KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV , SKI KOMMUNE

Transkript

1 1 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV , SKI KOMMUNE

2 2 Utgiver: Ski kommune Kulturavdelingen Postboks SKI Opplag: 200 Trykk: Ski kommune, hustrykkeriet Jan Baker: Sammen er vi sterke Jan Baker/Bono 2008 Foto: Ingar Haug Steinholt

3 3 FORORD Du sitter nå med Kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Planen skal avløse Kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , som ble vedtatt av kommunestyret Følgende vedtak ble fattet i kommunestyret : Kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv vedtas med de endringer som fremkommer i vedtaket. Handlingsprogrammet vedtas. Kun de tiltak som er tatt inn i ØP får økonomiske konsekvenser for Ski kommune. Smerta Golfbane med kommunalt tilskudd kr ,- tas ut. Det vedtas å bygge ny hall på Langhus. Det tilstrebes byggestart høst 2008 og hallen skal bygges i Langhus idrettspark. Vi håper at Kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv vil være et redskap ikke bare som et politisk dokument, men også en plan for ALLE som er involvert i idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i kommunen. Det er vårt håp at planen fanger interesse, blir lest og synspunkter på planen kommer frem.

4 4 SAMMENDRAG Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv , Ski kommune skal danne grunnlaget for en plan- og målstyrt utbygging av slike anlegg. For å få spillemidler, forutsetter Kultur og kirkedepartementet at prosjektene det søkes slike midler til er beskrevet i denne planen. Det overordnede målet i planen er formulert gjennom visjonen IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV FOR ALLE. Vi vil ha en kommune hvor fysisk aktivitet er tilrettelagt og tilgjengelig for alle. Dette uansett alder, kjønn, funksjonshemning osv. I Ski kommune har vi følgende satsingsområder: Barn og unges oppvekstmiljø Tilrettelegging for funksjonshemmede Miljø og miljøutfordringer Friluftslivet i Ski uorganisert fysisk aktivitet Forebyggende helsearbeid Om lag 400 lag, foreninger og interessenter har hatt muligheten til å melde inn prosjekt til denne planen. De innmeldte prosjektene står omtalt i handlingsplanen. Den er inndelt i en kortsiktig prioritert planperiode for , samt en langsiktig uprioritert planperiode for Programmet er delt inn i fire hovedbolker som er Nyanlegg, Nærmiljøanlegg, Rehabilitering og Tilrettelagte anlegg for funksjonshemmede. En forutsetning for å kunne realisere prosjektene, er oppfølging i kommunens økonomi og handlingsplan for de tiltak som krever kommunale midler. Å prioritere tilrettelegging av fysisk aktivitet for innbyggerne i Ski, vil gi helsemessige gevinster som fremmer livskvalitet og helse.

5 5 INNHOLDSFORTEGNELSE: FORORD... 3 SAMMENDRAG... 4 INNLEDNING Bakgrunn for planen Organisering av planarbeidet Planen som styringsverktøy EVALUERING AV FORRIGE PLAN STATUS Utviklingstrekk Medlemsutvikling og aktivitetsnivå Offentlige bevilgninger Befolkningsutvikling/plansoner Planlagte ekspansjonsområder Anleggssituasjonen Anleggsdekning De enkelte plansoner Plansone I - Siggerud Plansone II - Langhus Plansone III - Ski sentrum Plansone IV - Kråkstad HANDLINGSPLAN Mål og strategier Overordnede føringer og målsettinger St.mld. nr. 14, KKD Idrettslivet i endring ( idrettsmeldingen), St.meld. nr. 16 HD ( ) Resept for et sunnere Norge Stortingsmelding nr. 39 KKD ( ) Frivillighet for alle I St.meld. nr. 39 MD ( ) Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet Grunnleggende forutsetninger på fylkesnivå Follokommunenes friluftsplan Kommunale føringer Strategier Handlingsprogram Satsingsområder Barn og unges oppvekstmiljø Tilrettelegging for funksjonshemmede og eldre /Universell utforming Helsefremmende og forebyggende arbeid Friluftslivet i Ski - uorganisert fysisk aktivitet Miljø og miljøutfordringer Virkemidler Avgifter på bruk av kommunale anlegg Kommunale tilskuddsordninger Planlegging og sikring av arealer Finansiering av utbyggingskostnader Godkjenning av anleggsprosjekt Prioriterte tiltak Handlingsprogram og prosjektregister Anleggsregister Referanser benyttet i planen: KART OVER SKI... 55

6 6 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for planen Idrett og fysisk aktivitet engasjerer flest mennesker i fritiden. Det kreves aktiv samfunnsplanlegging for å ivareta disse interessene i arealforvaltningen og for å få til en fornuftig tilrettelegging og organisering av de ulike aktivitetene. For å oppnå dette er det viktig å ha gode planer som politiske styringsredskaper for utvikling innenfor idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Forrige Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i Ski kommune, ble vedtatt av Ski kommunestyre og forutsatte en full rullering i Kulturavdelingen sammen med en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Vei og park, Idrettsrådet og Rådet for funksjonshemmede, er gitt ansvar for gjennomføringen av planarbeidet. Koordineringsansvaret for gjennomføringen er ledet av kulturavdelingen. Rullering av kommunedelplanen er igangsatt i forståelse med rådmannen. Planlegging og bygging av idrettsanlegg reguleres av flere offentlige forordninger, forskrifter og lover. Hjemmel for utarbeidelse av kommunedelplanen er nedfelt i plan- og bygningsloven Alle kommunale sektorer skal likestilles i planarbeidet. Dette medfører at også idrett og friluftsliv skal inngå som en del av kommuneplanen. Kommunedelplanen må knyttes opp mot kommuneplanens arealdel. Etterhvert er plankravet til idrettssektoren blitt spesifisert i bl.a. Idrettsmeldingen (1991/92), Miljøverndepartementets rundskriv nr. T-4/98 om Barn og planlegging og Kulturdepartementets rundskriv angående Kommunale planer for anlegg og områder for idrett og friluftsliv (nr. V-35/93 og V-5/98). Det gjeldende plankrav ble lagt frem i Kulturdepartementets rundskriv V-35/93 (1. desember 1993). Hensikten med dette plankravet er å få en bedre oversikt over bruk av spillemidler. Kravet om en hovedrevisjon av anleggsplanen hvert fjerde år er gjentatt og understreket i Kulturdepartementets rundskriv V-5/98 til kommuner og fylkeskommuner. I Veilederen i kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet, går det fram at Kultur- og kirkedepartementet i årene fremover vil at midler skal øremerkes til rehabilitering av gamle anlegg og nærmiljøanlegg. Videre skal barn og ungdom prioriteres, samt arbeidet med å bygge anlegg som kan brukes av mange og som stimulerer til egenorganisert fysisk aktivitet. Her er det viktig å tilrettelegge for den eldre delen av befolkningen. Sykkel som transportform skal prioriteres, likeledes hensynet til gående og bevegelseshemmede. Det skal være samordning mellom kommunedelplaner og fylkeskommunenes sektorplaner. Det er en forutsetning for vurdering og tildeling av spillemidler, at anleggene det søkes spillemidler til, er oppført i denne kommunedelplanen. Videre at planen er vedtatt av kommunestyret. Behandlende instans for spillemidler og godkjenningsmyndighet er fylkeskommunen. Planen inneholder en oversikt over aktuelle langsiktige utbyggings- og rehabiliteringsoppgaver av idretts- og friluftslivsanlegg for kommuneplanperioden For den kortsiktige planperioden , er det utarbeidet et mer detaljert utbyggings- og rehabiliteringsprogram, med prioriterte prosjekter.

7 7 Det overordnede målet for statlig idrettspolitikk står omtalt i st.meld. 14, , og kan formuleres gjennom visjonen: Idrett og fysisk aktivitet for alle Vi ønsker med denne planen å bygge videre på ovennevnte visjon. Vi ønsker en kommune hvor ALLE innbyggerne kan være involvert i idrett og fysisk aktivitet. På denne måten vil vi oppnå en rekke helsemessige gevinster da fysisk aktivitet fremmer livskvalitet og helse. Ski kommune og dens innbyggere må jobbe sammen for dette! 1.2 Organisering av planarbeidet Å skrive en kommunedelplan krever en tverretatlig arbeidsform. Vi har opprettet en arbeidsgruppe med representanter fra Vei og park, Kulturavdelingen, samt Idrettsrådet. Vi har i tillegg hatt løpende kontakt med representanter fra flere av kommunens etater. Siden barn og ungdom skal prioriteres i neste fireårs-periode, har vi også invitert ungdomsrådet til å bistå arbeidet. Bl.a. Rådet for funksjonshemmede har bidratt med innspill til handlingsplanen. Kartgrunnlagene er utarbeidet ved Geodataavdelingen i kommunen. En viktig forutsetning for arbeidet med kommunedelplanen, har vært medvirkning og deltagelse fra de parter som i første rekke blir berørt av planen. I april 2007 ble det sendt ut informasjon om rullering av planen til om lag 300 lag, foreninger og andre interesserte, samt internt til sektorene i kommunen. Det ble også sendt ut et skjema for registrering av eventuelle prosjektforslag. Igangsetting av planarbeidet, ble også offentliggjort i pressen. I tillegg ble det avholdt 2 folkemøter, et i Ski og 1 på Langhus i begynnelsen av mai Det har vært samarbeid med Ski Idrettsråd og direkte med enkelte idrettslag. Prioriteringen av prosjektene i handlingsplanen har skjedd i samråd med Ski idrettsråd. Idrettsrådets plass i idrettsarbeidet i kommunen: IDRETTSLAGENE behov - ønsker - planer - henvendelsersøknader IDRETTSRÅDET samordne prioritere fremme følge opp KOMMUNEN Idrettsrådets oppgaver er bl.a. definert til: Å samordne og prioritere idrettslagenes planer på kort og lang sikt, særlig de økonomiske planene for utbygging, drift og administrasjon. Å behandle, prioritere og samordne idrettslagenes henvendelser til kommunen. Å avholde fellesmøter med idrettslagene og kommunen etter behov.

8 8 1.3 Planen som styringsverktøy Ved siden av å være et politisk styringsverktøy, er planen ment å være et redskap for administrasjonen til måloppnåelse. Kommunedelplanen skal gi tydelige føringer for arbeidet på området og inneholde konkrete handlingsplaner både for utbygging av anlegg og områder for idretts- og friluftsanlegg og for aktivitet. En stor utfordring ligger i å sørge for et eierforhold til planen hos de aktuelle tjenestesteder. Det er viktig at alle som har ansvar for å bidra til å nå målene, har kjennskap til og et forhold til planen. Det tverrsektorielle samarbeidet er således satt i fokus i planprosessen.

9 9 2.0 EVALUERING AV FORRIGE PLAN Handlingsplanen i den forrige kommunedelplanen ble delt inn i en kortsiktig, prioritert del for planperioden , og en langsiktig del som omfattet behovene fram mot år De anleggene som ikke er realisert, har blitt vurdert i forbindelse med revideringen av planen. Anleggene som fortsatt er aktuelle er videreført i denne planutgaven. Følgende anlegg i handlingsprogrammet er realisert: Prosjektbeskrivelse: Nyanlegg Prioritet Anlegg Fullført 1 (2004) Langhus idrettspark - kunstgressbaner (2004) Ski idrettspark - allbrukshall (2005) Ski idrettspark kunstgressbane (2006) Kråkstad flerbrukshall 2007 Prosjektbeskrivelse: Nærmiljøanlegg Prioritet Anlegg Fullført 1 (2003) Ski idrettspark ballbinge (2004) Haugjordet ungdomsskole (2004) Siggerud - belysning (2004) Kloppa friluftslivanlegg (2004) Langhus skole ballbinge 2004 Siggerud nærmiljøanlegg sandvolleyball (2005) Hebekk skole ballbinge (2005) O-kart Nøstvedtmarka Siggerud nærmiljøanlegg - BMX-løype 2006 Skorhaugåsen aktivitetsløype 2007 Prosjektbeskrivelse: Rehabilitering Prioritet Anlegg Fullført 1 (2005) Ski ishall fryseanlegg (2004) Ski idrettspark opprusting av 2004 friidrettsanlegg 4 (2004) Granerud skytebane 100m og 200m 2004 og (2004) Ski ishall - rehab Påbegynt 2007 Med tanke på prioriterte prosjekter i forbindelse med helsesportanlegg og ombygging HC, har ingen av disse prosjektene blitt fullført. Av totalt 40 prioriterte prosjekter i forrige planperiode er 18 av disse fullført. De gjenværende prosjektene går ut eller gjentas i ny planperiode Det samme med uprioriterte prosjekter i den langsiktige planen.

10 STATUS Ved vurdering av status for friluftslivs-, nærmiljø- og idrettsanlegg i Ski kommune, er følgende forhold lagt til grunn: Utviklingstrekk på aktivitetsnivået blant brukerne Befolkningsutvikling (forventet) Antall anlegg og type anlegg fordelt i plansonene (anleggssituasjon) Anleggenes fysiske tilstand (rehabiliteringsstatus) 3.1 Utviklingstrekk Utviklingen i medlemstall og aktivitetsnivået er avgjørende faktorer når en behovsvurdering foretas. Medlemstallet forteller hvor stor den samlede bevegelsen er, og aktivitetstallene gir retningslinjer på hvor behovet av tilrettelegging er størst. I tillegg til disse tallene kommer all uorganisert fysisk aktivitet ved idrettsanlegg, nærmiljøanlegg og ikke minst ved friluftsområder. 3.2 Medlemsutvikling og aktivitetsnivå Av Ski kommunes befolkning var 31,5 % av innbyggerne medlem i et idrettslag i Til sammen 8582 personer var i følge statistikk fra Akershus idrettskrets registrert som betalende medlemmer i Dette gjør idrettsbevegelsen til en betydelig organisasjon i kommunen. Som allsidig idrettslag regnes lag med flere idrettsgrener. I Ski er det 4 klubber som vi betrakter som allsidige, Ski IL, Langhus IL, Siggerud IL og Kråkstad IL. Tabell 1: medlemsutvikling ANTALL ORGANISERTE MEDLEMMER LAG/KLUBB Endring Allsidige idrettslag % Spesialklubber % Sum Endringen er beregnet ut i fra det totale medlemstallet til Ski idrettsråd Lagstrukturen i Ski domineres pr. i dag av spesialklubber, dette gjelder både antall lag og antall medlemmer. Tendensen til en økende spesialisering innen idretten er en trend Ski har til felles med flere andre by- og bynære kommuner. Her må nevnes at golf er den idretten som har hatt økning av betydning i den siste 4- års periode. I tillegg er klatreklubbene blitt en sport med mange medlemmer.

11 11 Tabell 2: medlemmer etter idrettslag IDRETTSLAG MED FLERE ENN 300 MEDLEMMER Idrettslag Kvinner Menn Totalt Andel i % Langhus IL ,5 Siggerud IL ,4 Krokhol Golfklubb ,6 Ski Golfklubb ,4 Ski IL håndball ,7 Ski IL turn ,5 Ski IL fotball ,7 Ski svømmeklubb ,4 Øvrige klubber (27) ,8 SUM ANDEL ETTER KJØNN ,4% ,6% Tabell 3: antall aktive i ulike idrettsgrener IDRETTSGREN ANT. KLUBBER ANT. AKTIVE ANDEL i % Fotball ,5 Håndball ,4 Golf ,3 Turn/gymnastikk ,5 Kampsport ,4 Motorsykkel & motorcross ,0 Svømming ,4 Øvrige idrettsgrener ) ,5 SUM ,0% Tabell 4: fordeling etter kjønn og alder ANTALL AKTIVE 2006 KVINNER MENN TOTALT ALDERSGRUPPE ANT. % ANT. % ANT. % Under 13 år , , , år 681 7, , ,78 19 år og over , , ,98 SUM , , ,00

12 Offentlige bevilgninger Tabell 5: kommunale tilskudd og regnskap, samt tildelte spillemidler TALL I 1000 KRONER TILSKUDDSTYPE Tildelte spillemidler Kommunalt administrasjonstilskudd Kommunalt driftstilskudd Netto utgifter idrettsparker Ca Ca Kommunale administrasjonstilskudd er gitt til lag og foreninger etter søknad om tilskudd til allment kulturarbeid. Kommunale driftstilskudd er gitt til drift av private anlegg og Skiforeningen for preparering av skiløyper i marka og medlemskontigent til Oslo og omland friluftsråd. Dugnadsfondet i Ski kommune ble opprettet i 2005 og fra 2006 kunne lag og foreninger søke om midler til materiell fra dugnadsfondet. Fondet var på kr ,- i Befolkningsutvikling/plansoner Soneinndelingen som er benyttet i dette dokument, følger grensene til skolekretsene i kommunen. Det har imidlertid ikke vært hensiktsmessig å dele opp kommunen i 9 plansoner i denne kommunedelplanen (det finnes 9 skolekretser) og derfor er skolekretsene slått sammen til 4 plansoner hvilke omfatter følgende distrikter: Plansone I - (Siggerud, Siggerud)) Plansone II - (Langhus, Langhus/Bøleråsen/Vevelstadåsen) Plansone III - (Ski-sentrum, Finstad/Hebekk/Kontra) Plansone IV - (Kråkstad, Kråkstad/Mørk)

13 13 Figur a: inndeling av plansoner i Ski kommune 3.5 Planlagte ekspansjonsområder Ser vi på forventet befolkningsøkning fram mot år 2018, viser prognosen at det blir størst økning i plansone III: Ski med 1095 personer, så kommer Plansone II: Langhus med en forventet økning på 929 personer. I Plansone I: Siggerud øker befolkningen med henholdsvis 517 personer og Plansone IV: Kråkstad med 273 personer (tabell 6). Variasjoner i boligbygging innen kommunen vil få konsekvenser for de tiltak som skal iverksettes for idrett og friluftsliv, og i særlig grad for mindre lokale anlegg som aktivitetsanlegg, balløkker, og ulike friluftstilbud (nærmiljøanlegg). Tabell 6: befolkningsøkning fram mot 2018 etter soner PROGNOSE PLANSONE I II III IV Antall mennesker I plansammenheng vil forventet befolkningsutvikling i planperioden være av større interesse enn dagens situasjon. Innbyrdes endringer i befolkningstall plansonene i mellom, får konsekvenser for utvikling av anleggsbehovet lokalt og ikke minst er forskyvinger i aldersstruktur en viktig faktor.

14 14 Tabell 7: befolkning etter alder og plansone ANTALL INNBYGGERE I FØLGE PROGNOSE FOR 2018 PLANSONE % AV ALDERSGRUPPE I II III IV TOTAL TOTAL Under 10 år % år ,3 % år ,5 % 67 år og over ,1 % SUM % I den kortsiktige planperioden , er det forventet en nettotilvekst i befolkningstall i hele Ski kommune på 1118 innbyggere. Størst befolkningsøkning vil skje i Plansone II: Langhus med ca. 506 personer. I Plansone III: Ski sentrum vil det øke med ca. 253 personer, i Plansone IV: Kråkstad vil befolkningen øke med ca. 152 personer og i Plansone I: Siggerud med ca. 206 personer (tabell 9). Prosentvis, uten utjevningstall, vil dette si 9.2 % økning i Plansone I, 40 % økning i Plansone II, 31.8% økning i Plansone III, og 19% økning i Plansone IV (tabell 8). Tabell 8: prognose - befolkningsutvikling etter plansone ANTALL INNBYGGERE PLANSONE ENDRING i % Plansone I Siggerud Plansone II Langhus Plansone III Ski sentrum Plansone IV Kråkstad HELE KOMMUNEN % I tabell 9 er endringer i folketall splittet opp på aldersgrupper. Behovet for et tilbud innen idrett og friluftsliv er underlagt betydelige endringer gjennom livsløpet, og fremtidsrettet planlegging må ta hensyn til dette forhold. Om vi betrakter alderssammensetningen av befolkningsøkningen, er det i aldersgruppen år vi forventer den største totale økningen. Dette er for øvrig den største gruppen med tanke på aldersspredning, så tallene må sees på bakgrunn av dette. Tabell 9: prognose befolkningsutvikling etter alder PROSENTVIS ØKNING/NEDGANG ALDERSGRUPPE I II III IV TOTAL ØKNING/ NEDGANG TOTALT I % Under 10 år % år %

15 år % 67 år og over % TOTALT % 3.6 Anleggssituasjonen For Ski kommunes vedkommende omfatter Anleggsregisteret KRISS i 2006 sammenlagt 180 enheter. Denne anleggsmassen skal betjene en befolkning som pr er på innbyggere Anleggsmasse Oversikt over anleggsmasse forteller hvor mange anleggsenheter som finnes av hver kategori innen de enkelte soner. Dette betyr at man ikke har tatt hensyn til variasjoner i kapasitet, men sett under ett regner en med at gjennomsnittsstørrelsen for anleggsenhetene vil være tilnærmet lik for de ulike soner. Anleggsmassen i Ski kommune er i idrettsanleggsregisteret KRISS fordelt over 30 ulike koder for anleggstyper. I fremstillingen i dette dokumentet opereres det med følgende anleggskategorier: FRILUFTSLIVSANLEGG Dette er en gruppe som omfatter alle typer anlegg og annen tilrettelegging beregnet for friluftsliv; så som turstier, badeplasser, brygger, osv. HALLER OG IDRETTSBYGG Dette er en gruppe som omfatter alle typer idrettsbygg som er beregnet for aktivitet; så som idrettshaller, kunstishaller, bowlinghaller, innendørs skytebaner, svømmehaller, alle andre typer av spesialhaller, osv. NÆRMILJØ- OG SKOLEANLEGG Nærmiljøanlegg er i denne sammenheng definert som såkalte aktivitetsanlegg - dvs anlegg som er beregnet på uorganisert aktivitet i nærmiljøet. Disse er slått sammen med skoleanlegg til en gruppe, da skoleanleggene gjerne fyller noen av de samme funksjoner. Skoleanlegg kan være både innendørs (gymsaler etc) og utendørs anlegg. SERVICE- OG ADMINISTRASJONSBYGG Gruppen omfatter ulike typer bygg med idrettsfunksjoner, registrert under kode «H» i Anleggsregistret, men som ikke er beregnet for aktivitet. SKIANLEGG OG LØYPER Denne gruppen omfatter alle anlegg for skiaktiviteter; hoppbakker, alpinanlegg, langrennsanlegg, lysløyper og lignende. Preparerte tur- og mosjons-løyper er inkludert der de er registrert i Anleggsregisteret.

16 16 UTENDØRS BANEANLEGG Gruppen omfatter utendørs anlegg og baner for fotball, håndball, friidrett, skyting, tennis, og skøyter. Fotballbaner er de dominerende enkeltanlegg i denne gruppen. ØVRIGE ANLEGGSTYPER Alle anlegg som ikke faller inn under noen av de andre kategorier er plassert under «Øvrige anleggstyper», eks. o-kart og turkart. Denne gruppering av anleggsenhetene følges konsekvent gjennom hele behandlingen i plandokumentet (unntatt tabell 12). De fleste anlegg er også registrert på kart: et plansonekart i tilknytning til gjennomgangen av de enkelte plansoner og et anleggskart for hele kommunen bakerst i planen. Tabell 10: oversikt over anleggsmasse ANTALL ANLEGG TOTALT OG ETTER SONE (ÅR 2006) PLANSONE ANLEGGSKATEGORI I II III IV TOTAL Friluftslivsanlegg Haller og idrettsbygg Nærmiljø- og skoleanlegg Service- og administrasjonsbygg Svømmehaller Skianlegg og løyper Utendørs baneanlegg Øvrige anleggstyper SUM = 184 Fire av de registrerte anleggene er skiløyper som går gjennom to eller flere soner. Disse er derfor ikke medregnet i tabell 12. Totalt er det registrert 184 anlegg i KRISS (oppdatert våren 2007). 3.7 Anleggsdekning Anleggsdekning er beregnet som antall anleggsenheter pr innbyggere; både for hver av plansonene, og for de ulike anleggstyper. Dekningstallet vil fortelle noe om hvordan de respektive plansoner er utbygd, og kan være med på å gi indikasjoner på hvor ressursene bør settes inn. En slik strukturering vil også gi mulighet for flere fruktbare analysevinkler som grunnlag for fremtidig innsats på anleggssektoren - kanskje særlig for de såkalte nærmiljøanlegg, der forutsetningen er at tilbudet skal være lett tilgjengelig for brukerne. Det viser seg at publikum er overraskende lite mobile når det gjelder å utnytte spesielle aktivitetstilbud, særlig gjelder dette den uorganiserte del av befolkningen. Vi har derfor grunnlag for å tro, at primærbrukere av et anlegg bor innenfor en relativt liten radius.

17 17 Figur b: anleggsdekning etter plansone i Ski kommune ANTALL ANLEGG PR INNBYGGERE SONE I SONE II SONE III SONE IV Ski kommune har i 2006 totalt en anleggsdekning på 6,7 enheter pr innbyggere, 184 anleggsenheter. Det er en betydelig variasjon i utbyggingsgrad for de ulike deler av kommunen. Den høyeste dekningen finner vi i Plansone I: Siggerud med en dekning på 15 og den laveste dekningen i Plansone II: Langhus med en dekning på 4,5. Tabell 11: oversikt over anleggsdekning etter plansoner ANTALL ANLEGG PR INNBYGGERE ( ) PLANSONE I II III IV TOTAL Antall idrettsanlegg *4=184 Plansonens andel av total 22,8% 26,1% 39,1% 12% 100% (inkl.4=2,2%) Folketall inkl. utjevning 1534 Anleggsdekning pr innb. 15 4,5 6,2 10,5 6,7 *Fire anlegg er som tidligere nevnt skiløyper som går gjennom to eller flere soner. Disse er derfor ikke plassert inn i noen sone. Begrepet anleggsdekning refererer som kjent til anleggsbestand i forhold til folketall, og prognoser for fremtidig utvikling av folketall og aldersfordeling er derfor en viktig del av grunnlaget for planlegging av kommunal innsats i denne sektoren i årene som kommer. Men bildet er ikke fullstendig om vi overser nyansene, og anleggsbestand kan ikke utelukkende sees i forhold til folketall. Geografiske forhold, aktivitetsnivå innen ulike grener, og anleggenes tilstand er også viktige faktorer ved vurdering av fremtidig innsats på anleggssiden. For å få et bilde av anleggsdekningen i Folloregionen og Akershus fylke, har vi brukt opplysninger fra Sektorplan om idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus Her har man brukt en litt forskjellig definisjon for de enkelte anleggsbegrepene, som ikke fanger opp de minste lokale anleggene. Til sammen opereres det med åtte anleggstyper. Det er i sektorplanen gjort et utvalg på kun tre forskjellige anleggstyper. Disse er:

18 18 FOTBALLANLEGG Med fotballanlegg menes her alle baner med mål på 60m x 40m og større, uansett banedekke. IDRETTSHALLER Her er beregningene basert på antall innendørs aktivitetsflater på størrelse med en håndballbane i flerbrukshaller og spesialhaller utformet med tanke på basketball og volleyball. SVØMMEHALLER Denne kategori fanger opp alle svømmebasseng. Definisjoner er kun brukt for utregninger av anleggsdekning i tabell 12. For øvrig er definisjoner forklart på side 15 brukt i alle utregninger. Tabell 12: oversikt over anleggsdekning ANTALL ANLEGG PR. INNBYGGERE I AKERSHUS FYLKE/FOLLO/SKI Fotballbaner Idrettshaller Svømmehaller Antall baner Innb.pr bane Antall haller Innb.pr hall Antall sv.haller Innb.pr hall Fylket Follo Ski De enkelte plansoner Beskrivelsen av de enkelte plansoner viser hvordan anleggsdekningen er for de ulike anleggskategorier. Sammenholdt med befolkningsstatistikk og planer for boligbygging, kan tall for anleggsbestand gi grunnlag for prioritering av utbyggingsoppgaver, både med hensyn til anleggstyper og geografiske områder innen kommunen Plansone I - Siggerud

19 19 Behovsvurdering Plansone I består av skolekrets Siggerud og har en utstrekning på ca. 45 km2. Dette er den nordligste delen av Ski kommune. Siggerud grenser mot Oslo, Enebakk og Oppegård kommuner i nord, øst og vest, og Plansonene II: Langhus og III: Ski-sentrum i sør. Plansonen ligger i sin helhet innenfor markagrensen. Marka som her innbefatter Ski kommuneskoger, blir flittig brukt til friluftsformål. Plansonen har i prognosen for 2018 ca innbyggere (tabell 7). Av disse er ca % i aldersgruppen 67 år og over, ca. 60,6 % i aldersgruppen år, ca % i aldersgruppen år og ca. 14,8 % i aldersgruppen 0-9 år. I følge prognoser, vil befolkningen i neste fireårsperiode ( ) øke med ca. 207 mennesker (tabell 8), til 3107 mennesker, dvs. ca. 9.2 %. Tabell 13: statusoversikt Plansone I ANLEGGSDEKNING ETTER ANLEGG PR INNBYGGERE ANLEGGSDEKNING ANLEGGSKATEGORI ANTALL SONE I KOMMUNE DIFFERANSE Friluftslivsanlegg 9 3,2 0,7 2,5 Haller og idrettsbygg 3 1,1 0,6 0,5 Nærmiljø- og skoleanlegg 5 1,8 1,9-0,1 Service- og adm.bygg 3 1,1 0,4 0,7 Svømmehaller 0 0 0,1-0,1 Skianlegg og løyper 8 2,6 0,8 1,8 Utendørs baneanlegg 3 1,1 0,9 0,2 Øvrige anleggstyper 12 4,3 1,3 3 SUM 42 15,2 6,7 8,5 Plansone I er den av plansonene som har den høyeste anleggsdekning med 15,2 enheter pr innbyggere, mot et kommunegjennomsnitt på 6.7 enheter. Til sammen har Plansone I 42 anleggsenheter som skal betjene et befolkningsgrunnlag på omkring 2800 personer (år 2006). Tabell 13 viser at Plansone I har en anleggsdekning som ligger godt over kommunegjennomsnittet for alle anleggskategorier. I sum har denne plansonen 15,2 enheter dekning pr innbygger, mens kommunegjennomsnittet er 6,7. Dette gir en differanse på 8,5. Samlet har Siggerud pr. i dag et godt tilbud mht. til anleggsdekningen. Flere av anleggene brukes av nærmiljøet og skolen. Skolen er også lokalisert slik at Siggerud idrettspark og idrettshall kan dekke mye av skolens behov. Enkelte anleggstyper er betinget av lokalgeografiske forhold. Dette er en del av forklaringen til at plansonen på enkelte områder har en mye høyere anleggsdekning enn kommunegjennomsnittet.

20 Plansone II - Langhus Behovsvurdering Plansone II består av skolekretsene Langhus, Bøleråsen og Vevelstadåsen og har en utstrekning på ca. 17km2. Plansone II: Langhus grenser mot Plansone I: Siggerud i nord, Plansone III: Ski -sentrum i øst og sør, og Oppegård og Ås kommuner i vest. Langhus har arealmessig den minste utstrekningen av plansonene, ca. 10 % av Ski kommunes totale areal (164 km2). Samtidig bor ca. 37 % av kommunens innbyggere i denne plansonen. Det er også i dette området den største utbyggingen i kommunen har funnet sted i perioden Plansonen har i prognosen for 2018 ca innbyggere (tabell 8). Av disse er ca. 11,5 % i aldersgruppen 67 år og over, ca. 60,7 % i aldersgruppen år, ca. 12,8 % i aldersgruppen år og ca. 15 % i aldersgruppen 0-10 år. I følge prognoser, vil befolkningen i neste fireårsperiode øke med ca. 500 personer (tabell 9), dvs. 40 % av kommunens innbyggere. Tabell 14: statusoversikt Plansone II ANLEGGSDEKNING ETTER ANLEGG PR INNBYGGERE ANLEGGSDEKNING ANLEGGSKATEGORI ANTALL SONE II KOMMUNE DIFFERANSE Friluftslivsanlegg 5 0,5 0,7-0,3 Haller og idrettsbygg 3 0,3 0,6-0,3 Nærmiljø- og skoleanlegg 23 2,2 1,9 0,3 Service- og adm.bygg 1 0,1 0,4-0,3 Svømmehaller 1 0,1 0,1 0 Skianlegg og løyper 5 0,5 0,8-0,3 Utendørs baneanlegg 7 0,6 0,9-0,2 Øvrige anleggstyper 3 0,3 1,3-1 SUM 48 4,6 6,7-2,1 Pr. i dag har Plansone II den desidert laveste anleggsdekningen; 4,6 enheter pr innbyggere, mot et kommunegjennomsnitt på 6.7 enheter. Til sammen har plansonen 48 anleggsenheter som skal betjene et befolkningsgrunnlag på ca personer (2006). Tabell 14 fremstiller anleggsdekningen i Plansone II, sammenlignet med kommunegjennomsnittet. Vi ser at denne plansonen har en «underdekning» på alle anleggskategorier, unntatt når det gjelder anleggskategorien Nærmiljø og skoleanlegg. Her er kommer plansone II med positivt differansen for øvrig med bare 0,3. Som nevnt foran har befolkningsveksten på Langhus vært kraftig de seneste årene. Konsekvensene av dette er at blant andre Langhus idrettspark, Langhushallen og Langhus bad, som en gang ble utbygd og dimensjonert for et mye lavere befolkningsgrunnlag enn

21 21 dagens, ikke på noen måte kan dekke det behovet som etter hvert har oppstått. Den sprengte kapasiteten fører etter hvert til at fasilitetene og anleggene slites ned, uten at det finnes alternativer til avlastning. Denne ubalanse mellom antall innbyggere og kapasiteten ved anleggene er det vesentlig å forsøke rette på. Plansone II har en befolkningsstruktur med en stor andel barn og ungdom. Ca. 43 % av den totale andelen 0-19 åringer i kommunen, bor her (2006). Nærmiljøanleggene utgjør derfor en viktig del av tilbudet til denne gruppen Plansone III - Ski sentrum Behovsvurdering Plansone III består av skolekretsene Finstad, Hebekk og Kontra og har en utstrekning på ca. 48 km2. Plansone III: Ski sentrum grenser mot Plansone I: Siggerud og Plansone II: Langhus i nord, Enebakk og Hobøl kommuner i øst, Plansone IV: Kråkstad i sør og Ås kommune i vest. Ski sentrum har den nest største utstrekningen av plansonene. Ca. 42,6 % av den totale befolkningsmengden i kommunen bor i denne sonen. Ski sentrum er det første tettstedet som ble etablert i kommunen. Det er derfor naturlig at det er her vi finner flest serviceytelser og også den største idrettsanleggsmassen. Plansonen har i prognosen for 2018 ca innbyggere. Av disse er ca. 17,7 % i aldersgruppen 67 år og over, ca. 58 % i aldersgruppen år, ca. 11,5 % i aldersgruppen år og ca. 12,8 % i aldersgruppen 0-9 år. I følge prognosene vil befolkningen i den neste fireårsperioden øke med ca. 254 personer i plansone I (tabell 9).

22 22 Tabell 15: statusoversikt Plansone III ANLEGGSDEKNING ETTER ANLEGG PR INNBYGGERE ANLEGGSDEKNING ANLEGGSKATEGORI ANTALL SONE III KOMMUNE DIFFERANSE Friluftslivsanlegg 4 0,3 0,7-0,4 Haller og idrettsbygg 10 0,9 0,6 0,3 Nærmiljø- og skoleanlegg 20 1,7 1,9-0,2 Service- og adm.bygg 5 0,4 0,4 0 Svømmehaller 2 0,2 0,1 0,1 Skianlegg og løyper 6 0,5 0,8-0,3 Utendørs baneanlegg 10 0,9 0,9 0 Øvrige anleggstyper 15 1,3 1,3 0 SUM 72 6,2 6,7-0,5 Plansone III har en anleggsdekning på 6,2 enheter pr innbyggere, mot et kommunegjennomsnitt på 6.7 enheter. Til sammen har Plansone III 72 anleggsenheter som skal betjene et befolkningsgrunnlag i 2006 på ca personer. Tabell 15 viser at anleggsdekningen i Plansone III er på 6,2, noe under nivået til kommunegjennomsnittet som er 6,7. Dette er en negativ differanse på -0,2. Uten initiativ og finansiell risikotaking far Ski IL Alliansen hadde underbalansen på anlegg for plansone III vært enda større. Plansone III har som Plansone II, en befolkningsstruktur med en stor andel barn og ungdom barn og unge år, dvs. 38,97 % av alle som tilhører denne gruppen i kommunen. I tillegg til dette er Ski sentrum, som navnet allerede antyder, kommunens sentrum og dermed også stedet hvor unge samles. Nærmiljøanleggene er derfor en vesentlig kategori av anlegg for denne plansonen. Spesielt viktig er det at, ved planlegging av nærmiljøanlegg i denne plansonen, forsøke å tilrettelegge for uorganisert aktivitet. Det bor også mange over 67 år i Plansone III og dette må man ta hensyn til med tanke på tilrettelegging av aktiviteter for denne aldersgruppen. Plansone III, med 72 anlegg, har flest antall idrettsanlegg sammenlignet med de øvrige plansonene. Imidlertid er det også i denne sonen at samlet sett, den eldste anleggsmassen er lokalisert. Det er derfor en av de største utfordringene for kommunen, å følge opp disse anleggene med en forskriftsmessig rehabilitering Plansone IV - Kråkstad Behovsvurdering Plansone IV består av skolekretsene Kråkstad og Mørk og har en utstrekning på ca. 54 km2. Dette er den sydligste delen av Ski kommune. Kråkstad grenser mot Plansone III: Skisentrum i nord, Hobøl kommune i øst og syd og Ås kommune i vest. Kråkstad har den arealmessig største utstrekningen av plansonene, ca. 33 % av Ski kommunes totale areal (164 km2). Dette er det mest grisgrendte området i kommunen, kun ca. 7,6 % av kommunens innbyggere bor i iht. prognosen for 2006 i denne plansonen.

23 23 Plansonen har i følge prognosen for 2018 ca innbyggere (tabell 7). Av disse er ca. 10,9 % i aldersgruppen 67 år og over, ca. 60,6 % i aldersgruppen år, ca. 13 % i aldersgruppen år og ca % i aldersgruppen 0-9 år. I følge prognoser, vil befolkningen i neste fireårsperiode øke med ca. 152 personer i Plansone IV: Kråkstad (tabell 9). Tabell 16: statusoversikt Plansone IV ANLEGGSDEKNING ETTER ANLEGG PR INNBYGGERE ANLEGGSDEKNING ANLEGGSKATEGORI ANTALL SONE IV KOMMUNE DIFFERANSE Friluftslivsanlegg 1 0,5 0,7-0,2 Haller og idrettsbygg 1 0,5 0,6-0,1 Nærmiljø- og skoleanlegg 5 2,4 1,9 0,5 Service- og adm.bygg 1 0,5 0,4 0,1 Svømmehaller 1 0,5 0,1 0,4 Skianlegg og løyper 4 1,9 0,8 1,1 Utendørs baneanlegg 4 1,9 0,9 1 Øvrige anleggstyper 5 2,4 1,3 1,1 SUM 22 10,6 6,7 3,9 Plansone IV har en anleggsdekning langt større enn kommunegjennomsnittet; 10,6 mot 6,6. Til sammen er 22 anleggsenheter lokalisert i denne sonen. Tabell 16 viser at Plansone IV ligger over kommunegjennomsnittet for alle andre kategorier enn Friluftslivsanlegg og Haller og idrettsbygg. Differansen totalt mellom kommunen og sonen er på hele 1,7. Dette sier oss at anleggsdekningen er forholdsvis bra i Plansone IV. I prognosen for 2018 i kategorien barn og ungdom (0-19 åringer) vil det ikke være noen økning prosentvis i disse aldersgruppene de neste årene. Det er likevel vesentlig å ivareta tilbudet til denne gruppen i nærmiljøanleggene.

24 HANDLINGSPLAN 4.1. Mål og strategier Ski kommune ønsker å videreføre visjonen i St. melding 14 Idrettslivet i endring. Målene kan også utledes av målene i gjeldende kommuneplan for Ski kommune. IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV FOR ALLE Visjonen innebærer at Ski kommune har som mål å legge til rette for at flest mulig skal gis anledning til å utøve idrett og være i fysisk aktivitet. Friluftsliv er et fellesgode som må sikres som kilde til god livskvalitet, økt trivsel, bedre folkehelse og bærekraftig utvikling. Visjonen er ikke et uttrykk for at alle mål, strategier og satsningsområder er like høyt prioritert, eller at kommunen kan påta seg et ansvar for å tilrettelegge for alle typer særidretter, ferdighetsnivå eller behov. Kommunens medvirkning og engasjement er forankret i idrettens, friluftslivets og den fysiske aktivitets egenverdi og nytteverdi både på det sosiale planet og ut fra et vel dokumentert helseperspektiv. Visjonen innebærer at det er aktivitet som er det endelige målet. For å skape aktivitet er det viktig og nødvendig å tilrettelegge for utvikling av arenaer; fra de helt enkle som turveier og nærmiljøanlegg til de mer kompliserte og kostbare som idrettshaller og kunstgressbaner. Selve aktiviteten skal skje i regi av de frivillige organisasjonene eller som uorganisert aktivitet. Realiseringen av en slik visjon er bare mulig i samarbeid med et godt fungerende frivillig organisasjonsliv. Det betinger at organisasjonenes rammevilkår må sikres. I målsettingsarbeidet har det vært lagt vekt på å utvikle en målstruktur som er preget av en logisk sammenheng hele veien, fra overordnede kommunale føringer til en konkretisering av disse, i en praktisk handlingsplan. Målsettingsmodellen består av tre ulike nivåer: hovedmål, strategier og handlingsplan. Visjonen er ambisiøs, idet den klart sier at alle grupper av befolkningen på sikt skal kunne finne et tilbud som er tilpasset deres behov, ønsker og forutsetninger, for å være med i fysisk aktivitet. Tidsperspektivet for realisering av det visjonære målet vil strekke seg langt ut over planperioden, og må antagelig betraktes under et perspektiv på minst år frem i tid.

25 Overordnede føringer og målsettinger Nasjonale mål og rammer blir utformet og formidlet gjennom stortingsmeldinger, rundskriv, rikspolitiske retningslinjer, bestemmelser for tilskuddsordninger m.v. De positive verdier idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv står for, er dypt forankret i vårt land. Det forventes at det er en offentlig oppgave å legge til rette for utbygging av områder og anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv St.mld. nr. 14, KKD Idrettslivet i endring ( idrettsmeldingen), blir det poengtert at staten har som mål å legge til rette for at flest mulig skal gis mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet. Det understrekes imidlertid at noen grupper fremstår som mer sentrale for det statlige engasjement på idrettsområdet. Disse gruppene er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Spesielt vil en prioritere anleggstyper som harmonerer med aktivitetsprofilen til denne gruppen, samt anlegg som kan brukes av mange og som gir mulighet til fysisk aktivitet. Her blir også tilrettelegging av anlegg for den eldre del av befolkningen nevnt. Anleggene bør fungere som sosiale møteplasser i lokalsamfunnet. Idrettslagene er en viktig arena for å etablere lokale sosiale nettverk, som igjen bidrar til gode og trygge lokalsamfunn. Utover idrettens egenverdi påpeker staten at idrettens nytteverdi er sterkt knyttet til helseperspektivet. Den positive effekten som fysisk aktivitet har for det forebyggende helsearbeidet, bidrar til berettigelsen for statlig støtte. Sykkel som transportform skal prioriteres der det ligger til rette for det. Dette arbeidet er beskrevet i trafikksikkerhetsplanen for Ski kommune. Også hensynet til gående og bevegelseshemmede skal tillegges vekt. En bør søke å samordne naturinngrepene mest mulig St.meld. nr. 16 HD ( ) Resept for et sunnere Norge påpeker at fysisk aktivitet er en viktig kilde til helse og livskvalitet og et sentralt virkemiddel i folkehelsearbeidet. Den sier videre at det er godt dokumentert at regelmessig fysisk aktivitet gir viktige helsefordeler og reduserer dødeligheten og sykdom generelt. Forskning viser at det skal mindre fysisk aktivitet til for å redusere risikoen for sykdom og død enn tidligere antatt. For fysisk inaktive vil selv en beskjeden økning i daglig aktivitetsnivå gi betydelig helsegevinst i form av redusert sykdomsrisiko, bedre livskvalitet og økt funksjonsdyktighet i eldre år. Anbefalingen for voksne er en halv time daglig fysisk aktivitet med en intensitet som tilsvarer rask gange. Under halvparten av den voksne norske befolkningen har i dag et slikt aktivitetsnivå. Anbefalingen for barn og unge er minst en time fysisk aktivitet hver dag. Allsidig fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene er nødvendig for god helse i oppveksten, for å beskytte mot sykdomsutvikling og plager senere i livet. For å etablere regelmessig aktivitetsvaner som gir varig aktivitetslyst og aktivitetsglede er fysisk aktivitet viktig. Regjeringens mål er å få til en nasjonal mobilisering for å bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet, Dette vil regjeringen oppnå gjennom en samlet strategi for fysisk aktivitet som skal omfatte tiltak på flere samfunnsområder og arenaer barnehage, skole, arbeidsplass, transport, hjem, nærmiljø og fritid. Dette innebærer en allianse mellom den enkelte,

26 26 organiserte interesser i samfunns- og arbeidsliv, arbeidsgivere og myndigheter på ulike nivåer. Spesielt er barn, eldre og mennesker med funksjonshemming avhengige av nærhet og lett tilgjengelighet til friområder. Bolignære grøntområder og gode lekeplasser er viktig for at barn og unge skal kunne utfolde seg trygt. Kommunene har et særlig ansvar for å sikre befolkningen muligheter til å drive fysisk aktivitet i hverdagen. Et sentral virkemiddel i denne sammenheng er utviklingen av anlegg og tilrettelegging av arealer både til idrett og fysisk aktivitet, Arealbruk har betydning for folkehelsen på flere måter. Den er bl.a. knyttet til sikring av muligheter for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Det er derfor viktig å ta vare på de positive elementene arealene bidrar med, - ved å sikre og videreutvikle disse. Dette innebærer god samordning og tilrettelegging av arealbruken, der grunneiere, frivillige organisasjoner og det offentlige i et samspill legger til rette for befolkningens behov. Arealplanleggingen bør sikre at alle skal ha mulighet for friluftsliv nær boligen og god og trygg tilgjengelighet til større turområder. Bedret fysisk og psykisk overskudd som følge av trening er viktig, ikke bare i forhold til den enkeltes opplevelse av glede og velvære, men også i form av en samlet helsegevinst for samfunnet. Fysisk aktivitet har også stor betydning for utvikling av barns motoriske ferdigheter Stortingsmelding nr. 39 KKD ( ) Frivillighet for alle Idrett har en viktig rolle i det norske samfunn og de fleste nordmenn har et engasjement tilknyttet idrett. En stor del av den norske befolkningen driver idrett og fysisk aktivitet; rundt lokale idrettslag er tilknyttet NIF. Det er det frivillige fundamentet som kjennetegner den organiserte idretten Ved utgangen av 2006 var det registrert over 2 mill medlemskap i NIF. For å illustrere idrettens betydning refereres det gjerne til at idrett og fysisk aktivitet både har en egenverdi og en nytteverdi. Med idrettens egenverdi menes gjerne den opplevelse som idrettsaktiviteter gir, som glede, mestring og det å holde seg i form. Samtidig utøves aktivitetene innen den organiserte idretten som oftest i samkvem med andre. Lokale idrettslag har en viktig funksjon i å skape sosiale fellesskap, trygge oppvekstmiljøer og levende lokalsamfunn. Idretten har også en nytteverdi gjennom helsefremmende effekter av at befolkningen driver idrett. Som landets største frivillige bevegelse er idretten en betydelig bidragsyter til viktige arenaer for meningsdannelse, kunnskapsformidling og bidrar til samfunnsmessig mangfold. Frivillig innsats i lokale lag og foreninger er en forutsetning for den aktivitet som skapes i norsk idrett. For nesten alle idrettslag er virksomheten basert på frivillig innsats. 67 % av idrettslagene baserte driften utelukkende på ulønnet arbeid i En sentral målsetting i den statlige idrettspolitikken er å styrke det frivillige, lokale idrettsarbeidet. Det er viktig at staten gjennom spillemidlene til idrettsformål bidrar til at den frivillige lokale idretten kan bestå og utvikles videre. Tiltak: regjeringen skal ved hjelp av tilskudd fra spillemidlene til idrettsformål sikre fortsatt gode rammebetingelser for den frivillige, medlemsbaserte idretten, slik at idrettslagene gis muligheter til å tilby et bredt spekter av idrettsaktiviteter som favner flest mulig mennesker. Regjeringen vil ta initiativ overfor NIF og andre frivillige organisasjoner til et folkehelseprosjekt. Hensikten er å få flere folk til å bevege seg mer.

27 27 Regjeringen vil starte opp en tidsavgrenset prøveordning i 2008 med tilskudd til lokale idrettslag som samarbeider med skole og/eller kommunale myndigheter om tiltak for økt fysisk aktivitet i skolen I St.meld. nr. 39 MD ( ) Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet er det et strategisk mål om at alle skal gis mulighet til å drive friluftsliv som en helsefremmende, trivselsfremmende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. Allemannsretten, retten til fri ferdsel, opphold og aktivitet i utmark, utgjør fundamentet for våre friluftstradisjoner. Det er viktig å verne om allemannsretten og legge til rette for at innbyggerne har gode muligheter til å delta i ulike former for friluftsliv. Friluftsliv skal være et viktig element når det gjelder å møte to store hovedutfordringer i velferdssammenheng i årene som kommer. Det gjelder eldrebølgen og de økte kostnadene knyttet til sykdom. Regjeringen følger opp arbeidet med friluftsliv og folkehelse. Friluftslivet har en sterk forankring i den norske befolkningen både med hensyn til interesse, verdsetting og faktisk utøving. Ca. 90 % av den voksne befolkningen deltok i minst en av de mest tradisjonelle friluftsaktivitetene i Grunnleggende forutsetninger på fylkesnivå Sektorplan om idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus omfatter i hovedsak mål og strategier for alle typer større idretts- og friluftanlegg, men omfatter også mål og strategier for økt bevegelse og fysisk aktivitet. Med bakgrunn i departementets krav til planlegging av idrettsanlegg på fylkesnivå er handlingsprogrammet konsentrert om større anlegg. Sektorplanen er førende for all saksbehandling av spillemiddelsøknader. Fylkeskommunen har følgende strategier for å nå hovedmålet: Arbeide for anlegg som fremmer et likeverdig og allsidig tilbud innen idrett og friluftsliv i Akershus. Arbeide for anlegg som fremmer mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet, for bedring av helse og trivsel i befolkningen. Tilrettelegge for anlegg som fremmer allsidig idrettstilbud med vekt på aktiviteter for barn, unge samt brukergrupper med spesielle behov. Bidra til miljøriktig anleggsutbygging med hensyn til ressursforbruk, transportbehov og anleggenes estetiske og miljømessige utforming.

28 Follokommunenes friluftsplan I utkast til Plan for friluftsliv i Follo har de følgende mål og fokusområder: Mål Målsettingen med planen er at friluftslivet i Follo blir videreutviklet til beste for dagens og fremtidens innbyggere gjennom konkrete tiltak. at friluftslivstiltak blir prioritert i de kommunale planene for idrett, friluftsliv og nærmiljø Fokusområder Følgende fokusområder vil legges til grunn: Regionalt løypenett Friområder Digitale turkart Universell utforming Regionalt turløypenett: Turplanleggingskart for Follo viser regionale sammenhenger mellom utmarksområdene i regionen. Det er viktig at forbindelsen mellom disse opprettholdes og merkes slik at mulighet for lengre turer i vårt distrikt opprettholdes og forbedres, både sommer og vinter. Etablering av løyper på strekninger som mangler forbindelse er også viktig. Det regionale turløypenettet består av ulike typer løype for ulik aktivitet. For eksempel; Kyststi sikrer adkomst til og langs sjøen. Slik sti er etablert en rekke steder langs kysten. I Follo er det Nesodden som har opparbeidet og merket lengre kyststitrasé. Kyststi bør etableres i alle kystkommunene i Follo. Barmarksløyper i nærmiljøet er viktig for det daglig friluftslivet og danner grunnlag for det regionale løypenettet. Områder med sammenhengende utmark muliggjør lengre løypetraséer. Vinterstid utvides løypenettet ved at hele landskapet tas i bruk. Det er viktig at skiløypenettet har en forholdsvis lik standard, med lik merking og at løypene henger sammen over kommunegrensene. Kryssing av bilveg må være sikre. Skileikanlegg kan også vurderes å være del av et regionalt løypenett for vinterbruk. Løypenettet egner seg for mange typer aktivitet, og en må søke å legge til rette for ulik bruk. Hestesti i Vestby har lagt forholdene bedre til rette for rytterne og bidrar samtidig til å redusere framtidige konflikter mellom ryttere og andre brukergrupper. Det arbeides med

29 29 hestesti også i Nesodden og Frogn. Tilsvarende prosjekt bør vurderes for terrengsykling, og for annen tursykling. Gang- og sykkelveinettet utgjør deler av det regionale turløypenettet, og skaper forbindelse mellom utmarksløyper i et fragmentert landskap. Strekninger som mangler tilrettelegging for transportsykling er registrert og prioritert gjennom et eget prosjekt, Transportsykling i Follo. Friområder: Med stadig flere innbyggere og brukere også utenfra regionen, er det et økende behov for store og gode friarealer både langs sjøen og i utmark. Follo har en rekke offentlig sikrede friområder. Informasjon om, tilgjengelighet til og standard på friområdene er varierende. Flere nye friområder bør etableres og det må settes i verk nye tiltak på eksisterende friområder, eksempelvis bedre skilting, universell utforming av adkomst, benker, stupebrett, toaletter osv. slik at friområdene kan tas i bruk på best mulig måte av flest mulig. Skjøtselsplaner kan være et godt virkemiddel for en helhetlig utvikling og forvaltning av disse områdene. Oslofjordens friluftsråd arbeider med å etablere kystledhytter for utleie, i samarbeid med kommunene. En del av disse ligger på offentlige friområder. Det er etablert slike hytter på Nesodden, og det arbeides med flere kystledhytter i Frogn. Dette arbeidet bør videreføres. Det er utarbeidet en rapport med oversikt over arealer langs Oslofjorden som er egnet for etablering av nye friområder. Rapporten er revidert og supplert med bebygde arealer, og danner grunnlag for søknad om statlige sikringsmidler dersom eiendommene blir lagt ut for salg. Det er ikke utarbeidet tilsvarende oversikt over egnede arealer i utmark. Dette bør vurderes. Universell utforming: For at flest mulig skal kunne oppleve friluftslivets gleder er det viktig at ulike typer friluftsområder gjøres tilgjengelighet for alle, der dette er mulig. Universell utforming er derfor tatt med som et kriterium for prioritering av tiltak. Tiltak som tar hensyn til universell utforming er også høyt prioritert for tildeling av ulike tilskuddsmidler. Hvert enkelt tiltak i planen er vurdert mht universell utforming. Forhold som vurderes er behov og mulighet for fysisk tilrettelegging sett i forhold til terrenginngrep. Friluftsområder som er tilgjengelige for alle må avmerkes på nye turkart. Digitale turkart: Turplanleggingskart for Follo ble revidert i Kartet er utarbeidet i et samarbeid mellom Follokommunene, Fylkeskommunen og Akershus reiselivsråd. Kartet bygger på lokale turkart og er utarbeidet i målestokk 1: Kartet er distribuert til kommunene, og også tilgjengelig digitalt på Folloportalen. Dataene som ligger bak kartet er ikke nøyaktige. Det er derfor behov for en detaljert gjennomgang av kartdata slik at kart kan skrives ut fra nett med større målestokk. Informasjon i kartet må også oppdateres. Oppdatering av turkart for den enkelte kommunen må gjøres etter samme mal slik at detaljeringsnivået på turkart på Follos kartportal blir likt for alle kommunene. Det må utarbeides en mal for slik oppdatering med fastsetting av detaljeringsnivå på inntegning av stier, turmål (utsiktspunkt, badeplasser mv) Oppdatering av turkart er spillemiddelberettiget.