Innledning Emnet/Studiet er et fordypningsår hvor studentene velger kunst og formidling eller mote og produksjon.

Transkript

1 Program- og emnekode og -navn Kunst og design 3 ZKD3KDF Kunst og design 3 med fordypning i kunst- og formidling ZKD3P Kunst og design 3 med fordypning i mote og produksjon Engelsk navn Art and design 3 Type studium Bachelorstudium i kunst og design og som eget årsstudium i kunst og design 3 Studiepoeng 60 Semester 5 og 6 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet/Studiet er et fordypningsår hvor studentene velger kunst og formidling eller mote og produksjon. I fordypningsområdet kunst og formidling står kompetanse innen ideutvikling, kunstfag, formidling, planlegging og utforming av utstillinger sentralt. Arbeidet er konsentrert om kunstprosesser med særlig fokus på sammenhengen mellom teori og praksis. Studentene utforsker og arbeider med forskjellige aspekter av formidling som design av utstillinger, skriftlige og muntlige presentasjoner, visuell kommunikasjon, bruk av digitale medier og entreprenørskap. I fordypningsområdet mote og produksjon, står kompetanse innen planlegging, ideutvikling, utforming og produksjon av klær sentralt. Studentene arbeider med ulike designprosesser i fremstilling av klær. Arbeidet med design og klesproduksjon krever i dag en bred kompetanse der sammenhengen mellom utvikling/produksjon og markedsføring/økonomi er spesielt utfordrende. Tradisjonell og eksperimentell praksis eksisterer side om side i et studium som tar sikte på å utvikle den enkelte students faglige potensial. Valg av fordypningsområde fra andre studieår danner grunnlag for fordypning i tredje studieår. I prosjekt 2 i studiet har studentene en praksisperiode på omtrent 10 uker i aktuelle bedrifter og institusjoner. Forkunnskapskrav/Opptakskrav Forkunnskapskrav/Opptakskrav er fullført emne/årsstudium i ZKD109 kunst og design 1 eller ZKD1T kunst, design 1 tekstil og KD2 kunst og design 2 (60+60 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning innen formgiving, kunst og håndverk på universitets- eller høgskolenivå. Målgruppe Emnet/studiet inngår som tredje studieår i bachelorgraden Kunst og design, men kan også tas som en videreutdanning og er yrkesforberedende og fokuserer på utvikling av studentenes kreative kompetanse og faglig, sosial, yrkesetisk og innovativ kunnskapsutvikling for kultur og næringsliv. Læringsutbytte med fordypning i kunst og formidling Etter gjennomført emne/studium beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Studentens kunnskap: kan delta i kunst og designprosesser og formidlingsoppdrag innen kunst og formidling i privat og offentlig sektor er samfunnsorientert og faglig innovativ i sin kunnskap innen kunstarenaen kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet 1

2 har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen fagfeltet Studentens ferdigheter: kan identifisere, formulere, strukturere og gjennomføre prosjekter innenfor kunstformidlingsområdet på en selvstendig måte og i samarbeid med andre kan anvende prosjektbaserte arbeidsmetoder i nært samspill med utdanningsinstitusjon og/eller bedrift kan reflektere over egen faglig utøvelse i forhold til tendenser i tiden Studentens generelle kompetanse: har kunnskaper i entreprenørskap, prosjektstyring og forretningsforståelse kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske og økologiske krav og retningslinjer har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger Læringsutbytte med fordypning i mote og produksjon Studentens kunnskap: kan delta i design- og produksjonsprosesser innen mote og produksjon, i privat og offentlig sektor er samfunnsorientert og faglig innovativ i sin kunnskap innen design og produksjon av klær kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen fagfeltet Studentens ferdigheter: kan identifisere, formulere, strukturere og gjennomføre prosjekter innen design og klesproduksjon på en selvstendig måte og i samarbeid med andre kan anvende prosjektbaserte arbeidsmetoder i nært samspill med utdanningsinstitusjon og/eller bedrift kan reflektere over egen faglig utøvelse i forhold til tendenser i tiden Studentens generelle kompetanse: har kunnskaper i entreprenørskap, prosjektstyring og forretningsforståelse kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser 2

3 kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske og økologiske krav og retningslinjer har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger Innhold Innhold og organisering av KD3 Kunst og design 3 framgår av tabell og tekst under. Studiepoeng angir kun arbeidsbelastning studiepoeng tilkommer når eksamen er avlagt og bestått. Innholdet organiseres i prosjekter helt fram til og med eksamen. Det vises for øvrig til undervisningsplanene som spesifiserer innholdet i hvert enkelt prosjekt. Undervisningen i fordypningsområdene kunst og formidling eller mote og produksjon og fellesfag foregår parallelt. Fordypning kunst og formidling (40 studiepoeng) Kultur, kunstteori og estetikk (10 sp) - aktuelle estetiske teorier og ulike kunst- og kultursyn - hovedtrekk i samtidens kunstteori - drøfting av kunstens og formkulturens funksjon Visuell kommunikasjon (30 sp) - utforming av ulike typer utstillinger og forskjellige utstillingsdesign - planlegging og vurdering av varierte formidlingsmåter - digitale medier i forhold til presentasjon og kommunikasjon - evaluering av eget formidlingsarbeid Fellesfag (20 studiepoeng) Forretningsforståelse og entreprenørskap (10 sp) - bedriftsetablering og drift av virksomhet - teoretisk og praktisk kunnskap - etiske og miljømessige problemstillinger Prosjektarbeid/prosjektledelse (10 sp) - prosjektarbeid som arbeidsmetode - bedriftsledelse Fordypning mote og produksjon (40 studiepoeng) Designproduksjon, tekstilproduksjon og fagteori (40 sp) - aktuelle trender, teorier og ulike design- og kultursyn - design av klær - produksjon av klær - tekniske, funksjonelle, estetiske, økonomiske og etiske faktorer Prosjekt 1. Portfolio og praktisk prosjekt (om lag 4 uker) Prosjekt fokuserer på studentens evne til å utvikle og presentere egen fagprofil. I perioden arbeides det med planlegging og tilrettelegging for praktisk arbeid i bedrift, verksted, museer, samlinger, gallerier og/eller høgskole. Læringsutbytte Studentens kunnskap har inngående kunnskaper om kunst- eller designproduksjon Studentens ferdigheter kan utvikle og bygge egen portfolio 3

4 Prosjekt 2 - praktisk arbeid i bedrift, verksted, museer, samlinger, gallerier og/eller studieopphold ved høgskole/universitet (om lag 10 uker) Praksisperioden fokuserer på studentens evne til å utøve og utvikle sin fagkompetanse i arbeidslivet. I prosjektperioden skal studentene ha praksis i relevant bedrift, verksted, museum, samling, galleri og/eller i verksted/høgskole. Læringsutbytte Studentens kunnskap har faglig kunnskap og erfaring via praksis i bedrift eller kulturinstitusjon Studentens ferdigheter kan delta konstruktivt i bedriftens/institusjonens virksomhet kan fungere som del av et arbeidsteam Prosjekt 3 - oppsummering - presentasjon - formidling (om lag 2 uker) Perioden vektlegger arbeid med praksisrapport og formidling av rapporten. Studentens evne til å oppsummere og reflektere over erfaringer fra praksis, gjennom skriftlig, muntlig og visuell presentasjon vektlegges. Læringsutbytte Studentens kunnskap kan reflektere over kunnskaper og erfaringer fra praksisperioden Studentens ferdigheter kan visualisere, presentere og formidle erfaringer fra praksisperioden Prosjektperiode 4 forretningsforståelse, prosjektledelse, entreprenørskap, kunst- og formidling eller/og mote og produksjon (om lag 10 uker) Perioden omhandler ulike sider ved produksjon, drift og ledelse av en virksomhet. Læringsutbytte Studentens kunnskap kan anvende kunnskap om entreprenørskap i forretningsforståelse og prosjektledelse innen eget fagfelt kan anvende undersøkende og eksperimenterende metoder i praktiske prosesser Studentens ferdigheter kan synliggjøre teoretisk kunnskap og refleksjon knyttet til fagfeltet kan anvende og synliggjøre digital kompetanse kan profilere og kommunisere egen faglige egenart Arbeids- og undervisningsformer I studiet vektlegges interaksjon mellom teoretisk forståelse og praktisk-estetisk skapende arbeid og refleksjon. Veiledning og vurdering er en viktig del av arbeidsprosessen. Prosjektene kan utføres individuelt eller i grupper. Forelesninger, verkstedbasert veiledning og plenums- og gruppediskusjoner benyttes som grunnlag for arbeidet. Studenter som ønsker å videreføre arbeidet med entreprenørskap kan velge dette som eksamensprosjekt. Studenten skal selv ta ansvar for egen læring og utvikling. Studenter og lærere har sammen ansvar for å skape et godt læringsmiljø. 4

5 Undervisningen i studiet er prosjekt- og samarbeidsbasert, slik arbeid i bedrifter, verksteder, museer, gallerier og samlinger også er. Arbeidsformene kan være forelesninger, seminarer, feltstudier og utstillinger. Den digitale teknikken er integrert i idéprosessen, produktutviklingen, kunnskapsinnhentingen, presentasjon og formidling Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Arbeidskrav: registrering og presentasjon av studentbedrift med forretningsplan og prototyp en skriftlig oppgave innenfor fellesfagene presentasjon av erfaringer fra praksisperioden prosjektbeskrivelse/prosjektskisse for eksamensprosjekt Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studenten kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: faglige innføringer og demonstrasjoner felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og til slutt i forhold til prosjektoppgavene erfaringsinnhenting i verksteder og laboratorier gruppe- og prosjektarbeid ekskursjoner med faglærer til stede obligatorisk individuell veiledning knyttes til oppgaver gjennom året Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Eksamensprosjekt over 10 uker individuelt eller i gruppe Studentene skal gjennomføre et kunst og formidlings- eller designprosjekt fra idé til ferdig produkt. Det legges vekt på studentenes evne til å vise kunnskap og refleksjon i forhold til relevant teori. Eksamensprosjektet gjennomføres som et utviklingsarbeid som skal vise ferdighet i å være innovativ og kommuniserende innen sitt fordypningsområde. Eksamensprosjektet kan gjennomføres som en individuell eller gruppeeksamen. Ved gruppeeksamen får studentene samme karakter. Vurderes av intern og ekstern sensor. Vurdering gjøres på grunnlag av følgende kriterier: kvaliteter i idé, teori, prosess, produkt kvaliteter i anvendelse av estetiske virkemidler bruk av media, materialer, redskaper og teknikker evne til teoretisk og faglig refleksjon og presentasjon evne til refleksjon i forhold til fag- og teoretisk kunnskap og kunne benytte dette i eget utviklingsarbeid Eksamensprosjektet teller 70 prosent av sluttkarakteren. Eksamen kan ikke påklages. 2. Muntlig eksamen individuell Muntlig eksamen omfatter muntlig presentasjon og drøfting av eksamensprosjektet. Vurderes av intern og ekstern sensor. Ekstern sensor har avgjørende myndighet ved fastsettelse av karakteren. Muntlig eksamen teller 30 prosent av sluttkarakteren. Eksamen kan ikke påklages. 5

6 Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** Begge eksamensdelene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål. Det kan framsettes klage på del 1 eksamensprosjekt. Del 2 muntlig eksamen er definert som praktisk/muntlig eksamen og kan derfor kun påklages med grunnlag i formelle feil. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved framstilling til utsatt eksamen i del 1 leveres eksamensprosjektet som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal innholdet som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig forbedret. Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 6

7 Pensum Pensum er delt i fellespensum for alle studentene og pensum knyttet til valg av linjefag. Litteraturlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med nyutgivelser. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder. Pensum er på om lag 2700 sider. Fellesfag Forretningsforståelse Engelsåstrø, G., & Sørensen, T. (2002). Innføring i regnskap (3. utg.). Oslo: Gyldendal. 202 sider Prosjektarbeid - prosjektledelse Kubr, T., Ilar, D., Brun, A., Marchesi, H., & McKinsey & Company. (2000). Fra idé til ny virksomhet: enhåndbok for nye vekstselskaper. Oslo: McKinsey & Co. 255 sider Mikkelsen, H., & Riis, J. O. (2003). Grundbog i prosjektledelse (7. utg.). Rungsted: PROVEDO. 218 sider Fordypning Kunst og formidling Bourriaud, N. (2007). Relasjonell estetikk (B. Christensen-Scheel, Trans.). Oslo: pax. (237 s.) Bø-Rygg, A., & Bale, K. (Eds.) (2008). Estetisk teori: en antologi. Oslo: Universitetsforlaget. (s og s ) Dysthe, O., Bernhardt, N., Esbjørn, L., & Strømsnes, H. (2012). Dialogbasert undervisning: kunstmuseet som læringsrom (Vol. nr. 189). Bergen: Fagbokforlaget. (s ) Gaut, B. N., & Lopes, D. M. (Eds.). (2013). The Routledge companion to aesthetics. London: Routledge. (675 s.) Kester, G. H. (2004). Conversation pieces: community and communication in modern art. Berkeley, Calif.: University of California Press. (s ) Macdonald, S. (Ed.). (2006). A Companion to Museum Studies. Oxford: Blackwell Publishing. (s og s ) Martinon, J.-P. (Ed.). (2013). The Curatorial. A Philosphy of Curating. London: Bloomsbury. (s.17-58) Newhouse, V. (2006). Towards a new museum. New York: Monacelli Press. (14-46, s og s ) Solhjell, D. (2001). Formidler og formidlet: en teori om kunstformidlingens praksis. Oslo: Universitetsforlaget. (254 s.) Tin, M. B. (2010). Tredimensjonale skulpturer i fire dimensjoner: Husserls kinesteser og Calders kinetiske skulpturer. In M.-. Lending & K.-. Gjesdal (Eds.), Skulptur (pp. s ). Oslo: Aschehoug. Townsend, M. (Ed.). (2003). Beyond the Box: Diverging Curatorial Practices. Toronto: Banff Centre Press. (168 s.) Doherty, B. (1976). «Inside the white cube: Notes on the gallery space». Fordypning Mote og produksjon Bø, O. (1995). FoU-metodikk (s ; ). Oslo: Tano. 75 sider Jakobsen, P. E., & Jakobsen, L. B. (2003). Trendsociologi: en bog om overblik, fordybelse, indsigt og udsyn!(2. utg.). Herning: Pej gruppen. 380 sider Kieffer, S. M. (2004). Fiberarts design book 7. Asheville: Lark Books. 224 sider Mote (om lag 500 sider) Breward, C. (2003). Fashion (s ; ). Oxford: Oxford University Press. 73 sider 7

8 Jones, S. J. (2002). Fashion design. London: Laurence King. 191 sider Lehnert, G. (1999). Moter. Oslo: Cappelen. 179 sider Svendsen, L. F. H. (2004). Mote: et filosofisk essay. Oslo: Universitetsforlaget. 159 sider Tatham, C., & Seaman, J. (2003). Fashion design drawing course: principles, practice and techniques: theulitimate guide for the aspiring fashion artist. London: Thames and Hudson. 141 sider Individuelt pensumvalg på om lag 600 sider knyttet til valg av spesialisering. Tilleggslitteratur Mote og produksjon Geijer, A. (1994). Ur textilkonstens historia (3.utg.). Stockholm: Tiden. 100 sider Hilliard, E. og Cliff, S. (2003). Tekstiler: Spennende interiører med dekorative stoffer. Oslo: Cappelen. 192 sider. Sandberg, G., & Nessle, L. (1998). Ikat: grænsløsa mønster. Stockholm: Rabén Prisma. 175 sider Pensumliste per 1. juni Pensum i entreprenørskap (studentbedrift) kommer senere. 8