Prosjektarbeid i en travel hverdag intellektuelle og praktiske utfordringer. Marit Solhaug

Transkript

1 Prosjektarbeid i en travel hverdag intellektuelle og praktiske utfordringer Marit Solhaug

2 Kjennetegn ved prosjektarbeid Nybrottsarbeid Tidsavgrenset Målrettet Foregår på siden av ordinær virksomhet og innenfor bestemte rammebetingelser Integrerer teori og praksis Munner ut i et sluttprodukt (Endring av praksis?)

3 Forskjeller og likheter mellom forskning og fagutvikling Forskning Fagutvikling Ny viten X Systematikk X X Stringent design/metode X Etiske overveielser X X Publisering X X Anvendelse (X) X

4

5 Faser i prosjektarbeid Å implementere fra papir til praksis

6 Opphav til ideer Utfordringer i det daglige arbeidet Teoretisk opphav Artikler og fagbøker Påvirkning fra samfunnet Politiske signaler Medieoppslag Kreativitet og fantasi

7 Eksempel: Minner for livet På våre eldresentre så vi det som en utfordring å tilrettelegge aktiviteter for personer med begynnende demens. Mange trakk seg tilbake fordi de ikke klarte å delta i senterets vanlige aktiviteter. Dette kunne resultere i at flere sluttet å komme. På sykehjemmene i organisasjonen var skjemaer for bakgrunnsopplysninger en del av brukerdokumentasjonen. Deltakere på Pårørendeskolens byomfattende kurs fortalte ofte at de hadde fylt ut skjemaer, men at disse ikke ble brukt av personalet. Det kunne dreie seg om så enkle ting som klær, mat og døgnrytme. Vi ønsket at de eldres liv og deres historier skulle få større plass i hverdagen. Erindring var ikke en ukjent metode på våre institusjoner, men det var mer varierende i hvilken grad dette foregikk planmessig. På den skjermede enheten på Vålerenga boog servicesenter hadde de i flere år arbeidet systematisk med erindringssamtaler og erindringstiltak. Kirkens Bymisjon ønsket å bygge videre på deres erfaringer og spre dette videre til øvrige eldretiltak i organisasjonen.

8 Å legitimere prosjektideen Besvare Hvorfor-spørsmålet Hvorfor er det ønskelig å gjennomføre prosjektet? Viktig? Nyttig? Interessant?

9 Eksempel Minner for livet Med jevne mellomrom møter vi beskrivelser av mangelfulle tilstander i eldreomsorgen. Spesielt gjelder det svikten i omsorgen som tilbys personer med demens. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har lenge hevdet at sykehjemmene trenger små enheter med en hjemlig atmosfære som møter behovene til denne pasientgruppen. St. melding 25 ( ) Mestring, muligheter og mening påpeker at det nettopp er på det sosiale og kulturelle området dagens kommunale helse- og omsorgstjeneste først og fremst kommer til kort. Spesielt gjelder dette sykehjemmene og andre eldreinstitusjoner for mennesker med stort behov for bistand. I erindringsmetoden er hovedtanken at det å fastholde minner, spesielt fra barndom og oppvekst, og ivareta evnen til å fortelle fra sitt liv, styrker opplevelsen av identitet og kontinuitet hos personer med demens. Pårørende er ofte den aller viktigste ressursen for personer med demens. Med lang felles livshistorie kan pårørende hjelpe til med å fasthold viktige hukommelsesknagger lengst mulig.

10 Forts. En erindringsgruppe er en arena hvor ansatte har mulighet til å møte hele mennesket, og ikke bare pasienten. En ansatt som en gang har hørt en gruppedeltaker fortelle glimt fra sin livshistorie, har fått en viktig inspirasjon til å forholde seg til PERSONEN-med- demens også i andre situasjoner utenfor erindringsgruppen. Da er sannsynligheten også større for at ansatte vil sette sitt arbeid inn i en større dimensjon. Det betyr mye at de griper mulighetene til å møte flere sider av mennesket når det er tid i løpet av dagen. Hver gang vi yter hjelp på en måte som støtter opp under den eldres selvaktelse, bidrar vi også til å ivareta vedkommendes evne til fremtidig problemløsning. Hvis vi derimot yter hjelp på måter som går på selvaktelsen løs, reduserer vi både tilliten til og evnen til egen problemløsning (Heap, 2002).

11 Å avgrense prosjektet Presisere retning og omfang Målsetting/hensikt Problemstillinger Forskningsspørsmål

12 Eksempel Minner for livet Målsettingene for prosjekt Minner for livet har vært å: Øke velværet og styrke opplevelsen av egenverdi og identitet hos personer med demens ved aktiv bruk av minner. Øke bevisstheten om hvordan aktiv bruk av minner kan styrke kommunikasjonen mellom personer med demens og pårørende, ansatte og frivillige medarbeidere. Undersøke om erindringsaktiviteter øker velværet hos beboere/brukere, pårørende, ansatte, og frivillige medarbeidere som deltar. Utvikle systemer og rutiner som gjør det mulig å videreføre erindringsaktivitetene etter prosjektets avslutning.

13 Traktprinsippet

14 Å lete etter kunnskap Identifisere kunnskapshuller Faglig forankring av prosjektet gjennom eksisterende kunnskap Relevans Nytte

15

16

17

18 Velge fremgangsmåter Besvare Hvordan-spørsmålet Hvordan går vi fram for å oppnå en hensikt eller finne svar på et forskningsspørsmål? Forberedelser Tiltak Metoder for datainnsamling

19 Eksempel Minner for livet Fremgangsmåter Studietur Grunnkurs i erindringsarbeid Innføringskurs og internundervisning Utvikle erindringsrom, erindringskasser, og mal for erindringssamtale Gjennomføre erindringssamtaler Registrere data om velvære Intervjue ansatte

20 Resultater i et prosjekt Besvare Hva-spørsmålet Hva ble resultatene av prosjektet? Ny kunnskap Essensen i informasjonen (tall/tekst) som ble samlet inn i forbindelse med datainnsamlingen Nye, forbedrede hjelpemidler eller produkter Nye, forbedrede systemer eller tjenester

21 Å presentere resultater Sikre en rød tråd Alternativer for organisering Hensikt Forskningsspørsmål Teori Kronologi Viktighet

22 Å presentere resultater forts. Skape systematikk og oversikt Tabeller og figurer oppsummerer og anskueliggjør det essensielle Plasskrevende Reservere for framstilling av kompliserte og omfattende tall og tekstdata Sitater understøtter og levendegjør presentasjonen av funn Tabeller, figurer og sitater skal stå for seg selv Unngå å gjenta informasjon i forklarende tekst

23 Eksempel Minner for livet Alternativ 1 Diagram 3: Gjennomsnittlige inn- og utgangsverdier ansatte / sykehjem På aksen for positive følelser er gjennomsnittlig inngangsverdi 5,64 og gjennomsnittlig utgangsverdi 8,38. Det tilsvarer en gjennomsnittsendring på 2,71. På aksen for negative følelser er gjennomsnittlig inngangsverdi og utgangsverdi henholdsvis 2,45 og 1,53, og gjennomsnittsendringen er på -0,91. Diagram 3: Gjennomsnittlig inn- og utgangsverdier- ansatte / sykehjem Alternativ 2 Diagram 3 viser at de ansatte starter ut med relativt mer positive enn negative følelser. Erindringssamtalen fører både til økning i de positive følelsene og reduksjon i de negative følelsene. Den prosentvise endringen er ganske stor, 48% økning i de positive følelsene og 37% reduksjon i de negative følelsene.

24 Diskusjon og refleksjon rundt prosjektets resultater Besvare Hva så -spørsmålet Kreativ prosess Hva er viktig? Hva er mest interessant? Diskusjon med og mellom kilder Hvordan forholder resultatene seg til teori eller annen forskning / fagutvikling Diskusjon med seg selv Forholde seg kritisk til forhold ved fremgangsmåte som kan påvirke resultatet Betraktninger om troverdighet Konklusjon Hva betyr resultatene? Konsekvenser for videre utvikling og ev. implementering i praksis

25 Formidling av resultater hvorfor og hvordan Gjøre resultater tilgjengelig for andre dele kunnskap og erfaringer. Skriftlig rapport Artikkel Nettsider Presentasjon i fagfora Poster

26 Faser i prosjektarbeid Å implementere fra papir til praksis

27 Ledelsesforankring i prosjektarbeid Sikre en innretning som har nytte og relevans Sikre samspill mellom prosjekt og organisasjon Klargjøre prinsipielle spørsmål Ressursbruk Ansvar, rapportering, oppfølging underveis Øke mulighet til måloppnåelse Endring av praksis?

28 Organisering Hvem eier prosjektet? Hvem skal involveres og hvordan? Styringsgruppe Prosjektgruppe Referansepersoner

29 Veiledning Sikre ønsket kvalitet Faglig Etisk / juridisk Metodemessig Dimensjonere prosjektet Fokus, omfang, tidsplan Motivere og støtte underveis Utenforperspektiv

30 Planlegging Oversiktsplan (milepæler) Grunnlag for ressurser / arbeidsfordeling Grunnlag for oppfølging Aktivitetsplan eller prosjektansvarskart Hva Hvem Når

31

32

33 Å implementere fra papir til praksis Ledelse Tydelighet mht. tenkning/ prioriteringer Skape forståelse Støtte i ord og handling Innsikt i mekanismer som hemmer og fremmer endringsprosesser

34 Organisasjonskultur Felles verdier Felles ideer om hvordan ting fungerer og skal gjøres - måten vi gjør ting på her hos oss Prosjektkultur : Holdning til/forståelse for prosjektarbeid

35 Enkelt og dobbeltkretslæring Handlingsteorier Handlinger / praksis Feil/uønskede konsekvenser Enkeltkretslæring Motstand Dobbeltkretslæring Etter Argyris og Schön

36 Motstand Unødvendig Uoppnåelig Har ikke tid Har ikke ressurser i en travel hverdag Utilstrekkelighetsfølelse Endret status

37 Organisasjonen kan bare lære når de som jobber der lærer