For NFFs Faggruppe NOR Nr.1, 2013

Transkript

1 NYHETSBREV For NFFs Faggruppe NOR Nr.1, 2013 I dette nummeret kan du lese om: Spesialistordningen Årsmøteseminaret 2013 Nytt styremedlem Motiverende intervju NFFs fagdager Årsrapport Protokoll fra Årsmøtet Regnskap/Budsjett 1

2 Leder har ordet! Den 7-8 mars avholdt Faggruppen NOR sitt årsmøteseminar i Bergen, og vi i styret vil rette en stor takk til alle dere som deltok. Oppslutningen var god og vitner om at temaet «dosering» er noe som stadig opptar folk. Til vår store glede ble seminaret godt omtalt i Fysioterapeutens aprilutgave, som bl.a. inneholdt intervju av 1.amanuensis dr.scient Terje Gjøvaag fra Høgskolen i Oslo og Akershus angående styrketrening og forsker Camilla Fongen fra Diakonhjemmets sykehus angående trening ved revmatiske sykdommer. Begge hadde interessante forelesningene som engasjerte seminardeltakerne, men også de øvrige foredragene høstet gode tilbakemeldinger. Et foredrag som kanskje skilte seg litt ut og fikk høy skåre hos deltakerne var foredraget til fysioterapeut/lsvt terapeut Per Ola Wold-Olsen fra FRAM Helserehab. Han presenterte LSVT BIG (Lee Silverman Voice Treatment), - et forskningsbasert treningsprogram rettet mot Parkinsons sykdom. Foredraget var praktisk rettet med bl.a. videodemonstrasjon av et pasientkasus som man også kan finne på Youtube (søkeord LSVT). En kan lese mer om metoden på Det er flott å registrere at man som kliniker kan gjøre en stor forskjell og at det er små grep som skal til for å få en pasient bedre så lenge man jobber systematisk og målrettet, og ikke minst har pasienten med «på laget». Det var et nydelig eksempel på hvordan forskning kan omsettes i praksis, og dette var nok årsaken til at det fenget deltakerne så sterkt. I disse dager er det mye som skjer i «fysioterapeutverdenen» både av politisk og faglig art, eksempelvis ny spesialistordning vedtatt på Landsmøtet i 2010, gjeldende fra 2014, og forslag til ny organisasjonsmodell for NFF som skal fremstilles på Landsmøtet i november Vi anmoder alle om å sette seg litt inn i dette da det kan få praktiske konsekvenser for mange av oss. I aprilutgaven av Fysioterapeuten setter vår leder i NOR, Birgit Gran, spørsmålstegn ved den nye spesialistordningen. Og skulle du som enkeltperson eller som talerør for din arbeidsplass ha innsigelser eller nyttige synspunkter aktuelle for NFF, er det viktig at disse også ankommer organisasjonen, enten regionalt eller sentralt, og ikke bare forblir i «jobbnettverket» der de dessverre sjelden kommer til nytte. God lesning med nyhetsbladet! Hilsen Nestleder Anne Drønen 2

3 Faggruppen for Nevrologi, Ortopedi og Reumatologi Årsmøteseminar DOSERING Faggruppe NORs årsmøteseminar ble holdt mars i flotte lokaler på Scadic City hotell i Bergen sentrum. Årets program var variert og med mange forelesere. Det gjennomgående temaet var DOSERING. Dette er et tema som alle fysioterapeuter har et forhold til, om det så er etter en kneoperasjon eller etter et hjerneslag. Årsmøteseminaret fikk svært gode evalueringer både når det gjelder lokaler, mat og foredragsholdere. Eirik Hammer Østvold (t.h.) prøver engasjert å forklare oss om effekten av traksjon. T.v. Aarid Liland Olsen. Jan Erik Endresen forsøker å gi oss et innblikk i NFFs nye organisasjonsmodell Camilla Fongen med foredraget Hvor mye er nok? Fysisk aktivitet og trening ved revmatisk sykdom. Til slutt et svært inspirerende foredrag fra Per Ola Wold Olsen om nevrologisk rehabilitering med metoden LSVT/BIG. Årsmøteseminar 2014 Vi har nå startet planleggingen av neste Årsmøteseminaret Sett allerede av mars til to spennende dager med faglig oppdatering. Vi kommer tilbake til informasjon om sted, tema og program etter hvert som vi har det klart. Kom gjerne med innspill! 3

4 Takk for innsatsen! Etter mange års arbeid i Faggruppe NOR trekker Bård Bogen seg fra styret. Han er nå stipendiat ved Universitetet i Bergen. Bård vil fortsatt presentere faggruppe NOR på Twitter, samt være vararepresentant i styret. Som vararepresentant har han sagt ja til å fortsette som web-ansvarlig for faggruppen. Takk for innsatsen! Susan Dagnell Lotsberg var også ferdig med sin periode og stilte ikke til gjenvalg som styremedlem. Hun ble derimot valgt inn i valgkomitéen. Hun har det siste året startet i ny og spennende jobb i innsatsteam for nevrologiske pasienter i Bergen kommune. Takk for innsatsen og lykke til videre! Velkommen! Til årsmøtet hadde vi ikke mottatt forslag til nytt styremedlem fra valgkomiteen. Det ble derfor ikke valgt inn noe nytt medlem da. I etterkant har Annette Memelink Iversen meldt sin interesse, og er nå styremedlem og nevrokontakt. Annette var ferdig utdannet fysioterapeut ved Hogeschool Utrecht i Nederland i Hun hadde turnustjeneste på nevrologisk avdeling ved BovenIJ Ziekenhuis og ved rehabiliteringssenteret Woonzorgspectrum Westerhout (Nederland). Etter dette har hun arbeidet i Norge både som privatpraktiserende og kommunal fysioterapeut. I dag er hun ansatt ved Fysioterapiavdelingen på Haukeland Universitetssjukehus, Bergen. Her arbeider hun på Nevrologisk/Spinal avdelingen. Hun har høsten 2012/våren 2013 vært engasjert som prosjektmedarbeider i "Fallprosjektet" i regi av Helse Fonna, samt ved innsatsområdet "Fall" i Nasjonal Pasientsikkerhetskampanje. Annette arbeider også i ALS klinikken på Haukeland Universitetssjukehus. Fra høsten 2013 vil hun være involvert i en testgruppe i et post doc prosjekt, "Aktivitet og funksjon lang tid etter slag". Annette ser frem til å engasjere seg i faggruppens arbeid som styremedlem for å fremme god kunnskap om, og sikre gode tilbud til pasientene. Medlemskap - Vilkår for medlemskap For å kunne bli medlem i faggruppen, må man være medlem i NFF. Medlemmer i NFF kan være medlem i flere faggrupper samtidig. Innmelding og utmelding skal skje skriftlig ved melding til: Medlemsservice NFF sentralt informasjon@fysio.no Reglene i NFFs lover punkt 10 om når innmelding og utmelding får virkning, gjelder tilsvarende så langt de passer. 4

5 Spesialist i fysioterapi noe for deg? Spesialisering gir en systematisk kompetanseoppbygging, både teoretisk og praktisk. Med spesialistkompetanse kan du være trygg på at du har fordypet kunnskap på et område, og du kan både søke fysioterapeutstillinger og andre stillinger. Dersom ikke stillingene er utlyst med krav om spesialistkompetanse, har du likevel ikke automatisk forrang når det gjelder fysioterapeutstillinger. Er du ansatt? Så lenge arbeidsgiver ikke etterspør spesialistkompetanse, er det ingen automatikk i lønnsuttelling, men du får et godt grunnlag for å forhandle om lønn. Dersom du er «spesialist MNFF» og har kommunal driftsavtale, kan du heve en egen spesialisttakst. Myndighetene har anerkjent behovet for spesialistkompetanse innen alle NFFs spesialiteter, og alle disse gir derfor mulighet til å heve spesialisttakst. Hva er «spesialist MNFF»? NFF har 13 spesialiteter i fysioterapi. NFFs spesialistordning er forbundsintern, dvs. at det er NFF som bestemmer kravene til spesialistkompetanse og administrerer ordningen. Både myndigheter og arbeidsgiver anerkjenner NFFs spesialistordning ved at den gir grunnlag for en egen spesialisttakst og mulighet for lønnsuttelling. Spesialistordningen er imidlertid ikke offentlig godkjent, slik legenes og tannlegenes spesialistordning er. NFF har lenge ønsket en offentlig spesialistordning, da vi mener dette vil bidra til faglig utvikling og høyere inntekt for våre spesialister. Selv om Helsedirektoratet anbefaler offentlig spesialistordning for fysioterapeuter og psykologer, har Helse- og omsorgsdepartementet foreløpig ikke tatt stilling til anbefalingen. Hvordan bli spesialist? Spesialistutdanning kan påbegynnes etter autorisasjon som fysioterapeut. Utdanningen må gjennomføres i henhold til gjeldende regelverk. Fram til 31. desember 2015 er det to gjeldende regelverk: ny ordning og overgangsordning. Overgangsordningen Fram til 31. desember 2015 er det fortsatt mulighet for å bli spesialist uten mastergrad. Det vil si at det er mulig å bygge opp spesialistkompetanse via kurs, kortere videreutdanninger og praksis innen spesialistfeltet. Siste søknadsfrist for overgangsordning er 1. september

6 Vi minner om at det siste årsverket med spesialistpraksis skal gjennomføres etter at det fysioterapispesifikke utdanningskravet er fullført, inntil 40 timer kurs kan gjenstå. Det vil eksempelvis si at videreutdanning for eldre må være ferdig i desember 2014, for at du skal rekke ett års praksis før overgangsordningen avsluttes 31. desember Kravene til spesialist i overgangsordningen fordeler seg slik: utdanning innen spesialistområdet, 2 2 ½ år; kollegaveiledning, 17 timer; spesialistpraksis, 3 årsverk. Les mer her: Ny spesialistordning For å bli spesialist etter ny ordning kreves det masterutdanning i fysioterapi, eller en tverrfaglig master, samt veiledet praksis i 1 2 år etter fullført master, og et 24 timers nettbasert veiledningskurs. Mer om dette: Kravet til veiledet praksis skal bidra til at spesialistkandidaten når kompetansemålene som er definert for den enkelte spesialitet. Mer om dette: Faggruppens 3 spesialiteter: Spesialist i Nevrologisk fysioterapi Spesialist i Ortopedisk fysioterapi Spesialist i Revmatologisk fysioterapi Siste søknadsfrist for overgangsordning er 1. september Søknaden sendes til NFFs Fagseksjon. 6

7 NFFs Fagdager 2013 Fagdagene 2013 ble gjennomført i Stjørdalshallen, en liten time utenfor Trondheim. Her var det duket for to dager med fullspekket program, og drøyt 120 deltagende fysioterapeuter. Programmet hadde en god balanse mellom teori og praktiske øvelser. Reis deg opp fra stolen! Adrian Bauman, fra Universitetet i Sydney, åpnet fagdagene med å sammenligne stillesittende aktivitet med fysisk aktivitet. Han har skrevet mange artikler med fokus på hvilken betydning tid i sittende stilling har for helsen vår. Figuren under er hentet fra forelesningen hans og viser sammenhengen mellom fysisk aktivitet, sitting og helserisiko. Det interessante er at å sitte mindre enn 4 timer daglig veier opp for 30 min daglig fysisk aktivitet i kombinasjon med stillesittende aktivitet. Dersom du har en aktiv arbeidsdag og i tillegg trener jevnlig har du gode odds! Vil du lese mer om dette? Se tips til artikkel under: Sitting time and all-cause mortality risk in Australian adults. van der Ploeg HP, Chey T, Korda RJ, Banks E, Bauman A. Arch Intern Med Mar 26;172(6): Hvilke tester gjør vi og hvorfor? Pernille Thingstad, Anne Therese Tveter og Jan Helgerud. 7 I denne forelesningen ble det presentert ulike perspektiver med henhold til hvilke tester vi skal velge og hvorfor. Pernille Thingstad gav oss en innføring i testing av ganghastighet hos eldre og hvorfor nettopp dette er et viktig mål på helse i denne pasientgruppen. Ganghastighet er en indikator på helse og funksjon, og dermed hvordan hele kroppens system fungerer. Det er enkelt å måle, det behøves lite utstyr og man får mål som kan sammenlignes med

8 normalverdier. Dersom ganghastigheten reduseres til <1 m/s kan det være en indikator på begynnende funksjonssvikt. Hun foreslår at ganghastighet, på lik linje som BT og temperatur, bør inn i rutineundersøkelsen av eldre. Anne Therese Tveter er stipendiat ved UiO og jobber ved Fysioprim et forskningsprogram om muskel-/ skjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten. Hun presenterte 6 måleinstrument som de sammenligner effektmål av, herunder 6-min gangtest, fingertupp-gulv, trapp, handgrip, reise/sette seg og selvrapportert helse. Resultatene viser at 6-min gangtest, trappetest og selvrapportering er gode effektmål. Test Fleksjon fingertupp-gulv 6-min gangtest Trapp (18 trinn opp+nedx3) Handgrip Reise-sette seg (30sek) Endring ut over dette viser endring i funksjon! 9cm 49m 8sek 4kg 4 ganger Trening for eldre Det var også denne gangen lagt opp til mange ulike praktiske sesjoner. Trondheim kommune hadde blant annet gjennomgang av mange av sine tilbud. Blant annen seniortrim, og Behandlingsgruppe 1 og 2 som er delt inn etter funksjonsnivå. I noen av gruppene benyttes trening med vekter i magebelte for økt intensitet. De brukte både rimelige snekkerbelter med vekter i lommene og spesielle vektvester. Mykje Meir Yngvar Andersen, kjent fra NRKs Puls, hadde et inspirerende foredrag, med påfølgende trening utendørs. Han fokuserte på enkle virkemidler, basisøvelser og gav oss innføring i hvordan hans selvutviklede PT-tau kunne brukes på mange måter. Se: Faggruppen NORs stand For økt aktivitet i standområdet hadde arrangøren lagt opp til at all matserviering skulle skje i dette området, i tillegg var det rebusløp med trekking etter siste foredrag. Mange flotte premier, deriblant en ipad. Tekst og bilder: Bodil Singstad 8

9 Motiverende intervju Rapport fra stipendmottaker Hilde Johansen (utdrag) Videreutdanning i Motiverende Intervju, deltid, 15 studiepoeng (høst -12/vår 13) Arrangør: Høgskolen i Bergen, Avdeling for helse- og sosialfag Kort om utdanningen Videreutdanningen startet i oktober -12 og avsluttet i mai -13 og var organisert med 3 samlinger på 3 dager hver. Undervisningen var ved psykolog Tom Barth, og i tillegg hadde vi veiledning i mindre grupper på samling 2 og 3. Vurderingsform: Hjemmeeksamen, bestått/ikke bestått. Det var svært høy kvalitet på undervisningen. Tom Barth, som har lang erfaring med bruk av Motiverende Intervju (MI), underviste på en svært engasjerende måte og med mange gode eksempler fra egen praksis. Veiledning i mindre gruppe var også svært nyttig. Her fikk vi konstruktive tilbakemeldinger fra veiledere samt de andre gruppedeltakerne på samtaler som vi hadde tatt opp på lydfil av egne pasienter. Hjemmeeksamen besto i å analysere og beskrive et 10 minutters utdrag av en utført MI-samtale. Jeg arbeider til daglig med rehabilitering av pasienter med revmatiske diagnoser og ser at MI er et godt verktøy å kunne bruke i individuelle samtaler i alle faser av sykdommen. I samarbeid med ergoterapeut har vi på sikt også ønske om å bruke MI i gruppesammenheng. Motiverende Intervju som metode MI blir også kalt Motiverende samtale eller Endringsfokusert rådgivning. Dette er en metode som brer raskt om seg i Norge og Sverige pga økende forventninger til at helse -og omsorgssektoren skal kunne motivere pasienten til å gjøre livsstilsendringer. MI har vist seg å være en mer effektiv og tilfredsstillende metode for både pasient og terapeut enn tradisjonell rådgivning. Definisjon på Motiverende Intervju: «MI er en klientsentrert rådgivning der en i samarbeid mellom klient og rådgiver stimulerer til positiv endring gjennom å lokke frem og forsterke personens egen motivasjon». Metoden er utviklet av psykologene William R. Miller og Steven Rollnick. Klientsentrert betyr i denne sammenheng at det er pasientens syn på sin situasjon og livsstil som er i fokus under samtalen og ikke terapeutens. MI-samtalen er målrettet, dvs at terapeuten har et mål som hun/han jobber mot i samtalen. Samtidig er det viktig at terapeuten har respekt for at endring må skje i pasientens tempo og på pasientens vilkår. Terapeuten kan styre samtalen ved å stille spørsmål som har fokus på å utforske endring samt rette oppmerksomhet mot og forsterke det pasienten mener fører til positiv utvikling for seg selv. 9

10 MI kan være en katalysator som påskynder en endringsprosess der terapeuten prøver å hente fram pasientens egne grunner for endring. Endringsprosessene kan variere i forhold til tidsaspektet noen prosesser tar lang tid, andre kortere. MI kan brukes på mange arenaer: Primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, bedriftshelsetjenesten, helsestasjon, fastlege, skolehelsetjeneste, psykisk helsevern og ved lavterskeltilbud. I Norge har vi nasjonale faglige retningslinjer og veiledere for forebygging og behandling av en rekke sykdommer hvor anbefalinger om fysisk aktivitet, kosthold, alkohol og bruk av tobakk er sentralt, og MI er ofte brukt ved: Endring i livsstil o Rus (alkohol, tobakk, narkotika) o Spilleavhengighet o Usunt kosthold o Overvekt o Fysisk inaktivitet Behandling/egenomsorg o Stress o Diabetes, astma, blodtrykkskontroll o Etterleve/følge opp behandlingstiltak Sentrale elementer i MI Empati: Vise respekt, lytte aktivt, vise forståelse og være interessert i det pasienten forteller. MI-spirit: Holdningen og atmosfæren i samtalen. Samarbeid med pasienten. Vise respekt for pasientens rett til selvbestemmelse (autonomi). Ikke gi råd eller overtale pasienten, men motivere til at pasienten kan lykkes med sitt ønske om endring. Vise optimisme. Øke mestringstillit. Retning/plan: Holde fokus på og styre mot aktuelt tema og målsetning med samtalen. Komme tilbake på rett kurs ved utenomsnakk Informasjon: Behovet vurderes i løpet av samtalen. Kravet i MI er at informasjonsdelen ikke skal dominere. MI pluss: Positive og støttende kommentarer. Bekreftelser. Be om lov før du gir informasjon. MI minus: F.eks moralisere eller kritisere i møte med pasienten. Gi ordre og befalinger. Konfrontere pasienten. Gi råd/informasjon uten å be om tillatelse. Åpent spørsmål: Inviterer pasienten til å fortelle det hun/han ønsker å fortelle Lukket spørsmål: Kan ofte besvares med «ja» eller «nei» Kravet når man koder MI-samtale er at det skal være 50% flere åpne enn lukkede spørsmål. Refleksjoner: Terapeuten «gir tilbake» eller «speiler tilbake» til pasienten det man har hørt og oppfattet at pasienten har sagt. 10

11 2 typer refleksjoner: Enkel refleksjon: Speile tilbake eksakt det pasienten sier eller bruke et annet ord med samme betydning Kompleks refleksjon: Speiler den underliggende tanke/mening/følelse i det pasienten sier «det som ligger mellom linjene» Kravet ved koding av MI-samtale er at det helst skal være dobbelt så mange refleksjoner som åpne spørsmål samt at minimum 50% av refleksjonene er komplekse. Oppsummeringer: Består av et referat (kort eller langt) av det pasienten har fortalt og brukes når terapeuten føler det er naturlig å klargjøre og forstå det som fortelles, samt forsterke de faktorene som terapeuten ønsker. Oppsummeringer brukes også når det er ønskelig å skifte til annet tema eller når man avslutter MI-samtalen. MI samtalen skiller seg fra andre samtaler ved at den har en egen rytme. Skjematisk kan terapeutens replikker være slik: Åpent spørsmål refleksjon refleksjon refleksjon oppsummering Åpent spørsmål refleksjon refleksjon oppsummering Åpent spørsmål refleksjon refleksjon Åpent spørsmål refleksjon oppsummering Terapeuten vil i en MI-samtale prøve å utvikle diskrepans og/eller ambivalens hos pasienten. Ved diskrepans vil terapeuten fokusere på nåværende situasjon og ønsket situasjon og på de negative konsekvenser av nåværende atferd samt de positive konsekvenser av endret atferd. Hensikten er å bidra til at pasienten utvikler en følelse av at ikke alt er som det burde være og at noe bør endres Eks: «Fortell på hvilken måte det blir et problem at du ikke mosjonerer i det hele tatt?» Ambivalens oppstår når diskrepansen øker. Pasienten opplever at det er motstridende krefter som drar i ulike retninger. Terapeuten vil her prøve å bidra til at pasienten løser sin ambivalens og tar en beslutning. I Mi er det viktig at terapeuten styrker pasientens mestringstillit ved å støtte og forsterke pasientens sterke sider og det positive i situasjonen. Eks: «Hvilke sterke sider har du som du kan bruke i denne situasjonen?» «Hvilke erfaringer har du med å klare å gjennomføre noe du virkelig ønsker?» «Hva kan du gjøre for virkelig å lykkes med dette?» I endringsprosesser er det ikke uvanlig med motstandsytringer. Pas. kan f.eks bli irritabel/sint og er uinteressert i å snakke om endring. Pas. argumenterer heller for å opprettholde status quo og forteller at endring ikke er nødvendig/ønskelig eller at det ikke er riktig tidspunkt for en forandring. I MI ser man ikke motstand som en egenskap hos pasienten, men noe som terapeuten ofte fremkaller gjennom sin måte å samtale på. 11

12 Terapeuten skal møte motstand med å støtte, reflektere og bekrefte det hun/han hører (rulle med motstand). Eks: «Du vet at røyking er skadelig, samtidig føles det likevel ikke som om det kommer til å skje med deg. Fortell mer om hvordan du tenker» I MI er det viktig å fange opp og forsterke endringssnakk hos pasienten. Endringssnakk oppstår når pasienten snakker om ønsker, grunner, behov for og evne til endring. Endringssnakk produserer motivasjon for endring fordi pasienten blir påvirket av sine egne ytringer. Terapeuten vil prøve å hjelpe pasienten til å si det som terapeuten tror hun/han har godt av å høre seg selv si. Eks på spørsmål fra terapeut for å stimulere endringssnakk: «Hvordan skulle du ønske at det var?» «Hva kunne du tenke deg å endre?» «Hva ville du kunne klare dersom du virkelig bestemte deg?» «Hva ville gevinstene være for deg dersom du bestemte deg?» «Hvilke ulemper ser du med å fortsette slik som nå?» Vil du vite mer? Her er noen nyttige linker for mer informasjon om MI: Litteratur Barth, Tom og Christina Näsholm (2007): Motiverende samtale - MI: endring på egne vilkår. Bergen: Fagbokforlaget ISBN Prescott, Peter og Tore Børtveit (2004): Helse og atferdsendring. Oslo: Gyldendal akademisk ISBN , ISBN Miller, William R., Stephen Rollnick (2002): Motivational interviewing: preparing people for change. 2nd ed. New York: Guilford. Første del 250 s..isbn Finnes også i dansk oversettelse, Hans Reitzels forlag, Rollnick S., William R. Miller, Christopher C..Butler (2009): Motivationssamtalen i sundhetssektoren. København: Reitzel ISBN: Ortiz, Liria (2008): Förändra ditt liv. Stockholm: Natur & kultur. 240 s ISBN Ivarsson, Barbro Holm (2009): MI - motiverande samtal: praktisk handbok för hälso- och sjukvården. Stockholm: Gothia. 55 s ISBN Naar-King & Suarez (2011): Motivational Interviewing with Adolescents and Young adults. New York: Guilford Press 12

13 Aktuelt Tverrfaglig kurs om bindevevssykdommer 25. november 2013 Et tverrfaglig team ved revmatologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus har gleden av å invitere til et tverrfaglig perspektiv på SLE (systemisk lupus erythematosus), systemisk sclerose (sklerodermi) og myositt. Målgruppe: Helsepersonell som er i kontakt med disse pasientgruppene i primær- eller spesialisthelsetjenesten. Tid: mandag 25. november kl Sted: Rikshospitalet, rom B2.U002 For mer informasjon se faggruppe NORs hjemmeside eller Facebook-siden vår! Kurs i inflammatoriske revmatiske sykdommer - fokus på revmatoid artritt, ankyloserende spondylitt og bindevevssykdommer. Dato: to-dagers samling senere. Sted: Oslo Antall timer: 32 Deltakerantall: 24 Kursledere: Ingvild Bø og Anne Dingsør Kursavgift: 4.700,00 for medl. Kursavgift: 9.400,00 for ikke medl. DET ER FORTSATT LEDIGE PLASSER For mer informasjon se NFFs kurskalender (klikk på linken) Er dette interessant for deg? For mer opplysninger se: 13

14 Tildeling av faggruppens utviklingsstipend Vi gratulerer! Innen søknadsfristen 15. april hadde styret mottatt tre stipendsøknader og alle fikk innvilget stipend. o Karianne Grüner Bjaastad - kursavgift til Fysioterapi til voksne med nevrologiske lidelse. o Bodil Singstad kursavgift til Fysioterapi til voksne med nevrologiske lidelse. o Henriette Jessen - kursavgift til MT Basiskurs undersøkelse og behandling lumbal, bekken og hofte Vi gratulerer de heldige og ønsker dem lykke til! Samtidig oppfordrer vi våre medlemmer til å søke på faggruppens stipend ved neste anledning. For retningslinjer og søknadsskjema, se hjemmesiden vår: Søknadsfrist: 15. oktober Faggruppen på sosialemedier Like oss på Facebook! Følg oss på Twitter! (i den elektroniske utgaven kan du trykke på direkte på ikonene) 14

15 Årsberetning for Faggruppe NOR Faggruppen har hatt følgende styre: Årsmøtet 2012 ble avholdt15. mars 2012 i Oslo med 17 medlemmer tilstede. Styret fikk følgende sammensetning: Leder/kasserer Birgit Gran Redaktør/web-ansvarlig Bård Bogen Nestleder (revma) Anne Drønen Styremedlem (nevro)/sekretær Bodil Singstad Styremedlem/Kontaktperson ortopedi Wiilemijn Vervaat Styremedlem/Kontaktperson revmatologi Aarid L.Olsen Styremedlem/Kontaktperson nevrologi Susan Dagnell Lotsberg Faggruppens representant i Fag- og spesialistrådet har vært Randi Granbo. Kontaktperson for spesialistsøknader: Revmatologi Grete M. Homstøl Nevrologi Julia Hetebrij Ortopedi Bård Bogen Valgkomiteen har bestått av: Bård Bogen, Kirsten Enger og Gerlinde Denecke Regnskap og revisjon: NFF sentralt 2. Æresmedlemmer: Faggruppen har 4 æresmedlemmer Jan M. Bjordal, Britt Normann, Bente Gjelsvik og Ragnhild Walle-Hansen 3. Kontingent: Ble økt til kr. 400,- pr. år 4. Medlemstall: Pr medlemmer 5. Styremøter: Det har vært avholdt 4 styremøter i 2012 (+ 1 i 2013 før årsmøtet) Saker som styret har jobbet med er: - Innholdet i Fagbladet og nettsidene til faggruppen - Handlingsplan for Prosedyrehåndbok gjennomgang - Ny organisasjonsmodell NFF - Stipendsøknader - Forberedelse av årsmøteseminar 2013 og evaluering av seminar Saker Fag- og spesialistrådet innspill til vår kontaktperson - Felles fagdag i samarbeid med NFF (som det dessverre ikke ble noe av) - Uttalelser/høringer til NFF se under. 15

16 6. Uttalelser/høringer: Ny organisasjonsmodell NFF ASA 4313 Kurstilbud om smerter 7. Styremedlemmene har deltatt på: NFFs ledersamling og Representantskapsmøte og Forum for fag- og interessegrupper 8. Faggruppens aktiviteter iht. Måldokument for : A. Bidra til faglig oppdatering og være lett tilgjengelig for medlemmene: Fagblad - I 2012 ga faggruppen ut 2 nummer av Fagbladet/Nyhetsbrevet som ble sendt ut elektronisk til de av medlemmene som ikke har reservert seg. Det er stadig et problem at flere medlemmer ikke har oppdaterte mailadresser eller ikke kan ta i mot filer av denne størrelsen. Det har i tillegg blitt sendt ut ett medlemsbrev. Internettsidene til Faggruppen på har blitt holdt jevnlig oppdatert av Bård Bogen og ifbm. seminar er det mange av de påmeldte som sier at de har funnet informasjonen om seminaret på nettsidene våre. Faggruppen er nå også på sosiale medier: Facebook: Seminar Årsmøteseminaret ble avholdt 15. og 16.mars i Oslo med tema: Rehabilitering. Det var til sammen 42 deltagere (+ styret) til stede på hele eller deler av seminaret. Evalueringene var stort sett bra snitt karakter 4,5 (på en skala fra 0-6) Stipend Det ble utdelt 2 stipend våren 2012 på til sammen kr.6.000,- og 3 stipend høsten 2012 på til sammen kr ,- B. Fremme fagspesifikk utvikling innen Nevrologi, Ortopedi og Revmatologi Faggruppens kontaktpersoner har vært konsulent for 0? (revma), 7 (nevrologi) 4 (orto) spesialistsøknader i Faggruppen har ved behov hatt kontakt med kontaktpersonen vår i Fag- og spesialistrådet Randi Granbo. bl.a. med innspill til saker som har vært oppe i fag- og spesialistrådet. Leder er med i Forum for fag- og interessegrupper (2 møter pr. år). Det har vært gitt uttalelser ifbm. med høringer - se under pkt 6 Mona Aaslund er vår representant i Spesialistutvalget som er opprettet Styret har kurskontakter for henholdsvis Revmatologi Kirsten J. Enger Nevrologi Mona K. Aaslund Ortopedi Willemijn Vervaat 16

17 C. Kompetanse skal verdsettes i form av off. godkjenning av spesialister Dette har vært sak i Lederforum, men styret har ikke jobbet spesielt med dette målet. Avventer NFFs arbeid med saken. D. Rekruttering: Medlemstallet pr var 253. Vi har fått 7 nye medlemmer i løpet av 2012, og 19 medlemmer har meldt seg ut, så det ble en netto reduksjon i antall medlemmer med 12. Det jobbes ellers aktivt med rekruttering av medlemmer ifbm seminaret og de fleste av de nye medlemmene ble rekruttert da. Fagbladet har vært sendt ut til samtlige avdelinger og faggrupper i NFF. Styremedlemmene prøver å rekruttere medlemmer i sine nærområder og nettverk. Bergen, Birgit Gran Bodil Singstad Anne Drønen Styreleder Sekretær Nestleder Willemijn Verwaat Bård Bogen Aarid Olsen Styremedlem (orto) Redaksjonsansvarlig Styremedlem (revma) Susan Dagnell Lotsberg Styremedlem (nevro) 17

18 PROTOKOLL fra Årsmøte i NFFs faggruppe NOR Dato År: 2013 SAKSLISTE: 1. Valg av møteleder og referent og to personer til å underskrive protokollen 2. Godkjenning av innkalling og saksliste 3. Årsberetning for Regnskap for Fastsettelse av kontingent for inneværende år 6. Budsjett for Valg 8. Ny organisasjonsmodell NFF v/jan Erik Endresen Valg av møteleder og referent og to personer til å underskrive protokollen Forslag fra styret: se under Tilstede: 11 medlemmer (5 fra styret og 6 utenom styret) Se vedlagt deltagerliste. I tillegg 1 ikke medlem uten stemmerett. Valg av møteleder og referent og to personer til å underskrive protokollen Møteleder: Birgit Gran Referent: Willemijn Vervaat og Bodil B. Singstad Underskrivere: 1. Karen Marie Liland 2. Aniken Markhus AVSTEMMING: Enstemmig VEDTATT 2. Godkjenning av innkalling og saksliste Forslag fra styret: Innkalling og saksliste Forslag til vedtak: Årsmøtet 2013 godkjenner innkallingen og sakslisten til årsmøtet AVSTEMMING: Enstemmig VEDTATT 18

19 3. Årsberetning for 2012 Fra styret: Årsberetning for NFFs Faggruppe NOR for 2012 Innspill: Pkt 7 i Årsberetningen: To styremedlemmer har deltatt på NFFs informasjonsseminar. Styrets forslag til vedtak: Årsmøtet godkjenner årsberetningen for 2012 For: Alle Mot: 0 Avh: 0 VEDTATT 4. Regnskap 2012 Fra styret: Regnskap for NFFs Faggruppe NOR for 2012 Styrets forslag til vedtak: Årsmøtet godkjenner det fremlagte regnskap for 2012 for oversendelse til NFF sentralt for revisjon og endelig godkjenning av Representantskapsmøte 2013 For: Alle Mot: 0 Avh: 0 VEDTATT 5. Fastsettelse av kontingent for inneværende år Fra styret: Kontingent for 2013 Styrets forslag til vedtak: Medlemskontingenten beholdes uendret = kr 400,-. Som tidligere vedtatt (2007) så betaler studenter, turnuskandidater og pensjonister halv pris = kr. 200,-. Medlemmer må selv gjøre styret oppmerksom på at de er berettiget til redusert kontingent. For: Alle Mot: 0 Avh: 0 VEDTATT 19

20 6. Budsjett for 2013 Fra styret: Budsjett for 2013 Styrets forslag til vedtak: Årsmøtet 2013 slutter seg til de prinsippene som er lagt til grunn og godkjenner faggruppens budsjett for 2013 For: Alle Mot: 0 Avh: 0 VEDTATT 7. Valg (Se mønstervedtektene pkt. 7 for fag- og interessegrupper) Valg Kandidat Stemmer Resultat Leder Birgit Gran (tar gjenvalg) 11 Gjenvalgt Styremedlem Bodil B. Singstad (ikke på valg) Styremedlem Willemijn Vervaat (ikke på valg) Styremedlem Aarid Olsen (ikke på valg) Styremedlem Bård Bogen (tar ikke gjenvalg) Styremedlem Anne Drønen (tar gjenvalg) 11 Gjenvalgt Styremedlem Susan Dagnall (tar ikke gjenvalg) Nytt styremedlem (nevro) Forslag: Varamedlem og web ansvar Forslag: Bård Bogen 11 Valgt Valgkomite Bård Bogen (ikke på valg) Valgkomite Kirsten Enger (tar ikke gjenvalg) Valgkomite Gerlinde Denecke (tar ikke gjenvalg) 20

21 Valg Kandidat Stemmer Resultat Forslag til nye medlemmer Forslag til nye medlemmer i valgkomiteen 1. Susan Dagnall Lotsberg 2. Britt Helga Gonsholt Valgt Valgt Styrets oppnevnte representanter inn mot spesialistordningen bes om å fortsette i sine verv: 1) Bård Bogen (ortopedi) 2) Julia Hetebrij (nevrologi) 3) Grete M. Homstøl (revmatologi) VEDTAK: Årsmøtet 2013 godkjenner at styret får fullmakt til å finne en ny nevrokontakt i etterkant av Årsmøtet. 8. Andre forhold Ny organisasjonsmodell NFF v/jan Erik Endresen Orientering. Dato.. (for underskrift av protokollen) Dato.. Navn på protokollunderskriver Navn på protokollunderskriver Vedlegg deltakerlisten (se mønstervedtektene pkt. 4.9) 21

22 Regnskap for

23 Budsjett 2013 Vil du bidra til Nyhetsbrevet eller til hjemmesiden? Vi tar gjerne i mot innhold til nyhetsbrevet vårt og til hjemmesiden. Har du skrevet en artikkel, eller har du en kommentar til noe du har lest i nyhetsbrevet eller til noe som skjer i fagfeltet, så kan du gjerne sende oss ditt innlegg. Vi er også åpne for anmeldelse av kurs eller bøker, samt tips til nyttige nettsider. Send til: nor@fysio.no 23

24 Styret i Faggruppe NOR 2013 Leder Birgit Gran Mobil Arbeid Bergen kommune birgit.gran@bergen.kommune.no Nestleder Annen Drønen Bergen Myorefleks Klinikk AS annepv19@online.no Sekretær og redaktør for medlemsbladet Bodil Singstad St. Olavs hospital bodil.singstad@gmail.com Kontaktperson nevrologi Annette Memelink Iversen Haukeland sykehus annette.memelink.iversen@helse-bergen.no Kontaktperson ortopedi Willemijn Vervaat Haraldsplass diakonale sykehus Willemijn.Vervaat@haraldsplass.no Kontaktperson reumatologi Aarid Liland Olsen Haukeland sykehus aarid.olsen@helse-bergen.no Vararepresentant Bård Bogen, Webansvarlig Universitetet i Bergen Bard.Bogen@igs.uib.no Foto: Fysioterapeuten, Dagrun Lindvåg/ Annette M. Iversen 24