkesaktive bak hver var personer, eller 5,5 prosent vekst i Det siste året har syssel- pensjonist At stadig større del av den yrkesaktive av arbeidsstyrken, registrert som helt settingen økt innenfor alle næringer Den faktiske pensjonsalder i Norge befolkningen tilhører de eldste alders- Kilde: SSB (Framskriving av folkemengden ledige. Det er ventet at ledigheten vil bortsett fra transport, post og tele- er nå nærmere 60 år og ikke 67 som gruppene, vil prege arbeidsmarkedet i , alternativ MMMM) den formelt er. Derfor betegnes her lang tid framover

7 Rekruttering i et hett arbeidsmarked Det jobbes på bred front for å løse rekrutteringsproblemene innenfor flere bransjer i Rogaland. Det brukes økte ressurser på opplæring og rekruttering i bedriftene for å få tak i kompetansen de trenger. Bedriftene opplyser at de kunne sysselsatt langt flere, og tatt større markedsandeler, om de hadde fått tak i flere kvalifiserte folk. Foto: Innovasjon Norge/Anders Nielsen Det jobbes på bred front Aker Kværner Egersund leier ressursene fra underleverandører langs og Calgary. Kun 45 av de 316 med- Risa AS lager egen skole og lære kombineres, og avsluttes Vårens bedriftsundersøkelse viser at inn fagfolk fra utlandet kysten, men de siste årene har vi måttet arbeiderne i selskapet har sin daglige Risa AS er en av Norges største maskin- forhåpentligvis med et fagbrev. en stor andel av bedriftene i Rogaland Aker Kværner Egersund er et av flere gå utenlands for å få tak i nok fagfolk. arbeidsplass ved hovedkontoret i Ølen. entreprenører. Hoveddelen av virksom- har problemer med å finne kvalifiserte verft i regionen som går utenlands for å I vår deltok vi på Aetats rekrutterings- De øvrige er stort sett stasjonert ute hos heten, som blant annet omfatter graving, LO Imøteser et større folk til ledige stillinger. Rekrutterings- rekruttere nok fagfolk. Leder for HR og messe for ingeniører i Gøteborg, selskapets kunder, som er internasjonale sprenging, fylling og planering, foregår i samfunnsengasjement problemene er spesielt store innen administrasjon, Per Johansen, og teknisk og vi ønsker å delta på flere slike oljeselskaper, i ulike deler av verden. Sør-Rogaland. Omsetningen og ordre- fra bedriftene forretningsmessig tjenesteyting, bygge- sjef, Torbjørn Valdemarsen, forteller at arrangementer framover. Vi har i dag Omsetningsveksten i selskapet har vært mengden i selskapet er rekordhøy. Distriktssekretær i LO i Rogaland, bransjen og mekanisk industri. aktivitetsnivået i norsk oljeindustri nå er ansatte fra Danmark, Sverige, Tyskland, mellom 30 og 50 prosent de siste årene, Bemanningen har økt med rundt ti prosent Øystein Hansen, er fornøyd med at så høyt at det norske arbeidsmarkedet Polen, Storbritannia, Filippinene, de og antall ansatte i selskapet vokser raskt, i året de siste årene, og selskapet har mange bedrifter nå bruker mer ressurser En undersøkelse Stavanger-regionens er for lite til å dekke etterspørselen etter baltiske statene og Kasakhstan. Antall sier daglig leder, Petter Aalvik. i dag 220 fast ansatte og 20 lærlinger. på kompetansehevende tiltak og tar inn næringsutvikling gjennomførte i mars folk med fagkompetanse. Situasjonen faste ansatte ved verftet er økt med Bedriften leier for tiden inn 33 grave- flere lærlinger. Hansen mener det er en 2006, viser at halvparten av bedriftene må imidlertid ses i sammenheng med rundt 50 personer det siste året. Vi har - Vi rekrutterer hovedsakelig folk maskiner fra mindre firmaer i regionen utbredt misforståelse at LO er imot arbeids- går nasjonalt ut for å lete etter ny nedbyggingen av bransjen i perioden så langt klart å skaffe nok arbeidskraft, gjennom vårt nettverk av egne ansatte, for å utvide kapasiteten. Selskapet jobber innvandring fra EU. Arbeidsinnvandring arbeidskraft, mens 20 prosent også går 1999 til 2004, mener de. Som en følge men kunne økt bemanningen ytterligere men vi søker også etter folk gjennom nå med å ansette 30 nye medarbeidere fra EU er velkommen fra vår side, ut internasjonalt. Arbeidsinnvandringen av omfattende permitteringer og opp- i dagens marked. annonsering i aviser og på vår internett- og planlegger å øke antall lærlinger. forutsatt at den skjer med anstendighet. i Rogaland vokser kraftig som en følge sigelser i denne perioden omskolerte side, besøk på universiteter og høgskoler, Vårt inntrykk er at de aller fleste norske av dette. Fra 2004 til 2005 økte antall mange industriarbeidere seg til andre Aker Kværner Egersund har de siste og deltakelse på rekrutteringsmesser. Daglig leder, Bjørn Risa, forteller at det bedrifter lønner utenlandsk arbeids- tillatelser med formål arbeid etter EØS- bransjer, og mange unge ble skremt bort årene satt ut deler av oppdrag til Sivilingeniørene med spisskompetansen har blitt vanskeligere å finne de rette kraft etter gjeldende norske lønns- og regelverket, innvilget av Rogaland politi- fra næringen. Også ved Aker Kværner underleverandører eller andre Aker- vi etterspør opererer i et internasjonalt folkene de siste årene, og at selskapet arbeidsvilkår. Problemet med såkalt distrikt, med nesten 50 prosent. I 2005 Egersund ble arbeidsstokken kraftig Kværner verft i lavkostland i Øst-Europa. marked. Det norske lønnsnivået for bruker mer tid og ressurser på rekruttering sosial dumping er likevel økende. Billig ble det innvilget slike arbeids- redusert. Ved verftet er det i dag 475 Utviklingen mot utsetting av enklere denne arbeidskraften er konkurranse- og opplæring enn de gjorde tidligere. arbeidskraft vil føre til økte forskjeller tillatelser, hvorav var fornyelser. To fast ansatte, mot 750 på 90-tallet. arbeidskrevende oppgaver til leverandører dyktig med det vi ser internasjonalt. mellom folk, og hele samfunnet vil over tredjedeler av arbeidstillatelsene ble gitt i lavkostland har skjedd i hovedsak Knappheten på denne type arbeidskraft - Så langt har vi fått tak i de folkene noe tid tape på å tillate dette. LO jobber til statsborgere fra Polen og Litauen. Johansen forteller at bedriften jobber av økonomiske og kapasitetsmessige i det norske markedet har ført til at vi vi trenger, men det kan nok bli verre derfor for at tillitsvalgte skal få innsyns- gjennom flere kanaler og på flere nivå hensyn. Knappheten på arbeidskraft i større grad har måttet gå utenlands framover. Vi har derfor mye fokus på rett i lønns- og kontraktsforholdene ute i Det jobbes på bred front for å sikre for å rekruttere personell, og at de i Norge har imidlertid medvirket til å for å finne kvalifiserte folk. Så langt har rekruttering og opplæring. I hovedsak virksomhetene, forteller han. tilstrekkelig arbeidskraft til regionen. bruker mer ressurser på rekruttering forsterke trenden, avslutter Johansen. vi fått tak i de folkene vi trenger. Rundt rekrutterer vi folk lokalt, og vi har tett NHO, LO og myndighetene har prosjekter nå enn tidligere. I tillegg til tradisjonell 25 prosent av de ansatte i selskapet er samarbeid med skolene i regionen for å - Innenfor verftsindustrien og bygg- i skolen for å styrke rekrutteringen til rekruttering gjennom aviser, internett og Omega Rekrutterer sivil utlendinger. Vi har i dag nasjonal- motivere skoleungdom til å søke seg til og anlegg er det i dag mye snakk om realfag. Stavanger-regionen Nærings- vikarbyråer, tar verftet årlig inn mange ingeniører med spesial iteter representert i selskapet. vår bransje. Årlig tar vi inn ti lærlinger mangel på arbeidskraft. Samtidig står utvikling samler bedrifter, universitet lærlinger og personer i arbeidsmarkeds- kompetanse fra hele verden hos oss. Vi ser imidlertid at kravene som store grupper i det norske samfunnet og kommuner i regionen til en felles tiltak. Mange av disse gis tilbud om Omega AS i Ølen har spesialisert seg - Mange av de vi rekrutterer i Norge stilles til skolegang er så høye at en del fortsatt utenfor arbeidslivet. LO jobber nasjonal markedsføringskampanje. Aetat ansettelse etter endt opplæring. på utvikling og salg av prosjektstyrings- er yngre folk som kommer rett fra skoletrøtte elever ikke gjennomfører for økt integrering og tilrettelegging for Rogaland har spisset ressursbruken i Bedriften samarbeider også tett med systemer og prosjekttjenester til olje- Universitetet, da det ikke er nok folk den to-årige yrkeskoleutdanningen og seniorer, mennesker med innvandrer- forhold til markedsarbeid de siste årene, skoler i distriktet for å heve kompetansen selskaper. Prosjekttjenestene omfatter med erfaring tilgjengelig i markedet. kommer i gang med læretiden. Dette bakgrunn, arbeidsledige, trygdede og og jobber aktivt internasjonalt for å til egne ansatte, eksempelvis fra prosjektgjennomføring og prosjekt- Vi bruker derfor mye ressurser på mener vi er svært uheldig. Derfor starter personer som jobber ufrivillig deltid i rekruttere arbeidskraft til regionen. operatør til tekniker eller ingeniør. styring, oppfølging av installasjons- intern opplæring av egne ansatte, og vi i år opp et alternativt utdanningstilbud arbeidslivet. Vi mener det er en dyd av Bedriftene har økt ressursbruken på - Antall innleide varierer med ordre- arbeid og ferdigstilling av systemer for dette setter begrensninger på veksten for disse ungdommene som vi har kalt nødvendighet at bedriftene tar i bruk opplæring og rekruttering og tar inn mengden. I snitt hadde vi rundt 500 oljeselskaper. Selskapet har avdelings- i selskapet, avslutter Aalvik. for Risa-skolen. Utdanningen legges opp arbeidskraften og ressursene disse flere lærlinger. innleide ved verftet i vinter. Tidligere kontorer i Stavanger, Porsgrunn, som et fire-årig læreløp, hvor arbeid personene tilbyr, avslutter Hansen. har vi hovedsakelig hentet disse ekstra- Dubai, Bonn og datterselskap i Houston 12 13

8 ENERGI Rekordhøy aktivitet Ny investeringsrekord på norsk sokkel i 2006 Oljeprisen fortsetter å ligge på et svært høyt nivå Selskapene konkurrerer hardt om den teknisk kompetansen Det er stor optimisme i bransjen Foto: Statoil Energi omfatter olje- og gassutvinning og kraft- og vannforsyning Næringen sysselsetter til sammen personer i Rogaland, og står for nesten syv prosent av sysselsettingen i fylket Sysselsettingen har økt med 2,5 prosent i 2004, men vært stabil de siste tre årene Det ventes økt sysselsetting det neste året Fortsatt høye investeringer I 2005 endte investeringene i olje- og gassvirksomheten på 88,5 milliarder kroner, en økning på hele 17 milliarder fra I følge de siste anslagene fra Statistisk Sentralbyrå vil investeringene i 2006 komme opp i rekordhøye 93 samarbeidsmodellene for å bli enda mer effektive og kunne utføre alle prosjektene. Muligheter i Nordområdene Området utenfor Vesterålen og området som kalles Troms II skal vernes mot petroleumsaktivitet til Nordland VI oljeselskapene er med. Det er ingen ting som tyder på at aktiviteten skal gå ned i Nesten 80 prosent av selskapene venter ytterligere vekst i Over 70 prosent av selskapene ønsker å ansette flere medarbeidere i Statoil Leverandørindustrien i Rogaland må satse i nord milliarder kroner. Det er spesielt investeringene i feltutbygging og letevirksomhet som ventes å øke. Det er den høye oljeprisen og gjenåpningen av Barentshavet som bidrar til den høye aktiviteten. Ormen Lange, Statfjord Senfase og Alvheim har de største anslagene for feltutbygging. For felt i drift er det spesielt Ekofisk, Troll og Heidrun som trekker opp investeringene. skal vernes ut Stortingsperioden. Dette viser regjeringens Forvaltningsplan for nordområdene, som ble presentert i slutten av mars. I kystsonen langs Troms og Finnmark skal det ikke igangsettes ny aktivitet innenfor en grense på 50 km fra land. Det gjøres noen unntak, blant annet i forhold til Goliat. Det åpnes for aktivitet i Barentshavet. Oljeindustrien og leverandørindustrien ser store muligheter i nordområdene Konkurransen om teknisk kompetanse er stor og nyutdannede petroleumsingeniører blir hentet raskt inn i næringen. Samlet sett planlegger næringen en økning i antall ansatte på seks prosent. Det er særlig behov for geologer, geofysikere og sivilingeniører, ingeniører og teknikere med petroleumsfag. Vel 30 prosent av selskapene oppgir at de har vanskeligheter med å skaffe nok arbeidskraft. Resultatene tyder på at det i størst grad er ingeniører og Statoil har arbeidet målbevisst i mange år for å få oversikt over ressursene som finnes i nordområdene. Innen noen år tror Statoil at Barentshavet blir Europas neste ledende olje- og gassprovins til havs. Dette kan gi store muligheter s leverandørindustri. Men da må de posisjonere seg og inngå allianser med bedrifter i nord. lenger sør. Vi vurderer områdene i Norskehavet og utenfor Nordland som de mest interessante på norsk sokkel. Store ringvirkninger i nord Utviklingen av Snøhvit har gitt store ringvirkninger lokalt. - Da vi besluttet å bygge ut Snøhvit anslo vi at det lokalt ville bli kjøpt varer og tjenester for 600 millioner kroner. Dette viste seg å være alt for konservativt. Til nå har de Fra Snøhvitutbyggingen. og er særlig fornøyd med at begrepet teknikere det er mangel på. Det er trolig lokale leveransene kommet opp i over Rogalandsbedriftene må Økende aktivitet innen vedlike petroleumsfrie soner ikke benyttes også disse folkene leverandørindustrien Ønsker å lete mer to milliarder kroner. Grunnen til dette nordover hold og modifikasjoner i meldingen. er med å konkurrere om. Det har vært boret over 60 brønner i er i første rekke at de lokale leverandør- Aktiviteten i nord vil, i følge Overvik, Den høye oljeprisen gjør at olje- nordområdene og i mange av disse er bedriftene har gått sammen i Snøhvit også gi muligheter for leverandør- selskapene bygger ut alt de kan av Full gass på norsk sokkel Høy oljepris og økt produksjon vil gi det gjort funn. Utfordringen har vært Næringsforening. I samarbeid med industrien i Rogaland. - Det er i denne småfelt og nye funn. Flere programmer Den høye investeringsaktiviteten gjør at seg utslag i økt lønnsomhet. Vel 60 at funnene utenom Snøhvitfeltene og Statoil har dette sørget for at det lokale sammenheng viktig å huske på at videre for å forlenge levetiden til gamle felt er selskapene innen olje- og gassutvinning prosent av selskapene venter resultat- Goliat har vært små. Statoil er nå i næringslivet har fått underleveranser til olje- og gassaktivitet i nord også må gi også satt i gang. Dette fører til rekord- ser svært lyst på fremtiden. Tre av fire vekst i gang med utviklingen av Snøhvitfeltet. hovedentreprenørene. Det er det lokale lokale ringvirkninger. Det er derfor ikke høy aktivitet i leverandørindustrien. venter at den positive markedsutviklingen Utbyggingen av Snøhvit vil gi en infra- initiativet og engasjementet som i første godt nok å sitte i Rogaland og sende vil resultere i økt omsetning i Innen kraft og vannforsyning ventes i struktur som vil gjøre de mindre funnene rekke har gitt gode resultater, under- ferdig fabrikkert utstyr nordover, mener Investeringene i vedlikehold og om- Det er ingen andre næringer i Rogaland stor grad en stabil utvikling på kort sikt. i området mer interessante. Terje streker Overvik. Overvik. Bedriftene i Rogaland bør inngå bygginger på norsk sokkel ventes i år å som er så optimistiske. Undersøkelsen Det ventes en svak nedgang i antall Overvik, konserndirektør og ansvarlig samarbeidsavtaler med bedrifter i nord komme opp i nesten 40 milliarder kroner. omfatter 31 selskaper og alle de store ansatte. for Undersøkelse og produksjon i Norge, Stor tro på Barentshavet eller etablere egne datterselskap slik at Trenden er at disse investeringene er forteller at Statoil vil bore avgrensings- Statoil fikk tildelt flere interessante det også blir betydelige sysselsettings- økende og etter hvert vil utgjøre hoved- brønner på disse tidligere funnene. Dette lisenser i 19. runde og håper at det også effekter i de tre nordligste fylkene. At tyngden av aktiviteten på norsk sokkel. Vår vurdering Den høye aktiviteten på norsk sokkel gir store positive vil forhåpentligvis gi grunnlag for en kan gjøres flere funn i Barentshavet. industrien utenfor kysten i nord skaper effekter som sprer seg til annet næringsliv i Rogaland. Utfordringen er imidler- videre utbygging både ute i havet og på - Innen noen år tror vi at Barentshavet ringvirkninger også på land vil være en For tiden er mangel på ledig kapasitet tid at dette skaper et stort press på arbeidsmarkedet. Oljå har et stort behov Melkøya. - Sammen med Eni arbeider på norsk og russisk side vil vokse frem forutsetning for en videre vellykket ut- i leverandørindustrien det største for ingeniører og annen teknisk kompetanse. Næringslivet og myndighetene må vi også med å få utviklet Goliatfeltet. Vi som Europas neste ledende olje- og gass- vikling av olje- og gassindustrien i nord. problemet for bransjen. Utfordringen blir sammen finne kreative løsninger slik at nødvendig kompetanse trekkes til fylket. ønsker å lete mer for å finne mer. Også provins til havs, sier Overvik. å forenkle arbeidet og jobbe mer med 14 15

9 Mekanisk industri og metallvareindustri Nær kapasitetsgrensen Verkstedindustrien går så det suser Flertallet av bedriftene venter økt omsetning i 2006 Det ligger an til 900 flere sysselsatte Annen hver bedrift har rekrutteringsproblemer Foto: Innovasjon Norge/Anders Nielsen Næringen omfatter produksjon av maskiner og utstyr og produksjon av metallvarer Næringen sysselsetter til sammen over personer i Rogaland, i mekanisk industri og i metallvareindustri. Dette tilsvarer nesten åtte prosent av sysselsettingen i regionen Sysselsettingen har vært stabil det siste året. Siden 2000 har sysselsettingen innen næringen blitt redusert med fem prosent Sysselsettingen ventes å øke med nær seks prosent det neste året Rekordhøy etterspørsel Verkstedindustrien i Rogaland går så det suser. Hovedårsaken er den høye aktiviteten på norsk sokkel. Aldri før har petroleumsinvesteringene vært høyere. Mye tyder på at den høye aktiviteten vil fortsette også neste år. Bedriftsundersøkelsen som omfatter 72 bedrifter innen verkstedindustri, bekrefter dette. Den høye etterspørselen gjør at over 60 prosent av bedriftene budsjetterer med økt omsetning i Det er ingen andre næringer hvor så stor andel venter omsetningsvekst. Selv om optimismen er høy i alle deler av næringen, er den høyest blant de oljerelaterte bedriftene, som for en stor del er lokalisert på Nord-Jæren. Mangler flere hundre ingeniører De gode tidene gjør at arbeidsledigheten er lav og at behovet for arbeidskraft er høyt. Samlet sett ventes en økning i sysselsettingen på seks prosent Dette tyder på at vi kan få 900 flere sysselsatte i Prognosen er den samme som bedriftslederne signaliserte ved årsskiftet. Det er først og fremst ingeniører og teknikere innen olje, bergverk og metallurgi som bedriftene planlegger å ansette. Samlet sett har verkstedindustrien i Rogaland behov for mellom 500 og 600 ingeniører. Det er også stort behov for operatører og fagarbeidere innen rør og sveis. Konkurransen om arbeidskraften er stor og mange bedrifter har problemer med å få tak i den kompetansen de trenger. gjør sine resultater for 2005, kommer Over halvparten av bedriftene oppgir at det tydelig frem at fjoråret ble svært de har alvorlige rekrutteringsproblemer. godt for mange. Bedriftsundersøkelsen Dette betyr at de har stillinger ubesatt tyder på at 2006 kan bli minst like godt. som følge av at de ikke får fatt i riktig Nesten 60 prosent av bedriftene budsjetterer med bedret resultat inneværende kompetanse. Rekrutteringsproblemene er store i hele fylket. år. Optimismen er like høy i landbasert industri som i den offshorebaserte. Bedriftene melder om store problemer med å få tak i nok ingeniører. Industrien Øker investeringene konkurrerer med olje- og riggselskapene, De gode tidene gjør at industrien som også melder om et svært stort investerer mer enn tidligere. Nesten behov for teknisk kompetanse. halvparten av bedriftene planlegger å øke investeringene i Et fåtall Går nye veier vil redusere nivået. Det er nå størst Bedriftene i Rogaland går stadig nye investeringslyst blant de ikke-oljerelaterte bedriftene. Andelen som vil veier for å skaffe nok ingeniører. Nyutdannede sivilingeniører og ingeniører øke investeringene er også høyest blant hentes direkte ut fra universiteter og bedrifter utenom Nord-Jæren. Dette høgskoler straks eksamen er avlagt. kan tyde på at det har tatt litt lenger tid I vår arrangerte Aetats Eures tjeneste før oppgangen har gitt seg fullt utslag i i Rogaland tur til Gøteborg for å koble disse bedriftene. 11 Rogalandsbedrifter med ledige ingeniører i nabolandet. Interessen Eksporten flater ut fra næringslivet var svært stor, og ny De 30 eksportbedriftene som utvalget tur er under planlegging. Mangelen omfatter regner med et relativt stabilt på ingeniører er helt klart den største nivå på eksporten i Andelen som utfordringen for leverandørindustrien venter vekst er på rundt 25 prosent, i Rogaland. betydelig lavere enn forrige undersøkelse. Dette tyder på at etterspørselen Tjener godt innenlands er så høy at bedriften ikke Etter hvert som selskapene nå offentlig- har kapasitet til å øke eksporten. Vår vurdering Leverandørindustrien går så det suser. Den høye etterspørselen fortsetter å øke. Den største utfordringen for bransjen er at det ikke er nok ingeniører å oppdrive. Tilgangen på teknisk kompetanse er avgjørende for en langsiktig satsing innen for alle segmenter. Det er derfor viktig at myndighetene gjør hva de kan for å øke tilgangen på ingeniører. West Contractors AS Smekkfulle ordrebøker Hos West Contractors AS i Ølensvåg er både sjefer og arbeidere fornøyde etter å ha halt i land flere store kontrakter. Ved inngangen til 2006 er ordrereserven ved selskapet på formidable 1,5 milliarder kroner. Verftet forbereder nå bygging av fem nye skip, og basissysselsettingen ved verftet er dermed sikret til høsten Den maritime sektoren i nordfylket har aldri opplevd større aktivitet og travlere tider. Sterk vekst Det familieeide selskapet, som ble etablert i 1981, driver med nybygging av skip og reparasjon og oppgradering av skip og boreplattformer. De siste tre årene har verftet investert rundt 50 millioner kroner i verftsanlegg og kompetansefremmende tiltak for de fast ansatte for å ruste seg til kampen om oppdragene. I 2005 omsatte selskapet for 400 millioner kroner og fikk et resultat på 12 millioner kroner. I 2006 ventes omsetningen å komme opp i mellom 800 og 900 millioner kroner. Skrikende behov for arbeidskraft Bedriften har i dag 200 ansatte ved verftet i Ølen. Med innleid arbeidskraft og underleverandører regner administrerende direktør, Øystein Matre, med at det vil være jevnt over 500 personer i arbeid ved verftet i En av utfordringene i næringen er å skaffe nok kvalifiserte folk. I løpet av de 20 årene jeg har jobbet i bransjen har jeg ikke opplevd et så stort trykk i markedet, og så hard kamp om å få tak i kvalifiserte folk. Vi har i dag 40 ansatte fra Polen, og leter nå etter underleverandører/ fagarbeidere i Danmark, Sverige, Skottland, Polen og Litauen, sier Matre. Bygger fremtidens miljøskip West Contractors er nå i ferd med å ferdigstille et gassdrevet supplyskip for rederiet Eidesvik. Som følge av utslippskvotesystemet som følger Kyoto-avtalen tror Matre det vil være et voksende marked for denne type skip fremover. Skrogene til skipene får selskapet bygd i Øst-Europa, mens den tekniske utrustningen skjer ved kai i Ølen. Flere lokale bedrifter i den maritime klyngen på Haugalandet og på Sunnhordaland er involvert som underleverandører i prosjektet. Fordeler ved bygging av skip i Norge Det er mange fordeler ved å bygge skip i Norge, mener Matre. - Den maritime næring på Vestlandet er sterk og de norske fagfolkene har høy kompetanse. Norske verft er flinke på nyutvikling og har et godt markedsinngrep på bygging av teknisk krevende skip. Dessuten gir vår flate organisasjonsstruktur med korte beslutningslinjer, en effektiv organisering som er velegnet for å utvikle og forbedre prosesser. Etter min oppfatning ligger mye til rette for at vi skal kunne hevde oss i konkurransen også i tiden som kommer, avslutter Matre. Fra West Contractors AS i Ølensvåg

10 Øvrig industri Forsiktig vekst Optimismen er størst innen trevareproduksjon Positiv utvikling innen nærings- og nytelsesmiddelindustri Ledigheten går ned Rekrutteringsproblemene er moderate Industrien sysselsetter nær personer i Rogaland. Av disse er rundt innen øvrig industri. Dette tilsvarer vel seks prosent av sysselsettingen i fylket De største undergruppene er produksjon av nærings- og nytelsesindustri, trelast og trevareproduksjon og forlag og grafisk industri Industrisysselsettingen har vært stabil det siste året og er nå på nivå med år Sysselsettingen er rundt fem prosent lavere enn i 2002 Det ventes en sysselsettingsvekst på en prosent det neste året Forsiktig vekst for øvrig industri Høykonjunkturen som vi er inne i gir gode tider for norsk industri. I følge bransjeforeningen Norsk industri ble det i 2005 skapt nye industriarbeidsplasser, flere enn de som gikk tapt. De fleste nye industriarbeidsplassene i Rogaland er oljerelaterte og har kommet i mekanisk industri. Øvrig industri har hatt en langt svakere vekst. Den siste bedriftsundersøkelsen viser at øvrig industri fremdeles er nokså forsiktige i sine forventninger. 30 prosent av de 170 bedriftene som er med i utvalget tror på en positiv markedsutvikling i Resten venter en stabil utvikling. Til sammenligning er andelen som venter en postitiv markedsutvikling innen verkstedindustri nesten 60 prosent. Vel 40 prosent av bedriftene budsjetterer med økt omsetning inneværende år. Andelen er betydelig lavere enn ved forrige undersøkelse. Det er flest innen produksjon av petroleum og kjemiske produkter, produksjon av elektriske og optiske produkter og innen trevareproduksjon som venter økt omsetning. flere sysselsatte Bedriftene er noe tilbakeholdne med å varsle sysselsettingsøkning. Selv om det er en større andel bedrifter som planlegger å ansette flere nå enn for ett år siden, ligger det samlet sett an til en sysselsettingsvekst på bare én prosent. De fleste arbeidsplassene vil komme innen økt omsetning inneværende år. Vi har trevareproduksjon og innen nærings- og da trukket fra de som venter nedgang. nytelsesmiddelindustri. Næringens signaler tyder på at sysselsettingen vil øke med én prosent i Ledigheten synker Ledigheten innen industrirelaterte yrker På samme tid i fjor varslet bedriftene er redusert med rundt 20 prosent 1. nedgang i sysselsettingen. 30 prosent av kvartal 2006 sammenlignet med samme bedriftene tror at lønnsomheten i 2006 periode i fjor. Ledigheten innen nærings- vil øke. Andelen er justert noe ned i og nytelsesmiddelindustri, som har det forhold til ved årsskifte. Resultatene tyder høyeste nivået, har også vist tilsvarende på en svak nedgang i investeringene. positive utvikling. Fortsatt vekst innen Moderate rekrutteringsproblemer Til tross for et svært godt marked over trevareproduksjon Øvrig industri opplever ikke de samme lengre tid, tror trevareprodusentene fortsatt på vekst. 35 prosent av bedriftene rekrutteringsproblemene som verkstedindustrien. Rundt 15 prosent av venter en positiv markedsutvikling bedriftene oppgir at de har stillinger inneværende år. Igangsetting av nye ubesatt som følge av mangel på arbeidskraft. Størst er problemene innen trevare- svært høyt nivå. Dette gjør at nesten 60 boliger fortsetter å øke og ligger på et industrien. Det er særlig snekkere som er prosent av bedriftene budsjetterer med vanskelig å rekruttere. Her konkurrerer økt omsetning inneværende år. industrien med byggenæringen. Sysselsettingen ventes å øke med Forsiktig vekst innen nærings- to prosent. De gode tidene øker og nytelsesmiddelindustri investeringslysten. Halvparten av Innen nærings- og nytelsesmiddelindustrien ventes i stor grad stabil investeringen. Det er også tro på bedriftene har planer om å øke markedsutvikling i 2006 og ytterligere resultatvekst i Netto så venter hver fjerde bedrift Vår vurdering Store deler av øvrig industri har de siste årene vært gjennom omstrukturering for å bli mer kostnadseffektive. Enhetene har blitt færre og større. Dette har vært helt nødvendig for å kunne møte den stadig sterkere konkurransen fra lavkostland. Satsing på innovasjon og design kan bli et konkurransefortrinn i fremtiden. Det betyr at bedriftene må tenke langsiktig og intensivere satsingen på forskning og utvikling. Figgjo AS God design som konkurransefortrinn Porselensfabrikken Figgjo AS markedsfører seg i dag som en totalleverandør av porselen til det profesjonelle kjøkken. De har valgt å satse på design som strategisk konkurransefortrinn. De siste årene har selskapet vunnet designpriser og store kontrakter. Optimismen råder i de tradisjonsrike produksjonslokalene på Figgjo. Reduksjon i sysselsetting - vekst i omsetning I løpet av de seks siste årene har antall ansatte ved bedriften blitt redusert fra 200 til 150 fortrinnsvis ved naturlig avgang. Totalt har selskapet investert opp mot 60 millioner kroner i nytt produksjonsutstyr og nye lokaler i perioden. I samme periode har lønnsomheten økt og omsetningen har vokst med 20 prosent. Administrerende direktør i selskapet, Per Arne Jensen, mener selskapet nå er godt rustet for ytterligere vekst var et svært godt år for bedriften med et overskudd på 6,6 millioner kroner før skatt. Figgjo har i dag en eksportandel på 50 %, og er blitt største leverandør av porselen til profesjonelle kjøkken i Skandinavia. Totalt eksporterer selskapet nå porselen til forhandlere i 35 land. Fra røde tall til overskudd Grunnet økende internasjonal konkurranse fra bedrifter med produksjon i asiatiske lavkostland, valgte Figgjo midt på nittitallet å nedprioritere salg til privatkunder. Istedet satset bedriften på trendsettende design og salg til profesjonelle kjøkken. Med denne strategien klarte bedriften å snu røde tall til overskudd i en periode hvor flere andre europeiske porselensprodusenter gikk konkurs. I det europeiske markedet er det imidlertid fortsatt større porselensproduksjon enn etterspørsel, og konkurransen mellom produsentene er hard. - Porselensindustrien er en arbeidskrevende industri, og vår lønnsomhet påvirkes sterkt av lønnsutviklingen. Ellers påvirker valutakurser, den generelle økonomiske aktiviteten og privat konsum kraftig lønnsomheten i vår bransje. Vi er utsatt for konjunktursvingninger og må derfor hele tiden jobbe med å effektivisere produksjonen, forteller Jensen. Strategien ligger fast Mye av forklaringen på at bedriften har lykkes så godt mener Jensen ligger i utvikling av et tett samarbeid mellom designerne og ansatte i produksjonen. - Vi har et dyktig designmiljø, og våre produksjonslokaler er som et laboratorium for utprøving av nye ideer. Designerne har relativt frie tøyler i produktutviklingen og stor medbestemmelse i produktsatsingen. Dette medfører at kunstneriske betraktninger og mer langsiktig merkevarebygging får styre utviklingen i selskapet fremfor kortsiktige motiver og trender, sier Jensen. - Vi arbeider kontinuerlig med å utvikle egen identitet og merkevare. Sammen med satsing på produktutvikling og innovativt design som ikke er lett å kopiere, har dette gitt oss mulighet til å ta høyere priser. Dette er strategien vi vil satse på også fremover, avslutter han

11 Bygg og anlegg Rekordhøy boligbygging Det høye aktivitetsnivået i bygge- og anleggssektoren fortsetter Boligbyggingen per innbygger i Rogaland ligger 50 prosent over landsgjennomsnittet Ordrereserven på anleggsprosjekter har økt med 160 prosent. Næringen venter at markedssituasjon vil bedre seg ytterligere i år Næringen sysselsetter til sammen rundt personer i Rogaland. Dette tilsvarer nesten syv prosent av samlet sysselsetting i fylket Sysselsettingen innen bygg og anlegg har økt med nesten 900 personer, tilsvarende 7 prosent fra 2003 til 2004 Næringen venter at sysselsetting vil øke med fem prosent inneværende år Høy aktivitet i hele bransjen Aktiviteten i bygge- og anleggsbransjen er svært høy i hele landet. Igangsatt yrkesbyggareal og antall igangsatte boliger er på rekordhøye nivåer. Verdien av byggenæringens beholdning av byggeog anleggsprosjekter økte med 25 prosent fra utgangen av 2004 til utgangen av Aller høyest er boligbyggingen i Rogaland. SSBs statistikk viser at det ble igangsatt vel boliger, eller ti boliger per innbyggere, i Rogaland i fjor. Igangsettingen av boliger per innbygger lå 50 prosent over landsgjennomsnittet. Utviklingen så langt i år gir ingen signaler om redusert aktivitet. Antall igangsatte kvadratmeter yrkesbygg i Rogaland har steget med nesten 60 prosent fra 2003 til Totalt ble det igangsatt rundt kvadratmeter yrkesbyggareal i Rogaland i fjor. Nybygg for Kystverket og Sjøfartsdirektoratet er store oppdrag som pågår i nordfylket, mens pasienthotellet St. Svithun Hotell er blant de større yrkesbyggprosjektene i sørfylket. Ordrereserven innenfor bygg steg med vel 20 prosent fra utgangen av 2004 til utgangen av 2005, mens ordrereserven innenfor anlegg økte med nesten 160 prosent. Høy boligbygging sørger for høye investeringer i kommunal infrastruktur. Dette bidrar sammen med de store veiprosjektene, Sauda-utbyggingen, gasskraftverket på Kårstø og Ganddal godsterminal, til høy aktivitet innenfor anleggsbransjen i Rogaland. Kraftig omsetningsvekst er bygg- og anlegg den næringen i fylket Omsetningen for bedriftene innenfor hvor det meldes om størst rekrutteringsproblemer. Nesten 40 prosent av bygge- bygge- og anleggsvirksomhet i Rogaland ble totalt 18,3 milliarder kroner i og anleggsbedriftene i Rogaland oppgir Omsetningsveksten fra 2004 til 2005 at de har ubesatte stillinger som følge var 14 prosent. Bedriftsundersøkelsen, av rekrutteringsproblemer. Ledighetstall som omfatter 66 bygge- og anleggsbedrifter i Rogaland, gir signaler om for fagutdannede bygge- og anleggs- fra Aetat i Rogaland viser at ledigheten at omsetningen vil øke ytterligere i arbeidere har falt drastisk det siste året, I utvalget, som representerer 18 og er nå svært lav. Situasjonen i resten prosent av sysselsettingen i næringen, av landet er tilsvarende. Bedriftene går venter nesten halvparten av bedriftene derfor i økende grad utenlands for å omsetningsvekst i En tredjedel av rekruttere kvalifisert arbeidskraft. bedriftene mener at markedet vil bedre seg i De resterende venter ingen God lønnsomhet endringer i markedssituasjonen. BA-næringen i Rogaland har vært preget av høyt aktivitetsnivå og god inntjening Store rekrutteringsproblemer de siste årene. Nesten halvparten av Den høye aktiviteten i bygge- og bedriftene venter at lønnsomheten skal anleggsbransjen ventes å gi seg utslag bedre seg ytterligere i 2006, mens de i økt sysselsetting. Over halvparten av resterende venter et stabilt resultat. bedriftene planlegger å ansette flere Andelen bedrifter som venter bedring i medarbeidere i år, mens kun ti prosent resultatet er jevnt fordelt mellom bygg-, vil redusere bemanningen. Samlet ventes anleggs- og håndverksbedriftene. en sysselsettingsvekst på fem prosent fra 2005 til Dette tilsvarer en økning BA-næringen har de siste årene på personer. rapportert om stabile investeringer. Dette ser ut til å fortsette. Rundt Det er imidlertid problemer med å skaffe 70 prosent venter uendret nivå på tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft. Etter investeringene i mekanisk industri og metallvareindustri Vår vurdering Det kan ventes at bygg og anleggsnæringen vil ha høy aktivitet i lang tid framover og at problemene med å få tak i arbeidskraft vil vedvare. Det er derfor viktig at bedriftene også har et langsiktig perspektiv når de skal løse dagens arbeidskraftsbehov. Det er mye som tyder på at bedriftene klarer balansegangen: Nye tall fra fylkeskommunen viser at det har vært en markert økning i inntaket av lærlinger de siste årene. interiørfaghuset t. lund Gode erfaringer med bruk av utenlandsk arbeidskraft De siste par årene har det vært mye fokus på bruk av utenlandsk arbeidskraft innenfor bygg- og anleggsnæringen. Interiørfaghuset T. Lund er et av bygge- og anleggsfirmaene i regionen som har gode erfaringer med bruk av utenlandsk arbeidskraft. Umulig å oppdrive norske fagfolk Interiørfaghuset T. Lund AS består av fargehandel- og gulvleggerfirmaet Torstein Lund A/S, malerfirmaet Lund & Vaaland AS og murerfirmaet Lund Mur & Flis AS. Oppdragsmengden i firmaet øker fra år til år og bedriften ansetter stadig flere medarbeidere. Daglig leder i selskapet Geir Myhre forteller at bedriften jobber gjennom mange kanaler for å rekruttere nok personell. - Vi har støvsuget arbeidsmarkedet i hele Sør-Norge etter fagfolk, men disse er ikke å oppdrive. Vi må derfor utenlands for å få tak i nok fagfolk. Vi har i dag et flerkulturelt miljø på arbeidsplassen, med ansatte fra Polen, Tyskland, Russland, England, Sverige, Italia og Tsjekkia. Rundt 20 prosent av de 130 ansatte i bedriften er i dag utlendinger. Bruker flere rekrutteringskanaler Bedriften rekrutterer blant annet gjennom denne tyske arbeidsformidlingen og gjennom et polsk rekrutteringsfirma. I tillegg kommer flere utenlandske arbeidere til landet på egenhånd og tar direkte kontakt med forespørsel om jobb. Når utenlandske arbeidere ansettes hos oss starter de opp på en tre måneders innleiekontrakt som hjelpearbeider, slik at vi får prøvd ut hva de kan, forteller Myhre. - Om de er kompetente tilbyr vi fast ansettelse. Gode erfaringer Myhre forteller at bedriftene hjelper til med praktiske forhold for å gjøre overgangen til nytt arbeid i et nytt land så smertefri som mulig. Blant annet skaffer firmaet bolig til de utenlandske arbeiderne og stiller som garantist for leieforholdet. Språket er det største problemet, sier han. Bedriften stiller derfor krav om gjennomføring av språkkurs for alle utlendinger de ansetter. Bedriften har, ifølge Myhre, stort sett hatt gode erfaringer med bruk av utenlandsk arbeidskraft. - De vi har ansatt er flinke hyggelige folk som fungerer godt i arbeidsmiljøet. Vi er godt fornøyd med dem vi har ansatt og vi vil nok øke bruken av utenlandsk arbeidskraft framover. Ved Interiørfaghuset T. Lund er det i dag rundt 15 lærlinger. I år hadde bedriften planer om å ta inn åtte nye, men fikk ikke nok søknader til å fylle opp plassene, ifølge Myhre

12 Primærnæringene Pessimisme blant bøndene Gårdbrukerne venter nedgang i omsetning og lønnsomhet Gode priser, men høye drivstoffkostnader for trålflåten God etterspørselsutvikling og høye priser for oppdretterne Primærnæringene omfatter jordbruk, skogbruk, fiske, fangst og fiskeoppdrett Det er sysselsatte innen primærnæringene i Rogaland. Dette tilsvarer 4,4 prosent av den totale sysselsettingen i fylket Sysselsettingen i næringen ble redusert med 4,1 prosent i løpet av Fra desember 2001 til desember 2004 ble sysselsettingen redusert med 4,8 prosent Det kan ventes fortsatt redusert sysselsetting i næringen blant annet som følge av strukturrasjonalisering innen landbruket LANDBRUK Venter redusert omsetning og lønnsomhet Rogaland sto for over en femtedel av landets kjøttproduksjon i 2005, viser nye tall fra SSB. Fylket hadde den klart høyeste produksjonen av alle kjøtt- sier Valter Rasmussen, styreleder i Sør- Norges Trålerlag. - Året startet med fiske etter norsk vårgytende sild (NVG) i Vestfjorden. Endret vandringsmønster hos silden førte til at fisket ikke ble så bra som man hadde FISKEOPPDRETT God etterspørselsutvikling og høye priser Lakseoppdretterne nyter godt av god etterspørselsutvikling og rekordhøye laksepriser. I midten av april nærmet prisen på fersk laks seg 35 kroner kiloen. veksthussektoren Rogaland spesielt utsatt for tollkutt i veksthussektoren slagene med unntak av fjørfe. Rogaland stod for 17 prosent av all produksjon av storfekjøtt, 27 prosent av svinekjøttproduksjonen og 20 prosent av produksjonen av sauekjøtt. 16 prosent av fjørfekjøttet ble produsert i Rogaland. Rogaland er også største fylket i landet på eggproduksjon med 18 prosent av landets eggprodusenter. Produsentene har blitt færre og større de senere årene. håpet. Resultatet ble litt svakere enn i fjor, sier Rasmussen. Deretter startet fisket etter kolmule i Nordsjøen. Kolmule brukes til fiskemel og fiskeolje. På grunn av knapphet på fiskeolje på verdensmarkedet er prisene gode på denne fangsten, forklarer Rasmussen. Rasmussen mener at drivstoff- Dette er over ni kroner mer enn på samme tid i fjor. - Det er spesielt gledelig at den høye prisen er drevet fram av en gunstig etterspørselsutvikling og ikke av begrensninger på tilbudssiden, sier Hans Inge Algrøy, regionsjef i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Havbruk. Fram til midten av april i år kom Norsk eksport av laks opp i tonn Med 500 årsverk og en førstehåndsverdi på om lag 450 millioner kroner er Rogaland landets desidert største veksthusfylke. Tomater, agurker og blomster er de største produksjonene. Disse produksjonene er også de mest sensitive for eventuelle tollkutt som følge av WTO-forhandlingene. prosent av den samlede produksjonen i landet. Over 40 prosent av produksjonsarealet i Rogaland ligger i Finnøy kommune. Rogaland ligger også på topp i agurkproduksjon med snaut 30 prosent av landets produksjon. Nesten tonn agurker til en førstehåndsverdi på 45 millioner kroner blir produsert i fylket. Blomsterkommunen Stavanger kostnadene er dramatisk høye. Dersom - en økning på åtte prosent fra samme Selv om mange gartnerier har flyttet ut De 29 gårdbrukerne som har svart prisene på fangsten hadde ligget på periode i fjor. De fleste oppdretterne har av Stavanger kommune, er Stavanger grøntsektoren i Rogaland er spesielt på bedriftsundersøkelsen er relativt samme nivå som i fjor, ville store deler for tiden svært god inntjening. Veksthusfylket fortsatt den største blomsterkommunen utsatt dersom reduserte tollsatser blir pessimistiske i sine vurderinger av av flåten blitt liggende i opplag, sier han. Olav Syversen, konsulent i Norsk i fylket med over 60 dekar veksthusareal. resultatet av WTO-forhandlingene. Dette framtidsutsiktene. Over 20 prosent - Den gunstige situasjonen gjør at mange gartnerforening, anslår at veksthus- Blomsterproduksjonen i Rogaland utgjør er nemlig de mest sensitive produktene, venter en negativ markedsutvikling i 2006 og enda flere venter negativ utvikling i Gårdbrukerne venter også en nedgang i lønnsomhet og investeringer. 30 prosent venter redusert lønnsomhet i år og over 40 prosent venter lavere investeringer enn i fjor. Bare et fåtall planlegger økte - Flåten sliter fortsatt med store rekrutteringsproblemer. Det er spesielt maskinister og øvrig sertifisert mannskap som er vanskelig å få tak i. Han mener nettolønnsordning for supplyflåten skaper konkurransevridning i kampen om arbeidskraften. oppdrettere ønsker å øke produksjonen, men tilgangen på smolt er begrenset. Det er derfor usikkert hvorvidt det kan ventes en økning i utbudet av laks i 2007, sier Algrøy. Økt produksjon i tider med høye priser har flere ganger tidligere ført til overproduksjon og lav lønnsomhet. næringen i Rogaland sysselsetter vel 500 årsverk og står for en førstehåndsverdi på rundt 450 millioner kroner. Av dette står grønnsaksproduksjonen for omlag 250 millioner kroner og blomsterproduksjonen for omlag 200 millioner kroner. Veksthusarealet på snaut 580 dekar utgjør nesten 30 prosent av omtrent 200 dekar veksthusareal og sysselsetter rundt 250 årsverk. Grønnsakproduksjon på friland og under plast/ akryldekke - Den største grønnsaksproduksjonen i fylket på friland og under plast/ akryl- i følge Syversen. Fortiden gjennomføres analyser for å vurdere konsekvensene av eventuelle tollkutt for hver enkelt produksjonskultur. Dette er en av forberedelsene til nye runder i WTO-forhandlingene. - I utgangspunktet vil jeg si at det aller investeringer. landets totale veksthusareal og gjør dekke finner vi i området fra Randaberg meste av veksthusproduksjonen er Vår vurdering Et av hovedmålene i satsingen på Matfylket Rogaland er Rogaland til det største veksthusfylket i nord til Hå i sør, forteller Syversen. De sensitiv, med bare visse nyanser. - Vi FISKERI at fylket skal være et kraftsenter for mat- og måltidsnæringen av nasjonal og i landet. største produksjonene er gulrot, krus- har ingen mulighet til å hevde oss i en Gode priser, men høye internasjonal betydning. Den omfattende primærproduksjonen innen land- persille, kål, blomkål, kinakål, isbergsalat priskonkurranse med Nederland og drivstoffkostnader bruket, oppdrettsnæringen og fiskerinæringen utgjør selve bærebjelken i Rogaland er som kjent landets største og kålrot. Danmark. I Nederland er størrelsen Etter to år med underskudd gikk nord- satsingen. Alle disse tre sektorene er preget av strukturelle endringer hvor tomatfylke og tomatene fra fylket vårt på anleggene i gjennomsnitt sjøtrålerne i balanse i Til tross for hovedretningen er færre og større enheter. Slike endringsprosser kan være har en førstehåndsverdi på rundt 125 Sårbare for tollkutt kvadratmeter. Det norske vekst- høye drivstoffkostnader, ligger det an til smertefulle samtidig som de er nødvendige for å sikre lønnsomhet på sikt. millioner kroner. De vel tonnene Den sterke konsentrasjonen på husarealet tilsvarer kun 1,4 prosent av at vi kan komme ut på plussiden i 2006, tomater fra Rogaland utgjør over 80 tomater, agurker og blomster gjør at det nederlandske, forklarer Syversen

13 Transport og kommunikasjon Økt omsetning og bedret lønnsomhet Det ventes økt omsetning og bedret lønnsomhet i hele næringen En snau tredjedel av transportbransjen vil øke bemanningen Det ventes stabil sysselsetting i telekommunikasjon Foto: Connex Norge AS Transportnæringen består av all godsog persontransport, samt en rekke tjenester tilknyttet transport som havner, reisebyrå og spedisjon Kommunikasjon omfatter distribusjon, telekommunikasjon og posttjenester Næringen sysselsetter om lag personer i Rogaland, som tilsvarer nær seks prosent av den totale sysselsettingen i fylket Sysselsettingen sank med 1,2 prosent fra desember 2003 til desember 2004 og med 3,3 prosent i treårsperioden fra desember 2001 til desember 2004 Det ventes økt sysselsetting det neste året Utvikling av intermodale trafikkløsninger De siste årene har det vært en utvikling mot en større konsentrasjon av godsstrømmer til færre knutepunkter i transportnettverket. Nye transportløsninger for gods baseres i økende grad på bruk av flere transportmidler i en transportkjede, såkalte intermodale transportløsninger. Standardisering av transportmateriell og containere, og utbygging av godsterminaler og havner som er tilrettelagt for effektiv omlossing av gods mellom ulike transportmidler, har gjort det mulig å øke utnyttelsen av stordriftsfordelene ved sjø- og jernbanetransport på lengre transportavstander. Intermodale transportløsninger gir reduserte transportkostnader og økt bruk av mindre forurensende transportmidler. Risavika og Ganddal Godsterminal er eksempler på utvikling av slike trafikkløsninger i Rogaland. Gode tider i transportbransjen Transportbransjen har de siste årene opplevd gode tider som følge av generell høy aktivitet i næringslivet. Vårens bedriftsundersøkelse viser at over en av fire transportbedrifter i Rogaland vurderer at markedet vil bedre seg ytterligere i De resterende tror markedssituasjonen vil være stabil. Halvparten av transportbedriftene venter økt omsetning i året som kommer og 90 prosent venter at driftsresultatet vil holde seg stabilt eller bedre seg. En større andel av transportbedriftene tror at resultatet vil bedre seg enn hva som var tilfellet for ett år siden. Bedriftsundersøkelsen gir grunn til å tro Svak vekst i sysselsetting at investeringsnivået i transportbransjen innenfor post og distribusjon vil stige og eksporten øke i tiden framover. Et flertall av de store transport- omfattende nedbemanning i Posten Som en følge av omstrukturering og bedriftene sier at de vil investere mer Norge har sysselsettingen innenfor i år enn de gjorde i fjor. Transportbedriftenes svar i vårens undersøkelse flere år. Bedriftsundersøkelsen indikerer post og distribusjon vært fallende over er gjennomgående mer positive enn ved imidlertid at denne situasjonen nå er undersøkelsen for ett år siden. i ferd med å snu. Videre viser undersøkelsen at bedriftene innenfor post og Økt sysselsetting distribusjon i gjennomsnitt venter at omsetning, driftsresultat vil bedre seg noe i Arbeidsledigheten for personer med bakgrunn fra transportyrker har fortsatt å 2006, til tross for at markedssituasjonen falle. Svarene fra bedriftsundersøkelsen ventes å holde seg stabil. tyder på at denne trenden vil fortsette. 30 prosent av transportbedriftene opplyser at de vil øke bemanningen i året kommunikasjonssektoren Stor optimisme innenfor tele som kommer, mens rundt 60 prosent Innenfor telekommunikasjon er det venter stabilitet. Totalt er det ventet en stor optimisme. Over halvparten av økning i sysselsettingen på 6 prosent bedriftene i utvalget venter at årets blant transportbedriftene i utvalget. omsetning og investeringsnivå vil øke og Dette tilsvarer en økning på vel 500 driftsresultat bedre seg, sammenlignet personer innenfor transportnæringen i med fjoråret. Sysselsettingen planlegger Rogaland. bedriftene i snitt å holde på omtrent samme nivå som i dag. Vel ti prosent av transportbedriftene oppgir at de har ubesatte stillinger som Utvalget innenfor post, distribusjon følge av at de ikke får rekruttert relevant og telekommunikasjon består kun av arbeidskraft. 15 bedrifter. Resultatene må derfor tolkes med en viss forsiktighet. Vår vurdering Økt varebytte over store geografiske avstander bidrar sammen med det generelt høye aktivitetsnivået i næringslivet til et stort behov for transporttjenester. Transportnæringen opplever derfor gode tider med økende lønnsomhet og flere sysselsatte som resultat. Effektive og gode transportløsninger er samtidig en viktig rammebetingelse for det øvrige næringslivet. Kontinuerlig forbedring av infrastruktur og strukturelle endringer som fører til mer effektive løsninger er derfor til glede for mange. Ganddal godsterminal - En framtidsrettet transportløsning Godsterminalen som nå er under bygging på Ganddal vil ha langt større kapasitet og fleksibilitet enn dagens terminal i Stavanger har. Jernbaneverkets beregninger viser at en godsmengde tilsvarende trailerlass årlig vil flyttes fra vei til bane når den nye godsterminalen tas i bruk. Speditørfirmaer forbereder flytting til Ganddal Byggingen av ny godsterminal på Ganddal, som skal erstatte dagens godsterminal i Stavanger, er nå godt i gang. Anleggsarbeidet startet opp i desember 2005 og terminalen skal etter planen ferdigstilles høsten Godsterminalen er planlagt som en intermodal bil- og jernbaneløsning, hvor det er tilrettelagt for effektiv omlossing av store godsmengder mellom bil og bane. Totalt utbyggingsareal er 340 dekar, hvorav 70 dekar er stilt til rådighet for speditørfirmaer slik at omlasting og ekspedering av gods kan skje i umiddelbar nærhet til jernbanen. De to største speditørfirmaene i Norge, Tollpost Globe AS og Schenker Linjegods, planlegger etablering på området. Kostnadseffektiv transportløsning I følge utbyggingssjef i Jernbaneverket, Ole Konttorp, vil kapasiteten og fleksibiliteten ved den nye terminalen bli langt bedre enn ved den eksisterende terminalen i Stavanger. Jernbaneverkets beregninger viser at den nye godsterminalen på Ganddal, forlengelse av krysningsspor på Jæren og forbedret strømforsyning, vil gjøre det mulig å kjøre lengre og tyngre godstog tur-retur Oslo på et døgn. Terminaltiden vil gå ned som følge av et mer strømlinjeformet opplegg for godshåndtering og lengre terminalspor som gir mulighet for å kjøre hele togstammen inn til omlossing. Dette medfører både tidsbesparelse og reduserte kostnader for operatørene. Jernbaneverket venter at godtransport på bane i Rogaland vil stige med fem prosent i året som følge flyttingen av godsterminalen fra Stavanger til Ganddal. Veksten tilsvarer at rundt trailerlass årlig flyttes fra vei til bane, opplyser Konttorp. - Flyttingen av godsterminalen medfører at terminalområdet i Stavanger frigjøres til byutvikling og at strekningssporet mellom Stavanger og Ganddal bedre kan nyttes i persontrafikken. Prognoser viser at det vil fraktes fire millioner passasjerer hvert år på strekningen Stavanger Sandnes når dobbeltsporet er bygget mot 2,5 millioner i dag, avslutter Konttorp. Økning i antall godstog CargoNets terminalsjef ved Stavanger godsterminal, Kjell Hauge, tror godstrafikken med jernbane fra Stavangerområdet vil øke markant når den nye godsterminalen settes i drift. Vi regner med at den bedrede kapasiteten ved Ganddal godsterminal relativt raskt vil føre til at CargoNet øker antall godstog på strekningen Stavangerområdet Oslo, fra fire til syv pr døgn, forteller Hauge. Mesteparten av godset vi frakter i dag er containere og semitrailere. Det har etter hvert blitt vanlig at flere bedrifter sampakker i containere og dette gir seg utslag i økt frakt av denne type gods, sier Hauge

14 Offentlig forvaltning Den kommunale økonomien er styrket Positivt driftsresultat i de fleste rogalandskommunene Fiskeridirektoratet forenkler lovverket for akvakultur Sammenslutningsprosessen i Vindafjord får gode skussmål Foto: Sigbjørn Sigbjørnsen Offentlig forvaltning omfatter statlig, fylkeskommunal og kommunal administrasjon, generell administrasjon i direktorater og etater, administrasjon tilknyttet forsvar, politi- og rettsvesen og offentlige trygdeordninger der personalet er lønnet av staten, fylkeskommunen eller kommunen Fra 2001 til 2003 var det en stigning i sysselsettingen i offentlig forvaltning i Rogaland til vel Fra 2003 til 2004 sank sysselsettingen igjen med tre prosent til Sysselsetting og rekruttering i offentlig forvaltning Flertallet av de offentlige virksomhetene i bedriftsundersøkelsen venter stabil sysselsetting i Kun 13 prosent planlegger økt sysselsettingen og ni prosent planlegger reduksjon. Et fåtall offentlige virksomheter oppgir at de har problemer med å besette de ledige stillingene. Her er det imidlertid store forskjeller mellom ulike deler av offentlig sektor. Flere store kommuner har problemer med å rekruttere innenfor blant annet tekniske tjenester. Undersøkelsen er besvart av 45 statlige og kommunale virksomheter med til sammen nærmere ansatte. Kommunene på plussiden Foreløpige KOSTRA-tall viser at flesteparten av kommunene i Rogaland gikk i pluss i Av de 23 kommunene som til nå har rapportert til Statistisk sentralbyrå, har 16 forbedret resultatet i 2005 sammenlignet med året før. Hele 14 av disse kan vise til et driftsresultat over tommelfingernivået på tre prosent. Gjennomsnittlig netto driftsresultat for alle kommunene i Rogaland utgjorde 5,6 prosent av kommunenes driftsinntekter. Dette er 3,4 prosentpoeng høyere enn året før. Gjennomsnittet for alle kommunene i landet var 3,8 prosent. Det er viktig å minne om at kommunale overskudd som det her er snakk om, først og fremst er tegn på god økonomistyring. Kommunene er pålagte å gå i økonomiske balanse. Positivt driftsresultat betyr derfor ikke nødvendigvis prosessen i Nye Vindafjord. Denne viser at kommunene har fått romsligere at mye har gått på skinner. Kommunene økonomi. inngikk tidlig en intensjonsavtale som klargjorde målene for sammenslutningen, Fiskeridirektoratet i Egersund lokalisering av administrasjonssenter Fiskeridirektoratet i Egersund er en av samt valg av kommunenavn. Dette direktoratets syv regionkontor. I tillegg regnes som et vellykket grep. Kritikken til hovedkontoret i Bergen er det snaut er først og fremst rettet mot noe 30 fiskerikontor på kommunalt plan. manglende informasjon underveis, samt at forlovelsestiden fra folkeavstemningen i februar 2003 til det nylig Regionkontoret i Egersund har ti ansatte med ansvar for direktoratets oppgaver fra inngåtte ekteskapet ble i lengste laget. Hordaland i nord til Svenskegrensa i sør. Direktoratet har de siste årene spisset Sammenslutningsprosessen er ikke kompetansen sin mot forvaltnings- og ferdig selv om man formelt sett er blitt kontrollvirksomhet av fiskeri- og havbruksnæringen. Ansvaret for kvalitets- utfordringer knyttet til omstillinger, en ny kommune. Det vil fortsatt være kontroll er overført til Mattilsynet. En tilpassninger og bygging av kultur og viktig sak for direktoratet nå er den fellesskap på tvers av gamle grenser. At nye akvakulturloven som ble innført fra man lykkes med dette vil være viktig for 1. januar Loven representerer å nå målsettingen om å sikre en livskraftig kommune på Indre Haugalandet. en forenkling for næringen ved at den avløser to gamle lover. I tillegg åpner den Erfaringer fra andre sammensluttede for bedre kontroll og gjør det lettere for kommuner viser at usynlige kommunegrenser kan gjøre seg gjeldende både 30 direktoratet å reagere ved overtredelser. og 40 år etter at de ble fjernet fra kartet. Gode skussmål til sammenslutningsprosess Med over innbyggere kan den nye Det er nylig blitt gjennomført en kommunen regne seg som middels stor i evaluering av sammenslutnings- norsk sammenheng. Vår vurdering Bedriftsundersøkelsen viser stor grad av stabilitet i sysselsettingen i offentlig forvaltning. De offentlige virksomhetene i undersøkelsen oppgir relativt moderate problemer med rekrutteringen. Dette i motsetning til rådmannen i Stavanger kommune som er bekymret for nettopp dette. Vi tror de motstridende signalene har sin forklaring i at problemet er mest utbredt blant de store sentrale kommunene og mindre utbredt i øvrige deler av offentlig forvaltning og i mindre kommuner. Stavanger kommune Ruster seg til rekrutteringskamp Stavanger kommune, med innbyggere, er landets fjerde største kommune. Til å betjene disse innbyggerne har kommunen ca ansatte. Kommunen har i lengre tid merket høykonjunkturen og er bekymret for rekrutteringssituasjonen innen en rekke fagområder. Rekrutteringsproblemet er tiltakende Rådmann i Stavanger Ole Hetland opplyser at rekrutteringsproblemet er størst innen faggrupper som det generelt er knapphet på i samfunnet. Dette gjelder først og fremst arbeidskraft fra høgskole eller universitet som både privat og offentlig virksomhet konkurrerer om. For ingeniører, økonomer, arkitekter, landskapsarkitekter m.v. er det arbeidstakers marked i dag. Rekrutteringsproblem kombinert med store tunge statlige reformer medfører at kommunen ikke har noe å gå på dersom uforutsette oppgaver dukker opp. Også kommunens kapasitet innenfor utbyggingsoppgaver stanger i taket, sier Hetland. Kjedereaksjon Stavanger kommune stjeler per i dag arbeidskraft fra omkringliggende kommuner. Dette er gjerne yngre mobile arbeidstakere som søker seg til et større fagmiljø. På den andre siden avgir kommunen arbeidskraft, først og fremst til statlige etater i regionen og til privat virksomhet. Rådmannen ser det som spesielt betenkelig at kommunal sektor ikke er konkurransedyktige på lønn i forhold til statlige virksomheter. Hetland er bekymret for at dagens rekrutteringsproblem innen realfagene vil bli selvforsterkende på lengre sikt. Stadig færre realister vil gjøre det vanskelig å rekruttere til bl.a. stillinger i skolen. Dette vil over tid medføre et dårligere kvalitativt tilbud til elevene som igjen påvirker elevens interesse for å satse på disse fagene. Dermed legges det et dårlig grunnlag for at de unge vil satse på disse fagene på universitetsog høyskolenivå. Han er videre spent på hvordan sentrale myndigheters uttalte mål om flere hender innen offentlig tjenesteproduksjon skal realiseres i praksis. Et potensial ligger i utenlandsk arbeidskraft og Stavanger kommune har for lengst tatt i bruk denne muligheten. Men for mange av oppgavene vil kravet til gode norskkunnskaper være uunngåelig, og dette setter klare begrensninger. Hva gjør Stavanger kommune med rekrutteringsproblemet? Stavanger kommune vil i mai/juni legge fram en kartlegging som viser hvor i virksomheten rekrutteringsproblemet er størst, samt hvor avgangen forventes å bli størst de kommende årene. Kommunen er spesielt oppmerksom på at det etter hvert røyner på for de store kullene som kom inn i arbeidsmarkedet tidlig på 80-tallet. Rådmannen tror det vil koste mer å levere det samme tjenestevolumet som kommunen har i dag. - For å avhjelpe rekrutteringsproblemet generelt i regionen tror jeg den store kampanjen som nå kjøres i regi av Stavangerregionen Næringsutvikling er et riktig grep. Nøkkelen ligger i å få flest mulig unge arbeidstakere til å velge Rogaland som bosted, avslutter Hetland. Foto: Innovasjon Norge/Anders Nielsen 26 27

15 offentlig og privat personlig tjenesteyting Gode tider Hver femte virksomhet venter fortsatt oppgang i markedet Det forventes sterkest vekst i behovet for helse- og sosialtjenester Det rekrutteres først og fremst for å opprettholde dagens nivå på sysselsettingen fakta Næringen består av den tjenesteytende delen av offentlig virksomhet, samt personlig tjenesteyting i privat sektor Næringen sysselsetter personer, tilsvarende 28 prosent av den totale sysselsettingen i fylket Det ventes stabil sysselsetting det kommende året Forventer jevn vekst Så lenge landet er inne i en høykonjunktur vil flesteparten av bedriftene innen privat personlig tjenesteyting ha gode tider med stor etterspørsel. Den offentlige tjenesteytingen er mer avhengig av politiske prioriteringer som blant annet materialiserer seg i statsbudsjettet. Høykonjunkturen påvirker offentlig tjenesteyting først og fremst gjennom økt konkurranse om arbeidskraften. 80 prosent av virksomhetene i bedriftsundersøkelsen vurderer markedsutsiktene som stabile. Resten av utvalget forventer ytterligere oppgang i markedet både i 2006 og De som tilbyr helse- og sosialtjenester tror på sterkest vekst. Det er noe større forventinger til stabil utvikling fremfor vekst nå enn for vel ett år siden. Undersøkelsen er besvart av 216 virksomheter med vel ansatte. Åtte av virksomhetene er lokalisert i Dalane, 45 på Haugalandet, 145 på Jæren og 18 i Ryfylke. Stabil omsetning og lønnsomhet Omsetningen i 2006 forventes å holde seg stabil eller øke i forhold til Det er særlig virksomheter innen frisering og annen skjønnhetspleie som forventer vekst i 2006, nærmere bestemt er det over 40 prosent av disse som venter økt omsetning. Men også innen helse- og sosiale tjenester og innen andre private tjenester venter mellom prosent av virksomhetene omsetningsvekst i undervisning forventes en liten nedgang inneværende år. i sysselsettingen sett i forhold til i dag. Tre av fire bedrifter venter stabil lønnsomhet i 2006 i forhold til De marked meldes det likevel om et På grunn av et relativt stramt arbeids- resterende fordeler seg jevnt mellom betydelig behov for å rekruttere arbeidskraft som følge av at folk slutter de som venter en bedret lønnsomhet og de som venter en nedgang. Optimismen i jobbene sine. Dette gjelder for stort er størst innen personlige tjenester. sett alle grupper innen helse- og sosialfagene. Det gjelder også langt på vei Forventingene er noe lavere enn for ett år siden hvor 30 prosent av bedriftene for undervisningsfagene på alle nivå. hadde tro på lønnsomhetsvekst. De fleste av virksomhetene i undersøkelsen oppgir likevel små problemer Når det gjelder omsetning og lønnsomhet dreier dette seg først og fremst Rekrutteringsproblemet gjør seg først med å rekruttere relevant arbeidskraft. om privat personlig tjenesteyting som og fremst gjeldende for sivilingeniører opererer i et åpent marked. For offentlig innen geofag, petroleumsteknologi og tjenesteyting er tilbudet regulert metallurgi, samt for leger. gjennom lovgivning og utgiftene dekkes stort sett ikke av brukerne av tjenestene. Stabile investeringer Tre av fire bedrifter venter at Stabil sysselsetting investeringsnivået i 2006 vil ligge på Offentlig og privat tjenesteyting er en av samme nivå som i prosent få næringer i bedriftsundersøkelsen hvor venter økte investeringer, mens et fåtall det ikke forventes vekst i sysselsetting planlegger å redusere investeringsnivået. Som forventet synes investerings- det neste året. Ser vi på undergruppene forventes det en svak sysselsettingsvekst innenfor helse- og sosialtjenester sektoren. Her oppgir 33 prosent at aktiviteten å bli høyest innen barnehage- og innenfor frisering og annen de planlegger økte investeringer det skjønnhetspleie. Innen barnehage og kommende året. Vår vurdering Vi tror veksten innen privat tjenesteyting vil fortsette i Dagens aktivitetsnivå er imidlertid så høyt at det er mest realistisk å tro at økningen blir forholdsvis moderat. Den offentlige tjenesteytende delen merker høykonjunkturen først og fremst gjennom økt konkurranse om arbeidskraften. Denne konkurransen vil variere med størrelsen på det private arbeidsmarkedet innen de ulike yrkesgruppene. Trygge barnehager AS Norges største etablerer av barnehager Trygge Barnehager AS har siden oppstarten i 1987 etablert 251 barnehager i Norge. Bedriften driver i dag også 20 barnehager selv, og har planer om å utvide denne aktiviteten fremover. Startet i Haugesund Trygge Barnehager ble grunnlagt fordi eierne ikke fikk barnehageplass for barnet sitt i Haugesund. I stedet for å gi opp, besluttet de sammen med noen andre foreldre at de ville starte sin egen barnehage. Sommeren 1986 sto Kvalahaugen barnehage ferdig med foreldrene til barnehagebarna som andelshavere. Andre foreldre som ønsket å etablere barnehage i sitt hjemdistrikt tok etter oppstarten kontakt for å lære av deres erfaringer. Ideen om å starte et selskap som kunne bistå foreldre med barnehageetablering ble lansert, og selskapet Trygge Barnehager ble stiftet høsten Haugesundsbedriften har i dag 18 ansatte og eies av Sigurd Steen Aase og Eli Sævareid. ForretningsidÉ Trygge Barnehagers konsept er å være en totalleverandør som dekker hele prosessen fra behovet for ny barnehage avdekkes og frem til barnehagen åpner. Bedriften tilbyr å ta ansvar for hele bedriftsetableringen, inklusive bygging av barnehagen, ansettelse av personale og opptak av barn til barnehagen. Barnehagene etableres som andelslag eid av barnehageforeldre, aksjeselskap eid av Trygge Barnehager eller andre private aktører, eller kommunale barnehager. Solid vekst I 2005 ble selskapet Trygge Barnehager Entreprenør AS, som har hatt ansvar for det praktiske arbeidet med bygging av barnehagene, innfusjonert i Trygge Barnehager AS. Omsetningen i selskapene har økt markert de siste årene. Samlet omsetning for det fusjonerte selskapet ble 345 millioner kroner i Administrerende direktør i selskapet, Eli Sævareid, opplyser at Trygge Barnehager etablerte 34 barnehager i 2005, og anslår at selskapet vil ferdigstille 40 barnehager i år. - Hadde kommunene vært mer i forkant med innregulering av tomter til barnehageformål kunne vi bygd flere barnehager hvert år, sier Sævareid. Fra barnehageetablering til barnehagedrift Trygge Barnehager AS har siden oppstarten i 1987 etablert 251 barnehager og driver i dag 20 egne barnehager. Sævareid forteller at selskapet har planen klar for hvordan de skal møte den lenge annonserte full barnehagedekning. - Vi vil fortsette med å bygge barnehager også etter 2007/2008, men etter hvert som behovet for videre utbygging blir mindre, vil vi spesialisere oss mer mot barnehagedrift, sier hun. - Utviklingen går mot at det stilles strengere krav til barnehagedrift og det legges større fokus på innhold og kvalitet i barnehagen. Det blir dermed mer krevende å drive barnehager og større etterspørsel etter profesjonelle aktører med kompetanse på drift. Vi håper etter hvert å bli en stor nasjonal aktør som kan påvirke utviklingen i denne sektoren, avlutter Sævareid

16 Bank, finans og forretningsmessig tjenesteyting Stort behov for arbeidskraft Veksten fortsetter Stavanger har det heteste boligmarkedet i landet Stort behov for arbeidskraft innen forretningsmessig tjenesteyting Rekrutteringsproblemene øker Næringen omfatter bank, forsikring, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting. Forretningsmessig tjenesteyting omfatter eksempelvis arkitekter, konsulenvirksomhet, advokater, regnskapsbyråer og vakthold Næringen sysselsetter til sammen personer i Rogaland, tilsvarende 10,7 prosent av den totale sysselsettingen i fylket Sysselsettingen økte med 5,1 prosent i 2004 og 6,8 prosent fra 2001 til 2004 Det ventes stabil sysselsetting innen bank og finans, mens det ventes kraftig vekst innen forretningsmessig tjenesteyting BANK, FINANS OG FORSIKRING Fortsatt vekst 2005 ble et svært godt år for bank- og finansnæringen. Høykonjunktur, med gode tider for næringslivet, nedgang i arbeidsledigheten og høy boligomsetning har sørget for sterk utlånsvekst. De fleste bankene nådde svært gode resultater i Bedriftsundersøkelsen tyder på at veksten fortsetter i 2006 og Halvparten av de som har svart venter at markedet skal styrke seg ytterligere. En like stor andel venter økt omsetning og bedre lønnsomhet. Som også tidligere signalisert er det imidlertid få som planlegger å ansette flere. Samlet ventes sysselsettingen å øke med to prosent. EIENDOM Hett boligmarked i Stavanger Eiendomsbransjen preges av et hett eiendomsmarked med sterk prisvekst og høy omsetningshastighet. Fra april 2005 til april 2006 har boligprisene i Norge steget med 13 prosent, i Rogaland med 17 prosent. Stavanger er nå den byen i Norge hvor boligene omsettes raskest. I april tok det bare 12 dager i gjennomsnitt fra en bolig ble lagt ut for salg og til den var solgt. I Oslo og Bergen er omsetningstiden 16 dager. FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING Rekordhøy etterspørsel Svært gode tider for næringslivet i Rogaland gjør at etterspørselen etter forretningsmessig tjenesteyting øker. De 65 bedriftene som er med i undersøkelsen har stor tro på at veksten tjenesteyting har sunket kraftig det siste er relevante for forretningsmessig fortsetter. Med hele 60 prosent som tror året, og er nå på et svært lavt nivå. Det på en positiv markedsutvikling i 2006 er så godt som ingen ledige petroleumsingeniører i fylket. Ledigheten blant er dette en av de mest optimistiske næringene i Rogaland. Forventningene systemutviklere og programmerere er til 2007 er også svært høye. To av tre også kraftig redusert. bedrifter venter økt omsetning inneværende år. Andelen er høyest blant oljerelaterte bedrifter. Den høye aktiviteten problemer med å rekruttere nok folk. Bransjen har over lengre tid hatt på norsk sokkel er en av de sterkeste Hver tredje bedrift oppgir at de ikke får drivkreftene bak utviklingen. I tillegg tak i den arbeidskraften de har behov for. bidrar den rekordhøye bygg- og anleggsaktiviteten til stor etterspørsel etter bedriftene, hvor halvparten oppgir at Størst er problemet blant de oljerelaterte teknisk tjenesteyting og arkitekttjenester. de har rekrutteringsproblemer. Det er særlig vanskelig å få tak i nok ingeniører Stort behov for arbeidskraft og teknikere innen olje, bergverk og Sterk vekst i en bransje som selger metallurgi. Det er også vanskelig å skaffe hoder betyr stort behov for arbeidskraft. 70 prosent av bedriftene nok sivilingeniører. planlegger å ansette flere medarbeidere Enda bedre lønnsomhet på ett års sikt. Arbeidskraftsbehovet Næringen er blant de mest optimistiske er betydelig større enn det var for ett med hensyn til lønnsomhetsutviklingen, år siden. Samlet sett ventes en økning og optimismen har økt det siste året. på hele 12 prosent, eller rundt Over 60 prosent venter at resultatet i personer. Det er størst behov for teknisk vil bli bedre enn fjorårets. Andelen og naturvitenskapelig kompetanse. for de oljerelaterte er på hele 75 prosent. Resultatene tyder også på at Mangler ingeniører investeringene øker. Arbeidsledigheten innen yrker som Vår vurdering Forretningsmessig tjenesteyting er en voksende næring som karakteriseres av høy kompetanse. Mange av bedriftene i Rogaland besitter ekspertise innen petroleumsteknologi som er i verdensklasse. Sammenlignet med resten av Europa er den norske kompetansen svært konkurransedyktig, og flere av de store har allerede markert seg på det internasjonale markedet. Med tilstekkelig satsing på kompetanseutvikling og FOU vil vår ekspertise innen petroleum kunne bli en viktig eksportartikkel. IBM stavanger 50-åring med nytt innovasjonssenter IBM Stavanger er i ferd med å bygge opp et internasjonalt innovasjonssenter for olje og gass i Stavanger. Siden det norske oljemiljøet ligger teknologisk helt i front i verden var Stavanger et naturlig valg for senteret. kombinasjonen mellom de ledende oljeselskapene og den spennende leverandørindustrien rundt disse, gir gode vekstpotensialer i regionen. I Stavanger siden 1956 IBM Stavanger er en 50-åring i stadig utvikling. Mange forbinder bedriften som leverandør av maskiner og programvarer og frem til 1999 utgjorde også dette det vesentlige av IBMs virksomhet i Stavanger. Nå er imidlertid konsentrasjonen flyttet til å bistå kundene med å utnytte mulighetene som ligger i teknologien. Bedriftsrådgivning og konsulentvirksomhet er blitt mer og mer sentral og tjenestedelen utgjør nå 2/3 av omsetningen. - De fleste bedrifter har mye å hente på å tilpasse organisasjon og prosesser til tilgjengelig teknologi, sier direktør for IBM Stavanger, Helge Kristoffersen. Internasjonalt innovasjonssenter etableres i Stavanger Kristoffersen forteller at det nye internasjonale innovasjonssenteret som ble etablert i Stavanger tidligere i år, må sees i sammenheng med IBMs utvikling. - Innovasjonssenteret har en visjon om å tilgjengeliggjøre IBMs kompetansenettverk for lokale aktører. IBM ønsker å samhandle med kundene for å finne nyere og smartere løsninger som kan bidra til at kundene kommer hurtigere ut i markedet med sine produkter og løsninger. Vi har et stort internasjonalt forskningsnettverk som vi løfter hjem til Rogaland, og vårt håp er at kundene utforsker muligheten som ligger i direkte kontakt med verdens største private kompetansenettverk i sitt arbeid. I og med at IBM er representert i alle verdenshjørner, kan vi være en kanal mellom næringslivet i Rogaland og det internasjonale markedet, sier Kristoffersen. Per i dag består innovasjonssenteret av 15 ansatte som har inngående kunnskap om bransjen, forretningsutvikling og løsningsdesign. Dette miljøet fungerer også som en portal inn til IBMs globale kompetansenettverk. IBM satser på å engasjere de riktige folkene etter hvert som de finner dem, og har per i dag ingen tall for hvor mange de skal være før de har funnet sin optimale størrelse. Spennende kombinasjon av store og små aktører En viktig begrunnelse for at IBM valgte å legge det nye innovasjonssenteret innen olje og gass til Stavanger er at regionen kan by på en spennende kombinasjon av store olje- og gassaktører og et innovativt leverandørmiljø rundt disse. - Nærheten til disse miljøene er viktig for IBMs satsing på olje og gass, kommenterer Helge Kristoffersen. Han tilføyer at femti års nærvær i oljehovedstaden har gitt inngående kjennskap til det lokale næringslivet gjennom mange og langvarige kundeforhold. IBM har ansatte over hele verden, og hadde i 2005 driftsinntekter på ca. 640 milliarder kroner. Divisjonen for kjemikalie- og olje stod for rundt 13 milliarder av dette. IBM-Stavanger omsatte for om lag 300 millioner kroner i Vårt mål er å doble aktiviteten i løpet av få år, avslutter Helge Kristoffersen

17 Varehandel God butikk i Varehandelen Jevn omsetningsvekst i detaljhandelen Økt lønnsomhet i engroshandelen Fortsatt høyt bilsalg Foto: Sigbjørn Sigbjørnsen Varehandel omfatter detaljhandel og reparasjon av husholdningsvarer og varer til personlig bruk, engros- og agenturhandel, samt motorkjøretøytjenester Næringen sysselsetter personer i Rogaland, tilsvarende 14 prosent av den totale sysselsettingen i fylket Sysselsettingen i næringen økte med 1,8 prosent i 2004 og 3,9 prosent fra utgangen av 2001 til utgangen av 2004 Det ventes økt sysselsetting det kommende året Kronene ruller inn i engroshandelen Engrosbedriftene i Rogaland omsatte for 31,1 milliarder kroner i Dette er en økning på 8,7 prosent sammenlignet med Økningen er på linje med gjennomsnittet for landet som var på 9,0 prosent. Engrosbedriftene opplever stor etterspørsel og gode tider som følge av høy aktivitet i næringslivet og økt privat konsum. Av de 15 engrosbedriftene som har svart på vårens bedriftsundersøkelse venter et flertall en positiv markedsutvikling og økt omsetning i Svært få venter nedgang i markedet og ingen venter at omsetningen vil reduseres. Jevn vekst innen detaljhandelen Detaljhandelen i fylket omsatte for 23,7 milliarder kroner i Dette var en økning på 5,2 prosent sammenlignet med På landsbasis økte omsetningen innenfor detaljhandel med 4,3 prosent. 70 prosent av de 46 detaljhandelsbedriftene i undersøkelsen venter at markedet vil flate ut i år, mens resten venter en positiv markedsutvikling. De fleste venter at markedet vil være stabilt også til neste år. 60 prosent venter at omsetningsnivået vil bli på linje med fjoråret, mens resten venter økt omsetning. Økt bilsalg 40 prosent av varehandelsbedriftene Bedrifter innen motorkjøretøytjenester venter et bedre driftsresultat i år enn i Rogaland omsatte for 11,7 milliarder i fjor. Resten venter stabil lønnsomhet. kroner i Dette var en økning på Bedriftene i nordfylket er generelt 4,8 prosent sammenlignet med noe mer positive til lønnsomhet enn Omsetningsveksten i resten av landet bedriftene i sørfylket. lå på et tilsvarende nivå. Sysselsettingsveksten Etter en konsolideringsperiode ser flater ut veksten i nybilsalget i Rogaland ut til å De fleste bedriftene mener å kunne ta fortsette. Fra januar til mars i år er det unna den økte omsetningen med samme solgt nye biler i fylket, tilsvarende bemanning. Totalt venter omtrent en økning på nesten 12 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. På en stabil bemanningssituasjon det 70 prosent av varehandelsbedriftene landbasis har salget av nye biler økt kommende året. Samlet ventes en med 4,4 prosent. sysselsettingsvekst på 1,3 prosent. Dette tilsvarer en økning på personer. Kun fem bedrifter innen motorkjøretøytjenester har svart på bedrifts- komme innenfor engroshandelen. Omtrent halvparten av veksten ventes å undersøkelsen. Av disse venter fire en stabil markedssituasjon, mens en venter Tall fra Aetat viser prosent en positiv markedsutvikling. Et flertall nedgang i ledigheten det siste året for venter at markedet vil være stabilt også sentrale varehandelsyrker som butikkmedarbeidere og selgere. til neste år. To venter økt omsetning, mens tre venter stabil omsetning. Varehandel er god butikk Lønnsomheten i varehandelen øker. Vår vurdering De siste årene har det vært høy butikketablering i Rogaland. Flere butikker og kjøpesentre er utvidet og nye er kommet til. Det har vært stilt spørsmålstegn ved om tilbudet er i ferd med å bli større enn etterspørselen. Naturlig befolkningsvekst samt tilflytting som følge av regionens behov for arbeidskraft, vil trolig medføre økt privat konsum. Samtidig tyder mye på at etterspørselen fra næringslivet vil forbli høy de nærmeste par årene. En stor andel av varehandelsbedriftene venter omsetningsvekst i 2006 og Hvor grensen for overetablering ligger er vanskelig å fastslå, men det er mye som taler for at det er rom for flere butikker i markedet. Madlatorget Nytt bydelssentrum tar form Arbeidet med utvidelsen av kjøpesenteret Madlatorget i Madla bydel like utenfor Stavanger er i full gang. Senterutvidelsen på Madla legger seg inn i rekken av nybygg- og utvidelser av kjøpesentre i distriktet de siste årene. Utbyggingen bidrar til ytterligere skjerpet konkurranse mellom sentrene i regionen. Solid omsetningsvekst Madlatorget har siden starten i 1991 hatt en jevn omsetningsvekst, og har ennå ikke opplevd noen år med tilbakegang. I 2005 omsatte senteret totalt for 520 millioner kroner. Dagligvaren tilhørende Madla Handelslag, som er Norges største Coop Mega butikk, sto alene for 235 millioner. Senteret eies i dag hundre prosent av Amfi Eiendom ASA, etter at Madla Handelslag solgte ut sin andel av selskapet i Når Madla Handelslag flytter inn i nye lokaler i slutten av året vil de imidlertid igjen overta eierskapet av sin seksjon i senteret, gjennom en foreliggende gjenkjøpsavtale. Amfi Eiendom, en av de fire store eierne av kjøpesentre i Rogaland, eier foruten Madlatorget også kjøpesentrene Amfi Vågen, Amfi Nærbø og Amfi Åkrehamn. Tredobler butikkarealet Etter planen skal første byggedel på Madlatorget åpnes i november 2006, og hele senteret stå ferdig høsten Prislappen på prosjektet er beregnet til millioner kroner. Senteret vil romme 70 butikker, flere restauranter, offentligeog private kontorer og et treningssenter. Det anslås at personer vil ha sin arbeidsplass ved Madlatorget om et par år, mot 500 i dag. Den totale byggningsmassen til senteret vil bli kvadratmeter, hvorav kvadratmeter vil være forretningsareal. Til sammenligning har Rogalands største kjøpesenter, Kvadrat, en byggningsmasse på kvadratmeter, hvorav kvadratmeter er forretningsareal. Skjerpet konkurranse - Vi ser en tendens til at servicetilbud som før var lokalisert i bykjernen, nå i større grad dukker opp der folk bor. Senterleder ved Madlatorget, Martin Salte, mener at beboerne i bydelen ønsker et senter i nærmiljøet hvor de raskt og lettvindt kan foreta sine daglige innkjøp og ha offentlige tjenester og helsetjenester lett tilgjengelig. - Våre markedsundersøkelser viser at utvidelsen av Madlatorget vil være tilstrekkelig stor til å dekke etterspørselen i Madla bydel og nærliggende områder, sier Salte. - Vi mener det er rom for senteret i markedet og at konkurransen mellom sentrene vil bli mer på like vilkår etter utvidelsen. Tilgjengelighet, god service og en god butikkmiks vil være avgjørende faktorer for hvem som kommer best ut av konkurransen. Om rentene ikke gjør et kraftig hopp ligger imidlertid mye til rette for at den jevne økningen i omsetningen vi har sett de siste årene vil fortsette, avslutter Salte

18 Hotell- og restaurantvirksomhet Hotellovernattingene øker mest i Rogaland Rogaland hadde størst vekst i hotellovernattingene i 2005 Hotellene er fortsatt mer optimistiske enn restaurantene Næringen trenger flere ansatte Hotell- og restaurantnæringen omfatter hotellvirksomhet og annen overnatting, restaurantvirksomhet, barer, og kantine- og cateringvirksomhet Næringen sysselsetter til sammen personer i Rogaland som tilsvarer 3,2 prosent av den totale sysselsettingen i fylket Sysselsettingen i næringen økte med 1,6 prosent fra desember 2003 til desember 2004, men ble redusert med 5,7 prosent fra desember 2001 til desember 2004 Næringen venter en sysselsettingsvekst på fire prosent på ett års sikt Rogaland økte mest i 2005 Reiselivet er inne i en god utvikling. I 2005 satte hotellene i Norge ny overnattingsrekord med mer enn 17 millioner overnattinger, en økning på nesten fem prosent fra året før. Rogaland hadde størst økning i landet med 11 prosent. Økningen var spesielt stor innenfor yrkestrafikk og ferie- og fritidsmarkedet. På kurs- og konferansemarkedet hadde Rogaland imidlertid en tilbakegang. Overnattinger blant utlendinger økte med 16 prosent, mens overnattinger blant nordmenn økte med ti prosent. Den positive trenden har fortsatt så langt i år. I januar og februar i år økte hotellovernattingene med ti prosent sammenlignet med samme periode i fjor. For hele landet var økningen to prosent. Store regionale forskjeller Relativt sett økte hotellovernattingene mest i Ryfylke, Dalane og Haugalandet med en vekst på mellom 18 og 23 prosent. På Jæren var veksten ni prosent. Det er store regionale forskjeller når det gjelder utviklingen i ulike deler av markedet. Haugalandet hadde som eneste region i fylket nedgang i ferie- og fritidsmarkedet, mens Jæren og Ryfylke hadde nedgang i kurs- og konferansemarkedet. Restaurant- og utelivsbransjen er fortsatt avventende Over halvparten av de 34 hotell- og restaurantbedriftene som har svart utvalget. Både hoteller og restaurantpå vårens bedriftsundersøkelse venter at markedet vil utvikle seg positivt ansatte. Rundt 20 prosent av bedriftene og utelivsbransjen planlegger flere i år. Det er forholdsvis få hoteller i innen restaurant- og utelivsbransjen utvalget, men på samme måte som rapporterer om rekrutteringsproblemer. tidligere er hotellene fortsatt tydelig Ledigheten i yrker tilknyttet hotell- og mer optimistiske enn restaurantene. restaurantbransjen har hatt en nedgang Seks av syv hoteller venter en positiv på 20 prosent det siste året. markedsutvikling, mens 40 prosent av restaurant- og utelivsnæringen gjør Økende lønnsomhet og det samme. I sistnevnte gruppe venter investeringer nesten 20 prosent en negativ markedsutvikling. Svarfordelingen er omtrent den bransjen har slitt med forholdsvis lav Store deler av hotell- og restaurant- samme når det gjelder utsiktene for lønnsomhet de siste årene. Seks av syv hoteller venter bedret lønnsomhet Vurderingene av markedsutsiktene inneværende år og rundt 60 prosent av slår direkte ut i forventningene til restaurant- og utelivsbransjen. omsetningsutviklingen. Seks av syv hoteller venter økt omsetning, mens Nesten 40 prosent planlegger å øke bare 40 prosent av restaurant- og utelivsbedriftene venter at omsetningen vil venter nedgang. Investeringsviljen er investeringene, mens snaut 20 prosent øke i år. Nesten 30 prosent i den siste klart størst blant hotellene. gruppen venter en negativ omsetningsutvikling. Små endringer i forventningene Resultatene fra vårens undersøkelse Vil ansette flere samsvarer i stor grad med undersøkelsen En tredjedel av bedriftene i undersøkelsen ved årsskiftet. Optimismen i næringen er planlegger å øke bemanningen på ett års imidlertid mye større nå enn den var for sikt. Samlet sett ventes en sysselsettingsvekst på fire prosent blant bedriftene i ett år siden. Vår vurdering Reiseliv er en av de hurtigst voksende næringer på verdensbasis og Rogaland har mye av det som lokker utenlandske turister til landet: Frisk luft, fjorder og fjell. Den positive utviklingen på det utenlandske markedet er en indikasjon på at fylket lykkes i reiselivssatsingen. Mindre bra er det at vi taper terreng på kurs- og konferansemarkedet som det har vært arbeidet systematisk og godt mot i flere år. Dette er et stort og voksende marked hvor Rogaland fortsatt bør ligge langt framme. Reiseliv Hvordan få fart på turisttrafikken til Haugalandet? Haugalandet har hatt en svak utvikling i ferie- og fritidstrafikken. Lufthavnsjef ved Haugesund Lufthavn, Øystein Østensjø etterlyser et målrettet arbeid mot Ryanair turister og foreslår utvikling av skreddersydde pakker. Reiselivssjef Annette Sæther i Destinasjon Haugalandet mener det må mer vilje og økonomisk evne til for å realisere potensialet som ligger i reiselivet i regionen. Etterlyser målrettet arbeid mot Ryanair turister Det burde vært arbeidet målrettet mot potensialet som Ryanairs ruter mellom Haugesund og London representerer, mener lufthavnsjef ved Haugesund Lufthavn, Øystein Østensjø. - Haugesund er selve inngangsporten til de norske fjordene, som er spydspissen i den internasjonale markedsføringen av Norge som turistmål. For eksempel burde det vært utviklet skreddersydde rundturer med transport og overnattinger i regionen. På den måten kunne turistene kommet direkte fra London, blitt satt ombord på busser i Haugesund og eksempelvis fått en flott rundtur i Hardanger. Også andre typer aktiviteter og kulturelle tilbud burde vært satt i system og markedsført mot denne målgruppen, sier Østensjø utlendinger reiste med Ryanair til Haugesund Lufthavn i Bare for overnattingsbedriftene i regionene utgjør disse et omsetningspotensial på over 40 millioner kroner. Innsatsen mot fly må økes Østensjø påpeker at turisme er den raskest voksende næringen internasjonalt og at det anslås en fordobling av antall turister som krysser landegrensene fram mot Siden 1995 har alle transportmidler hatt en tilbakegang i transporten av innkommende turister til Norge med unntak av fly som har hatt en vekst på hele 146 prosent, sier lufthavnsjefen. - For å lykkes med reiselivssatsingen må sentrale aktører i næringen innse at fremtidig vekst vil skje med fly som transportmiddel. Dette må også gjenspeiles i markedsføringen av reiselivsproduktene, avslutter Østensjø. Haugalandet trenger mer slagkraftig reiselivssatsning - Regionen vår har et unikt mangfold av Smeasundet i Haugesund. allerede tilrettelagte opplevelser å tilby. Får vi nå til et massivt felles markedsføringsløft har vi et nesten ubegrenset potensial i internasjonale markeder, sier reiselivssjef Annette Sæther i Destinasjon Haugalandet. - Det er svært positivt at stadig flere politikere snakker om økt satsing på reiseliv. Vi trenger imidlertid enda mer vilje og evne til å satse økonomisk for å realisere potensialet som ligger i reiselivet i byen og regionen, sier reiselivssjefen. - Tilgjengeligheten til Haugesund og Haugalandet er god både gjennom Ryanair og Fjordline sine ruter. Med en samlet og koordinert satsing på salg og markedsføring vil Haugesund Lufthavn spille en sentral rolle som innfallsport til hele Haugalandet, våre naboregioner i nord og sør og ikke minst til Hardangerfjorden. Det er viktig at det offentlige bidrar til at gode ideer blir realisert på riktig måte slik at de passer inn i en overordnet strategi, avslutter Sæther

19 Returadresse: SpareBank 1 SR-Bank, Postboks 218, 4001 Stavanger Melvær&Lien Idé-entreprenør Forsidefoto: Stavanger-regionen Næringsutvikling/Sigbjørn Sigbjørnsen Mai 2006 Rogaland fylkeskommune og kildehenvisninger finner du på