Reguleringsplan. Trøan gård Fillingsnes - Frøya kommune

Transkript

1 Reguleringsplan Trøan gård Fillingsnes - Frøya kommune Forslag til Planprogram Oppstart reguleringsplan Innspill til kommuneplan

2 INNLEDNING Lisa Oddny Fillingsnes Grytvik og Terje Grytvik flyttet til Frøya etter at de tok over eiendommen Trøan, gnr. 4, bnr. 2 i Gårdsbruke har vært ute av landbruksdrift en del tid, men Grytvik har restartet gårdsdrifta med sauehold. For å styrke driftsgrunnlaget har familien ønske om å utvikle eiendommen med et bla. Et utvalg fritidsboliger, småbåthavn og servicetjenester, så som båthotell og serveringssted. Planarbeidet skal gjennomføres i henhold til Plan- og bygningslovens bestemmelser med tilhørende forskrifter om konsekvensutredninger. Undertegnede har påtatt seg ansvaret med lede planprosessen og framlegge et forslag til plan. Forslaget til planprogrammet skal på høring, før Frøya kommune fastsetter det endelige programmet Eirik Lind/s ASK Rådgivning AS Abelsgt Trondheim ASK Rådgivning AS s 2

3 INNHOLD Innledning... 2 Innhold Planprogram Planprogram prosessen for reguleringsplan Fokus på at beslutningsrelevante konsekvenser utredes Lovgrunnlaget Plan og bygningsloven Forskrift om konsekvensutredninger Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Beskrivelse av tiltaket Tiltaket beliggenhet, omfang og tema Driftskonsept Planskisse Forholdet til overordnet plan - kommuneplanen Forholdet til fritidsboliger for øvrig i området Småtbåthavn/Marina Naturmiljø Friluftsliv Landskap, kulturminner og kulturmiljø Landbruk Samfunnsmessige virkninger Risiko og sårbarhet alternativet Utredningstema Planprosess og fremdriftsplan Formell prosess Folkemøter Framdriftsplan Vedlegg ASK Rådgivning AS s 3

4 1 PLANPROGRAM Forskriften innfører planprogram som et obligatorisk verktøy for tidlig medvirkning og avklaringer av viktige hensyn i planarbeidet. Planprogrammet skal ikke bare fokusere på utredningsbehov, men også definere premissene for planarbeidet. Forslagsstiller, enten dette er planmyndigheten eller andre private eller offentlige forslagsstillere, skal utarbeide et forslag til planprogram. Forslaget til program skal høres og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling/kunngjøring av planoppstart. Høringsfristen er 6 uker. Etter at forslaget til program har vært til høring skal ansvarlig myndighet fastsette planprogrammet. I denne saken er det Frøya kommune. Det fastsatte planprogrammet skal ligge til grunn for utarbeidelse av planforslag med konsekvensutredning. Planprogrammet skal klargjøre premisser og rammer for planarbeidet, herunder fastsette hvilke forhold som skal utredes og/eller beskrives nærmere i planforslag med konsekvensutredning. Forslag til planprogram skal ligge til grunn for det videre planarbeidet og i nødvendig grad klargjøre; Forhold som en tar sikte på å belyse i planforslaget med konsekvensutredning Hvilke alternativer som skal vurderes Behovet for nødvendige utredninger Informasjons- og medvirkningstiltak, herunder særlige tiltak overfor spesielt berørte grupper 1.1 PLANPROGRAM PROSESSEN FOR REGULERINGSPLAN For planer etter plan- og bygningsloven er arbeidet med planprogram og konsekvensutredning en integrert del av selve planarbeidet. Samtidig vil innholdet i planprogram og KU være forskjellig for oversiktsplaner og for reguleringsplaner. For reguleringsplaner er systemet skjematisk vist nedenfor. Planprogram Planforslag m/ KU Planvedtak Klargjøre overordnede rammer Medvirkning Hva skal utredes Beskrive virkninger Tilpasninger av tiltaket Redegjøre for avbøtende tiltak Vurdere behov for miljøoppfølging Vilkår for å begrense negative virkninger I nødvendig grad sette krav til undersøkelser og miljøoppfølging ASK Rådgivning AS s 4

5 1.2 FOKUS PÅ AT BESLUTNINGSRELEVANTE KONSEKVENSER UTREDES Forskriften stiller prosess- og dokumentasjonskrav til planer som kan ha vesentlige virkninger. Det følger derfor at det i hovedsak er planforslagets vesentlige konsekvenser som skal utredes. Hva som er å anse som vesentlige konsekvenser vil være situasjonsavhengig, og arbeidet med planprogrammet vil være en viktig arena for å avklare dette. Som ledd i prosessen med å klargjøre utredningstema kan følgende spørsmål/problemstillinger være relevante: Er forslaget i tråd med eller i strid med RPR for samordnet areal- og transportplanlegging? Berører forslaget regionalt eller lokalt viktige grønnstrukturer, naturmiljøer, friluftsområder m.m.? Vil forslaget gi bindinger i forhold til framtidige valg for arealbruk og transportmønster? Vil arealdisponeringen ha betydning for økt ras og flomfare, stråling eller andre risikofaktorer? Er forslaget i tråd med overordnede prinsipper for tilgjengelighet for alle? 2 LOVGRUNNLAGET 2.1 PLAN OG BYGNINGSLOVEN Den nye Plan- og bygningsloven trådte i kraft 1. juli 2009 og har en rekke bestemmelser av så vel prosessuell som planfaglig karakter. Det er av stor betydning om ønsket tiltak er en del av godkjent kommuneplan eller ikke. Er det ikke det, vil det i mange sammenhenger stilles store krav til utredning, plan og prosess. Noen sentrale bestemmelser som er av betydning for dette prosjektet: 4 1 For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Klargjøring av lovteksten er gjort av Miljøverndepartementet i sin lovkommentar av 03.mars2009: Som tidligere er det dessuten krav om at reguleringsplaner med vesentlig virkning for miljø og samfunn skal ha et planprogram. Hvilke planer dette omfatter vil bli avklart gjennom forskrift. Som et minimum skal planprogrammet gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. ASK Rådgivning AS s 5

6 Alternativvurderinger kan både dreie seg om alternative områder for lokalisering av det aktuelle tiltaket, om ulik plassering innenfor reguleringsområdet og om alternative tiltak for å redusere ulempene av en foreslått utbygging. For reguleringsplaner i samsvar med overordnet plan, vil det sjelden være aktuelt å utrede alternativ lokalisering. Planprogrammet må struktureres slik at det i etterkant kan tas stilling til om planforslaget med konsekvensutredning er utarbeidet i tråd med planprogrammet. 2.2 FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Forskrift om konsekvensutredninger trådte i kraft 01.juli 2009 og skal legges til grunn for all arealplanlegging. Det er ikke nødvendig å utrede konsekvensene i alle saker, men tiltaket skal vurderes i henhold til forskriftens bestemmelser. Noen sentrale bestemmelser er: 2. Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften Følgende planer og tiltak skal alltid behandles etter forskriften, jf. kapittel III a) regionale planer med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging, b) kommuneplanens arealdel, c) kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål, d) områdereguleringer som innebærer utlegging av nye områder til utbyggingsformål, e) områdereguleringer som legger til rette for senere detaljregulering av tiltak nevnt i vedlegg I, f) reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg I, g) søknader om tillatelse etter annet lovverk for tiltak nevnt i vedlegg I, h) planer for nasjonalparker og andre verneområder større enn 500 km 2, eller større enn 250 km 2 dersom planene fører til en vesentlig endring i dagens bruk for primærnæringene eller reiseliv i lokalsamfunnet. Bokstav f gjelder ikke for reguleringsplaner der det konkrete tiltaket er konsekvensutredet på et høyere plannivå og der reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan. Fylkeskommunen er ansvarlig myndighet etter bokstav a. Kommunen er ansvarlig myndighet etter bokstav b-f. Ansvarlig myndighet etter bokstav g fremgår av vedlegg I, kolonne B. Direktoratet for naturforvaltning er ansvarlig myndighet etter bokstav h. For tiltak etter energiloven, vassdragsreguleringsloven, vannressursloven, petroleumsloven eller naturgassloven er ansvarlig myndighet etter vedlegg I også ansvarlig myndighet i tilfeller der det utarbeides plan for tiltaket etter plan- og bygningsloven. Ansvarlig myndighet skal i slike tilfeller legge til rette for at behandlingen etter sektorlovene så langt som mulig blir samordnet med behandlingen etter planbestemmelsene i plan- og bygningsloven. ASK Rådgivning AS s 6

7 I forskriftens vedlegg 1, pkt 2 framkommer det at regulering av bla hytteområder som ikke er i tråd med kommuneplan (overordnet plan) skal konsekvensutredes.: A. Tiltak og oppfangingskriterier B. Ansvarlig myndighet og lov(er) behandlingen skal knyttes opp til 1. Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill kr eller et bruksareal på mer enn m Områderegulering av hytte- og boligområder som ikke er i samsvar med overordnet plan. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. 3. Planer og tiltak som skal vurderes etter forskriften 4 Følgende planer og tiltak skal behandles etter forskriften dersom de faller inn under ett eller flere av kriteriene i 4: a) reguleringsplaner som legger til rette for senere vedtak om utbygging av tiltak nevnt i vedlegg II, b) reguleringsplaner for som inneholder tiltak nevnt i vedlegg II, c) områdereguleringer som innebærer andre vesentlige endringer av kommuneplan enn de angitt i 2 d, d) detaljreguleringer som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering, e) søknader om tillatelse etter annet lovverk for tiltak nevnt i vedlegg II. Bokstav b gjelder ikke reguleringsplaner for tiltak der konsekvensene av det konkrete tiltaket er tilfredsstillende utredet på overordnet plannivå og der reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan. Bokstav b gjelder heller ikke detaljreguleringer som er i samsvar med områdereguleringer behandlet etter forskrift om konsekvensutredninger. Kommunen er ansvarlig myndighet etter bokstav a til d. Ansvarlig myndighet etter bokstav e framgår av vedlegg II. I forskriftens vedlegg II framkommer det at konsekvensutredning skal vurderes dersom: A. Tiltak og oppfangingskriterier B. Ansvarlig myndighet og lov(er) behandlingen skal knyttes opp til 1. Industrianlegg, næringsbygg, bygg for Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn m Detaljregulering av hytte- og boligområder Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. der planen avviker fra kommuneplan eller områdeplan. 3. Utvikling av by- og tettstedsområder. Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven. Dette prosjektet er en detaljreguleringsplan for et 30 talls fritidsboliger, med tilhørende småbåthavn og båthotell. Det er et ønske at tiltaket tas inn i kommuneplanen som nå er under utarbeidelse. Tiltaket vil, enten det fanges opp av forskriftens 2 eller 3 være gjenstand for vurdering etter forskriftens 4, nedenfor: ASK Rådgivning AS s 7

8 4. Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn Planer og tiltak etter 3 skal behandles etter forskriften dersom de a) er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet, midlertidig vernet eller fredet eller foreslått vernet eller fredet, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde, b) er lokalisert i eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder eller utgjør en trussel mot truede naturtyper, truede arter eller deres leveområder, mot prioriterte arter eller deres funksjonsområder, mot utvalgte naturtyper, eller mot andre områder som er særlig viktige for naturens mangfold, c) er lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, herunder markaområder, eller i viktige vassdragsnære områder som ikke er avsatt til utbyggingsformål eller i overordnede grønnstrukturer og viktige friområder i byer og tettsteder, og hvor planen eller tiltaket kommer i konflikt med friluftslivsinteresser, d) kommer i konflikt med gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske retningslinjer gitt i medhold plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 eller statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale planbestemmelser gitt i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71, e) kan komme i konflikt med utøvelsen av samiske utmarksnæringer, eller er lokalisert i reindriftens særverdiområder eller minimumsbeiter og kan komme i konflikt med reindriftsinteresser, eller på annen måte kan komme i konflikt med reindriftens arealbehov, f) innebærer større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet, g) gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann eller sedimenter, eller kan føre til vesentlig økning av utslipp av klimagasser, eller kan føre til vesentlig stråling, h) medfører risiko for alvorlige ulykker, ras, skred og flom, i) kan få konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen, j) kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester, k) kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat. I kapittel 3 beskrives tiltaket i forhold til de aktuelle oppfangskriteriene i forskriften. 2.3 LOV OM FORVALTNING AV NATURENS MANGFOLD (NATURMANGFOLDLOVEN) Naturmangfoldloven trådte i kraft 1.juli 2009 og er sentral i forhold til forvaltning av biologisk mangfold. Lovens intensjon og bestemmelser kommer til anvendelse i en rekke utbyggings-/utviklingssaker, og vurderes som viktig også i denne saken. Noen sentrale bestemmelser er: 1 Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. 4 Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte ASK Rådgivning AS s 8

9 naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig. 5 Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av. 6 Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede. 8 Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9 Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. ASK Rådgivning AS s 9

10 3 BESKRIVELSE AV TILTAKET I det følgende gis en gjennomgang av ønsket tiltak, sett i lys av eksisterende kunnskap om området og aktuelle oppfangskriterier, jfr. kap TILTAKET BELIGGENHET, OMFANG OG TEMA Eiendommen gnr. 4, bnr. 2 ligger på Fillingsnes på Sør-Frøya. I flg Norsk Institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) har eiendommen følgende areal- og markslagsoppgave: Som tabellen viser er eiendommen på ialt 498 dekar. 14,3 dekar er produktiv skog, 22,3 dekar er fulldyrka jord, 8,3 dekar er overflatedyrket og 2,8 dekar er innmarksbeite. Det alt vesentligste, 460 dekar er uproduktiv/ikke klassifisert. I hovedsak dreier det seg om vegetasjonsfattig, nært vegetasjonsfrie koller og knauser, med mindre myrdrag og lav buskvegetasjon. ASK Rådgivning AS s 10

11 Planområdet, som er den delen av eiendommen som ligger sør for vegen til Fillingsnes har ingen produktiv skog. Noe beite- og dyrkamark ligger innenfor planområdet. Planområdet er i hovedsak svakt hellende mot sjøen, fra et høydedrag sør for veien gjennom området. De nærmeste 5-25 meterne mot sjøen er svært bratt, med steinblokker, bart fjell og har av en del mindre stup. I sørvest og nordøst er terrenget snillere og der går det greitt å ta seg ned til sjøen. 3.2 DRIFTSKONSEPT Grytviks planer med gården er å drive med villsaudrift samt bygge opp et driftslokale for egen foredling av villsauen, det vil si røke og tørke kjøttet. Grytvik har vi flere lakserett-plasser som blir tatt i bruk ved utsett av kilnøter sommeren Laksen Grytvik foredle selv med tørking og røking. Det er satt av 4 tomter i reguleringsplanen der Grytvik ønsker å drive utleie/turisme. Pt. er Grytvik i samtaler med et reisebyrå i Tyskland som ønsker å leie disse 7 mnd i året. Det ansees som særdeles viktig for det totale driftskonseptet at det tillates utviklet et tilbud med marina og service ved sjøen. Grytvik ønsker å bygge et naustlokale ved marinaen der alle tomtekjøpere får et lite rom som de kan ha div fiskeutstyr samt plass for å gjøre opp fisk. I dette lokalet vil vi ha en liten pub der hyttefolket og turister kan treffes. Det er langt for båter til nærmeste bunkringsmulighet for drivstoff. I marinaen vil det derfor etableres et tilbud på drivstoff (diesel og bensin) for båter. Grytvik mener at den foreliggende næringslivssatsingen vil gi arbeid til flere og inntekter til kommunen. ASK Rådgivning AS s 11

12 3.3 PLANSKISSE Det er utarbeidet en planskisse som viser hovedtrekkene slik området er tenkt utnyttet: Det foreslås et trettitalls fritidsboliger, noen boligtomter, et båthotell i bakkant, en marina i sørvest. Gårdsbebyggelsen planlegges flyttet til avsatt tomt. Det er 3 eksisterende fritidsboliger, en bolig og ett gårdstun innenfor planområdet. Det foreslås en småbåthavn (marina) med serveringssted og drivstoffbunkring for de som bruker eller kommer på besøk til området. Det legges opp til regulering av landbruksområder som sikrer grunnlaget for gårdsdrifta. Det legges ikke opp til større marint serviceanlegg i området. Fylkesveg 411 går gjennom området. Fylkesvegen reguleres til offentlig trafikkområde, innenfor ervervet veggrunn, med tilhørende byggegrense. Det er et ønske å begrense kjøretrafikk inn i området og ned mot marinaen/havna. Ved fylkesvegen etableres det derfor en parkeringsplass for besøkende til området. Eksisterende kraftlinje gjennom området sikres med nødvendig hensynssone. ASK Rådgivning AS s 12

13 Det gjøres oppmerksom på at utformingen av planforslag (formåls- og tegneregler) skal gjøres etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven av FORHOLDET TIL OVERORDNET PLAN - KOMMUNEPLANEN Frøya kommune har følgende gjeldende plan for området: Aktuelt område ligger I LNF-sone III med mulighet for spredt fritidsbebyggelse. Dersom det planlegges mer enn 5 enheter kreves det bebyggelsesplan. ASK Rådgivning AS s 13

14 Frøya kommune er i ferd med å utarbeide en ny kommuneplan. Aktuelt planområde er delvis foreslått som LNFR med spredt bebyggelse og delvis som LNFRområde. En anmoder om at kommuneplanen tar hensyn til og innarbeider dette planforslaget i sin helhet. 3.5 FORHOLDET TIL FRITIDSBOLIGER FOR ØVRIG I OMRÅDET Som delutredning til kommuneplanarbeidet om fritidsbebyggelse viser vil aktuelt planområde være videre utvikling av allerede utbygde områder for fritidsbebyggelse. ASK Rådgivning AS s 14

15 3.6 SMÅTBÅTHAVN/MARINA Planforslaget vil inneholde et forslag til en mindre marina/småbåthavn i tilknytning til et landanlegg hvor det planlegges å få til et samlingspunkt og satses på servering. 3.7 NATURMILJØ ASK Rådgivning AS s 15

16 I forbindelse med kommuneplanleggingen er viktige områder I biologisk mangfold-sammenheng kartlagt. Som kartutsnittet over viser er det ikke registrert slike områder i eller i nærheten av planområdet. Direktoratet for naturforvaltning (DN) sin naturbase underbygger dette og viser ingen viktige naturtyper eller arter som området er særlig viktig for. Basen utelukker likevel ikke at dette kan være tilfellet. En vurdering av området i forhold til biologisk mangfold synes fornuftig, også sett i forhold til bestemmelsene i naturmangfoldsloven og forskrift om konsekvensutredninger. Biologisk mangfold anbefales det en nærmere utredning av. 3.8 FRILUFTSLIV Den faktiske utøvelsen av friluftsliv i området utøves av eksisterende beboere i hus og fritidsboliger. I flg. Lokalkyndige er det er lite til ingen besøk av tilreisende som utøver friluftsliv på land. Til sjøs er det sesongvise variasjoner av fritidsbåter som passerer. Det er ingen naturlige ankringsplasser i området og derfor aktuelt med ikke overnattings til i båt/sjøs. Det utøves normalt trøndersk fritidsfiske utenfor området. Friluftsliv er et viktig grunnlag for vern av sjønære områder og bør gis en nærmere gjennomgang i plandokumentet. Det synes ikke å være grunnlag for dyptgående konsekvensutredning på dette temaet. 3.9 LANDSKAP, KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Landskapet hvor planområdet ligger er et typisk trøndersk kystlandskap, karakterisert som område 24.7, kystbygdene på Møre og i Trøndelag i NIJOS kartlegging av landskapsregioner i Norge. ASK Rådgivning AS s 16

17 I DN s base over viktige kulturlandskap er ikke planområdet markert. I Riksantikvarens base over automatisk fredete kulturminner (fornminner) er det ingen registreringer innenfor planområdet. Det kan også være tilfellet hvis området ikke er vurdert eller undersøkt. ASK Rådgivning AS s 17

18 Landskap er et viktig grunnlag for vern av sjønære områder mot utbygging. Planområdet danner et sjønært, landskapsmessig hele og konsekvensene av tiltaket bør derfor belyses, minimum gjennom en enkel visualisering av tiltaket LANDBRUK Tiltaket vil ha betydning for driftsgrunnlaget for eiendommen 4/2. Det legges ikke opp til å bygge ut eller omdisponere særlig av drivverdig jord eller skog. Temaet landbruk synes derfor lite relevant å utrede nærmere SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER Iverksetting av tiltakene som planen innebærer vil føre til flere folk i området, særlig i sommerhalvåret og i ferier. Selv om handelsstanden vil merke endring og det blir økt trafikk på veiene, vurderes ikke omfanget vurderes som så stort at det har vesentlig betydning for samfunnsutviklingen i denne delen av Frøya. Det legges derfor ikke opp til nærmere utredning av samfunnsmessige virkninger av planen RISIKO OG SÅRBARHET Det stilles krav om riskiko og sårbarhetsanalyser til alle reguleringsplaner. Dette vil bli utarbeidet som del av planarbeidet. Dersom det framkommer noe vesentlig i den sammenheng, vil konsekvenser og avbøtende tiltak vurderes og synliggjøres, evt. føre til endring i planen ALTERNATIVET 0-alternativet er en beskrivelse som synliggjør hvordan situasjonen utvikler seg i området dersom tiltaket ikke iverksettes. I denen sammenhengen vil det være særlig relevant sett i forhold til utviklingen av gårdseiendommen 4/2. Temaet bør derfor belyses nærmere, men det synes ikke å være behov for en dyptgående konsekvensutredning på dette temaet. 4 UTREDNINGSTEMA Ut fra gjennomgangen i kapittel 3 foreslås det at følgende tema utredes nærmere: 1. Naturmiljø og biologisk mangfold 2. Landskap Som en del av utredningen skal det, om nødvendig foreslås justeringer av planforslaget, evt. andre avbøtende tiltak. Tema som Friluftsliv, landbruk, kulturminner, samfunnsmessige virkninger, 0-alternativet utredes ikke, men gis en nærmere omtale i plandokumentet. ASK Rådgivning AS s 18

19 5 PLANPROSESS OG FREMDRIFTSPLAN 5.1 FORMELL PROSESS I samsvar med anbefalingene i 6 i Forskrift om konsekvensutredninger vil det bli foretatt kunngjøring av planprogrammet for konsekvensutredningen. Kunngjøringen vil skje i en avis og på aktuell hjemmeside (internett), hvorogså forslag til planprogram vil bli lagt ut. Det settes en frist på 6 uker for å komme med uttalelser til planprogrammet. Frøya kommune som ansvarlig myndighet og planmyndigheten etter plan- og bygningsloven, skal på bakgrunn av forslaget og uttalelsene til dette, fastsette endelig program for planarbeidet. Det vil bli redegjort for innkomne uttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i fastsatt program. Følgende eiendommer er berørt av saken og vil bli tilskrevet ved planoppstart: Gnr Bnr Hjemmelshaver Adresse Postadresse 4 17 Svein Sagfjæra Jordveien Brekstad 4 16 Ruth Synnøve Hongslo 7327 Svorkmo 4 30 Georg Arntsen og Othelie Oliva Aalberg Willmannsveita Trondheim 4 5 Edvind Håkon Grytvik Arne Garborgs veg Trondheim 4 4 Bård Witzøe og Haldis Rønning Lerkevegen Trondheim 4 7 Otto Falkenberg jr. og Ann Kristin Falkenberg Høgsetgrenda Trondheim 4 9 Egil Kristiansen 7263 Hamarvik 4 9 Trond Kristiansen 7263 Hamarvik 4 9 Dine Nordhammer 7263 Hamarvik Sør-Trøndelag fylkeskommune (FV 411) v/statens vegvesen, Julsundvegen Molde Ved planoppstart sendes varsel til aktuelle lokale og regionale myndigheter, lag og interesseorgansisasjoner. Hvem som skal varsles avklares med Frøya kommune. Reguleringsplan med konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram. Etter 1.gangs-behandlingen i kommunen vil forslag til reguleringsplan og tilhørende konsekvensutredning bli lagt ut til offentlig ettersyn i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven og i forskrift om konsekvensutredninger. 5.2 FOLKEMØTER Det er viktig å ha en åpen planprosess med mulighet for medvirkning for den som måtte ønske det. Det legges derfor opp til ett åpent folkemøte I forkant av høringsfristen til planprogrammet. Dersom det viser seg å være behov for et nytt folkemøte, kan det være naturlig å gjennomføre det i forkant av innsending av endelig planforlag. ASK Rådgivning AS s 19

20 5.3 FRAMDRIFTSPLAN Det legges opp til en framdriftsplan som gir mulighet for endelig planvedtak våren Framdriftsplanen forutsetter videre at det ikke blir fremmet innsigelse til et endelig planforslag. Faser Nov Des Jan Febr Mars April Mai Juni Oppstart planarbeid og utarbeidelse av planprogram X X X X Høring/off ettersyn X X X X X X Fastsetting av planprogram X X Konsekvensutredning/Beskrivelse X X X X Planforslag X X X 1.g. planbehandling X X Høring/off ettersyn X X X X X X 2.g.planbehandling X X X Sluttbehandling -kommunestyret X X 6 VEDLEGG Vedlagt er: 1. Referat fra forhåndskonferanse Planskisse ASK Rådgivning AS s 20