1 Avgrensing og formål

Transkript

1 Planføresegner endra etter offentleg ettersyn Endring etter i plan- og bygningsloven Nr Endring: Dato Sak Handsaming etter og i plan- og bygningsloven: Dato Sak 1. gangs handsaming Offentleg ettersyn 2. gangs handsaming Godkjenning Kunngjering 1.1 Avgrensing av området 1 Avgrensing og formål Det regulerte området er vist på plankart med plangrense, datert den , og godkjent av Voss kommunestyre i sak /14, den Reguleringsformål Området er regulert til følgjande formål: Bygningar og anlegg, jf. Plbl 12-5, 2. ledd nr. 1 - Bustad frittliggande (BF-1 BF-4) [Kode Rp 1111] - Bustad konsentrert småhus (BK) [Kode Rp 1112] - Barnehage (BHG) [Kode Rp 1161] - Renovasjonsanlegg (REA) [Kode Rp 1550] - Energianlegg (EA) [Kode 1510] - Uteopphaldsareal (UT1 og UT2) [Kode Rp 1600] - Kombinert barnehage og uteopphaldsareal (BHG/UT-1- BHG/UT-3) [Kode Rp 1800] Samferdslesanlegg og teknisk infrastruktur, jf. PBL 12-5, 2. ledd nr. 2 - Køyreveg (KV-1 KV-3) [Kode Rp 2011] - Fortau (FTA-1 FTA-2) [Kode Rp 2012] - Parkeringsplass (P-1) [Kode Rp 2082] - Gang og sykkelveg (GS1 og GS2) [Kode Rp 2015] - Anna veggrunn tekniske anlegg [Kode Rp 2018] - Annan veggrunn grøntareal [Kode Rp 2019] Omsynssoner, jf. PBL Sikringssone - Frisikt [H140_1] - Støysone (gul og raud ihht. T-1442) [H210_1 (raud støysone), H220_1] (gul støysone) - Infrastruktursone [H450_1] side 1

2 2 FELLES 2.1 Krav til dokumentasjon ved søknad om gjennomføring av tiltak Før det vert gjeve løyve til gjennomføring av tiltak skal det leggjast fram og godkjennast: Situasjonsplan som syner nye bygg si plassering saman med eksisterande/tilgrensande bygg, avkjørsel frå offentleg veg/gate, fortau/gangsamband, frisiktsoner, parkeringsplassar, varelevering og areal/anlegg for avfall Utomhusplan som syner høgdesett terreng, detaljutforming og opparbeiding av ikkje utbygde areal i målestokk 1:200 eller 1:500 Fasadeomriss som syner tiltak sett i samanheng med nærliggjande eksisterande og planlagde detaljar/bygg. Gesims og mønehøgde skal påførast Profil/snitt med eksisterande og nytt terreng Visualisering/fotomontasje som syner tiltak (bygg og terrengform) sett i samanheng med nærliggande eksisterande og planlagd bygningsmasse Omtale av tilhøve til byggeskikk og tilpassing til tilgrensande bygningar, landskap og miljø, estetikk, farge- og materialval Det skal leggast vekt på terrengtilpassing av nye bygg og uteområde, samt arkitektonisk utforming og materialbruk av god kvalitet Dokumentasjon av støy og eventuelle behov for gjennomføring av tiltak, jf pkt 5.2, omsynssone støy Mindre tilpassingar mellom dei ulike områda er tillate for å optimalisere løysingane For UT-2, BHG/UT-1, -2 og -3 er det krav om geoteknisk prosjektering av firma med ingeniørgeologisk tiltaksklasse 3.kompetanse 2.2 Endringar Vedlagt illustrasjonsplan datert skal liggje til grunn for ny utbygging av barnehage, uteopphaldsareal/nærmiljøanlegg og trafikale løysingar Vesentlege endringar av utforming av bygningar, uteområde og trafikale løysingar utløyser behov for endring av reguleringsplanen 2.3 Rekkjefølgje for gjennomføring 1. Før det vert gjeve løyve til igangsetting av tiltak utover grunn og terreng for ny barnehage og omsorgsbustader (tiltak på BHG/UT-1, -2, -3 og BK) skal ny balløkke, UT-2, vera ferdig opparbeidd. 2. Før ny barnehage kan takast i bruk, skal uteopphaldsareal på tak, BHG/UT-2 og BHG/UT-3 vera ferdig opparbeidd. 3. Før ny barnehage kan takast i bruk, skal KV-2 og FTA 1-2 inkludert alle avkøyrsler, kryss og varmeanlegg, GS-1, GS-2 og parkeringsplass vera ferdig opparbeidd. 4. Før nye omsorgsbustader (BK) kan takast i bruk, skal uteopphaldsareal UT-1 og gangtilkomst frå Sverresbakken vera ferdig opparbeidd, jf illustrasjonsplan datert Tilgjenge i uteområde - universell utforming Det skal sikrast god tilgjenge til uterom og bygg for heile befolkninga, herunder rørslehemma, orienteringshemma og miljøhemma. Areal skal utformast på ein slik måte at dei kan brukast på like vilkår av så stor del av befolkninga som mogeleg. side 2

3 Nye vegar og tilkomst (gjeld tilkomst innanfor parkeringsplass, UT-2, BHG/UT-2, BHG/UT-3, BHG, GS-1 og GS-2) skal ikkje ha større stigning enn 1:20. Der dette ikkje er gjennomførbart, gjeld delar av GS-1 og GS-2, kan mindre parti ha brattare stigning, men maksimalt 1:10. Areal sett av til bygningar og anlegg skal fungere som fullverdig rekreasjonsområde for alle brukarane. Det skal leggast vekt på universell utforming, dvs. at anlegg i området skal kunne nyttast på like vilkår av så mange som mogeleg. Ved nyplanting skal det ikkje plantast allergerande planter. 2.5 Estetisk kvalitet på bygg og utomhusanlegg Det skal leggjast vekt på at nye bygg volummessig står i høve til staden sin karakter. Nye bygningar skal utformast med estetisk høg kvalitet og tilpassa landskapet. Utomhusanlegg skal ha gode og varierte uteareal og trygg tilkomst til målpunkt. 2.6 Kulturminne Tiltakshavar har plikt til å vise varsemd og til å straks melde frå til Hordaland fylkeskommune ved kulturavdelinga dersom ein under arbeidet skulle støyte på automatisk freda kulturminne, jfr 8, 2. ledd i Lov om kulturminne. 2.7 Grunngransking Det vert stilt krav om grunngransking for avklaring av fundamenterngstilhøva for barnehagen samt for Ringheimsvegen når terrenget vert senka for etablering av ballbane. For tiltak på UT-2, BHG/UT-1, -2 og -3 er det krav om geoteknisk prosjektering av firma med ingeniørgeologisk kompetanse, tiltaksklasse 3, jf pkt 2.1 krav til dokumentasjon ved søknad om tiltak. 3.1 Byggehøgder og grad av utnytting 3 BYGNINGAR OG ANLEGG Tillatne byggehøgder frå gjennomsnittleg planart terreng og grad av utnytting er gitt i planføresegnene for dei einskilde områda. Grad av utnytting er gitt som prosent bebygd areal (%-BYA) på tomt (byggetomt). For tomter regulert til frittliggjande bustader vert føresegner frå tidlegare reguleringsplan vidareført. 3.2 Energi, vatn- og avlaup Alle nye bygg skal knytast til offentleg vatn- og avlaupsanlegg. Leidningar og kablar skal leggast i bakken. Eksisterande leidningsnett må kartleggjast og oppretthaldast eller leggjast om dersom det skulle vera naudsynt. Byggverk skal oppfylle energikrava i TEK 10 kap. 14. Varmeanlegg i bygningane skal vera slik at dei i framtida kan koblast opp mot, og motta /nytta vassboren fjernvarme. side 3

4 3.3 Byggegrenser Bygg skal plasserast innanfor byggegrense. Bodar og andre mindre frittliggande bygg på inntil 50 m 2 er tillate ført opp utanfor regulert byggegrense, med unntak av grense mot Ringheimsvegen. 3.4 Bustad frittliggande (BF-1 BF-4) Det kan førast opp bustader med tilhøyrande uthus og garasjar. Bygningar kan førast opp med inntil 2 etasjar medrekna sokkelhøgd. Der tilhøva tilseier det, kan kommunen tillata hus på opptil 3 etasjar medrekna sokkelhøgd. For kvart husvære skal det, på eigen grunn eller i fellesanlegg, avsetjast plass til garasje pluss biloppstillingsplass for minst ein bil. For hyblar og hybelhusvære kan kommunen redusera eller fråfalla krava til biloppstillingsplass. Innanfor BF-2 kan det førast opp to bustadeiningar. Adkomst til ny og eksisterande bustad kan då etablerast frå GS Bustad konsentrert (BK) I området kan det etablerast inntil 16 tilrettelagde bustader med naudsynt servicefunksjonar. Grad av utnytting er maks %-BYA = 50 %. Gesimshøgda skal ikkje overskride 12 meter frå gjennomsnittleg planart terreng. Maks kotehøgde Minste uteopphaldsareal (MUA) skal vera 25 m 2 pr bueining på bakkeplan. Uteopphaldsareal skal vera eigna for opphald og ha god tilkomst frå husværa, samt vera skjerma for støy, ha gode sol- og lystilhøve. Arealet skal ikkje vera brattare enn 1:3. Det skal opparbeidast ein gangforbindelse frå Sverresbakken over BK til UT-1, jf. punkt 2.3 rekkefølgjekrav og 5.3 infrastruktursone. Det skal opparbeidast minimum 0.5 biloppstillingsplass pr. bustadeining, som inkluderar parkering for tilsette. Det skal opparbeidast 5-8 biloppstillingsplassar for gjester, desse skal også kunne nyttast for gjester til barnehagen. Det er ikkje tillate einsidige leilegheiter mot nord og nordaust. For gjennomgåande leilegheiter skal leilegheitsdjupna ikkje overstige 12 meter. For einsidige leilegheiter skal leilegheitsdjupna ikkje overstige fasadelengda. 3.6 Kombinert barnehage og uteopphaldsareal (BHG/UT-1, BHG/UT-2 og BHG/UT-3) Innanfor områda sett av til barnehage og kombinert barnehage og uteopphald kan det etablerast barnehage med tilhøyrande anlegg. Barnehagen skal førast opp i områda BHG/UT-1, BHG/UT-2 og BHG/UT-3. På taket til barnehagen innanfor kombinert føremål uteopphaldsareal og barnehage BHG/UT-2 og -3 skal det etablerast offentleg uteopphaldsareal. Området sett av til BHG/UT-1 kan opparbeidast som uteopphaldsareal på sikt. Barnehage og uteopphaldsareal på tak må byggjast parallelt og ferdigstillast samstundes, jf. punkt 2.3 rekkefølgekrav. 1. For utbygging av barnehagen gjeld: - maks %-BYA = 95 %, barnehage i 2 etasjar - gesimshøgda i område BHG/UT-1 og -2 er maks kote +101, medan den i område BHG/UT-3 er maks kote i barnehagebygg skal det etter normkrava vera 4 m 2 pr barn over 3 år og 5,2 m 2 pr barn over 3 år side 4

5 2. For utbygging av uteopphaldsareal på tak gjeld (område 1, 2 og 3 er vist på reguleringsplankartet): Område 3 (BHG/UT-3): skal oppabeidast samtidig med barnehagen, maks kotehøgd +105, det er ikkje lagt opp til store installasjonar, men eit enkelt bygg samt eit overbygd areal. Det kan opparbeidast sitteplassar og eventuelt mindre apparat /sandkasse for dei minste. Område 2 (BHG/UT-2): skal opparbeidast samtidig med barnehagen, maks kotehøgd +101, her skal ikkje etablerast installasjonar i form av bygningskonstruksjonar og tak. Det kan opparbeidast sitteplassar og eventuelt mindre apparat /sandkasse for dei minste. Område 1 (BHG/UT-1): skal i første omgang etablerast som grøne tak, men kan opparbeidast for opphald på sikt dersom naudsynt med tanke på arealbehov for nærmiljøanlegg og /eller barnehage. Maks kotehøgde er Uteopphaldsareal på tak i områda BHG/UT-2 og BHG/UT-3 (område 2 og 3) er offentlege uteopphaldsareal. Uteopphaldsareal på tak skal fungere som ein samlingsplass. 3.7 Barnehage (BHG) Område BHG er uteområde til barnehagen, uteområde skal opparbeidast i hovudsak som vist på illustrasjonsplan. Grad av utnytting er maks %-BYA = 10 %. Gesimshøgda skal ikkje overskride 7 meter frå gjennomsnittleg planart terreng. Dette gjeld mindre bygg som utekjøkken, bodar, snekkarbod og liknande. Utearealet til barnehagen skal etter normkrava vera om lag 6 gonger leikearealet inne. Utomhusareala til barnehage skal vera gjerda inn og ferdig opparbeidd før det vert gjeve løyve til bruk. Det skal vera sambruk av akebakken for born i barnehagen og andre i nærområdet i vintermånadane med stabilt snødekke, tidspunkt skal sikrast av kommunen. 3.8 Uteopphaldsareal Lundhaugen (UT-1) og balløkke (UT-2) UT-1 på Lundhaugen og UT-2 som er balløkke er offentlege uteopphaldsareal. UT-1 skal opparbeidast som park /nærmiljøanlegg. Eksisterande tre innanfor UT-1 skal takast vare på så langt råd er. Parkmessig utforming med nærmiljøkvalitetar, samlingsplass med benkar og bord /aktivitetar for alle, skal godkjennast av kommunen. UT-2 skal opparbeidast som ei balløkke med ei flate på 20x40 meter. Bana skal ligge på kote 99 for å sikre god forbindelse til uteområde på tak, BHG/UT-2 og -3. Bana skal anleggjast som grusbane med moglegheit for islegging eller som kunstgrasbane. Balløkka skal støyskjermast mot Ringheimsvegen og naboane skal støyskjermast mot balløkka. Det skal førast opp støyskjermar som ikkje kan nyttast som ballvegg anten på grunn av skjermen sin plassering eller utforming /materialbruk. Det skal og etablerast ballnett for å hindre ballar på avvege. side 5

6 4 SAMFERDSELSANLEGG 4.1 Felles Alle samferdselsanlegg er offentlege, og skal opparbeidast med ei inndeling som vist på plankartet. Mindre tilpassingar mellom dei ulike områda er tillate. Ved detaljprosjektering av veganlegget skal trafikktryggingstiltak for mjuke trafikantar vektleggast som til dømes opphøga overgangsfelt /fartsdump, vegrekkverk, varme i vegbana. Fortau skal ha høgast prioritet i avkøyrslene, fortau skal vera godt merka eller opphøga. 4.2 Køyreveg (KV1-3) Reguleringsplanen legg til rette for at Ringheimsvegen, KV1, kan opparbeidast som ein Sa2 veg med vegbreidde 5.5m og 0.25 m skulder på kvar side. Fortau breidde 2.5 meter. Sverresbakken, KV2, skal etablerast med ei linjeføring som vist på plankartet. Køyrebane 5 meter, 0.25 m skulder mot fortau og 0.5 m skulder mot eigedom med gnr/bnr 49/70. Fall på vegbane skal vera einsidig mot fortauskant. Sjå figur 3.4 for tverrprofil i planomtala. Eksisterande stigningsforhold skal vidareførast, men det skal etablerast varmeanlegg i køyrebana. Lundhaugen, KV3, er regulert til midt veg. KV3 skal vidareførast slik han ligg i dag. 4.3 Fortau (FTA-1-2) Fortau langs Sverresbakken skal opparbeidast med ei linjeføring som vist på plankartet. Fortau har breidde 2 meter. Fall på fortau skal vera einsidig mot vegkant /skulder. Sjå figur 3.4 i planomtale for tverrprofil. Eksisterande stigningsforhold skal vidareførast, men det skal etablerast varmeanlegg i den del av fortau FTA 1 som høyrer til Sverresbakken. 4.4 Parkeringsplass (P-1) Viser til illustrasjonsplan datert , parkeringsplass kan nyttast som av- og påstigning for barnehagen. Endeleg plassering, omfang og teknisk utforming vert fastsett ved handsaming av søknad om byggeløyve. Det skal etablerast 16 korttids-parkeringsplassar og minimum 15 sykkelparkeringsplassar innanfor parkeringsplassen for barnehagen. Minst 1 eller 10 % av p-plassane for bil skal vera utforma og avsett til handicap-parkering, på plassar som ligg nær hovud- og personalinngangar. Frå GS-1 til fortau FTA-2 skal det etablerast eit felt som er godt merka eller opphøga, mjuke trafikantar skal ha høg prioritet. Frå GS-1 og trapp langs barnehagebygget mot port til barnehage skal det etablerast eit fortausareal i plan med parkeringsplassen. Arealet skal vera godt merka. Det er tillate for lastebilar å bruke dette arealet for å kunne snu utan å rygge. 4.5 Gang og sykkelveg GS-1 skal nyttast som køyrbar tilkomst til eigedommane med gnr 49, bnr 349 og 350. side 6

7 GS-1 kan nyttast som køyrbar tilkomst til eigedom med gnr 49, bnr 70 ved etablering av to bustadeiningar på tomta. GS-2 er ein rein gang- og sykkelveg. For GS-1 og GS-2 er minimum breidde sett til 3 meter. Stigning er sett til maks 1:20 med unntak av eit parti i overgangen mellom GS-1 og GS-2 med stigning maks 1: Anna veggrunn teknisk anlegg Innanfor areal sett av til anna veggrunn - teknisk anlegg kan det settast opp trafo, mur og anna tekniske anlegg, arealet skal elles opparbeidast på ein tiltalande måte. Langs Ringheimsvegen er det lagt opp til eit areal regulert til anna veggrunn teknisk anlegg som skal nyttast til eventuell utviding av køyrebane og etablering av fortau. 4.7 Anna vegrunn grøntareal Areal sett av til anna veggrunn grøntareal skal opparbeidast på ein tiltalande måte. Det er tillate å setta opp mur. I forkant av utbetring av Sverresbakken, skal det inngås avtale med berørte eigedommar om gjennomføring og opparbeiding, samt bruk og vedlikehald etter ferdigstilling av anlegget. 5.1 Frisikt (H140_1) 5 OMSYNSSONER I frisiktsona skal det vera fri sikt ned til ei høgd på 0,5 meter over køyrebane i tilgrensande vegar. Det må ikkje plasserast vegetasjon, gjerde, støyskjerm, biloppstilling etc. som kjem i konflikt med dette. Unntaket er enkeltståande hinder som skilt, stolpar og oppstamma tre. 5.2 Støy (H210_1 og H220_1) Ved søknad om løyve etter plan- og bygningslova skal ein gjere greie for støyreduserande tiltak som skal gjennomførast for å oppnå tilfredstillande støytilhøve i samsvar med rundskriv T Naudsynte tiltak skal vera utført før mellombels bruksløyve eller ferdigattest vert gjeve. 5.3 Infrastruktursone (H450_1) Gjennom infrastruktursone H450_1 skal det opparbeidast ein gangforbindelse frå Sverresbakken over BK til UT-1. Gangvegen skal opparbeidast i samsvar med rekkefølgja i punkt 2.3 i desse føresegnene. Gangvegen skal sikre tilgjenge mellom leikeområde i Klausabakken og Lundhaugen. Gangvegen skal dimensjonerast som ein gangveg med breidde minimum 2 meter. Universell utforming av tilkomst, maks stigning 1:20. side 7