Andre studieår: Institutt Delemneansvarlig
|
|
- Gustav Holt
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Innholdsfortegnelse
3
4 Ex.phil MED-100 Første studieår: Institutt Delemneansvarlig 10 stp 50 stp E-post HEL-FEL (10 studiepoeng) ISM Ellen Pedersen Introduksjon IMB Karen Sørensen Fordøyelse, metabolisme og ernæring 1 IMB Gaute M Hansen gaute.hansen@uit.no Celleproliferasjon og kreft IMB Maria Perander maria.perander@uit.no Sirkulasjon, respirasjon og ekskresjon 1 IMB Kirsti Ytrehus kirsti.ytrehus@uit.no Inflammasjon, infeksjon og reparasjon IMB Ørjan Olsvik orjan.olsvik@uit.no Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 100 ISM Bjørn Straume Bjorn.straume@uit.no Legerollen trinn 100 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no Pasientmøte trinn 100 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no Andre studieår: Institutt Delemneansvarlig MED stp Reproduksjon, embryologi og medisinsk genetikk IMB Yngve Figenschau Samfunnsmedisin ISM E-post yngve.figenschou@uit.n o Bevegelse IMB Lill-Tove Busund lill.tove.busund@uit.no Sanser og nervesystem 1 IKM Terje terje.christoffersen@unn Christoffersen.no Mentale funksjoner 1 IKM Tore Sørlie tore.sorlie@unn.no Temauker/dager: Farmakologiske prinsipper, Innføring i radiologi Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 200 ISM Bjørn Straume Bjorn.straume@uit.no Legerollen trinn 200 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no Pasientmøte trinn 200 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no
5 Tredje studieår: Institutt Delemne- ansvarlig E-post MED stp Respirasjon 2 IKM Ulf Aasebø ulf.aasebo@unn.no Sirkulasjon 2 IKM Henrik Schirmer henrik.schirmer@unn.no Ekskresjon 2 Blod og immunforsvar IKM IKM Bjørn Oddvar Eriksen John-Bjarne Hansen bjorn.o.eriksen@unn.no johnbjarne.hansen@unn.no Endokrint system IKM Rolf Jorde rolf.jorde@unn.no Fordøyelse, metabolisme og ernæring 2 IKM Jon Florholmen jon.florholmen@unn.no Temauker/dager: Journal-, epikrise- og notatskriving. Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 300 ISM Bjørn Straume Bjorn.straume@uit.no Legerollen trinn 300 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no Pasientmøte trinn 300 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no Fjerde studieår: Institutt Delemne- ansvarlig E-post MED-401 International semester 30 stp Emergency medicine IKM Torkjel Tveita torkjel.tveita@unn.no Mother and Child IKM Trond Flægstad trond.flaegstad@unn.no Global health Valgfritt delemne 2 MED stp Barbara Gasior- barbara.gasiorchrzan@unn.no Hud IKM Chrzan Allmennmedisinsk praksisforberedelse ISM Nils Kolstrup Nils.kolstrup@uit.no Sanser og nervesystem 2 IKM Ellisiv Mathiesen ISM ellisiv.mathiesen@un n.no Mentale funksjoner 2 IKM Tore Sørlie tore.sorlie@unn.no Temauker/dager: Sosial- og trygdemedisin, Miljø- og arbeidsmedisin, Nye sykdommer (ME og lignende), Reseptskrivning Vitenskapelig kompetanseutvikling trinn 400 ISM Bjørn Straume Bjorn.straume@uit. no Legerollen trinn 400 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no Pasientmøte trinn 400 ISM Tor Anvik Tor.anvik@uit.no
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17 .
18
19
20
21
22
23 1. kunne forklare hensikten med glykolysen og glukoneogenesen, kjenne til de sentrale enzymene og forstå hvordan de to reaksjonsveiene blir regulert. 2. Redegjøre for hvordan pyruvat videre blir oksydert i sitronsyresyklus og beskrive sitronsyresyklus` sentrale rolle i metabolismen av næringsstoffer. 3. Redegjøre for hvordan metabolismen reguleres på enzymnivå, ut fra behovet for metabolitter og energi. 4. kunne forklare hvor i cellen de ulike trinnene i forbrenningen av glukose foregår. 5. forstå funksjonen av insulin og glukagon og hvordan disse hormonene regulerer blodsukkernivået.
24 1) (Anatomi) Beskriv hvor pancreas ligger og hvilken plassering bukspyttkjertelen har i forhold til magesekken og tynntarmen. 2) (Fysiologi) Forklar hvilke næringsstoffer kroppen kan benytte seg av og hvilket næringsstoff Kristoffer har problemer med å omsette. 3) (Cellebiologi) Ta utgangspunkt i figuren under: a. Glykolyse (og Glukoneogenese) b. Sitronsyresyklus c. Oksydativ fosforylering a. Glukose
25 b. Pyruvat c. Acetyl-CoA d. O 2 e. H 2 0 4) (Biokjemi) Fyll inn de manglende enzymene og substratene i figuren av glykolysen under. 5) (Biokjemi) For hvert reguleringstrinn i glykolysen nevn en substans som stimulerer og en som hemmer glykolysen. Forklar hvorfor disse substansene hhv stimulerer og hemmer, med tanke på cellens behov for energi.
26 6) (Biokjemi) Enzymene i glykolysen og sitronsyresyklus reguleres på ulike måter. Beskriv: a. Allosterisk regulering b. Feedback-inhibasjon c. Produkt inhibasjon d. Substrat-aktivering 7) (Biokjemi) Glukoneogenesen brukes for å produsere glukose. Glukose lagres i kroppen i form av glykogen. Skisser strukturen for glykogen med en enkel tegning. I hvilket vev lagres glykogen primært? 8) (Biokjemi) Pyruvat er bare et av substratene som kan brukes i Glukoneogenesen. Hvilke andre substrater kan kroppen bruke for å produsere glukose? 9) (Biokjemi) Kom med eksempler på situasjoner hvor kroppen benytter seg av de ulike substratene til å lage glukose. 10) (Biokjemi) Gjør kort rede for omdanningen av pyruvat til Acetyl-CoA og hvordan reaksjon reguleres. 11) (Biokjemi) Med bakgrunn i svaret fra oppgave 7, forklar hvorfor det ikke er mulig å omdanne fettsyrer til glukose. Det finnes også noen unntak redegjør for disse. 12) (Biokjemi) Fyll inn de manglende substratene i figuren under. 13) (Biokjemi) Forklar hvorfor sitronsyresyklusen er avhengig oksygen. 14) (Biokjemi) Citrat er et substrat i sitronsyresyklusen, men fungerer som en inhibitor i glykolysen. Hvilke enzym blir inhibert av citrat og hvorfor er dette hensiktsmessig? 15) (Biokjemi) Forklar funksjonen til FADH2 og NADH. Hvor mange NADH-molekyl produseres fra et glukose-molekyl?
27 16) (Biokjemi) Hvilke påstander er korrekte, dersom en antar at oksidativ fosforylering foregår i tråd med kjemiosmotiske teorien. a. Den indre mitokondriemembranen er lite permeabel for protoner b. Elektrontransporten som skjer ved den indre mitokondriemembran er koblet til pumping av protoner ut av mitokondriematrix c. Som et resultat av elektrontransporten er det høyere ph i rommet mellom den indre og ytre mitokondriemembranen, sammenliknet med inne i matrix d. Protonstrømmen inn i mitokondriematrix er avhengig av ADP og Pi e. Bare protontransporten er strengt regulert: andre positive ioner kan fritt diffundere over den indre mitokondriemembranen 17) (Fysiologi) Forklar hvorfor glukagon-sprøyter kan brukes i behandlingen av lavt blodsukker.
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37 Fagplan i nevrologi Overordnet målsetting for faget Definisjon av faget Målbeskrivelse Målbeskrivelse for nevrologiundervisningen 2.studiår:
38 Godkjenningselementer Målbeskrivelse for den kliniske nevrologiundervisningen
39 3. Det kreves kjennskap til følgende nevrofysiologiske, nevroradiologiske og andre supplerende undersøkelser (dvs. hva undersøkelsene går ut på og hensikten med disse):
40
41 Timebeskrivelse Seminarer i undersøkelsesteknikk (kl og kl )
42 Målbeskrivelse for nevrologiundervisningen på 6. studieår LÆRINGSMÅL A. Ferdighetsmål
43 B. Kunnskapsmål
44 - myopatier (muskeldystrofier (Duchenne/Becker, limb girdle, facioskapulohumeral), dystrophia myotonica, inflammatoriske myopatier, og metabolsk myopati for eksempel ved thyreotoksikose).
45 FORELESNINGER NEVROLOGI Time Tema
46
47 FORELESNINGER NEVROKIRURGI KLINISK UNDERVISNING I NEVROLOGI/NEVROKIRURGI Se egen plan for deltakelse i uketjenesten, inklusive tjeneste ved nevrologiske poliklinikk og journalskriving. SEMINARER I nevrologi/nevrokirurgi
48 Pasientundersøkelse (journalskriving) i Nevrologisk avdeling
49 Nevrologisk poliklinikk
50 Deltakelse i spesielle undersøkelser A. Deltakelse i spesielle prosedyrer: B. Deltakelse i spesielle undersøkelser ved poliklinikken: C. Deltakelse i klinisk nevrofysiologiske undersøkelser: Plan for inndeling av uketjeneste ved Nevrologisk og Nevrokirurgisk avdeling. INDIVIDUELL TILBAKEMELDING GODKJENNINGSELEMENTER Litteratur
51
52
53
54 Uketjeneste 2. studieår Parallelt med dette er det vesentlig at studentene allerede fra 2. studieår får møte pasienter med kirurgiske sykdommer og skader i nervesystemet. Dette sikrer fortrolighet ved undersøkelse og samtale og gir nødvendig næring til å forståelse av nytten med basalkunnskap for å forstå sykdomsutvikling og sykdomspresentasjon. Vi ønsker på dette grunnlag alle studenter på 2. studieår velkommen til fem -5- fulle arbeidsdager på Nevrokirurgisk avdeling Uketjeneste 6. studieår På dette nivå i studiet har studentene tilegnet seg mye basalkunnskap og ferdigheter i møtet kritisk syke pasienter. I denne perioden ønsker vi studentene velkommen til ti -10- fulle arbeidsdager på Nevrokirurgisk avdeling. Arbeidet her vil omfatte undersøkelse og oppfølging av innlagte og polikliniske pasienter. Videre vil studentene delta i behandlingen og ikke minst oppfølgingen av innlagte pasienter. Ikke minst er dette viktig rundt intensivpasienter og barn med sykdom og skader i nervesystemet. Seminarundervisning
55
56 a) Andelen av pasienter med svulster i nervesystemet øker med økende alder i befolkningen. Nye, mer skånsomme behandlingsprinsipper sikrer i dag pasienter i alle aldersgrupper diagnostikk og behandling. b) Hjernesvulster i barnealderen er like vanlig forekommende som akutt barneleukemi, og diagnostikk og behandling av CNS-svulster i denne aldersgruppen omtales særlig, fordi sykdomsutviklingen ofte er snikende og tidlig diagnostikk avgjørende for utfallet. Til forskjell fra voksne overlever 70% av barna som har de mest maligne hjernesvulstene.
57
58 1. Kompendium i Nevrokirurgi, Nevrokirurgisk avdeling, UNN (2010) 2. Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen, Gjerstad, L og medarb. (2007), ISBN: Handbook og Neurosurgery, Greenberg, M.S., 6th ed (2006), ISBN:
59 FAGPLAN ØNH-SYKDOMMER 1. Overordnet målsetning for undervisning i faget ØNH-sykd. a. Studentene skal etter endt studium ha kunnskap om basal anatomi og fysiologi innen ØNH-området. De skal beherske vanlig undersøkelsesteknikk (otoskopi, rhinoskopi laryngoskopi), og de skal ha fått teoretisk undervisning vedr. de vanligste ØNHsykdommene samt ha gjennomgått praktiske pasientundersøkelser. b. Etter endt studium skal kandidatene være kvalifisert til gjennomføring av turnustjeneste i sykehus og distrikt. De skal være kvalifisert for diagnostikk og håndtering av enklere ØNH-tilstander i almenpraksis, samt formulere henvisning til ØNH-avdeling. De skal også være kvalifisert for ansettelse som assistentlege på ØNH-avdeling. 2. Definisjon av faget ØNH-faget inneholder følgende elementer: Ytre øre, mellomøre, indre øre, sentrale hørselsbaner Hørselsfunksjon, audiologi, akustikk, (re)habilitering Vestibularis, vestibularisbaner, balanse, vertigo Larynx, oesophagus Nese, bihuler Munn, svelg Ansikt spyttkjertler, hals Facialis, facialisparese Undersøkelsesteknikk, diagnostisering De aktuelle sykdommer innen området Traumatologi Cancer i ØNH-området 3. Målbeskrivelser 3.1 ØNH-delen av det medisinske studiet inneholder følgende deler: Med-200, delemne 4 (Øye/ØNH) Anatomi og fysiologi innen ØNH-området (for øret innbefattes ytre og mellomøre) Uketjeneste
60 Disseksjon (utgår?) Med-200, delemne 5 (CNS) Anatomi og fysiologi av hørsels og vestibularis-systemet (indre øre og sentrale baner) Facialis Audiologi Uketjeneste Med-500 Repetisjon undersøkelsesteknikk, diagnostikk Sykdommer innen ØNH-området Traumatologi (Re)habilitering Uketjeneste Seminar 3.2 Målbeskrivelse Med-200, delemne 4 og 5 A. Basalfagaspekter 1. Anatomi, makroskopisk Skal kunne redegjøre for: a. utgangspunkt for samtlige hjernenerver fra hjernen, deres gjennomgang i skallebasis, samt hovedtrekkene i deres perifere forløp og innervasjonsområdet, eksklusive den intratorakale og intraabdominale del av nervus vagus. For VII og VIII hjernenerver kreves også kjennskap til forbindelsene innen sentralnervesystemet. b. blodforsyning og lymfedrenasje i hode/hals. Skal kunne demonstrere på preparat eller bilder: Nese: conchae, bihuler, ostia av bihuler og ductus nasolacrimalis, septum nasi og dets oppbygning, lamina cribrosa og bulbus olfactorius. Skal kunne beskrive neseslimhinnens blodforsyning og innervasjon. Epifarynx: choana, torus tubarius, fossa Rosenmuller og adenoide vegetasjoner. Munnhule/svelg: ductus submandibularis og parotideus, glandula sublingualis, frenulum linguae, ganebuer, Waldeyers ring, oppdeling av tungen, foramen caecum, papillae vallatae, tenner med riktig benevning.
61 Larynx: os hyoideum, cartilago epiglottica, thyreoidea, cricoidea og arytenoidea, trachealringer, stemmebånd, nervus laryngeus superior og laryngeus recurrens. Hode/hals: kjenne oppbygning av ansiktsskjelett med kjever og tenner. Ha kjennskap til tyggemuskulatur og muskulaturen på halsen. Skal kunne angi projeksjoner på huden av glandula thyreoidea, trachea, carotisskjede, glandula submandibularis og parotis, og oppdeling av trigonum anterior og posterior. Øre: skal kunne tegne en normal trommehinne og på tegning angi hvor nervus facialis, ambolt, stigbøyle, runde vindu, vena jugularis og arteria carotis interna ligger i forhold til trommehinnen. Skal kunne demonstrere på preparat/tegning cochlea, promontorium, vinduene, laterale buegang, sinus lateralis, trommehinnen samt trommehinnens oppdeling. Skal kunne gjengi innervasjon av aurikkelen, øregangen, trommehinnen og mellomøret. Anatomi: Skal kunne identifisere slimhinnen fra øvre luftvei og øvre gastrointestinaltractus, og angi utbredelse av de to typer i hodehalsområdet samt hvordan typene modifiseres i de forskjellige avsnitt. Skal kunne enten fra snitt eller tegning, identifisere på cochleatverrsnitt de tre avdelinger, membrana tectoria, hårcellene, Cortis tunnel, lamina basilaris og stria vascularis. Skal kunne navngi tilstedeværende strukturer i pars vestibularis så som benete og membranøse bueganger, sacculus, utriculus, hårcellene, cupula og otolittmembran. Skal kunne redegjøre for oppbygging av lukteepitel og smaksløkene. 2. Patologisk anatomi Skal kunne redegjøre for choanalatresi, mediale og laterale halscyster på bakgrunn av embryologiske kunnskaper. 3. Fysiologi/patofysiologi Skal kunne angi forskjellen i ionesammensetning mellom endo- og perilymfe og potensialene i de tre avdelinger av cochlea; definere nystagmus og forskjellen mellom vestibulære og andre nystagmusformer; beskrive hovedprinsippene for hvordan reseptorene i sacculus, utriculus og bueganger fungerer; kunne tegne skisse av og kort beskrive de sentrale hørsel- og vestibulære baner og beskrive utbredelse av reseptorene og smaksbaner til hjernestammen; beskrive sammensetning av spytt, kontroll av spyttsekresjon og de funksjoner spytt har; beskrive svelgmekanismen fra leppene til cardia; beskrive talemekanismen, spesielt funksjon av gane og stemmebånd. Skal kunne beskrive symptomene ved akutt labyrintparalyse. Skal kunne beskrive hvordan talen, tuba Eustachiis funksjon og svelging forstyrres ved ganespalte. 4. Audiologi Skal kunne forstå de akustiske grunnbegrep og definere lydstyrke og tonehøyde. Skal ha kjennskap til de viktigste områder vedr. støypåvirkning, så vel auditive som ikke-auditive virkninger samt tilhørende kilder. Skal videre kunne beskrive signal-forplantning av lyd fra omgivelsene gjennom ytre øret med energiomformingen til mellomøret og det indre øret og videre signalgang til de sentrale hørselbaner og auditiv cortex. Skal ha kjennskap til det audiologiske testbatteri og vite hvordan nivådiagnostikk brukes i praksis. Skal ha kjennskap til de mest vanlige former for hørseltap, både mellomørelidelser og cochleære/retrocochleære og de helt sentrale hørselskader.
62 5. Farmakologi Se Fagplan i Farmakologi. (innføres her?) 6.Mikrobiologi Skal ha kjennskap til normalflora i nese, munnhule og svelg, og mekanisme for etablering og forstyrrelse av denne. Skal kjenne de viktigste etiologiske agens (vesentlig bakterier og virus) ved infeksjonssykdom i øre- nese- halsregionen og hovedtrekkene for smitte og patogenese, inklusiv interaksjon mellom virus og bakterier. Skal kunne utføre relevant prøvetaking og redegjøre for hovedtrekkene i laboratoriediagnostikkene av de viktigste infeksjonssyk dommer i regionen, samt kjenne hovedprinsippene for bruk av antibakterielle midler, og de mikrobiologiske komplikasjoner ved bruk av disse. Timebeskrivelser Intro ØNH/Øre I Generell oversikt over ØNH-faget. ØNH-undersøkelse. Eksamenstips. Ytre øre og øregang. Anatomi og fysiologi. Ekstern otitt. Fremmedlegemer i øregangen. Preaurikulær fistel. Erysipelas. Øre II Mellomørets anatomi og fysiologi. Akutt og kronisk otitis media. Innspill fra spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Øre III Tinningbeinets anatomi. Forberedelse til tinningbeinsdisseksjon. Kronisk otitt. Kolesteatom. Ørekirurgi. Munn/svelg Anatomi og fysiologi i munnhule og svelg: lepper, kinn, munngulv, gane, leppe-kjeve-ganespalte, tyggemuskler, tunge og smakssans, tenner, svelg (inndeling i regioner), tonsiller, adenoide vegetasjoner, normalflora munn og svelg, tonsilitt, mononukleose, snorking. Nese/bihuler I Gjennomgang av nesens og bihulenes funksjon og anatomi. Nesesyklus og ciliær transport. Nese/bihuler II Klinikk. Årsaker til og utredning av tett nese, gjennomgang av strukturelle forandringer, oppfylninger og slimhinneforandringer. Utredning og behandling av sinusitt, epistaxis, nesefractur og septumhematom. Forstyrrelsen i luktesansen.
63 Larynx I og II Anatomi og fysiologi i larynx. Undersøkelsemetoder. Klinikk: rekurrensparese, Reinkes ødem, stemmebåndspolypp, akutt obstruksjon i øvre luftveier, trakeostomi, larynxtraumer. Ansikt, spyttkjertler, hals (mangler) B. Overveiende kliniske aspekter 1. Manuelle ferdigheter Skal kunne utføre vanlig ØNH-undersøkelse med vurdering av funn ved fremre og bakre rhinoskopi, inspeksjon av munnhule og svelg, indirekte laryngoskopi ved bruk av pannelampe, otoskopi ved bruk av pneumatisk batteriotoskop; stemmegaffel- undersøkelse med Rinnes og Webers prøver; identifisere patologisk og ikke patologisk nystagmus; bedømme kjeveledd og bittforstyrrelser. Kjenne til hvordan øregangen renses instrumentelt og cerumen skylles, og hvordan rentoneaudiometri og vestibularis undersøkelse utføres. 2. Andre praktiske ferdigheter Ved palpasjon på levende modell kunne identifisere processus mastoideus både hos barn og voksne, processus transversus atlas, arteria carotis og carotisbifurkatur, os hyoideum, cartilago thyreoidea, cricoidea og trachea, samt membranacrico-thyreoidea. Videre kunne lokalisere glandula thyreoidea og hoved lymfeknute- grupperinger i hode-halsområdet. Skal kunne tegne på levende modell vena jugularis interna og externa og bedømme venafylning. Ved palpasjon identifisere neseskjelett, columella nasi, margo orbitalis, arcus zygomaticus, mandibula, kjeveledd, arteria temporalis superficialis og arteria facialis samt lokalisere glandula parotis, glandula submandibularis og ductus parotideus i forhold til huden og ductus submandibularis, ductus parotideus og glandula sublingualis i forhold til slimhinnen. Skal kunne vurdere funksjon av nervus infraorbitalis og nervus mentalis. Skal kunne angi bihulenes projeksjoner på hudoverflaten og palpere for trykkømhet ved sinusitt. C. Veiledning til disseksjon av øret (utgår?) En god arbeidsfordeling er at én leser høyt for den som dissekerer. Følg veiledningen nøye. Orientering av preparatet. Før disseksjonen begynner, må en orientere preparatet, som er et os temporale med varierende omgivelser.. Finn den tydelige kammen som danner skillet mellom fossa. cranii media og f.c. posterior, margo superior pars petrosae. I det massive ben ligger buegangene, sneglehuset og, noe lateralt, mellomøret. Identifiser porus acusticus internus, og pass på at nervene ikke beskadiges under disseksjonen (nervene er n. facialis og n. statoacusticus).
64 Ytre øregang. Finn den ytre øregang og merk dens nære relasjon til kjeveleddet..gangen er ca. 3 cm lang hos voksne. Den ytre halvpart har bruskvegg, den indre benvegg. Fjern vev omkring øregangen og legg snitt på tvers av øregangen. På denne måten kan man få ringformede skiver med øregangsepitelet og vevet omkring. Man ser det tynne epitelet, hår og tragi. Under epitelet ligger talgkjertler, gl. sebaceae, og noe dypere omdannede svettekjertler, gl. ceruminosae Trommehinnen. Man snitter seg nå inn mot trommehinnen. Stans ca. 3 mm. før trommehinnen. Umbo trer tydelig frem. Den øverste delen, med processus brevis kan være vanskelig å se. Over disse strukturer ligger pars flaccida. Resten av trommehinnen kalles pars tensa. Mellomøret studert ovenfra. Mellomøret studeres best ovenfra. Kniven legges flatt, og man skjærer tynne skiver av taket over mellomøret. Vær oppmerksom i det man snart ser ned i epitympanon (eller "atticus"). Man ser hammerhodet, og det meste av incus. Legg merke til hvor smalt mellomøret er, avstanden mellom trommehinnen og den mediale vegg er bare ca. 2 mm. Manubrium mallei er rettet nedover. Fra manubrium går en hvit sene rett medialt: det er tendo m. tensor tympani. Muskelen er innervert av n. trigeminus Tett inntil malleus ligger incus. Lig. incudis posterior er lett å se. Crus longum incudis peker rett ned i cavum tympani. Det er leddet til stapes. Baktil ligger aditus ad antrum som fører til antrum, som igjen fører til mastoidalcellene. Fortil ligger indre åpning av tuba auditiva (Eustachii).. Indre øregang. Finn igjen porus acusticus internus. Skjær forsiktig en grøft i taket over meatus acusticus internus;. N.facialis, som ligger mest overfladisk, svinger først noe frem og gjør en skarp knekk ved cavum tympani. Nervenes knekk kalles ytre kne (geniculum), og har en fortykkelse, ganglion geniculi. N. intermedius er den nederste del av n. facialis, men er vanskelig å skille ut. Av n. statoacusticus, som ligger delvis under bak n. facialis, kommer pars cochlearis fra cochlea, og pars vestibularis fra vestibularapparatet. En viktig gren avgår fra n. facialis i dette området: chorda tympani som avgår umiddelbart innenfor foramen stylomastoideum. Gjennom denne nerve innerveres glandula submandibularis og glandula sublingualis, og nerven fører smaksfibre fra de fremste 2/3 av tungen. I mellomøret krysser den rett over inkudostapedialleddet. Den er et godt kjennemerke i mellomøret. Mellomøret studert fra lateralsiden. Legg et snitt gjennom huden i øregangen fra trommehinnekanten i høyde med processus brevis mallei og utover/oppover noen millimeter. Denne hudlappen dissekeres fra benet og brettes fremover sammen med bakre, øvre del av trommehinnen. En ser bakre del av mellomøret og ser ørebenene og chorda tympani samt nisje til det runde vindu. Nå dissekeres trommehinnen fri fra hammerskaftet. Ta ut hammer og ambolt, etter å ha løsnet ligamenter. For bedre innsyn i mellomøret fjernes deler av beinet lateralt for dette. Identifiser laterale buegang bak facialiskanalen. I mellomøret ser vi: n. facialis løper i canalis facialis, med meget tynn (evt. fraværende) vegg mot overflaten. Like under står stapes, festet til det ovale vindu. Legg merke til det ovale vindu er langt mindre (1/17) enn membrana tympani. En fin sene er festet til caput stapedis, det er senen til m. stapedius.
65 Under og fremfor fenestrum ovale hvelver promontorium seg frem; like innenfor ligger basale cochlea. På promontoriet sees furer som det løper fine nerver i. Dette er plexus tympanicus fra n. Glossopharyngeus. Fjern nå forsiktig skjeden omkring m. tensor tympani og ta ut muskelen. Merk at senen er rettet 90 0 i forhold til selve muskelen, idet den bøyer seg om processus cochleariformis. Tuba auditiva (Eustachii) ligger nå like under semicanalis tensor tympani, og man kan sondere den. Man tar nå ut stapes. Det indre øret eller labyrinten. Finn igjen eminentia arcuata. Like under den ligger canalis semicircularis anterior (fremre buegang). Snitt forsiktig inn til denne: man ser at den benete buegang har langt større diameter enn den hinnete! Legg merke til at den hinnete buegang er opphengt langs periferien i den benete buegang. La den hinnete buegang stå igjen, og skjær forsiktig vekk det omliggende ben. Så langt tiden tillater det, kan gjerne de andre buegangene dissekeres frem. Cochlea. Merk hvor pars cochlearis av nervus stato acusticus trer inn mot cochleas midtakse, modiolus. Om man går ut fra fenestrum ovale er det første stykket ganske rett før de kraftige slyngene begynner som utgjør selve "sneglehuset". Man snitter forsiktig vekk benet over cochlea, til den begynner å komme til syne. Kutt ikke for dypt. Skjær så ut et kileformet snitt som omfatter modiolus, ca. 1-2 mm tykt. Man ser tydelig scala vestibuli, scala tympani og scala media (ductus cochlearis). Andre strukturer i preparatet. Tuba auditiva blir en smal spalte, delvis omgitt av brusk: cartilago tubae auditivae. Det snodde forløp av a. carotis interna kan også lett følges i disse seriesnit. Tuba Eustachii er klinisk sett en uhyre viktig struktur. Prøv å legge merke til at det trangeste parti, isthmus, er ved overgangen mellom ben og brusk. Lengden er hos voksne ca. 3 1/2 cm., og den har en liten knekk ved isthmus. D. Veiledning i ØNH-undersøkelse Øreundersøkelse: Inspeksjon av aurikkelen og ørets omgivelser: Aurikkelens form og stilling, utstående? Tegn til hudforandringer? Hevelse? Arr? Fistelåpning? Sekresjon fra øregangen? Ømhet? Trekk aurikkelen oppover og bakover, derved fåes oversikt over ytre del av øregangen. Bedøm øregangens størrelse og velg størst mulig øretube. Cerumen? Fremmedlegeme? Rens øregangen om nødvendig forsiktig under synets ledelse. Inspiser først den bruskete, deretter benete del av øregangen. Forandringer i huden i øregangene? Formforandringer i øregangen?
66 Identifiser de viktigste kjennemerker i trommehinnen. Først identifiseres processus brevis mallei og hammerfolder. Inspiser først pars tensa og deretter pars flaccida. Er trommehinnen hel eller finnes det perforasjoner med eller uten sekresjon? Hvor i trommehinnen finnes evt. perforasjon? Står trommehinnen i normal stilling eller er den inndratt eller bukende? Er trommehinnen blek eller finnes økte kartegninger, injeksjon eller andre farveforandringer? Er trommehinnen gjennomsiktig eller matt? Bruk pneumatisk otoskop. Er trommehinnens bevegelighet normal, nedsatt eller øket? Funksjonsundersøkelse av øret: Stemmegaffelprøver: Weber og Rinne. Anacusis påvises ved hjelp av larmur. Ved svimmelhet undersøkes på spontan nystagmus helst med Bartels briller. Fisteltegn undersøkes ved trommehinneperforasjoner. Undersøk om det foreligger facialisparese. Undersøkelse av nese, bihuler: Synlige forandringer? Undersøkes både forfra, ovenfra og fra siden. Nesesekresjon? Palpasjonsømhet? Gjør spatel test for å vurdere passasje gjennom nesen. Fremre rhinoskopi: Hos småbarn er det ofte tilstrekkelig å presse nesetippen oppad for å få inspisert. Nesespeklet føres inn langs nesevingen, må ikke berøre septum. Inspiser vestibulum nasi, septum og nesehulens gulv. Deretter inspiseres lateralveggen fra gulvet og oppover. Spesielt conchas størrelse. Romoppfyllende prosesser? Sekret i nesehulen? Undersøkelse av munnhule og pharynx: Er pasienten munnpuster? Inspiser leppene og deretter vestibulum oris. Vurder tannstatus og undersøk bittet. Deretter må evt. tannproteser fjernes. Inspiser cavum oris systematisk med munngulvet, tungen og ganen. Vurder slimhinnen. Injeksjon? Belegg? Patologisk sekret? Ulcerasjoner? Tumores? Er ganen normal? Uvula bifida? Inspiser fauces, gane og tonsillene og bakre svelgvegg. Tonsillene beskrives spesielt, ekstra- eller intramuralt beliggende, injeksjon, belegg, innhold i kryptene? Bakre rhinoscopi. Pasienten må være avslappet, tungen trykkes ned med spatel og et lite speil føres under ganeseilet. Identifiser bakre kant av neseseptum i speilbildet, deretter inspiser systematisk hver halvdel av epifarynx. Choanalåpningene med bakre pol av conchae, epifarynx tak med evt. adenoid vev, torus tubarius og fossa av Rosenmüller. Ses tegn til betennelse, patologisk sekret eller tumores? Indirekte laryngoscopi: Tungen må fikseres med en kompress og dras passe langt ut mellom tennene. Pasienten må oppfordres til å puste rolig og langsomt gjennom munnen, vekselvis med fonasjon: "si hiii". Inspiser systematisk: Tungebasis, vallecula, epiglottis, plica aryepiglottica og recessus piriformis. I larynx inspiseres falske og ekte stemmebånd og det subglottiske rom så vidt mulig. Er der farveforandringer, tegn til betennelse,
67 sekretopphopning, belegg, ulcerasjoner og/eller tumores? Beveger stemmebåndene seg normalt ved fonasjon? Utvendig undersøkelse av halsen: Inspiser nøye både forfra og fra siden. Fistelåpninger kan være svært små. Palpasjon utføres best ved å stå bak pasienten. Halsregionene palperes systematisk og pasientens hode må beveges under undersøkelsen for bedre å få inntrykk av strukturer i dybden. Munngulvet palperes også bimanuelt med en finger i munnen og en under haken. Evt. tumores lokalisasjon, bevegelighet, størrelse og form beskrives. Det undersøkes for trykkømhet, fluktuasjon, pulsasjon og bevegelighet ved svelging. Glem ikke å palpere hele parotisregionen. Undersøkelse av ansiktsskader: Inspiser for misfarging og deformiteter. Kinnbenavflatning og nesedeviasjoner kan ofte sees best når man står bak pasienten som undersøkes både bakfra og ovenfra. Palper ansiktskjelettet. Er det feilstilling, ømhet eller bevegelighet? Foreligger nevrologiske utfall, spesielt trigeminussensibilitet, eller diplopi? Er bittfunksjonen normal? Klarer pasienten å svelge, gape eller foreligger det kjevesperre? E. Uketjeneste ØNH Kullet deles i 16 grupper a 6 studenter. Uketjenesten foregår på ØNH-poliklinikk Rom 617 og 618. Det er oppslag på dørene med gruppens plassering og navn på lærer. Tema I Rhinoscopia anterior, otoscopia, Webers og Rinnes prøve, cavum oris, fauces. Tema II Rhinoscopia posterior, laryngoscopia indirecta, collum, ansikt. Tema III Pasientdemonstrasjoner. Tema IV Audiologi/otonevrologi (kommer i CNS-kurset) F. Litteratur Høvding; "Oftalmslogi, nordisk lærebok og atlas". 13. utgave. Følgende kapitler til stadium II: Kapittel 1-5, kapittel Til stadium IV; "hele boken"
68 Boken er overfladisk mht. basalfagene, og når det gjelder fagene anatomi/histologi, fysiologi og patologi henvises til generelle lærebøker i de enkelte disipliner Trygve Staudes "Øyets anatomi og fysiologi", er et bra, kanskje noe overfladisk, alternativ mht. basalfagene. Boken er norsk. Utgitt på Tell forlag. Moore KL & Dalley AF: Clinically oriented anatomy. 4 edition, 1999, Lippincott, Philadelphia Hallén och Anniko: Öron-, näs- och halssjukdomar Almqvist & Wiksell, Stockholm. ISBN Otto Jepsen & KA Thomsen : Øre-næse-mund og halssygdomme, hoved & halskirurgi 9. udg.1999 Munksgaard, København. Becker/Naumann/Pfaltz: Ear, Nose and Throut Diseases, Tieme Verlag, Laukli: Akustikk/støy, audiometri. Forelesningsstensil. ANATOMIBOK + ATLAS er nødvendig! 3.3 Tillegg målbeskrivelse delemne 5 (CNS) Uketjeneste (tema IV) Vestibularisundersøkelse: Hvordan beskrive symptomet svimmelhet? Demonstrere nystagmus ved å utføre Kalorisk prøve på studentene. Demonstrere undersøkelse for å påvise hoderistningsnystagmus. Demonstrere undersøkelse for å påvise stillingsbetinget nystagmus. Demonstrere fistelprøve. Audiometri: Kort gjennomgang av rentoneaudiometri (luft- og benledning), impedans, otoakustiske emisjoner og hjernestammeresponser. Timebeskrivelser Indre øre/sentrale hørselsbaner Cochlea anatomi og fysiologi. Mekaniske forhold. Cortis organ. Indre og ytre hårceller. Ototoksisitet. Tonotopisk organisasjon. Primære og sekundære hørselsbaner. Reléstasjoner. Primær hørselscortex. Vestibularisapparatet grunnleggende fysiologi. Vertigo.
69 N.facialis' anatomi. Facialisparese (mangler) Akustikk/støy Akustiske grunnbegrep, støy-problematikk, skader, områder og omfang, profylakse, regelverk. Audiometri, hørselstap Audiometriske metoder, nivådiagnostikkk, screening, årsaker til hørselstap, klassifisering. 3.4 Målbeskrivelse Med-500 Undervisningen i øre-nese-halssykdommer er delt i en teoretisk del (forelesninger og seminarer) og en praktisk del (uketjeneste, hospitering). I den teoretiske delen vil man at studenten skal tilegne seg kunnskaper om de vanligste sykdommer som man møter innen otorhinolaryngologi. Man skal ha tilstrekkelig kunnskap til å gjennomføre differensialdiagnostiske resonnement. Målsetningen for den praktiske delen er at studenten skal tilegne seg praktiske ferdigheter i å undersøke en øre-nese-halspasient. I tillegg inngår audiologi i undervisningen (uketjeneste og seminar). A. Læringsmål Studenten skal ved avslutning av studiet: 1. Kunne ta opp relevant anamnese ved symptomer/sykdom/skade i ØNH-området. 2. Uføre en fullstendig klinisk øre-nese-halsundersøkelse og kunne beskrive normalanatomi og avvik 3. Ved avvik må kunne beskrives avvikets utseende, lokalisasjon og utbredelse (størrelse) og kunne identifisere og gjennomføre differensialdiagnostiske resonnement ved tilstander innenfor gr.ne: - Misdannelse (øre, leppe/ganespalte, hals-cyster og fistler) - Skader (frakturer, bløtdelsskader, støyskader, etseskader) - Fremmedlegemer (i alle naturlige åpninger og hulrom) - Inflammasjoner/infeksjoner (otitt, pharyngitt, laryngitt, sinusitt, tonsilitt, peritonsillær abcess, slimhinneforandringer) - Allergier og immunsvikt( rhinoconjunctivitt) - Tumores (benigne og maligne) - Hypertrofi (concha, tonsiller, adenoide vegetasjoner - Pareser (hjernenerveaffeksjoner) - Aldersforandringer (presbyacusis)
70 4. Bli fortrolige med vanlige symptomer og patologiske tilstander i ØNH-organene og kunne utrede, diagnostisere og evt. sette i verk behandlingstiltak - enten selv eller ved henvisning til andrelinje tjenesten. 5. Ut fra rentoneaudiogrammets luft- og benledningsterskler kunne vurdere en konduktiv og sensorineural komponent av hørselstapet 6. Kunne klassifisere et tympanogram innen de tre hovedklasser og kjenne til den kliniske betydning av hver type 7. Kjenne de områder hvor auditiv elektrofysiologi har sin anvendelse 8 Kjenne til hovedårsakene til permanent hørselstap, hyppighet og den grunnleggende virkemåte av høreapparater. B. Forelesninger Time Tema Foreleser Timebeskrivelse Sykdommer i mellomøret N.C. Stenklev Akutt otitis media. Sekretorisk otitt. Kronisk otitt. Otittsekvele. Otosklerose. 3+4 Sykdommer i indre øret N.C. Stenklev Repetisjon kokleær fysiologi. Presbyacusis. Støyskade. Ototoksisitet. Behandling/forebygging av hørselstap. Tinnitus. Otosklerose. Hypacusis subita. Vertigo. Morbus Ménière. BPPV. Vestibulært schwannom. Regenerasjon av hårceller. 5+6 Sykdommer i larynx og oesophagus I.-H. Bjerkli Kort gjennomgang av normalanatomi. De viktigste sykdommer gjennomgås: årsaker til heshet, tumores, fremmedlegemer i larynx og i oesofagus. Oesofagal dysfagi. Etseskader. Larynxobstruksjon hos barn. Epiglotitt. Trakeostomi. 7+8 Sykdommer i nese og bihuler I.-H. Bjerkli Kort gjennomgang av normalanatomi/funksjon. Kort gjennomgang av undersøkelser. De viktigste sykdommer gjennomgås: medfødte
71 anomalier, septumdeviasjoner, traumer, epistaxis, nesepolypper, spesifikke betennelser, sinusitter og tumores Traumatologi (mangler) O. Vik Sykdommer i munnhule, svelg og spyttkjertler O. Rikardsen Gjennomgang av anatomi og undersøkelse av munnhule og svelg. Tungeforandringer, orale-/labiale slimhinneforandringer. Anomalier. Tonsillehypertrofi og adenoide vegetasjoner. Infeksjoner i tonsiller og svelg. Snorking/OSAS. Benigne og maligne tumores i munnhule og svelg. Utredning, prognose og behandling. Spyttkjertler, anatomi og fysiologi. Sialolithiasis og infeksjoner. Ranula/mucocele. Benigne og maligne tumores i spyttkjertler. Kort gjennomgang av normalanatomi, inndeling av halsen. Det gjennomgås så de viktigste sykdommene innenfor misdannelser/medfødte lidelser, infeksjonssykdommer på halsen, ervervede tumores (benigne og maligne). C. Uketjeneste og seminar (oversikt) 4 grupper i perioden fra uke 35 til 50 (tre grupper i vårsemesteret) Seminar Alle seminarene er for hele studentgr. på 12 studenter. Seminarene holdes kl på ØNH-avdelingens bibliotek, hvis ikke annen beskjed blir gitt. Tema I II III IV Otitter ØNH onkologi Svimmelhet Rehabilitering av pasienter med nedsatt hørsel. D. Klinisk tjeneste (uketjeneste) Undervisningen tar sikte på å lære studentene å gjennomføre en systematisk ØNH-undersøkelse med den utrustning og de hjelpemidler som er til rådighet i allmennpraksis. Det gis praktisk undervisning i under-
72 søkelsesteknikk, relevant anamneseopptak, differensialdiagnostikk og klinisk resonnement i relasjon til ØNH-pasienter. Både polikliniske og inneliggende pasienter kommer til å bli brukt i undervisningen. Undervisningen for en gr. på ca. 4-5 studenter vil i hovedsak foregå i de to undervisningsrommene som finnes tilgjengelig på ØNH-poliklinikken. Undervisning mandag - torsdag fra kl Man vil også forsøke å få muligheten til å følge med i avdelingens daglige virke (pasientarbeid, visitt og previsitt, innskriving av pasienter, operasjoner, dagkirurgi, neselaboratoriet, klinisk tjeneste ved ØNH-avdelingen). Studentene møter utenfor biblioteket torsdager kl Det skal alltid være en veileder (ansvarlig lege) tilgjengelig for å veilede studentene og å kontrollere deres funn. Pasientene kan primært undersøkes av studentene, men læreren er ansvarlig for at pasienten får en fullgod poliklinisk undersøkelse og behandling. Den kliniske delen er den avgjort viktigste delen av ØNH-modulen og må anses som obligatorisk for studentene. Klinisk tjeneste i audiologi med målinger på pasienter tar sikte på å gi en basal innføring i rentoneaudiometri, tympanometri og auditiv elektrofysiologi. Dette utføres som demonstrasjon uten at studentene får utføre målingene selvstendig. Undervisningen foregår på Høresentralen (audiometrirom) mandag og onsdag i modulens siste uke. Ved uketjeneste legger man framfor alt vekt på at studentene kan gjøre en fullstendig øre-nese-halsundersøkelse på pasientene. E. Godkjenningselementer Godkjenningselementer vil være deltakelse i all klinisk virksomhet og studentene må vise at de kan gjøre: - en fullstendig ØNH-undersøkelse, inkludert otoskopi, Weber og Rinnes test, - rhinoskopia anterior og posterior - inspeksjon i munn og svelg - laryngoskopi indirekte - palpasjon av ansikt og hals F. Avsluttende eksamen Studentene vil kunne bli prøvd i kunnskaper fra ØNH-faget både til skriftlig og muntlig eksamen. Bare deler av kullet vil bli prøvd til muntlig eksamen i ØNH-sykdommer. Til muntlig eksamen vil studentene få møte en pasient. Eksaminanden vil bli bedt om å ta opp en anamnese og gjøre en fullstendig ØNH-status på en pasient. Studenten skal så legge frem for intern og ekstern sensor en poengtert sykehistorie og viktigste funn. Under den påfølgende eksaminasjon vektlegges klinisk resonnement ut fra denne konkrete problemstillingen. Eksaminanden kan bli bedt om å gjøre en eller flere definerte undersøkelses-prosedyrer på ytterligere en eller flere pasienter. Studenten kan også få spørsmål fra deler av faget som ikke har noen relasjon til den (de) aktuelle pasient(er). G. Litteratur I ØNH-faget inngår deler av mange basale og kliniske fagfelt. En del lærestoff vil derfor kunne finnes i ulike fagbøker. I kurs 4 (2. studieår) vektlegges basalfagene, og bruk av anatomisk atlas, lærebøker i anatomi, fysiologi, mikrobiologi, embryologi og patologi bør vies mest tid og energi. For å lære ØNHklinikk er det nødvendig med en lærebok i ØNH-sykdommer. Selv om klinikken utgjør en mindre del av kurs 4 (2. studieår), bør klinisk lærebok anskaffes. Boka vil være nyttig å ha med på 5. studieår, og i 6. studieår vil den være viktigste kunnskapskilde. Noen av lærebøkene i ØNH-sykdommer har med en del anatomi og fysiologi. Noen norske behandlingsstrategier fremgår av Norsk legemiddelhåndbok.
73 Mht lærebøker i basalfag og fag med nær relasjon til ØNH-faget, vises til lærebokanbefalinger fra de respektive fagansvarlige (allergologi/immunologi, embryologi, farmakologi, histologi, mikrobiologi og røntgenologi). 1. Anatomi - E. Andreassen: De indre organer II. Anatomi - R.S. Snell: Clinical Anatomy for Medical Students - Sobotta: Atlas of Human Anatomy, vol. 1,2 og 3 - Keith L. Moore: Clinically Oriented Anatomi, Fourth Edition - Disseksjonsveiledning (utdeles)2. Klinikk Studenten kan velge en av disse bøkene: - Becker, Naumann and Pfaltz: Ear, Nose and Throat Diseases, Thieme Hallén och Anniko: Öron., näs- och halssjukdomar. Almqvist & Wiksell, Stockholm Jepsen og Thomsen: Øre- næse mund- og halssygdomme, Munksgaard, København, 9. utgave Audiologi - Forelesnings-stensil fra Med-200, delemne 5 (E. Laukli) Tilleggslitteratur for spesielt interesserte: - Stefan Engquist: : Undersökningsteknik. Öron, näsa, hals. ISBN Draco Läkemedel/Tika Läkemedel (Engquists bok ligger til fri benyttelse på undervisningsrommene på ØNH-avd. - E. Laukli (red.): Nordisk lærebok i Audiologi, Fagbokforlaget, ISBN Appendix (timeplaner)
74 Fagplan: Øye Ansvarlig: Øyeavdelinga, IKM. Forkunnskaper: Bestått Med 100. Plassering av øyeundervisning: Kurs 4 og Kurs 5 i 2. studieår (Med 200) og 6. studieår (Med 500). 1. Overordna målsetting for undervsininga i faget. Kandidatene skal ved endt studium være i stand til å gjøre en god undersøkelse av øyne og syn med de hjelpemidler som finnes i almenpraksis. De skal kunne diagnostisere og behandle de fleste øyesykdommer som skal behandles i almenpraksis og de skal ha tilstrekkelige kunnskaper til å kjenne igjen de sykdomsbilder som må henvises videre til spesialisthelsetjenesten. De skal ha god nok faglig basist til å kunne skaffe seg tilstrekkelige kunnskaper og erfaring om øyne og syn til å kunne bli en god Fastlege for pasienter med øyesykdommer. 2. Definisjon av faget Faget øyesykdommer omfatter sykdommer i øynenes omgivelser, øyeeplene og de deler av sentralnervesystemet som er relvant for synssansen i vid forstand. Det omfatter også manifestasjoner av systemisk sykdom i øynene. 3. Målbeskrivelse Det fins mer detaljerte mål- og timebeskrivelser for Øyesykdommer i Kurs 4, Kurs 5 og Stadium IV. Denne målbeskrivelsen må ses i sammenheng med disse. a) Holdninger: Det er særlig viktig at kandidatene forstår betydningen av å kunne utføre en systematisk undersøkelse av øynene og synet. De må ha forståelse for at almenlegen har begrensete diagnostiske muligheter. De må ha et kunnskapsnivå som gjør det mulig å diagnostisere, behandle eller viderehenvise pasienter med øyesykdommer på en forsvarlig måte. Kandidatene bør kunne sette seg inn i øyepasientens spesielle sosiale situasjon på bakgrunn av at mange øyesykdommer kan føre til varierende grad av synstap. b) Kunnskaper Basalfagsaspekter Embryologi Skal kunne redegjøre for hovedtrekkene i øyelinsens og retinas utvikling. Makroskopisk anatomi Skal kunne demonstrere orbitas benete begrensning på modell. demonstrere på preparat og beskrive anatomien av bulbus oculi. kjenne de ytre øyemusklers forløp, funksjon og innervasjon. øyelokkenes oppbygging med slimhinne, kjertler, brusk muskulatur og innervasjon. beskrive tårekjertler og tåreveier konjunktivas struktur og utbredning
75 tegne og navngi synsbanene og synsbarken. Kjenne deres relasjon til nærliggende strukturer. Skal kunne redegjøre for øyets blod- og nerveforsyning (synsnerven, ganglion ciliare, korte og lenge ciliarnerver, arteria og vena oftalmica) og det orbitale fettvev. Mikroskopisk anatomi Kjenne igjen oppbyggingen av cornea, kammervinkelstrukturene, linse, og retina på tegning eller mikroskopisk preparat. Kjenne til det synlige lystet sin plassering in den elektromagnetiske spektrum. Beskrive de optiske prinsippene for lysets brytning og definere begrepene brennpunkt, dioptri, og synsvinkel. Angi øyets brytende flater og redegjøre for hvordan et bilde dannes på retina. Redegjøre for øyets akkomodasjon. Definere begrepet visus. Beskrive et normalt synsfelt. Forklare begrepene binokulært syn, funsjon, dybdesyn, dobbeltsyn, suppresjon og amblyopi. Gjøre rede for kammervannets dannelse og avløp Kjenne til mekanismen bak pupillerrefleksen ved lys. Beskrive funksjonen til følgende celletyper i retina; Retinalt pigmentepitel (RPE), fotoreseptorer (staver og tapper), Müller-gliaceller, horisontale celler, bipolare celler og ganglieceller. Ha kjennskap til de fotokjemiske prosessene i reseptorene/rpe. Kjenne til basis for fargesyn. Kjenne til projeksjon av informasjonen fra retina via synsnerven, corpus geniculatum laterale og videre til synscortex. Skissere mekanismer for dannelse av synsinntrykk i synsbarken Farmakologi Studentene skal vite hvorfor lokal administrasjon av legemidler er gunstig, og kjenne til muligheter og begrensninger ved øyet som administrasjonssted. Studentene skal kjenne til antibiotika og antivirale midler som brukes lokalt i øyet og legemidler som brukes ved behandling av allergiske øyelidelser. De skal vite hvilke legemidler som kan brukes ved behandling av iridocyklitt, og redegjøre for virkningsmekanismer, bivirkninger, kontraindikasjoner og interaksjoner. Studentene skal kunne behandlingsprinsippene for medikamentell behandling av glaukom, og redegjøre for virkningsmekanismer, bivirkninger, kontraindikasjoner og interaksjoner. De skal også kjenne til ulike diagnostika og lokalanestetika som brukes i øyet. Studentene skal kjenne til at noen legemidler kan gi akutt trykkstigning eller andre bivirkninger i øyet. Mikrobiologi Redegjøre for de vanligste sykdomsfremkallende mikroorganismer ved øyeinfeksjoner.
76 Kliniske aspekter Kandidatene skal ha basal klinisk kjennskap til følgende tilstander. De skal kjenne hovedprinsippene for behandling og kjenne viktige differensialdiagnoser for følgende tilstander. Chalazion, hordeolum, øyelokkseksem, cellulitt, entropium, ektropium, ptose, tumores. Hypo- og hypersekresjon av tårevæske. Tåreveisstenose hos voksne og barn. Dacrocystitt. Konjunktivitt (virus, bakterier, allergi, traumer). Pterygium. Skjeling: Redegjøre for forskjellen mellom paralytiske og konkomiterende skjeling. Kjenne årsakene til skjeling og hovedprinsippene for skjelebehandling (oklusjon, optisk korreksjon, kirurgi). Kjennskap til synsundersøkelser av barn, inkludert henvisningsrutiner til spesialisthelsetjenesten. Refraksjonsanomalier: Hypermetropi, myopi, astigmatisme, presbyopi. Skleritt/episkleritt. Keratokonus, infeksjoner i hornhinnen (keratitt). Uveitt, malingt melanom i uvea Katarakt, linseluksasjon. Kronisk åpenvinkel glaukom og vinkelblokk glaukom. Medfødte og sekundære glaukomer. Retina: Generelle patologiske forandringer (ødem, blødning, ulike eksudater, pigmenteringer, karnydanning), karkatastrofer (arterie og veneoklusjoner), netthinneforandringer ved diabetes, aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD), netthinneløsning. Pupiller, synnsnerve og sentrale synsbaner: Kjenne de enkleste diagnostiske hjelpemidler og muligheter for nivådiagnostikk. Kjenne mekanismene bak og følgende av skader ved stump vold, skarp vold, termiske-, kjemiske og stråleskader. Kjenne de viktigste årsakene til eksoftalmus og enoftalmus. Studentene forventes å kunne kombinere kunnskap fra ulike organsystemer slik at de kan redegjøre for følgende viktige sammenhenger melom øyesykdom og systemsykdom ; endokrinologi: diabetes, thyroideasykdom, hypofysesykdom, nevrologi: cerebrovaskulær sykdom, tumores, demyeliniserende lidelser, migrene, hjertekarsykdom; hypertensjon, arteriosklerose, hjerte og halskar som embolikilder ved ameurosis fugax, revmatisk skydom; kjempecellearteritt, Mb Bechterew og revmatisk artritt. Undersøkelsesteknikk: Kandidatene skal beherske visusundersøkelse, synsfeltsundersøkelse am Donders, undersøkelse av øyebevegelighet og -stilling, pupillevurdering, inspeksjon av øyene, fluoresceinfarging, undersøkelse av rød refleks, direkte oftalmoskopi og trykkmåling. Sosialoftalmologi Forklare begrepene svaksynthet og blinhet. Kjenne synshemmedes rettigheter til utdanning, økonomisk støtte, tekniske hjelpemidler. (Kfr. undervisning om Folketrygden). Epidemiologi Angi de viktigste blindhetsårsaker i ulike aldersgrupper og i ulike deler av verden.
77 Forebyggende aspekter Kjenne de tiltak som settes i verk for å forebygge synsskade i samband med svangerskapskontroll, nyfødt periode, helsestasjon, yrkesliv og ved helseopplysning/kontroll. Rettsmedisinske og administrative aspekter Vite at det stilles synskrav i arbeidliv og trafikk, kjenne meldeplikt til Statens biltilsyn/fylkeslegen. C Godkjenningselementer: Forutsetning for godkjent Med 200 og Med 500 er oppmøte på uketjenester. D Litteratur: Anatomi og Fysiologi: Kandiadatene kan bruke de bøker som nyttes ellers i studiet. Disse vil for undervisninga som omfattes av denne fagplanen på de fleste områder være mye mer dyptpløyende enn minimumsnivå. De flese lærebøker i Øyesykdommer vil ha korte kapitler om anatomi og fysiologi som vil være gode nok til minimumsnivå. Klinikk: Grunnbok: Høvding et al: Oftalmologi Nordisk lærebok og atlas. Bergen Alternativer: Friedman & Kaiser: Essentials of ophthalmology. Saunders Praktisk Oftalmologi. København Det fins en drøss alternativer. Det viktigste er at boka inneholder rikelig med gode fargebilder.
78
79 Kunne angi sykdomsmekanismer (i relasjon til anatomi, biokjemi, fysiologi, immunologi, mikrobiologi, patologi, endokrinologi, genetikk) ved nærmere definerte hudlidelser (se nedenfor). - - Kjenne indikasjonene for systemisk behandling av hudlidelser, f.eks. antibiotika, antifungale midler, antihistaminer, steroider, methotrexate etc. - Kunne ta opp anamnese og foreta klinisk undersøkelse av pasienten, inkludert undersøkelse av hud og genitalia. - Kunne utføre dermatologisk/venerologisk prøvetaking. - Kunne beskrive utslett med adekvat beskrivelse av efflorescenser på huden, slimhinner, forandringer i hår/hodebunn og negler. - Kunne angi betydningen av hudsykdommenes topografi i relasjon til diagnose. - Kunne foreslå diagnose, differensialdiagnose og behandling ved nærmere definerte hudlidelser Kunne foreta smitteoppsporing i forbindelse med veneriske sykdommer (MED 500)
Andre studieår: Institutt Delemneansvarlig
Innholdsfortegnelse Ex.phil MED-100 Første studieår: Institutt Delemneansvarlig 10 stp 50 stp E-post HEL-FEL (10 studiepoeng) ISM Ellen Pedersen ellen.b.pedersen@uit.no Introduksjon IMB Karen Sørensen
DetaljerØre-nesehalsundersøkelse. flyvende personell. Ole J. Woxen Ø.n.h-lege lege GMS Norsk luftambulanse AS
Øre-nesehalsundersøkelse av flyvende personell Ole J. Woxen Ø.n.h-lege lege GMS Norsk luftambulanse AS Øre-nese-hals undersøkelsens betydning i flymedisin Kommunikasjon, Hørsel Stemme Balanse og orienteringsevne
DetaljerDelemne 2.6: Sanser og nervesystem 1
Delemne 2.6: Sanser og nervesystem 1 Inngår i emne: MED- 2501 Oppdatert: 11.02.2019 Åshild Odden Miland Godkjent av Programrådet for medisin: februar 2019 Omfang: 9 uker Faglig innhold I dette delemnet
DetaljerAndre studieår: Institutt Delemneansvarlig
Innholdsfortegnelse Ex.phil MED-100 Første studieår: Institutt Delemneansvarlig 10 stp 50 stp E-post HEL-FEL (10 studiepoeng) ISM Ellen Pedersen ellen.b.pedersen@uit.no Introduksjon IMB Karen Sørensen
DetaljerAndre studieår: Institutt Delemneansvarlig
Innholdsfortegnelse Ex.phil MED-100 Første studieår: Institutt Delemneansvarlig 10 stp 50 stp E-post HEL-FEL (10 studiepoeng) ISM Ellen Pedersen ellen.b.pedersen@uit.no Introduksjon IMB Karen Sørensen
Detaljer1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI. Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd
1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI Forfatter: Olav Overvik, Møller kompetansesenter Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd Stikkord:
DetaljerØNH sykdommer Nesetetthet IIA
ØNH sykdommer Nesetetthet IIA Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Vegard Bugten INB ØNH vegard.bugten@ntnu.no 7575338 4786 Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet E-post
DetaljerTentativt forslag til rammetimeplan for bachelordelen av kiropraktorutdanningen
: Tentativt forslag til rammetimeplan for bachelordelen av kiropraktorutdanningen 1. semester Felles medisin og kiropraktikk 1. semester består av 4 emneområder: Examen philosophicum Human biologi Individ
DetaljerAndre studieår: Institutt Delemneansvarlig
Innholdsfortegnelse Ex.phil MED-100 Første studieår: Institutt Delemneansvarlig 10 stp 50 stp E-post HEL-FEL (10 studiepoeng) ISM Ellen Pedersen ellen.b.pedersen@uit.no Introduksjon IMB Karen Sørensen
DetaljerPrioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,
Prioriteringsveileder - Øre-nesehals Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, hode- og halskirurgi Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,
DetaljerFagplan - Anatomi. Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester
Fagplan - Anatomi Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester Innledning Anatomi er læren om kroppens bygning på alle plan. Organenes struktur og funksjon
DetaljerLæringsmål og læringsutbytte i 8.semester (2012)
Læringsmål og læringsutbytte i 8.semester (2012) I 8. semester inngår fagene psykiatri (voksenpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri) og øyesykdommer foruten farmakologi, anatomi, nevrobiologi, patologi
DetaljerUndersøkelse og behandling av svimmelhet og balanseforstyrrelser
Undersøkelse og behandling av svimmelhet og balanseforstyrrelser Aina K. Paulsen, fysioterapeut Autorisert behandler innen Vestibulær rehabilitering UCLA, California Muskel- og skjelettkongressen 2019,Oslo
DetaljerRespirasjonsanatomi. Luftveier, lunger og respirasjonsbevegelser MED/OD/ERN 2200
Respirasjonsanatomi Luftveier, lunger og respirasjonsbevegelser MED/OD/ERN 2200 Trygve B. Leergaard Institutt for medisinske basalfag, seksjon anatomi 2015 Luftveiene Cavum nasi Cavum oris Pharynx Larynx
DetaljerK1 - Redegjøre for hovedtrekk i norsk kosthold, hvordan utviklingen i kostholdet er, og kunne gi råd om anbefalt kosthold til normalbefolkningen.
Skjemaversjon 2018-11-05 Delemne navn: 3.6 Ernæring/metabolisme/endokrinologi 2 Inngår i emne: MED- 2510 Oppdatert: 20.12.2018 Delemnekomite: Anne Hafstad, Vidar Isaksen, Yngve Figenschau, Hugo Nilssen,
DetaljerSansecelle er spesialisert til å omdanne bestemte stimuli til elektriske signaler som kan sendes og behandles av nervesystemet.
1 Sansecelle er spesialisert til å omdanne bestemte stimuli til elektriske signaler som kan sendes og behandles av nervesystemet. De kan inngå i et sanseorgan eller ligge mer spredt rundt i kroppen. er
DetaljerSykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1
Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSN142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart
DetaljerMEDISINSK STUDENTOPPGAVE. Veiledning i enkel ØNH-undersøkelse - en medisinsk-pedagogisk oppgave
MEDISINSK STUDENTOPPGAVE Veiledning i enkel ØNH-undersøkelse - en medisinsk-pedagogisk oppgave Stud.med. Umér A. Sheikh, UiO, V-02 Veileder: Terje Osnes, ØNH, RH INNHOLD Innledning.. 3 Anamnese.. 4 Øret
DetaljerSykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1
Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart
DetaljerTegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser
Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne
DetaljerLæringsplan for BIS14. Emne 2:
Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske
DetaljerEksamensoppgaver 7. semester Utsatt prøve. Kull V01. Onsdag 11. august 2004
Eksamensoppgaver 7. semester Utsatt prøve Kull V01 Onsdag 11. august 2004 Oppgave 1 En tidligere frisk mann kommer til legen fordi han har vært svimmel i noen måneder. Tilfeldig har han merket at når han
DetaljerOversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 2014» 3
Vedlegg 4: Oversikt over moduler i medisinstudiet i «Oslo 04». studieår Modul (. og. sem.): Introduksjon og humanbiologi Omfang 40 uker (50 stp 4 + EXPHIL0 0 stp) Omfang: Introduksjonsuke + 40 uker (50
DetaljerØre-nese-halskreft. Lymfødembehandling. Wenche Vigen, spesialist i onkologisk fysioterapi
Øre-nese-halskreft Lymfødembehandling Wenche Vigen, spesialist i onkologisk fysioterapi 2012 Forekomst 451 nye tilfeller i året (2008) dvs. 2,4% av alle nye krefttilfeller Forekommer hyppigst hos personer
DetaljerDen gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.
Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går
DetaljerEksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner
Eksamen i medisinske og naturvitenskaplige emner Bachelor i sykepleie Kartlegging Trine Mathisen, PVI HiST 1 Eksamensopplevelse? 2 1 Ett blikk på Blooms taksonomi 3 7 6 4 3 2 1 Hva spør vi om? Dette gjelder
DetaljerSTUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi STUDIEPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ENDODONTI Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske
DetaljerNettundervisning Jakob Skalleberg Lis ØNH Drammen August 2013
Nettundervisning Jakob Skalleberg Lis ØNH Drammen August 2013 1 Definisjon: Åpen eller lukket fraktur av os nasale med eller uten dislokasjon av bein eller brusk. Vanligste ansiktsfrakur og utgjør ca 40
DetaljerØre- nese- halssykdommer, hode- og halskirurgi
Øre- nese- halssykdommer, hode- og halskirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009 1 2 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning øre- nese- halssykdommer,
DetaljerRepetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet
Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet 1. Hvilke to hoveddeler består nervesystemet av? 2. Hvilke tre anatomiske deler består hjernen av? 3. Storhjernen deles inn i fire lapper. Gi navnet
DetaljerSamling 4b Respirasjon
Samling 4b Respirasjon Soneterapi og massasjeterapi Læringsmål respirasjonssystemet Etter gjennomført emne er det forventet at studenten kan beskrive Luftveienes inndeling og oppbygning Funksjonen til
DetaljerSamling 4b Respirasjon
Samling 4b Respirasjon Soneterapi og massasjeterapi Læringsmål respirasjonssystemet Etter gjennomført emne er det forventet at studenten kan beskrive Luftveienes inndeling og oppbygning Funksjonen til
DetaljerKontinuasjon/Utsatt eksamen, MEDSEM7, grunnstudiet i medisin m/sensorveiledning våren2010
Kontinuasjon/Utsatt eksamen, MEDSEM7, grunnstudiet i medisin m/sensorveiledning våren2010 Onsdag11.08.10, kl. 9.00-14.00 Oppgavesettet består av 5 sider Viktige opplysninger: Eksamen består av 2 fagområder:
DetaljerMakroanatomi - Kneleddet og kneregionen
Makroanatomi - Kneleddet og kneregionen Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Henrik Sahlin IKOM Anatomi Henrik.s.pettersen@ntnu.no 91781065 Pettersen Eksaminatorer Navn Institutt
Detaljer22. Mai Eksamen i NEVR2030. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.
22. Mai 2014 Eksamen i NEVR2030 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange
DetaljerBehandling av de vanligste sykdommene
Modul 5 Behandling av de vanligste sykdommene Vi bruker de kinesiske øre akupunktur punktene som er hovedsakelig tatt fra det mikrosomatope som føyer seg til teorien om tradisjonell kinesisk medisin Som
DetaljerEnkel vertigodiagnostikk i øre-nese-halspraksis. F. Goplen Øre-nese-halsavdelingen Haukeland universitetssykehus
Enkel vertigodiagnostikk i øre-nese-halspraksis F. Goplen Øre-nese-halsavdelingen Haukeland universitetssykehus 1 Steven Rauch: Metode for å skille de viktigste årsakene til svimmelhet ved hjelp av tre
DetaljerStrand, Ingrid. Bildediagnostikk Haavde (x) *reserve* Bang, Kristine Melhuus
Radiologisk utredning av skulder (IIC) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Annja T. Viset ISB Bildediagnostikk annja.viset@stolav.no 99350178 Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet
DetaljerPLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske
DetaljerVent på gangen til du hører startsignalet.
STASJONER GITT PÅ OSKE FOR IIAB, VÅR 2016 STUDENTINSTRUKSJONER (Forbehold om endring av tekst og innhold dersom oppgavene blir redigert) STASJON 1 Hanne Olsen er en 55 år gammel kvinne. Hun kommer til
DetaljerSykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1
Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner
DetaljerSikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon. Sjelden medisinsk tilstand (SMT) TAKO-senteret. Hvorfor TAKO-senteret?
Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon Hilde Nordgarden tannlege dr. odont Pamela Åsten logoped Litt om Hva er sikling (ikke) Årsaker til sikling Behandling Oralmotorisk trening og stimulering Oppsummering
DetaljerTidsbruk: 8 minutter 2 min 10 min
Radiologisk utredning av kneskade (IIC) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Annja T. Viset ISB Bildediagnostikk annja.viset@stolav.no 99350178 Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet
DetaljerForelesning. Forelesning. Vond rygg - behandling i allmpraksis Man 15.mai Werner. Seminar
Allmennmed i Modul 4 Våren 2017 UndervisningsforTema dag dato tid Antall timer Allmenn timer lærer Samarbeid Koord. Introduksjon til nevrologi og allmennmed Man 06.feb 0930-1015 1 0,5 Allm/nevrolo Nevbrologi
DetaljerSemestersluttevaluering 7.semester, høst 2010
Semestersluttevaluering 7.semester, høst 2010 Data er innhentet fra perioden 13.12.2010 til 31.01.2011. Det er kommet 52 responser fra 103 inviterte studenter. Dette er en svarprosent på 50,5. Resultatene
DetaljerAttest for praktiske ferdigheter i allmennmedisin
Attest for praktiske ferdigheter i allmennmedisin Legens navn Fødselsdato (DD.MM.ÅÅÅÅ) Utfylt skjema for praktiske ferdigheter skal vedlegges søknad om spesialistgodkjenning i allmennmedisin for kandidater
DetaljerDekanmøte i medisin 1. - 3. juni 2004 NASJONAL UTVEKSLING
Dekanmøte i medisin 1. - 3. juni 2004 Arkivkode: Sak nr.: Sak: Møte: NASJONAL UTVEKSLING Bakgrunn Spørsmålet om nasjonale utveksling for medisinstudenter har vært tatt opp ved flere anledninger. Saken
DetaljerPrioriteringsveileder øre-nese-halssykdommer, hodeog halskirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder øre-nese-halssykdommer, hodeog halskirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og
DetaljerKTM 301 Klinisk medisin og differensialdiagnostikk
EMNEBESKRIVELSE Studieløpsemne 1. Grad Bachelor i Osteopati 2. Semester 4.semester/2. studieår 3. Studiepoeng 10 4. Emneansvarlig Høyskolelektor Martin Engedahl 5. Forkunnskaper Bestått MED 4 og 5 ved
DetaljerUtredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF
Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign
DetaljerGi et beskrivende navn Kun til internt bruk
Det medisinske fakultet Eksamensdokument Mal for spørsmål og sensorveiledning av kortsvarsoppgaver Utarbeidet av Cicilie Nordvik, Maria Radtke, Ingunn Bakke, Anne Vik, Marte Laugen og Tobias S. Slørdahl
DetaljerHelsefremmende arbeid
Figurer kapittel 11 : Fordøyelsen Figur side 222 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen
DetaljerLeucokori og Retinoblastom. 25. Oktober 2018 Primærmedisinsk uke- Oslo Marlies Hummelen, overlege RB og strabisme
Leucokori og Retinoblastom 25. Oktober 2018 Primærmedisinsk uke- Oslo Marlies Hummelen, overlege RB og strabisme Leucokori og Retinoblastom Leuko=hvit, coria= pupille Leucokori og Retinoblastom Normal
DetaljerØNH-radiologi Allmennlegekurs februar Henrik Bergrem, overlege, Radiologisk avdeling
ØNH-radiologi Allmennlegekurs februar 2018 Henrik Bergrem, overlege, Radiologisk avdeling Tema Presentasjon av vår ØNH-seksjon Henvisninger til oss Ventetider hos oss Radiologi ved noen vanlige problemstillinger
DetaljerKapittel 4. Kroppen min
Kapittel 4 Kroppen min Kroppen vår har også et ytre og et indre. Hver kroppsdel har sin egen oppgave. 4. Dette er kroppen min. A. Utsiden av kroppen min Utsiden av kroppen din forandrer seg hele tiden.
DetaljerFagspesifikk innledning - øyesykdommer
Prioriteringsveileder - Øyesykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Tilstander i prioriteringsveilederen Tilstandene
DetaljerNV-210 Generell informasjon
NV-210 Generell informasjon Emnekode: NV-210 Emnenavn: Sykdom og helsesvikt Dato: 22. November 2017 Varighet: kl. 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet
DetaljerNV-210 Generell informasjon
NV-210 Generell informasjon Emnekode: NV-210 Emnenavn: Sykdom og helsesvikt Dato: 22. November 2017 Varighet: kl. 09:00-14:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen
Side 203 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen med kjertler. Galleblæra er ingen kjertel,
DetaljerSenter for forskning og utdanning innen refleksologi STUDIEPLAN FOR 2011/2012
Senter for forskning og utdanning innen refleksologi STUDIEPLAN FOR 2011/2012 Pilestredet Park 7 0176 Oslo Tlf 954 84 954 Nettside: www.medika-nova.no E-mail: laila@medika-nova.no Studieoppsett Refleksologistudiet
DetaljerUltralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF
Ultralyd hals Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Anatomi Størrelse: Normalt ca. 4x2x2 cm hos voksne > 2 cm ap-diameter sannsynlig forstørret >2,5 cm sikkert forstørret
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE
RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.
DetaljerBachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 18. desember Bokmål
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 18. desember 2017 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 10 Klargjøring
Detaljerhttp://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg
http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg Skolelaboratoriet i biologi - Cato Tandberg Sansene våre Hva sier læreplanen.. Etter 2. årstrinn bruke sansene
DetaljerSkriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B Forskerlinje
NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 4. februar 2013 Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B Forskerlinje Mandag 14. januar 2013 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 28 sider inklusive forsiden
DetaljerOppdag Discover hørselen your hearing. Informasjon om hørselstap
Oppdag Discover hørselen your hearing Informasjon om hørselstap Forståelse En stemme kan være svært beveget og avsløre tanker, sinnsstemning og følelser. Alle talte ord består av lyder og toner som skaper
DetaljerNV Sykdom og helsesvikt
NV-210 1 Sykdom og helsesvikt Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 NV-210 høsten 2016 Flervalg Automatisk poengsum 2 Oppgave 1 A Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Oppgave 1 B Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerStudieplan Studieår 2014-2015
Side 1/6 Studieplan Studieår 2014-2015 Kosmetisk 15 studiepoeng, deltid Kull 2015 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen Tlf. 3100
DetaljerSykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1
Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner
DetaljerDenne stasjonen har ikke standardisert pasient. Eksaminator vil veilede deg gjennom oppgaven.
Bildediagnostikk, MR-prinsipper og 2 caser(iab) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Erik M. Berntsen ISB Bildediagnostikk Erik.berntsen@ntnu.no 93458559 Eksaminatorer Navn Institutt
DetaljerSpesialsykepleier/Barn Jane Storå
Spesialsykepleier/Barn Jane Storå Å få næring via mage tarmsystemet (200/300 m2) er best for kroppen. Fordøyelse /Absorpsjon av næring / væske. Eliminasjon av visse avfallsprodukter Sekresjon av hormoner
DetaljerMelhuus Angenete, Hans Oskar Welander Reserve: Aalberg, Nina Kirksæther
Radiologisk utredning av artritt (IIC) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Annja T. Viset ISB Bildediagnostikk annja.viset@stolav.no 99350178 Eksaminatorer Navn Institutt Undervisningsenhet
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerRadiologisk utredning av mann, 72 år, ortopediradiologi (IIC) Forfatter
Radiologisk utredning av mann, 72 år, ortopediradiologi (IIC) Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Arve Jørgensen ISB Bildediagnostikk arve.jorgensen@ntnu.no 92283914 Eksaminatorer
DetaljerAndre studieår: Institutt Delemneansvarlig
Innholdsfortegnelse Ex.phil MED-100 Første studieår: Institutt Delemneansvarlig 10 stp 50 stp E-post HEL-FEL (10 studiepoeng) ISM Ellen Pedersen ellen.b.pedersen@uit.no Introduksjon IMB Karen Sørensen
DetaljerDefinisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger
Oppfylninger i mediastinum 08.03.18 Hallgeir Tveiten Overlege Lungemed. avd. OUS Ullevål Disposisjon Definisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger Definisjon Området
DetaljerLast ned Norsk fysikalsk medisin. Last ned. ISBN: Antall sider: 392 Format: PDF Filstørrelse: Mb
Last ned Norsk fysikalsk medisin Last ned ISBN: 9788245016642 Antall sider: 392 Format: PDF Filstørrelse: 19.73 Mb 3. utgave av Norsk fysikalsk medisin er gjennomrevidert og oppdatert. Boka har en generell
DetaljerStudieplan 2018 Årsenhet i grunnmedisin
Studieplan 2018 Årsenhet i grunnmedisin Studiet er sist godkjent i Høyskolekollegiet 22.11.13 (HK-sak 56/13) Godkjent i Undervisningsutvalget: 14.09.17 (UUV-sak 48/17) Side 1 av 9 Innhold 1. Innledning...
DetaljerHva er sykdomsrelatert underernæring?
Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?
DetaljerAku$e lidelser. Klinikk semester ØNH AHUS
Aku$e lidelser Klinikk 23.10.14 7. semester ØNH AHUS Fremmedlegemer Øregang Nese Svelg Larynx Øsofagus Øregang Nese Stenose Sekresjon Smerter Ensidig Purulent illeluktende Svelg Larynx Øsofagus Fremmedlegemer
DetaljerPrøven består av 8 oppgaver. Les nøye gjennom oppgavene før du svarer. Oppgave1 Oppgave11a) Anatomi på panoramabilde (3 poeng)
Introduksjon Velkommen til eksamen i kjeve- og ansiktsradiologi. Prøven består av 8 oppgaver. Les nøye gjennom oppgavene før du svarer. Feltvalg-oppgaver I oppgave 1a - e skal du sette markør i panoramabildet.
DetaljerFotterapi og kreftbehandling
Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse
DetaljerKliniske verktøy. Mål. Overbelastning = Ubalanse = Symptom. Hva kan vi påvirke? Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng
Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng av Lars Norderhus D.O. Mål Beskrive klinisk tilnærming Kartlegge overbelastninger Anatomi og innervasjon av immunsystemet Hvordan kan
DetaljerØYESYKDOMMER (ØYE) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister)
Temahefte ØYESYKDOMMER (ØYE) Kliniske læringsmål med utdypende tekst til læringsmålene og nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter (kurs og prosedyrelister) Elisabeth Arntzen Prosjektleder LIS-prosjektet
DetaljerPrioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015)
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 9.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-
DetaljerForstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014
Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt
DetaljerHvorfor er det så viktig å kontrollere hundens ører ofte?
1 Hundens øregang går rett ned og så i en nitti graders vinkel inn til selve trommehinnen. Man kan si at øregangen er formet som en stor L. Ørene må kontrolleres jevnlig. Anbefaler at man undersøker hundens
DetaljerLast ned Norsk fysikalsk medisin. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Norsk fysikalsk medisin Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Norsk fysikalsk medisin Last ned ISBN: 9788245016642 Antall sider: 392 Format: PDF Filstørrelse:16.09 Mb 3. utgave av Norsk fysikalsk medisin er gjennomrevidert og oppdatert. Boka har en generell
DetaljerTimeplan for 04.sem, kull V04. Uke 04-01: GI-traktus anatomi. Kalenderuke 34. mandag 22.08.05. tirsdag 23.08.05. onsdag 24.08.05. torsdag 25.08.
Uke 04-01: GI-traktus anatomi. Kalenderuke 34 PBL-oppgave: ingen Oversikt over bukhulens organer. Struktur og funksjon av munnhule, svelg og spiserør. Undersøkelsesteknikk Se liste i semesterbok etter
DetaljerStudieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng
av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen
DetaljerBachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 9. august 2018 Bokmål
Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 9. august 2018 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 11 Klargjøring
DetaljerEt hørselsproblem (1)
Et hørselsproblem (1) I videoen går audiografen gjennom flere prosesser for å diagnostisere hvilken type hørselstap det kan være. Konsultasjon: Spør pasienten om hva han selv mener, og hva han kan ha problemer
DetaljerØyet og synsfunksjonen
Syn den viktigste sansen? Øyet og synsfunksjonen KROSS 2014 Helle K. Falkenberg Optiker & førsteamanuensis Institutt for optometri og synsvitenskap Synet gir informasjon om verdenen vi lever i Synspersepsjon
DetaljerEksamen i humanbiologi OD desember 2016 kl
Eksamen i humanbiologi OD2100 02. desember 2016 kl. 09.00-14.00 1 Del 1 Tungpusten fisker Kenneth (56 år) arbeider som fisker og har røkt siden ungdommen. De siste månedene har han blitt tiltagende tungpusten,
DetaljerOkuloplastikk Medfødt entropion Ervervet entropion Medialt ektropion Generelt ektropion Arraktig ektropion Medfødt ptose Ervervet ptose
Okuloplastikk Hovedansvarlig Dag Einar Lysebo Medansvarlig Eyvind Rødahl Første utgave skrevet av: Kristin Eidal, Reidar Lager og Bjørn Simensen i 2011. Vedtatt: November 2011, Revidert 2018 Medfødt entropion
Detaljersykdommer Egen liste P 1-7 Egen liste P8-14 studiedag 08:30-16:00 Kirurgi (ku) Chirurgia minor
Uke 04-09: Muskel/ledd. Smertefysiologi og psykologi. Kalenderuke 14 PBL-oppgave: Diffuse plager Muskelfysiologi og muskelmetabolisme. Leddets anatomi. Smertefysiologi mandag 31.03.08 fri tirsdag 01.04.08
Detaljer1.Palpasjon av ansiktshud, palpasjon av lymfeknuter, bevegelighet av kjeveledd, måling av gapeevne
1 MC Oppgave 1 Hva inngår i en standard ekstra-oral undersøkelse? 1.Palpasjon av ansiktshud, palpasjon av lymfeknuter, bevegelighet av kjeveledd, måling av gapeevne 2.Palpasjon av tyggemuskulatur, palpasjon
Detaljer