Rapport Nordland Revisjon Grunnlag for etablering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport Nordland Revisjon Grunnlag for etablering"

Transkript

1 2013 Rapport Nordland Revisjon Grunnlag for etablering Arbeidsgruppen Nordland revisjon

2 Innhold 1. MANDAT OG OPPDRAG... 3 BEHANDLINGEN AV UTREDNINGEN... 5 SAMMENDRAG... 6 LESEVEILEDNING TILSYN OG KONTROLL I KOMMUNENE EGENKONTROLL I KOMMUNENE OG TILSYNSMYNDIGHETENES VIRKEFELT Internkontroll i kommunene avgrensinger i forhold til revisjonens virkefelt Tilsynsmyndighetenes oppgaver avgrensinger i forhold til revisjonens virkefelt SEKRETÆR FOR KONTROLLUTVALGETS OPPGAVER AVGRENSINGER I FORHOLD TIL REVISJONENS VIRKEFELT Formål og oppgaver for sekretariatet Avgrensinger mellom sekretariatets oppgaver og revisjonens oppgaver REVISJONENS OPPGAVER Regnskapsrevisjon Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Kundekontakt og kommunikasjon Bestillinger, andre kontrollaktiviteter og kvalitetssikring ARBEIDSGRUPPENS OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER KRAV OG MÅLSETTINGER FOR EN FREMTIDIG REVISJONSORDNING UTVIKLINGSTREKK I BRANSJEN KRAV OG FORVENTNINGER FRA KOMMUNENE OVERORDNEDE KRAV I LOV/FORSKRIFT OG FØRINGER FRA SENTRALE MYNDIGHETER Målsettinger ARBEIDSGRUPPENS OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER FORDELER OG ULEMPER MED ÉN REVISJON I NORDLAND DAGENS REVISJONSORDNINGER Indre Helgeland Kommunerevisjon (IHK) Ytre Helgeland kommunerevisjon: Salten Kommunerevisjon IKS: FORDELER OG ULEMPER VED EN SAMMENSLÅTT REVISJON ARBEIDSGRUPPENS OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER ORGANISERING OG EIERSTYRING ULIKE INTERKOMMUNALE SAMARBEIDSMODELLER Innledning Interkommunale selskaper Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens Aksjeselskap eiet av kommuner Vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28 1a flg og samkommunemodellen 28-2b flg Kommunesammenslutninger og interkommunalt samarbeid SÆRLIG OM EIERSTYRING AV ET REVISJONSSELSKAP ORGANISERT SOM ET IKS Generelt om eierstyring

3 Nærmere om selskapsavtale og eieravtale Representantskapsmedlemmenes rolle Valg av styremedlemmer og styreinstruks Særlig om kommunale revisjonsselskap FORHOLDET TIL REGELVERKET OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Utgangpunkt Nærmere om utvidet egenregi Nærmere om offentlig-offentlig samarbeid Vurdering organiseringen av revisjonen opp mot regelverket offentlig anskaffelser ARBEIDSGRUPPENS OVERORDNEDE VURDERINGER MED HENSYN TIL VALG AV ORGANISASJONSFORM ARBEIDSGRUPPENS OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER FORHOLDET TIL DE ANSATTE ARBEIDSGIVERS PLIKTER OG FORHOLDET TIL DE ANSATTE INFORMASJON TIL DEN ENKELTE MEDARBEIDER INFORMASJON TIL OG DRØFTING MED DE TILLITSVALGTE ARBEIDSGRUPPENS OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER NORDLAND REVISJON OPPGAVER I EN FELLES REVISJONSORDNING IKT OG LOKALISERING IKT Lokalisering ETABLERING AV NY REVISJONSORDNING ØKONOMI OG FINANSIERING Økonomi Tilskudd fra kommunene Tilleggsbevilgning i en overgangsfase ARBEIDSGRUPPENS OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER VEDLEGG: A: MATRISE MED HØRINGSUTTALELSER B: REDIGERTE KOMMENTARER SPØRREUNDERSØKELSEN ANSATTE... 2 C: SPØRREUNDERSØKELSEN ANSATTE D: SPØRREUNDERSØKELSEN ORDFØRER, RÅDMANN KONTROLLUTVALGSLEDER. 4 Forsidefoto: Myken City. Fotograf Per A. Sperstad. 2

4 1. Mandat og oppdrag Ønsket om å utrede en felles revisjonsordning for kommunene på Helgeland og i Salten 1 er fremmet i flere omganger og fra forskjellig hold. 2. I vurdering av mandat for utredningen har styringsgruppen og arbeidsgruppen sett hen til en utredning utført med henblikk på etablering av en felles revisjonsordning på Romerike. Denne utredningen ble utført i 2011/2012. Mandat for dette oppdraget kan med fordel være omtrent likt. Arbeidsgruppen har derfor tatt i bruk et ganske likt mandat: Utredningen skal basere seg på en beskrivelse av revisjonens oppgaver, lovmessige grunnlag, og intensjoner for den kommunale revisjonsordningen, herunder avgrensning i forhold til rådmannens ansvar for internkontroll og tilsynsmyndighetenes virkefelt. Utredningen skal beskrive hvilke krav og målsettinger som er relevant for kommunene å stille til en framtidig revisjonsordning. Videre skal den belyse fordeler og ulemper med en sammenslåing av de tre revisjonsselskapene sammenhold med dagens ordninger, herunder i hvilken grad en sammenslåing kan bidra til økt kompetanse, høyere kvalitet på revisjonstjenestene, høyere produktivitet eller andre fordeler. Alternative organisasjonsmodeller og samarbeidsordninger skal være en del av utredningen. Her skal det belyses hva slags bindinger eller forpliktelser en eventuell endring av revisjonsordningen vil innebære for kommunene, herunder muligheten for framtidig uttreden av ordningen. Ansattes rettigheter og forpliktelser belyses i utredningen. Det skal også belyses hvordan eierkommunene kan utøve eierstyring. Styringsgruppen for prosjektet består av: Medlem Rolle Fra Johnny Dahlmo Einar Martin Nordnes Johan Bakke Styreleder Styreleder Styreleder Indre Helgeland kommunerevisjon Ytre Helgeland kommunerevisjon Salten Kommunerevisjon IKS 1 I denne utredningen benyttes arbeidstittelen Nordland Revisjon 2 Denne utredningen henviser til initiativet gjort i juni Da ble det fremmet et initiativ fra noen revisjonsenheter i Nordland om det kunne være aktuelt med et utvidet samarbeid eller sammenslutning mellom revisjonsenhetene Nordland og Salten. 3

5 Til å gjennomføre utredningen ble det oppnevnt en arbeidsgruppe som har bestått av medarbeidere fra dagens tre revisjonsordninger og en utredningsleder. Utredningsleder Jan Lunder fra Jan Lunder Kommunikasjon 3 har sammen med arbeidsgruppen ført rapporten i pennen. Lars Hansen, Salten Kontrollutvalgsservice har vært sekretær for styringsgruppen. Monika Amundsen har ledet arbeidsgruppen. Oppdraget - Innhold i utredningsarbeidet Delelement 1: Beskrivelse av tilsyn og kontroll i kommunene, herunder kommunens egenkontroll, statlig tilsyn, kontrollutvalgets oppgaver og revisjonens oppgaver. Delelement 2: Beskrivelse av nåsituasjonen for de tre revisjonsenhetene: Bemanning, produksjonsomfang, økonomi og organisering. Delelement 3: Beskrivelse av fordeler og ulemper med èn felles revisjon på Helgeland og i Salten. Delelement 4: Beskrivelse av organisasjonsmodeller (f.eks IKS, vertskommunesamarbeid 27, aksjeselskap eid av kommunene, vertskommunesamarbeid 28). I tillegg en generell informasjon om eierstyring, herunder om selskapsavtale og eieravtale som styringsdokumenter. Deleelement 5: Beskrivelse av ansattes rettigheter og plikter, og hvordan informasjon og medbestemmelse er søkt ivaretatt i utredningen. Styringsgruppen og arbeidsgruppen er ansvarlig for løpende intern evaluering av eget arbeid underveis i prosjektarbeidet. Behovet for ekstern evaluering vurderes av styringsgruppen. Gjennom styringsgruppens sekretær gis det tilbakemeldinger til kontrollutvalgene ved sekretariat om prosjektets fremdrift. Prosjektplan legges frem for det enkelte kontrollutvalg til informasjon. Arbeidsgruppens leder rapporterer til styringsgruppen ved dennes sekretær. Rapporteringen skal knyttes til de delelementer som er beskrevet i avsnittet Innhold i utredningsarbeidet og i samsvar med prosjektets fremdriftsplan. Eventuelle avvik i forhold til tidsplan skal begrunnes. Oppdraget er å utrede om det er grunnlag for å slå dagens tre kommunale revisjonsordninger på Helgeland og i Salten sammen til en felles revisjon for samtlige 22 kommuner.. Mandatet legger opp til at relativt mange spørsmål og delelementer skal besvares. Helgeland og Salten har noen geografiske utfordringer som må hensyntas i en eventuell sammenslåing. Geografi og infrastruktur kan være krevende med tanke på godt interkommunalt samarbeid og også med tanke på etablering av felles organisasjonskultur i Nordland revisjon. Dette må det jobbes bevisst med. Samtidig er det eksempler på interkommunale revisjonsselskap, Komrev Nord IKS. Dette selskapet, som består av 27 eiere i dag, og som dekker kunder(eiere) fra Narvik i sør til kommunene i Nord-Troms, samt kommuner i Vesterålen, har fungert siden Komrev Nord IKS er et godt eksempel på at det er fordelaktig for kommuner 4 å samarbeide om tjenester 5 det ikke er 3 Jan Lunder er fra ansatt i Vapp AS 4 Troms fylkeskommune er en av eierne til Komrev Nord IKS 4

6 politisk uenighet om, relativt uavhengig av geografisk dekningsområde og avstander. Teknologi, kommunikasjon, ledelse og organisering er virkemidler dette selskapet har fokusert mye på siden tidlig på 2000 tallet. For å kartlegge synspunkter på hva som anses som viktig i forhold til revisjon ble det i februar 2013 sendt en spørreundersøkelse til ordførere, rådmenn og kontrollutvalgsledere (se vedlegg 1). Det er også sendt en spørreundersøkelse til de ansatte i dagens tre revisjonsenheter i i februar 2013 for å kartlegge hva de mener er viktig i forhold til en sammenslåing av dagens revisjonsordning til Nordland revisjon. Styringsgruppen har hatt 3 møter.. Løpende informasjon har vært gitt til kontrollutvalgene De ansatte er holdt løpende orientert om arbeidet med utredningen fra Arbeidsgruppen. Det vil bli holdt et felles informasjonsmøte for alle ansatte i de tre revisjonsdistriktene.det har hele tiden vært svært viktig at denne prosessen gjennomføres så åpent som mulig. Behandlingen av utredningen En eventuell sammenslåing berører mange medarbeidere innen dagens ordninger, og berører kommuner, styremedlemmer og selskap. Av hensyn til at det i siste instans er de 22 kommunestyrene på Helgeland og i Salten som skal fatte den endelige beslutningen om en sammenslåing og for å sikre et så godt beslutningsgrunnlag som mulig, sendes utredningen på høring til kommunene (politisk og administrativt), selskapene v/styrene, kontrollutvalgene i kommunene og til de aktuelle fagforbund. Høringsuttalelsene vil vedlegges rapporten i oversendelsen til kommunene for endelig politisk behandling. Den politiske behandlingen legges opp slik: Rapporten behandles i alle kontrollutvalgene 6.. Det legges opp til likelydende saksfremlegg og innstilling for kommunestyrene. Saken behandles i kommunestyrene Det legges opp til en høringsrunde på saksfremlegget i kommunene før det sendes til behandling i kontrollutvalgene. Årsaken til dette er at det er lite rom for endringer i innstilling til vedtak. Av hensyn til videre arbeid med en eventuell sammenslåing er det ønskelig å få en politisk avgjørelse på dette spørsmålet i løpet av Revisjon er eksempel på slikt tjenesteområde 6 Etter kommunelovens 78 nr 3 skal kommunestyret vedta valg av revisjonsordning etter innstilling fra kontrollutvalget. 5

7 Sammendrag Med utgangspunkt i de vurderinger som er gjort i denne utredningen anbefaler arbeidsgruppen at det etableres én felles revisjon for Helgeland og Salten (Nordland Revisjon). En endret virkelighet Fremtidens revisjonsordninger må i likhet med andre områder i samfunnet tilpasse seg endringer i sine omgivelser. Det er i dag en klar tendens blant revisjonsmiljøene til norske kommuner at det fokuseres på sterkere fagmiljøer, redusert sårbarhet, profesjonalisering av kommunikasjon mellom kommunen og revisjonen, mer fleksibilitet i tjenestetilbudet og større enheter. Disse tendensene henger sammen med at kommunene stadig får tilført nye oppgaver og ansvar. Samhandlingsreformen er et godt eksempel på dette. Også fra statlig hold gis det tydelige signaler om økt vektlegging av egenkontroll. Kontrollutvalgene og revisjonen er en viktig del av kommunenes egenkontroll. Generelt kan målene for fremtidens revisjonsordninger oppsummeres slik: - Det skal utføres objektiv, uavhengig revisjon med høy kvalitet, som er nyttig for kommunene. - Kvaliteten på revisjonstjenestene sikres ved de ansattes kompetanse og god ledelse. - Revisjonen må være tidsriktig og aktuell i de tjenester som leveres. Dette krever en fleksibel organisasjon med tverrfaglig kompetanse. - Styrke kontrollutvalgets og kommunestyrets oppgave med tilsyn og kontroll i kommunene. - Revisjonen skal være en interessant og trygg arbeidsplass, med konkurransedyktige vilkår, og der de ansatte trives og vil ha karriere. - Revisjonens tjenester skal utføres effektivt til en kostnadsriktig pris. Én felles revisjonsordning for Helgeland og Salten Nordland Revisjon Kommunene på Helgeland og Salten er i endring, blant annet som følge av at kommunene gis flere oppgaver, og at noen av kommunene har befolkningsøkning. Det er naturlig at også revisjonsordningene tilpasser seg en endret virkelighet og økte krav. Tilpasningen må skje på en måte som ivaretar den autoritet, faglige tyngde og uavhengighet som skal til for å sikre god kontroll av, og godt tilsyn med, hvordan fellesskapets verdier forvaltes i kommunene. Arbeidsgruppen mener en felles revisjonsordning blant annet vil gi følgende fordeler: - Alle kommunene vil fra dag én få tilgang på økt faglig kompetanse og bedre service på de tjenester revisjonen skal levere. - Kommunene vil kunne trekke veksler på spisskompetanse på flere områder, få økt tilgang til veiledning og lettere kunne forebygge feil. 6

8 - En større revisjonsenhet vil kunne være mer i forkant av utviklingen innenfor revisjonsfaget, og bidra til overføring av erfaring og kompetanse til kommunene. - En større enhet vil både oppfattes som, og i realiteten være, en uavhengig kontrollinstans, som er avgjørende for tilliten til kommunenes kontrollsystem. - En større revisjonsenhet vil være en mer attraktiv arbeidsplass, som gir medarbeidere et bredere faglig miljø, og som vil stå sterkere i konkurransen om å tiltrekke seg ny kvalifisert arbeidskraft. - En større enhet vil medføre mindre sårbarhet ved sykdom og ved at noen fratrer en stilling, noe som vil bidra til økt leveringsevne og leveringssikkerhet. - En større enhet vil få lavere driftskostnader i et normalisert budsjettår, samlet sett sammenlignet med dagens modeller. Forutsatt at investerings- og oppstartskostnader holdes utenom. Enkelte kommuner vil oppleve et påslag hva angår kostnadene til revisjonstjenester sammenliknet med dagens revisjonshonorar. Dette må ses i sammenheng med ovennevnte punkter og at tjenestene en sammenslått revisjon vil kunne yte, samlet sett vil være vesentlig styrket på alle områder. En felles revisjon vil med andre ord gi bedre tjenester, med økt kvalitet, til lavere kostnader. Revisors uavhengighet er et helt nødvendig element for å gi reelt innhold til revisors upåvirkelighet, integritet og faglighet. En rapport fra NIBR i 2010 peker på kompetanse og robusthet i revisjonsselskapet som viktig for å sikre den uavhengigheten som er nødvendig. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at det ikke er avdekket store ulemper gjennom utredningsarbeidet. Det er identifisert noen utfordringer, blant annet knyttet til å etablere felles systemer (IKT) og fastsettelse av tilskuddsnivå fra alle deltakende kommuner. Styringsgruppen mener likevel samlet sett at fordelene ved å etablere én revisjon for Helgeland og Salten, langt overstiger ulempene. Mandat for utredningen Oppsummert skal utredingen beskrive: revisjonens oppgaver, herunder avgrensning i forhold til rådmannens ansvar for internkontroll og tilsynsmyndighetenes virkefelt. krav og målsettinger som er relevant å stille til en framtidig revisjonsordning. Videre skal den belyse fordeler og ulemper med en sammenslåing av de tre revisjonsselskapene. alternative organisasjonsmodeller herunder hva slags bindinger og forpliktelser en eventuell endring av revisjonsordningen vil innebære for kommunene hvordan eierkommunene kan utøve eierstyring dersom revisjonen organiseres som et interkommunalt selskap. ansattes rettigheter og forpliktelser. 7

9 Egenkontroll i kommunen og tilsynsmyndighetenes virkefelt Egenkontrollen i en kommune består av to elementer, for det første kommunelovens kap. 12 om kontrollutvalgets virksomhet og revisjonen. For det andre administrasjonssjefens ansvar for å sørge for betryggende kontroll i kommunen, jf. kommunelovens 23 nr 2. Avgrensingen mellom revisjonens oppgaver og rådmannens ansvar for intern kontroll kan oppsummeres slik: Det er administrasjonssjefens ansvar å etablere betryggende kontroll og forsikre seg om at kontrollsystemene virker. Revisors oppgave er å se til at kommunen har en forsvarlig økonomisk internkontroll. Revisjoner av internkontroll rettet mot andre deler av kommuneforvaltningen må bestilles fra kontrollutvalget/kommunestyret. Tilsynsmyndighetenes virkefelt og revisors oppgaver innen forvaltningsrevisjon har en del fellestrekk. Etter arbeidsgruppens vurdering er det viktig at kontroller i kommunene fra ulike instanser ikke medfører dobbel kontroll. Dette er uheldig både i forhold til en effektiv anvendelse av samlede kontrollresurser, og ikke minst i forhold til de tjenestestedene i kommunen som kan bli utsatt for gjentatte kontroller fra ulike instanser. Arbeidsgruppen mener at nøkkelen her ligger i bedre samhandling med fylkesmannen. Dette kan gjøres gjennom faste møter, ved å utveksle planer og godt oppdaterte hjemmesider både i revisjonen og hos fylkesmannen. Ett revisjonsselskap som dekker hele Helgeland og Salten vil i så måte være langt bedre rustet for å ha en god dialog med fylkesmannen enn dagens ordninger. Arbeidsgruppen har også merket seg at statlige myndigheter signaliserer at kommunes egenkontroll skal vektlegges ved utvelgelse av hvilke kommuner det skal gjennomføres tilsyn i. Fordeler ved etablering av felles revisjonsordning: Økt kompetanse skal gi økt kvalitet på de tjenester revisjonen leverer, noe som gir trygghet både for kommuneadministrasjonene og de folkevalgte. Dette kan skje ved: Et stort selskap vil ha tilgang til en større kompetanse fra dag én. Etablere én faglig tung organisasjon for kommunal revisjon på Helgeland og i Salten. Gjenbruk av kompetanse - gjenbruk bidrar både til å heve kvaliteten og effektiviteten i den revisjonen som utføres og har en overføringsverdi overfor kommunene. En større revisjon vil være en mer attraktiv arbeidsplass, da dette vil gi rom for større fagmiljø og utvikling. Konkurransen om kvalifisert arbeidskraften er stor, særlig i deler av våre områder. Økt fokus på ledelse i revisjonen vil støtte opp under målene over. God ledelse av selskapet gjennom daglig leder, styret og eierstyringen vil være viktige forutsetninger for et vellykket resultat. En større og mer robust revisjon medfører mindre sårbarhet ved vakanser og lignende. Dette gir større leveringssikkerhet fra revisjonen og en større fleksibilitet til å yte bistand når noe oppstår. I tillegg vil mange hevde at flere eiere gir en mer uavhengig revisjon. Dette kan skje ved: Større leveringsevne oppnås i en kombinasjon mellom større tilgang på ressurser og fleksibilitet til å disponere disse, mer spesialkompetanse og gjenbruk av kompetanse. 8

10 Evnen til raskt å kunne være operative når noe oppstår vil øke når en har flere ressurser å spille på, og med en ledelse som evner å prioritere. Servicenivå og nærhet til revisor tilpasses i dialog med kommunene. At revisjonen både er og blir oppfattet som uavhengig er avgjørende for tilliten til kontrollsystemet i kommunene En større revisjon kan være mer i forkant ved å bidra til å forebygge feil, overføring av kompetanse mellom kommunene og ved veiledning overfor kommunene. En større revisjon vil medføre at revisjonen har spisskompetanse på flere områder. Dette skal skje ved: Kartlegge og kommunisere områder revisjonen har spesialkompetanse på, slik at kommunene enklere kan benytte seg av denne kompetansen. Felles informasjonsskriv og felles kompetansehevende tiltak på nyheter/områder der kommunen har utfordringer. Erfaringsvis er det ofte like problemstillinger kommunene står overfor. Flere prosjekter rettet mot sammenligninger og overføring av kunnskap på gode løsninger mellom kommunene. Effektivisering av revisjonen Dette kan skje ved: Besparelser felleskostnader, som kontingenter, husleie, adm., osv. Ett styre og ett eierorgan. Mulighet til å anskaffe flere og bedre revisjonsverktøy som på sikt vil medføre effektivisering av revisjonen. Høyere kompetanse, større mulighet for gjenbruk av kompetanse vil på sikt medføre en effektivisering av revisjonen. Sammenslåing av revisjonen vil ikke gi kostnadsreduksjon fra oppstartstidspunkt men dette sannsynliggjøres i løpet av en 3-5 års periode. Organisering og eierstyring Arbeidsgruppen mener at et nytt sammenslått, kommunalt eiet revisjonsselskap for kommunene på Helgeland og Salten (Nordland Revisjon), bør organiseres som et interkommunalt selskap etter IKS loven. Denne organisasjonsformen legger til rette for eierstyring fra kommunene gjennom representantskapet. Selskapsformen er den klart foretrukne selskapsform for denne typen selskap i Norge. Arbeidsgruppen anbefaler videre at det utarbeides en egen eieravtale, som regulerer hvordan kommunene skal eie selskapet i fellesskap. Arbeidsgruppen foreslår at selskapet etableres vinteren/våren 2014, Det nedsettes et interimsstyre for å ivareta de praktiske sidene ved etableringen av selskapet. I det videre arbeidet med etableringen skal de ansatte tas aktivt med på råd og medvirkning. Det legges til grunn at alle ansatte skal gis et tilbud i det nye selskapet med de lønns-, pensjons- og arbeidsbetingelser de har på overgangstidspunktet. 9

11 Videre behandling Endelig foreslår arbeidsgruppen følgende behandling av sine anbefalinger: - Rapporten behandles i alle kontrollutvalg 7 høsten Det legges opp til likelydende saksfremlegg og innstilling for kommunestyrene. - Saken behandles i kommunestyrene høsten Nytt selskap kan etableres tidlig/medio Etter kommunelovens 78 nr 3 skal kommunestyret vedta valg av revisjonsordning etter innstilling fra kontrollutvalget. 10

12 Leseveiledning Rapporten er i hovedsak bygd opp i tråd med mandatet. Hvordan tilsyns- og kontrollinstituttet i kommunene er organisert, beskrives i kapittel 2. Dette inkluderer revisjonens oppgaver, rådmannens ansvar og andre tilsynsmyndigheters ansvar. Videre er sekretær for kontrollutvalgets oppgaver beskrevet her. Kapittel 3 beskriver krav og forventninger fra kommunene og fra de ansatte, og hvilke målsettinger som bør gjelde for en ny felles revisjonsordning. Kapitlet innledes med en beskrivelse av utviklingstrekk i bransjen, fordi dette har betydning for hvordan en fremtidig revisjon i Nordland bør se ut. Fordeler og ulemper knyttet til det å slå sammen de tre eksisterende revisjonsselskapene er satt opp i kapittel 4. Kapitlet innleder med en beskrivelse av dagens ordninger, som et grunnlag for å kunne vurdere fordeler og ulemper. Alternative selskapsmodeller/organisasjonsformer er presentert i kapittel 5. Mandatet ber også om at det skal belyses hvordan eierkommunene kan utøve eierstyring i et interkommunalt selskap (IKS), og dette er med i kapittel 5. Kapittel 6 omhandler de ansattes rettigheter og forpliktelser knyttet til en sammenslåing av de eksisterende revisjonsselskapene. Kapittel 7 er en beskrivelse av hvordan et nytt selskap Nordland revisjon IKS vil se ut. Dette er basert på de krav og forventninger som er til det nye selskapet. De økonomiske forutsetningene og forslag til ny betalingsordning for kommunene er også med i dette kapitlet. I hvert av kapitlene er arbeidsgruppens oppsummering og anbefalinger plassert til slutt. I sammendraget forrest i rapporten fremgår arbeidsgruppens samlede anbefaling. 11

13 2. Tilsyn og kontroll i kommunene I dette kapitlet behandles første del av mandatet: Utredningen skal innledningsvis basere seg på en beskrivelse av revisjonens oppgaver, lovmessig grunnlag og intensjoner for den kommunale revisjonsordningen, herunder avgrensning i forhold til rådmannens ansvar for internkontroll og tilsynsmyndighetenes virkefelt. Kontrollutvalgssekretærens oppgaver og den nærmere avgrensingen i forhold til revisjonens virkefelt er også belyst her. Egenkontroll i kommunene og tilsynsmyndighetenes virkefelt Det lokale folkestyret har en sterk stilling i Norge. Kommunene har selv et ansvar for å bygge tillit mellom styringsnivåene og til innbyggerne. Egenkontrollen i kommunal forvaltning er et sentralt element i det lokale folkestyret. Egenkontrollen i en kommune består av to elementer, begge hjemlet i kommuneloven. For det første kommunelovens kap. 12 om tilsyn og kontroll, hvor vi finner kontrollutvalgets virksomhet og revisjonen. For det andre administrasjonssjefens ansvar for å sørge for betryggende kontroll i kommunen, jf. kommunelovens 23 nr 2. Kontrollutvalgets oppgaver er regulert i kontrollutvalgsforskriften 8. Revisjonens oppgaver fremgår av egen forskrift om revisjon 9. Som det øverste organet i kommunen har kommunestyret etter kommunelovens 76 et ansvar for å se til at kommunen er organisert slik at målene nås, lover og regler følges og at feil blir forebygd og unngått. Dette innbefatter at kommunestyret har ansvar for at kontroll- og tilsynsvirksomheten er organisert på en tilfredsstillende måte. Forholdet mellom administrasjonssjefen på den ene siden og kontrollutvalgene/revisjonen på den andre siden er kommentert slik i Ot.prp. nr 70 for Prinsipielt løper det to kontroll-linjer fra kommunestyret; en går gjennom formannskapet, faste utvalg osv. til administrasjonssjefen. Kontroll og tilsyn vil her være en del av styrings- og ledelsesansvaret i hvert ledd av virksomheten. Den andre kontrollinjen går gjennom kontrollutvalget til revisjonen/sekretariatet, og er i relasjon til de politiske utvalg og administrasjonen av ekstern karakter. Men begge kontrollinjene møtes i kommunestyret som øverste ansvarlige organ og er således til slutt elementer i kommunestyrets lederansvar. 8 Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner fastsatt av kommunal- og regionaldepartementet 15. juni Forskrift om revisjon m.v. i kommuner og fylkeskommuner fastsatt av kommunal- og regionaldepartementet 15. juni Ot.prop.nr.70 ( ) Om lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m. 12

14 Staten utfører tilsyn med kommunene på en rekke områder. De statlige tilsynene legges ofte til departement, andre statlige etater eller til fylkesmannen. Fylkesmannen har fått mandat til å samordne disse tilsynene, jf. kommunelovens 60 e. Det er viktig å merke seg at tilsynsmyndighetenes virkefelt ikke er en del av egenkontrollen i kommunene. Den lokale egenkontrollen er rettet mot lokale forhold, behov, mål og resultater. Figuren under skisserer de ulike aktørene i egenkontrollen i kommunene og tilsynsmyndighetenes virkefelt. KOMMUNENS EGENKONTROLL Kommunens internkontroll (Kml. 23) Kommunestyret Kontroll og tilsyn (Kml. Kap. 12) Kontrollutvalg Formannskap et Revisjonen Administrasjonssjefen Administrasjonen Fylkesmannen (tilsynsansvar) Kml. kap. 10 A I 2009 satte kommunaldepartementet (KRD) ned en arbeidsgruppe for å foreslå tiltak for å styrke egenkontrollen i kommuner. Arbeidsgruppen kom frem til tre hovedforslag 11 : - Internkontrollen til administrasjonssjefane i kommunane må utviklast og styrkjast. - Det må vere god forståing av rollene og godt samspel mellom aktørane i eigenkontrollen, det vil seie kommunestyret, kontrollutvalet, administrasjonssjefen og revisor. - Kompetansen hos revisor og i sekretariatet må vere høg og bør sikrast tilrådingar for styrkt eigenkontroll i kommunane, Kommunal- og regionaldepartementet

15 Internkontroll i kommunene avgrensinger i forhold til revisjonens virkefelt Internkontroll i kommunene er en avgjørende del av egenkontrollen, da dette er den løpende kontroll med virksomheten. Det er administrasjonssjefens ansvar å etablere og gjennomføre tilstrekkelig kontroll, jf. kommunelovens 23 nr 2: Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er å markere administrasjonssjefens ansvar for å etablere tilfredsstillende rutiner for å sikre seg slik kontroll 12. Det er ikke gitt noen klare krav, føringer eller veiledere på hvordan kommunen etablerer betryggende kontroll. Ved tolking av kommunelovens 23 nr. 2 legger rapporten 85 tilrådingar for styrkt eigenkontroll i kommunane til grunn både et krav om prosess for å sikre kontroll, og et ansvar for å ha tilstrekkelig kontroll. Det innebærer at administrasjonssjefen skal etablere et system for å sikre betryggende kontroll, og teste at disse systemene virker. Kommunestyret og kontrollutvalget har det overordnede ansvaret for tilsyn og kontroll med kommunen. Det er administrasjonen, selskap kommunen eier og folkevalgte organer under kommunestyret som er gjenstand for kontroll. Både revisor og kontrollutvalget må bygge på kommunens internkontroll i det praktiske arbeidet med tilsyn og kontroll av kommunene. Det er revisors oppgave å se etter om kommunen har rutiner og systemer som gir tilfredsstillende økonomisk internkontroll. Når det gjelder øvrige deler av kommunens virksomhet vil det være bestillinger fra kontrollutvalget/kommunestyret som vil være bestemmende for revisors oppgaver knyttet til internkontrollen i kommunene. Veldig ofte vil forvaltningsrevisjonsrapporter helt eller delvis rette seg mot interne systemer og rutiner i kommunene. Kontrollutvalget kan også bestille forvaltningsrevisjon som har som formål å vurdere hele eller utvalgte deler av internkontrollsystemet i kommunen. Tilsynsmyndighetenes oppgaver avgrensinger i forhold til revisjonens virkefelt Økonomiforvaltningen Når det gjelder den kommunale økonomiforvaltning er fylkesmannens oppgaver i de senere årene noe endret. Dette har sammenheng med at fylkesmannen i større grad baserer seg på egenkontrollen i kommunene. Den statlige budsjettkontrollen som før var obligatorisk, skjer nå kun ved økonomisk ubalanse i kommunene. Fylkesmannen skal følge med i den økonomiske utviklingen i kommunene og gi veiledning i regelverket knyttet til økonomi og forvaltning. Fylkesmannen har ikke som oppgave å føre kontinuerlig kontroll med de økonomiske disposisjoner kommunen gjør. Det er dermed normalt ikke noe dobbel kontroll i forhold til de oppgaver fylkesmannen har og de oppgaver revisor utfører når det gjelder finansiell revisjon. 12 Ot.prop.nr.70 ( ) Om lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m. 14

16 Statlige tilsyn Med hjemmel i særlover driver staten en omfattende tilsynsvirksomhet i kommunene. I alt finnes det om lag 40 statlige organer som fører forskjellige former for slikt tilsyn. I 2006 kom det et nytt kapittel i kommuneloven (kap. 10A) om statlig tilsyn med kommunene. For å bidra til at statlige tilsyn med kommunesektoren samlet blir mer oversiktlig, enhetlig og forutsigbart har fylkesmannen fått i mandat å samordne disse tilsynene. De statlige tilsynene retter seg både mot de såkalte kommunepliktene (det vil si tilsyn med virksomheter som først og fremst drives av kommuner, for eksempel skoler) og de såkalte aktørplikter (det vil si tilsyn som ikke retter seg mot noe bestemt type virksomhet, for eksempel tilsyn fra arbeidstilsynet). Statlige tilsyn har som formål å kontrollere om den virksomheten kommunen driver er lovlig. Inspeksjonstilsyn har vært den tradisjonelle formen for tilsyn. Den innebærer at en virksomhet blir oppsøkt med sikte på å kontrollere om regelverket etterleves. I de senere årene har spesielt tilsyn rettet mot kommunepliktene i større grad blitt gjennomført som systemrevisjoner. Systemrevisjon har i likhet med annen lovlighetskontroll til hensikt å fastslå at myndighetenes krav overholdes, men fokus rettes mot de kontrollsystemene kommunen har etablert på det området som blir kontrollert. Systemrevisjon er derfor også innrettet for å kontrollere kommunenes egne systemer for internkontroll. En nylig avgitt rapport om statlige tilsyn 13 gir tydelige signaler om at kommunene opplever tilsynsmengden og -trykket stort. Tilsyn fra statlige myndigheter og forvaltningsrevisjon har noen fellestrekk spesielt gjelder dette tilsyn utført som systemrevisjoner. Vanligvis vil imidlertid forvaltningsrevisjon favne bredere enn statlige tilsyn. For å hindre parallelle kontroller som dekker tilsvarende områder i en kommune er det viktig med dialog og utveksling av planer mellom fylkesmannen og revisjonen. Undersøkelsen vist til over om statlige tilsyn viser at de statlige tilsynsmyndighetene i liten grad tar hensyn til kommunes egenkontroll ved prioritering av tilsyn. Det gjelder både etablerte kontrollsystemer i kommunen og den kontroll som utføres av revisjonen. På NKRFs 14 kontrollutvalgskonferanse februar 2012 ga kommunal- og regionaldepartementet klart uttrykk for at statlige myndigheter skal hensynta kommunenes egenkontroll ved prioritering av tilsyn for staten. Kommuner med svak egenkontroll bør underlegges hyppigere kontroller enn kommuner som kan vise til gode resultater her. Oppsummert er en velfungerende egenkontroll i kommunen viktig for at kommunestyrene kan ivareta sitt kontroll- og tilsynsansvar. 13 Samordning av statlig tilsyn og systemrevisjon som tilsynsmetode, NIBR-rapport 2011: Norges kommunerevisorforbund. 15

17 Sekretær for kontrollutvalgets oppgaver avgrensinger i forhold til revisjonens virkefelt Formål og oppgaver for sekretariatet Kommunestyret skal sørge for sekretærbistand til kontrollutvalget, jf. kommuneloven 77 nr. 9. I egen forskrift om kontrollutvalg er dette ansvaret ytterligere presisert i 20, ved at sekretariatsbistanden til enhver tid skal tilfredsstille utvalgets behov. Sekretariatet er direkte underordnet kontrollutvalget rent faglig, og skal følge de retningslinjer og pålegg som utvalget gir. I nevnte forskrift er sekretariatets oppgaver delt i to. For det første skal sekretariatet påse at de saker som behandles av kontrollutvalget er forsvarlig utredet. Kravet til forsvarlighet har det samme innholdet som administrasjonssjefens ansvar etter kommuneloven 23 nr. 2. For det andre skal sekretariatet påse at kontrollutvalgets vedtak blir iverksatt, jf. også analogien til administrasjonssjefens ansvar etter foran nevnte bestemmelse. Utover å vise til ulike måter å løse dette på, gir lovforarbeidene fra 2003 ingen ytterligere veiledning på dette området. Intensjonen er imidlertid at sekretariatet skal være kontrollutvalgets operative ledd, og sørge for at det blir foretatt tilsyn med kommunens administrasjon og revisjon. Et kompetent sekretariat er en viktig faktor for at kontrollutvalget skal fungere godt og utøve sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Sekretariatet bør derfor ha tilgang til bred sammensatt kompetanse. Hvilke oppgaver sekretariatet i praksis skal ivareta vil måtte bero på en konkret vurdering. I tillegg til å ivareta forsvarlig saksbehandling og iverksetting av vedtak, må det måtte administrere og drifte kontrollutvalgets aktiviteter, herunder møteadministrasjon (innkalling, protokoll m.m.) og arkiv m.m. Sekretariatet kan ikke utføre revisjonsoppgaver i samme kommune som de har sekretærfunksjon for (dvs. oppgaver som er angitt i forskrift om revisjon). Dette er imidlertid ikke til hinder for at sekretariatet kan utføre andre oppgaver, som ikke er revisjon, eksempelvis undersøkelser og analyser. Avgrensinger mellom sekretariatets oppgaver og revisjonens oppgaver Loven legger opp til at sekretariatets oppgaver med å påse forsvarlig saksbehandling, iverksetting av vedtak og å administrere og drifte kontrollutvalgets aktiviteter, herunder møteadministrasjon (innkalling, protokoll m.m.) og arkiv m.m. skal være avgrenset for revisjonens oppgaver. Dette er sekretariatets primæroppgaver, disse oppgavene kan ikke utføres av revisjonen. Likeledes kan ikke sekretariatet utføre oppgaver som er definert som revisjon, jf. forskrift om revisjon. Selv om loven definerer disse oppgavene vil det likevel være behov for avklaringer. Dette ivaretas best ved at det utarbeides klare retningslinjer mellom sekretariatet og revisjonen, og at det gjennomføres faste møter mellom revisjonen og sekretariatet. Spesielt bør det legges vekt på tydelige avklaringer når det gjelder dialogen med kommunene. Dette har sammenheng med at revisjonen har bedre kjennskap til kommunene enn det sekretariatet normalt vil ha. Hele formålet med disse oppgavene er at kontrollutvalget skal kunne styre sine ressurser mot de områdene der det er mest behov for kontroll. 16

18 Revisjonens oppgaver Som beskrevet over har kommunestyret det overordnede ansvaret for tilsynsvirksomheten i en kommune. Til å hjelpe seg med dette skal hver kommune ha et kontrollutvalg revisjonen er den operative delen av tilsynsvirksomheten på vegne av kontrollutvalget. Revisjonen utfører sitt arbeid i henhold til god kommunal revisjonsskikk 15. Revisjonen omfatter regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon 16. Videre skal kontrollutvalget påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. (selskapskontroll) 17. Regnskapsrevisjon Regnskapsrevisjonen skal planlegges og utføres i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og god kommunal revisjonsskikk. Revisjonen består av å vurdere om (revisjonsforskriften 3): - regnskapene er avlagt i samsvar med lov og forskrifter - årsregnskapet er i samsvar med regulert budsjett fattet med gyldig vedtak - årsberetning er konsistent med årsregnskapet Regnskapsrevisjon er en helt sentral del av den kommunale egenkontrollen. Regnskapsrevisjon innebærer noe mer enn at bare tallene blir riktige. Revisor skal også se etter at kommunen har ordnet den økonomiske internkontrollen på en betryggende måte og med forsvarlig kontroll. Revisjonen skal i tillegg bidra til å forebygge og avdekke misligheter. Utover oppgaver som angitt over, utføres også oppgaver innen bl.a. disse områdene: - Særattestasjoner, inkludert attestasjon av momskompensasjon og spillemiddelregnskaper - Faglig veiledning - Pasientregnskap - Vertskommunesamarbeid jf. kommunelovens 28 og 27 og uformelle samarbeid uten formell organisering som regnskapsføres som en del av kommunens virksomhet, er også omfattet av den generelle revisjonsplikten av kommunene. Revisor utfører også revisjon av kommunale foretak, overformynderi, kirkelige fellesråd, stiftelser med mer. Forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjon er et redskap kontrollutvalget har for å føre tilsyn med administrasjonen på vegne av kommunestyret. Forvaltningsrevisjon innebærer å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger, jf. kommuneloven 77 nr Jf. kommuneloven 78 nr Jf. kommuneloven 78 nr Jf. kommuneloven 77 nr

19 Forvaltningsrevisjon skal utføres etter revisjonsforskriftens og kontrollutvalgsforskriftens bestemmelser, samt gjeldende standard for forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon utføres etter bestilling fra kontrollutvalgene. Oppgavene innen forvaltningsrevisjon er å vurdere om (revisjonsforskriften 7): - forvaltningen bruker ressurser til å løse oppgaver som samsvarer med kommunestyrets vedtak og forutsetninger - forvaltningens ressursbruk er effektive i forhold til målene som er satt på området - regelverket etterleves - forvaltningens styringsverktøy og virkemidler er hensiktsmessige - beslutningsgrunnlaget fra administrasjonene til de politiske organer samsvarer med offentlige utredningskrav - resultatene i tjenesteproduksjonen er i tråd med kommunestyrets forutsetninger og/eller om resultatene for virksomheten er nådd For å velge ut områder for forvaltningsrevisjon skal det minst en gang i valgperioden, og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret har konstituert seg, utarbeides en plan for forvaltningsrevisjon. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger. Selskapskontroll Stadig mer av den kommunale virksomheten organiseres utenfor den ordinære kommunale forvaltningen. Det kan være aksjeselskaper, interkommunale selskaper eller andre selvstendige rettssubjekter. Slike fristilte organisasjoner kan utgjøre en utfordring for demokratisk styring, innsyn og kontroll. Hvordan kommunene forvalter eierskapene sine er viktig for å sikre kvalitet på tjenester og god forvaltning av kommunale verdier. Selskapskontroll deles i en obligatorisk del (eierskapskontroll) og en frivillig del (forvaltningsrevisjon). Kontrollutvalgene har ansvaret for oppgaven, jf. kommunelovens 77 nr 5 og etter bestemmelser i kontrollutvalgsforskriften kap Eierskapskontrollen er en lovpålagt kontroll av formålet med eierskapet i selskapet, og om eierstyringen er tilfredsstillende for å oppnå dette - Forvaltningsrevisjon i kommunalt eide selskaper gjennomføres i hovedsak når eierskapskontrollen har avdekket problemstillinger en ønsker å undersøke nærmere. Forvaltningsrevisjon i selskaper må bestilles særskilt Kundekontakt og kommunikasjon Kontakt mellom de ulike nivåene i tilsynsordningen på den ene siden og de som blir kontrollert på den andre siden er helt nødvendig for å sikre en hensiktsmessig dialog og resultater av det arbeidet som utføres på kontrollsiden. 18 Selskapskontroll bestilles av kontrollutvalget via kontrollutvalgets sekretariat. Hvem som skal utføre selskapskontrollen er opp til kontrollutvalget. Nordland revisjon IKS vil undergis selskapskontroll på lik linje som andre interkommunale selskaper. 18

20 For å gi et helhetlig tilbud til kommunene er det også behov for møter både med folkevalgte organer og kommuneadministrasjonene. Videre får både revisor og kontrollutvalgene spørsmål og henvendelser fra media, politikere, ansatte, innbyggere og andre. Disse må håndteres på en tilfredsstillende måte for å ivareta tilliten til kontroll- og tilsynssystemet i kommunene og i et videre perspektiv til den kommunale forvaltning. Det er viktig at kontrollarbeidet blir kommunisert, fordi godt kontrollarbeid kan bidra til et godt omdømme for kommunen. Staten anbefaler derfor at kontrollutvalgene utarbeider egne kommunikasjonsstrategier som legger føringer for deres kommunikasjon med offentligheten. Revisor har møterett i kontrollutvalgets møter. Videre har revisor møteplikt i disse møtene når kontrollutvalget ber om det. Normalt vil revisjonen være tilstede i kontrollutvalgets møter. Revisjonen møter i kommunestyrene når regnskapssaken og forvaltningsrevisjonsrapporter behandles. Revisor møter også i andre saker som har betydning for revisors arbeid. Revisjonen gjennomfører regelmessige møter med rådmenn og ordførere i kommunene. Bestillinger, andre kontrollaktiviteter og kvalitetssikring Revisjonen har en del oppgaver som ikke kan defineres inn under regnskapsrevisjon eller forvaltningsrevisjon. Under har vi listet opp eksempler på vanlige oppgaver: - Utrede saker på vegne av kontrollutvalget eller kommunestyrene etter konkrete bestillinger - Undersøkelser knyttet til misligheter og uregelmessigheter - Eksternt varslingspunkt - Etterkontroll av byggeregnskaper - Kvalitetssikringsoppgaver for kommuneadministrasjonen for eksempel finansreglement - Kurs i utvalgte tema i samråd med kommunene og kontrollutvalgene For disse oppgavene kan omfang og type oppgave variere noe fra kommune til kommune. Videre vil denne type oppgaver som oftest ikke oppstå regelmessig. Erfaringsmessig ser vi at dersom vi ser flere år i sammenheng er det ikke så stor forskjell mellom kommunene. Arbeidsgruppens oppsummering og anbefalinger Egenkontrollen i en kommune består av to elementer, for det første kommunelovens kap. 12 om kontrollutvalgets virksomhet og revisjonen. For det andre administrasjonssjefens ansvar for å sørge for betryggende kontroll i kommunen, jf. kommunelovens 23 nr 2. Avgrensingen mellom revisjonens oppgaver og rådmannens ansvar for intern kontroll kan oppsummeres slik: Det er administrasjonssjefens ansvar å etablere betryggende kontroll og forsikre seg om at kontrollsystemene virker. Revisors oppave er å se til at kommunen har en forsvarlig økonomisk internkontroll. Revisjoner av internkontroll rettet mot andre deler av kommuneforvaltningen må bestilles fra kontrollutvalget/kommunestyret. Tilsynsmyndighetenes virkefelt og revisors oppgaver innen forvaltningsrevisjon har en del fellestrekk. Etter arbeidsgruppens vurdering er det viktig at kontroller i kommunene fra ulike instanser ikke medfører dobbel kontroll. Dette er uheldig både i forhold til en effektiv anvendelse av samlede kontrollresurser, og ikke minst i forhold til de tjenestestedene i kommunen som kan bli utsatt for 19

21 gjentatte kontroller fra ulike instanser. Arbeidsgruppen ser at nøkkelen her kan være bedre samhandling med fylkesmannen. Dette kan gjøres gjennom faste møter, ved å utveksle planer og godt oppdaterte hjemmesider både i revisjonen og hos fylkesmannen. Ett revisjonsselskap som dekker store deler av Nordland vil i så måte være langt bedre rustet for å ha en god dialog med fylkesmannen enn dagens ordninger. Arbeidsgruppen har også merket seg at statlige myndigheter signaliserer at kommunes egenkontroll skal vektlegges ved utvelgelse av hvilke kommuner det skal gjennomføres tilsyn i. Det bør utarbeides klare avtaler og etableres en hensiktsmessig dialog mellom sekretariatene og for kontrollutvalget og revisjonen. 20

22 3. Krav og målsettinger for en fremtidig revisjonsordning Mandatet ber om: Utredningen skal beskrive hvilke krav og målsettinger som er relevant for kommunene å stille til en framtidig revisjonsordning. Kapitlet innledes med en beskrivelse av utviklingstrekk i bransjen, fordi dette har betydning for hvordan en fremtidig revisjonsordning for Nordland bør se ut. Utviklingstrekk i bransjen Det kan sies at kommunal revisjon er en viktig forutsetning for at fellesskapets verdier benyttes formålstjenlig og lovlig. Kompetente, solide og robuste revisjonsordninger og velfungerende kontrollutvalg er en forutsetning for at denne forståelsen omsettes i praktisk handling til beste for innbyggere, folkevalgte og kommuner. Kommunal revisjon er i stadig endring, der endringer i ytre rammer og konkurranse fra private aktører gjør at kommunalt eiet revisjon må tilpasse seg hele tiden. Krav til kvalitet og effektivitet fra kommunene og kontrollutvalgene påvirker denne utviklingen i særlig grad. Kompleksiteten og mangfoldet i kommunene må reflekteres i kommunal revisjon fordi kompetansen i revisjonene må harmonere med hva som skjer i kommunene. Det er en nasjonal tendens innen kommunal revisjon at det blir større enheter. Dette henger sammen med mange forhold som reflekterer samfunnsutviklingen innen kommunesektoren. På nasjonalt nivå nevnes samhandlingsreformen som eksempel, fordi denne krever at kommunene må utvikle et nytt tjenestetilbud til store deler av befolkningen. Det er ca. 45 lover, med tilhørende forskrifter, som omhandler kommunale oppgaver. Kommunal revisjon må sikre seg relevant kompetanse på utviklingen i kommunene. Utviklingen går i retning av at revisjonsselskapene fokuserer på: - Sterkere fagmiljøer - Redusert sårbarhet - Profesjonalisert kommunikasjon med kommunene og kontrollutvalg - Mer fleksibilitet - Større enheter, flere kommunale revisjonsenheter dekker hele fylker 21

23 Større enheter er mer attraktive samarbeidspartnere for andre revisjonsselskap, noe TNTsamarbeidet 19 er et godt eksempel på. Et solid, velfungerende revisjonsselskap er også attraktivt for eventuelle nye sammenslåinger/ fusjoneringer. Større revisjonsenheter gir bedre muligheter til å sikre den uavhengigheten som er nødvendig. Revisors uavhengighet er et helt nødvendig element for å gi reelt innhold til revisors upåvirkelighet, integritet og faglighet. På hvilken måte og i hvilket omfang uavhengigheten skal komme til uttrykk er et vanskelig spørsmål, men NIBR har i en rapport fra gitt noen nyttige betraktninger: De senere årene har revisors uavhengighet blitt satt i et skarpere søkelys. Internasjonalt har flere finansskandaler hvor mangelfull og villedende finansiell informasjon har vært et sentralt element, medvirket til en økt regulering av revisors uavhengighet. Siden 2000 har utviklingen av felles, internasjonale standarder for revisjon vært betydelig. I Norge gjelder disse standardene både for offentlig og privat revisjon. EU har vedtatt regelverk som rommer en rekke krav til revisors uavhengighet, og som er gjennomført i norsk rett gjennom revisorloven. Selv om NIBR-rapporten ikke gir noen klare svar på hvordan en best ivaretar revisors uavhengighet er revisors kompetanse, og revisjonsselskapets robusthet fremhevet som viktig ved vurdering av revisors uavhengighet. Rapporten fra NIBR drøftet også organisasjonsformer i forhold til uavhengighet. Valg av selskapsform har betydning for den faktiske uavhengigheten, og hvordan kommunene utøver eierstyring betyr mye for uavhengigheten. Krav og forventninger fra kommunene Flere av kommunene innen dekningsområdet til et mulig framtidig Nordland revisjon er i vekst både i folketall og i forhold til de oppgaver som skal løses. Revisjonsordningen må følge denne utviklingen for å ivareta den autoritet, tyngde og uavhengighet kontrollinstituttet bør ha. Mandatet for utredningsoppdraget angir at utredningen skal beskrive hvilke krav og målsettinger det er relevant for kommunene å stille til en framtidig revisjonsordning. Arbeidsgruppen og styringsgruppen valgte å tilnærme seg dette med vedlagte spørreundersøkelse. Undersøkelsen ble sendt ordførere, ledere av kontrollutvalgene og rådmenn. Undersøkelsen gir et entydig bilde av at de viktigste forholdene ved revisjonens tjenester vurderes til: 1. Kvalitet på revisjonstjenestene 2. Revisjonens uavhengighet 3. Kompetanse på de oppgavene kommunene utfører Spørreundersøkelsen viser at det blant de som besvarte undersøkelsen uttrykkes en klar forventning til at en felles revisjonsordning for Nordland vil medføre en styrket revisjon. Størst forventninger er 19 TNT-samarbeidet består av Komrev Nord, KomrevTrøndelag og Telemark kommunerevisjon (alle IKS) som samarbeider aktivt i dag og har samme formålsparagraf i sine selskapsavtaler. 20 Den vanskelige uavhengigheten. Utredning om kommunal revisjon og uavhengighet, NIBR-rapport 2011:7. 22

24 det til økt kompetanse i revisjonen, kapasitet/fleksibilitet og kvalitet. Det er videre en forventning til at erfaringsdeling og kunnskapsoverføring mellom kommunene vil øke ved en felles revisjon, noe som også er naturlig når revisjonen har flere kommuner å hente informasjon fra. Medarbeidere i revisjonen vil også i større grad kunne spesialisere seg på ulike områder, og opparbeide ekspertise på flere områder enn i dag. Dette vil komme kommunene til nytte. Spørreundersøkelsene og senere dialog både med rådmenn og ordførere viser at det også er forventninger til økt effektivitet/reduksjon i kostnader, større grad av kunnskapsutveksling mellom kommunene og økt fokus på å forebygge feil. Medarbeiderne i dagens revisjonsordninger er også spurt om mye av det samme. Spørreundersøkelsen blant de ansatte i de tre revisjonsordningene peker tilsvarende på kvalitet på revisjonstjenestene og kompetanse på de oppgavene kommunene utfører som det viktigste for en fremtidig revisjonsordning. Spørreundersøkelsen blant de ansatte viser også at det er forventninger til at en større revisjon vil gi et bedre og større fagmiljø og en mer attraktiv arbeidsplass. Oppsummert gir både spørreundersøkelsen og den dialogen vi har hatt med eierkommunene, kontrollutvalgene og de ansatte i revisjonene tydelige signaler om at en større revisjon vil gi positive effekter på kompetanse, kvalitet, effektivitet og fleksibilitet. I tillegg til revisors uavhengighet er det nettopp disse områdene kommunene mener er viktigst for revisjonsordningen. 21 Overordnede krav i lov/forskrift og føringer fra sentrale myndigheter Det er satt formelle krav til kompetanse og erfaring for oppdragsansvarlige revisorer 22. Videre er det krav til etterutdanning/oppdatering for alle medarbeidere i et revisjonsselskap 23. Siden 2000 har utviklingen av felles revisjonsstandarder vært betydelig. Kravene til omfang og dokumentasjon av det revisjonsarbeidet som utføres har tilsvarende økt. Alle som jobber med revisjon må årlig vurdere egen habilitet og uavhengighet 24. Det er kontrollutvalgene som har ansvar for å følge opp at kravene er ivaretatt 25. Det er utarbeidet egen veileder på hvordan kontrollutvalget skal ivareta sine tilsynsoppgaver med revisjonen 26. Medlemskap i NKRF 27 medfører at revisjonsselskap blir underlagt ekstern kvalitetskontroll. Erfaringer fra kvalitetskontrollen de senere årene viser at små revisjonsenheter i større grad enn de store enhetene får merknader ved slik kontroll. Forklaringen på dette er bl.a. at små enheter som oftest ikke har kapasitet/økonomi til å ta i bruk moderne revisjonsverktøy. 21 Dette støttes av NKRF 22 Revisjonsforskriften kap Oppdragsansvarlige 105 timer i løpet av en 3-års periode, andre medarbeidere 65 timer. Registrerte revisorer må ha etterutdanningen fordelt på angitte fagfelt. 24 Revisjonsforskriften Kommuneloven Kontrollutvalgsboken. Om kontrollutvalgets rolle og oppgaver, veileder fra kommunal- og regionaldepartementet Norges kommunerevisorforbund. 23

25 Målsettinger Hensikten med revisjonens oppbygning, sammensetning og tjenester er å påse at kommunene drives i tråd med fellesskapets interesser. Gjennom god dialog og samhandling med politisk og administrativt nivå i kommunene og gjennom det arbeidet som utføres innenfor regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll skal revisjonen bidra til å styrke tillit til kommunal forvaltning gjennom: - demokratisk kontroll (dvs. kommunestyrene og kontrollutvalgenes kontroll- og tilsynsansvar) - riktig regnskapsrapportering - gi innspill til forbedringer i kommunene - forebygge feil og misligheter - kontroll med kommunale selskaper - veilede i lover og regelverk - videreformidle gode eksempel fra andre kommuner 24

26 Arbeidsgruppens oppsummering og anbefalinger Generelle utviklingstrekk både i kommunal sektor og i revisjonsbransjen gir etter arbeidsgruppens vurdering føringer både for organisering, kompetanse, fleksibilitet og uavhengighet for fremtidens revisjonsordning. Spørreundersøkelsene og dialog med kommunene støtter opp under at dette er viktige sider ved revisjonsordningen. Arbeidsgruppen mener at de krav som er skissert over gir et godt grunnlag for de forventninger kommunene bør kunne stille til fremtidens revisjonsordning. Overordnede målsettinger for en fremtidig revisjonsordning er satt med bakgrunn i krav og forventninger som gjelder for revisjon av kommuner: - Det skal utføres objektiv, uavhengig revisjon med høy kvalitet, som er nyttig for kommunene. - Kvaliteten på revisjonstjenestene sikres ved de ansattes kompetanse og god ledelse av revisjonen. - Revisjonen skal være tidsriktig og aktuell i de tjenester som leveres. Dette krever en fleksibel organisasjon med tverrfaglig kompetanse. - Styrke kontrollutvalgets og kommunestyrets oppgave med tilsyn og kontroll i kommunene. - Revisjonen skal være en interessant og trygg arbeidsplass, med konkurransedyktige vilkår, der de ansatte trives. - Revisjonens tjenester skal utføres effektivt til en kostnadsriktig pris. 25

27 4. Fordeler og ulemper med én revisjon i Nordland I mandatet heter det: Videre skal den [utredningen] belyse fordeler og ulemper med en sammenslåing av de tre revisjonsselskapene sammenholdt med dagens ordninger, herunder i hvilken grad en sammenslåing av selskapene kan bidra til økt kompetanse, høyere kvalitet på revisjonstjenestene, høyere produktivitet eller andre fordeler. Dagens revisjonsordninger For å kunne si noe om fordeler og ulemper ved en ny felles revisjon, må vi vite noe om hvordan dagens ordninger ser ut. Dette er beskrevet i det følgende. Revisjonsenhetene utfører alle de lovpålagte revisjonsoppgavene for sine eierkommuner. Oppgaver knyttet til attestasjoner, veiledning, og andre oppgaver for kommuneadministrasjonen eller kontrollutvalg utføres også på omtrent likt nivå, men ved vakante stillinger, så varierer dette spesielt for Ytre Helgeland akkurat nå. Alle tilbyr revisjons- og veiledningstjenester overfor virksomheter som de samarbeidende kommuner har eierinteresser eller andre økonomiske interesser i. Alle utfører selskapskontroll i kommunalt eide selskaper etter bestilling fra kontrollutvalgene. De påtar seg også i noen grad eksterne oppdrag dersom det ikke går på bekostning av kjerneoppgavene i selskapet. I all hovedsak er de oppgaver som utføres i dagens tre revisjonsenheter svært like. Organisatorisk er dagens tre revisjonsenheter ulike i forhold til selskapsform. Nedenfor følger en sammenligning av dagens tre revisjonsenheter: Indre Helgeland Kommunerevisjon Ytre Helgeland Kommunerevisjon Salten Kommunerevisjon IKS Antall eiere 6 kommuner 7 kommuner 9 kommuner Antall innbyggere Stillingshjemler 11 årsverk 5 årsverk 10 årsverk Budsjett/tilskudd Selskapsform Styret vedtar budsjettrammen, faktureres ut fra 20 % fastbeløp. Resten fordeles på kommunene etter antall innbyggere. Interkommunalt samarbeid, kml. 27 Styret vedtar budsjettrammen, faktureres med et fast beløp, planlagt forbruk utfra innbyggertall Interkommunalt samarbeid, kml. 27 Representantskapet vedtar budsjettrammen, faktureres etter faktisk forbruk, som varierer ut fra størrelse.. Interkommunalt selskap, lov om IKS. 26

28 Indre Helgeland Kommunerevisjon Ytre Helgeland Kommunerevisjon Salten Kommunerevisjon IKS Selvstendig rettssubjekt Ja Ja Ja Øverste organ Styret Styret Representantskap Ant. rep.skapsmedl Ant. styremedlemmer Ansattes rep. i styret 1 Hovedkontor Registrert revisor i enheten Mosjøen (Vefsn kommune) 1 (møter når personalsaker er til behandling) Sandnessjøen (Alstahaug kommune) 1 Fauske Ja Ja Ja Formalkompetanse i de tre enhetene består bl.a. av: - Registrerte revisorer, revisorer - Statsautorisert revisor - Økonomer og siviløkonomer - Ansatte som har noe juridisk kompetanse - Samfunnsvitere/statsvitere Mange av medarbeiderne i revisjonen har opparbeidet en lang og bred erfaring både med de oppgaver som utføres i kommunene generelt, og kunnskap om den enkelte kommune spesielt. De tre revisjonsenhetene har hatt en relativt stabil bemanning men er på grunn av størrelsen sårbare ved sykdom, permisjoner og vakanser. Kommunene utfører en rekke oppgaver på ulike fagfelt. Selv om de tre revisjonene har nødvendig kompetanse til å utføre sine oppgaver, ser vi at spesialisering innen enkelte områder kunne vært en fordel. I andre tilfeller kan det være behov for større tverrfaglighet. Dagens ordning med tre ulike revisjonsordninger innskrenker en del muligheter for erfaringsoverføringer mellom revisjonene. Dette gjelder både i forhold til gjenbruk av kompetanse på for eksempel gjennomførte forvaltningsrevisjoner og ren utveksling av informasjon mellom de tre enhetene. Dette har bl.a. sammenheng med lov om offentlige anskaffelser og revisors taushetsplikt. Dette er en av årsakene til at de tre revisjonsselskapene ikke har et utstrakt samarbeid i dag. Et annet forhold er at når ressursene styres i tre selskaper, vil fokus naturlig nok være internt i selskapet uten innsikt og kunnskap om hva som gjøres andre steder. Når det gjelder samhandling, dialog og erfaringsutveksling mot kommunene er dette et viktig og prioritert område i de tre revisjonene. 27

29 Indre Helgeland Kommunerevisjon (IHK) Indre Helgeland kommunerevisjon (IHK) er en interkommunal revisjonsordning for seks kommuner i Nordland fylke. For disse utfører IHK regnskaps- og forvaltningsrevisjon, samt selskapskontroll etter moderne metoder og prinsipper. Enheten er en interkommunal revisjonsordning hjemlet i kommuneloven 27. De seks deltakere kommunene er: Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Rana og Nesna med et samlet befolkningstall på ca På vegne av kommunestyret og kontrollutvalget bekrefter revisjonen økonomisk informasjon, vurderer den interne kontroll i kommunen og gir uttrykk for om forvaltningen av kommunens midler har vært forsvarlig. Revisjonen er uavhengig, holder høy faglig kvalitet. IHK har en etablert kontorstruktur med hovedkontor i Mosjøen og avdelingskontor i Mo i Rana. Det er i alt elleve stillingshjemler knyttet til enheten og de er fordelt med fem ved hovedkontoret og seks ved avdelingskontoret. IHK ble dannet i , og har hatt samme deltakerkommuner og organisasjonsstruktur fram til i dag (2013). Som kommunal revisjonsenhet er arbeidsområdet negativt avgrenset til alle deler av den kommunale drift, inkludert Kommunale foretak, stiftelser, legater etc. De revisjonstjenestene IHK utfører i dag er sammensatt. Selskapet utfører revisjonshandlinger som innbefatter selskapskontroll, forvaltningsrevisjon og regnskapsrevisjon av alle kommunene. Ad-hoc saker som ikke er å anse som ren forvaltningsrevisjon utfører IHK mye av og trenden i forhold til dette arbeidsområdet er økende. I tillegg kommer alle Kommunale foretak, Fellesråd og menighetsråd. IHK har også mange attestasjoner som selskapet utfører, ca 260 pr år fordelt på de forskjellige kontorer. Ut over dette reviderer IHK også alle pasientregnskapene/vergeregnskap til overformynderiet som også utgjør en del av det totale bildet. Indre Helgeland kommunerevisjon utfører også revisjon av regnskaper som ikke er direkte KF eller lignende som for eksempel idrettslag, Termikk, for foreninger, frivillighetssentraler, boligstiftelsen, krisesentret, og selskapet godkjenner regnskap til barnehage etc. Etter gjeldende samarbeidsordning, skal den enkelte kommune blant annet eie og dekke større kontortekniske hjelpemidler som inventar og utstyr. IHK styres av et distriktsstyre med representasjon fra alle deltakerkommunene. Vefsn kommune er administrasjonskommune for kasse, lønn etc. Kostnadsmodellen fordeler de første 20 % likt, og resten etter folketall. I 2011 hadde de 6 IHK kommunene samlet sett løpende brutto driftsutgifter på 3,2 milliarder kr og investeringer på 0,4 mrd kr, altså 3,6 milliarder kroner som direkte gikk igjennom kommunekassen. Kommunene sysselsetter 5500 personer fordelt på 4500 årsverk. De seks kommunene hadde ansvar for en løpende lånegjeld 2,8 mrd kr I tillegg kommer side og underordnet virksomhet organisert i AS, KF etc. 28

30 Budsjettrammen på inntektssiden for 2013 utgjør kr og på utgiftssiden kr Ytre Helgeland kommunerevisjon: YHK er organisert med ett kontor ved vertskommunens lokaler i Sandnessjøen.. YHK har leieavtale hos Alstahaug Havnevesen. Kostnader til lokaler er derfor synliggjort fullt ut. Regnskap 2012 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Lønn Sosiale kostnader Driftsutgifter Sum driftskostnader Tilskudd fra kommunene Andre inntekter Sum inntekter Driftsresultat I budsjettet for 2013 utgjør lønn og sosiale kostnader 82 % av totale driftskostnader. Driftsutgiftene utgjør 18 % av driftskostnadene og består hovedsakelig av, reiseutgifter, kontorrekvisita/inventar, administrasjonsutgifter utgifter til kursing av de ansatte og husleie/strøm/renhold med kr Når det gjelder dataløsning har YHK kontorstøttesystemer levert av Alstahaug kommune. I tillegg har de tilgang til den enkelte kommunes regnskapssystmer som er Visma for Alstadhaug, Leirfjord, Dønna og Herøy, og Agresso for Træna, Lurøy og Rødøy. YHK sitt IKT utstyr driftes av Alstahaug kommune. De ansatte har bærbare pc er. Salten Kommunerevisjon IKS: Revisjonsenheten er et interkommunalt selskap, lov om IKS. Selvstendig rettssubjekt. Antall eiere er 9 kommuner Bodø(45) 28, Meløy(10), Gildeskål(5), Fauske(15), Saltdal(5), Beiarn(5), Sørfold(5), Steigen(5) og Hamarøy(5) med samlet folketall Eierandelen i parentes. Selskapet ble etablert i 1994 med 15 årsverk. I 2004 ble det gjennomført en større omstilling i selskapet, med bl.a tilsetting av egne forvaltningsrevisorer. Samtidig ble antall årsverk redusert fra 15 til 10. Representantskapet vedtar budsjettrammen, styret fastsetter detaljbudsjett. Faktureres etter planlagt forbruk (sett over en 3-årsperiode tilsvarer dette faktiske forbruk). Antall representantskapsmedlemmer er 10 (Bodø kommune har 2 representanter, de øvrige 1 hver) og antall styremedlemmer er ansatterepresentant. 28 Eierprosent 29

31 Enheten har hovedkontor på Fauske og avdelingskontor i Bodø. Lokalisering utenom kommunens administrasjonsbygg. Totalt antall stillingshjemler er 10, men for tiden 9 ansatte. De ansatte har opparbeidet lang og bred erfaring både med de oppgaver som utføres i kommunene generelt, og kunnskap om den enkelte kommune spesielt. Formalkompetanse i enheten består av 1 statsautorisert revisor, 1 registrert revisor, 4 med bachelor i revisjon og 3 statsvitere. For 2013 er totalt budsjettramme og fordeler seg slik: -Lønn 63 % 5, Sosiale utgifter 19 % 1, Andre driftsutgifter 18 % 1, Andre driftsutgifter utgjør i det vesentlige husleie, etterutdanning av ansatte, reise- og diettkostnader og kostnader knyttet til IKT. Selskapet eier alt av kontor- og datautstyr. Har egen dataserver som driftes av IT-Partner, Bodø. Salten Kommunerevisjon IKS har egen pensjonsavtale med KLP. Alle pensjonskostnader, forpliktelser og egenkapitalinnskudd er synliggjort i selskapets regnskap. Selskapet fører selv regnskapet og revisor er Fylkesrevisoren i Nordland. Lønn leiekjøres hos Fauske kommune. Honorar eierkommunene er 7,980 og øvrige inntekter 0,720 Alle tall i mill. kroner. 30

32 Fordeler og ulemper ved en sammenslått revisjon Her ses det nærmere på fordeler og ulemper med en sammenslåing av de tre revisjonsselskapene sammenholdt med dagens ordninger. Vi har tatt utgangspunkt i svarene i spørreundersøkelsen og hvilke krav og forventninger kommunene har til en sammenslått revisjon (se kapittel 3), og hvilke oppgaver en slik ny revisjon skal løse (se kapittel 2). Oppsummert er det størst forventninger til effekter på disse områdene: - Kompetanse og kvalitet - Fleksibilitet og sårbarhet - Utvikling, styring og organisering - Samhandling og erfaringsutveksling - Effektivitet I tabellen under listes fordeler og ulemper ved en sammenslått revisjon i Nordland opp. I tillegg er forhold som erfaringsvis kan være utfordrende eller til hinder for en ønsket utvikling. Momenter ett revisjonsselskap i Nordland Kompetanse og kvalitet Vurdering fordeler/ulemper og ev. utfordringer Fordeler Økt kompetanse ved at det blir et større fagmiljø (flere medarbeidere med ulik kompetanse og egenskaper). Større mulighet til både spesialisering og tverrfaglighet. Større mulighet til å videreutvikle og rekruttere spesialkompetanse. Større mulighet for gjenbruk av kompetanse ved gjenbruk av kompetanse øker effektivitet og normalt kvaliteten. Ulemper Vi ser ingen umiddelbare ulemper her, men se likevel utfordringer og hindringer Utfordringer /hindringer En større revisjon vil medføre en styrket kompetanse. Det er allikevel ikke automatikk i at økt kompetanse gir økt kvalitet. Normalt vil kompetanse og kvalitet henge sammen, men for å få optimal uttelling er det også nødvendig med målrettet styring og ledelse. Fleksibilitet og sårbarhet Fordeler Et selskap med rundt ansatte vil være mindre sårbart og ha større fleksibilitet enn dagens revisjonsordninger. Leveringsevnen til revisjonen vil øke ved større tilgang på ressurser og fleksibilitet til å disponere disse. Evnen til raskt å kunne være operative når noe oppstår vil øke når en har flere ressurser å spille på. 31

33 Momenter ett revisjonsselskap i Nordland Vurdering fordeler/ulemper og ev. utfordringer Ulemper Vi ser ingen ulemper her, selv om eventuelle negative effekter av stor geografisk avstand aktivt må møtes med adekvate mottiltak Utfordringer /hindringer For maksimalt å kunne ta ut effekter knyttet til større fleksibilitet ved sammenslåing av tre organisasjoner kreves det at de eksisterende organisasjonene reelt opphører, og at ny organisasjon gis nødvendige virkemidler i etableringsfasen uten å legge vekk det som fungerer godt i dagens ordninger. Utvikling, styring og organisering Fordeler En større revisjonsenhet gir grunnlag for et mer slagkraftig miljø innen kommunal revisjon i Nordland. Det er lettere å rekruttere og beholde medarbeider i et større fagmiljø. Kampen om kompetente medarbeidere er stor i Nordlands nedslagsområde. En større revisjon med høy kompetanse og flere eiere vil styrke revisjonens uavhengighet. At revisjonen både er og oppfattes som uavhengig er en helt klar forutsetning for kontroll- og tilsynsordningen i kommunen og at denne fungerer slik det forventes. Fordel med én revisjon i regioner som også samarbeider om andre oppgaver. Både oversikt over slike selskap/samarbeid og tilsyn og kontroll med disse vil bli styrket når kontrollressursen er samlet på færre antall steder.. Ledelse, styring og utvikling av revisjonen kan styrkes i et større selskap. 29 Ett selskap, én struktur i motsetning til dagens ordninger Dialog med fylkesmannen knyttet til statlige tilsyn vil bli enklere å ivareta. Ulemper Tilstedeværelse i den enkelte kommune vil kunne bli noe endret. Dette avhjelpes ved at servicenivå tilpasses kommunenes behov. Innsikt i den enkelte kommunes styringsregime og kultur kan bli svekket. Organisasjonsendringer, uenigheter knyttet til lokaliseringer og lignende skaper alltid noe støy dette er imidlertid en ulempe som normalt vil gå seg til etter hvert. Viktig å sette av tilstrekkelig med tid til dette i en overgangsfase. 29 Jfr TNT-samarbeidet hvor selskapene i stor grad har felles formuleringer i styringsdokumentene og hvor de aktivt arbeider for å benytte samme systemer. 32

34 Momenter ett revisjonsselskap i Nordland Vurdering fordeler/ulemper og ev. utfordringer Nøkkelmedarbeidere kan slutte kan være et problem i en overgangsfase. Utfordringer /hindringer Ledelse og styring av selskapet er avgjørende for et best mulig resultat. Dette må prioriteres høyt ved etablering av selskapet. Videre kan det være utfordringer knyttet til mange eiere. Her er ryddighet og gode avtaler et stikkord. Dette er nærmere beskrevet i rapportens kapittel 5. Delvis felles lokalisering (eventuell reduksjon av antall kontorer over tid, og samlokalisering av forvaltningsrevisjon) vil bidra til å skape en felles bedriftskultur og ikke minst gjøre det lettere for ansatte å samarbeide og spille på hverandres kompetanse Samhandling og erfaringsutveksling Fordeler En større revisjon kan være mer i forkant bl.a. grunnet større fleksibilitet og mulighet til spesialisering. Dette kan bidra til å forebygge feil og svakheter i kommunene. Faglig veiledning, eventuelle kurs og oppdateringer kan holdes for flere kommuner, erfaringsvis er det ofte like problemstillinger kommunene står overfor. Eventuelle felles faglige revisjonsbrev/infoskriv kan utarbeides for 22 kommuner i stedet for 7-8 kommuner. Lettere å videreføre kompetanse og gode løsninger mellom kommunene. Én Nordlandsrevisjon vil gjøre revisjonen mer attraktiv for samarbeid med andre store aktører innen kommunal revisjon. Ulemper Vi ser ingen ulemper her. Utfordringer /hindringer Når det gjelder dialog og samhandling med kommunene kan en større revisjon medføre at leder av selskapet ikke er like tett på den enkelte kommune. Selskapet må være oppmerksom på dette og legge til rette for både å opprettholde og videreutvikle dialog og samhandling med kommunene. Det er også viktig at servicenivået er godt for kommunene om de er små eller store, selv om store kommuner naturlig nok får mer revisjonstjenester enn små. 33

35 Momenter ett revisjonsselskap i Nordland Effektivitet Vurdering fordeler/ulemper og ev. utfordringer Fordeler Noe besparelser på felleskostnader som kontingenter, husleie, administrasjon, osv. Mulighet til å ta i bruk flere og bedre revisjonsverktøy som på sikt vil medføre effektivisering av revisjonen. En større enhet vil gi bedre muligheter til å utvikle og benytte spesialkompetanse. Gjenbruk av tidligere gjennomførte revisjoner. Spesielt gjelder dette på området for forvaltningsrevisjon. Det legges opp til en kostnadsreduksjon i et 3-5 års perspektiv. Rapportens kapittel 7 angir nærmere hvordan dette skal skje. Felles planer og mulighet til bedre verktøy når det gjelder planlegging av revisjonen. Ulemper En større revisjon med noe mer samlokalisering enn idag kan medføre mer reisetid for enkelte medarbeiderne. Utfordringer /hindringer En effektiv revisjon krever gode IT-løsninger. Dette er en utfordring som må løses. Tilskuddsnivået fra kommunene er i dag ulikt i de tre revisjonsdistriktene, og det må finnes en løsning på hvordan betalingene fra kommunene skal være. 34

36 Arbeidsgruppens oppsummering og anbefalinger 30 Samlet er det arbeidsgruppens vurdering at fordelene med å etablere én revisjon for Nordland er langt flere enn ulempene. Arbeidsgruppens tilråding er at det etableres én felles revisjon for Nordland som er lokalisert på noen færre steder enn pr i dag. Dette begrunnes med: - Tilgang til og mulighet til å utvikle økt kompetanse og større fleksibilitet er de viktigste argumentene for å etablere et større revisjonsdistrikt i Nordland. Økt kompetanse og større fleksibilitet vil gi bedre revisjonstjenester, både med hensyn til kvalitet og leveringsevne. - Økt effektivitet og spesialisering ved gjenbruk av kompetanse og ved å kunne gjennomføre samme undersøkelser i flere kommuner. - Veiledning og erfaringsoverføringer mellom kommune vil bli styrket. - Større miljø gir mulighet til å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. - Kostnadsreduksjon i et 3-5 års perspektiv. En sterk faglig og uavhengig revisjon vil komme kommunene til nytte ved det revisjonsarbeidet som utføres, noe som styrker det tilsyns- og kontrollansvaret som pålegges kontrollutvalg og kommunestyrene. For å lykkes er det viktig både å sette krav til det nye selskapet og gi selskapet rom for å kunne utvikle seg. Se rapportens kapittel Arbeidsgruppen opererer med arbeidstittel Nordland revisjon og omtaler dette som revisjonsordningen for Nordland. Med dette menes IHK, YHK og Salten Kommunerevisjon IKS. Nordland fylkeskommune viderefører ordningen med intern fylkesrevisjon, og det er også andre kommuner i Nordland som ikke er med, men det er gitt signaler på at flere vil kunne være interessert i å være med, og dette åpnes det opp for. 35

37 5. Organisering og eierstyring Fra mandatet: Alternative organisasjonsmodeller og samarbeidsordninger skal være en del av utredningen. Her skal det belyses hva slags bindinger og forpliktelser en eventuell endring av revisjonsordningen vil innebære for kommunene, herunder muligheten for framtidig uttreden av ordningen. Det skal også belyses hvordan eierkommunene kan utøve eierstyring dersom revisjonen organiseres som et interkommunalt selskap. Ulike interkommunale samarbeidsmodeller Innledning Ifølge kommuneloven 78 nr. 3 kan kommuner velge om revisjonstjenestene skal organiseres på en av følgende måter: - ansette egen revisor - delta i interkommunalt samarbeid/selskap om revisjon - inngå avtale med annen revisor Kommunestyret avgjør hvilken revisjonsordning kommunen skal ha etter innstilling fra kontrollutvalget, jf. kommuneloven 78 nr 3 og kontrollutvalgsforskriften 16. Uavhengig av organisasjonsform som velges, må det utpekes en ansvarlig for hvert oppdrag (oppdragsansvarlig revisor), jf. revisjonsforskriften. Arbeidsgruppens mandat var å utrede grunnlag for mulig felles revisjon for kommunene som deltar i samarbeidene IHK, YHK og i salten Kommunerevisjon IKS. En oversikt over interkommunale samarbeidsmodeller blir derfor viktig. Nedenfor følger derfor en kort redegjørelse for de lovfestede interkommunale samarbeidsmodellene. Når det gjelder reglene for uttreden av de ulike organisasjonsmodellene er denne mer utførlig beskrevet for de interkommunale selskapene enn for de andre ordningene, jf. mandatets bestilling på dette punkt. I tillegg til gjennomgang av modellene gis det også en oversikt over forholdet til regelverket for offentlige anskaffelser. Som det fremgår av dette avsnittet har regelverket betydning for valg av organisasjonsform for interkommunalt samarbeid på ulike områder. Interkommunale selskaper Denne selskapsformen er utviklet for samarbeidsområder av mer forretningsmessig eller driftsmessig preg, og er regulert i egen lov om interkommunale selskaper av

38 januar 1999 nr. 6 (IKS-loven). Bare kommuner og andre IKSer kan delta. Både med hensyn til forvaltningsstruktur og økonomiforvaltning er loven særlig tilpasset kommunale eiere (i større grad enn for eksempel aksjeloven). Loven stiller krav til at deltakerne må inngå en selskapsavtale. Den er det rettslige grunnlaget for samarbeidet mellom kommunene. En slik avtale skal opprettes når samarbeidet blir etablert, og gjelder både som stiftelsesdokument og vedtekt for selskapet. Selskapet er et eget rettssubjekt og kan dermed opptre uavhengig av sine eiere i forhold til tredjemann 31. Representantskapet er det øverste organet i selskapet, og velges for 4 år av gangen. Kommunestyrene velger sin/sine representanter, og har anledning til å foreta nyvalg av representantene i valgperioden, jf. IKS-loven 6. Det enkelte kommunestyre har instruksjonsrett overfor sine medlemmer i representantskapet. Dette innebærer at flertallet i kommunestyret kan gi representanten(e) sin(e) instruks om hvordan de skal stemme i representantskapet. Loven åpner ikke for at man kan gi fullmakt til en annen eier. IKS-loven regulerer krav til regnskap, budsjett og økonomiplan, og disse skal behandles av representantskapet. Deltakerne kan også skaffe seg mer kontroll over selskapet ved å fastsette i selskapsavtalen at visse typer saker som ellers skal avgjøres av styret, må godkjennes av representantskapet. Representantskapet utøver også kontroll gjennom å bestemme sammensetningen av styret (med unntak av eventuelle medlemmer fra de tilsatte). Representantskapet møtes minst to ganger i året. Saksbehandlingen i representantskapet reguleres av IKS lovens 9. Når det gjelder saksforberedelse er det vanlig at selskapets organer forestår denne, med mindre representantskapet bestemmer noe annet. Saksforberedelse til representantskapet kan reguleres i en eieravtale for å unngå misforståelser. I et IKS har selskapets eiere ubegrenset pro rata ansvar for selskapets samlede forpliktelser, jf IKS loven 3. Et IKS etter IKS-loven kan ikke gå konkurs. IKS-loven definerer både hvordan selskapet opprettes og har klare regler for uttreden og oppløsning 32 av selskapet. For de tilfeller der en av eierkommunene ensidig ønsker å avslutte samarbeidet og tre ut av selskapet, har IKS-loven 30 regler om dette. I tillegg åpner loven for at det kan avtales nærmere regler for en slik situasjon i selskapsavtalen. Hovedregelen er at den enkelte deltaker med ett års skriftlig varsel kan si opp sitt deltakerforhold i selskapet og kreve seg utløst av dette. Det må anses som sikker fortolkning av bestemmelsen at den åpner for å sette en kortere oppsigelsesfrist. Etter lovens forarbeider er det mer usikkert om bestemmelsen, til tross for klar ordlyd, hjemler en rett til å fastsette en lengre oppsigelsesfrist enn ett år. Det er imidlertid tvilsomt hvor stor vekt man skal legge på forarbeidene på dette punkt, men det som likevel er sikkert, er at man ikke kan sette en så lang oppsigelsesfrist at deltakerne i praksis er innelåst i selskapet på ubestemt tid. Det kan uansett være hensiktsmessig å avtalefeste at oppsigelsen skal ha virkning fra et gitt tidspunkt, eventuelt kombinert med siste frist for varsel om oppsigelse. 31 For egne rettsubjekt gjelder rettsregler på lik linje med fysiske personer. Selskapet kan for eksempel på egne vegne forplikte seg i avtaler, saksøke andre eller bli saksøkt, og være part i forhold til det offentlige. 32 Notat i vedlegg 2 beskriver prosedyrene ved oppløsing av et IKS 37

39 30 første ledd tredje punktum åpner for at partene kan avtale at selskapsforholdet skal være uoppsigelig i en nærmere angitt periode. 33 Dette vil gi deltakerne trygghet for at ikke en eller flere deltakere trekkes seg ut av selskapet i en startfase slik at forutsetningen for selskapsetableringen svikter. Ved en slik avtaleklausul må man veie mot hverandre den risiko det er for deltakerne å være lås til avtalen i det angitt tidsrom, og behovet for sikkerhet og ro for selskapet i etableringsfasen. Når perioden med bindingstid er over kan alle deltakerne si opp sitt deltakerforhold som beskrevet i avsnittet over. Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 Regelverket for 27-samarbeid ble utviklet omkring 1930 for drift av større anlegg som strøm, vann, kloakk og renovasjon. Slik virksomhet blir nå i hovedsak organisert som interkommunale selskaper eller aksjeselskaper. Kommuneloven 27 inneholder kun noen minstekrav til hva som må reguleres i vedtekter mellom deltakerkommunene. Ut over dette er det opp til deltakerkommunene å avtale forhold som de mener må reguleres i vedtektene. For å løse felles oppgaver etter 27 må man opprette et eget styre. Styret er det øverste organet for samarbeidet, og får delegert beslutningsmyndighet over disse felles oppgavene. Kommunenes adgang til å delegere beslutningsmyndighet til et 27-styre er i loven avgrenset til det som har med drift og organisering å gjøre. Det enkelte kommunestyre kan da ikke instruere styret, men må styre Gjennom sine styremedlemmer. Om samarbeidet skal ha en egen administrasjon er opp til deltakerkommunene å bestemme. Private eller staten kan ikke delta i samarbeidet. Et interkommunalt samarbeid etter denne bestemmelsen kan være et selvstendig rettssubjekt 34, eller en del av en kommune. Om samarbeidet er en del av en annen kommune som juridisk person vil det bl.a. innebære at avtaler ikke kan inngås på vegne av styret/samarbeidsordningen. Avtaler inngås da på vegne av hver enkelt deltakerkommune, og binder altså den enkelte kommune direkte. Videre har den enkelte deltakerkommune et direkte ansvar for forpliktelser som oppstår som følge av samarbeidet. De aller fleste 27-samarbeid er likevel å anse som selvstendige rettsubjekter. Disse selskapene har vanligvis ikke et eget utøvende eierorgan 35, men kommunene utøver eierstyring i hvert kommunestyre som inngår i samarbeidet ved å instruere sin styrerepresentant. Eierne har i disse selskapene således ingen felles arena som et representantskap, jf. NIBR-rapport 36 mht. eierskapets betydning for uavhengigheten Fredningstid for selskapet. Benyttes gjerne når selskapet har behov for å omforenes/konsolideres osv 34 For egne rettsubjekt gjelder rettsregler på lik linje med fysiske personer. Selskapet kan for eksempel på egne vegne forplikte seg i avtaler, saksøke andre eller bli saksøkt, og være part i forhold til det offentlige. 35 Representantskap. 36 NIBR rapport 7/2011 Revisjon og uavhengighet 37 Loven er sannsynligvis ikke til hinder for å opprette et eierorgan mer likt et representantskap. 38

40 Aksjeselskap eiet av kommuner Kommunene kan velge å inngå samarbeid med andre kommuner om organisering av revisjonstjenester i et felles aksjeselskap. Kommuneloven inneholder ingen regler som tilsvarer revisorloven 4-6 om forbud mot dominerende klient, eller krav til at flertallet av eierne av selskapet må være registrerte revisorer, jf. revisorloven. Aksjeselskap er regulert av aksjeloven av 13. juni 1997 nr. 44. Et aksjeselskap er et selvstendig rettssubjekt og kommunens innflytelse utøves via generalforsamlingen og styret. Forskjellen mellom et aksjeselskap og et selskap organisert som IKS er bl.a. at selskapsavtalen i et IKS bare kan endres ved at hver deltakers kommunestyre gir aksept til dette. Eierne i et aksjeselskap vil ikke formelt 38 ha en slik overordnet bestemmelsesrett med hensyn til endringer i vedtektene. I et aksjeselskap kan vedtekter og dermed selskapets formål og hovedstruktur endres med kvalifisert flertall i generalforsamlingen, med mindre det er vedtektsfestet vetorett eller andre begrensninger. I aksjeselskap kan kommuner møte på generalforsamling med fullmakt fra andre kommuner (kan reguleres i aksjonæravtale). Uttreden av aksjeselskap skjer enten ved salg av aksjene eller likvidering av selskapet. Vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28 1a flg og samkommunemodellen 28-2b flg Både vertskommune- og samkommunemodellen er tilpasser samarbeid om kommunenes lovpålagte kjerneoppgaver, for eksempel barnevern, helse- og sosialsektoren m.m. Begge modellene er tilpasset og bygget opp for å ivareta rettsikkerhet og demokratisk styring av utførelsen med de kommunale tjenesteområdene. Kommuner kan samarbeide om felles oppgaveløsning innen et vertskommunesamarbeid med eller uten folkevalgt nemnd. Dette samarbeidet er ikke eget selskap, men en offentligrettslig samarbeidsmodell. Det er dermed vertskommunen som vil være arbeidsgiver. Samarbeidet reguleres av avtaler kommunene i mellom. Samarbeidsformen anses ikke aktuell fordi den ikke vil tilfredsstille behovet for å tydeliggjøre en uavhengig revisjonsenhet Samkommunen er et eget rettssubjekt, og ikke en del av deltakerkommunenes virksomhet. Samkommunens øverste organ er samkommunestyret som blir valgt av og blant kommunestyremedlemmene i deltakerkommunene. Hver kommune skal ha minst tre representanter i samkommunestyret. Samkommunestyret kan opprette underliggende folkevalgte organer. Samkommunen skal videre ha egen administrasjonssjef og egne ansatte. Heller ikke denne samarbeidsformen anses som aktuell for et interkommunalt revisjonsselskap fordi de styringsmessige strukturene er tilpasset samarbeid om sektorovergripende tjenesteområder, der rettssikkerhet og folkevalgt kontroll med tjenesteproduksjonen er fremtredende. 38 Det er tillagt generalforsamlingen å vedta endringer i vedtektene. 39

41 Kommunesammenslutninger og interkommunalt samarbeid Ved en eventuell kommunesammenslutning mellom kommuner som deltar i et interkommunalt samarbeid, kan kommunene som slår seg sammen si opp sitt deltakerforhold i et interkommunalt samarbeid med seks måneders varsel innen ett år fra iverksetting av grenseendringen, jf lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) Innen den samme fristen kan partene også kreve at vedtektene for samarbeidet eller selskapsavtalen blir vurdert på nytt. For øvrig gjelder reglene for uttreden i de respektive bestemmelsene tilsvarende ved en kommunesammenslutning. 40 Særlig om eierstyring av et revisjonsselskap organisert som et IKS Generelt om eierstyring Kommuner er et eget selvstendig folkevalgt nivå der sammensetningen av kommunestyret er et resultat av valgene hvert fjerde år. Hovedprinsippet er direkte folkevalgt styring, enten direkte fra kommunestyret eller fra andre folkevalgte organ eller kommuneadministrasjon som har fått delegert sin myndighet fra kommunestyret. Når kommuner eier selskap, uavhengig av selskapsform, har kommunen ingen mulighet til å utøve direkte folkevalgt styring overfor disse på samme måte som de kan gjøre innenfor kommunenes organisasjon. Kommunene må dermed styre sine selskaper indirekte, via et operativt eierorgan. Hvordan kommunen velger å forholde seg til eierorganet (representantskapet) er derfor av stor betydning for hvordan eiers forhold til selskapet kommuniseres og oppfattes, og også hvilke muligheter kommunen som eier har til å påvirke utvikling av og aktivitet i selskapet. Det er vanligvis daglig leder/styret som forbereder saker til representantskapet. Det er i dag vanlig at kommuner som eiere av selskap utvikler eierstrategier og formulerer disse strategiene i en "eiermelding". 41 Eiermeldingen vil vanligvis blant annet angi oppgaver, roller og ansvarsinndeling mellom kommunestyret som eier og det utøvende eierorgan 42, og mellom styret i selskapet og daglig leder/administrasjonen i selskapet. Å eie et revisjonsselskap er ikke veldig annerledes enn å eie andre typer selskap sammen med andre kommuner, men det er noen særtrekk kommunene som eiere må merke seg. Det er nødvendig for kommunene å forstå kontrollutvalgets kompetanse og oppgaver knyttet til å gi revisjonsselskapet oppgaver. Det er kommunestyret som er den reelle eier av selskapet og det anbefales på generelt grunnlag å la kommunestyret utføre eierstyringsoppgaver på vegne av kommunen. Det som er spesielt for kommuner når det gjelder å eie et revisjonsselskap, er nettopp kontrollutvalgenes rolle og oppgaver, og at eierstyring på overordnet nivå bør skje i kommunestyret og ikke etter delegert myndighet i formannskapet eller andre politiske utvalg. Formannskapet og øvrige politiske utvalg kan selv være gjenstand for kontroll utført av det kommunalt eide revisjonsselskapet etter bestilling fra kommunens kontrollutvalg eller kommunestyre. Kommunene 40 Det anbefales å konsultere departementet (fylkesmannen) i god tid i forkant av en eventuell uttreden. 41 KS Eierforums 19 anbefalinger om godt eierskap. At kommunen utvikler egen eiermelding er en sentral del av disse anbefalingene. 42 Generalforsamling i et aksjeselskap/representantskap i et IKS. 40

42 bør derfor søke å være tydelige på når de kommuniserer eller omtaler selskapet som eiere og når kommunene kommuniserer sitt kundeperspektiv overfor selskapet. Dette har betydning for selskapets forutsetninger for å løse de oppgavene som var formålet med etableringen av selskapet. Vedtekter eller selskapsavtale er juridisk det formelle dokumentet som styrer et selskap eller samarbeid. I tillegg kan eierne og selskapets organer forplikte seg i andre dokumenter som gir grunnlag for eierstyring og selskapsstyring. Nærmere om selskapsavtale og eieravtale Selskapsavtalens innhold reguleres av IKS-loven 4. Dette dokumentet er det formelle juridiske dokumentet som regulerer eierandeler, formålet med selskapet og nærmere regulering av uttreden fra og oppløsning av selskapet. For eierstyringen er det viktig at formålet med selskapet er tydelig formulert i selskapsavtalen. Erfaring tilsier at selskapsavtalen bør holdes på et minimum. Mer praktiske forhold og omstendigheter eierne har behov for å regulere seg imellom bør håndteres i en eieravtale. Eieravtalen er et viktig styringsdokument, og er en avtale mellom samtlige eiere og selskapet. Intensjonen er å sikre eierstyring, slik at eierne kan sikre seg at selskapet ikke fjerner seg fra sitt opprinnelige formål. For å oppnå dette bør avtalen underbygge selskapsavtalen og regulere styringen av et selskap på ulike områder. Avtalen kan bl.a. omfatte: bakgrunnen for etableringen strategi for eierskapet, tydeliggjøring av styringsmekanismene i selskapet hvordan uenighet mellom eierne håndteres selskapets forpliktelser overfor kommunene føringer på sammensetningen av styret og spesielt angi om det er stillinger/funksjoner som ikke bør tilbys styreverv i et revisjonsselskap eiet av kommuner (se eget avsnitt om styret nedenfor) Dette vil være med på å gi forutsigbarhet i forhold til eierskapet til selskapet, samt at eierne drar i samme retning i forhold til hva de ønsker med et selskap. Det kan også være hensiktsmessig å ha med retningslinjer for opptak av nye kommuner i revisjonsselskapet. Det er ønskelig at både fylkeskommunen og flere Nordlandskommuner blir med i revisjonsordningen for å få denne mest mulig robust. Representantskapsmedlemmenes rolle Det er representantskapet som utøver eierstyringen, og representantene skal ivareta eiernes interesser i dette organet. Kommunestyrets bør derfor ta de prinsipielle diskusjonene i forkant av møtet i representantskapet og eventuelt instruere sin eller sine representanter før møte i representantskapet. Gjennom slike forutgående diskusjoner i kommunestyret vil kommunens representant være i stand til å ivareta kommunestyrets flertallssyn. Det anbefales på generelt grunnlag at medlemmene av representantskapet samtidig er ordinære kommunestyremedlemmer. På denne måten vil disse representantskapsmedlemmene normalt vite hva kommunestyrets flertall vil mene i den enkelte sak, eller de kan skaffe seg flertallets syn på en 41

43 enkel måte. Det er allikevel ikke nødvendig at medlemmene av representantskapet er ordinære medlemmer av kommunestyret, men KS Eierforum anbefaler dette i sine 19 anbefalinger for god eierstyring. Valg av styremedlemmer og styreinstruks Det er representantskapet som velger styret og eventuelt dets leder og nestleder om ikke annet er fastsatt i selskapsavtalen, jf. IKS-loven 10 annet ledd. Representantskapet bør nedsette en valgkomité som forbereder valget av styremedlemmer. Det bør nedfelles skriftlige retningslinjer for komiteens arbeid. Etter arbeidsgruppens syn bør styret i et eventuelt nytt revisjonsselskap i Nordland bestå av 5 eiervalgte medlemmer (med numeriske varamedlemmer). IKS loven 10 første ledd krever at styret skal ha en kjønnsbalansert sammensetning, og reglen i aksjeloven 20-6 gjelder tilsvarende. Det vil si at i et styre med fem eiervalgte medlemmer skal hvert kjønn være representert med minst to, jf aksjeloven 20-6 første ledd nr. 2. Styret bør for øvrig settes sammen av personer med komplementær og relevant kompetanse, ha personlige egenskaper som passer og være motivert for styrearbeidet. Styrets medlemmer kan være folkevalgte i eierkommunen, men det anbefales at vedkommende vurderer sitt styreverv i forhold til habilitetsbestemmelsene i forvaltningslovens 6. Aktuelle kandidater bør forespørres før innstilling fra valgkomiteen, slik at valgkomiteen foreslår styremedlemmer som takker ja, eller takker ja til gjenvalg. Ansatte i selskapet bør i tillegg gis mulighet til å velge ett styremedlem. Styreinstruks er kun pålagt i aksjeselskaper der det er ansattevalgte styremedlemmer. Det anbefales likevel at dette også utarbeides for andre selskapsformer, spesielt der de ansatte er representert i styret. Styreinstruksen er med på å gi en oversikt over styrets fullmakter, oppgaver og arbeidsform. Den sørger også for å sette rammene for habilitet, lojalitet og ansvar i styrearbeidet. Dokumenter er et internt dokument for styret og utarbeides av og for styret. Det anbefales likevel at et slikt dokument gjøres kjent og behandles i selskapets operative eierorgan. Særlig om kommunale revisjonsselskap Kommunestyret har det øverste tilsynsansvaret med den kommunale forvaltning og skal påse at kommunens regnskaper revideres på en betryggende måte. Kontrollutvalget er kommunestyrets utøvende organ, og skal på vegne av kommunestyret forestå det løpende tilsyn med den kommunale og fylkeskommunale forvaltning. Med dette utgangspunkt har kontrollutvalget et påse-ansvar overfor revisjonen, jf. kml. 77 nr. 4 og kontrollutvalgsforskriften 6. Kontrollutvalget er også bestiller av tjenester fra revisjonen. Kontrollutvalget/kommunestyret vil da vanligvis være kunden, kommunestyret er eieren. I tillegg til det som er skrevet ovenfor om eierstyring kan det for revisjonsselskaper være viktig å vurdere om andre tiltak kan være nyttige som for eksempel: 1. arbeide målrettet med kommunikasjon mellom selskapet, kommunenes administrasjon og de politiske organer, herunder kontrollutvalget, slik at det er balanse mellom selskapet som tjenesteleverandør og kommunen som eier og kunde når det gjelder kvalitet og pris. 42

44 2. formalisere og beskrive forholdet mellom de oppgaver, kompetanse og ansvar kontrollutvalgssekretariatet skal ha i forhold til tilsvarende i revisjonsselskapet. 3. innføre en fast ordning hvor styreleder i selskapet, sammen med daglig leder, gis anledning til å informere kommunestyrene i eierkommunene om utvikling og strategi i selskapet. 4. inngå en tjenesteavtale med den enkelte eierkommune og selskapet. For revisjon vil dette erstattes av engasjementsbrev. Revisjonsstandarden ISA 210 Inngåelse av avtale om vilkårene for revisjonsoppdrag angir at vilkårene for revisjonsoppdrag som hovedregel skal nedtegnes i en skriftlig avtale (engasjementsbrev kan være unødvendig hvis vilkårene er regulert tilstrekkelig i lov, ev. at enkelte områder likevel skal reguleres i en slik avtale.) Når det gjelder punkt 1) og 3) kan disse eventuelt nedfelles enten i eiermeldingen til den enkelte kommune eller i eieravtalen mellom kommunene. Punkt 2) og 4) egner seg best i egne avtaler. Det viktigste er at kommunen som eier og kunde går inn for at det skal være et godt, forutsigbart og framtidsrettet forhold mellom selskap som leverandør og kommunene som eiere og kunder av selskapet. 43 Forholdet til regelverket om offentlige anskaffelser 44 Utgangpunkt I dette punktet følger en kort redegjørelse for unntaket fra regelverket for offentlige anskaffelser på grunnlag av utvidet egenregi og offentlig samarbeid. Dette er relevant for organisering av oppgaver i interkommunale enheter, og kan få betydning for valg av organisasjonsmodell. Forenklet kan man si at anskaffelsesregelverket kommer til anvendelse i alle tilfeller der kommunen kjøper varer, tjenester og bygge/anleggesoppdrag fra andre rettsubjekter, med unntak av følgende tilfeller: 1) Oppgaven tildeles i såkalt egenregi (reglene utviklet av EU-domstolen) 2) Oppgaven utføres i samarbeid med annen offentlig enhet (offentlig-offentlig samarbeid, også her er reglene utviklet av EU-domstolen) 3) De tjenester som anskaffes omfatter såkalte myndighetsoppgaver (utøvelse av offentlig myndighet, typisk å fatte enkeltvedtak eller utferdige forskrifter). Kan ikke overlates til private 45 4) For enkelte avtaleformer der det økonomiske aspektet er så underordnet at det ikke ansees å foreligge en kontrakt i regleverkets forstand. 43 Gjennom for eksempel markedsundersøkelser/kundeundersøkelse/evaluering av revisjonssjef/styreevaluering. 44 Kilde: Veileder utgitt av KS: Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesreglementet første utgave februar Det fremgår av EØS-avtalen artikkel 39, jf. artikkel 32 at anskaffelse av tjenester som innebærer offentlig myndighetsutøvelse faller utenfor EØS-avtalens virkeområdet. Rekkevidden av unntaket er utdypet i EUdomstolens sak C160/08. 43

45 Nærmere om utvidet egenregi Egenregi er typisk tilfeller der kommunen produserer varer og tjenester selv, dvs innfor eget rettsubjekt, og det foreligger naturligvis ingen anskaffelse. Utvidet egenregi er tilfeller der et offentlig organ tildeler oppdrag til en enhet som ikke tilhører samme rettssubjekt, men der den enheten som tildeles oppdraget har så nær tilknytning til det offentlige organet, at det er naturlig å likestille det med egenregitildeling. Utvidet egenregi er i dag ikke regulert i EU-direktivene og heller ikke i det norske regelverket. De rammene som er fastsatt er fremkommet gjennom EU-domstolens praksis 46. Domstolen har gjennom sin praksis stilt opp to hovedkrav for at et offentligrettslig organ skal kunne tildele oppdrag til en enhet utenfor eget rettssubjekt i utvidet egenregi: Kontrollkravet: Kravet går ut på at det offentligrettslige organet som tildeler oppdraget må ha en kontroll over selskapet som får oppdraget som svarer til den kontroll det har over sine egne tjenestegrener. Dette kravet stenger for tildeling av oppgaver til selskaper som har private eiere. Det er m.a.o. ikke mulig å tildele oppdrag til et selskap i utvidet egenregi, når dette selskapet har private eiere, uansett hvor liten den private eierandelen er 47. Omsetningskravet: Videre er det et krav at selskapet som får oppdraget må utføre hoveddelen av sin virksomhet for eierne. Hvor stor andel av omsetningen selskapet kan ha til andre enn sine eiere, er ikke konkret fastsatt i regelverket eller i EU-domstolens praksis. Det er antatt at en omsetning på 10 % til andre enn eierne i hvert fall ikke stenger for å tildele oppdrag i utvidet egenregi. Hvis omsetningen er høyere, må det foretas en konkret vurdering. Dog vil en ekstern omsetning på over % neppe bli akseptert. Nærmere om offentlig-offentlig samarbeid EU-kommisjonen har inntil juni 2009 gitt uttrykk for at avtaler som ikke gjaldt myndighetsoppgaver eller tildeling av oppdrag gitt i utvidet egenregi, var omfattet av anskaffelsesregelverket. Dette endret seg ved EU-domstolens dom i den såkalte Stadtreinigung Hamburg-saken9. Kommisjonen anførte i saken at fordi de samarbeidende kommunene ikke hadde opprettet et eget rettssubjekt som skulle utføre tjenestene, men isteden basert tjenesteytingen på en samarbeidsavtale mellom kommunene, var avtalen omfattet av anskaffelsesregelverket. I denne saken presiserte domstolen først; at EU-retten ikke inneholder noen forpliktelse for offentlig myndighet til å etablere samarbeid som skal sikre utførelse av offentlige serviceoppgaver i en bestemt rettslig form, at den aktuelle typen samarbeid mellom offentlige myndigheter ikke undergraver det primære målet for EU-rettens anskaffelsesregler og at samarbeidsmodellen ikke var brukt for å omgå anskaffelsesreglene. 46 EU-kommisjonen fremmet i desember 2011 forslag til revisjon av anskaffelsesreglene. Forslaget inneholder bl.a. forslag til regulering av utvidet egenregi. 47 EU-domstolen har videre gitt uttrykk for at indirekte kontroll, via et morselskap, i de fleste tilfeller ikke er tilstrekkelig til å oppfylle kontrollkravet. 44

46 Domstolen kom til at selv om arbeidet ikke oppfylte kravene til utvidet egenregi, var anskaffelsen av tjenestene til de enkelte kommunene ikke omfattet av anskaffelsesregelverket. Dommen åpner m.a.o. for at kommuner kan samarbeide om utførelse av offentlige serviceoppgaver, uten at dette skjer ved opprettelse av egne selskaper. Dommen gir likevel ikke noen ubetinget rett til å tildele kontrakter til andre kommuner, uten at anskaffelsesregelverket kommer til anvendelse. Hvor langt dette domstolskapte unntaket rekker, er fortsatt uklart. EU-kommisjonen utga i oktober 2011 et såkalt arbeidsdokument, der forholdet mellom anskaffelsesreglene og såkalt offentlig offentlig samarbeid beskrives.10 Det er antatt at følgende krav må være oppfylt: 1) Samarbeidet må bare være mellom offentlige organer, dvs. at ingen private parter må få noen konkurransefordel av samarbeidet. 2) Det må være et reelt samarbeid med formål om å sikre utførelse av en offentlig serviceoppgave. 3) Samarbeidet må kun være styrt av hensynet til å oppnå mål i det offentliges interesse. Vurdering organiseringen av revisjonen opp mot regelverket offentlig anskaffelser Som gjennomgangen ovenfor viser, vil det å organisere revisjonene som et IKS avklare de fleste forhold til regelverket for offentlige anskaffelser. For de ordinære oppdragene fra eierkommunene kan disse tildeles revisjonsselskapet direkte med henvisning til reglene for unntak ved utvidet egenregi. For oppdrag fra andre bør det legges til grunn at dette ikke bør utgjøre mer enn % av selskapets samlede omsetning for å fylle vilkårene for unntak pga utvidet egenregi. 48 Det kan eventuelt utredes nærmere om revisjon av IKSer også kan falle inn under et unntak. Andre organisasjonsmodeller vil sannsynligvis ha et mer uavklart forhold til anskaffelsesreglement. Særlig om man velger en organisasjonsform som ikke vil være et eget rettsubjekt 49. Som gjennomgangen over viser har rettsutviklingen i EU-domstolen gått i retning av i større grad å akseptere at det å utføre oppgaver i interkommunale samarbeid skal falle utenfor anskaffelsesregelverket. Men om revisjonsområdet vil fylle kriteriene for dette unntaket kan være tvilsomt da oppgavene trolig ikke kan falle inn under begrepet offentlig serviceoppgave. Arbeidsgruppen vil på dette grunnlaget fraråde at man velger en organisasjonsform som kan ha uavklarte sider til anskaffelsesreglementet, og mener derfor at IKS formen også på dette grunnlaget peker seg ut som den beste måten å organiserer revisjonen på i fremtiden. Arbeidsgruppens overordnede vurderinger med hensyn til valg av organisasjonsform Etter arbeidsgruppens syn bør et nytt sammenslått kommunalt eiet revisjonsselskap for Nordland organiseres som et interkommunalt selskap etter IKS-loven. Arbeidsgruppa legger avgjørende vekt på at det er denne sammenslutningsformen som egner seg best for organisering av revisjonsområdet, og etter vår mening gir kommunene det nødvendige verktøyet for eierstyring og eierkontroll. Vi vil vise til at det er den foretrukne selskapsformen for denne typen selskap i Norge. Dessuten vil det være denne organisasjonsformen som vil ha det mest avklarte forholdet til regelverket for offentlige anskaffelser. Videre er det en styrke at eierne møter i det operative eierorganet (representantskapet i et IKS etter IKS-loven) og er med på alle beslutninger som etter loven skal fattes her Dette gjelder særlig 27-samarbeid som ikke er egne rettssubjekter og administrativt vertskommunesamarbeid 45

47 Tilstedeværelse i representantskapet til et IKS etter IKS-loven er kommunens beste forsikring om at utviklingen i selskapet er i alle eiernes interesse. Det er arbeidsgruppens oppfatning at det vil være hensiktsmessig å inngå avtale om revisjonstjenester med kommunene, der kommunene forplikter seg i samarbeidet i en gitt periode. 50 På denne måten kan eierne forplikte selskapet i for eksempel 3-5 år, jf IKS-loven 30. En slik forpliktelse fra eierne kan også bidra til at selskapet utvikler seg slik eierne ønsker og sikre at selskapet gis arbeidsro i samme periode. En del mindre revisjonsselskap er fortsatt organisert som interkommunalt samarbeid etter kl 27. Etter arbeidsgruppens oppfatning er denne modellen ikke å foretrekke. Dette henger bl.a. sammen med behovet for å tydeliggjøre revisjonens uavhengighet fra kommunene som skal revideres. Dette blir best ivaretatt om revisjonen organiseres som et selvstendig rettsubjekt. 27 samarbeid som ikke er en egen juridisk person (dvs en del av en kommune) er derfor ikke en aktuell organisasjonsmodell. Selv om 27-samarbeidet skulle opprettes som en egen juridisk person, er det arbeidsgruppens oppfatning at lovreguleringen av samarbeidsmodellen er for lite utfyllende med hensyn til eierstyring av et selskap, særlig når det eies av mange kommuner. Det vil være opp til vedtektene for samarbeidet å regulere viktige forhold i selskapet, både med hensyn til økonomiforvaltning og eierstyring. Man kan selvsagt vedtektsfeste mange av de reglene man finner i IKS-loven, men da er det gruppas oppfatning at det er klart å foretrekke en IKS-modell i utgangspunktet. Se nærmere om gruppas anbefalinger under punkt 5.5 i dette kapittelet. Det å organisere et fremtidig samarbeid om revisjonen for Nordland som et aksjeselskap er etter gruppas oppfatning ikke like hensiktmessig som et IKS. I et selskap med liten grad av risiko hvor hensikten med selskapet ikke er profittmaksimering for eierne, vil ikke aksjeselskapsformen være den mest aktuelle. IKS-loven gir en større sikkerhet for at selskapet utvikler seg i tråd med eierkommunenes ønske. Det må legges til at heller ingen andre kommuner har valgt denne selskapsformen for kommunalt eide revisjonsselskap. Gruppa vil til slutt slå fast at vertskommune- og samkommunemodellene er uaktuelle for organisering av en ny interkommunal revisjon. Dette er modeller som er tilsiktet samarbeid på andre tjenesteområder. Vertskommunemodellen vil ikke tilfredsstille behovet for å tydeliggjøre en uavhengig revisjonsenhet og vil dessuten (i alle fall administrativt vertskommunesamarbeid) komme i konflikt med anskaffelsesreglementet. Arbeidsgruppens oppsummering og anbefalinger Etter arbeidsgruppens syn bør et nytt sammenslått kommunalt eiet revisjonsselskap for Nordland organiseres som et interkommunalt selskap etter IKS-loven. Selskapsformen er den foretrukne selskapsform for denne typen selskap i Norge, og en slik organisering vil medføre et avklart forhold til regelverket for offentlige anskaffelser. - Nordland Revisjon vil eies av 22 kommuner med hver sin ulike eierandel. Det anbefales at hver kommune oppnevner ett representantskapsmedlem som har én stemme hver. 50 Jfr Fredningstid som kan avtales mellom eierkommunene og nedfelles i selskapsavtalen 46

48 - Representantskapet velger selv sin leder og nestleder. Deltakerkommunene bør forplikte seg til samarbeid i en gitt periode for eksempel 3-5 år for å sikre stabilitet og forutsigbarhet for alle deltakerne i en etableringsfase. - Det bør være et styre på 5 medlemmer med numeriske varamedlemmer (loven krever at styret skal ha minst 40 % av hvert kjønn). - Ansatte i selskapet bør i tillegg gis mulighet til å velge ett styremedlem. - Styret bør settes sammen av personer med komplementær kompetanse. - Styrets medlemmer skal ha relevant kompetanse, personlige egenskaper og være motivert for vervet. - Styrets medlemmer kan være folkevalgte i eierkommunen, men det anbefales at vedkommende vurderer sitt styreverv i forhold til habilitetsbestemmelsene i forvaltningslovens 6. - Styret velger selv styrets leder og nestleder. IKS-modellen legger til rette for eierstyring fra kommunene gjennom representantskapet. For å sikre god eierstyring av selskapet anbefales det at eierne inngår en "eieravtale" som regulerer selskapets forpliktelser overfor eierne på overordnet nivå. Den kan bl.a. inneholde: - Strategier for eierskap - Styringsmekanismer i selskapet - Hvordan uenighet mellom eierne skal håndteres Eieravtalen bør videre gi føringer på sammensetningen av styret. Det bør ligge til representantskapet oppnevne en valgkomité som arbeider etter skriftlige retningslinjer (også vedtatt av representantskapet) som: - spesielt angir om det er stillinger/funksjoner som ikke bør tilbys styreverv - de aktuelle kandidatene må forespørres før innstilling fra valgkomiteen, slik at valgkomiteen foreslår styremedlemmer som takker ja til valg eller gjenvalg. Arbeidsgruppen anbefaler videre at KS-prinsipper for eierstyring legges til grunn ved utarbeidelse av både eieravtale og kommunenes egne eiermeldinger. 47

49 6. Forholdet til de ansatte Ifølge mandatet skal Ansattes rettigheter og forpliktelser belyses i utredningen. Arbeidsgivers plikter og forholdet til de ansatte Det er ønskelig at så mange som mulig av de ansatte i dagens revisjonsordninger blir med over til det nye selskapet. Det er derfor viktig å sikre alle dagens ansatte en rettferdig, lik og saklig behandling i spørsmål knyttet til etablering og overgang til en ny revisjonsordning. I tråd med dette, tilbys fast ansatte i de nåværende revisjonsordninger ansettelse i det nye selskapet basert på eksisterende arbeidsavtale som utgangspunkt. Denne forutsetningen stiller krav til dagens arbeidsgivere i YHK, IHK og i salten revisjon IKS om hvordan de skal gå fram i egen virksomhet når det gjelder forberedelser og gjennomføring av overgang til det nye selskapet. De ulike selskapsformene i dagens ordninger gjør at det formelt sett er forskjellig regelverk 51 som skal legges til grunn i forhold til de ansatte. Arbeidsgruppen anbefaler derfor at alle ansatte, uavhengig av hvilken av dagens revisjonsordninger de er ansatt i, og så langt det er mulig, behandles etter bestemmelsene i arbeidsmiljølovens kap. 16, virksomhetsoverdragelse, og at det etableres kjøreregler som praktiseres likt i dagens ordninger. Det er noen usikkerhetsmomenter knyttet til etablering av nytt selskap og innholdet i dette. Man vet hva det nye selskapet skal gjøre og til dels hvordan dette skal skje, men siden det i liten grad er tatt stilling til lokalisering 52, organisering av arbeidet 53, fysisk og sosialt arbeidsmiljø og ledelse i nytt selskap 54, er det av stor betydning at så mye av usikkerhetsmomentene som mulig kartlegges og kvitteres ut i forkant av at den enkelte medarbeider gis tilbud om ansettelse i det nye selskapet. Nedenfor er listet noen sentrale kjøreregler det er viktig at arbeidsgiver husker på og ivaretar under gjennomføringsfasen ved overgang til det nye selskapet, kollektivt og individuelt: - Involvering av de ansatte fra dag 1 en opplevd demokratisk prosess. - Informasjon og drøfting etter bestemmelsene i Hovedavtalen, Hovedtariffavtalen og arbeidsmiljøloven. 51 Selvstendig rettssubjekt Salten Kommunerevisjon IKS, aml. Kap. 15 og Hovedavtalen/Hovedtariffavtalen 52 Reisevei og avstand til nytt arbeidssted. 53 Ny ledelse må gis handlefrihet til intern organisering. 54 Nytt styre må innenfor rammen av dagens regelverk gis full handlefrihet til å bestemme dette. 48

50 - Individuell kartlegging av forhold den enkelte ansatte ønsker ivaretatt i løpet av Informasjon og samtale på medarbeidernivå i løpet av God planlegging og informasjon om eventuell flytting. - Et godt forhold til fagforeningene og de tillitsvalgte der disse finnes, legge til rette for omorganiseringsstillitsvalgt velges blant de tillitsvalgte. - Kommunikasjon og informasjon om mandat og mål. - Eventuelle midlertidige overgangsordninger inngås før ny arbeidsavtale signeres. Informasjon til den enkelte medarbeider Knyttet til virksomhetsoverdragelse er kravene til hva det skal informeres om og hvordan det skal informeres, beskrevet i aml og 16-6 og i Hovedavtalen. Når dette momentet trekkes fram, er dette basert på konkrete erfaringer om endringer av arbeids- og ansvarsforhold til enkeltansatte i omstillinger og omorganiseringer. Etablering av felles ny revisjonsordning er en omorganisering for alle de ansatte innen dagens revisjonsordninger. Mer uformelt kan sies at ved omstillinger og vesentlige endringer i den enkeltes arbeids- og ansvarsområder, er informasjon erfaringsvis den enkeltstående faktor som tillegges mest vekt av dem som må akseptere endringer. Det er krevende å informere tilstrekkelig. Ved alle typer vesentlige endringer i arbeids- og ansvarsområder for den enkelte medarbeider, må det gis et skriftlig tilbud om ny stilling og med det minimumsinnhold arbeidsmiljøloven krever i en arbeidsavtale. 55 Tydelig og konsistent ledelse med korrekt informasjon, referater og i den grad det er nødvendig, samtaler med enkeltansatte, er avgjørende for en vellykket prosess og et vellykket resultat. Det kan være av betydning at kommunene som i dag er eiere/deltakere i dagens revisjonsordninger har en klar oppfatning om hva som vil skje dersom enkeltstående medarbeidere ikke ønsker å takke ja til ansettelse i den nye revisjonsordningen. For de ansatte i dagens Salten Kommunerevisjon IKS vil det være av betydning at selv om det formelt etter aml. Ikke er virksomhetsoverdragelse, bør de ansatte behandles på samme måte som de ansatte i YHK/IHK og etter de prosedyrer Hovedavtalen, Hovedtariffavtalen og aml. Kap. 16 legger opp til. For det videre arbeidet må det stadfestes rettstilstanden til YHK og IHK. Det må ikke være noe tvil blant de ansatte i disse revisjonene om de ansatt i et selskap eller i kommune. Informasjon til og drøfting med de tillitsvalgte Dagens medarbeidere er holdt løpende orientert av de tre revisjonssjefene. I tillegg vil tillitsvalgte og alle ansatte bli informert i møter i løpet av våren 2013 der det vil bli gitt nærmere informasjon om planer, framdrift og mulig virksomhetsoverdragelse. 55 Aml

51 Dersom det blant de berørte ansatte er uorganiserte medarbeidere, er det ikke tilstrekkelig at arbeidsgiver forholder seg til tillitsvalgte. Uorganiserte medarbeidere må informeres særskilt etter aktuelle bestemmelser i arbeidsmiljøloven. 56 I ny revisjonsordning legges det opp til at alle ansatte beholder sine individuelle lønns- og arbeidsvilkår. Ny revisjonsordning skal meldes inn i KS Bedrift og vil på samme måte som i dag være omfattet av de samme kollektive tariffavtaler som til enhver tid gjelder. Arbeidsgruppens oppsummering og anbefalinger Arbeidsgruppen vektlegger at det skal være et ryddig, forutsigbart og saklig forhold til de ansatte i prosessen med tilbud om ansettelse i nytt selskap. Arbeidsgruppen vektlegger også at prosessen med etablering av ny organisasjonskultur og bygging av faglige team i nytt selskap gis prioritet og at det avsettes ressurser til dette viktige arbeidet. Dette forutsetter god og aktiv ledelse i alle faser, kollektivt og individuelt, forut for selskapsetablering og det forutsetter arbeidsgiverholdninger som ser på inkluderende ledelse som naturlig og selvfølgelig. I det videre arbeidet med etablering av selskapet skal de ansatte tas aktivt med på råd og medvirkning. Arbeidsgruppen ber styret i det nye selskapet om at de følger dette nøye opp i sine møter den første tiden etter at Nordland Revisjon er etablert. Det legges til grunn at alle ansatte skal gis et tilbud i det nye selskapet med de lønns-, pensjons- og arbeidsbetingelser de har på overgangstidspunktet 56 Aml. kap

52 7. Nordland Revisjon Kapittelet Nordland Revisjon redegjør for oppgaver, forutsetninger og rammer for en sammenslått revisjon på for Nordland. Hensikten er å klarlegge rammebetingelser og de krav som forventes av selskapet. Dersom kommunene går inn for å etablere et nytt revisjonsselskap for Nordlandskommunene, vil beskrivelsen i dette kapittelet legge rammer og føringer for arbeidet med å etablere selskapet, i tillegg til det som er beskrevet foran. Ut fra gjennomgangen så langt i rapporten legger styringsgruppen til grunn at disse kravene skal gjelde for en ny felles revisjonsordning for Nordland: - Økt kompetanse skal gi økt kvalitet på de tjenester revisjonen leverer. - En stor og robust revisjon skal gi større leveringssikkerhet fra revisjonen og en større fleksibilitet til å yte bistand når noe oppstår. - En større revisjon skal være mer i forkant ved å bidra til å forebygge feil, overføring av kompetanse mellom kommunene og ved veiledning overfor kommunene. - Det skal skje en kostnadseffektivisering i løpet av en 3-5 års periode. - Alle fast ansatte i de eksisterende revisjonsordningene skal gis et tilbud i den nye revisjonsordningen, med de lønns- og arbeidsvilkår de har fra før. Oppgaver i en felles revisjonsordning Når det gjelder hvilke oppgaver en felles revisjonsordning skal utføre, er mye allerede gitt i lov og forskrift. Hovedsakelig er det disse oppgavene som utføres i de tre revisjonene i dag. For å få et grunnlag til å vurdere om det er behov for endringer har vi innhentet synspunkter på dette i spørreundersøkelsen til ordførere, kontrollutvalgsledere og rådmenn. Svarene gir hovedsakelig et entydig bilde av at de oppgaver revisjonen utfører i dag bør videreføres. Noen nyanser er det. Viktigheten av oppgavene varierer litt mellom ordførere, kontrollutvalgsledere og rådmenn. Under gjengis svarene som ble gitt (oppgavenes viktighet ble rangert fra 1-6 der seks var svært viktig): Oppgave KU-leder Ordfører Rådmann Forvaltningsrevisjon 5,5 5,0 5,0 Regnskapsrevisjon 5,6 5,8 5,5 Selskapskontroll forvaltningsrevisjon i selskaper 4,8 4,1 3,9 Selskapskontroll eierskapskontroll i kommunalt eide selskap 4,8 3,9 4,0 Attestasjoner (f.eks. mva. komp.) 4,9 4,8 5,4 Kurs/veiledning/opplæring 4,6 4,4 4,4 Forebygge feil og uregelmessigheter med fokus på intern kontroll 4,9 5,1 4,8 Varslingstjeneste for kommunene 4,5 4,6 4,2 Bistand til kvalitetssikring og utredninger for kommunene 4,8 4,4 4,3 Plan for forvaltningsrevisjon/selskapskontroll/overordnet analyse 4,8 4,2 4,3 Undersøkelser eller utredninger for kontrollutvalget 5,3 4,2 4.3 Gjennomsnitt 5 4,6 4,5 51

53 Oppgave KU-leder Ordfører Rådmann Antall svarende Nye vurderinger bør inn. Er enig at nye vurderinger må inn, men mye av det som står ovenfor kan brukes videre 57 IKT og lokalisering Det er ikke hensiktsmessig at denne utredningen tar stilling til IKT-løsninger og hvor et eventuelt nytt selskap skal lokaliseres. Utredningen vil imidlertid redegjøre for noen viktige føringer for vurdering av disse spørsmålene. IKT Det benyttes i dag flere ulike systemer innenfor IKT og andre støttefunksjoner. I et nytt selskap må det gjennomføres en prosess for å sikre at det implementeres IKT-løsninger som er formålstjenlige, kostnadsoptimale, driftssikre og brukervennlige. Skal det være mulig å gjennomføre revisjonen kostnadseffektivt og med tilstrekkelig kvalitet, er det nødvendig med gode IKT-løsninger. Jo større organisasjonen blir, jo flere kunder organisasjonen har, desto viktigere er det med gode, smidige og effektive dataløsninger. Som vi har påpekt i kap 4.1 er IKT-løsningene i dagens revisjonsordninger noe forskjellige. Det må derfor gjøres et grundig arbeid med å sette opp en kravspesifikasjon når valg av leverandør skal foretas. Den nye løsningen som velges må være av en slik karakter at: - Tilganger og oppetid er gode dvs. selskapet må ha tilganger til alle kommunene fra eget lokale og ute i kommunene, videre mulighet for hjemmekontorløsning - Mulighet for utskrift både sentralt og lokalt, når en sitter ute i kommunene - Sikkerheten må være god for alt arbeid som foregår i revisjonen Her vil det ligge en del oppstartskostnader til etablering av løsning, fordi et regionalt revisjonsselskap må ha felles programvare og identisk kommunikasjon. Det er en forutsetning at det utarbeides skriftlige avtaler med hver enkelt kommune som forplikter denne til å levere de tjenestene/tilganger revisjonen trenger lokalt, slik at det vil være mulig å effektivisere revisjonen optimalt på dette området. Lokalisering Lokalisering i felles lokaler på færre plasser enn i dag må være et område det eventuelle nye styret finner løsninger på. Dette spørsmålet har stor betydning for dagens ansatte. Føringer som bør legges til grunn ved valg av lokalisering (ikke prioritert rekkefølge): - Beholde og rekruttere medarbeidere - Nærhet til kommunene 57 De 3 KU lederne som ikke har e-post 52

54 - Mulighet til å benytte kollektivtransport - Leiekostnader - Mulighet for å etablere gode IKT-løsninger - Lokalenes funksjonalitet - Reiseavstand for de ansatte Stedsvalg kan medføre rettigheter knyttet til midlertidige overgangsordninger for enkelte ansatte. Etablering av ny revisjonsordning Arbeidsgruppen legger til grunn at det opprettes et nytt selskap etter IKS-loven jf. rapportens kap. 5. Selskapet kan etableres tidlig i 2014 med sikte på oppstart sommeren/høsten De eksisterende selskap og samarbeid avvikles. - Pensjonsforpliktelser overtas av det nye selskapet. - Inventar og utstyr som er anskaffet i de tre revisjonsordningene bør vederlagsfritt overføres nytt selskap. Økonomi og finansiering Budsjettene til kontroll og tilsyn (kontrollutvalg inkl. sekretariat og revisjon) viser seg å være små på landsbasis. Av 334 kommuner bruker en i gjennomsnitt 0,14 % av kommunenes samlede inntekter på kontroll og tilsyn 58. For de 22 kommunene i Nordland varierer budsjettene til kontroll og tilsyn i prosent av kommunens brutto driftsinntekter. Variasjonene har sammenheng med blant annet kontrollutvalgenes størrelse og møtehyppighet, samt hvordan sekretariatet og revisjonen er finansiert. Kontrollutvalget utgjør en større andel av kostnadene i små kommuner. Finansiering av kommunalt eide revisjoner bygger på prinsippet om selvkost. Tilskuddene fra eierkommunene dekker da de kostnader selskapet har, redusert for eventuelle inntekter fra andre enn eierkommunene. Muligheter for inntekter fra andre enn eierkommunene er begrenset av reglene for egenregi. Samtidig bidrar disse inntektene til å redusere tilskuddene fra kommunene. Økonomi Ved etablering av en felles revisjon for Nordland, legges det til grunn at alle kostnader knyttet til et nytt selskap må fremkomme. Dette gjelder blant annet personalkostnader inklusiv pensjonsforpliktelser, administrative kostnader knyttet til lokaler og drift av virksomheten samt IKT. Med dagens tre revisjonsordninger hvor en har forskjellig organisering, er de faktiske kostnadene i varierende grad blitt synliggjort, jf. kap Betalingsmodellene som benyttes har også vært forskjellige. Ved opprettelse av et nytt selskap må alle utgifter synliggjøres, slik at ingen eiere subsidierer selskapet på noen måte. Det er i varierende grad noe ulik praksis i dag ved for eksempel kostnader til husleie. Dette må synliggjøres. 58 Kommunal Rapport, Ole Petter Pedersen,

55 Det legges videre til grunn at det nye selskapet i en 3-5 års periode oppnår en besparelse i forhold til dagens kostnadsnivå i de tre revisjonsordningene. Besparelsen antas å ville ligge på mellom 8-10 % regnet fra dagens kostnadsnivå på kr. 59 En kostnadsreduksjon med 9 % vil gi en nedgang med kr 2,1 mill. (Se vedlegg 3 for nærmere informasjon om hvordan kostnadsnivået er beregnet.) Lønnskostnader Da lønn og sosiale utgifter alene utgjør over 80 % av driftskostnadene i dagens revisjonsordninger må størstedelen av besparelsene må tas ved ledighet i stillinger. Driftskostnader En besparelse på 8-10 % krever videre at driftskostnadene reduseres med ca. 0,5 mill. kr. Dette vil ikke være mulig å ta ut i de to første årene. Det vil løpe engangskostnader i forbindelse med etableringen av et selskap. Spesielt vil dette omfatte lokalisering og etablering av IKT-tjenester. Når tre bedriftskulturer skal bli til en, er det også viktig at et nytt selskap har rom og ressurser for å få på plass en velfungerende organisasjon. Inntekter Det legges til grunn at alle tjenester som samtlige eierkommuner får fra det nye revisjonsselskapet skal inngå i tilskuddet til selskapet. Oppgaver som avtales særskilt med den enkelte kommune skal faktureres særskilt etter medgått tid. Inntekter knyttet til andre fakturerbare tjenester forutsettes overført i tråd med dagens praksis, og at disse holdes på et nivå så de ikke kommer i konflikt med egenregibegrepet. Regnet i 2013-kroner vil inntektene i Nordland Revisjon bestå av tilskudd fra kommunen med mill. i inntekter fra andre oppdrag. Det legges opp til at det nye selskapet klarer å utvide inntektsgrunnlaget sitt ved å selge tjenester til eierkommunene eller andre ut over det en gjør i dagens tre virksomheter. Vi har lagt til grunn et forsiktig anslag med kr Egenkapital For et nytt selskap vil det være nødvendig å ha en egenkapital som en buffer i forhold til likviditeten. Selskapet bør til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Selskapet må ha nødvendig midler til å dekke løpende forpliktelser som lønn til de ansatte og pensjon, uavhengig av tidspunktet for innbetaling av tilskudd fra eierne. Pensjonsutgifter belastes regnskapet årlig og kan svinge fra år til år, noe som også krever at selskapet har midler til å dekke uforutsette svingninger. Innskutt egenkapital gjør selskapet rustet til å dekke uforutsette økonomiske forpliktelser uten at dette innvirker på de løpende tilskuddene fra eierne. Dette gir også større forutsigbarhet i forhold til eierne. Egenkapitalen bør være slik at selskapet har likviditet til å dekke løpende forpliktelser, dvs. i størrelsesorden 1,5 mill. kr, og overføres selskapet ved oppstart. Egenkapitalen innbetales etter samme fordeling som kommunenes eierandeler i selskapet. Fondsmidler i dagens tre 54

56 revisjonsordninger benyttes for å dekke behovet for egenkapital i det nye selskapet så langt det rekker. Tilskudd fra kommunene Her beskrives prinsipper for fordeling av tilskuddet mellom kommunene. I beskrivelsen har vi tatt utgangspunkt i samlet tilskudd beregnet i 2012-kroner med 19,8 mill. (se vedlegg 3). Tilskuddet justeres årlig med forventet pris- og lønnsvekst. Tilleggsbevilgningene i en overgangsfase er ikke med her. Pr. 1/1-12 *)Rev. Honorar **) Rev.enhet Kommune Innb.tall Budsjett 2013 Fast Variabel Sum Endring YHK Træna SKR Beiarn YHK Rødøy IHK Hattfjelldal YHK Dønna IHK Grane YHK Herøy SKR Hamarøy IHK Nesna YHK Lurøy SKR Sørfold SKR Gildeskål YHK Leirfjord SKR Steigen IHK Hemnes SKR Saltdal SKR Meløy YHK Alstadhaug SKR Fauske IHK Vefsn IHK Rana SKR Bodø Salten kommunerevisjon Indre Helgeland kommunerevisjon Ytre Helgeland kommunerevisjon Til sammen Fordeles etter innbyggertall **) Lagt til grunn budsjett 2013 og redusert dette med 10% i løpet av 3-5 år *) Revisjonshonorar iht. budsjett 2013 eksklusiv KF'er og IKS'er Innbyggertall som parameter for tilskudd vil ofte gi høyere kostnader til kommuner med mange innbyggere. Til en viss grad vil utgiftene til revisjon være avhengig av kommunenes størrelse, særlig for regnskapsrevisjon. Andre forhold som påvirker ressursbruken er blant annet hvor god 55

57 internkontrollen er i ulike kommuner, og hvilke bestillinger som kommer fra kontrollutvalg og kommunestyre (både forvaltningsrevisjon og andre bestillinger). For å underbygge finansieringsspørsmålet og for å få vite hva kommunene mener om dette, spurte vi i undersøkelsen om: Ved en felles revisjonsordning, hvilken kostnadsfordeling mener du bør legges til grunn? Det viser seg at flertallet av respondentene hos kommunene, mener at en framtidig sammenslått revisjonsordning skal finansieres gjennom faste og forutsigbare størrelser. Flertallet svarte at et fast grunnbeløp og resten fordelt etter innbyggertall er å foretrekke. Ordførerne skilte seg ut ved at de fordeler seg likt mellom Fast grunnbeløp og resten fordelt etter innbyggertall og Kostnader fordeles etter innbyggertall. Utredningen har vektlagt de signaler som er mottatt og lagt seg på en modell med et fast grunnbeløp og resten fordelt etter innbyggertall. I forhold til valg av modell for fordeling av tilskudd har følgende faktorer vært vektlagt: - fordelingen av tilskuddene skal bli så like som mulige ut fra størrelsen på kommunene - de samme revisjonsoppgavene skal inngå i tilskuddet i samtlige kommuner 56

58 - endringene i tilskuddene skal for flest antall kommuner ikke bli vesentlig endret fra dagens tilskudd, justert for faktiske kostnader i dagens revisjonsordning - nivået på tilskuddet skal være tilpasset de revisjonstjenester kommunene får, slik at store kommuner i minst mulig grad ikke subsidierer mindre kommuner Basert på en helhetsvurdering anbefales en fordelingsmodell med et fast grunnbeløp pr. kommune ut fra intervaller knyttet til kommunens totale antall innbyggere i dag. Grunnbeløpet er satt for å regulere de skjevhetene som oppstår dersom tilskuddet kun beregnes etter folketall, en slik beregningsmodell ville medført høyere tilskudd for de store kommunene. Alternativt kunne man valgt likt grunnbeløp, noe som ville medført høye kostnader for de små kommunene. Ved større endringer i innbyggertallene bør grunnbeløpet justeres slik at det ikke er vesentlige forskjeller kommunene i mellom. Anbefalingen er at dette vurderes hvert 4. år (valgåret) ut fra antall innbyggere pr året før budsjettet vedtas. Resten av tilskuddet beregnes ut fra en fordeling pr. innbygger i kommunene. Innbyggertallene som legges til grunn for fordelingen justeres hvert 4. år (valgåret). Denne fordelingen sikrer like tilskudd i kommuner på samme størrelse, og vil normalt være dekkende for de revisjonstjenester kommunene får sett ut i fra kommunenes størrelse. I rapporten ovenfor er dette omtalt noe grundigere. Videre gjentar også rådmennene at disse kommunene må oppleve kvalitetsmessig gevinst av sammenslåingen. Styringsgruppens forslag til fordelingsmodell er begrunnet med at den foreslåtte modellen er den mest omforente løsning styringsgruppen har kommet fram til; etter å ha vurdert mange alternativ. Spørreundersøkelsen gav klare indikasjoner på at forutsigbare kostnader knyttet til revisjon var og å foretrekke. Prinsippet om at tjenestene fra revisjonen skal gjenspeile kommunens tilskudd vil bli førende for når revisjonen skal fordele sine ressurser. Tilleggsbevilgning i en overgangsfase Ved opprettelse av et nytt selskap, innflytting i felles lokaler og etablering av IKT-løsninger vil det oppstå en del kostnader forbundet med dette. Størstedelen av kostnadene vil påløpe når samlokalisering finner sted. Kostnadene er engangskostnader som primært oppstår på grunn av opprettelsen av selskapet. Styringsgruppen tar som nevnt over utgangspunkt i en kostnadsreduksjon på 8-10 % i løpet av en 3-5 års periode. Det vil likevel ikke være mulig å redusere kostnadene fra oppstartstidspunkt, da størstedelen av besparelsen må tas ved ledighet i stillinger over noen år, eller økte inntekter fra utførte oppdrag som ikke dekkes av eierkommunene via tilskuddet. Det legges derfor opp til et særskilt tilskudd som trappes ned over de fire første årene for å dekke kostnader ved etablering av det nye selskapet, samt å gi selskapet nødvendig tid til oppnå planlagt besparelse ved ledighet i stillinger. Tilleggsbevilgningene overføres selskapet ved oppstart i år 1. For år 2-4 overføres midlene til selskapet ved årets begynnelse. 57

59 Tilleggsbevilgningene ÅR Tilskudd til etablering År 1 1,5 mill. År 2 1,0 mill. År 3 1,0 mill. År 4 0,5 mill. År 5 0 Tilskuddene angitt i tabellen over justeres ikke for lønns- og prisvekst. 58

60 Arbeidsgruppens oppsummering og anbefalinger Arbeidsgruppen legger til grunn at følgende skal gjelde ved opprettelsen av Nordland Revisjon: - De oppgaver som revisjonene utfører i dagens ordninger videreføres, med unntak av spesielle undersøkelser og varslingstjenester som utføres i noen av kommunene. Her inngås egne avtaler med de kommunene som ønsker/bestiller denne type tjenester. Slike avtaler foreligger også i dagens ordninger. - Styringsgruppen anbefaler at kommunene forplikter seg til å delta i det nye selskapet i 5 år, slik at selskapet gis mulighet til å gjennomføre nødvendige omstillingstiltak. - Dagens tre selskaper avvikles i tråd med det regelverket som gjelder for de respektive ordninger, inventar og utstyr som eies av dagens revisjonsselskaper overføres det nye selskapet. - Pensjonsforpliktelser knyttet til tidligere ansatte i dagens revisjonsordninger overtas av det nye selskapet. - Nordland Revisjon IKS skal ha en egenkapital på 1,5 mill. kr. - Opprettelse av Nordland Revisjon antas å gi en kostnadsreduksjon på 8-10 % innen en 3-5 års periode. Beløpsmessig utgjør dette ca. 2 mill. kr. Innsparingen kan alternativt dekkes inn ved økte inntekter ved oppdrag for andre, forutsatt at slike inntekter ikke overskrider grensene for egenregi. - Alle fast ansatte i de eksisterende revisjonsordningene skal gis et tilbud i den nye revisjonsordningen, med de lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår de har på overgangstidspunktet. - Tilskuddene fastsettes slik at like store kommuner betaler likt tilskudd. Det legges opp til en fast del og resten fordelt etter innbyggertallet i kommunene. - Det gis en tilleggsbevilgning i en overgangsfase til selskapet for å dekke kostnader ved etableringen, og for å realisere innsparingen på ca 2 mill pr. år. - Selskapet forpliktes til å utvikle bedre tjenester innen følgende områder: o Økt kompetanse skal gi økt kvalitet på de tjenester revisjonen leverer o En stor og robust revisjon skal gi større leveringssikkerhet fra revisjonen og en større fleksibilitet til å yte bistand når noe oppstår o En større revisjon skal være mer i forkant ved å bidra til å forebygge feil, overføring av kompetanse mellom kommunene og ved veiledning overfor kommunene For å oppnå kravet til leveranser og økt kostnadseffektivitet forutsettes det at selskapet gis nødvendig tid og ressurser i omstillingsfasen, videre at selskapet lokaliseres i felleslokaler med tilfredsstillende IKT-løsninger i mellom 3-5 kommuner. 59

61 8. Vedlegg: A: Matrise med høringsuttalelser B: Redigerte kommentarer spørreundersøkelsen ansatte C: Spørreundersøkelsen ansatte D: Spørreundersøkelsen ordfører, rådmann, kontrollutvalgsleder 60

62 8 A: Matrise med høringsuttalelser Kommune/KU KU-leder Alstadhaug Rana v/ rådmannen Gjennomførbarhet av samarbeid over Valg av organisasjonsform Er dagens dialog med revisor de tradisjonelle regionsgrensene tilfredsstillende? Ikke spesielt omtalt Anbefaler IKS Ikke spesielt omtalt Rana kommune ser at en felles revisjonsordning for deler av Nordland vil åpne for åpenbare stordriftsfordeler som vil legge til rette for både økt kvalitet samt en mer kostnadseffektiv drift av revisjonen. Poenget må være å få en kvalitativt, veiledende, kompetansesterk, mindre sårbar og kostnadseffektiv revisjon. I lys av dette er vi enig i at det synes fornuftig å etablere ny drift fra Rana kommune foreslår at også andre driftsformer, som for eksempel off. eide AS vurderes inngående i den videre utredningsprosessen. Vi ser ikke at forholdet til innkjøpsregelverket er av avgjørende betydning for valg av organisasjonsform. Vi foreslår derfor en helhetlig gjennomgang av hvilke andre driftsformer samt omfang av slike som i dag benyttes i kommunesektoren samt i hvilken grad de har vært vellykket. Vellykkethet da målt som antall organisasjonsendringer over tid samt realisert gevinstuttak målt i kvalitet samt økonomi. Et representativt utvalg av analyser gjennomført av andre miljø på overnevnte kan også være verdifulle vedlegg til endelig rapports egne vurderinger i denne sammenheng. Rana kommune ønsker at revisjon så vel som administrasjon skal arbeide mot et felles mål om å heve kvaliteten på kommunale tjenester som skapes. På dette grunnlag er det ønskelig fra vår side at punktene gjengitt under punkt 3 over tas med inn i utkast til avtaler.

63 Bodø kommune v/ adm De største kommunene vil ha de største og mest komplekse utfordringene, og dette bør derfor spille en rolle i forhold til lokasjon av tjenesten. Dagens dialog med revisor oppfattes som god. Nærkontakten med Revisjon som samtalepartnere innen fagområder som oppleves som komplisert eller uklar er svært verdifull for oss i dag, og vi forutsetter derfor at dette vil kunne opprettholdes i en fremtidig modell. Grane, Hattfjelldal, Lurøy, Nesna og Hemnes v/ rådmannsutvalget Rådmenn er avhengig av en godt fungerende revisjon og kontroll. Den må være preget av høy kvalitet og kompetanse med sterk evne til rådgiving veiledning. At rapportene, revisjonene og kontrollene er preget av refleksjon, analyse og tilrådninger er et særdeles viktig kriterium for at tilsyn og kontroll kan bidra på en positiv måte i det forbedrings og effektiviseringsarbeid som rådmenn skal være en drivende kraft på i kommunene. Kort sagt kan man uttrykke dette slik at med en effektiv og god kontroll og revisjon vil utviklingsarbeidet bli lettere å gjennomføre. Rådmennene er ikke udelt enige i arbeidsgruppens tilrådning. Det fremstår som meget uklart om et IKS er å foretrekke frem for en annen selskapsform. Nå er det ikke ubetinget slik at kommunene selv må eie revisjonsselskapet. Det er, i dag, en lang rekke kommuner som kjøper sine tjenester fra privat selskaper. Tjenestene leveres etter bestilling og avtale. Ingen av disse kommunene er inne på eiersiden av selskapene. Er man inne på eiersiden så forplikter dette, og det gir en mulighet for påvirkning av selskapets utvikling. Men det må da reises et spørsmål om beveggrunnen for eierskapet. Skal man ha annet utbytte enn en kvalitativ og kostnadseffektiv revisjon og kontroll? 1

64 Det savnes en analyse av hvordan dannelsen av et AS vil være som et alternativ til et IKS. Det er en rekke uavklarte punkter i forhold til anskaffelsesreglene for offentlig sektor somoverhodet ikke er løst ved at man velger et IKS som organisasjonsform. Dersom arbeidet lander på at det skal være eierskap i selskapet, så vil det, uansett selskapsmodell måtte avkreve at den enkelte kommune, i sin eierskapsmelding sier hva den vil og ønsker med sin deltakelse i selskapet. Det må legges vekt på i en eventuell selskapsdannelse at det må være en likevekt mellom deltakerkommunene. Dette for å unngå at folkerike kommuner skal kunne dominere. Det er en ikke ønsket situasjon for små kommuner at de nok en gang kan løpe risiko for uheldig dominans fra større deleiere. Det må uansett satses på en profesjonalisering av selskapets alle deler. Det må her legges spesielt vekt på en profesjonell ledelse. 2

65 Alsadhaug kommune v/ adm Vi tror at hensynet til tjenesten, bl.a. med tanke på rekruttering og større fagmiljø tilsier at det er behov for en større enhet. Vi har heller ingen merknader til at et evt. nytt selskap organiseres som et interkommunalt selskap. Alstahaug kommune slutter seg til videre utredning av Nordland Revisjon. Kommune Økonomi og finansiering Etter din vurdering: Er det forhold som burde vært bedre belyst i utredningen? KU-leder Mener mer kompetanse på sikt kan medvirke til innsparelser fordi færre Ikke spesielt omtalt Alstadhaug feil begås Rana kommune v/ rådmannen Rana kommune foreslår at alternative finansieringsløsninger (som skissert i punkt 4) omhandles i endelig rapport, og at mulige økonomiske gevinster synliggjøres. Slik vi ser det, bør det være et tydelig mål at ingen kommuner skal komme dårligere ut enn landssnittet i relevant Kommunegruppe (KOSTRA) i dag. Slik vi ser det vil det kunne være klokt å holde et tydelig trykk i denne prosessen slik at kvalitetseffekter samt økonomiske effekter kan tas ut innen tre år etter etablering. Vi savner en omtale i utkast til rapport til hvorfor kostnadsnivået på Helgeland ligger så høyt, hvilke spesifikke tiltak som settes inn for å redusere dette samt hvilke erfaringer man ellers har gjort seg i kommunesektoren mhp både ulike økonomiske virkemidler samt ulike driftsformer. Vi ser dette som sentralt å få grundigere utredet i endelig rapport. Rana kommune ser ikke lokalisering som avgjørende for denne prosessen, og vi ønsker at dette er avgjort til sak fremmes for politisk behandling høst Når utkast til avtale skal utformes håper vi at flere forhold gjengitt over kan reflekteres, herunder for eksempel veiledning, mislighold samt kvalitetsparametre. Vi håper også at disse temaene kan gis en grundig omtale i selve rapporten. Videre foreslår vi at også avtaler med Kontrollutvalgssekretariatene fremover følger samme mal angående relevante kriterier for deres virke. Rana kommune ønsker videre å få anledning til å gi saksforberedende innspill til politisk behandling høst Vi stiller spørsmål ved om ikke en slik behandling burde blitt foretatt i et steg, for å både effektivisere samt nå målet som er satt til virksomhetsoverdragelse, Vi håper dette vil kunne klargjøres så snart som mulig. 3

66 Bodø kommune v/ adm Grane, Hattfjelldal, Lurøy, Nesna og Hemnes v/ rådmannsutvalget Vi ser mange av fordelene med et større revisjonsmiljø, slik det er beskrevet i notatet. Dersom en først går inn for en slik omlegging, bør en imidlertid forplikte seg til høyere synergier, i størrelsesorden %. I dagens samfunn med til dels meget godt utbygd infrastruktur, spesielt innen data, så er samarbeid av denne art gjort lettere. Kommunikasjon og utveksling av opplysninger og erfaringer er i dag langt lettere enn noen gang før. Vi gir tilslutning til dannelsen av et IKS, med en klar og tydelig eierskapsavtale. I forslaget til finansiering av selskapet er vi ikke uenige i egenkapitalens størrelse, men vi kan ikke umiddelbart se at en fast del pluss variabel del basert på folketall er den optimale løsning for finansieringen av driften. Prisene må senkes i forhold til det som er foreslått. Fastprisen må under eksisterende nivå, helst ned til kr ,-. Helst skulle fastprisdel bort i det hele, og være avløst av en stykkpris for utført oppdrag. De små kommunene må få en gevinst i form av lavere kostand for å bli med inn i et nytt revisjonsselskap. Rapporten anmoder at det legges opp til en overgangsfase fra gamle selskaper, til det nye. En overgangsfase på fire -4- år, i hvor det foreslås lagt opp til et særskilt tilskudd. Dette tilskuddet skal trappes ned over den samme fireårsperiode. Kostnadsreduksjoner, ser man for i rapporten at kan forventes i størrelsesorden 8-10 % i løpet av en periode på 3-5 år. Vel kan det ta tid å reorganisere og få en organisasjon til å sette seg. Men rådmannsutvalget er av klar på at her må det kunne være et betydelig potensial for et høyere tempo. Slik det skisseres i rapporten har man sett for seg et for lavt tempo. Dette er et punkt som må vies grundig vurdering i det videre. Prosessen videre Rådmennene har oppfattet at det legges opp til en videre prosess med to behandlinger. Det er et ufravikelig krav om at i det videre arbeid frem til politiske behandling at rådmenn/administrasjonene blir gitt anledning å gi saksforberedelser til saken. Det reises spørsmål ved om ikke dette er noe som meget vel kunne vært behandlet med en behandling, og ikke slik oppfatter at det legges opp til, to. Tilrådning og konklusjon Med de ovenstående betraktninger gir Rådmennene i Grane, Hattfjelldal, Lurøy og Hemnes kommuner sin tilslutning til videre utredning av Nordland Revisjon. 4

67 utredningsarbeidet. Vi oppfatter ikke at det er gitt anledning til et slikt omfattende tidsspille, i dannelsen av et nytt selskap, som det her synes å legges opp til. 5

68 Dønna kommune v/ formannskapet: Formannskapet behandlet prosjekt Nordland Revisjon Høringsuttalelse i dag og fattet da slikt vedtak under sak 86/13: Formannskapet gir på vegne av Dønna kommune sin tilslutning til videre utredning av Nordland Revisjon. Dette som vår høringsuttalelse. Styret i IHK høringsuttalelse: «Svar på høring vedrørende prosjekt «Nordland Revisjon» Fra styret i Indre Helgeland Kommunerevisjon i møte Konklusjon og tilrådning: Med de følgende anførsler gir styret i indre Helgeland kommunerevisjon (IHK) sin tilslutning til videre utredning av «Nordland Revisjon». 1) Utgiftsfordelingen. Eierkommunene er spurt om foretrukket utgiftsfordeling, og flertallet mener at den bør basere seg på et fastbeløp og resten etter innbyggertallet. I den skisse som ligger i utredningen er fastbeløpet satt til 93 % og etter innbyggertallet bare 7 %. Dette favoriserer de største kommunene, på bekostning av de med færrest innbyggere. Jevnt over blir kommuner med under 3000 innbyggere å betale mer enn i dag. En slik skjev fordeling følger ikke opp uttalt holdning blant flertallet i kommunene, slik styret ser det. Mens for eksempel Bodø betaler kr 45,-/innbygger må Træna ut med kr 512,-, mot dagens h.h.v. kr 47,- og kr 392,-.

69 Styret i IHK høringsuttalelse (forts): Utenom skissen er det estimert ekstra utgifter på ca. 4 mill. kr over de 4 første driftsår. Styret stiller spørsmål ved holdbarheten på disse estimater. De tjenester Vefsn utfører gratis for IHK nå (forskuttering av driften per år, regnskapsføring, utlønning, pensjonsforhold m.m.), må en ny enhet enten kjøpe i markedet eller bygge opp med egne administrative stillinger, i utredningen kalt «administrative konstnader», side 48. Uansett mener styret at beløpene kan være underestimert. På den annen side legges det i utredningen opp til en besparelse på 8-10 % over en 3-5 års periode. Med lønnsrelaterte utgifter på 90 % av totaliteten, må besparelsen hovedsakelig tas inn ved stillingskutt. Styret har merket seg at revisjonshonorarer til kommunale foretak og interkommunale selskaper er holdt utenfor utgiftsfordelingen. Det er ikke begrunnet hvorfor. Styret mener at KF er integrert i kommunen, og burde vært medtatt som klienter. Bortfallet her vil begunstige de største kommuner som har slike klienter. Revisjonstjenester til våre 6 kommuner utgjorde i 2012 kun 0,2 % av sum driftsinntekter. Styret vil lansere to nye modeller for utgiftsfordeling, én med 20 % fast, og én med 30 % fast resten etter innbyggertallet. Budsjettall for Ellers vil styret understreke at utgiftsfordelingen er et politisk spørsmål av den grunn burde det vært fremstilt flere alternativer man kunne velge blant. 2) Helhetlig revisjon. Utredningen betoner lite dette forhold. Styret er informert om at ikke alle tre revisjonsenheter leverer helhetlig i dag. En sammenslåing må derfor ha som hensikt at kommuner som mangler revisjonsutførelse må tilføres ekstra personressurser fra andre innen samarbeidet, med konsekvenser for de ansatte og kostnadseffektivitet. 3) Kvalifikasjoner. Styret viser til at IHK oppfyller alle kvalifikasjonskrav som er satt, for to av de oppdragsansvarlige for regnskapsrevisjon etter overgangsbestemmelser. 1

70 Styret i IHK høringsuttalelse (forts): 4) Organisasjonsstruktur. I dag har IHK hovedkontor og ett avd. kontor. Utredningen overlater til det nye styret å finne løsninger med kontor på færre plasser (side 47). Spørsmålet har så sentral betydning for de ansatte og på selskapets kostnadseffektivitet at distriktsstyret mener kontorstruktur også på lang sikt må avklares allerede på forhånd. Styret poengterer viktigheten av geografisk nærhet mellom den som reviderer og den reviderte. 5) Lønns- og arbeidsvilkår. Det sies i utredningen at de ansattes individuelle arbeidsavtaler videreføres som utgangspunkt. Men at intern organisering må ledelsen i det nye selskapet ha frihet til. Styret har ingen merknader. 6) Selskapsform/politisk styring. Styret registrerer at ved et IKS får hver kommune ett medlem i representantskapet. I nåværende 27-samarbeid om IHK har de to største kommunene, Rana og Vefsn, henholdsvis 3 og 2 styremedlemmer av 9. Merrepresentasjonen henger sammen med disse to kommuners største andeler av utgiftene. 7) Husleie, el, IKT, renhold, kontorhold m.m. I gjeldende vedtekt for IHK har kommunene forpliktet seg til å utstyre revisjonens kontorer med nødvendig inventar, møbler, IKT m.v. Overføring av eiendelene må skje fra kommunene til det nye selskapet, ikke fra IHK. 8) Administrasjon. IHK har lav administrasjon. Det er ikke i utredningen sagt noe om det nye selskapets behov. Som nevnt ovenfor yter Vefsn kommune gratis tjenester til IHK. I et nytt, utvidet revisjonsselskap, må denne siden av bemanningen ses på kritisk. Bygges det opp rene administrative stillinger, vil dette kunne spise opp de mulige synergier sammenslåingen tar sikte på. 2

71 Styret i IHK høringsuttalelse (forts): 9) Lokal nærhet og faglig dyktighet. Med IHKs oppgavefordeling per kontor, har kommunene optimal nærhet til sin revisjon. Og medarbeiderne i IHK kjenner kommunene godt. Selv om dagens antall kontorer, 5, føres videre, skal likevel driften tas ned med opp til 10 % innen 3-5 år. Når man så vet at utgiftsreduksjoner må skje i form av færre stillinger, er styret bekymret for nærhetsperspektivet. Beløpsmessig tilsvarer kuttene ca. 1,8 mill kroner. 10) Fylkeskommunen. Styret er kjent med at Nordland fylkesting vedtok i møte å ikke delta i en utvidet revisjonsenhet i Nordland. 11) Faktiske feil i utredningen. Side 21: Utgiftsdelingen i IHK fordeles med 20 % fastbeløp delt på 6 kommuner, resten etter innbyggertallet. Side 22: Antall styremedlemmer i IHK er 9 samt 1 fra de ansatte. 3

72 Styret i IHK høringsuttalelse (forts): Utgiftsfordeling - 20 % fast, resten etter innbyggertall Kommune Innb.tall Budsjett 20 % fast Innb.tall Sum +/ Træna 497 0,4 % Beiarn , Rødøy , H.dal , Dønna , Grane , Herøy , Hamarøy , Nesna , Lurøy , Sørfold , Gildeskål , Leirfjord , Steigen , Hemnes , Saltdal , Meløy , Alstahaug , Fauske , Vefsn , Rana Bodø Sum

73 Styret i IHK høringsuttalelse (forts): Utgiftsfordeling - 30 % fast, resten etter innbyggertall Kommune Innb.tall Budsjett 30 % fast Innb.tall Sum +/ Træna 497 0,4 % Beiarn , Rødøy , H.dal , Dønna , Grane , Herøy , Hamarøy , Nesna , Lurøy , Sørfold , Gildeskål , Leirfjord , Steigen , Hemnes , Saltdal , Meløy , Alstahaug , Fauske , Vefsn , Rana Bodø Sum

74 Herøy kommune høringsuttalelse behandlet i formannskapet Herøy : Behandling: Rådmannens innstilling tiltres Innstilling: Herøy kommune gir sin tilslutning til videre utredning av Nordland Revisjon. Herøy kommune slutter seg til de føringer som er lagt i forhold til fremtidig lokalisering av revisjonen. I tilfelle det vil være aktuelt med en Helgelandslokalisering vil vi støtte Mosjøen som kan betjene både Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana og eventuelt senere Sør-Helgeland. Når det gjelder kostnadsdekning vil vi be arbeidsgruppen se nærmere på finansieringsmodellen. Det blir feil at småkommunene får en betydelig økning mens de fleste andre kommunene får betydelige reduksjoner i kostnadene. Fauske kommune uttalelse fra rådmannen : Rådmannen har gått gjennom dokumentet og har ingen særskilte kommentarer til rapportens innhold. 6

75 8 B. Redigerte kommentarer til noen av spørsmålene i spørreundersøkelsen: Hva er de viktigste forholdene ved en god revisjonstjeneste? Kunnskap om den enkelte kommune har en naturlig sammenheng med lokalkontorer, og bør opprettholdes. M.a. tilstedeværelse - og at man er tilgjengelig. Kostnadsnivået er underordnet, men måles naturligvis i forhold til kvalitet og innhold. Man kjøper ikke surmelk på "Rema" og betaler full pris. Kompetanseutvikling følger naturlig inn i et mønster av en kvalifisert ledelse, herunder et oppdateringsprogram av kvalitet. Administrativ og faglig kompetent ledelse Godt samarbeid med nøkkelpersoner i revidert kommune Kunnskap om enkeltkommunen(e), særlig innen forvaltnings- og "ad-hoc" -relatert arbeid. 6. Dine synspunkter om styrker og svakheter ved en felles revisjonstjeneste: Lange avstander en utfordring Geografiske avstander Ulike kulturer Robust organisasjon, mindre sårbar Bedre kompetanse, flere å spille på Svakhet: lange avstander Styrke: står bedre rustet i konkurranse med andre revisjonsselskaper Min mening er at det ikke betyr så mye hvilke styrker og svakheter som kan foreligge ved en eventuell sammenslåing. Det som er avgjørende er at vi får en ledelse som er i stand til å utnytte styrkene og kompensere for svakhetene for å få en sammenslåing til å fungere. F. eks hvis vi skal kunne dra nytte av et bredere og større fagmiljø, så må det legges til rette for kommunikasjon mellom kontorene. Kommunal revisjon må bli bedre på å synliggjøre seg selv på Universiteter o.l slik at rekrutteringen styrkes. Dette håper jeg er mulig ved en større revisjonsenhet. For å få til samarbeid og knytte kontorene sammen til en felles enhet trengs en sterk ledelse. Faglig og personalmessig styrking. Man er "sterkere" samlet enn alene ovenfor omverden, men hvert enkelt individ kan bli mindre synlig og føle seg mindre verdsatt. Imidlertid vil den utvilsomt store fordelen med en sammenslåing, slik jeg ser det for vår enhet sin del, være at ledelsen av vår enhet byttes ut. 60 Til rapportvedlegget er kommentarene beholdt som relaterer seg til en felles revisjonsordning, ikke enkeltstående selskap som utgjør revisjonene i dag.

76 Felles revisjonstjeneste vil redusere risikoen for at private selskaper overtar tjenesten i utsatte kommuner. Styrker:- Større muligheter for faglig utvikling.- Større/bredere fagmiljø.- Forhåpentligvis en ledelse som fungerer. Svakheter:- Store avstander. Styrker: Større fagmiljø med faglige møter. Rullering av oppdragsansvarlig. Svakheter: Mindre kunnskap om den enkelte kommune. Hvis det ikke er mulig å ha interessant arbeid på alle dagens lokaliseringer også i framtida - synes jeg det er en dårlig ide å slå sammen enhetene. En god ledelse har ikke problemer med å få effekt av spredt kompetanse med skikkelige dataløsninger. Dette er et stort, og vanskelig geografisk område; fra Grane på Trøndelagsgrensen til Steigen ved Lofothavet. Det betyr nødvendigvis en tilpasset kontorstruktur, og dermed også avstand til et evt hovedkontor. Kan bidra til å styrke det samlede fagnivå og utnyttelsen av ressursene. KAN være utfordrende mht. å tilpasse planlegging og utførelse i forhold til enkelte (små) kommuners eventuelle særlige behov. 1

77 8 C: Spørreundersøkelsen ansatte Sammendrag: I sammendraget er det vektlagt å vise svar som har betydning for etablering av felles revisjonsenhet Nordland Revisjon. Sammendraget vektlegger ikke svar som relateres til enkeltstående revisjonsenheter. QuestBack Spørreundersøkelse ansatte - utredning 2013 Publisert fra til respondenter (24 unike) 2. I hvilken grad støtter du tanken om en felles revisjonsenhet? 3. Hva vil være viktig for deg som ansatt i en felles revisjonstjeneste? 2

78 3

79 4. Hva er de viktigste forholdene ved en god revisjonstjeneste? 5.2 Ta stilling til følgende påstander: - b) Det er en fordel for revisjonstjenestene med et større fagmiljø 4

80 5.5 Ta stilling til følgende påstander: - e) En felles revisjonstjeneste vil gi bedre mulighet for faglig utvikling blant de ansatte 5.6 Ta stilling til følgende påstander: - f) Revisjonen blir mindre sårbar ved sykdom og turnover ved at vi blir en større enhet 5

81 8 D: Spørreundersøkelsen ordfører, rådmann, kontrollutvalgsleder KU Nordland kommuneundersøkelse Standardrapport

82 7

83 Svært lite viktig Svært viktig Gjenno msnitt Svaren de Standa rdavvik Forvaltningsrevisjon 0% 4% 0% 14% 32% 50% 5,2 28 0,95 Selskapskontroll forvaltningsrevisjon i selskaper Regnskapsrevisjon 0% 0% 0% 4% 25% 71% 5,7 28 0,54 Selskapskontroll eierskapskontroll i kommunalt eide selskaper Attestasjoner (eks. mva.kompensasjon, tilskudd til ressurskrevende brukere, tippemiddelregnskap) Veiledning/Kurs/opplæring til kommunene innenfor områder som ligger under revisjonens fagkompetanse Bistand til å forebygge feil og uregelmessigheter med fokus på intern kontroll 0% 7% 14% 36% 21% 21% 4,4 28 1,17 0% 7% 19% 26% 30% 19% 4,3 27 1,19 0% 4% 0% 11% 54% 32% 5,1 28 0,86 0% 0% 11% 43% 25% 21% 4,6 28 0,94 0% 0% 11% 21% 25% 43% ,04 Varslingstjenester for kommunene 0% 4% 20% 24% 28% 24% 4,5 25 1,17 Bistand til kvalitetssikring og utredninger innenfor revisjonens fagkompetanse Plan for forvaltningsrevisjon/selskapskontroll/overordne t analyse Nærmere undersøkelser eller utredning når KU ber om dette. 0% 0% 19% 19% 44% 19% 4,6 27 0,99 0% 0% 25% 14% 50% 11% 4,5 28 0,98 0% 8% 15% 12% 31% 35% 4,7 26 1,29 Totalt 4,8 28 1,01 8

84 Kontrollutvalgsleder Ordfører Rådmann Forvaltningsrevisjon 5,5 5,1 5,1 Regnskapsrevisjon 5,6 5,9 5,6 Selskapskontroll forvaltningsrevisjon i selskaper Selskapskontroll eierskapskontroll i kommunalt eide selskaper Attestasjoner (eks. mva.kompensasjon, tilskudd til ressurskrevende brukere, tippemiddelregnskap) Veiledning/Kurs/opplæring til kommunene innenfor områder som ligger under revisjonens fagkompetanse Bistand til å forebygge feil og uregelmessigheter med fokus på intern kontroll 4,8 4,1 4 4,8 3,9 4,1 4,9 4,9 5,6 4,6 4,5 4,6 4,9 5,1 5 Varslingstjenester for kommunene 4,5 4,5 4,4 Bistand til kvalitetssikring og utredninger innenfor revisjonens fagkompetanse Plan for forvaltningsrevisjon/selskapskontroll/overordne t analyse Nærmere undersøkelser eller utredning når KU ber om dette. 4,8 4,4 4,6 4,8 4,1 4,3 5,3 4,1 4,4 Totalt 5 4,6 4,7 Svarende Standardavvik 0,92 1,05 0,93 9

85 10

86 Svært lite viktig Svært viktig Gjenno msnitt Svaren de Standa rdavvik Kvalitet på revisjonstjenestene 0% 0% 0% 0% 24% 76% 5,8 29 0,43 Kostnadsnivå 0% 3% 10% 24% 24% 38% 4,8 29 1,15 Revisjonens uavhengighet 0% 0% 0% 0% 31% 69% 5,7 29 0,46 Bistand med forebyggende tiltak. 0% 0% 10% 34% 31% 24% 4,7 29 0,95 Kunnskap om den enkelte kommune 0% 3% 7% 21% 34% 34% 4,9 29 1,06 Kompetanse på de oppgavene kommunene utfører 0% 0% 0% 28% 24% 48% 5,2 29 0,85 lokalkontorer (kontor i hvert revisjonsdistrikt) 7% 18% 7% 29% 32% 7% 3,8 28 1,42 Ett sentralt kontor for hvert distrikt 4% 8% 19% 31% 19% 19% 4,1 26 1,34 Totalt 4,9 29 0,96 11

87 Kontrollutvalgsleder Ordfører Rådmann Kvalitet på revisjonstjenestene 5,7 6 5,6 Kostnadsnivå 4 5,6 5,1 Revisjonens uavhengighet 5,6 5,9 5,6 Bistand med forebyggende tiltak. 4,6 4,9 4,6 Kunnskap om den enkelte kommune 4,9 5,5 4,4 Kompetanse på de oppgavene kommunene utfører 5,2 5,5 5 lokalkontorer (kontor i hvert revisjonsdistrikt) 3,9 3,9 3,7 Ett sentralt kontor for hvert distrikt 3,8 4,6 4,1 Totalt 4,7 5,2 4,8 Svarende Standardavvik 0,96 0,69 0,96 12

88 Bedre Uendret Dårligere Gjennomsni tt Svarende Standardavv ik Kvalitet på revisjonstjenestene 70% 17% 13% 1,4 23 0,71 Effektivitet 62% 23% 15% 1,5 26 0,75 Kompetansen i revisjonen (spesialisering) 96% 0% 4% 1,1 28 0,37 Kapasitet og fleksibilitet i revisjonen 71% 18% 11% 1,4 28 0,67 Tilliten til kommunene 32% 60% 8% 1,8 25 0,59 Kjennskap til den enkelte kommune 7% 41% 52% 2,4 27 0,63 Revisjonens tilstedeværelse i den enkelte kommune Erfaringsdeling og kunnskapsoverføring kommunene imellom Forebygging avdekke eller forhindre feil så tidlig som mulig Kontrollutvalgenes ivaretakelse av sin rolle og oppgaver 12% 38% 50% 2,4 26 0,68 67% 26% 7% 1,4 27 0,62 56% 37% 7% 1,5 27 0,63 34% 55% 10% 1,8 29 0,62 Revisjonens uavhengighet 45% 52% 3% 1,6 29 0,56 Totalt 1,7 29 0,62 13

89 Kontrollutvalgsleder Ordfører Rådmann Kvalitet på revisjonstjenestene 1,6 1,6 1,2 Effektivitet 1,4 1,6 1,6 Kompetansen i revisjonen (spesialisering) 1,2 1 1 Kapasitet og fleksibilitet i revisjonen 1,4 1,4 1,4 Tilliten til kommunene 1,8 2 1,6 Kjennskap til den enkelte kommune 2,4 2,7 2,4 Revisjonens tilstedeværelse i den enkelte kommune Erfaringsdeling og kunnskapsoverføring kommunene imellom Forebygging avdekke eller forhindre feil så tidlig som mulig Kontrollutvalgenes ivaretakelse av sin rolle og oppgaver 2,5 2,3 2,3 1,5 1,4 1,3 1,6 1,5 1,4 1,6 2 1,7 Revisjonens uavhengighet 1,5 1,6 1,6 Totalt 1,7 1,7 1,6 Svarende Standardavvik 0,64 0,56 0,58 14

90 Et fast grunnbeløp og resten fordelt etter innbyggertall Prosent Antall 45% 13 Kostnader fordeles etter innbyggertall 14% 4 Et fast grunnbeløp og resten fordelt etter medgått tid 34% 10 Annet, beskriv 7% 2 Svarende 29 Standardavvik 1,05 15

91 Kontrollutvalgsleder Ordfører Rådmann Et fast grunnbeløp og resten fordelt etter innbyggertall 55% 50% 30% Kostnader fordeles etter innbyggertall 9% 25% 10% Et fast grunnbeløp og resten fordelt etter medgått tid 27% 25% 50% Annet, beskriv 9% 0% 10% Svarende Standardavvik 1,14 0,89 1,07 16

92 I liten grad I noe grad I stor grad Gjennomsni tt Svarende Standardavv ik Kvalitet 0% 45% 55% 2,6 29 0,5 Service 0% 44% 56% 2,6 27 0,5 Pris 30% 39% 30% ,78 Totalt 2,4 29 0,59 17

93 Kontrollutvalgsleder Ordfører Rådmann Kvalitet 2,6 2,6 2,4 Service 2,8 2,3 2,4 Pris 2,4 1,7 1,9 Totalt 2,6 2,2 2,2 Svarende Standardavvik 0,52 0,57 0,57 18

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/843

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/843 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/843 NY ORGANISERING AV REVISJON - RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN NORDLAND REVISJON Rådmannens innstilling: Herøy kommune

Detaljer

PROSJEKT "NORDLAND REVISJON" - HØRINGSUTTALELSE FRA VEFSN KOMMUNE. Vefsn kommune gir sin tilslutning til videre utredning av Nordland Revisjon.

PROSJEKT NORDLAND REVISJON - HØRINGSUTTALELSE FRA VEFSN KOMMUNE. Vefsn kommune gir sin tilslutning til videre utredning av Nordland Revisjon. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Stein Langmo Tlf: 75 10 11 60 Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/1986-2 PROSJEKT "NORDLAND REVISJON" - HØRINGSUTTALELSE FRA VEFSN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419 PROSJEKT "NORDLAND REVISJON" - HØRINGSUTTALELSE FRA DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: Formannskapet gir på vegne av Dønna kommune

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419 NY REVISJONSORDNING FOR DØNNA KOMMUNE. Kontrollutvalgets innstilling: 1. Dønna kommune ønsker å inngå i en ny revisjonsordning slik

Detaljer

VELKOMMEN TIL FELLESSAMLINGEN 07.01.2013

VELKOMMEN TIL FELLESSAMLINGEN 07.01.2013 VELKOMMEN TIL FELLESSAMLINGEN 07.01.2013 DRIVKRAFTEN FOR FELLESSAMLINGEN «Det må vere god forståing av rollene og godt samspel mellom aktørane i eigenkontrollen, det vil seie kommunestyret, kontrollutvalet,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Alstahaug kontrollutvalg SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Folkevalgtopplæring Selbu 25. november 2011 Terje Wist Ass. revisjonsdirektør Disposisjon Styring og kontroll i kommunal sektor Rammeverk for tilsyn og kontroll

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE. Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE. Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13 Vestby kommune Plan for selskapskontroll 2013-2016 Plan for selskapskontroll Bakgrunn

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Planperiode: 2012 2016 Plan for selskapskontroll Lund kommune Vedtatt av kommunestyret 06.12.2012 Side 1 av 7 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Innholdsliste Innholdsliste...2 Innledning...3 Avgrensning

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

Reglement for kontrollutvalg

Reglement for kontrollutvalg Reglement for kontrollutvalg Kontrollutvalget forestår på vegne av kommunestyret det løpende tilsyn med forvaltningen i kommunen Kontrollutvalget er valgt av kommunestyret og rapporterer til kommunestyret

Detaljer

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE «Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner», fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15.06.2004 med hjemmel i lov av 25.9.92 nr. 107

Detaljer

Kommunal egenkontroll. Kontrollaktørenes roller, ansvar og oppgaver. Fellessamling Mosjøen 12.01.2015. 2014 Deloitte AS

Kommunal egenkontroll. Kontrollaktørenes roller, ansvar og oppgaver. Fellessamling Mosjøen 12.01.2015. 2014 Deloitte AS Kommunal egenkontroll Kontrollaktørenes roller, ansvar og oppgaver Fellessamling Mosjøen 12.01.2015 Om Deloitte Deloitte er en virksomhet med 1200 ansatte som arbeider i hovedsak med revisjon, evaluering

Detaljer

VELKOMMEN TIL FELLESSAMLINGEN 10.01.2014

VELKOMMEN TIL FELLESSAMLINGEN 10.01.2014 VELKOMMEN TIL FELLESSAMLINGEN 10.01.2014 Dette er 7.de Fellessamling, første gang var i 2006 - Opprinnelig for KU-medlemmene og revisorene. - Siden 2010 har også ordførerne deltatt - Siden 2011 har også

Detaljer

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SALTEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SAKSPROTOKOLL - KONTROLLUTVALGET I FAUSKE Saksbehandler: Lars Hansen Saksgang Kontrollutvalget i Fauske 22.09.2008 22/08 22/08

Detaljer

v/ KomSek Trøndelag IKS

v/ KomSek Trøndelag IKS Til kontrollutvalget v/ KomSek Trøndelag IKS i Steinkjer kommune Deres ref.: Vår ref.: Saksnr.: Arkiv: Dato: AHa 15/1540 O-O3.03 05.11.2015 Engasjementsbrev Steinkjer kommune 1. Innledning KomRev Trøndelag

Detaljer

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning Agder IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS Hovedkontor Postboks 2805, 3702 Skien TIf.:3591 7030 Fax:3591 7059 e-post post-tkr@tekomrev.no www.tekomrev.no Kontrollutvalget i Porsgrunn kommune cio Temark - og

Detaljer

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 SIRDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 01/12 MØTEBOK Møtedato: 23.01.2012 kl. 09.00 10.00 Sted: Rådhuset, kommunestyresalen

Detaljer

Kontrollutvalget i Evenes kommune

Kontrollutvalget i Evenes kommune Kontrollutvalget i Evenes kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte fredag, 25. april 2008, kl. 14.00 ved rådhuset i Evenes. Sakskart Sak 05/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 15. februar 2008. Sak

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I GJERDRUM KOMMUNE. Kst. revisjonssjef Ann-Kristim Mauseth Kjell Nordengen, sekretær

KONTROLLUTVALGET I GJERDRUM KOMMUNE. Kst. revisjonssjef Ann-Kristim Mauseth Kjell Nordengen, sekretær Møtebok Tid Tirsdag 25. februar 2014, kl. 09.00 Sted Gjerdrum herredshus, formannskapssalen Tilstede Thor Werner Togstad, leder medlemmer Hanne Huser, nestleder Ingrid Kristiansen Svein Kogstad Tilstede

Detaljer

Verdal kommune Kontrollutvalget

Verdal kommune Kontrollutvalget Verdal kommune Kontrollutvalget Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3 1.1 KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL... 3

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rennesøy kontrollutvalg Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 18. oktober 2012 Innholdsliste 1 Innledning... 3 1.1 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

KONTROLLUTVALGET. Daglig leder Nina Neset, Romerike Revisjon IKS Rådgiver Kjell Nordengen, Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS

KONTROLLUTVALGET. Daglig leder Nina Neset, Romerike Revisjon IKS Rådgiver Kjell Nordengen, Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS Møtebok Tid Onsdag 26. november 2014, kl. 08.00 Sted Rælingen rådhus, møterom Bjørnholt Tilstede Torbjørn Øgle Rud, leder medlemmer Herbjørn Karlsen, nestleder Yngve Halvorsen Anne Grethe Mathisen Tilstede

Detaljer

Reglement Eidsvoll kontrollutvalg

Reglement Eidsvoll kontrollutvalg EIDSVOLL KOMMUNE Reglement Eidsvoll kontrollutvalg Opprettet 17.6.13 Dette reglementet inneholder Eidsvoll kommunes særskilte bestemmelser for kontrollutvalget. Innhold 1. INNLEDNING... 2 2. VALG OG SAMMENSETNING

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGETS ÅRSMELDING 2010 KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er et lovpålagt organ, som på vegne av kommunestyret skal føre det løpende tilsynet med den

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015 KONTROLLUTVALGAN IS BEHANDLET I KONTROLLUTVALGET 24. SEPTEMBER 2012 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3 2. EIERSKAPSKONTROLL...3 2.1 ORDINÆR EIERSKAPSKONTROLL...

Detaljer

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

Kontrollutvalgets årsplan for 2015

Kontrollutvalgets årsplan for 2015 Nærøy kommune Kontrollutvalget Kontrollutvalgets årsplan for 2015 Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3

Detaljer

Plan for selskapskontroll for Stokke kommune

Plan for selskapskontroll for Stokke kommune 1 av 6 for Stokke kommune 22.10. 2008 2 av 6 Innhold 1. Bakgrunn 2. Krav til selskapskontroll 3. Omfang og avgrensning 4. Formål og kontrolltilnærming 5. Kontroll av andre selskap hvor kommunen har eierandeler

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I ØSTRE TOTEN KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET I ØSTRE TOTEN KOMMUNE KONTROLLUTVALGET I ØSTRE TOTEN KOMMUNE Årsrapport 2011 Kontrollutvalgets virksomhet 1. Kontrollutvalgets ansvar og oppgaver 2. Medlemmer og sekretariat 3. Aktivitet 4. Økonomi 5. srevisjon 6. Forvaltningsrevisjon

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015 KONTROLLUTVALGAN IS BEHANDLET I KONTROLLUTVALGET 20. MARS 2012 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3 2. EIERSKAPSKONTROLL...3 2.1 ORDINÆR EIERSKAPSKONTROLL...

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

Forfall meldes til sekretær for utvalget på epost: benedikte.vonen@temark.no eller mobiltlf. 90589043. Møteinnkalling.

Forfall meldes til sekretær for utvalget på epost: benedikte.vonen@temark.no eller mobiltlf. 90589043. Møteinnkalling. Møteinnkalling Gjerstad kontrollutvalg Dato: 17.02.2016 kl. 12:00 Møtested: Kommunehuset, møterom 1. etasje Arkivsak: 15/10176 Arkivkode: 033 Forfall meldes til sekretær for utvalget på epost: benedikte.vonen@temark.no

Detaljer

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap 29. november 2006 KS-Konsulent Konsulent as ved advokat og seniorrådgiver Vibeke Resch-Knudsen vibeke.resch-knudsen@ks.no knudsen@ks.no Påstand:

Detaljer

PROTOKOLL GILDESKÅL KONTROLLUTVALG

PROTOKOLL GILDESKÅL KONTROLLUTVALG Vår dato: Jnr ark Postboks 54, 8138 Inndyr 03.12.2013 13/801 414 5.1 PROTOKOLL GILDESKÅL KONTROLLUTVALG Møtedato: Onsdag 3. desember 2013 kl 08.30 11.30 Møtested: 3. etasje, gml Sjøfossen-bygget, Inndyr

Detaljer

KLÆBU KOMMUNE Kontrollutvalget. Egen evaluering av arbeid og virke

KLÆBU KOMMUNE Kontrollutvalget. Egen evaluering av arbeid og virke KLÆBU KOMMUNE Kontrollutvalget Egen evaluering av arbeid og virke Valgperioden 2007 2011 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. OM KONTROLLUTVALGET, MANDAT OG SAMMENSETNING... 3 2.1 KONTROLLUTVALGETS

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE 2010 2011 Innhold Bakgrunn...1 Innholdet i selskapskontrollen...1 Formålet med selskapskontrollen...2 Gjennomføring og rapportering av kontrollen...2 Prioriteringer

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL Gran kommune Kontrollutvalgets PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 Behandlet i kontrollutvalget: 21. september 2012. Vedtatt av kommunestyret: INNHOLD 1. INNLEDNING...3 2. PLANPROSESSEN...3

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2011 LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2011 1. Bakgrunn Lillesand kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

Kontrollutvalget. Sekretær for utvalget er advokat Yngvil Semb Hartmann uhildet i f t kommunens adm.

Kontrollutvalget. Sekretær for utvalget er advokat Yngvil Semb Hartmann uhildet i f t kommunens adm. Kontrollutvalget Leiar: Jan Henrik Bratland (AP) Nestleiar: Helena Morland Hansen (H) frå kommunestyret Medlem: Gro Heidi Skoge (KRF) Medlem: Kristian Johannessen (FRP) Medlem: Eli Bergsvik (SV). Sekretær

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Eva Bekkavik Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/528-6

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Eva Bekkavik Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/528-6 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Eva Bekkavik Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/528-6 Valg av revisjonsordning Kontrollutvalgets innstilling Kommunestyret vedtar å videreføre ordningen med kjøp av revisjonstjenester

Detaljer

Kontrollutvalgets årsplan for 2013

Kontrollutvalgets årsplan for 2013 HØYLANDET KOMMUNE Kontrollutvalget Kontrollutvalgets årsplan for 2013 Vedtatt av kontrollutvalget sak 035/12 den 26. november 2012 Fylkets hus Postboks 2564 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no

Detaljer

Daglig leder Norges Kommunerevisorforbund

Daglig leder Norges Kommunerevisorforbund KRDs arbeidsgruppe for vurdering av egenkontrollen i kommuner og fylkeskommuner Kontrollutvalg og revisor Ole Kristian Rogndokken Daglig leder Norges Kommunerevisorforbund Disposisjon Mandat Anbefalinger

Detaljer

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 13. oktober 2010 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Røyrvik kommune, møterom NAV De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I SKI KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2007

KONTROLLUTVALGET I SKI KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2007 KONTROLLUTVALGET I SKI KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2007 1 KONTROLLUTVALGETS OPPGAVER 1.1 Kommuneloven 77 Bestemmelsen om at kommunen skal ha kontrollutvalg er tatt inn i kommuneloven av 25. september 1992 nr. 107

Detaljer

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Tirsdag 28. august 2012 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Fylkets Hus, møterom Kvenna (1.et.) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. FKTs Sekretariatssamling

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. FKTs Sekretariatssamling Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat FKTs Sekretariatssamling Scandic Oslo City, 12. mars 2015 Bire Bjørkelo, Director i Deloitte Agenda Planlegging av forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN

FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN Forskningsrapport fra Nordlandsforskning: FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN Presentasjon Gardermoen 03.02.2010 Einar Lier Madsen & Tommy Høyvarde Clausen elm@nforsk.no,

Detaljer

Kontrollutvalget i Tysfjord kommune

Kontrollutvalget i Tysfjord kommune Kontrollutvalget i Tysfjord kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte tirsdag den 29. april 2008, kl. 13.00 ved rådhuset i Tysfjord. Sakskart Sak 07/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 26. mars 2008.

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 51/14 den 24.9.14. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

Kontrollutvalgets årsmelding 2015

Kontrollutvalgets årsmelding 2015 Aust-Agder Fylkeskommune Kontrollutvalgets årsmelding 2015 Temark Agder og Telemark Kontrollutvalgssekretariat IKS 1. INNLEDNING Kontrollutvalget avgir med dette en samlet årsmelding for 2015. Denne skal

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 Stjørdal kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Ressurser...4 3. Prioritering 4 4. Gjennomføring..5 5. Rapportering..5 Vedlegg 6 2 1. Innledning Stjørdal

Detaljer

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK DISPOSISJON OVER EMNENE 1) FØR 1993: INGEN REGLER OM FR OG SK 2) ETTER 1993: REVISJONEN SKAL UTFØRE FR, JFR. KOML 60 NR.

Detaljer

Kontrollutvalget i Sandnes - årsplan

Kontrollutvalget i Sandnes - årsplan 2012 Kontrollutvalget i Sandnes - årsplan Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Sandnes 01.01.2012 Innledning Bystyret har det øverste ansvar for kontroll og tilsyn i kommunen. I tillegg velger bystyret

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Onsdag 04.12.2013 Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad Rådhus, møterom Hamsun 3. etg. Eventuelt

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2010 ARENDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2010 1. Bakgrunn Arendal kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for bystyret

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Randaberg Kommune Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 4. otober 2012 Innholdsliste Innholdsliste... 2 Innledning... 3 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

Kommunerevisor - den gode støttespilleren

Kommunerevisor - den gode støttespilleren Kommunerevisor - den gode støttespilleren Ved - Berit M. Dalvik, ass. revisjonssjef - Kirsti Torbjørnson, teamleder Hjemmeside: www.tekomrev.no På vakt for fellesskapets verdier Uavhengighet Troverdighet

Detaljer

Eieravtale vedtatt i representantskapsmøtet 26.10.2011. Eieravtale for IKA Finnmark IKS

Eieravtale vedtatt i representantskapsmøtet 26.10.2011. Eieravtale for IKA Finnmark IKS Eieravtale for IKA Finnmark IKS Innhold 1. Avtalens formål... 3 2. Formålet med IKA Finnmark IKS... 3 3. Styringsdokumenter... 3 4. Styringsorganer i selskapet... 4 4.1. Organer etter loven... 5 4.1.1.

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen MERK STED

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen MERK STED MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen NB! MERK STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012 Stokke kommune 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.0 INNLEDNING... 3 1.1 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON... 3 1.3 OVERORDNET RISIKO- OG VESENTLIGHETSVURDERING... 4 1.4 METODE

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE -

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE - PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE - 2012-2015 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Omfang av forvaltningsrevisjon i Bamble kommunen... 2 3 Forvaltningsrevisjon i Bamble kommune i perioden

Detaljer

Årsplan 2016. Kontrollutvalget i Asker kommune

Årsplan 2016. Kontrollutvalget i Asker kommune Kontrollutvalgets utarbeider hvert år en årsplan. Planen angir hovedmålene for kontrollutvalgets arbeid, og inneholder en strategi for hvordan utvalget ønsker å ivareta oppgavene sine. Planen inneholder

Detaljer

Vennesla kommune. Kontrollutvalget

Vennesla kommune. Kontrollutvalget Vennesla kommune Kontrollutvalget Årsmelding for 2014 1 1. Kontrollutvalget i Vennesla kommune Kontrollutvalget har følgende medlemmer og varamedlemmer valgt av kommunestyret: Medlemmer: Oddbjørn Hagen

Detaljer

NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Paul Stenstuen

NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Paul Stenstuen NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 10. september 2009 Møtetid: Kl. 0900 - Møtested: Kommunehuset, møterom Alhusen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hitra kommune. Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hitra kommune. Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Hitra kommune Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2015

Plan for selskapskontroll 2012-2015 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.10.2012 60920/2012 2012/7271 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/187 Bystyret 24.10.2012 Plan for selskapskontroll 2012-2015 Saksopplysninger

Detaljer

Siljan kommune Kontrollutvalget

Siljan kommune Kontrollutvalget Vår ref. 14/615-2 033 /BERO Medlemmer og varamedlemmer Dato 15.10.2014 Økonomisjef Siljan kommune - kontrollutvalget Leder kaller inn til møte: Dato: onsdag 22.10.2014 Tid: kl 15:30 18:30 Sted: Kommunehuset,

Detaljer

Kontrollutvalget MØTEINNKALLING

Kontrollutvalget MØTEINNKALLING SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 14.12.2010 kl. 09:00 Møtested: Fylkeshuset, møterom Trondhjemitt Andre opplysninger: Fylkestannlege Inger Melø vil orientere om virksomheten

Detaljer

Arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for åstyrke egenkontrollen

Arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for åstyrke egenkontrollen Arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for åstyrke egenkontrollen Martin Hill Oppegaard, sekretær for arbeidsgruppen (KRD) NKRFs fagkonferanse 2009, Arendal Hva er egenkontrollen? Kontrollutvalget folkevalgt

Detaljer

Saksbehandling bestilling av FR og gjennomgang av rapporter

Saksbehandling bestilling av FR og gjennomgang av rapporter Saksbehandling bestilling av FR og gjennomgang av rapporter Oslo 3. desember 2013 Bestilling av FR gjennomgang av rapporter Sekretariatets saksbehandling innebærer: 1. involvering i overordnet analyse

Detaljer

Bestillerdialogen et trekantdrama? Eller forutsetning for god og treffende forvaltningsrevisjon?

Bestillerdialogen et trekantdrama? Eller forutsetning for god og treffende forvaltningsrevisjon? Bestillerdialogen et trekantdrama? Eller forutsetning for god og treffende forvaltningsrevisjon? v/ Kirsti Torbjørnson leder for forvaltningsrevisjon Telemark kommunerevisjon IKS Hva skal jeg snakke om?

Detaljer

1. varamedlem møter fast slik som avtalt. Øvrige varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

1. varamedlem møter fast slik som avtalt. Øvrige varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. NAMSSKOGAN KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: Mandag 10.november 2008 TID: Kl. 09.00 STED: Namsskogan kommune, kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

Informasjon om regnskapsrevisjon

Informasjon om regnskapsrevisjon Informasjon om regnskapsrevisjon Hvem er vi? Romerike revisjon IKS (RRI) ble opprettet i 2014 og er en sammenslutning av de tre tidligere revisjonsdistriktene på Romerike, Øvre-, Østre- og Nedre Romerike

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. FLATANGER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 18.02.2015 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Møterom II, Flatanger Rådhus De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I VESTBY KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2008

KONTROLLUTVALGET I VESTBY KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2008 KONTROLLUTVALGET I VESTBY KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2008 1 KONTROLLUTVALGETS OPPGAVER 1.1 Kommuneloven 77 Bestemmelsen om at kommunen skal ha kontrollutvalg er tatt inn i kommuneloven av 25. september 1992 nr.

Detaljer

Innkalling til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal

Innkalling til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal Innkalling til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal Til kontrollutvalgene i Hallingdal Fellesmøte 2/2013 På vegne av utvalgslederne innkalles det med dette til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal

Detaljer

Skisse til overordnet analyse og utarbeidelse av plan for selskapskontroll

Skisse til overordnet analyse og utarbeidelse av plan for selskapskontroll Prosjektplan Bergen kommune Skisse til overordnet analyse og utarbeidelse av plan for selskapskontroll Member of Deloitte Touche Tohmatsu Medlemmer av Den Norske Revisorforening org.nr: 980 211 282 Innhold

Detaljer

Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I T J Ø M E K O M M U N E

Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I T J Ø M E K O M M U N E Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I T J Ø M E K O M M U N E 1. INNLEDNING - KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL, FORMÅL, OPPGAVER OG SAMMENSETNING a) Hjemmel Kommunene er pålagt å

Detaljer

Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I H O R T E N

Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I H O R T E N Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I H O R T E N 1. INNLEDNING - KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL, FORMÅL, OPPGAVER OG SAMMENSETNING a) Hjemmel Kommunene er pålagt å ha kontrollutvalg

Detaljer

Fokus på kommunale arkiv - kan kontrollutvalget bistå?

Fokus på kommunale arkiv - kan kontrollutvalget bistå? ( Fokus på kommunale arkiv - kan kontrollutvalget bistå? Kommuneseminar 2011 Norsk arkivråd Innhold: Hvem er kontrollutvalgssekretariatet? Riksrevisjonens rapport Forvaltningsrevisjon i kommunene Forvaltningsrevisjon

Detaljer

KO N T R O L L U T V A L G E T I V E S T B Y K O M M U N E

KO N T R O L L U T V A L G E T I V E S T B Y K O M M U N E Til medlemmene av kontrollutvalget Jnr. 113/09 M Ø T E I N N K A L L I N G Tid: 3. juni 2009 kl 18:00 Sted: Rådhuset, formannskapssalen NB! Møtet holdes for åpne dører. Publikum bes ta kontakt på tlf.

Detaljer

Til. Kommunestyret i Krødsherad kommune

Til. Kommunestyret i Krødsherad kommune Til Kommunestyret i Krødsherad kommune Årsrapport om kontrollutvalgets virksomhet i 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE: side 1. Kontrollutvalgets oppgaver og ansvar.. 1 2. Kontrollutvalgets sammensetning. 1 3. Kontrollutvalgets

Detaljer

ÅRSMELDING 2010 FRA KONTROLLUTVALGET I SILJAN KOMMUNE

ÅRSMELDING 2010 FRA KONTROLLUTVALGET I SILJAN KOMMUNE Til kommunestyret i Siljan kommune ÅRSMELDING 2010 FRA KONTROLLUTVALGET I SILJAN KOMMUNE Kontrollutvalgets årsmelding til kommunestyret 2010 side 1 av 5 0. INNLEDNING Kontrollutvalgets årsmelding er en

Detaljer

FOLLO DISTRIKTSREVISJON

FOLLO DISTRIKTSREVISJON FOLLO DISTRIKTSREVISJON DELTAKERKOMMUNER: ENEBAKK - FROGN - NESODDEN - OPPEGÅRD - SKI - ÅS Org. nr. 874 644 412 Mva Til kommunestyret i Ski kommune Oppegård kommune Nesodden kommune Frogn kommune Ås kommune

Detaljer

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17. MØTEINNKALLING Utvalg : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.00 Møtested : Hølonda Sykehjem Sakliste: SAK 1/2008 GODKJENNING AV MØTEBOK SAK 2/2008 REFERATSAKER SAK 3/2008 RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 13. mars 2013 TID: Besøk ved Statens vegvesen kl 10.00, Behandling av saker iht til sakliste kl 13.00 STED: Statens vegvesen, Byavegen

Detaljer

TILSYN OG REVISJON I KOMMUNAL SEKTOR. Bjørn Bråthen Bernt Frydenberg Ole Kristian Rogndokken

TILSYN OG REVISJON I KOMMUNAL SEKTOR. Bjørn Bråthen Bernt Frydenberg Ole Kristian Rogndokken TILSYN OG REVISJON I KOMMUNAL SEKTOR Bjørn Bråthen Bernt Frydenberg Ole Kristian Rogndokken 1 Innhold Forord...7 Kapittel 1 GENERELT OM KOMMUNAL VIRKSOMHET...11 1.1 Særtrekk ved kommunal sektor...11 1.2

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 KONTROLLUTVALGET ANDEBU KOMMUNE

ÅRSRAPPORT 2014 KONTROLLUTVALGET ANDEBU KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2014 KONTROLLUTVALGET ANDEBU KOMMUNE HJEMMEL, FORMÅL OG SAMMENSETNING Hjemmel Kommunene er i henhold til kommuneloven pålagt å ha kontrollutvalg jf. kommunelovens kap. 12. Forskrift om kontrollutvalg

Detaljer

Selskapskontroll fra A til Å ( Praktisk veileder )

Selskapskontroll fra A til Å ( Praktisk veileder ) Selskapskontroll fra A til Å ( Praktisk veileder ) Utarbeidet av arbeidsgruppa for selskapskontroll, 3. mai 2010 og behandlet i NKRFs styre 11. mai 2010. (Det er foretatt noen mindre justeringer og presiseringer

Detaljer

REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL

REVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Ark.: 216 Lnr.: 1429/08 Arkivsaksnr.: 08/286 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL VEDLEGG:

Detaljer

GAUSDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET SAKNR: 12/018 SELSKAPSKONTROLL I EIDSIVA ENERGI AS SKAL BEHANDLES / ER BEHANDLET I:

GAUSDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET SAKNR: 12/018 SELSKAPSKONTROLL I EIDSIVA ENERGI AS SKAL BEHANDLES / ER BEHANDLET I: 1 GAUSDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET SAKNR: 12/018 SELSKAPSKONTROLL I EIDSIVA ENERGI AS SKAL BEHANDLES / ER BEHANDLET I: UTVALG SAK NR. M.DATO SAKSBEHANDLER KONTROLLUTVALGET 12/018 15.03.12 Kjell Arne Sveum

Detaljer