SENSORVEILEDNING 1 PROFESJONSEKSAMEN MRR 441 REVISJON 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SENSORVEILEDNING 1 PROFESJONSEKSAMEN MRR 441 REVISJON 2011"

Transkript

1 SENSORVEILEDNING 1 PROFESJONSEKSAMEN MRR 441 REVISJON 2011 OPPGAVE 1 Det forventes at alle kandidatene kan svare bra på denne oppgaven, og at gode kandidater kan få vist at de behersker den basiskunnskapen som etterspørres meget bra. a) Begrepene er definert i ISA 500 A17, A18, A21 og A22. Her finnes også eksempler på hver av handlingene. Læreboken Eilifsen et al., 2010, kapittel 4 dekker revisjonsbevis (inkludert definisjoner og eksempler), jf. kapittel 5 om analytiske handlinger og revisjonsområder kapitlene Tom McKee dekker også temaet i sin forelesning Audit Evidence. Påliteligheten av revisjonsbevis er omhandlet i ISA 500 A31-33 og i læreboken Eilifsen et al., 2010 s , samt diskutert i Tom McKee forelesning Audit Evidence. b) Forretningsrisiko er definert i ISA 315 pkt. 4 (d) og diskutert i A30-34, i læreboken Eilifsen et al., 2010 s.77-81, samt i Tom McKee forelesning Risk Based Auditing. ISA 330 dekker revisors håndtering av anslått risiko, jf. læreboken Eilifsen et al., 2010, kapittel 5 og 6 (intern kontroll) og Tom McKee forelesning Risk Based Auditing. OPPGAVE 2 a) Her må kandidaten finne frem til LRR 7-2 (jf. Siebke, 2010, s ) Hovedvekten vil ligge på første ledd om hva revisor må gjøre før han eventuelt kan akseptere oppdraget. Kandidaten kan også vise til kravene etter god revisjonsskikk (LRR 5-2 annet ledd), herunder ISA 220 pkt Læreboken Eilifsen et al., 2010, dekker Prospective Client Acceptance på s , og Professional Appointment på s b) Oppgaven ber at kandidaten redegjøre for hvordan situasjonen håndteres under antagelser om ulike mulige hendelsesforløp og mulige avklaringer. Situasjonen som beskrives i oppgaven er alvorlig selv om noen forhold indikerer at situasjonen er i ferd med å komme under bedre kontroll. Det forventes at kandidaten med utgangspunkt i sin forståelse av situasjonen mulige hendelsesforløp og avklaringer. Det er særlig revisjonsutfordringene knyttet til fortsatt drift og for sent innleverte regnskaper som bør drøftes: Foreligger det brudd på aksjeloven 3-4 og 3-5? Krav til ytterligere revisjonshandlinger: ISA 570; jf. pkt. 16 Revisors konklusjon og -rapportering, ISA 570; jf. pkt Revisorloven 5-2 (nummererte brev) Revisorloven 7-1 (mulig fratreden) c) I svaret på første del av spørsmålet bør det redegjøres for hvem som formelt velger selskapets revisor og fastsetter revisors honorarer (jf. aksjeloven 7-1) og hvordan ledelsen ofte reelt sett har betydelig 1 Som det fremgår av første siden av eksamensoppgaven har kandidatene adgang til lover, men ikke adgang til ISA-er etc. under eksamen. 1

2 innflytelse på begge disse forholdene. Hovedproblemet er at revisor kan komme i et avhengighetsforhold til klienten og ledelsen fordi disse avgjør om revisor får og beholder oppdraget og størrelsen på revisors honorar. Dette kan være en trussel mot at revisor er objektiv i revisjonen. OPPGAVE 3 a) I besvarelsen kan mange forhold trekkes inn og diskuteres. 2 Det er krevende å gi en god fremstilling av dette komplekse problemområdet. I det følgende gis det noen momenter. 3 Bakgrunnen er at revisor for å kunne utføre sin funksjon må være objektiv og uavhengig. Levering av ikke-revisjonstjenester til revisjonsklient, og kanskje også til andre, kan være en trussel mot revisors objektivitet og uavhengig. Dette er motivet for og fordelen med å begrense revisors levering (forby all levering) av ikke-revisjonstjenester. Mest omdiskutert har vært levering av rådgivningstjenester til revisjonsklient. Her setter lovverket og de etiske reglene klare begrensinger, spesielt i type, men også i omfang. Begrensingene kan være motivert ut fra egeninteressetrusler, egenkontrolltrusler, partsrepresentanttrusler, fortrolighetstrusler og presstrusler; og i en del tilfeller er det derfor ikke lov å yte tjenesten til revisjonsklient. Levering av rådgivning (og andre ikke-revisjonstjenester) til klienten kan imidlertid bidra til en bedre revisjon så vel som en bedre rådgivning, særlig gjennom kunnskapsoverføring, og dermed gi besparelser for samfunnet og partene. (Om det er revisjonsklienten eller revisor som tar det mest av gevinsten er ikke gitt.) Det er også nyttig for revisjonsselskapets rekruttering og faglige utvikling av medarbeiderne å ha rådgivning (og andre ikke-revisjonstjenester) i tjenesteporteføljen. Det er interessant at omfattende forskning (også norske studier) i hovedsak ikke er i stand til å påvise at rådgivning (og andre ikke-revisjonstjenester) svekker revisjonskvaliteten og noen studier viser sogar at desto mer rådgivning desto bedre for revisjonskvalitet (kunnskapsoverføringsfordeler dominerer mulige svekkelser av objektiviteten). Dette kan indikere at de som regulerer legger for mye vekt på mulige svekkelser av revisors objektivitet og uavhengighet som følge av levering av rådgivningstjenester (og andre ikke-revisjonstjenester). Dersom revisjonsselskapene helt forbys å levere ikke-revisjonstjenester, vil selskapene fremstå som rene ( pure ) revisjonsselskap. Problematikken omkring svekkelse av revisors objektivitet og uavhengighet som følge av levering av ikke-revisjonstjenester, til revisjonsklienter eller andre, vil da falle bort ( ballen legges død ). Muligheter for kunnskapsoverføring og kompetanseoppbygging, samt god rekruttering, som er nyttig (nødvendig?) for å levere tilstrekkelig revisjonskvalitet på en kostnadseffektiv måte kan imidlertid svekkes betydelig (dramatisk?). Oppgavens siste del knytter seg til forelesningen i etikk og revisors samfunnsansvar. Pensum for denne forelesningen er primært kap. 19 om etikk og profesjonalisme (s ) i læreboken Eilifsen et al., To etiske tradisjoner ble særlig belyst utilitarismen/konsekvensialismen og pliktetikken/prinsipiell etikk. Førstnevnte baserer seg på ideen om at en handlings/beslutnings godhet ( etiske kvalitet ) avhenger av hvorvidt handlingen fører til et overskudd av positive eller negative konsekvenser for alle berørte parter. Dette vil si at en handling er etisk forsvarlig dersom den best frembringer positive og forhindrer negative konsekvenser. Dette er altså en tradisjon som vektlegger handlingers utfall som det etisk avgjørende. Et slikt pragmatisk kostnad-nytte resonnement er implisitt i deler av drøftingen ovenfor (balansere mulig svekkelse av objektivitet/uavhengighet med mulige positive kunnskapsoverføringer m.m.). Pliktetikken står i kontrast til dette ved at den vektlegger prinsippene som uttrykkes gjennom handling, dvs. at konsekvenser er underordnet og hovedspørsmålet er hvorvidt handlingen/beslutningen er i tråd med relevante prinsipper som man tillegger gyldighet. Det er mulig at ideen om et totalforbud mot å levere andre tjenester enn revisjon reflekterer et slikt 2 Referansen til Green Paper er ment som et utgangspunkt for drøfting. Studentene er kjent fra forelesning med spørsmålet som Green Paper reiser, men detaljene i Green Paper er ikke poenget. 3 Forelesning Revisors Uavhengighet ved Eilifsen er et godt utgangspunkt for besvarelsen (jf. It s learning), men problemstillingene er også berørt i flere andre forelesninger. 2

3 mer absolutt syn ( noe er prinsipielt galt eller riktig ). Det er imidlertid også mulig at bakgrunnen også her er en kostnad-nytte vurdering, men at ulempene vektes relativt høyt og fordelene relativt lavt. b) Kandidatene bør diskutere at selv om revisjonsselskapene i Sverige og Norge trolig eies av lokale partnere, så er det naturlig å anta at nettverket utad fremstår som et fellesskap. LRR 4-7 første ledd gjelder. Dermed foreligger det en konflikt med LRR 4-1 annet ledd nr 5. Det norske revisjonsselskapet rammes fordi det svenske revisjonsselskapet har ført regnskap for den norske enheten som det norske revisjonsselskapet er tiltenkt revisjonen av. Oppgaven gir ingen opplysninger om hvordan de svenske uavhengighetsreglene er innrettet. En rimelig forutsetning er at også svenske revisorer følger IFAC (IESBA) s uavhengighetsregler. Utgangspunktet er at det svenske revisjonsselskapet har ført regnskap for klienten for deler av det året de skal avlegge revisjonsberetning for. Det kan ikke forventes at kandidatene kjenner detaljene i IFAC s etiske regelverk, men det forventes at de kjenner til at regelverket setter begrensinger og at regelverket er strengere dersom det er snakk om et foretak av allmenn interesse (for detaljer se s i læreboken Eilifsen et al., 2010). 4 c) Oppgaven er krevende i den forstand at det ikke har vært fokusert spesielt på problemstillingen i oppgaven i forelesningene og at heller ikke mulige problemer ligger helt opp i dagen. Kandidatene utfordres til å resonnere ut fra bestemmelsene i LRR og DnRs/IFACs rammeverk (regler for etikk). To bestemmelser i LRR er mest relevante å trekke inne: 4-1 andre ledd nr 1; Årsregnskapet kan ikke revideres av: 1. den som står i et samarbeidsforhold til den revisjonspliktige og 4-7 tredje ledd; Årsregnskap for en revisjonspliktig kan ikke revideres av den som har samarbeidsavtale med noen som utfører rådgivnings- eller andre tjenester dersom dette er egnet til å påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet. 4-7 tredje ledd kan rekkes inn fordi det kan se ut som om revisor samarbeider med franchisegiver som utfører andre tjenester for franchisetakerne. Bestemmelsene i 4-7 er likevel i første rekke laget for å ramme samarbeidsforhold hvor det benyttes likelydende navn eller hvor det deles på vesentlige faglige og forretningsmessige ressurser, jf. forskriften 4-2 første ledd. Det kan konkluderes med at forutsetningene i forskriften ikke er oppfylt i oppgaven. Det begrunnes med at revisor ikke samarbeider med franchisegiver om regnskapsføringen eller annen rådgivning til franchisetakerne. Følgelig foreligger det ikke vesentlige faglige eller forretningsmessige samarbeid. 4-1 andre ledd nr 1 trekkes inn fordi det kan se ut som revisor står i et samarbeidsforhold med franchisegiver om salg av revisjonstjenester til franchisetakerne. Dette kan i tilfelle medføre at revisor ikke kan revidere årsregnskapet til franchisegiver, og muligens heller ikke franchisetakerne. For å drøfte hvorfor, kan det være nyttig å analysere problemet ut fra mulige truslene (jf. DnRs /IFACs rammeverk) og betydningen av disse. Det er et klart pluss om kandidatene gjør dette. For leveransen av revisjonstjenester til franchisegiver handler trusselen om at det kan bli oppfattet som om revisor og franchisegiver opptrer sammen utad som en enhet, og at revisor dermed kan oppfattes som en representant for franchisegiver. 5 I løsningen av oppgaven kan det forutsettes at revisor opptrer på en slik måte at den faktiske uavhengigheten ivaretas, slik at eventuelle trusler er knyttet til tilsynelatende uavhengighet. Flere forhold trekker likevel i retning av at det her foreligger en trussel av liten betydning. Avtalen mellom franchisegiver og franchisetakere er hensiktsmessig og nok vanlig i 4 I lærebok og i forelesninger er det fokusert på IFAC (IESBA) s oppdaterte Code of Ethics for Professional Accountants (2009) og ikke DnRs utdaterte regler om etikk. 5 En risiko sett fra franchisetakers ståsted kan være at revisjonen favoriserer løsninger som kan tilgodese franchisegiver. Revisor bør være oppmerksom på forholdet. 3

4 mange franchiseforhold, bl.a. ut fra at slike avtaler kan gi stordriftsfordeler og innsparinger for begge parter. Betraktet utenfra kan både kunder og leverandører også ha vanskeligheter med å oppfatte hvordan slike franchiseforhold selskapsrettslig er organisert. En slik kjede blir gjerne oppfattet som en enhet. Dette kan trekke i retning av at trusselen oppfattes av å være av liten betydning. Større kreditorer som for eksempel banker, vil ha mer intim kjennskap til den franchiseorganiseringen. Det er likevel mest sannsynlig at en profesjonell aktør som en bank, vil betrakte det som en fordel at en enkelt revisor har dybdekunnskap om hele franchiseforholdet enn at revisjonen er delt mellom mange revisorer. Dette trekker også i retning av at trusselen er av liten betydning. Det kan ut fra dette rimeligvis konkluderes med at trusselen er av liten betydning og at revisor kan påta seg oppdraget. OPPGAVE 4 a) ISA 700 punktene beskriver innholdet i revisjonsberetningen der revisor gir uttrykk for umodifiserte konklusjoner. Formålet med oppgaven er ikke å etterspørre kunnskap på dette detaljnivået (heller ikke å teste om kandidaten kan memorere teksten i revisjonsberetningen), men at kandidaten kan gi en oversikt over oppbyggingen av og hovedinnholdet i revisjonsberetningen der revisor gir uttrykk for umodifiserte konklusjoner (jf. også s og s i læreboken Eilifsen et al., 2010). b) Hovedstrukturen i hovedtypene av konklusjoner om regnskapet i revisjonsberetningen og når de ulike typene skal brukes kan illustreres slik: FEILINFORMASJON Uvesentlig Umodifisert Presiseringsavsnitt eller avsnitt om andre forhold Vesentlig, men ikke gjennomgripende Begrensninger i revisjon; klient eller andre forhold Forbehold Avvik fra rammeverket for finansiell rapportering Forbehold Vesentlig og gjennomgripende Kan ikke uttale seg om regnskapet som helhet Negativ Kandidaten skal forklare hovedtypene av konklusjoner om regnskapet i revisjonsberetningen og når de ulike typene skal brukes (jf. ISA 700, ISA 705 og ISA 706, og s.20 og s i læreboken Eilifsen et al., 2010). 4

5 c) Dette er en oppgave som stiller betydelige krav til kandidatens evne til resonnering og fremstilling. Det må gis rom for litt ulike tilnærminger. Utgangspunktet for denne oppgaven er situasjonen som fremgår av besvarelsen a) og b) ( regelverket for revisjonsberetningen slik du kjenner det fra ISA-ene med alle sine typer ). Oppgaven fokuserer på begrensinger i revisors plikter og muligheter innenfor rammen av ISA-ene for kommunikasjon om forhold hos revisjonsklienten som de eksterne interessegruppene vil kunne ha nytte av. Kandidatene forventes å vise til rammen for kommunikasjon innenfor ISA-ene, diskutere hvilken type informasjon eksterne interessegrupper vil kunne ha nytte av (som ikke kommuniseres av revisor innenfor rammen av ISA-ene), forestille seg (spekulere i) alternativer til dagens kommunikasjon og kommentere fordeler og ulemper om regelverket endres for å gi rom for alternativer. ISA-ene har som intensjon at regelverket skal være klart og entydig og gir begrensende muligheter for varianter (med unntak av delen Andre rapporteringsoppgaver ) slik at jurisdiksjon eller annet i minst mulig grad skal påvirke formen og innholdet i rapporteringen. Mulighetene for individuelle tilpasninger er derfor små. Som en konsekvens av dette, men også som et resultat av et bevisst handlingsvalg fra IAASB, setter ISA-ene klare rammer for revisors plikter og muligheter for kommunikasjon med de eksterne interessegruppene om forhold hos revisjonsklienten. I utgangspunktet ønsker eksterne interessegruppene (det kan differensieres mellom disse) mest mulig relevant informasjon fra revisor (dvs. informasjon som har betydning for deres beslutninger). Dette vil typisk være informasjon på et bredt spektrum om klienten; inkludert om ledelsen og styret (for eksempel om deres integritet), om økonomiske forhold (for eksempel informasjon om klientens sterke og svake økonomiske sider, detaljert informasjon om fortsatt drift utsikter, fremtidsinformasjon osv.) og detaljert rapportering om og resultatet av revisjonen (for eksempel risikovurderinger, fastsettelse av vesentlig, utførte handlinger, funn, ulik sikkerhet for ulike regnskapsposter osv.). Ulempene med slik utvidet kommunikasjon av informasjon er blant annet at en revisjon (etter ISAene) ikke nødvendigvis genererer relevante revisjonsbevis (revisor er derfor ikke i stand til å ta stilling til påliteligheten av for eksempel fremtidsinformasjonen om revisjonsinnholdet ikke endres), at kommunikasjon av slik informasjon kan skade klienten finansielt (for eksempel fordi konkurrentene får innsyn) og på andre måter, så vel som skade selve revisjonen (revisor røper revisjonens innhold for klienten og andre). Andre moment kan være å endre hyppigheten for når revisor avlegger beretning (for eksempel krav om halvårsrevisjonsberetninger) og at tidsperioden mellom den perioden det informeres om og dateringen av beretningen reduseres. Dette vil åpenbart koste penger. d) Dette er en krevende oppgave som må evalueres deretter. ISA-ene. Løsningen på oppgaven krever forståelse av hvilken innvirkning forskjellige typer forbehold og presiseringer til årsregnskapet har på målingen av resultatet og egenkapitalen. Forbehold som kan få konsekvenser for konklusjonen på resultatdisponeringen er typisk forbehold om feil anvendelse av regnskapsprinsipper og uenighet om verdi, hvor revisor konkluderer med at overskudd og egenkapital skal reduseres. Ved feil i resultatet, må revisor særskilt vurdere om disponeringen, herunder anvendelse av (fri) egenkapital, blir feil. Forbehold om manglende regnskapsopplysninger vil vanligvis ikke påvirke konklusjonen på resultatdisponeringen. Det samme gjelder forbehold til konsernregnskapet, fordi revisors uttalelse om resultatdisponeringen knytter seg til morselskapet. Når revisor har hatt manglende mulighet til å innhente revisjonsbevis og tar forbehold av den grunn, må revisor vurdere om det får konsekvenser for konklusjonen på resultatdisponeringen. Det samme gjelder ved forbehold om fortsatt drift. Typisk presisering som revisor må vurdere virkningen av i forhold til resultatdisponeringen, er presisering om ulovlige lån, fordi dette har betydning for målingen av fri egenkapital. 5

6 Årsberetningen og årsregnskapet, herunder utdeling av utbytte, kan bli godkjent på generalforsamlingen selv om revisor har tatt forbehold i revisjonsberetningen til årsregnskapet (om andre forhold enn resultatdisponeringen). Revisor må derfor vurdere konsekvensen for konklusjonen på resultatdisponeringen også hvis årsregnskapet blir godkjent uten endring. e) Oppgaven skiller mellom to ulike oppfatninger om hva revisor skal bekrefte med sin (eventuelle) uttalelse om forslaget til anvendelse av overskudd eller dekning av tap. En oppfatning (A) er at revisors uttalelse dreier seg om en spesifikk bekreftelse av regnskapsinformasjonen om resultatdisponeringen. 6 Den andre oppfatningen (B) er at revisors uttalelse er en bekreftelse på den selskapsrettslige disponeringen av resultatet. Ved vurdering av oppgaveløsningen må det legges til grunn at de ulike oppfatninger basert på lovtolkninger presentert i forelesninger. Det er imidlertid ikke tolkningen av lovbestemmelsen, men konsekvensen for revisjonsberetningen av de gitte fortolkninger som kandidaten skal prøves i. Det som kreves for besvarelse er forståelse av revisjonsberetningens struktur og innhold. I praksis vil de ulike oppfatningene ikke være spesielt synlige i en normal revisjonsberetning. Det skyldes dels at uttalelsen normalt vil være den samme og dels at grunnlaget for uttalelsen ikke er grunnleggende forskjellig. I tilfelle revisor modifiserer konklusjonen fordi revisor konkluderer med at forslaget til resultatdisponering er feil, innebærer struktur og innhold i revisjonsberetningen derimot at forbehold eller negativ konklusjon kommer til uttrykk på forskjellig måte. En revisor med oppfatning A vil ta forbehold til årsregnskapet hvis resultatdisponeringen er vesentlig feil, noe som eventuelt kan resultere i negativ konklusjon hvis feilen er vesentlig og gjennomgripende. En kvalitativ vurdering av om resultatdisponeringen er i samsvar med lov og forskrifter kan også resultere i forbehold til årsregnskapet, tilsvarende vurderingen av andre formelle krav til regnskapsinformasjonen. Poenget er at forbehold til resultatdisponeringen og grunnlaget for forbeholdet, vil plasseres i revisjonsberetningen under avsnittet Uttalelse om årsregnskapet. Det refereres til forbehold til årsregnskapet i uttalelsen til årsberetningen bare i tilfelle det er gitt opplysninger om resultatdisponeringen i denne. En revisor med oppfatning B vil plassere forbehold til resultatdisponeringen og grunnlaget for forbeholdet, under avsnittet Uttalelse om øvrige forhold. Tilsvarende gjelder når det er vesentlig forbehold som leder til negativ konklusjon på resultatdisponeringen. Det handler om uttalelse om øvrige lovmessige og regulatoriske krav enn til årsregnskapet, og revisor vil avgi uttalelsen uansett om opplysning om resultatdisponeringen er inntatt i årsberetningen eller ikke. Hvorvidt konsekvensen er at revisor må ta forbehold eller avgi negativ konklusjon til årsregnskapet, vurderes ut fra vanlige vesentlighetsbetraktninger for årsregnskapet. OPPGAVE 5 a) Oppgaven er ment å besvares med utgangspunkt i ISA 315 (som oppgaveteksten tydelig henspeiler på). Tilnærmingen i ISA 315 er grundig dekket i læreboken Eilifsen et al., 2010 kapittel 3 og også berørt i flere forelesninger; bl.a. i Tom McKee s forelesning Audit Evidence. Det forventes at kandidaten kjenner systematikken og hovedelementene i denne tilnærmingen. I oppgaven er det lagt opp til at oversikten illustreres ved å bruke eksempler der det er en bank av Bank AS s størrelse som er virksomheten. Det forventes ikke at kandidatene har dybdekunnskap om bank og revisjon av bank. 6 Uten at det forventes at kandidaten kjenner detaljene her, er s. 27/28 i «Eksempelsamling for revisjonsberetninger», DnR s. 27/28 relevant her. 6

7 b) Kandidatene bør vise at de har en bred tolkning av begrepet internkontroll, slik at de viser at de forstår hva som menes med på overordnet nivå versus typiske prosess-nivå kontroller: Fra forelesning 7 : Begrepet internkontroll er direkte oversatt fra det engelske begrepet internal control. Sistnevnte omfatter langt mer av styringsaspekter enn hva som på norsk ofte snevert forstås som interne kontrolltiltak. Skal vi forstå begrepet internkontroll må vi se sammenhengen mellom mål, risiko, styring og interne kontrolltiltak. (Senter for Statlig Økonomistyring, Rapport 4/2009 pkt ) Kandidatene kan videre bygge på juridiske kilder for å vise hva som kreves av internkontroll på overordnet nivå. Her vil aksjelovgivningens krav rundt styrets forvaltnings- og tilsynsansvar, kravene til revisjonsutvalg, NUES kap 10 om styrets oppfølging av internkontroll og internkontrollforskriften være relevant: Fra asal 6-12 og 6-13 kan styrets strategi, organiserings- og kontrolloppgaver nevnes. Fra asal 6-43 kan revisjonsutvalgets ansvar for å følge opp regnskapsrapporteringsprosessen og risikostyring/internkontroll nevnes. Fra NUES kan det presiseres at styret skal følge opp både systemet for risikostyring og internkontroll og enkeltrisikoer med tilhørende kontrolltiltak Ut fra internkontrollforskriften 3 om styrets ansvar kan kandidatene vise hva som ligger i systemet for risikostyring og internkontroll. Merk at det ikke skal forutsettes at kandidatene har tilgang til forskriften på eksamen, men på forelesning ble det tydelig uttrykt at forskriften var et godt utgangspunkt for å oppsummere elementene i god overordnet styring og kontroll. Det forventes ikke at kandidatene har pugget punktene. Iht forkskriften skal styret påse/fastsette: Klar ansvarsdeling mellom styret og daglig ledelse fastsatt i instrukser for styret og daglig leder Klar organisasjonsstruktur Mål og strategi for foretaket, samt overordnede retningslinjer for virksomheten. Det skal fremgå hvilken risikoprofil foretaket skal ha, samt hvilke risikorammer som gjelder der hvor dette er relevant Prinsipper for risikostyring og internkontroll for foretaket som helhet og innenfor hvert enkelt virksomhetsområde At risikostyringen og internkontrollen blir etablert i samsvar med lover og forskrifter, vedtekter, pålegg fra Finanstilsynet og retningslinjer gitt av styret til administrasjonen, At risikostyringen og internkontrollen er gjennomført og overvåket 7 Overordnet styring og kontroll var tema for J. Gaudernacks forelesning. 7

8 Følgende figur fra forelesning beskriver hva man bør forvente å finne av overordnet internkontroll: Konsekvensene for revisjonen er at god overordnet internkontroll gir økte muligheter for å bygge på etablerte rutiner ( systemtilnærming i revisjonen), og at virksomhetens egen monitoring kan muliggjøre redusert testing av enkeltkontroller. c) Problemstillingen i oppgaven er berørt i forelesninger, og problemstillinger knyttet til revisors bruk av ekspert er diskutert i læreboken Eilifsen et al., 2010, blant annet s. 152, 198 og 416. ISA 620 er den sentrale revisjonsstandarden. Denne standarden har ikke vært gjenstand for en systematisk gjennomgang i forelesningene. Det kan derfor ikke forventes at kravene i ISA 620 gjengis, men at kandidaten er i stand til å forstå hvilke spesielle utfordringer som oppstår når revisor bruker ITeksperter og er i stand til å resonnere fornuftig omkring disse. Utgangspunktet er at revisor alene har ansvaret for konklusjonen som uttrykkes i revisjonsberetningen, samtidig som revisor engasjerer IT-eksperter og bruker disse til å innhente revisjonsbevis. Revisor engasjerer IT-eksperter nettopp fordi revisor mangler kompetanse til å revidere IT-området. Dette gjør at revisor står overfor spesielle utfordringer, inkludert å svare på spørsmålene: Hvilken IT-kompetanse er det behov for? Har de aktuelle IT-ekspertene denne kompetansen? Hva skal IT-ekspertenes arbeid omfatte? Hvordan skal ekspertenes funn eller konklusjoner evalueres? ISA 620 krever at revisor evaluerer hvorvidt IT-ekspertene har den kompetansen som er nødvendig for revisors behov, samt IT-ekspertenes kapabilitet og objektivitet. Revisor skal opparbeide seg en tilstrekkelig forståelse av fagfeltet til IT-ekspertene. Dernest må revisor ta stilling til og avtale innholdet i IT-ekspertenes arbeid, inkludert typen, omfanget og målene for IT-ekspertenes arbeid, og kommunikasjon mellom revisor og IT-eksperten. Revisor må evaluere adekvansen av arbeidet til ITekspertene for revisors formål, blant annet relevansen og rimeligheten av deres funn eller konklusjoner. Typen, tidspunktet og omfanget av revisors handlinger når det gjelder disse kravene og utfordringene vil variere etter omstendighetene. d) Problemstillingen oppgaven tar opp er ikke systematisk dekket i forelesning. Dette gjelder også innholdet i ISA 402 (ISAE 3402). Forventningene til besvarelsene bør settes i lys av dette. Læreboken Eilifsen et al., 2010 s er relevant. Intensjonen med oppgaven er at kandidaten ser at ISA 315 8

9 og ISA 330 (generell innsikt i revisjon) er sentral i besvarelsen og nytter denne innsikten til å resonnere omkring de spesielle problemstillingene som oppstår for revisor ved outsourcing. Generelt vil typen og omfanget av arbeid som revisor utfører i forhold til tjenestene levert av serviceorganisasjoner (som Payus AS og Drift AS), avhenge av typen og betydningen av disse tjenestene for mottaker (her banken) og relevansen av disse tjenestene for revisjonen. Oppgaven opplyser at lønninger er en vesentlig post i regnskapet og det kan konkluderes med at de understøttende IT-systemene som driftes av Drift AS er helt sentrale for banken. Utgangspunktet for revisor er ISA 315 og ISA 330. For å identifisere og vurdere risikoene for vesentlig feilinformasjon må revisor opparbeide seg en forståelse av hvordan banken benytter seg av tjenestene til Payus AS og Drift AS. Dette inkluderer å evaluere utformingen og implementeringen av relevante kontroller hos Payus AS og Drift AS som er knyttet til tjenestene utført for banken av disse. Dersom revisor ikke er i stand til å opparbeide seg en tilstrekkelig forståelse gjennom banken, må revisor kontakte Payus AS og Drift AS for å innhente spesifikke opplysninger, eventuelt besøke Payus AS og Drift AS og utføre handlinger som vil gi de nødvendige opplysningene om de relevante kontrollene hos disse eller innhente en type 1- eller en type 2-uttalelse dersom en slik foreligger. Dernest må revisor utforme og utføre revisjonshandlinger for å håndtere risikoene i samsvar med ISA 330. Når revisors risikovurdering innebærer en forventning om at kontroller hos Payus AS og Drift AS fungerer effektivt, innhenter revisor revisjonsbevis for effektiviteten av disse kontrollene ved å utføre hensiktsmessige tester av kontroller hos Payus AS og Drift AS eller innhente en type 2-uttalelse dersom en slik foreligger. (Alternativt kan bankens revisor bruke en annen revisor til å utføre tester av kontroller hos Payus AS og Drift AS på vegne av seg.) Ut fra oppgaven er det grunn til å tro at kontrollene ikke fungerer effektivt for i alle fall ett av de understøttende IT-systemene hos Drift AS. Dette skaper en ny utfordring for revisor og revisjonsbevis må innhentes på alternativ måte. Det er et pluss om kandidaten diskuterer slike alternativ. e) Problemstillingen i oppgaven er dekket i forelesninger og i læreboken Eilifsen et al., 2010, s ISA 610, samt ISA 315, er de sentrale revisjonsstandarder. Oppgaven reiser spørsmål som har vært omdiskutert, ikke minst i Norge. Intensjonen med oppgaven er ikke primært hvilke synspunkter kandidaten finner mest fornuftige, men at kandidaten viser til hvilken bruk av internrevisjonsfunksjonen (IRF) som kan være aktuelt, og gjerne kommenterer at det er debatt om saken. I utgangspunktet retter revisor forespørsler til IRF (jf. ISA 315, pkt A6) som ledd i risikovurderingene relatert til internkontroll og opparbeider seg en forståelse av IRF og aktiviteter (jf. ISA 315, pkt 22 a). Generelt har ekstern revisor flere mulige trinn i bruk av IRF: 1. Revisor kan velge å betrakte IRF som en relevant del av virksomhetens internkontroll og må da teste denne dersom den skal tillegges pålitelighet (jf. ISA 330). 2. Dersom ekstern revisor anser IRFs arbeid som relevant (jf. ISA 315, A101) og forventer å bruke arbeidet, gjelder ISA Ekstern revisor kan planlegge å bruke IRFs arbeid, gitt positiv vurdering av objektivitet, kompetanse, profesjonalitet og kommunikasjon (jf. ISA 610, pkt 8-10). 4. Ekstern revisor kan bruke IRFs arbeid for å redusere eget arbeid, men må utføre revisjonshandlinger rettet mot det arbeidet som skal brukes. IAASB mente (jf. arbeidet med klargjøringen av ISA 610) at ekstern revisor kan bruke IRFs tester av kontroller og substanskontroller. Finanstilsynet er av den oppfatning at ekstern revisor ikke kan redusere oppdagelsesrisikoen ved bruk av IRFs arbeid (dvs. bruke substanskontroller til å redusere denne). Kandidaten bør komme inn på forskjellen mellom å betrakte IRF som en del av internkontrollen og bruk av IRFs arbeid for å redusere omfanget av eget arbeid. Det vil normalt også være slik at bruken av IRFs arbeid kan være størst ved mindre vesentlige og mindre risikofylte poster og poster der mindre grad av subjektivt skjønn er involvert. 9

10 I en betydelig bank er de fleste regnskapsposter resultat av en stor mengde transaksjoner behandlet i omfattende IT systemer. IT-kontroller og nøkkelkontroller i bankens internkontroll generelt er viktig. Vurderingen og testing av kontrollrisiko er derfor en stor del av revisjonsarbeidet. Her er det mindre diskusjon om at IRFs arbeid kan brukes av ekstern revisor. For vurdering av tapsrisiko ved store utsatte bedriftslån, aktivert goodwill og konsolidering må eksternrevisor uansett gjøre mye arbeid selv. f) LRR 4-5, jf. 4-4 første ledd punkt 1 og 2 og siste ledd er relevante i drøftingen. Det bør diskuteres om og konkluderes med (i alle fall ikke utelukkes) at LRR 4-5 og forskriften også er relevant når revisjonsselskapet har levert rådgivningstjenester før de fikk revisjonsoppdraget. I drøftingen av mulige konflikter med lovbestemmelsene kan det diskuteres hva som kan ligge i for noen år siden. Jo nærmere opp til tidspunktet for overtagelse av revisjonen tjenesten ble levert, jo større er normalt risikoen for at revisor reviderer resultatet av eget arbeid. Det kan videre diskuteres hva som kan ligge i gir støtte til de grunnleggende forretningsprosesser i banken, og dekker de fleste regnskapsmessige prosessene i banken og mulige konflikter med lovbestemmelsene. Levering av tjenester som medfører utforming av interne rutiner og systemer som har direkte betydning for regnskapet, vil medføre risiko for at revisor vil kontrollere eller ta stilling til eget arbeid. Dette gjelder ikke bare i det året tjenestene leveres, men kan også ha betydning fremover i tid. Det er også naturlig å diskutere hva som kan ligge i ytet hjelp ved utvelgelsen av bankens ERPsystem og bisto med implementeringen og mulige konflikter med lovbestemmelsene som følge av dette. Aktuelle forhold for diskusjon er innhold og omfang av tjenesten, om tjenesten innebar ledelsesoppgaver og om relativ honorarstørrelse. Drøftingen kan legges opp ut fra trusler som følge av revisors egenkontroll, gitt ulike forutsetninger. I tillegg til momentene ovenfor forsterker det truslene at en bank på Bank AS s størrelse er et foretak av allmenn interesse. Det er et pluss om betydningen av mulige forholdsregler (for eksempel hvem som deltok i forbindelse med ERP-systemet og deltakere i revisjonsteamet) diskuteres. I hvilken grad forskriften rammer forholdet vil avhenge av forutsetningene. Mye kan likevel tale for at det tidligere oppdraget for banken er uforenlig med nåværende revisjonsoppdrag. 10

Sensorveiledning praktisk prøve 2010

Sensorveiledning praktisk prøve 2010 Sensorveiledning praktisk prøve 2010 Det forventes at kandidatene i første rekke demonstrerer kunnskap om regelverket og trekker riktige konklusjoner basert på dette kun gjennom korte poengterte drøftelser.

Detaljer

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD 2 ISA 710 INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER (Gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 eller

Detaljer

www.pwc.no Oppfølging av Internkontroll Jonas Gaudernack 25. oktober 2010

www.pwc.no Oppfølging av Internkontroll Jonas Gaudernack 25. oktober 2010 www.pwc.no Oppfølging av Internkontroll Innhold - oppfølging av internkontroll 1. Internkontroll hva er det? 2. Fremgangsmåte for oppfølging av internkontroll Teori Utvalgte regulatoriske krav Roller 3.

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter

SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter SA 3801 Revisors kontroll av og rapportering om grunnlag for skatter og avgifter (Vedtatt av DnRs styre 4. desember 2007 med virkning for attestasjon av ligningspapirer for perioder som begynner 1. januar

Detaljer

Nye revisjonsstandarder. NKRF fagkonferanse 2010 14. 15. juni

Nye revisjonsstandarder. NKRF fagkonferanse 2010 14. 15. juni Nye revisjonsstandarder NKRF fagkonferanse 2010 14. 15. juni Nye revisjonsstandarder ISA etter Claritystandard hva innebærer dette? Revisjonsstandard (RS) offentlige tillegg ISA særlige hensyn til offentlig

Detaljer

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Oslo, 30. juni 2006 REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Vi viser til DnRs sirkulære 8/2006, hvor de to standardene RS

Detaljer

Revisjon av deler av regnskap

Revisjon av deler av regnskap Revisjon av deler av regnskap Revisjon av deler av regnskap Små aksjeselskap kan velge om de vil ha revisjon av årsregnskapet. Det er en viktig beslutning for deg som eier, styreleder eller daglig leder.

Detaljer

REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder

REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder Knut Erik Lie, seniorrådgiver NKRF NKRFs fagkonferanse 2010 PRAKSISUNDERSØKELSE Undersøkelse gjennomført mai 2010 Kommuner og fylkeskommuner Revisjonsberetninger

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

2. Former for avvikende revisjonsberetninger

2. Former for avvikende revisjonsberetninger NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, den 18. februar 2011 INFORMASJONSSKRIV 03/2011 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN 1. Innledning Det vises til informasjonsskriv

Detaljer

RS 700 (revidert) Uavhengig revisors beretning til et fullstendig regnskap med generelt formål

RS 700 (revidert) Uavhengig revisors beretning til et fullstendig regnskap med generelt formål RS 700 Side 1 RS 700 (revidert) Uavhengig revisors beretning til et fullstendig regnskap med generelt formål (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720 Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Saksbehandler: Jo-Kolbjørn Hamborg Dir. tlf.: 22 93 99 06 Vår referanse: 09/6967 Deres referanse: Arkivkode: 620.1 Dato: 22.09.2009 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll Jonas Gaudernack, juni 2009 *connectedthinking P w C Begrepsavklaringer Risikostyring vs risikovurdering Internkontroll vs kontrolltiltak Risiko Tiltak?

Detaljer

ISAE 3000 (revidert) Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon

ISAE 3000 (revidert) Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon IFAC Board Endelig versjon Desember 2013 Internasjonal standard for attestasjonsoppdrag ISAE 3000 (revidert) Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell

Detaljer

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 Bjørg Hagen Daglig leder 1 Innhold Infoskriv bakgrunn Kommunal virksomhet Overordna notat God kommunal revisjonsskikk Sentrale lover, forskrifter

Detaljer

INFORMASJONSSKRIV 4/2016 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN

INFORMASJONSSKRIV 4/2016 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, 17. februar 2016 INFORMASJONSSKRIV 4/2016 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN 1. Innledning Det vises til informasjonsskriv

Detaljer

Styring og intern kontroll.

Styring og intern kontroll. Styring og intern kontroll. 8. november 2007 Eli Skrøvset Leiv L. Nergaard Margrete Guthus May-Kirsti Enger Temaer Regelsett som omhandler intern kontroll Foreslåtte lovendringer om pliktig revisjonsutvalg

Detaljer

KJELSTRUP & WIGGEN. Engasjementsbrev. Revisjonens formål og innhold

KJELSTRUP & WIGGEN. Engasjementsbrev. Revisjonens formål og innhold Styret i Rogaland Legeforening Postboks 3049 Hillevåg 4095 STAVANGER Vidar Haugen Eystein O. Hjelme Per-Henning Lie Erik Olsen Paul G.M.Thomassen Cecilie Tronstad Oslo, 3. februar 2011 Engasjementsbrev

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG Kontrollutvalg.

STYRE/RÅD/UTVALG Kontrollutvalg. Herøy (Kommune) 0e).1 13 OL0 (0.13 et,c SAKSNR: 1/2013. STYRE/RÅD/UTVALG Kontrollutvalg. MØTEDATO 13.6.2013. Til Kommunestyret i Herøy kommune. Heroy kommunes regnskap for 2012. Herøy kommunes regnskap

Detaljer

Oppdrag som gjelder forenklet revisorkontroll av regnskaper

Oppdrag som gjelder forenklet revisorkontroll av regnskaper IFAC Board ISRE 2400 September 2013 Internasjonal standard for forenklet revisorkontroll 2400 (revidert) Oppdrag som gjelder forenklet revisorkontroll av regnskaper Dette dokumentet er utarbeidet og godkjent

Detaljer

Sak 6/2016 Uttalelse til generalforsamlingen om styrets årsmelding og regnskap for NTE Holding AS og NTE konsern 2015

Sak 6/2016 Uttalelse til generalforsamlingen om styrets årsmelding og regnskap for NTE Holding AS og NTE konsern 2015 NORD-TRØNDELAG ELEKTRISITETSVERK HOLDING AS Vår ref.: 16/01595-2 Steinkjer, den 29.04.2016 Sak 6/2016 Uttalelse til generalforsamlingen om styrets årsmelding og regnskap for NTE Holding AS og NTE konsern

Detaljer

Akelius Revisjon. Dokumentasjon ved revisjon av små foretak

Akelius Revisjon. Dokumentasjon ved revisjon av små foretak Akelius Revisjon Dokumentasjon ved revisjon av små foretak Dokumentasjon ved revisjon av små foretak DnR kom med en veiledning for dokumentasjon ved revisjon av små foretak i oktober. Veiledningen kan

Detaljer

ÅPENHETSRAPPORT 2015

ÅPENHETSRAPPORT 2015 ÅPENHETSRAPPORT 2015 1. Organisasjonsform og eierskap 2. Samarbeidsavtaler, eierandeler med videre 3. Styringsstruktur 4. Interne kvalitetskontrollsystemer og retningslinjer for uavhengighet 5. Periodisk

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 705 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 705 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 705 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 705 Modifikasjoner i konklusjonen i den uavhengige revisors beretning 2009 2 ISA 705 International

Detaljer

Deloitte. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-Ol03 Oslo Norway Tlf: +47 23 27 90 00 Faks: +47 23 27 90 01 www.deloitte.no Til generalforsamlingen i Berner Gruppen AS REVISORS

Detaljer

IKT-revisjon som del av internrevisjonen

IKT-revisjon som del av internrevisjonen IKT-revisjon som del av internrevisjonen 26. oktober 2010 Kent M. E. Kvalvik, kent.kvalvik@bdo.no INNHOLD Litt bakgrunnsinformasjon Personalia 3 NIRFs nettverksgruppe for IT-revisjon 4 Hvorfor? Informasjonsteknologi

Detaljer

Deloitte. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-0103 Oslo Norway Tlf: +47 23 27 90 00 Faks: +47 23 27 90 01 www.deloitte.no Til generalforsamlingen i Pareto Securities AS REVISORS

Detaljer

Intern kontroll i finansiell rapportering

Intern kontroll i finansiell rapportering Intern kontroll i finansiell rapportering EBL Spesialistseminar i økonomi 22. oktober 2008 Margrete Guthus, Deloitte Temaer Regelsett som omhandler intern kontroll Styrets ansvar for intern kontroll med

Detaljer

RS 200 Formål og generelle prinsipper for revisjon av regnskap

RS 200 Formål og generelle prinsipper for revisjon av regnskap RS 200 Formål og generelle prinsipper for revisjon av regnskap (Gjelder for revisjon av regnskap for perioder som begynner 1. januar 2008 ) Innhold Punkt Innledning 1 Formålet med revisjon av et regnskap

Detaljer

Årsrapport 2014 KPMG AS Telephone +47 04063 P.O. Box 7000 Majorstuen Fax +47 22 60 96 01 Sørkedalsveien 6 Internet www.kpmg.no N-0306 Oslo Enterprise 935 174 627 MVA Til Representantskapet

Detaljer

Den norske Revisorforenings regler om etikk. Den norske Revisorforening

Den norske Revisorforenings regler om etikk. Den norske Revisorforening Den norske Revisorforenings regler om etikk Den norske Revisorforening DEN NORSKE REVISORFORENINGS REGLER OM ETIKK INNHOLD Side FORORD... 2 DEL A: GENERELLE REGLER FOR ALLE REVISORER 100 Innledning og

Detaljer

Vesentlighetsgrenser i revisjon

Vesentlighetsgrenser i revisjon Vesentlighetsgrenser i revisjon Fastsettelse og bruk av vesentlighetsgrenser i teori og praksis Helene Langmyr Jorstad Veileder Geir Haaland Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Universitetet

Detaljer

Innhold. Se også emneinndelt oversikt over oppgavene bakerst i boken.

Innhold. Se også emneinndelt oversikt over oppgavene bakerst i boken. Innhold Se også emneinndelt oversikt over oppgavene bakerst i boken. Innledning 15 1. Utdannelsen av revisorer 17 2. Faget Revisjon («revisjonsfag») på bachelorstudiet i revisjon 20 3. Eksamensoppgavene

Detaljer

Inntektsrevisjon og virksomhetsforståelse

Inntektsrevisjon og virksomhetsforståelse Fellesrapport Inntektsrevisjon og virksomhetsforståelse Tematilsyn 2012 DATO: 22. mars 2013 SEKSJON/AVDELING: TILSYN MED REVISORER OG REGNSKAPSFØRERE/ AVDELING FOR REGNSKAPS- OG REVISORTILSYN 2 Finanstilsynet

Detaljer

Forord Del1 Innledning 1 Om revisjon, god revisjonsskikk og revisjonsstandarder 2 Behovet for revisjon og revisors rammebetingelser

Forord Del1 Innledning 1 Om revisjon, god revisjonsskikk og revisjonsstandarder 2 Behovet for revisjon og revisors rammebetingelser Forord Del1 Innledning 1 Om revisjon, god revisjonsskikk og revisjonsstandarder 1.1 Ulike former for revisjon og avgrensing av hva boken dekker 1.2 Kort historisk oversikt over finansiell revisjon og ekstern

Detaljer

Årsrapport 2014. www.hitecvision.com

Årsrapport 2014. www.hitecvision.com Årsrapport 2014 www.hitecvision.com Deloitte. DeloitteAS Strandsvingen 14 A Postboks 287 Forus NO-4066 Stavanger Norway Tlf.: +4751 81 5600 Faks: +47 51 81 5601 www.deloitte.no Til generalforsamlingen

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 710 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 710 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 710 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 710 Sammenlignbar informasjon tilsvarende tall og sammenlignbare regnskaper 2009 2 ISA 710 International

Detaljer

SENSORVEILEDNING. Onsdag 13. mai 2009. kl. 09.00 15.00

SENSORVEILEDNING. Onsdag 13. mai 2009. kl. 09.00 15.00 1 SENSORVEILEDNING TIL EKSAMEN I REVISJON i henhold til rammeplan for treårig revisorutdanning av 1.12. 2005 Onsdag 13. mai 2009 kl. 09.00 15.00 Evt spørsmål og kommentarer kan rettes til: Bror Petter

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Både driftsregnskap og investeringsregnskap er avsluttet i balanse.

FAUSKE KOMMUNE. Både driftsregnskap og investeringsregnskap er avsluttet i balanse. SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 11/3851 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/961 I Saksbehandler: Jonny Riise Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyre Sak nr.: 035/1 1 FORMANNSKAP Dato: 30.05.2011 030/1 1

Detaljer

Kommunelovens forskrift om revisjon

Kommunelovens forskrift om revisjon Kommunelovens forskrift om revisjon Kap. 1. Virkeområde 1.Virkeområde Denne forskrift gjelder ved a) revisjon av kommuners og fylkeskommuners årsregnskap. b) revisjon av kommunale og fylkeskommunale foretaks

Detaljer

SENSORVEILEDNING TIL. EKSAMEN I REVISJON 15 sp. onsdag 21. mai 2014

SENSORVEILEDNING TIL. EKSAMEN I REVISJON 15 sp. onsdag 21. mai 2014 SENSORVEILEDNING TIL EKSAMEN I REVISJON 15 sp onsdag 21. mai 2014 kl. 09.00 15.00 i henhold til Forskrift om rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon 27.6.12/15.7.13 og nasjonale retningslinjer fra

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

ISA 700 Konklusjon og rapportering om regnskaper

ISA 700 Konklusjon og rapportering om regnskaper International Auditing and Assurance Standards Board ISA 700 Internasjonal revisjonsstandard ISA 700 Konklusjon og rapportering om regnskaper 2009 2 ISA 700 International Auditing and Assurance Standards

Detaljer

Riksrevisjonen. FORSVARET Postboks 800, Postmottak 2617 LILLEHAMMER. Oversendelse -Revisjonen av regnskapet og budsjettdisponeringen 2014

Riksrevisjonen. FORSVARET Postboks 800, Postmottak 2617 LILLEHAMMER. Oversendelse -Revisjonen av regnskapet og budsjettdisponeringen 2014 Vår saksbehandler Ronikerts John 22241461 Vår dato Vår referanse. 27.05.2015 2014/01329-14 Deres dato Deres referanse Riksrevisjonen FORSVARET Postboks 800, Postmottak 2617 LILLEHAMMER Utsatt offentlighet

Detaljer

SENSORVEILEDNING PRAKTISK PRØVE I REVISJON

SENSORVEILEDNING PRAKTISK PRØVE I REVISJON SENSORVEILEDNING PRAKTISK PRØVE I REVISJON i henhold til revisorlovens 3-3 med forskrift Torsdag 1. november 2012 kl. 09.00 21.00* *Prøvetiden er normert til 4 timer. Prøven skal dokumentere at kandidaten

Detaljer

Høringsutkast - SA 3802-2 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen - For andre foretaksformer enn AS og ASA - eksempelsamling

Høringsutkast - SA 3802-2 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen - For andre foretaksformer enn AS og ASA - eksempelsamling Høringsutkast - SA 3802-2 Revisors uttalelser og redegjørelser etter selskapslovgivningen - For andre foretaksformer enn AS og ASA - eksempelsamling Innhold 1. Ansvarlig selskap/delt ansvar... 4 1.1. Stiftelse

Detaljer

STATKRAFTS PENSJONSKASSE

STATKRAFTS PENSJONSKASSE STATKRAFTS PENSJONSKASSE ÅRSRAPPORT 2014 Deloitte. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-0103 Oslo Norway Tlf: +47 23 27 90 00 Faks: +47 23 27 90 01 www.deloitte.no

Detaljer

ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling

ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling 2 ISA 805 International Auditing and Assurance Standards Board ISA 805 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke

Detaljer

www.pwc.no Stiftelsens egenkontroll over formålsrealiseringen Jonas Gaudernack 15. mai 2013

www.pwc.no Stiftelsens egenkontroll over formålsrealiseringen Jonas Gaudernack 15. mai 2013 www.pwc.no Stiftelsens egenkontroll over formålsrealiseringen Utgangspunktet følger av stiftelsesloven 30 Styrets myndighet og ansvar: Styret skal sørge for at stiftelsens formål ivaretas, og at utdelinger

Detaljer

EKSAMEN I REVISJON R - i henhold til rammeplan for treårig revisorutdanning av 1.12.2005. Mandag21. mai2012. kl. 09.00 15.00

EKSAMEN I REVISJON R - i henhold til rammeplan for treårig revisorutdanning av 1.12.2005. Mandag21. mai2012. kl. 09.00 15.00 EKSAMEN I REVISJON R - 3o o i henhold til rammeplan for treårig revisorutdanning av 1.12.2005 Mandag21. mai2012 kl. 09.00 15.00 Oppgavesettet består av i alt 5 oppgaver på 6 sider, inklusive denne siden

Detaljer

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Audit & Advisory 18. september 2012 Agenda 1. Innledning 2. Formålet med revisjonsutvalg og utvalgets

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 800 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 800 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 800 Internasjonal revisjonsstandard ISA 800 Særlige hensyn ved revisjon av regnskaper utarbeidet i samsvar med rammeverk med spesielle formål 2009

Detaljer

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund)

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) 1 Formål De etiske normene har som formål å bidra til at rådgivning og omsetning av finansielle

Detaljer

v/ KomSek Trøndelag IKS

v/ KomSek Trøndelag IKS Til kontrollutvalget v/ KomSek Trøndelag IKS i Steinkjer kommune Deres ref.: Vår ref.: Saksnr.: Arkiv: Dato: AHa 15/1540 O-O3.03 05.11.2015 Engasjementsbrev Steinkjer kommune 1. Innledning KomRev Trøndelag

Detaljer

Vedtektene finnes i sin helhet på www.scanship.no. Selskapets mål og hovedstrategier er også tilgjengelig på Scanship Holding ASAs nettside.

Vedtektene finnes i sin helhet på www.scanship.no. Selskapets mål og hovedstrategier er også tilgjengelig på Scanship Holding ASAs nettside. ERKLÆRING OM EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 2014 Scanship Holding ASA følger den til enhver tid gjeldende norske anbefaling for eierstyring og selskapsledelse og regnskapslovens 3-3b. Fullstendig anbefaling

Detaljer

Revisjon av foretak med klientmidler

Revisjon av foretak med klientmidler Tematilsyn 2013 Revisjon av foretak med klientmidler AVDELING FOR MARKEDSTILSYN SEKSJON FOR REVISJON OG REGNSKAPSFØRING 13/11012 Innhold 1 Bakgrunn og formål 3 2 Gjennomføring av tematilsynet 3 3 Foretakets

Detaljer

Revisors rådgivning til revisjonsklienter

Revisors rådgivning til revisjonsklienter I I Fellesrapport Revisors rådgivning til revisjonsklienter Tematilsyn 2011 DATO: 06.02.2012 SEKSJON/AVDELING: TILSYN MED REVISORER OG REGNSKAPSFØRERE / AVDELING FOR REGNSKAPS- OG REVISORTILSYN 1 Innledning

Detaljer

REVISJON ISA 240: Tekst: Avdelingsdirektør Kelly Ånerud

REVISJON ISA 240: Tekst: Avdelingsdirektør Kelly Ånerud REVISJON ISA 240: Revisors ansvar i forhold til misligheter ved revisjon av regnskaper International Standard on Auditing (ISA) 240 «Revisorens oppgaver med og plikter til å vurdere misligheter ved revisjon

Detaljer

ISA 220 KVALITETSKONTROLL AV REVISJON AV REGNSKAPER

ISA 220 KVALITETSKONTROLL AV REVISJON AV REGNSKAPER International Auditing and Assurance Standards Board ISA 220 Internasjonal revisjonsstandard ISA 220 KVALITETSKONTROLL AV REVISJON AV REGNSKAPER 2009 2 ISA 220 International Auditing and Assurance Standards

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 706 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 706 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 706 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 706 Presiseringsavsnitt og avsnitt om «andre forhold» i den uavhengige revisors beretning 2009

Detaljer

Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg. 1. Redegjørelse om foretaksstyring

Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg. 1. Redegjørelse om foretaksstyring Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg 1. Redegjørelse om foretaksstyring Styret i SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg legger til grunn at banken følger retningslinjene i Norsk anbefaling: Eierstyring

Detaljer

Statkrafts Pensjonskasse. Årsrapport 2015

Statkrafts Pensjonskasse. Årsrapport 2015 Statkrafts Pensjonskasse Årsrapport 2015 Deloitte. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-Ol03 Oslo Norway Tlf: +47 23 27 90 00 Faks: +47 23 27 90 01 wwwdeloitte.no

Detaljer

SENSORVEILEDNING. Torsdag 10. mai 2007. kl. 09.00 15.00

SENSORVEILEDNING. Torsdag 10. mai 2007. kl. 09.00 15.00 SENSORVEILEDNING TIL EKSAMEN I REVISJON i henhold til rammeplan for treårig revisorutdanning av 1.12. 2005 Torsdag 10. mai 2007 kl. 09.00 15.00 Spørsmål og kommentarer kan rettes til: Bror Petter Gulden

Detaljer

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning Agder IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS Hovedkontor Postboks 2805, 3702 Skien TIf.:3591 7030 Fax:3591 7059 e-post post-tkr@tekomrev.no www.tekomrev.no Kontrollutvalget i Porsgrunn kommune cio Temark - og

Detaljer

Aktuelt fra Kredittilsynet. v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007

Aktuelt fra Kredittilsynet. v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007 Aktuelt fra Kredittilsynet v/anne Merethe Bellamy 18. september 2007 Regnskap Regnskapsregler konsernregnskap Selskap Full IFRS Nasjonal IFRS NGAAP Børsnoterte, inkl finans PLIKT (RSKL 3-9) -----------

Detaljer

Konsernrevisjonsinstruks. Varesalg AS

Konsernrevisjonsinstruks. Varesalg AS Konsernrevisjonsinstruks Varesalg AS Revisjonen av konsernet 2010 Innledning Denne instruksen inneholder viktig informasjon. Det er viktig at du som revisor for Ting og Tang AS, et datterselskap av Varesalg

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 620 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 620 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 620 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 620 Bruk av arbeidet til en ekspert engasjert av revisor 2009 2 ISA 620 International Auditing

Detaljer

1.1 Lov om revisjon og revisorer (revisorloven)... 15

1.1 Lov om revisjon og revisorer (revisorloven)... 15 Innhold 1 Revisorloven med forskrifter 1.1 Lov om revisjon og revisorer (revisorloven)... 15 1.2 Forskrifter 1.2.1 Forskrift om revisjon og revisorer (revisorforskriften)... 28 1.2.2 Forskrift om gjennomføring

Detaljer

ISA 610 (revidert) Bruk av interne revisorers arbeid

ISA 610 (revidert) Bruk av interne revisorers arbeid International Auditing and Assurance Standards Board ISA 610 Internasjonal revisjonsstandard ISA 610 (revidert) Bruk av interne revisorers arbeid 2012 International Auditing and Assurance Standards Board

Detaljer

Risikostyring og internkontroll

Risikostyring og internkontroll Risikostyring og internkontroll Bankenes sikringsfond Høstkonferanse 2009 Arne H Sæther Statsutorisert revisor KPMG AS DnB Nor DnB Nor brøt loven, bløffet og overdrev..brudd på verdipapirhandelloven og

Detaljer

I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks:

I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks: Instruks for styret i SpareBank 1 SR-Bank ASA I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks: 1. Formål Styreinstruksen gir nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling,

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNALT EIDE AKSJESELSKAP

REVISJON AV KOMMUNALT EIDE AKSJESELSKAP FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY KS Bedrift Postboks 1378 Vika 0114 OSLO 02.07.2010 SAKSBEHANDLER: Tore Johan Berg VÅR REFERANSE: 10/3057 DERES REFERANSE: 10/00479-1 DIR.TLF;

Detaljer

Referanse til kapittel 6

Referanse til kapittel 6 Referanse til kapittel 6 Det finnes ingen fastlagt standard for styreinstruks, men noen momenter skal og bør være med i en slik instruks. Det viktige er at virksomhetens styre ut fra dette og ut fra virksomhetens

Detaljer

Revisorloven med kommentarer

Revisorloven med kommentarer Hans Cordt-Hansen Revisorloven med kommentarer Lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999 nr. 2 3. utgave ved Henning AlmeSiebke DnR forlaget Innhold Forord 13 Forkortelser 16 Innledning 17 I Tidligere

Detaljer

Utkast Revisjonsplan 2015 Internrevisjon Pasientreiser ANS

Utkast Revisjonsplan 2015 Internrevisjon Pasientreiser ANS Utkast Revisjonsplan 2015 Internrevisjon Innhold 1 Innledning... 3 2 Rammer for internrevisjonens virksomhet... 3 2.1 Formål og oppgaver... 3 2.1.1 Bekreftelse av intern kontroll og risikostyring... 3

Detaljer

Revisjonsutvalg. Årlig evaluering av eksternrevisor. Audit Committee Institute

Revisjonsutvalg. Årlig evaluering av eksternrevisor. Audit Committee Institute Revisjonsutvalg Årlig evaluering av eksternrevisor Audit Committee Institute Etter KPMGs erfaring har styrer og revisjonsutvalg i de aller fleste tilfeller et samarbeid med revisor som sikrer dem den nødvendige

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

ISA 510 Nye revisjonsoppdrag inngående balanse

ISA 510 Nye revisjonsoppdrag inngående balanse International Auditing and Assurance Standards Board ISA 510 Internasjonal revisjonsstandard ISA 510 Nye revisjonsoppdrag inngående balanse 2009 2 ISA 510 International Auditing and Assurance Standards

Detaljer

Oppgave 1. i) Kvalitetsmål for regnskapet:

Oppgave 1. i) Kvalitetsmål for regnskapet: Oppgave 1 Intern kontroll er en prosess, icenesatt og gjennomført av styret, ledelse og ansatte for å håndtere og identifisere risikoer som truer oppnåelsen av målsettingene innen: mål og kostnadseffektiv

Detaljer

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak:

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak: N O T A T TIL: FRA: EMNE: STYRET I SPAREBANK 1 BOLIGKREDITT/NÆRINGSKREDITT ADMINISTRASJONEN EIERSTYRING DATO: 06. FEBRUAR 2012 Det er fastsatt at styrets årsberetning skal ha en oversikt over eierstyringen

Detaljer

nmlkji nmlkji nmlkji nmlkji

nmlkji nmlkji nmlkji nmlkji Rapportering for Forsikringsformidlere Eiendomsmeglere Forvaltningsselskap Verdipapirforetak 1. Generelle opplysninger Rapporteringen gjelder 1.1 Organisasjonsnummer 1.2 Foretakets navn 1.3 Adresse 1.4

Detaljer

PÅ VEI MOT NY FINANSFORETAKSLOV - UTVALGTE TEMAER

PÅ VEI MOT NY FINANSFORETAKSLOV - UTVALGTE TEMAER PÅ VEI MOT NY FINANSFORETAKSLOV - UTVALGTE TEMAER Bankenes sikringsfonds høstkonferanse, Trondheim 17.09.12 Sverre Dyrhaug, FNO Oslo, Banklovkommisjonens utredning nr. 24: NOU 2011:8 Ny finanslovgivning

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

Revisors og kontrollkomiteens beretninger

Revisors og kontrollkomiteens beretninger Norsk Jernbaneforbunds 61. ordinære landsmøte NJF skal motarbeide all diskriminering 18. 21. november 2012 NJF skal sikre sine medlemmer faglige og sosiale rettigheter NJF tar politisk ansvar Tett på i

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 200 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 200 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 200 Internasjonal revisjonsstandard ISA 200 Overordnede mål for den uavhengige revisor og gjennomføringen av en revisjon i samsvar med de internasjonale

Detaljer

ISA 580 Skriftlige uttalelser

ISA 580 Skriftlige uttalelser International Auditing and Assurance Standards Board ISA 580 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 580 Skriftlige uttalelser 2009 2 ISA 580 International Auditing and Assurance Standards Board

Detaljer

3-3 Kommunestyrets valg til forstanderskapet. Gildeskål kommunestyre velger hvert fjerde år 3 medlemmer med 2 varamedlemmer.

3-3 Kommunestyrets valg til forstanderskapet. Gildeskål kommunestyre velger hvert fjerde år 3 medlemmer med 2 varamedlemmer. VEDTEKTER side 1 av 5 Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål Gildeskål Sparebank er opprettet den 30. september 1882. Sparebanken skal ha sitt sete i Gildeskål kommune.

Detaljer

SAK 007/14 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE TIL INNHERRED SAMKOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2013

SAK 007/14 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE TIL INNHERRED SAMKOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2013 INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 007/14 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE TIL INNHERRED SAMKOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2013 Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget

Detaljer

Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter

Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter Finansiell revisjon revisjonsmandatet og misligheter Studiesamling 2014 for fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Cicel T. Aarrestad Revisjonsdirektør og statsautorisert revisor www.rogaland-revisjon.no

Detaljer

VEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK.

VEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK. VEDTEKTER FOR HØNEFOSS SPAREBANK. Kap. 1. Firma. Kontorkommune. Formål. 1-1 Hønefoss Sparebank er opprettet den 6. mai 1876. Sparebanken skal ha sitt sete i Ringerike kommune. Den har til formål å fremme

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 600 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 600 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 600 Internasjonal revisjonsstandard ISA 600 Særlige hensyn ved revisjon av konsernregnskaper (herunder arbeidet til revisorer i konsernenheter)

Detaljer

NKRFs fagkonferanse 9.6.2015

NKRFs fagkonferanse 9.6.2015 NKRFs fagkonferanse 9.6.2015 Vesentlighetsbegrepet - paneldebatt Buskerud Kommunerevisjon IKS Postboks 4197, 3005 Drammen Øvre Eiker vei 14, 3048 Drammen Tlf: 32 20 15 00 Faks: 32 20 15 01 post@bkr.no

Detaljer

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL

VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL VEDTEKTER FOR ODAL SPAREBANK Vedtatt 11.09.2014 KAP. 1. NAVN. HOVEDSETE. FORMÅL 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål. Odal Sparebank er opprettet 27. januar 1877. Odal Sparebank skal ha sitt hovedsete

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 720 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 720 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 720 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 720 Revisors oppgaver og plikter vedrørende annen informasjon i dokumenter som inneholder det

Detaljer

Kvalitetskontrollen av revisorer 2014

Kvalitetskontrollen av revisorer 2014 Kvalitetskontrollen av revisorer 2014 Artikkelen er forfattet av: Statsautorisert revisor Barbro Bruu Revisorgruppen Mæland & Østbye Tidligere fagsjef kvalitetssikring, Revisorforeningen. Resultater fra

Detaljer

Korrupsjon og misligheter fokusområde i finansiell revisjon i kommunene? Harald Brandsås

Korrupsjon og misligheter fokusområde i finansiell revisjon i kommunene? Harald Brandsås Korrupsjon og misligheter fokusområde i finansiell revisjon i kommunene? Harald Brandsås Den norske Revisorforening Foreleser Harald Brandsås fagdirektør i Revisorforeningen nestleder kontrollutvalget

Detaljer

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst

Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Revisjonsplan 2014-2015 Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Godkjent av styret i Helse Sør-Øst RHF 13.03.2014 Distribusjon Revisjonsplanen distribueres til styret og styrets revisjonsutvalg, administrerende

Detaljer