Brukermedvirkning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brukermedvirkning 2013-2016"

Transkript

1 INFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF Brukermedvirkning Østlandsforskning: : Fremtina har satt sammen sin egen mastergrad. Medisin, omsorg- og teknologifag har hun fra norske universiteter, som ligger langt fremme innen fagretningen praktiserende pasienter - pasienter som er aktive og deltagende både i egen og andres sykdomsbekjempelse. Denne fagkretsen er tilknyttet sykehusenes gamle Lærings- og mestringssentere og er blitt en bærebjelke innen helse- og omsorgsarbeidet etter at eldrebølgen slo inn over for en ti års

2 Side Forord Brukermedvirkning et paradigmeskifte De siste tiårene i forrige århundre vil i ettertidens lys trolig fremstå som epoken for demokratisering og ansvarliggjøring av brukerne av helsetjenester. Det naturvitenskaplige medisinske paradigmet som enerådende for forståelse av helse- og sykdom ble utfordret. Det har etter hvert utviklet seg en generell holdning om at dersom behandlingen skal bli vellykket, må pasienten delta i hele behandlingsforløpet, enten tilstanden forventes å være langvarig eller ha et kortere forløp. Informasjon og kunnskap blir en viktig forutsetning for medvirkning både som en demokratisk rettighet og som en nødvendig forutsetning for å sikre god kvalitet i tjenestetilbudet og riktig bruk av ressurser. Brukermedvirkning er lovpålagt (Lov om helseforetak 35, Helseforetaksloven, Pasient- og brukerrettighetsloven, Psykisk helsevernloven og Spesialisthelsetjenesteloven) i de norske helseforetakene (lov om helseforetak 35) Brukermedvirkning er et helsepolitisk satsningsområde, og det er viktig å se brukerkompetanse som en ressurs. Pasientene skal ha kunnskap om tjenesten, og de skal medvirke og påvirke valg av behandlingsform. Det skal legges vekt på at pasienter og pårørendes rettigheter ivaretas. Brukermedvirkning på systemnivå skal også gi myndighetene mulighet til å kvalitetssikre sin virksomhet ved å få tilført kunnskap om hvordan brukerne opplever dagens situasjon eller tilbud. Pasientenes og de pårørendes erfaringer skal gis en sentral plass i arbeidet med planlegging og drift av virksomheten, og på bakgrunn av dette har helseforetakene opprettet Brukerutvalg på foretaksnivå. I sykehusene er avdelingene møtepunket mellom system og individ men det finnes få tiltak som innebærer brukermedvirkning på en systematisk måte. Brukermedvirkning er et av de beste midlene for å sikre at pasienter og de pårørendes stemme blir hørt. Ved å lytte til disse kan vi videreutvikle Helsetjenestene våre på best mulig måte for alle pasienter Brukermedvirkning kan være en visjon, et mål, et virkemiddel og en demokratisk rettighet Styrket brukermedvirkning er en del av Strategiplanen ved Sykehuset Innlandet. Brukermedvirkning ved Sykehuset Innlandet skal videreutvikles og finne hensiktsmessige samarbeidsformer for reelle muligheter til å påvirke brukerrelevante områder. Brukere og pårørende skal være med i beslutninger både på individnivå og i arbeidet med forbedring av tjenestene. Brukermedvirkning skal vurderes i alle endringsprosesser Erfaring viser at der hvor brukermedvirkning fungerer ønsker man mer brukermedvirkning fordi en ser klare fordeler med dette. Flere av de prosjektene som er evaluert i forbindelse med Samhandlingsreformen viser at resultatene ble best der hvor brukermedvirkningen var godt integrert. Dette dokumentet er todelt. Første del en generell del som beskriver brukermedvirkning på system og individnivå, andre del er en handlingsplan for brukermedvirkning som rulleres i planperioden. Side 2

3 Side Innhold 1. Bakgrunn Utfordringer Mål for plan for brukermedvirkning Dagens situasjon Etablerte råd og utvalg i SI hvor det sitter Brukerrepresentanter: Hva finnes av brukermedvirkning i de ulike divisjonene? Hva legger vi i begrepet brukermedvirkning? Definisjoner Individnivå Tjenestenivå Systemnivå Kunnskapsbasert praksis Rekruttering av brukerrepresentanter Opplæring av brukerrepresentanter Opplæring av helsepersonell Økonomi Universell utforming Etiske betraktninger Lover og føringer Del II 1. Sentrale områder i handlingsplanen Opplæring av helsepersonell Rekruttering av brukermedvirkere Opplæring av brukermedvirkere Opplæring av helsepersonell Brukermedvirkning på individnivå Brukermedvirkning på systemnivå Kvalitet, kvalitetssystemer og avvik Kanaler for tilbakemelding Konsekvenser for tilbakemeldingene Annet: Andre områder hvor brukermedvirkning på systemnivå er sentralt: Etablering av Brukerportal ved SI Side 3

4 Side Forskning og brukermedvirkning Flerkulturelle brukere og brukermedvirkning Tydeligere medieprofil Universell utforming Oppfølging av brukermedvirkning ved Sykehuset Innlandet Tiltakssområder Vedlegg: 1. Mandat Brukerutvalget SI 2. Standard Metode (Nasjonalt senter for Læring- og mestring) Side 4

5 Side Bakgrunn Alle foretak skal utarbeide en plan for brukermedvirkning, og denne planen skal styrebehandles. Oppdrags/bestillerdokumentet for Dette harmonerer med Strategisk utviklingsplan for hvor det bl.a. står: Sykehuset Innlandet skal i samarbeid med Brukerrådet (senere skiftet navn til Brukerutvalg) øke brukerinnflytelsen gjennom utvikling av en plan for brukermedvirkning i helseforetaket. Planen skal beskrive på hvilke områder og arenaer det er naturlig å trekke inn brukermedvirkning og mål og mandat for de ulike fora. Arbeidet ble delegert til en arbeidsgruppe bestående av: Trond Hilmersen, leder av Brukerutvalget Toril Heggen Munk, Brukerkonsulent Lærings- og mestringssenteret SI Berit Gallefoss Denstad, LMS koordinator, divisjon Lillehammer og tidligere medlem av brukerutvalget i Helse Sør-Øst Liv Thorsen, avdelingssjef for Lærings- og mestringssenteret i SI (fram til ) Arbeidsgruppa inviterte Elin Oppheim og Øystein Eiring inn til et arbeidsmøte for å få innspill fra deres ståsted. Gruppa har hatt fire møter. Det ble foretatt en kartlegging i alle divisjonene for å få en oversikt over hvilke råd og utvalg det finnes brukerrepresentanter per i dag, hvem som har oppnevnt disse og om de honoreres. Innledning Sykehuset Innlandet sin kjerneoppgave er å yte god pasientbehandling, dvs skape god kvalitet i møte mellom pasient og ansatt. For å lykkes med dette er det helt avgjørende å ha godt samarbeid med pasientene og deres pasientorganisasjoner. Dette samarbeidet beriker hele organisasjonen, og er nødvendig for å sikre en behandling og faglig utvikling hvor pasientene er plassert i sentrum. Sykehuset Innlandet sitt fremste varemerke skal være faglig kvalitet basert på vitenskapelig dokumentasjon, faglig kunnskap, og ikke minst pasientenes erfaringer. Det er derfor viktig å ha aktive pasienter og pasientorganisasjoner som opplever å bli møtt av lydhøre ansatte og ledere sitat fra administrerende direktør, Morten Lang Ree Brukermedvirkning er både en verdi og en strategi for helsetjenesten. Helsetjenestens verdigrunnlag må ta utgangspunkt i at pasienten har ønske om og kompetanse til å gjøre sine egne valg. I et demokratisk perspektiv må det også sees på som en rettighet at vi som borgere kan øve innflytelse på beslutningssystemene. (St.meld. nr 40 ( ) Brukermedvirkning et nødvendig virkemiddel for å sikre gode og likeverdige helsetjenester til alle innbyggere, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, bosted, og diagnose/funksjonsnedsettelse Sitat fra Helse Sør-Øst sine 13 prinsipper om brukermedvirkning. Side 5

6 Side Utfordringer For at brukermedvirkning skal bli reel og en normalisert del av organisasjonens arbeid må en del forutsetninger ligge til grunn. At brukermedvirkningen må fremstå som meningsfull, tydelig og anvendelig At de som skal delta i brukermedvirkningen må være forberedt på å legge tid og krefter inn i arbeidet At brukermedvirkningen må være i samsvar med organisasjonens mål og arbeid og At implementeringen av brukermedvirkningen må evalueres etter hvert Dette er hentet fra en kronikk av Marit By Rise i tidsskrift for den norske legeforening tidsskriftet.no/article/ Mål for plan for brukermedvirkning Målsettingen med en plan for brukermedvirkning er bl.a. å sette fokus på, og derved synliggjøre og styrke divisjonenes arbeid med handlingsplaner for brukermedvirkning slik at brukermedvirkning kan bidra til god kvalitet på tjenestene Planen er i første rekke et redskap for de ulike divisjonene, ansatte i SI og Brukerutvalgets medlemmer. Planen skal være tilgjengelig på nett for pasienter- og pårørende. Bukermedvirkning har minst fire grunner: En rettighet som er lovregulert Et gode i seg selv Har terapeutisk effekt Et virkemiddel for å forbedre tjenestene 2. Dagens situasjon Det er et generelt inntrykk at det er en høyere bevissthet rundt brukermedvirkning i dag enn bare for et par år siden. Helse Sør-Øst sin sterke fokusering på dette ser ut til å ha effekt Etablerte råd og utvalg i SI hvor det sitter Brukerrepresentanter: Brukerutvalget (se vedlagte mandat) Sentralt Kvalitetsutvalg - SIKPU Samarbeidsmøter mellom pasientombudet og Brukerutvalget Samfunnspanelet Administrativt samarbeidsutvalg (ASU) (overordnet samarbeidsutvalg mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten) Overordnet samarbeidsutvalg (OSU) Fem geografiske samarbeidsutvalg (GSU) med underutvalg Brukrerråd for Lokal medisinske sentra (LMS) Nord- Gudbrandsdal Styringsgruppe for utdanning Klinisk etikkomité Koordinatorforum for Lærings- og mestringssenteret SI Side 6

7 Side Hva finnes av brukermedvirkning i de ulike divisjonene? Tilbakemeldingene fra de ulike divisjonene viser at det er stor variasjon i hvor stor grad det finnes brukermedvirkning i ulike råd og utvalg, hvordan disse oppnevnes og hvilke mandat de har. Divisjon psykisk helsevern har jobbet systematisk med brukermedvirking over tid og dette har gitt resultater. DPH har valgt å legge kravene i internkontrollforskriften i en elektronisk kvalitetshåndbok. Håndboken ligger i Kvalitetssystemet på intranett. Ved å klikke seg inn på aktuell avdeling finner en oppdatert informasjon om blant annet brukermedvirkning. DPH har også ansatt Erfaringskonsulenter knyttet til klinikk. Fagråd rehabilitering har utarbeidet en kunnskapsbasert fagprosedyre vedrørende brukermedvirkning i målavklaringsprosessen. Det finnes en prosedyre for brukermedvirkning for utvikling av Lærings- og mestringstiltak. Det finnes ingen overordnet prosedyre for brukermedvirkning i SI. OUS har utarbeidet en slik overordnet prosedyre. Denne vil enkelt kunne tilpasses for SI Hva legges i begrepet brukermedvirkning? Brukermedvirkning vil si at brukerne har innflytelse på tjenestens kvalitet og omfang på individnivå og/eller på system nivå. Brukernes rett til informasjon og medvirkning er nedfelt i ulike lover og forskrifter. Brukermedvirkning vil si at brukerne skal være med på uformingen av tjenestene, enten enkeltvis eller ved at brukergruppen er representert i fora som har innflytelse på hvordan tjenestene blir utformet og prioritert. Brukermedvirkning kan også være direkte eller indirekte: Innholdet i tjenestene og omfanget av tjenestetilbudet. a. Indirekte brukermedvirkning er når virksomhetene endrer sin tjenesteyting for eksempel som følge av funn i en brukerundersøkelse. b. Direkte brukermedvirkning skjer for eksempel når virksomhetene legger avgjørelser til fora der brukerne er representerte 3. Definisjoner Pasient I følge pasient- og brukerrettighetsloven (1999) er pasient en person som henvender seg til helse- og omsorgstjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helse- og omsorgstjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle (kap.1). Bruker defineres som en person som anmoder om eller mottar tjenester omfattet av helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er helsehjelp. Helsehjelp beskrives i loven som handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som er utført av helsepersonell (kap.1). Brukermedvirkning Brukermedvirkning kan defineres som: De som berøres av en beslutning eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbudet (St.meld. nr. 34, ( ). I Helse Sør-Øst er det pasientenes behov som skal være førende for utvikling av både tjenester og struktur. Helse Sør-Øst RHF har også utviklet 13 prinsipper for brukermedvirkning på systemnivå. ( Side 7

8 Side FFO s definisjon: Brukermedvirkning er når en bruker eller brukerrepresentant går i dialog med politikere og/eller tjenesteytere og på likefot med dem tilbyr kompetanse og spesialkunnskap basert på egne og/eller andres erfaringer for å løse ulike samfunnsoppgaver. Begge definisjonene innbefatter både den individuelle brukermedvirkningen og den som foregår på systemnivå. Her nøyer vi oss med å slå fast at begge definisjonene, hver på sin måte, kan være utgangspunkt og gi grunnlag for den videre framstillingen i denne planen. Brukermedvirkning skjer på flere nivå 3.1. Individnivå På individnivå innebærer brukermedvirkning at den som benytter seg av et tjenestetilbud får innflytelse i forhold til dette tilbudet. Vedkommende medvirker i valg, utforming og anvendelse av de tilbud som til en hver tid måtte være tilgjengelige, noe som igjen vil innebære større autonomi, myndighet og kontroll over eget liv. Samvalg er et relativt nytt begrep i Norge, men hører med som en del av brukermedvirknig på individnivå. Dette er et begrep, og en metode som brukes mye internasjonalt, er og på vei inn i spesialisthelsetjenesten. Det er flere ressurspersoner som kan mye om dette i SI og her kan SI ligge i forkant av utviklingen. Pasientens deltagelse i beslutningsprosesser. Samvalg (Shared decision making) "Brukermedvirkning" brukes med ulike betydninger. En tilnærming til begrepet er å sikre enkeltpasienter deltakelse i beslutninger som gjelder egen helse. Det finnes ikke ett riktig valg som gjelder alle pasienter, men flere ulike alternativer med fordeler og ulemper. Det riktige valget for enkeltpasienten avhenger av vedkommendes preferanser knyttet til fordelene og ulempene ved alternativene. En slik forståelse av pasientens brukermedvirkning kalles samvalg (shared decisionmaking). For å sikre god kvalitet på og medvirkning i beslutningsprosesser for enkeltpasienter, kan helsepersonell delta aktivt ved å sørge for: At hvilke alternativer som er tilgjengelige, er klart og tydelig for pasienten At hvilke utfall og prosesser som alternativene innebærer, er klart og tydelig for pasienten At hvordan han/hun vekter og vurderer fordeler og ulemper knyttet til alternativene, er klart og tydelig for pasienten At hvor sannsynlige de ulike utfallene og prosessene er, inkludert usikkerhet, er klart og tydelig for pasienten At informasjonen som blir gitt er pålitelig At pasienten opplever følelsesmessig støtte i beslutningsprosessen At pasienten føler kontroll over beslutningsprosessen At pasienten føler beslutningen som er tatt, som forpliktende Verktøyene skal gjøre det tydelig for pasientene hva valget gjelder, hvilke alternativer som fins, hva som skiller de ulike alternativene og hvor sannsynlige ulike utfall er. Slike decision aids bidrar til brukermedvirkning på individnivå og gjør det enklere for pasienter å delta i beslutninger som gjelder egen helse, i det omfang de ønsker. Side 8

9 Side Enkeltpasienters individuelle preferanser bør i langt større grad enn i dag tillegges avgjørende vekt dersom pasienten ønsker det. Opplæring av helsepersonell i hvordan samvalg konkret gjennomføres er nødvendig for å møte befolkningens økende krav om innsyn og deltakelse. Det kan også stimuleres til økt utvikling og bruk av valgverktøy (decision aids) for å sikre at samvalg gjennomføres. Det er viktig at informasjon om kvaliteten på behandlingssteder blir tilgjengelig, bl.a. for å sette pasientene i stand til å gjennomføre fritt sykehusvalg. Både informasjon om kliniske resultater, pasientsikkerhet og pasienterfaringer bør være lett tilgjengelig for å sikre at pasientene kan gjøre reelle valg om behandlingssted Tjenestenivå På tjenestenivå innebærer brukermedvirkning at brukerne og/eller deres representanter inngår i et likeverdig samarbeid med tjenesteapparatet og er aktivt deltagende ved endring av behandlingstilbud og tjenester Systemnivå På systemnivå (styringsnivå) innebærer brukermedvirkning at brukernes representanter, vanligvis gjennom faste utvalg involveres i prosesser før politiske og administrative beslutninger fattes (Tilpasset etter definisjoner i Helsebiblioteket) Likemann NHF sin definisjon av likemannsarbeid: Likemannsarbeidet er organisert kontakt mellom to eller flere personer med likhet i diagnose, og/eller livssituasjon. Kontaktens hensikt er å formidle bearbeidede praktiske og følelsesmessige erfaringer, erfaringer som andre kan dra nytte av under bearbeiding av egen situasjon.(nou 2005 Helt ikke stykkevis og delt). Likemannsarbeid må ikke forveksles med brukermedvirkning Likemannsarbeidet er tiltak som skjer i regi av bruker/pasientorgansiasjoner. Det gis statlig tilskudd til etablering og drift av slike tiltak. Likemannsarbeidet skjer på frivillig basis mellom funksjonshemmede og kronisk syke som selv har brukererfaring, samt mellom pårørende. Vanligvis ledes arbeidet av erfarne brukere. Likemannsarbeidet har som mål å være til hjelp, støtte og veiledning partene i mellom. Brukerutvalg Brukerutvalg er brukermedvirkning på systemnivå. I HSØ finnes brukerutvalg på to nivå: Regionalt brukerutvalg og brukerutvalg på helseforetaksnivå. Navnet brukerutvalg er forbeholdt brukerutvalg regionalt og på helseforetaksnivå. Brukerutvalget består av et antall brukerrepresentanter, som er foreslått av frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner, og oppnevnt av styret i hvert enkelt helseforetak. Det er rådgivende organ overfor foretaksstyret, men er et frittstående utvalg som ikke blir kontrollert av helseforetaket eller brukerorganisasjoner. Brukerutvalgene er også en kontakt for brukergrupper, brukerorganisasjoner og befolkningen for øvrig inn mot helseforetak og regionalt nivå. I første kvartal 2013 vil det foreligge et forslag til et felles mandat for alle Brukerutvalg i Helse Sør- Øst. En arbeidsgruppe bestående av representanter for Regionalt BU, samt de lokale BU har levert et høringsutkast. Brukerutvalget i SI og deres mandat blir omtalt i Del II i Handlingsplanen Pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene. Side 9

10 Side Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert prasksis Kontekst Forskningsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Erfaringsbasert kunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirkning MBO 2012 Kunnskapsbasert praksis (KBP) er et begrep, en forståelse og en arbeidsmetode for å utvikle praksis gjennom systematisk og reflektert bruk av ulike kunnskapskilder: Forskningsbasert kunnskap, profesjonell og klinisk erfaringsbasert kunnskap, pasientens erfaringer og kunnskap om eget liv og egen situasjon. Å arbeide kunnskapsbasert innebærer at alle kunnskapsformene ses som likeverdige bidrag. I en del kunnskapsoppsummeringer legges det til grunn en hierarkisk prioritering der forskning basert på klinisk kontrollerte forsøk rangeres høyere enn andre kunnskapsformer (Grimen & Term, 2009). Bruker og pasientkunnskap blir også i mindre grad samlet og systematisert på måter som kan nyttiggjøres i kunnskapsoppsummeringer. Skal vi lykkes i framtida må fagkompetansen og erfaringskompetansen sidestilles i møte med det enkelte mennesket. Hvis vi greier å se på pasienten som noe mer enn en diagnose, som en person med sin ekspertise på sitt liv og sin kropp så vil vi oppnå mye! Et slikt perspektiv vil fremme selvstendiggjøringen til det enkelte menneske noe som igjen styrker evnen til å bli mer delaktig i egen helsefremmende prosess Side 10

11 Side Pasientens kunnskap: Innsidekunnskap, - om å leve med langvarig og kronisk sykdom. Fortrolighet og ferdighet når det gjelder å håndtere symptomer og plager i eget liv, etablert gjennom personlig erfaring. Basert på den enkelte personens erfaring med anvendelse av generell vitenskapelig kunnskap om kronisk sykdom i eget liv. Gyldig i personen, og samtidig gjenkjennbart hos andre som lever med langvarig og kronisk sykdom I liten grad anerkjent som gyldig kunnskap i møte med helsevesenet Jeg er pasienten. Jeg strever ikke for å bruke helsearbeiderens faglige ord. Det behøver jeg ikke, fordi helsearbeideren møter meg der jeg er som den jeg er. Du er helsearbeideren. Trygg i deg selv og ikke redd for å tape autoritet. Du våger å sette deg i mitt sted 5. Rekruttering av brukerrepresentanter For å kunne tilfredsstille det økende behovet for brukerrepresentanter, må det kontinuerlig arbeides med rekruttering av gode representanter. Retningslinjer for rekruttering av brukerrepresentanter skal foreligge (se handlingsplanen og Helse Sør-Øst sine 13 punkter) Opplæring av brukerrepresentanter Modulbasert opplæring (MBO) er utarbeidet av FFO Region Øst, SAFO Region Øst og Kreftforeningen. HSØ har godkjent og finansiert opplegget og uttalt at alle brukerrepresentanter bør gjennomgå denne opplæringen. Brukere som har gjennomgått de ulike modulene legges inn i en Brukerbank som administreres SAFO/FFO sitt sekretariat. Helsepersonell som ønsker en brukerrepresentant kan henvende seg til dette sekretariatet og få navn på en person som er kvalitetssikret gjennom dette opplæringsopplegget 5.2. Opplæring av helsepersonell Det er og behov for opplæring i Brukermedvirkning for fag- og annet personell ved sykehusene, og dette bør inn i ulike lederopplæringsprogram. I opplæringen av fagpersonell skal det legges spesielt vekt på holdninger og refleksjon om egen organisasjonskultur og yrkesutøvelse, samt å bevisst utnytte alle brukernes ressurser både på individ og systemnivå. Det er behov for et fortløpende holdningsskapende arbeid overfor de ansatte i forhold til å lytte til pasientenes og pårørendes behov, kunnskap og erfaring. Lærings- og mestringssenteret legger stor vekt på temaet brukermedvirkning i sitt modulbaserte opplæringstilbud innen Helse pedagogikk. Dette kurset er rettet mot helsepersonell i alle divisjonene og gjennomføres kontinuerlig. Det er i SI utarbeidet en brosjyre for Brukerrepresentanter som skal delta i ulike pasient- og pårørendeopplæringstiltak. Side 11

12 Side Det er et ønske fra Styringsgruppa i MBO prosjektet (modulbasert opplæring for brukere) at de kan utvikle og ta ansvar for, en tilleggsmodul i dagens helsepedagogiske tilbud. Dette vil bidra til å øke kompetansen vedr brukermedvirkning hos helsepersonell. Det er etablert en kontakt mellom Regionalt LMS og styringsgruppa i MBO som jobber videre med dette. 6. Økonomi Som et prinsipp skal brukerrepresentasjon, dvs. når vi etterspør brukerens kompetanse, honoreres etter statens satser. Prosedyren Retningsliner for godtgjøring til medlemmer av brukerrådet/brukerrepresentanter i sykehuset innlandet HF. Denne er ikke revidert siden I tillegg finnes det en prosedyre for honorering av brukermedvirkere på mestringskurs. % 20brukermedvirkning % 20PPO.doc Lærings- og mestringssenteret har i sitt budsjett en egen post øremerket honorering av brukere som deltar i mestringskurs. Dette gjelder all aktivitet innen feltet pasient- og pårørendeopplæring, og som skjer i alle divisjoner og avdelinger. Her følges statens satser, og det er leder av LMS som administrerer utbetalingen. 7. Universell utforming Tilgjengelighet og brukervennlighet er en del av HSØ sine prinsipper for brukermedvirkning. De 7 prinsippene for universell utforming: 1. Enkel og intuitiv i bruk: Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå. 2. Forståelig informasjon: Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte. 3. Toleranse for feil: Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger. 4. Like muligheter for alle: Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter. 5. Fleksibel i bruk: Uansett individuelle preferanser og ferdigheter. Den synshemmede skal kunne høre, den hørselshemmede se og så videre. 6. Lav fysisk anstrengelse: Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med minimum besvær. 7. Størrelse og plass for tilgang og bruk: Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling og mobilitet Side 12

13 Side Etiske betraktninger Etiske valg og dilemma møter oss i klinikken hver dag, og i alle møter mellom mennesker. Etikk og moral er hyppige debattemner i helsetjenesten. Selv med et sterkt fokus på dette, så viser det seg i praksis at pasienter og pårørende ikke alltid blir møtt på en etiske forsvarlig måte. Helseinstitusjonene har en målsetting om å handle etisk riktig. Det skal arbeids systematisk med dette, blant annet gjennom klinisk etiske komiteer De fire etiske grunnprinsippene er: velgjørenhetsprinsippet, prinsippet om ikke å skade, autonomiprinsippet og rettferdighetsprinsippet (Ruyter, Førde, Solbakk, 2007) Autonomiprinsippet handler om å respektere autonome personers beslutning. Krav som stilles for å regne en persons handling som autonom er tilstrekkelig forståelse for situasjonen, samtykkekompetanse og frivillighet. Pasientautonomi er blitt vektlagt i økende grad i den kliniske praksis, profesjonsetikken og helselovgivningen (Pedersen, Hofmann, Magnset, 2007) Pasienten er imidlertid avhengig av helsearbeiderens kunnskap, klokskap og følsomhet. Rollen og rammene helsearbeiderne har, med hvite frakker, upersonlige rom og hierarkistiske system kan skape distanse og utrygghet hos pasientene. Brukermedvirkning utfordrer etablerte roller og dette får konsekvenser for praksis. Dette handler mer om holdninger enn om ressurser og det er de små øyeblikk som kan gi et godt møte som fører til en god opplevelse: Opplevelse av empati Å bli sett og hørt og Møte et blikk og et fast håndtrykk En tydelig valgmulighet Klare beskjeder og god kommunikasjon Hva bør helsearbeideren gjøre: Møte alle brukere med respekt Lytte til, ivareta og informere brukeren Involvere brukeren i utformingen av tilbudet Respektere brukerkunnskapen Hva bør ledelsen gjøre: Skape en organisasjonskultur som vektlegger brukerperspektivet Avsette tid til opplæring og refleksjon om brukermedvirkning Gjennomføre jevnlige brukerundersøkelser og implementere brukernes tilbakemeldinger i driften. Brukere skal delta i utarbeidelsen av spørsmålene Side 13

14 Side Lover og føringer Brukermedvirkning ble lovpålagt i 2001, og det betyr at dette skal tas på alvor. Her presenterer vi utdrag fra de lovtekstene som handler om medvirkning og informasjon: Lov om pasient og brukerrettigheter Utdrag: 3-1. Pasientens rett til medvirkning Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelsesog behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Brukermedvirkning er en rettighet som er innført i helsevesenet så vel som i andre offentlige tjenester de siste årene. Det handler om at borgerne skal ha større innflytelse på forhold som angår dem, og at tjenestene skal bli mer tilpasset brukernes behov. Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten. Ønsker pasienten at andre personer skal være til stede når helsehjelp gis, skal dette imøtekommes så langt som mulig Pasientens rett til informasjon Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. Informasjon skal ikke gis mot pasientens uttrykte vilje, med mindre det er nødvendig for å forebygge skadevirkninger av helsehjelpen, eller det er bestemt i eller i medhold av lov. Informasjon kan unnlates dersom det er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv. Informasjon kan også unnlates dersom det er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær, å gi slik informasjon Informasjon til pasientens nærmeste pårørende Dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes. Beslutninger skal ikke tas av fagfolk alene, men i samråd med pasient og evt pårørende slik at behandlingen kan tilpasses den enkelte for å gi best mulig resultat. For at pasienter skal kunne ha et ord med i laget ang behandling, må de være informert. Det er helsepersonellets oppgave å informere og opplyse om ulike behandlingsmetoder slik at pasienten skal kunne ha innflytelse på de valg som gjøres. Det skal informeres om pasientens rett til å lese journalen sin og retten til å klage på behandlingen. Der pasienter har behov for langvarige og koordinerte tjenester utenfor sykehuset, skal det informeres om retten til Individuell plan og gis bistand til at slikt arbeid blir satt i gang i bostedskommunen. Er pasienten over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming, har både pasienten og dennes nærmeste pårørende rett til Side 14

15 Side informasjon etter reglene i Informasjonens form Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte. Helsepersonellet skal så langt som mulig sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. Opplysning om den informasjon som er gitt, skal nedtegnes i pasientens journal. Helse Sør-Øst har utarbeidet 13 prinsipper for brukermedvirkning Rett til innsyn i journal Pasienten har rett til innsyn i journalen sin med bilag og har etter særskilt forespørsel rett til kopi. Pasienten har etter forespørsel rett til en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk eller lignende. Lov om helsepersonell Utdrag: 1. Lovens formål Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjeneste. 10. Informasjon til pasienter m.v. Den som yter helsehjelp, skal gi informasjon til den som har krav på det etter reglene i Pasient- og brukerrettighetsloven 3-2 til 3-4. I helseinstitusjoner skal informasjon gis av den som helseinstitusjonen utpeker. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten til informasjon. Lov om helseforetak Utdrag: 35. Pasienters og andre brukeres innflytelse Regionalt helseforetak skal sørge for at representanter for pasienter og andre brukere blir hørt i forbindelse med utarbeidelse av plan i henhold til 34 annet ledd annet punktum. Regionalt helseforetak skal sørge for at virksomheter som yter spesialisthelsetjenester og andre tjenester som hører naturlig sammen med dette, etablerer systemer for innhenting av pasienters og andre brukeres erfaringer og synspunkter. Side 15

16 Side Føringer Brukermedvirkning er nedfelt i mange sentrale og lokale føringer for klinikkens virksomhet: Oppdragsdokumenter Driftsavtalene Strategiplanen til Sykehuset Innlandet Helseforetak Samarbeidsavtaler Klinikkens målsetting og handlingsplan Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen (St.meld.nr 47) omtaler også betydningen av medvirkning. I avsnittet 5.3 Pasientens rolle i helse- og omsorgstjenestenforholdet til medvirkning står det (s 51): Å legge hensynet til pasienten til grunn for tjenesteytelsen (pasientperspektivet) er å ta utgangspunkt i respekten for det enkelte mennesket. Perspektivet innebærer at det er den enkelte tjenestemottakers behov for hjelp som sette i sentrum. Det krever at tjenestene er lett tilgjengelige, helhetlige og sammenhengende og tilpasset tjenestemottakers individuelle behov, ønsker, levesett og evner. Det krever også at den enkelte gis et realistisk bilde av hjelpen som gis, blir hørt og får medvirke i gjennomføringen. Tjenesteytere må legge til grunn at også pasienter har rett til å bli møtt med respekt for sine ulike synspunkt og ønsker. Helsetjenestens verdigrunnlag må forutsette at pasienten har ønske om, og kompetanse til, å gjøre sine egne valg. Andre dokumenter: NOU 2005:3 Fra Stykkevis til helt Distriktspsykiatriske sentre - med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen (IS-1388, SHdir 2006) Veileder i poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge (IS-1570, SHdir 2008) Brukermedvirkning - psykisk helsefeltet. Mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplanen for psykisk helse( IS-1315, SHdir 2006) Norsk lovregulering vedr Universell utforming Side 16

17 Side Brukermedvirkning former veien videre for fremtidens helsetjenester DEL II Handlingsplan for brukermedvirkning ved Sykehuset Innlandet Anbefalt av Brukerrådet Omfang og godkjenning Handlingsplan for brukermedvirkning ved Sykehuset Innlandet er en rullerende plan som skal vurderes og ajourføres hvert år i oktober/november. Planen omfatter både brukermedvirkning på systemnivå og individnivå samt omtaler andre former for brukermedvirkning. Planen er godkjent av administrerende direktør Strategisk nivå Styrket brukermedvirkning er en del av strategiplanen ved Sykehuset Innlandet. En pasientorientert kultur som skal utvikles for å finne hensiktsmessige og evt. nye samarbeidsformer for å sikre reelle muligheter til påvirkning av brukerrelevante områder. Brukere og pårørende skal være med i beslutninger både som enkeltpasienter og i arbeidet med forbedring av tjenestene. Brukermedvirkning skal sikres i alle endringsprosesser. Kommentar/utdyping Systematisk utvikling av et slik miljø forutsetter etablering av et utviklingsorientert miljø, som stimulerer til oppmerksomhet og en undersøkende innstilling til pasientens og pårørendes opplevelse, erfaringer og atferd. Det er et ledelsesansvar å legge til rette for dialog med pasientene/pårørende og lage gode rammer for å tilrettelegge for aktiv pasientmedvirkning Kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet må og sees i sammenheng med brukermedvirkning, og reflekteres i gode prosedyrer som omtaler dette.. God kvalitet forutsetter at brukerens erfaringer og synspunkter påvirker tjenestene Side 17

18 Side MÅL Det overordnete mål for brukermedvirkning i Sykehuset Innlandet er at brukere og pårørende har økt innflytelse på utforming av tjenestene i samarbeid med fagfolk (systemnivå) og reelle valg mellom tjenester (individnivå) Brukerutvalg Mandat for Brukerutvalget i SI Vedtak om etablering av Brukerråd for Sykehuset Innlandet og sammensetning av rådet, ble behandlet i styresak 116/2003 av I lovgrunnlag, vedtekter og styringsdokument er det lagt til grunn at det skal etableres gode systemer for brukermedvirkning på ulike nivå: Siden dette har Brukerrådet endret navn til Brukerutvalg, og mandatet har ikke blitt endret siden Det har i foregått et arbeid med å utarbeide et felles mandat for alle Brukerutvalgene i Helse Sør-Øst. Dette mandatet er nå ute på høring, behandles i regionalt Brukerutvalg i løpet av mars, å styrebehandles før sommeren. Dagens mandat for Brukeutvalg i SI legges ved. 1. Sentrale områder i handlingsplanen 1.1. Opplæring av helsepersonell Skal brukermedvirkning oppleves reel både på system og individnivå, må ledere på alle nivå (1, 2, 3 og 4) skoleres i temaet brukermedvirkning, samt sikres at de kjenner til prosedyrer som omhandler dette Tiltak: Brukermedvirkning skal inngå i all lederopplæring Divisjonene legger til rette for at helsepersonell kan gjennomføre modulene i Helsepedagogikk i regi av Lærings- og mestringssenteret. Dette modulbaserte kurset legger stor vekt på Brukermedvirkning og holdningsarbeid knyttet til temaet 1.2. Rekruttering av brukermedvirkere Brukerrepresentanter på tjeneste- og systemnivå foreslås av brukerorganisasjoner eller brukerutvalg Tiltak: Det utvikles en prosedyre som beskriver hvordan brukerrepresentanter skal rekrutteres til ulike råd og utvalg. Denne prosedyren beskriver og hvordan erfarne brukere rekrutteres til å delta i Læringsog mestringstilbud Opplæring av brukermedvirkere Tiltak: Gjøre seg kjent med det modulbaserte opplæringsprogrammet for brukerrepresentanter i spesialisthelsetjenesten (MBO). Brukerrepresentantene i Brukerutvalget i SI skal gjennomgå Modul 1, (arrangeres og gjennomføres av MBO). Modul 2 skal arrangeres av SI. Brukerutvalget har ansvar for at nye medlemmer gjennomfører kursene. (Jfr. Side 11). Side 18

19 Side Opplæring av helsepersonell Skal brukermedvirkning oppleves reel både på system og individnivå, må ledere på alle nivå (1, 2, 3 og 4) skoleres i temaet brukermedvirkning, samt sikres at de kjenner til prosedyrer som omhandler dette Tiltak: Brukermedvirkning skal inngå i all lederopplæring Divisjonene legger til rette for at helsepersonell kan gjennomføre modulene i Helsepedagogikk i regi av Lærings- og mestringssenteret. Dette modulbaserte kurset legger stor vekt på Brukermedvirkning og holdningsarbeid knyttet til temaet 2. Brukermedvirkning på individnivå Deltagelse Brukere ved SI skal i den grad det er mulig, være aktiv i egen behandling. Brukere skal ha medinnflytelse i utforming av eget behandlingsopplegg. Brukere skal ha veiledning til å velge behandling. Det er ofte en fordel at pårørende deltar i prosessen. En forutsetning for brukermedvirkning på individnivå, er å fokusere på de ansattes plikt til å gi tilstrekkelig, korrekt og relevant informasjon med en terminologi og på et språk som blir forstått. Informasjonsmateriell må være tilgjengelig på flere språk. Henviser til prosedyren i det Nasjonale nettverket for fagprosedyrer. % C3 % A5-individnivå % C3 % A5 Tiltak: SI tar utgangspunkt i ovennevnte prosedyre og får denne tilpasset eget foretak og godkjent i Gjøre prosedyren om brukermedvirkning i målavklaringsprosessen kjent for alle ansatte i SI. 3. Brukermedvirkning på systemnivå 3.1. Kvalitet, kvalitetssystemer og avvik Sykehuset Innlandets behandlingstilbud og behandlingsresultater offentliggjøres og er tilgjengelige som en del av ordningen fritt sykehusvalg, og som et grunnlag for befolkningen til å få en mulighet til å kunne velge den beste behandlingen. Brukerrepresentanter skal delta i: Utvikling av kvalitetssystemer. Brukere kan bidra med klargjøring av brukernes behov. Brukernes medvirkning i analyse av årsaker til svikt i operative enheter utredes. Kvalitetsrådene i de ulike divisjonene. Etisk råd Utvikling av fagprosedyrer Utvikling av behandlingslinjer. Skriftlig pasientinformasjon Side 19

20 Side Kanaler for tilbakemelding Regelmessig gjennomførte brukerundersøkelser. Resultater fra brukerundersøkelser, registrering og rapportering av uønskede hendelser og andre kvalitetsmålinger er offentliggjort på helseforetakenes nettsider. Utnytte data fra brukerundersøkelser, som er brukernes individuelle bidrag, til forbedring av sykehusets rutiner og tilbud. Dette gjelder også i samarbeidsrelasjoner med institusjoner og i forhold til 1. linjetjenesten. Utnytte momenter fra den årlige Dialogkonferanse 3.3. Konsekvenser for tilbakemeldingene Ny viten om pasientens behov fra disse undersøkelser/systematiske tilbakemeldinger, bør føre til: endringer i samarbeid og arbeidsflyt, endring i kommunikasjons- og konsultasjonsformer med pasientene (samhandlingsmøter med pasientene) eller bevaring av eksisterende praksis der hvor det er positive resultater 3.4. Annet Fysisk forslagskasse på postene. Sende med pasientene postkort hjem med oppfordring om å fortelle hvordan det går etter 1 2 uker. Erfaring fra en kirurgisk avdeling viser at mange pasienter benytter seg av dette tilbudet. Prestasjoner som har gitt ønsket effekt, bør synliggjøres i ulike informasjonskanaler. For eksempel bedre behandlingsresultater og/eller en bedre hverdag. Jobbe langsiktig for at pasientene kan få tilgang til PC er eller nettbrett på postene, til for eksempel elektronisk innlevering av tilbakemeldingsskjemaer Andre områder hvor brukermedvirkning på systemnivå er sentralt Etter brukernes og sykehusets behov, kan følgende opprettes: Brukernettverk Brukerforum Fokusgrupper Arbeidsgrupper Prosjektgrupper 4. Etablering av Brukerportal ved SI I tillegg til er det er ønskelig at SI vurderer mulighetene for å etablere en Brukerportal. Her kan alle logge seg på en hjemmeside og få generell informasjon om følgende: Valg av språk på Brukerportal, norsk, engelsk, eller annet Informasjon om Sykehuset Innlandet Krav og rettigheter til pasient og pårørende Hvordan bruker som ikke kan norsk forholder seg. Tolketjenesten Hva skal bruker ha med seg til innleggelse (klær, utstyr, papirer)? Mat Informasjon til brukere som har allergi eller andre sykdommer eller forhold som det må tas hensyn til Kontaktpersoner Informasjon til pårørende Informasjon omkring utskrivning, transport, epikrise etc. Tilbakemeldingsskjema Side 20

21 Side Annet I neste omgang bør det være mulig med en pålogging med personlig kode, hvor det vil være mulig å få opplyst, lest og skrevet individuelle og personlige opplysninger. 5. Forskning og brukermedvirkning I dag anerkjennes betydningen av brukermedvirkning både av beslutningstakere og utøvere i helsetjenesten og av pasienter og publikum generelt. Tross dette, er i dag lite pålitelig forskning om brukermedvirkning. Tiltak: Sykehuset Innlandet bør stimulere til forsknings- og utviklingsprosjekt på dette området Brukerorganisasjoner og helsepersonell (fagorganisasjonene) bør bidra med innspill for å sikre prioriteringen av relevante forskningstema og spille en viktig rolle i gjennomføringen av pasientnære studier. Eksempelvis vil opplevd lidelse, livskvalitet og mestring være viktige endepunkter for mange med kronisk lidelse jfr. nasjonal helse- og omsorgsplan( ). 6. Flerkulturelle brukere og brukermedvirkning Det er viktig for SI å rekruttere flerkulturelle brukere til ulike former for brukermedvirkning. Flerkulturelle brukerrepresentanter bør være med å lage brosjyrer for minoritetsspråklige Brukerundersøkelsesskjemaene og resultatene fra brukerundersøkelsene må være tilgjengelige på flere språk. 7. Tydeligere medieprofil SI og brukermedvirkning markedsføres i alle former for media. Tiltak: Det som vises fram er: Pasienter i positive situasjoner Forskningsresultater. Det er viktig at allmennheten oppfatter at forskningen er nyttig. Nytt utstyr og fordeler for brukerne Sykehuset planer for utvikling av pasienttilbudet og brukermedvirkning 8. Universell utforming Tiltak: Med utgangspunkt i de 7 prinsippene for Universell utforming (s.10) skal Alle divisjonene har utarbeidet en plan som viser hvordan de systematisk arbeider med Universell utforming 9. Oppfølging av brukermedvirkning ved Sykehuset Innlandet Tiltak: Divisjonene skal i ledelsens gjennomgang og i årsrapportene redegjøre for hva som er gjort med hensyn til brukermedvirkning. Et sammendrag bør legges frem for Brukerutvalget i egen sak, og Brukerutvalget bør ha mulighet til å gi direkte innspill til de enkelte divisjonene på bakgrunn av rapporteringen. Side 21

22 Side Tiltakssområder 2013 Handlingsplan for brukermedvirkning ved SI , er en omfattende overordnet plan. Det er derfor nødvendig å prioritere enkelte tiltakssområder for Områder som bør prioriteres: Likemannsarbeid: SI og Brukerutvalget er av den oppfatning av likemannsarbeid skal drives i og av brukerorganisasjonene, men sykehuset har en rolle som døråpner dvs.bekjentgjøring og tilrettelegging av likemannsarbeidet til ulike pasientgrupper SI og Brukerutvalget skal ha fokus på tilrettelegging av likemannsarbeidet. Omfanget av nåværende likemannsarbeid i foretaket kartlegges. Dette kan gjøres i samarbeid med BU og Lærings- og mestringssenteret Brukerstyrt kontor ved divisjon Kongsvinger og Lillehammer evalueres. Ansvar: Brukerorgansiasjonene som er brukere av disse kontorene. Med bakgrunn i dagens erfaring, vil det i samarbeid med aktuelle brukerorganisasjoner diskuteres hvordan divisjonene kan legge til rette for/være døråpnere for likemannsarbeidet på det enkelte sykehus Ansvar BU Andre tiltak i 2013: Utarbeide retningslinjer for rekruttering av brukerrepresentanter i Sykehuset Innlandet. Dette kan gjøres i form av en prosedyre Utarbeide en plan for hvordan opplæringen av brukermedvirkere skal gjennomføres Utarbeide en plan for hvordan opplæring av helsepersonell, i temaet brukermedvirkning, skal gjennomføres Ta utgangspunkt i det nasjonale nettverket for fagprosedyrer: Pasientmedvirkning på individnivå gjøre denne prosedyren tilpasset og godkjent for SI Divisjonenes handlingsplaner for 2013 skal inneholde en plan for organisering av brukermedvirkning. Planene må utformes slik at de årlig kan evalueres i forhold til resultatmål Handlingsplan for brukermedvirkning oppsummeres på slutten av året, revideres og det fastsettes nye tiltaksområder, og med plassering av ansvar, for hvert år i planperioden Aktuelt bakgrunnsstoff: Strategisk plan for SI Oppdrags/bestillerdokument fra HSØ 2012 Retningslinjer for Brukerrådet SI, Nasjonal helseplan- og omsorgsplan ( ) 13. prinsipper for Brukermedvirkning Helse Sør-Øst Nasjonal strategi for kvalitesforbedring ( Fagprosedyre for brukere (ligger på Helsebiblioteket) Side 22

Samhandling i Valdres

Samhandling i Valdres Samhandling i Valdres Valdres lokalmedisinske senter Brukermedvirkning Valdres den 9.4.14. Trond A. Hilmersen «Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar» ArneGarborg En som henvender seg til helsetjenesten

Detaljer

Hvorfor brukermedvirkning på systemnivå hvilke erfaringer har vi gjort? Arne Lein

Hvorfor brukermedvirkning på systemnivå hvilke erfaringer har vi gjort? Arne Lein Hvorfor brukermedvirkning på systemnivå hvilke erfaringer har vi gjort? Arne Lein Disposisjon Hvorfor brukermedvirkning? Hvordan praktiseres brukermedvirkning i Helse Øst? Hvilke erfaringer har brukerrådet

Detaljer

Brukermedvirkning i samhandlingsreformen

Brukermedvirkning i samhandlingsreformen Brukermedvirkning i samhandlingsreformen Brukermedvirkning på systemnivå MBO 2012 Tore W. Topp Brukermedvirkning k i en rettighet t Det er myndighetenes ansvar å etablere medvirkningsfora og lytte til

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Brukermedvirkning i samhandlingsreformen

Brukermedvirkning i samhandlingsreformen Brukermedvirkning i samhandlingsreformen Vårkonferansen 2012 SAFO Sør-Øst Tore W. Topp Stortingsmandatet De som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser

Detaljer

Samhandling i Valdres

Samhandling i Valdres Samhandling i Valdres Valdres lokalmedisinske senter Brukermedvirkning Valdres den 9.4.14. Trond A. Hilmersen En som henvender seg til helsetjenesten med anmodning om helsehjelp. Kvalitet Sikkerhet Trygghet

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

Styresak Reviderte vedtekter for Brukerutvalget

Styresak Reviderte vedtekter for Brukerutvalget Direktøren Styresak 28-2014 Reviderte vedtekter for Brukerutvalget Saksbehandler: Steinar Pleym Pedersen Saksnr.: 2013/716 Dato: 12.03.2014 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Forslag til vedtekter for

Detaljer

Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om

Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om BRUKERMEDVIRKNING LEDELSENS TILRETTELEGGING NSH 22.05.03 Sentrale føringer Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering

Detaljer

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende

Detaljer

Brukermedvirkning i Helse Sør-Øst: årsrapport.

Brukermedvirkning i Helse Sør-Øst: årsrapport. Juni 2013 Brukermedvirkning i Helse Sør-Øst: Veileder for brukerutvalg medvirkning i helseforetakenes arbeid med årlig melding forslag til tema for brukerutvalgets uttalelse til årlig melding forslag til

Detaljer

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende

Detaljer

Pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene

Pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene Wittusen & Jensen Pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 Hamar Tlf: 02411 Faks: 62 58 55 01 E-post: postmottak@helse-sorost.no Brukermedvirkning

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukerutvalget for Helgelandssykehuset Strategiplan 2014-2015

Brukermedvirkning. Brukerutvalget for Helgelandssykehuset Strategiplan 2014-2015 Brukermedvirkning Brukerutvalget for Helgelandssykehuset Strategiplan 2014-2015 Dato: 12. 12.2013 1. Sammendrag En arbeidsgruppe i regi av Helse Nord med representanter fra helseforetakene i regionen,

Detaljer

Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped. Gjeldende fra Revidert i nasjonalt brukerråd

Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped. Gjeldende fra Revidert i nasjonalt brukerråd Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped Gjeldende fra 01.01.13 Revidert i nasjonalt brukerråd 27.11.2013 0 Innhold 1. STATPED... 1 1.1. TJENESTEYTING... 1 1.2. BRUKERPERSPEKTIV... 1 1.3. ORGANISASJON...

Detaljer

Arbeidsgruppe 4. Brukermedvirkning

Arbeidsgruppe 4. Brukermedvirkning Arbeidsgruppe 4 Direktørmøte Hvordan få til en aina.olsen@helse-nord.no god og hensiktsmessig implementering Brukermedvirkning 1. Individuell plan Brukere og pårørende skal ha reell innflytelse på utformingen

Detaljer

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende

Detaljer

2.1 Delmål og tiltak for Kompetanseutvikling

2.1 Delmål og tiltak for Kompetanseutvikling HANDLINGSPLAN FOR BRUKERMEDVIRKNING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL ( 2015) 2.1 Delmål og tiltak for Kompetanseutvikling Brukernes deltakelse i den kunnskapsbaserte praksisen skal sikres ved at brukere og

Detaljer

Marthe Løkken, konsulent i brukermedvirkning.

Marthe Løkken, konsulent i brukermedvirkning. B RU K E R M E D VI R K NI N G PÅ I N DI VI D O G S YS TE M NI VÅ Brukermedvirkning handler om å gi brukeren av kommunale tjenester innflytelse. Mange spørsmål om den daglige driften i kommunen kan best

Detaljer

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014

Den nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant

Detaljer

Brukermedvirkning i Helse Sør-Øst

Brukermedvirkning i Helse Sør-Øst Pasientenes behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene Brukermedvirkning i Helse Sør-Øst Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar Arne Garborg Definisjon på brukermedvirkning

Detaljer

Årsrapport Brukerutvalget Helse Sør Øst RHF. Pasientens behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene

Årsrapport Brukerutvalget Helse Sør Øst RHF. Pasientens behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene Årsrapport 2012 Brukerutvalget Helse Sør Øst RHF Pasientens behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene 1 Brukerutvalgets årsrapport Brukerutvalget har i 2012 hatt 15 medlemmer. Rammen

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016 Helse Stavanger HF 2015-2018 Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke kvaliteten

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Samvalg når pasienten er med og bestemmer

Samvalg når pasienten er med og bestemmer Samvalg når pasienten er med og bestemmer Rune Kløvtveit, nestleder, Brukerutvalget Helse Sør-Øst Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef kbp Sykehuset Innlandet, prosjektleder Kunnskapsstøtte Samvalg

Detaljer

Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped. Gjeldende for perioden Godkjent i nasjonalt brukerråd 6.4.

Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped. Gjeldende for perioden Godkjent i nasjonalt brukerråd 6.4. Retningslinjer for brukermedvirkning i Statped Gjeldende for perioden 01.01.2017 31.12.2019 Godkjent i nasjonalt brukerråd 6.4.2016 Innhold 1. STATPED... 1 1.1. TJENESTEYTING... 1 1.2. BRUKERPERSPEKTIV...

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Denne brosjyren inneholder informasjon til deg som er brukerrepresentant, eller vurderer å bli det. Lærings- og mestringssenteret i Sykshuet

Detaljer

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

Detaljer

pasienten er ikke et medisinsk problem, men først og fremst et menneske som har behov for våre tjenester Brukermedvirkning i Helse Sør-Øst

pasienten er ikke et medisinsk problem, men først og fremst et menneske som har behov for våre tjenester Brukermedvirkning i Helse Sør-Øst pasienten er ikke et medisinsk problem, men først og fremst et menneske som har behov for våre tjenester 1 Definisjon på brukermedvirkning Innhold De som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester,

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

Brukermedvirkning i helseforetak i Helse Nord forslag til veileder

Brukermedvirkning i helseforetak i Helse Nord forslag til veileder Brukermedvirkning i helseforetak i Helse Nord forslag til veileder Rapport fra arbeidsgruppe November 2012 1 1. Sammendrag 2. Bakgrunn og gjennomføring av arbeidet 2.1 Generelt I oppdragsdokument for 2012

Detaljer

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

SAK NR STRATEGI FOR KVALITET OG PASIENTSIKKERHET FOR SYKEHUSET INNLANDET VEDTAK:

SAK NR STRATEGI FOR KVALITET OG PASIENTSIKKERHET FOR SYKEHUSET INNLANDET VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 28.05.14 SAK NR 048 2014 STRATEGI FOR KVALITET OG PASIENTSIKKERHET FOR SYKEHUSET INNLANDET 2014-2017 Forslag til VEDTAK: 1. Styret vedtar justert strategi for kvalitet

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Samhandling og brukermedvirkning

Samhandling og brukermedvirkning Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Samhandling og brukermedvirkning SAFOs

Detaljer

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende

Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Brukerorganisasjonene inviteres med i utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i regi av avdelingene ved Helse Bergen og Haraldsplass

Detaljer

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere 1 Målgruppe, bakgrunn, formål og prinsipper Likelydende til Etiske retningslinjer for LHL. Link til: Etiske retningslinjer for LHL Retningslinjer

Detaljer

Hvordan kan du være med å bestemme?

Hvordan kan du være med å bestemme? Hvordan kan du være med å bestemme? Pasient- og brukermedvirkning. En rettighetsbrosjyre. 1 Bakgrunn for brosjyren Denne brosjyren er utarbeidet som et ledd i Gatejuristens myndiggjøringsarbeid. Ut fra

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020.

Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020. Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020. 1 Brukerutvalget Brukerutvalget skal iht mandatet arbeide for gode, likeverdige helsetjenester uavhengig av

Detaljer

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv.

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv. Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv. Innlegg ved Samling 3 Læringsnettverk gode pasientforløp psykisk helse og rus Tromsø 14.10.15 Magnus P. Hald

Detaljer

Fagdager læring:mestring. Kirkenes september 2018

Fagdager læring:mestring. Kirkenes september 2018 Fagdager læring:mestring Kirkenes 4.-5. september 2018 Utvikling Oppgaver flyttes fra spesialist- til primærhelsetjeneste Private aktører utgjør stadig større andel av spesialisthelsetjenesten (og primær

Detaljer

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØNDRE LAND KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØNDRE LAND KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF 1. Parter OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØNDRE LAND KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF Avtalen er inngått mellom Søndre Land kommune og Sykehuset Innlandet HF, heretter SI Avtalen er rettslig bindende

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene Hva MPH 090514 Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene. Innlegg ved Samling 3 Læringsnettverk gode pasientforløp psykisk helse og rus Tromsø 28.10.15 Magnus P. Hald Klinikksjef

Detaljer

Brukermedvirkning i Helse Øst

Brukermedvirkning i Helse Øst Brukermedvirkning i Helse Øst Brukermedvirkning som gir synergieffekter Når 2 pluss 2 til å bli mer enn 4 Få grep om ressursene/erfaringene som brukerne og deres organisasjoner representerer. å bruke denne

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F02 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F02 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F02 &13 Arkivsaksnr.: 12/16245-2 Dato: 10.01.2013 HØRING - STRATEGI FOR PASIENT-OG PÅRØRENDEOPPLÆRING HELSE SØR-ØST 2012 2015 â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE

Detaljer

Brukermedvirkning i Forskningen Trender nasjonalt og internasjonalt

Brukermedvirkning i Forskningen Trender nasjonalt og internasjonalt Trender nasjonalt og internasjonalt Pål Kjeldsen Først, kort om meg Rammet, ble i 2002 diagnostisert med Hjernesvulst Grad II og operert. Senere også strålet. Leder for styret i Hjernesvulstforeningen

Detaljer

Pasient- og brukerrettighetsloven lov av nr 63. Kjersti Harnes, jur. rådgiver

Pasient- og brukerrettighetsloven lov av nr 63. Kjersti Harnes, jur. rådgiver Pasient- og brukerrettighetsloven lov av 2.7.1999 nr 63 Kjersti Harnes, jur. rådgiver Lovens oppbygging Kap. 1: Alminnelige bestemmelser Kap. 2: Rett til helse-og omsorgs- tjenester og transport Kap. 3:

Detaljer

Birgit Skarstein tidligere pasient, RMM Gordon Stubbings spesialergoterapuet, RMM

Birgit Skarstein tidligere pasient, RMM Gordon Stubbings spesialergoterapuet, RMM Brukermedvirkning Birgit Skarstein tidligere pasient, RMM Gordon Stubbings spesialergoterapuet, RMM Hva er brukermedvirkning? Bruker er med på å utforme tilbudet sammen med fagfolk (helsedirektoratet)

Detaljer

Årsrapport for Brukerutvalget ved Sykehuset i Vestfold.

Årsrapport for Brukerutvalget ved Sykehuset i Vestfold. Årsrapport for 2009. Brukerutvalget ved Sykehuset i Vestfold. Innledning. Brukerutvalget for Sykehuset i Vestfold ( SiV ) er et rådgivende organ for styret og administrasjonen. Det er et samarbeidsutvalg

Detaljer

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har med bakgrunn i teksten til gjeldende rundskriv, lagt inn forslag til ny tekst basert på denne

Detaljer

OVERORDNET FORETAKSPLAN - FORETAKSIDE/OPPDRAG VISJON, VERDIGRUNNLAG OG STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER

OVERORDNET FORETAKSPLAN - FORETAKSIDE/OPPDRAG VISJON, VERDIGRUNNLAG OG STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER HELSE VEST RHF OVERORDNET FORETAKSPLAN - FORETAKSIDE/OPPDRAG VISJON, VERDIGRUNNLAG OG STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER Foretakside/oppdrag: Helse Vest skal sørge for effektive og fremtidsrettede helsetjenester

Detaljer

Brukermedvirkning på systemnivå v/klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, ÅRSRAPPORT, 2010. Versjon: 1.0

Brukermedvirkning på systemnivå v/klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, ÅRSRAPPORT, 2010. Versjon: 1.0 Versjon: 1.0 ÅRSRAPPORT, 2010 Brukermedvirkning på systemnivå v/klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Godkjent: Brukegruppen Dato: 22. mars, 2011 Godkjent: Klinikksjef Gisle Meyer Dato: Sammendrag

Detaljer

HANDLINGSPLAN. Lærings- og mestringssenteret. Helse Møre og Romsdal

HANDLINGSPLAN. Lærings- og mestringssenteret. Helse Møre og Romsdal HANDLINGSPLAN Lærings- og mestringssenteret Helse Møre og Romsdal 2017-2019 1 1. Innledning Å sikre best mulig pasient- og pårørendeopplæring til flest mulig er målet til Lærings- og mestringssenteret

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning i Helse Midt-Norge... 2. Innledning... 2

Strategi for brukermedvirkning i Helse Midt-Norge... 2. Innledning... 2 0 Strategi for brukermedvirkning i Helse Midt-Norge... 2 Innledning... 2 Del 1 Brukermedvirkning... 2 1.1 Begreper... 2 1.2 Nasjonale føringer... 3 1.3 Bakgrunn... 4 1.3.1 Helseforetaksreformen også en

Detaljer

Handlingsplan for brukermedvirkning i Helse Midt-Norge ( ) Adm dir Helse Midt-Norge RHF Gunnar Bovim. Dato:

Handlingsplan for brukermedvirkning i Helse Midt-Norge ( ) Adm dir Helse Midt-Norge RHF Gunnar Bovim. Dato: Handlingsplan for brukermedvirkning i Norge (2010 2015) Godkjent: Adm dir Gunnar Bovim Dato: 16.12.09 FORORD I 2007 vedtok styret for Strategi for brukermedvirkning i Norge. Handlingsplan for brukermedvirkning

Detaljer

SAMVALG PASIENTEN VIL HA ET ORD MED I LAGET

SAMVALG PASIENTEN VIL HA ET ORD MED I LAGET SAMVALG PASIENTEN VIL HA ET ORD MED I LAGET 13.11.15 SIMONE KIENLIN Regionsfunksjonen for kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Dette er den grunnleggende modellen HVA ER SAMVALG? Samvalg

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord

Pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord Pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord Hvor er vi og hvor går vi? Elsa Hamre Regional rådgiversamling 6. sept. 2018 Regionalt fagnettverk for Lærings- og mestringssentrene i Helse Nord Hvor er vi?

Detaljer

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering Habilitering og rehabilitering Illustrasjon: Rolf Skøien Et hjelpemiddel til deg som representerer Norges Handikapforbund, og jobber med spørsmål om habilitering og rehabilitering, enten gjennom organisasjonen

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKERREPRESENTANT PÅ LÆRINGS- OG MESTRINGSSENTERET, HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL

TIL DEG SOM ER BRUKERREPRESENTANT PÅ LÆRINGS- OG MESTRINGSSENTERET, HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL TIL DEG SOM ER BRUKERREPRESENTANT PÅ LÆRINGS- OG MESTRINGSSENTERET, HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL I pasient- og pårørendeopplæring som avdelingene på sykehusene i Kristiansund og Molde gjennomfører i samarbeid

Detaljer

Styresak Mandat for Ungdomsrådet ved Nordlandssykehuset HF

Styresak Mandat for Ungdomsrådet ved Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 034-2017 Mandat for Ungdomsrådet ved Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Kari Bøckmann Dato dok: 07.04.2017 Møtedato: 25.04.2017 Vår ref: 2017/1206 Vedlegg (t): Forslag til mandat

Detaljer

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 21. mars 2012

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 21. mars 2012 Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 21. mars 2012 Møtedato: 28. mars 2012 Saksbehandler: Førstekonsulent Leif Arne Asphaug-Hansen Sak nr: 21/2012 Navn på sak: Brukerutvalget i Helse Finnmark

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Mål for brukermedvirkning - på individnivå - på systemnivå

Mål for brukermedvirkning - på individnivå - på systemnivå Mål for brukermedvirkning - på individnivå - på systemnivå Rådgiver Ann Nordal, Sosial- og helsedirektoratet Mitt mål med presentasjonen Dere vet mer om: brukermedvirkning hva det kan bety i praksis at

Detaljer

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM. KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF

OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM. KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF 1. Parter OVERORDNET SAMARBEIDSAVTALE MELLOM. KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF Avtalen er inngått mellom X kommune og Sykehuset Innlandet HF, heretter SI. 1 Samarbeidsavtalen som helhet inneholder: Overordnet

Detaljer

Brukermedvirkning i Sykehuset Innlandet HF: Veileder for brukerutvalg forslag til mandat nominering, oppnevning og konstituering

Brukermedvirkning i Sykehuset Innlandet HF: Veileder for brukerutvalg forslag til mandat nominering, oppnevning og konstituering Brukermedvirkning i Sykehus set Innlandet HF: Veileder for brukerutvalg forslag til mandat nominering, oppnevning og konstituering arbeidsform og administrasjon 2 Forkortelser anvendt i dette dokumentet:

Detaljer

Veileder for brukerutvalg for private leverandører av helsetjenester med avtale med Helse Sør-Øst RHF. 17. desember 2014

Veileder for brukerutvalg for private leverandører av helsetjenester med avtale med Helse Sør-Øst RHF. 17. desember 2014 Veileder for brukerutvalg for private leverandører av helsetjenester med avtale med Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2014 2 Forord Brukerutvalg er et viktig organ for å sikre brukermedvirkning i helsetjenesten,

Detaljer

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned BRUKERMEDVIRNING Brukers rett og mulighet til innflytelse Bruker? Personer som har behov for tjenester fra det offentlige for å kunne leve et selvstendig liv med deltagelse på ulike arenaer, i familien,

Detaljer

Nordlandssykehuset HF HØRINGSUTKAST

Nordlandssykehuset HF HØRINGSUTKAST Nordlandssykehuset HF 2017-2035 4 / Nordlandssykehuset Nordlandssykehuset / 5 Forskning og utdanning PASIENTEN VISJON Ledende på kvalitet VÅRE VERDIER kvalitet trygghet - respekt STRATEGISKE SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

Brukermedvirkning i helseforetak i Helse Nord forslag til strategi og handlingsplan. Rapport fra arbeidsgruppe

Brukermedvirkning i helseforetak i Helse Nord forslag til strategi og handlingsplan. Rapport fra arbeidsgruppe Brukermedvirkning i helseforetak i Helse Nord forslag til strategi og handlingsplan Rapport fra arbeidsgruppe Februar 2013 1 1. Sammendrag En arbeidsgruppen med representanter fra helseforetakene leverer

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

Hvordan jobbes det med IP i Steinkjer kommune. Eva Heggstad Aas og Grethe Iren Hansen Aarsund

Hvordan jobbes det med IP i Steinkjer kommune. Eva Heggstad Aas og Grethe Iren Hansen Aarsund Hvordan jobbes det med IP i Steinkjer kommune Eva Heggstad Aas og Grethe Iren Hansen Aarsund Styringsdokumenter Forskrift om habilitering og rehabilitering 7, 1-4 ledd Koordinerende enhet som redskap for

Detaljer

Heretter heter vi Fylkesmannen

Heretter heter vi Fylkesmannen Heretter heter vi Fylkesmannen Men Statens helsetilsyn har fremdeles overordnet faglig styring for tilsyn med: helse- og omsorgstjenester i kommunene spesialisthelsetjenesten sosiale tjenester i arbeids-

Detaljer

Brukerutvalget i Helse Stavanger HF. Overordnet mål og strategidokument Retningslinjer

Brukerutvalget i Helse Stavanger HF. Overordnet mål og strategidokument Retningslinjer Brukerutvalget i Helse Stavanger HF Overordnet mål og strategidokument Retningslinjer Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

Hva mener du er problemene med brukermedvirkning i helsevesenet anno 2006?

Hva mener du er problemene med brukermedvirkning i helsevesenet anno 2006? GRUPPE 1: Hva mener du er problemene med brukermedvirkning i helsevesenet anno 2006? Brukere kommer for sent med i prosessen (utsagn fra medlem i brukerrådet) Ting er allerede bestemt Brukeren er for forsiktig.

Detaljer

Dokumentasjon og betydningen for en helhetlig og personorientert omsorg

Dokumentasjon og betydningen for en helhetlig og personorientert omsorg Dokumentasjon og betydningen for en helhetlig og personorientert omsorg Demensomsorgens ABC Seminar 11 og 12 juni 2013 Geir-Tore Stensvik Høgskolelektor HiST Fagutviklingssykepleier USH Tema for økta Hvilke

Detaljer

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset

Prosjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Seksjonsleder Astrid Jacobsen Rådgiver Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nesten ikke til

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer