Klargjøring av sykepleiefokus i en medisinsk verden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klargjøring av sykepleiefokus i en medisinsk verden"

Transkript

1 Hvert år legges det inn barn på nyfødtavdelingene i Norge. Dette utgjør ca. 12 % av alle levende fødte barn. Nyfødte vil, sammen med den eldre befolkningen, representere en gruppe med høy sykelighet og dødelighet i forhold til resten av befolkningen. Resultatene av behandlingen er like gode som internasjonale resultater (Statens helsetilsyn 2001). Det er 21 barneavdelinger i Norge. Fem av sykehusene er regionssykehus hvor alle kategorier premature og syke nyfødte behandles (Sosial- og helsedirektoratet 2004). Ved nyfødt intensiv- og medisinske avdelinger innlegges prematurt fødte barn, fullbårne barn med medfødte lidelser og barn med akutt sykdom oppstått i forbindelse med svangerskap og fødsel. De premature barna utgjør den største pasientgruppen. Avhengig av gestasjonsalder og modenhet har premature barn varierende grad av sykdom. Gestasjonsalder er fosterlivets lengde, altså hvor gammelt barnet er ved fødsel (Peitersen og Arrøe 2002). Behandlingsspekteret på barn innlagt på nyfødtavdelinger varierer fra ukomplisert lysbehandling eller regulering av et lavt blodsukker, som medfører ca. ett til tre døgns innleggelse for barnet, til kompliserte medisinske tilstander som krever opphold i avdelingen som strekker seg over måneder. I noen tilfeller overlever ikke barna. Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at det i 2006 var levende fødte barn i Norge. Neonatal dødelighet (døde i løpet av de fire første ukene) var 141 barn. Av disse døde 111 innen utgangen av dag 6 (Medisinsk fødselsregister 2008). Ca. 15 % av alle inneliggende nyfødte er intensivpasienter. Barn med svangerskapslengde under 28 uker utgjør ca. 2,5 % av innleggelsene, men % av alle intensivdøgn % av de innlagte barna vil til enhver tid ha behov for pustehjelp i form av respiratorbehandling eller CPAP-behandling. De siste tiårene har bruken av respiratorbehandling gått noe ned, men bruk av CPAP-behandling har økt tilsvarende (Sosial- og helsedirektoratet 2004). Tilbakeblikk på de siste årene viser at sykepleiernes kliniske praksis er endret betraktelig. Medisinske fremskritt som prenatal diagnostikk og behandling har bidratt til at flere barn enn tidligere overlever. Det betyr i praksis at sykepleierne i større grad utøver sykepleie til pasienter med komplekse medisinske tilstander som krever avansert sykepleie. Metoder som var tilstrekkelige overfor tidligere pasientgrupper, er ikke lenger holdbare. Faget nyfødtsykepleie utvikles i samsvar med medisinske fremskritt. De medisinske fremskrittene reiser nye faglige utfordringer for sykepleiefaget. Fokus er i stor grad flyttet fra over- 11

2 levelse til konsekvenser av behandling og kommende livsutsikter. For å møte det økende kompetansebehovet og redusere turnover, bevilget Sosial- og helsedirektoratet i 2000 prosjektmidler til et landsomfattende kompetanseprogram for sykepleiere ved landets nyfødtavdelinger. Programmet er ikke lenger et prosjekt, men pågår fremdeles i skrivende stund, nå finansiert via høgskolesystemet og sykehusene selv. Kompetanseprogrammet ble forløperen til videreutdanningen i nyfødtsykepleie som ble etablert i Norge i Tilbudet er foreløpig enestående i europeisk sammenheng, da man finner tilsvarende utdanningstilbud på samme nivå bare i USA og Australia. Sammen med annen relevant spesialistkompetanse, for eksempel barnesykepleiere og intensivsykepleiere, bidrar sykepleiere med videreutdanning innenfor nyfødtsykepleie til et betydelig kompetanseløft innenfor fagfeltet. Nivået vil heves ytterligere når videreutdanningene omgjøres til videreutdanninger av kliniske mastere. På tross av kompetanseløftet ved nyfødtavdelingene er mye fortsatt ugjort innenfor fagområdet. Utfordringer fremover vil blant annet innebære å utvikle og anvende gode kliniske intervensjoner, eksempelvis utviklingsstøtte til premature og smertereduserende metoder. Videre er støttende og forebyggende sykepleie relatert til nyere og komplekse former for medisinsk behandling et satsningsområde for klinisk sykepleie. Klargjøring av sykepleiefokus i en medisinsk verden Utviklingen innenfor nyfødtmedisin har vært formidabel. Nyfødtavdelinger i dag fremstår som komplekse enheter preget av en mengde avansert teknisk utstyr, hvor det utøves komplisert medisinsk behandling. Hvor er sykepleien i dette? Kapitlene senere i denne boken vil vise hvordan medisin og sykepleie er tett vevd sammen i praksis. Det er ikke mulig å skrive en god lærebok i nyfødtsykepleie uten å støtte seg til naturvitenskapen og fundere mye av sykepleien i fysiologi og patofysiologi. Medisin er definitivt sykepleiens viktigste støttefag. Imidlertid vil boken også vise hvordan sykepleien på nyfødtavdelinger er en selvstendig vitenskap som drives frem av en kunnskapstørstig praksis som etterspør forskning, kvalitetssikring og kunnskapsutvikling. Nyfødtsykepleie anvender kunnskap også fra andre vitenskaper, som eksempelvis psykologi og sosiologi. Nortvedt (1998) diskuterer forholdet mellom sykepleie og medisin i boken Sykepleiens grunnlag og sier at sykepleien understøtter og er tett vevd sammen med medisinsk behandling, men den er noe mer; sykepleien «kultiverer» den medisinske behandlingen, legger forholdene til rette for at den skal virke. Denne lindrende, understøttende og rehabiliterende virksomheten er en selvstendig kunnskapsbasert virksomhet. Han sier videre at sykepleiens perspektiv handler om det å være syk som noe annet enn det å ha en sykdom (s. 26). Sykepleien til den sårbare nyfødte pasienten og barnets familie tar utgangspunkt i konsekvensene av å ha en sykdom eller å bli født for tidlig. Hvilke konsekvenser medfører situasjonen, og hvilke lindrende, rehabiliterende eller støttende tiltak må iverksettes for å sikre optimal utvikling og vekst, fysisk som psykisk, for det nyfødte barnet og akkurat denne familien? Synet på sykepleie i denne boken støtter seg ikke til en 12

3 bestemt teori om sykepleie. De ulike forfatterne i boken har ulike ståsteder, og etter vårt skjønn er denne pluralismen beskrivende for, og nødvendig for, en optimal sykepleiepraksis. Sosiologen og sykepleieteoretikeren Hesook Suzie Kim har hatt stor gjennomslagskraft innenfor sykepleievitenskapen i Norge. Hun har teoretisert mye om kunnskapsgrunnlaget for klinisk praksis og har utviklet teorier om nødvendigheten av kunnskapssynteser for utvikling av sykepleien. Hun hevder at sykepleiens vurdering og handlingsgrunnlag må bygge på empirisk, subjektiv og personlig kunnskap, samt kritisk, hermeneutisk kunnskap og etisk og estetisk kunnskap. Det er nødvendig å integrere terapifokus og omsorgsfokus for å utvikle praksis (Kim 1998). Sagt med andre ord, vi trenger både Kari Martinsens omsorgsteori, Orems egenomsorgsteori og kunnskapsbasert praksis. I denne boken finner du bidrag til kunnskapsutvikling for utøvelse av nyfødtsykepleie fundert i ulike leirer og utgangspunkt; noen av kapitlene og deler av kapitler omhandler ren patofysiologi om det syke nyfødte barnet og sykdomsprosesser. Andre er rene sykepleiekapitler hvor hele kapitlet eller deler av det har et terapifokus eller et omsorgsfokus. Det er nettopp denne syntesen eller pluralismen av kunnskap som gir den nødvendige kompetansen for å utøve faglig forsvarlig sykepleie til syke og premature nyfødte og deres familier. I det følgende skal vi se litt mer konkret på kompetansekrav for sykepleien til nyfødte. Kompetansekrav Å utøve sykepleie på nyfødtavdelinger stiller store krav til oss som fagutøvere. Kvaliteten på omsorgen til nyfødte er avhengig av kompetanse, motivasjon og positive holdninger. Sykepleien innenfor neonatologien spenner fra høyteknologisk intensivbehandling til grunnleggende omsorgsoppgaver. Dette krever kunnskaper, oppdatering og videreutvikling av fagområdet nyfødtsykepleie (Statens helsetilsyn 2001). Nortvedt (1998) hevder at sykepleiens kunnskapsgrunnlag har tre søyler: 1) Klinisk observasjon. At observasjonskunnskap er den viktigste kunnskapen i sykepleien, ble hevdet allerede av Florence Nightingale ( ). 2) Sykepleien er et håndverk med utøvelse av kliniske metoder, prosedyrer og intervensjoner. 3) Sykepleien vektlegger restitusjon/ forebygging. Observasjon er selve grunnlaget for sykepleien av det nyfødte barnet på nyfødtavdelingen. Betydningen av observasjon synliggjøres i alle bokens kliniske kapitler. Både i sykepleierens vurderinger og i den konkrete utøvelsen av faget ligger evnen til observasjon som et absolutt krav for forsvarlig utøvelse av faget. Observasjon knyttes ofte til svikt i grunnleggende behov, beskrevet av sykepleieteoretikeren Orem i Imidlertid er observasjon som metode, slik det er anvendt i denne boken, knyttet til alle deler av sykepleien, ikke bare til fysiologiske aspekter. Sykepleie til nyfødte og barnets familie er noe mer enn observasjon, vurdering og handling i forhold til svikt i tilfredsstillelsen av grunnleggende behov. Martinsen vektlegger at sykepleie er omsorg med tre ulike dimensjoner: 13

4 1) Praktisk 2) Relasjonell 3) Moralsk (Martinsen 1991). Den relasjonelle og den moralske delen av sykepleien er sammen med observasjon og kliniske intervensjoner grunnsteiner i nyfødtsykepleien, og kommer til uttrykk i bokens sykepleiekapitler. Sykepleie på nyfødtavdelinger retter seg mot det nyfødte barnet som medlem i en familie. Det som rammer det nyfødte barnet, rammer familien som en helhet (Kirkevold & Strømsnes Ekern 2001). Det er ikke mulig å utøve adekvat sykepleie uten å innlemme familien til det nyfødte barnet. Det finnes foreløpig ikke mange overordnede teorier om sykepleie til familier som en enhet (Gilliss & Knafl 1999, Kirkevold & Strømsnes Ekern 2001). Imidlertid er det mange som har vært og er opptatt av særlig foreldrene i nyfødtsykepleien. Som leseren vil se, vies familien til det nyfødte barnet oppmerksomhet i denne boken med et eget kapittel, samt at redaktørene har lagt vekt på at et familieperspektiv skal gjennomsyre boken. Vi opplever likevel at det gjenstår mange utfordringer på dette området, og at det er behov for både klinisk forskningsinnsats og teoriutvikling i årene som kommer, i forhold til hvordan vi kan ivareta familien som helhet i nyfødtsykepleien. Som en oppfølging av Nasjonal plan for nyfødtmedisin (2001) har Sosialog helsedirektoratet utgitt faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn. Retningslinjene sikrer en enhetlig og systematisk oppfølging av barna og familiene både i primær- og i spesialisthelsetjenesten. Betydningen av støtte til foreldrenes omsorgsevne understrekes spesielt i retningslinjene (Sosial- og helsedirektoratet, IS 1419, 2007). Et familieorientert perspektiv på nyfødtsykepleie utfordrer oss i forhold til å møte det nyfødte barnets og familiens behov. Familieperspektiv Samarbeid med andre yrkesgrupper Nyfødtmedisin er en del av det pediatriske fagfeltet. Samarbeid mellom de ulike yrkesutøverne i nyfødtmedisinen, men også mellom de ulike fagmiljøene i perinatalmedisinen og mellom ulike nivåer av helsetjenesten, som med primærhelsetjenesten (allmennlegen, helsestasjonen), er en forutsetning for å møte pasientgruppens behov. Det er nødvendig at de ulike faggruppene kjenner og respekterer hverandres arbeidsområder og funksjon, og at de utnytter hverandres sterke sider og erkjenner at samarbeid er en forutsetning for at den kliniske praksisen kan fungere (Egerod 2001). Sykepleiere er bare én av mange profesjoner som møter familien på nyfødtavdelingene; i tillegg kommer fødselsleger, barneleger, neonatologer, radiografer, fysioterapeuter, prester, sosionomer listen er nesten uendelig. I tillegg har også pleiepersonalet i avdelingen ulike oppgaver og funksjoner etter utdanning og kompetanse, som spesialsykepleiere med ulike videreutdanninger innenfor nyfødtsykepleie, intensiv- og barnesykepleie, jordmor, helsesøster og barnepleier. For at det enkelte barnet og dets familie skal få det best oppnåelige ut av behandlingen og sine behov ivaretatt, 14

5 er det avgjørende at alle aktørene samarbeider godt. Også i retningslinjene for oppfølging av premature barn understrekes nødvendigheten av at kvalitetssikret oppfølging av for tidlig fødte barn og deres familier er tverrfaglig. Retningslinjene spesifiserer at tverrfaglighet betyr at «aktuelle fagpersoner samarbeider om vurderinger og rådgivning. Det er ikke tilstrekkelig å møte fagpersoner enkeltvis uten at disse samarbeider om vurderingene» (Sosialog helsedirektoratet 2007:12). Kunnskapsbasert praksis Som tidligere nevnt vektlegger vi, redaktørene av denne boken, et pluralistisk syn på sykepleien. Etter vårt skjønn knyttes dette tett opp til en kunnskapsbasert praksis der både praksiskunnskap, forskning og utvikling av ny teori er nødvendig. Nordtvedt, Jamtvedt, Graverholdt og Reinar (2008) sier at formålet med kunnskapsbasert praksis er å etterspørre, finne og bruke eksisterende forskning i fagutøvelsen. Innenfor nyfødtsykepleien er det et stort behov for forskning. Det har i liten grad vært mulig å finne støtte i norsk sykepleieforskning til bokens ulike kliniske sykepleiekapitler, og vi har derfor oppfordret bokens bidragsytere om i størst mulig grad å hente frem det beste kunnskapsgrunnlaget for bidragene. Denne boken er første bind av to som til sammen utgjør en grunnleggende lærebok i nyfødtsykepleie på norsk. Læreboken er skrevet for sykepleiere som er i videreutdanning eller som arbeider ved nyfødtavdelinger. Boken er nyttig for medisinstudenter og leger, for annet helsepersonell som arbeider med nyfødte, samt for sykepleierstudenter i grunnutdanning. Dette er første gang det utgis en bok innenfor nyfødtsykepleie på norsk. Hittil har amerikanske og britiske lærebøker vært brukt både i praksis og innenfor utdanningene. Disse bøkene tar utgangspunkt i kroppens ulike organsystemer. Norsk praksis skiller seg fra både amerikansk og britisk praksis på flere måter. Derfor har en norsk lærebok lenge vært etterspurt. Visjonen om en kunnskapsbasert praksis er utgangspunkt for denne boken. Dette utgangspunktet har bidratt til at vi har valgt å organisere boken på en annen måte enn det en tradisjonelt finner i lærebøker innenfor nyfødtsykepleie. Boken er organisert med utgangspunkt i temaområder som sykepleierne møter i sin kliniske hverdag. Alle bidragsyterne i boken er klinikere med lang erfaring innenfor fagfeltet, og både leger og sykepleiere har bidratt.

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...

Detaljer

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MIN4201 Emnenavn: Fordypning i intenisivsykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring - Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring - Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer

Detaljer

Nettverkssamling for USHT 11. mai Kompetanse hva er det?

Nettverkssamling for USHT 11. mai Kompetanse hva er det? Nettverkssamling for USHT 11. mai 2016 Kompetanse hva er det? Hva menes med begrepet kompetanse? Nordhaugs definisjon fra 1996: anvendte og anvendbare kunnskaper, ferdigheter og evner som har bruksverdi

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. I hvilken grad har spesielle forhold i livet ditt hatt betydning for at du ønsket å ta en sykepleierutdanning? Bestemte personer (utenom

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Helsedirektoratets høring ad. Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger - høringsinnspill fra Helse Nord RHF

Helsedirektoratets høring ad. Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger - høringsinnspill fra Helse Nord RHF Møtedato: 29. mars 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2017/2-21/012 Bodø, 17.3.2017 Styresak 35-2017/3 Helsedirektoratets høring ad. Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Videreutdanning i intensivsykepleie er en integrert utdanning, og emnet må ses i relasjon til VIN130 og VIN141.

Videreutdanning i intensivsykepleie er en integrert utdanning, og emnet må ses i relasjon til VIN130 og VIN141. Emne VIN151_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:19 Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Utfordringer i møte med den komplekse pasienten i nyfødtperioden. Koordinator/sykepleier Torill Braa Nyfødt intensiv

Utfordringer i møte med den komplekse pasienten i nyfødtperioden. Koordinator/sykepleier Torill Braa Nyfødt intensiv Utfordringer i møte med den komplekse pasienten i nyfødtperioden. Koordinator/sykepleier Torill Braa Nyfødt intensiv Nyfødt intensiv: Akutt Intensiv Overvåkning NAST Ansvarlig for initial behandling og

Detaljer

Evidensbasert sykepleie i møte med praksis

Evidensbasert sykepleie i møte med praksis Evidensbasert sykepleie i møte med praksis En kvalitativ studie basert på intervju med 8 intensivsykepleiere Avvenning av respirator som eksempel på evidensbasert sykepleie. Hvordan erfarer intensivsykepleiere

Detaljer

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,

Detaljer

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon.

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Fredag den 09.12.11 kl. 13.45 14.45 Kommuneoverlege Bjarne Rosenblad Fastlegens rolle? Rolle??. Spiller et spill. Instruert. Mulig aktør i en begivenhet. Hva

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp

Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp Når er nok nok! - om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Sykepleiernes kjernekompetanse Sykepleierprofesjonens særegne kompetanse er rettet mot pasientens sykdom, hjelp til å gjennomføre behandling,

Detaljer

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde Bakgrunn Flere og yngre pas. med nevrologiske lidelser Økt ansvar for kommunehelsetjenesten Utfordringer: organisering,

Detaljer

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen ehelsekonferansen 2010 www.kunnskapsbasert.no

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring - Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring - Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger Høringsinnspill: merkes saksnr. 16/16933 og sendes postmottak@helsedir.no Vennligst

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Vær vennlig å gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist

Detaljer

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON Bachelor i sykepleie PLAN FOR Å OPPNÅ FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE VED PRAKSISSTUDIEAVTALE, 3. STUDIEÅR Studentens navn: Kull: Praksisveileder(e): Praksislærer: Praksisstudiested: Praksisstudieperiode: OMRÅDER

Detaljer

Strategier og tiltak for å møte samfunnets behov for kapasitet og kompetanse

Strategier og tiltak for å møte samfunnets behov for kapasitet og kompetanse Strategier og tiltak for å møte samfunnets behov for kapasitet og kompetanse Perspektiver fra helsetjenesten Stener Kvinnsland Adm. dir. Helse Bergen/styreleder OUS Folketalsutvikling og sykdomsbildet

Detaljer

Rett pasient på rett sted til rett tid

Rett pasient på rett sted til rett tid Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:

Detaljer

CPAP/ NIV - METODERAPPORT

CPAP/ NIV - METODERAPPORT CPAP/ NIV - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset. Prosedyren skal bidra til å øke den kliniske kunnskapen hos helsearbeideren slik at faren for

Detaljer

Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie

Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie Marit Kirkevold, Professor, Avdeling for sykepleievitenskap marit.kirkevold@medisin.uio.no Master i sykepleievitenskap Bakgrunn for studiet

Detaljer

Behandling og koding av nyfødte. Årsmøte DRG- forum, 10. mars 2014 Hans Jørgen Guthe Nyfødtavd. Barneklinikken Haukeland Universitetssykehus

Behandling og koding av nyfødte. Årsmøte DRG- forum, 10. mars 2014 Hans Jørgen Guthe Nyfødtavd. Barneklinikken Haukeland Universitetssykehus Behandling og koding av nyfødte Årsmøte DRG- forum, 10. mars 2014 Hans Jørgen Guthe Nyfødtavd. Barneklinikken Haukeland Universitetssykehus Nyfødte, nasjonalt perspekgv 60 867 barn født i 2012 59 818 svangerskap

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005 PLAN FOR OBSERVASJONSPRAKSIS. SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet

PRAKSISDOKUMENT 2005 PLAN FOR OBSERVASJONSPRAKSIS. SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005 PLAN FOR OBSERVASJONSPRAKSIS SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull 02H Desember 2004 1 INNLEDNING I løpet av siste

Detaljer

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen Side 2 Side 3 Regjeringens hovedføringer «Fremtidens kommunehelsetjeneste skal

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Emnekode: VAIOB10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse 4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A621V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Følgende emner må være fullført og bestått: Første veiledet praksis, Medisinsk og naturvitenskapelig

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Nasjonal konferanse NSH okt 2010

Nasjonal konferanse NSH okt 2010 Fremtidens utfordringer psykisk helsevern og rus Nasjonal konferanse NSH okt 2010 Bjørg Gammersvik Seniorrådgiver Helsedirektoratet BGA, Psykisk helse NSH 2010 1 Vi har hatt en Opptrappingsplan for psykisk

Detaljer

Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring

Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Enhetsleder Birgit Reisch, Øya helsehus Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Foto: Geir Hageskal ALENE ELLER FLERE SAMMEN? Hvordan er det å arbeide ved ei avdeling med mange sykepleiere

Detaljer

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i nyfødtsykepleie. 60 studiepoeng. www.ldh.no. Behandlet i studiekvalitetsutvalg 21.10.13. Revidert mars 2014.

Studieplan. Videreutdanning i nyfødtsykepleie. 60 studiepoeng. www.ldh.no. Behandlet i studiekvalitetsutvalg 21.10.13. Revidert mars 2014. Studieplan Videreutdanning i nyfødtsykepleie 60 studiepoeng Behandlet i studiekvalitetsutvalg 21.10.13. Revidert mars 2014. www.ldh.no levende sykepleie Innholdsfortegnelse VIDEREUTDANNING I NYFØDTSYKEPLEIE...

Detaljer

En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie ALLTID TILSTEDE... EDISON ALLTID TILSTEDE... Brosjyren er utarbeidet av: Høgskolelektor Randi Grønseth, Videreutdanningen i barnesykepleie, Høgskolen i Oslo Avdelingssykepleier Nina Bøhle Cheetham, Nyfødtintensiv,

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Temabank Smittevern Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Klinikk for psykisk helse Medisinsk service klinikk Adm. og ledelse

Detaljer

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter 1. Overordnet mål for prosedyren: Å sikre at pasienter i palliativ fase bevarer god munnhelse, gjennom systematisk observasjon

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

Barnesykepleie - videreutdanning

Barnesykepleie - videreutdanning Studieprogram V-BARNSPL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Barnesykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Triage i den akuttmedisinske kjede

Triage i den akuttmedisinske kjede Triage i den akuttmedisinske kjede 1 ERFARINGER FRA ET AKUTTMOTTAK OVERLEGE VIVVI BJØRNØ Tilbakeblikk hvorfor triage Sentral driver Helsetilsynets landsomfattende akuttmottakene 2007. kjede ikke lenger!?

Detaljer

Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse

Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse Operasjonssykepleieren har sitt arbeid i kirurgisk virksomhetsområde der hun/han møter mennesker i alle livsfaser og

Detaljer

Bacheloroppgave i sykepleie. Kampen for livet. Sykepleie og omsorg til det premature barnet. (Foto: www.stolav.no)

Bacheloroppgave i sykepleie. Kampen for livet. Sykepleie og omsorg til det premature barnet. (Foto: www.stolav.no) Bacheloroppgave i sykepleie Kampen for livet Sykepleie og omsorg til det premature barnet (Foto: www.stolav.no) Hvordan kan sykepleieren ivareta det ekstremt premature barnets vilje til å kjempe for å

Detaljer

Agenda. Avansert geriatrisk sykepleie (AGS) erfaringer og utfordringer Aarhus universitet. Internasjonalt perspektiv AGS på UiO

Agenda. Avansert geriatrisk sykepleie (AGS) erfaringer og utfordringer Aarhus universitet. Internasjonalt perspektiv AGS på UiO Avansert geriatrisk sykepleie (AGS) erfaringer og utfordringer 4.5.2017 Aarhus universitet Ragnhild Hellesø Professor og programleder for GERSYK/SYKVIT Avdeling for sykepleievitenskap Universitetet i Oslo

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Hva er kunnskapsbasert praksis?

Hva er kunnskapsbasert praksis? Hva er kunnskapsbasert praksis? Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 21.06.2011 www.kunnskapsbasert.no Hva skal jeg snakke

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig. Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk

Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig. Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk p.nortvedt@medisin.uio.no Disposisjon Noen sentrale verdier i kliniske prioriteringer Forskning på kliniske prioriteringer.

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

INNSPILL FRA BSF TIL NASJONAL HELSE- OG SYKEHUSPLAN Organisering av tjenesten:

INNSPILL FRA BSF TIL NASJONAL HELSE- OG SYKEHUSPLAN Organisering av tjenesten: INNSPILL FRA BSF TIL NASJONAL HELSE- OG SYKEHUSPLAN Organisering av tjenesten: Helsetjenesten må i større grad styres etter hva befolkningen trenger og hvordan folk ønsker å ha det, ikke etter hva fagfolk

Detaljer

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune - en modell basert på samhandling mellom sykehus og helsestasjon - Bakgrunn for opprettelse av ressurshelsestasjoner Innhold Samarbeid mellom kommune

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Målet er optimal inhalasjonsbehandling til obstruktive barn fra 0 15 år. 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren

Detaljer

RAPPORT ETTER PRAKSISOPPHOLD I REYKJAVIK, ISLAND.

RAPPORT ETTER PRAKSISOPPHOLD I REYKJAVIK, ISLAND. RAPPORT ETTER PRAKSISOPPHOLD I REYKJAVIK, ISLAND. Vi er tre intensivsykepleierestudenter som i praksisperioden i 2.semester fikk tilbud om å hospitere i Norden og USA. Vi valgte å reise til Reykjavik på

Detaljer

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet Til: Landets fylkesmenn Landets fylkeskommuner Landets kommuner

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

NSH-konferansen november 2007

NSH-konferansen november 2007 NSH-konferansen 22-23 november 2007 Fremtidig kompetanse- og utdanningsbehov i ambulansetjenesten NSH-konferansen 22-23 november 2007: Ambulansetjenesten og prehospitale tjenester Dagens situasjon Et fag

Detaljer

Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten

Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten Av Line Hurup Thomsen, prosjektleder USHT Rogaland hentet fra USHT Aust Agder ved Anne Lyngroth Bakgrunn

Detaljer

Retningslinje for barselomsorgen

Retningslinje for barselomsorgen Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling

Detaljer

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 2006 HØST, versjon 08.aug.2013 11:09:21 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i sykepleie Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Studiet

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund

Norsk Sykepleierforbund Norsk Sykepleierforbund Fagorganisasjon for sykepleiere og jordmødre Stiftet i 1912 102 år gammelt forbund Norges 4. største forbund Mer enn 100 000 medlemmer NSF har alltid hatt som formål: Høy faglige

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Helsestudier ved Østfold fagskole. Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring

Helsestudier ved Østfold fagskole. Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Helsestudier ved Østfold fagskole Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Helsefagstudenten (Kilde - DBH fagskolestatistikk) Kvinner, 92 % i 2013 92 % er i arbeid ved siden av studiene Stor aldersspredning

Detaljer

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013. STATUS KAD Oppstart 1 oktober 2013. Kriterier for innleggelse KAD Ø-hjelpsenger nytt tilbud ved Øya Helsehus - Revidert 23/9-13 Fra 1. oktober 2013 opprettes 10 kommunale døgnplasser for øyeblikkelig

Detaljer

Antimikrobiell resistens (AMR) Global trussel lokalt arbeid

Antimikrobiell resistens (AMR) Global trussel lokalt arbeid Antimikrobiell resistens (AMR) Global trussel lokalt arbeid Kun 3 ganger tidligere er et helsetema tatt opp i en FN fullforsamling Nasjonal handlingsplan - lokalt arbeid Helse Stavanger HFs strategi mot

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste

Fremtidens primærhelsetjeneste Statssekretær Lisbeth Normann 9.2. 2016 For å begynne med det viktigste, hva sier (og foreslår)pasienter og brukere? "Silotenkningen kan ikke fortsette, det er behov for mer tverrfaglig tilnærming" "Samarbeid

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:49 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i sykepleie Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Graden

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

Tverrfaglig oppfølging av for tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko

Tverrfaglig oppfølging av for tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko Tverrfaglig oppfølging av for tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko Foredragene kan lastes ned på: www.habu.no publikasjoner/forelesninger Faglige retningslinjer for oppfølging av for for

Detaljer

Nærhet og helhet. Helse- og omsorgsdepartementet

Nærhet og helhet. Helse- og omsorgsdepartementet 1 Utfordringsbildet Vi spurte pasientene først, og de ga klare svar Bred enighet om utfordringene, som kan deles i to grupper: Generelle, gjennomgående utfordringer Spesielle utfordringer knyttet til noen

Detaljer

Barnesykepleie - videreutdanning

Barnesykepleie - videreutdanning Studieprogram V-BARNSPL, BOKMÅL, 2008 HØST, versjon 08.aug.2013 11:12:09 Barnesykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Videreutdanningen i barnesykepleie er

Detaljer

HELSESTASJONER I BERGEN

HELSESTASJONER I BERGEN PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet

Detaljer

Hjemmesykepleien i morgendagens helsetjeneste Behovet for kompetanse og etter og videreutdannelse

Hjemmesykepleien i morgendagens helsetjeneste Behovet for kompetanse og etter og videreutdannelse Hjemmesykepleien i morgendagens helsetjeneste Behovet for kompetanse og etter og videreutdannelse Konferansen Fremtidens sygepleje i kommunerne 4. -5. oktober 2011 Anne Marie Flovik, spesialrådgiver i

Detaljer

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskapens teori- og verdigrunnlag, SYKVIT 4012 (10P), høst 2005

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskapens teori- og verdigrunnlag, SYKVIT 4012 (10P), høst 2005 splan for emnet Sykepleievitenskapens teori- og, SYKVIT 4012 (10P), høst 2005 Emneansvarlig: og May Solveig Sted: rom 223 i FHH Tid: Ukene 39-44 Undervisningsdager: Tirsdager, onsdager og torsdager, kl.

Detaljer

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE Alle rettigheter, inkludert oversettelse til andre språk, er reservert. Ingen deler av denne publikasjonen må reproduseres ved trykking, fotokopiering eller andre metoder,

Detaljer

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30

Detaljer

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Stikkord: Sykepleie i tradisjon og forandring Samhandlingsreformen Visjoner og føringer Konsekvenser

Detaljer

NORSK KIROPRAKTORFORENING. Prinsipprogram

NORSK KIROPRAKTORFORENING. Prinsipprogram NORSK KIROPRAKTORFORENING Prinsipprogram 2015-2020 Formålsparagraf Norsk Kiropraktorforening har som formål å ivareta og videreutvikle kiropraktikk som fag og profesjon i Norge til beste for befolkningen

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

RETNINGSLINJER ATAXIA TELANGIECTASIA. Frambu

RETNINGSLINJER ATAXIA TELANGIECTASIA. Frambu RETNINGSLINJER ATAXIA TELANGIECTASIA Frambu 24.02.16 Bakgrunn Oppdraget Organisering Fra Dokumentasjon til anbefaling MAGICapp Prosessen videre Bakgrunn Oppdraget Organisering Fra Dokumentasjon til anbefaling

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer