( ) Årsrapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd

Transkript

1 Dokument 20 ( ) Årsrapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår halvår 2012

2

3 Innhold Side 1. Innledning Rådets organisasjon Plenarforsamlingen Presidiet Utvalgene Kontrollkomiteen Valgkomiteen Delegasjonene Partigruppene Statsministrene Samarbeidsministrene Stortingets delegasjon til Nordisk Råd Valg og konstituering Valg foretatt på Nordisk Råds 63. sesjon, København 3. november Møter i delegasjonen Nasjonal forankring av det nordiske samarbeidet Internasjonale kontakter og besøksutveksling Informasjonsarbeid Delegasjonens hovedsaker i 2011/ Stortingets debatt om nordisk samarbeid Stortingets debatt om nordiske grensehindre Delegasjonens seminarer Spørsmål og interpellasjoner Andre saker Arbeidet fremover Nordisk Råds formannskapsprogram Delegasjonens planer for det kommende år Nordisk Råds 63. sesjon Nordisk toppmøte Generaldebatt, Nordisk Ministerråds program og budsjett for Reform av det nordiske samarbeidet Globalisering og grensehindre Norden og omverdenen Samarbeidsministrenes spørretime Side 6.7 Miljøpolitikk i Norden Utvalgsforslag om økt sjøfartssikkerhet og miljøvern i Arktis Felles nordisk politikk i arbeidet med klimautfordringene og i det globale klimaarbeidet Nordisk innsats for å løse makrellstriden Energi i Norden Felles nordisk pantesystem Kultur, forskning og utdanning Sosial- og helsepolitikk i Norden Nordisk Råds priser Nordisk Råds temasesjon, mars Temadebatt om Arktis Andre saker Nordisk Råds litteraturpris Presidiet, utvalgene og kontrollkomiteen Presidiet Presidiets arbeidsgrupper og rapportører Presidiets internasjonale kontakter Presidiets dialog med Hviterussland Næringsutvalget Miljø- og naturressursutvalget Kultur- og utdanningsutvalget Velferdsutvalget Medborger- og forbrukerutvalget Kontrollkomiteen Barents parlamentariske samarbeid Det parlamentariske østersjøsamarbeidet Vest-Norden Vedlegg 1 Fremstillinger, rekommandasjoner og interne vedtak Rekommandasjoner og interne beslutninger vedtatt på temasesjonen 23. marts Finlands formannskapsprogram for

4 Side 4 4th International Forum for Young Politicians of Northwest Russia and the Nordic Countries, Stockholm, April Side 5 Final Statement of the Round Table of parliamentarians of the Federal Assembly of the Russian Federation with the Nordic Council and the Baltic Sea Parliamentary Conference, Helsinki, May Conference Resolution... 43

5 Dokument 20 ( ) Årsrapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår halvår 2012 Til Stortinget 1. Innledning Det politiske samarbeidet i Nordisk Råd bygger på et ønske om å styrke fellesskapet mellom de nordiske land og deres befolkninger. Nordisk Råd er en aktiv aktør i regionalt samarbeid i Nordens nærområder, det være seg i Vestnorden, Arktis, Barentsregionen og Østersjøregionen, samt i partnerskapene i Den nordlige dimensjonen. Nordisk Råd utøver parlamentarisk kontroll med Nordisk Ministerråd og behandler og uttaler seg om de forslag som ministerrådet fremlegger for rådet. Nordisk Ministerråd og de nordiske lands regjeringer må ta stilling til og rapportere til Nordisk Råd om de forslag som rådet fremmer. Delegasjonen til Nordisk Råd prioriterer arbeidet med et godt naboskap fra Vestnorden til Østersjøregionen. Dette er et samarbeid som også omfatter parlamentariske organer i nord. Fra norsk side er det viktig å inkludere russiske parlamentarikere i arbeidet. Åpenhet, gjensidig tillit, inkludering og partnerskap er viktige elementer i samarbeidet. I april 2013 skal delegasjonen arrangere Barents parlamentarikerkonferanse med vekt på økonomisk utvikling i nord. Delegasjonen vil i kommende år legge vekt på og styrke det nordiske samarbeid på det utenriks- og sikkerhetspolitiske område samt fremme et tettere nordisk samarbeid om samfunnssikkerhet. Viktig element i dette arbeidet er oppfølging av Stoltenbergrapporten. I 2013 vil det være norsk formannskap i Nordisk Råd med norsk president og visepresident. På regjeringssiden overtar Sverige formannskapet i Nordisk Ministerråd etter Norge. Delegasjonen vil fortsatt prioritere arbeidet med å fjerne grensehindringer og å hindre at nye oppstår mellom de nordiske land. Debatten om grensehindringer i Stortinget i april 2012 viste et stort engasjement for å gjøre det enklere for borgerne å bo i et land og å ha inntekter og arbeid i et annet. Nye direktiv fra EU gjennomføres forskjellig i de nordiske land. Grensehinderforumet som er nedsatt av de nordiske statsministrer, gjør et viktig arbeid for å få hindringer fjernet. Delegasjonen vil se på mulighetene til å få etablert en mekanisme eller rutine mellom de nordiske land for å unngå at ny nasjonal lovgivning og iverksettelse av direktiv skaper nye og vesentlige grensehindringer. Et viktig tema i det norske formannskapsprogrammet for Nordisk Råd i 2013 vil være utfordringene som den nordiske velferdsstat står overfor, ikke minst hvorledes ungdomsarbeidsløsheten kan minskes. Delegasjonen vil følge opp elementer fra det norske formannskapsprogram for Nordisk Ministerråd i 2012, «Velferdsstaten i et nordisk perspektiv». Nordisk Råd har vedtatt en ny arbeidsordning for sitt virke som trådte i kraft i Hensikten med denne er å skape mer effektive arbeidsformer i rådet, og mellom rådet og Nordisk Ministerråd. Formålet er også å komme frem til en raskere beslutningstakt. Nordisk Råd har nå en hovedsesjon om høsten og en minisesjon om våren. Et godt eksempel er de jevnlige kontakter som delegasjonen og nordisk samarbeidsminister har hatt gjennom året. Denne formen bringer resultater. I 2012 er det 60 år siden Nordisk Råd ble etablert. Dette samarbeidet har variert i intensitet og betydning over årene. Men et særtrekk ved det nordiske samarbeidet har vært at har det røynet på for et eller

6 6 Dokument flere av landene, så har de nordiske land stått sammen. Samarbeidet har over tid vist sin verdi. Oslo, 10. september 2012 Rigmor Andersen Eide delegasjonsleder 2. Rådets organisasjon Nordisk Råd er et samarbeidsorgan for de nordiske landenes parlament og regjeringer. Samarbeidet bygger på Helsingforsavtalen fra 1962 med senere endringer, samt rådets arbeidsordning. Nordisk Ministerråd er et samarbeidsorgan for de nordiske landenes regjeringer. Det gjennomfører rekommandasjoner vedtatt av rådet, og fremmer forslag til beslutninger for rådet. Ministerrådet fremlegger hvert år en årsberetning og virksomhetsplan for det kommende året. 2.1 Plenarforsamlingen Plenarforsamlingen utgjøres av rådets 87 valgte medlemmer, samt regjeringsrepresentanter, som møtes til sesjon en gang om året på høsten. Plenarforsamlingen er rådets høyeste besluttende organ, og vedtar bl.a. rådets rekommandasjoner og uttalelser, og interne beslutninger. Stemmerett har bare de valgte medlemmene, dvs. parlamentarikerne. 2.2 Presidiet Rådets presidium består av en president, en visepresident og elleve øvrige medlemmer, som utpekes av plenarforsamlingen. Alle landenes delegasjoner skal være representert i presidiet. Presidiet har ansvaret for rådets løpende virksomhet under og mellom sesjonene. I tillegg har presidiet ansvaret for behandlingen av utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål, samt behandlingen av det nordiske samarbeidsbudsjett og medlemsforslag som ikke sendes til utvalgene for behandling. Presidiet kan agere på vegne av plenarforsamlingen i de tilfeller man ikke kan vente til neste sesjon for å fatte en beslutning. 2.3 Utvalgene Rådet har fem fagutvalg, Kultur- og utdanningsutvalget (15 medlemmer), Medborger- og forbrukerutvalget (15 medlemmer), Miljø- og naturressursutvalget (15 medlemmer), Velferdsutvalget (14 medlemmer) og Næringsutvalget (15 medlemmer). Utvalgene forbereder sakene innen det tas beslutninger i plenum eller i presidiet. De behandler medlems-, regjerings- og ministerforslag, beretninger fra nordiske institusjoner, ministerrådets meldinger om vedtatte rekommandasjoner og andre gjøremål. 2.4 Kontrollkomiteen Kontrollkomiteens oppgave er å utøve kontroll over virksomheten som finansieres over det nordiske budsjett, samt for saker som berører tolkningen av Helsingforsavtalen og andre nordiske samarbeidsavtaler. Kontrollkomiteen har 7 medlemmer. Alle land skal være representert. 2.5 Valgkomiteen Valgkomiteens oppgave er å forberede valg som besluttes av plenarforsamlingen, samt eventuelle suppleringsvalg som vedtas på plenarforsamlingens vegne. Valgkomiteen har 7 medlemmer. 2.6 Delegasjonene Hvert lands valgte medlemmer, varamedlemmer og regjeringsrepresentantene utgjør landets delegasjon i rådet. Den norske delegasjonen består av 20 medlemmer valgt av Stortinget, samt de av regjeringen utpekte representanter. Delegasjonen konstituerer seg, velger leder, nestleder og ytterligere 6 medlemmer som danner delegasjonens arbeidsutvalg. Delegasjonen har ansvar for sine egne utgifter innen den budsjettramme som Stortinget vedtar. 2.7 Partigruppene Rådets medlemmer og varamedlemmer velges av parlamentene med hensyn til partienes styrkeforhold. Det finnes fem nordiske partigrupper: Den sosialdemokratiske partigruppe, Midtengruppen, Den konservative partigruppe, Den venstresosialistiske grønne partigruppe og Gruppen for nordisk frihet. Fordelingen av tillitsposter og ulike spørsmål drøftes og forberedes i gruppene før man tar beslutning i rådets organer. Partigruppene får økonomisk støtte og hver gruppe har ansatt sin partigruppesekretær. 2.8 Statsministrene Statsministrene har en ledende rolle og det overgripende ansvar for det nordiske samarbeidet, og møtes regelmessig 3 4 ganger årlig. Formannskapslandet har ansvar for møtene. 2.9 Samarbeidsministrene Samarbeidsministrene har ansvaret for samordningen av nordiske samarbeidsspørsmål i regjeringen og er ansvarlig for behandlingen av det nordiske samarbeidsbudsjettet. Statsråd Rigmor Aasrud (A) er norsk samarbeidsminister. Den norske delegasjonen har jevnlig kontakt med samarbeidsministeren og hennes sekretariat. Internettadressen til de nordiske hjemmesider:

7 Dokument E-postadressen til delegasjonen: nordpost@stortinget.no 3. Stortingets delegasjon til Nordisk Råd 3.1 Valg og konstituering Stortinget valgte den 27. oktober 2011 følgende delegasjon til Nordisk Råd: Stortingsrepresentant Bendiks H. Arnesen Stortingsrepresentant Gerd Janne Kristoffersen Stortingsrepresentant Torstein Rudihagen Stortingsrepresentant Anna Ljunggren Stortingsrepresentant Torfinn Opheim Stortingsrepresentant Sonja Mandt Stortingsrepresentant Martin Kolberg Stortingsrepresentant Tone Merete Sønsterud Stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Stortingsrepresentant Per Arne Olsen Stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad Stortingsrepresentant Vigdis Giltun Stortingsrepresentant Torgeir Trældal Stortingsrepresentant Per-Kristian Foss Stortingsrepresentant Olemic Thommessen Stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli Stortingsrepresentant Michael Tetzschner Stortingsrepresentant Alf Egil Holmelid Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen Stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide Ved delegasjonens konstituering 27. oktober 2011 ble stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide og stortingsrepresentant Bendiks H. Arnesen valgt til henholdsvis leder og nestleder. Til medlemmer i Arbeidsutvalget ble i tillegg valgt: Stortingsrepresentant Sonja Mandt Stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Stortingets visepresident Vigdis Giltun Stortingsrepresentant Per-Kristian Foss Stortingsrepresentant Alf Egil Holmelid Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen Etter anmodning fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe valgte Stortinget den 15. juni 2012 Marit Nybakk som medlem av delegasjonen til erstatning for Bendiks H. Arnesen, som trådte ut av delegasjonen Valg foretatt på Nordisk Råds 63. sesjon, København 3. november 2011 På rådets 63. sesjon i København ble fordeling for 2012 på presidium, utvalg og komiteer som følger: Presidiet (13 medlemmer) Bendiks H. Arnesen (A) Per-Kristian Foss (H) Rigmor Andersen Eide (KrF) Kultur- og utdanningsutvalget (15 medlemmer) Gerd Janne Kristoffersen (A) Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) Olemic Thommessen (H) Medborger- og forbrukerutvalget (15 medlemmer) Martin Kolberg (A), nestleder Anna Ljunggren (A) Per Arne Olsen (FrP) Michael Tetzschner (H) Miljø- og naturressursutvalget (15 medlemmer) Torstein Rudihagen (A) Oskar J. Grimstad (FrP) Velferdsutvalget (14 medlemmer) Sonja Mandt (A), nestleder Vigdis Giltun (FrP) Sonja Irene Sjøli (H) Næringsutvalget (15 medlemmer) Tone Merete Sønsterud (A) Torfinn Opheim (A) Torgeir Trældal (FrP) Alf Egil Holmelid (SV) Per Olaf Lundteigen (Sp) Kontrollkomiteen (7 medlemmer) Sonja Mandt (A), leder Valgkomiteen (7 medlemmer) Michael Tetzschner (H) Presidiet i Nordisk Råd besluttet ved suppleringsvalg 22. mars 2012 å nominere stortingsrepresentant Gerd Janne Kristoffersen (A) som medlem av Nordisk Handikappolitisk Råd. Stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) ble innvalgt i Nordisk Investeringsbanks kontrollkomité for perioden 1. juni mai Møter i delegasjonen I perioden 2. halvår halvår 2012 har delegasjonen holdt 10 møter, herav 4 i delegasjonens arbeidsutvalg og flere seminarer, jf. pkt På arbeidsutvalgsmøtet 22. august 2011 orienterte samarbeidsminister Rigmor Aasrud om det kommende møtet til de nordiske samarbeidsministrene, bl.a. ministerrådets budsjettforslag for det kommende år, og drøftet med delegasjonen muligheter og modeller for prioritering og økt fleksibilitet i det nordiske budsjett. Til delegasjonsmøtet den 18. oktober 2011 var i tillegg til samarbeidsministeren, også utenriksmi-

8 8 Dokument nister Jonas Gahr Støre invitert. Foruten delegasjonens medlemmer deltok også europadelegasjonen og den arktiske delegasjonen. Utenriksminister Støre omtalte det nordiske samarbeidet som ankerfeste i det regionale samarbeidet i det nordlige Europa. Det er viktigere enn noensinne å møtes i den nordiske kretsen, mente han, og opplyste at et viktig punkt på dagsordenen på de nordiske utenriksministermøtene er oppfølging av Stoltenberg-rapporten. Etter at Stortinget hadde foretatt valg på ny delegasjon, ble konstituerende møte holdt den 27. oktober Delegasjonen gjenvalgte Bendiks H. Arnesen til leder og Rigmor Andersen Eide til nestleder for resten av For 2012 valgte delegasjonen Rigmor Andersen Eide som leder, mens Bendiks H. Arnesen ble nestleder. På dette møtet sluttet delegasjonen seg til Nordisk Råds presidiums forslag om å ha en debatt om grensehinderarbeidet på samme dag i de nordiske parlament i løpet av vårsesjonen. På AU-møtet den 6. desember 2011 ble denne saken fulgt opp med en drøfting av debattopplegget. Utenriksminister Jonas Gahr Støre ga delegasjonen en orientering den 13. desember 2011 om problemstillinger knyttet til Svalbard og nordområdepolitikken. Samarbeidsminister Rigmor Aasrud redegjorde i delegasjonsmøte 17. januar 2012 for prioriteringen i det norske formannskapsprogrammet for Nordisk Ministerråd for På møtet 7. mars 2012 var Nordisk Råds kommende tematiske sesjon om Arktis på dagsorden. I tillegg ble det drøftet hvorledes Nordisk Råds priser best mulig kan synliggjøre det nordiske samarbeidet. På AU-møtet den 3. mai 2012, orienterte sekretariatet om de forventede utgifter knyttet til avviklingen av Nordisk råds sesjon i 2013, og planer og utgifter for Barents parlamentarikerkonferansen i april AU ga sin tilslutning til de skisserte planene. På delegasjonsmøte 5. juni 2012 orienterte samarbeidsminister Rigmor Aasrud om budsjettforslaget for Nordisk Ministerråd for 2013, og gjennomføringen av det norske formannskapsprogrammet «Velferdsstaten i et nordisk perspektiv», og spesielt om arbeidet med å fjerne grensehindringer. 3.3 Nasjonal forankring av det nordiske samarbeidet Det er bred politisk enighet om at arbeidet i Nordisk Råd skal forankres best mulig i parlamentene og i fagkomiteene. Stortingets delegasjon til Nordisk Råd har fordelt og oversendt vedtakene fra Nordisk Råds sesjon i 2011 til relevante fagkomiteer i Stortinget. Likeledes har delegasjonen gått gjennom det norske formannskapsprogrammet i Nordisk Ministerråd for 2012 og delt opp hovedprioriteringer og initiativ som omtales i programmet, slik at de passer til komitéstrukturen i Stortinget. I brev av 16. desember 2011 til komiteene sier stortingspresidenten at det ville være nyttig om komiteen kunne gjennomgå Nordisk Råds vedtak og de vedlagte deler av det finske formannskapsprogrammet, og vurdere om dette kan tas i betraktning i komiteens løpende arbeid, og på passende måte meddeler Stortingets delegasjon til Nordisk Råd komiteens vurderinger. Helse- og omsorgskomiteen sier i sitt svar at en rekke temaer som er tatt opp i det norske formannskapet for Nordisk ministerråd f.eks. «Kvalitet i helse- og omsorgstjenesten», «Nordisk mat, helse og livskvalitet» og «å videreutvikle det nordiske folkehelsesamarbeidet» berører alle saksområder som har vært tatt opp komiteens innstilling til statsbudsjettet for 2012, samt flere av komiteens innstillinger til andre saker. Kommunal- og forvaltningskomiteen meddeler at den i dette stortingsåret ikke har hatt saker til behandling som har direkte tilknytning til nordisk samarbeid. Under komiteens reise til Sverige i september 2011 hadde komiteen møter med fire ulike komiteer i Riksdagen, hvor det ble utvekslet informasjon om blant annet innvandrings- og integreringspolitikk, boligpolitikk og kommunal- og regionalpolitiske spørsmål. Komiteen mottok Riksdagens sivilutskott i januar 2012 og samtalte om boligpolitikk. Næringskomiteen viser til det norske formannskapsprogrammet for Nordisk Ministerråd og peker på en rekke sammenfallende saksområder som komiteen arbeider med og som gir grunnlag for synergieffekter, eksempelvis «Ny nordisk mat» der komiteen viser til at man nettopp har sluttført arbeidet med stortingsmeldingen om landbruks- og matpolitikk. Nordisk Råds arbeid med grensehindre er et spørsmål som er relevant for komiteen sitt arbeid med forenkling for næringslivet. Komiteen minner om at Nordisk Råds arbeid med økt sjøfartssikkerhet og bedre miljøvern i Arktis er et saksfelt som flere komiteer på Stortinget arbeider med. Den 23. mars 2012 var det 50 år siden Helsingforsavtalen, det nordiske samarbeidets «grunnlov», ble inngått. Stortinget markerte dagen ved å flagge med alle nordiske flagg. 3.4 Internasjonale kontakter og besøksutveksling Ingebjørg Godskesen deltok på studietur til Nenets-området i Russland mars Delegasjonen tok den 19. april og 12. september 2012 imot til sammen 35 unge russere som inngår i det såkalte «Presidentprogrammet» som finansieres av Utenriksdepartementet og har vært i virksomhet i mer enn 10 år. Formålet er å gi unge russiske ledere erfaring om ledelse i lokal forvaltning eller i private bedrifter. Per-Kristian Foss og Morten Høglund

9 Dokument orienterte gruppene om norsk økonomi og politisk styresett i Norge og norsk nordområdepolitikk. Delegasjonens sekretariat arrangerte dessuten et heldagsseminar for 4 unge russere den 25. april 2012 om arbeidet på Stortinget. 3.5 Informasjonsarbeid Den norske delegasjonen til Nordisk Råd har en oppdatert nettside om aktuelle saker og møter på stortinget.no. Debattartikler i avisene, pressemeldinger og videointervjuer på norden.org er eksempler på kommunikasjonstiltak gjennomført det siste året. Sekretariatet jobber stadig med å utvikle kommunikasjonsarbeidet rundt delegasjonens aktiviteter. Det har også blitt arrangert seminarer, blant annet et om grensehinder. For øvrig har Nordisk Råd en overordnet kommunikasjonsstrategi som kommunikasjonsavdelingen i København har ansvar for. Avdelingen jobber med å profilere Nordisk Råds politikk, og sekretariatet har et godt samarbeid med kommunikasjonsavdelingen. Journaliststipendier Nordisk Råd deler årlig ut stipendier til journalister i hvert av de nordiske land. Summen som fordeles blant norske journalister for 2012 var danske kroner. De norske presidiemedlemmer Rigmor Andersen Eide, Bendiks H. Arnesen og Per-Kristian Foss bestemte hvem som skulle tildeles stipendium. Følgende journalist mottok stipendium for i år: Jógvan Hugo Gardar danske kroner. 4. Delegasjonens hovedsaker i 2011/ Stortingets debatt om nordisk samarbeid Den 6. mars 2012 diskuterte Stortinget Innst. 171 S ( ) fra utenriks- og forsvarskomiteen om nordisk samarbeid, jf. Meld. St. 5 ( ) Nordisk samarbeid og Innst. 170 S ( ) fra utenriks- og forsvarskomiteen om årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår halvår 2011, jf. Dokument 13 ( ). Saksordfører Laila Gustavsen (A) startet debatten med å spørre hvilke visjoner vi har for den videre utviklingen i Norden, og hvilken rolle Norge skal ha i dette. Norge har i 2012 formannskapet i Nordisk Ministerråd, og det gir mulighet til å løfte saker en er spesielt opptatte av innen det nordiske samarbeidet. Norden som en felles arbeidsmarkedsregion kan være en slik sak. Derfor er det viktig å fortsette å bygge ned grensehindringer. Samtidig er de enkelte velferdsrettighetene i Norden såpass forskjellige at det vil være urealistisk å se for seg at alle rettigheter vil være like, og at derved alle hindringer vil være fjernet, presiserte hun. Hvis Norden fortsatt skal hevde seg i en global verden, må vi satse på våre fortrinn og på kunnskapsbaserte næringer, sa hun. Innen forsvars- og sikkerhetssamarbeidet skjer det mye i Norden. Solidaritetserklæringen som ble foreslått i Stoltenberg-rapporten, og som de nordiske utenriksministrene har fulgt opp, var en viktig milepæl. I en verden med nye sikkerhetsutfordringer og der Nordens utfordringer er ganske like, er det viktig å samarbeide. I realiteten ville vi ikke sitte stille og se på at et av våre naboland ble angrepet, eller at en alvorlig trussel eller hendelse oppsto uten å stille ressurser til rådighet. Denne realiteten ligger bak det nordiske forsvarssamarbeidet, understreket hun. Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) mente det nordiske samarbeidet er meget viktig for Norge og for landets innbyggere, nettopp fordi det på mange måter berører det daglige livet for alle borgere i Norden. Han var opptatt av å få klarhet i hva som egentlig er Norges prosjekt i det nordiske samarbeidet. Det kommer ikke helt tydelig frem, verken av komiteens innstilling eller av regjeringens proposisjon, nettopp fordi det nordiske samarbeidet etter hvert har blitt såpass bredt, mente han. Han framholdt at Norge bør ha en klar visjon om hvilke temaer vi skal løfte opp på den nordiske dagsordenen, og det bør være et tett samarbeid mellom samarbeidsministeren, utenriksministeren og Stortingets delegasjon til Nordisk Råd. Bør delegasjonen sette saker på dagsordenen gjennom felles forslag over partigrensene, f.eks. om grensehindringsarbeid og mobilitetsspørsmål, eller kvaliteten på våre utdanninger og kriminalitetsbekjempelse, spurte han. Olemic Thommessen (H) påpekte at globaliseringsprosessen aktualiserer behovet for et vesentlig tettere nordisk samarbeid, det være seg innenfor forskning, kultur, språk, og ikke minst økonomisk. I dette bildet er det nødvendig med en sterkere innsats for nordisk integrering. Helsingforsavtalens intensjoner om like rettigheter for alle nordiske borgere er f.eks. ikke fullt ut realisert. Her er det atskillig å ta tak i som nettopp knytter seg til grensehindringer, som knytter seg til hvilke rettigheter arbeidstakere har når de krysser grensene, sa han. Han pekte videre på avtalens vektlegging av lovsamarbeidet, et samarbeid som ble fulgt opp nitid i mange år, men som etter hvert har blitt ganske utvannet og i dag begrenser seg til gitte områder, mente han. Ifølge Helsingforsavtalen skal også skolene i Norden undervise i de øvrige lands språk, kultur og samfunnsforhold. Det er dessverre tendenser i retning av at denne undervisningen blir nedprioritert, for ikke å si ignorert, av lærerne. Dette er alvorlig, fordi den felles språkforståelsen vi har i skandinavisk, antakelig er det viktigste konkur-

10 10 Dokument ransefortrinn vår region har i forhold til mange andre regioner i verden, fremholdt han. Alf Egil Holmelid (SV) var glad for at regjeringen vil styrke det nordiske samarbeidet, ikke minst hvorledes man kan videreutvikle velferdsstaten på en god måte. Det er også viktig for Sosialistisk Venstreparti å styrke Norden som region for forskning og innovasjon, og at en i den sammenhengen legger spesielt vekt på mulighetene for å bruke forskning og innovasjon til å utvikle grønn vekst, bl.a. innenfor fornybar energi og miljøteknologi. Gjennom nordisk samarbeid kan man klare å bygge opp infrastruktur på forskningsområdet, som kan løfte fram Norden til å ligge i fremste linje når det gjelder grønn vekst. En vekst i nordområdene må bygge på vern, understreket han. Derfor er det viktig at en stor del av interessentene i Barentsregionen er samlet i Nordisk Råd, slik at en kan stå sammen om det viktige: å legge premisser for vern før vi kan få til vekst. Per Olaf Lundteigen (Sp) mente Nordisk Råd kan bli enda viktigere enn i dag, og pekte på arbeidet som Thorvald Stoltenberg har gjort for å få knyttet et tettere samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikken. Nordisk Råd gjør viktige ting for å bygge ned grensehindre, ikke minst knyttet til arbeidsliv og sosiale ytelser for ungdom, som i større og større grad ser arbeidsmuligheter i andre nordiske land enn sitt eget. Nordisk Råds fokus på ernæring er viktig og Lundteigen viste til et viktig seminar om antibiotikabruk i dyrefôr og i humanmedisin. Han trakk også fram det viktige arbeidet som er gjort med hensyn til de frivillige organisasjonene, bl.a. Foreningen Norden, og mente det var viktig å sikre gode arbeidsvilkår for disse. Den nordiske modellen har vist seg å ha stor styrke, og derfor er det viktig å få fram og opprettholde alle de grunnleggende elementene i modellen. Han mente den største utfordringen for det nordiske samarbeidet er den ulike bindingen som de nordiske land har til Den europeiske union. Norge bør arbeide for at Norden i større grad finner seg selv og utvikler den nordiske modellen innenfor en solidarisk tradisjon basert på en hyllest av nasjonalstatene, med våre moderne grunnlover. Rigmor Andersen Eide (KrF), delegasjonens leder, opplyste at delegasjonen i sine planer for 2012 har prioritert behovet av å fjerne grensehindringer og å hindre at nye oppstår. Delegasjonen er derfor tilfreds med at alle de nordiske parlamentene i løpet av april skal diskutere tiltak for å redusere grensehindre. Hun minnet om at det er 50 år siden den nordiske samarbeidsavtalen ble undertegnet, og delegasjonen vil markere dette 50-årsjubileet i mai med et seminar om denne avtalen og hva den kan bety for det fremtidige nordiske samarbeidet. Hele avtalens grunnleggende idé er at alle nordiske medborgere skal behandles likeverdig. Dette er spesielt viktig på arbeidsmarkedet og på det sosiale området, sa hun. Den folkevalgte og politiske dimensjon må styrkes og effektiviseres. Veien fra en politisk beslutning blir fattet, og til beslutningen blir iverksatt, er altfor lang i det nordiske samarbeidet. Et vitalt samarbeid forutsetter tydelige politiske prioriteringer og aktive politiske initiativ. Abid Q. Raja (V) var glad for de tydelige signalene om at arbeidet med å fjerne grensehindre vil være høyt prioritert under det nordiske formannskapet i Nordisk Ministerråd i Han understreket også viktigheten av et økt samarbeid med våre nordiske naboer innenfor utenriks- og forsvarsområdet. Det er positivt at man nå i større grad vil samarbeide om beskyttelse mot digitale angrep, og han var også glad for at man følger opp Stoltenberg-utvalgets rapport fra Han kom inn på Nordens naboer, primært Russland og Hviterussland, og sa at det er viktig at vi fortsetter å signalisere vårt syn på Russlands demokratiske utfordringer på en klar og tydelig måte, og gjør det vi kan for å understøtte en demokratisk utvikling i Hviterussland. Statsråd Rigmor Aasrud, som er nordisk samarbeidsminister i regjeringen, konstaterte med glede at enigheten om sentrale spørsmål er stor i den nordiske kretsen, bl.a. at Nordisk Ministerråd skal tilpasses samfunnsutviklingen, og at dette arbeidet vil kreve omstillinger. Arbeid og bærekraftig velferd hører sammen. Norden må derfor fokusere på et inkluderende og familievennlig arbeidsliv, forebygge frafall i skolen og gi unge mennesker en god overgang til arbeidslivet. Unge som står utenfor både arbeidsliv og samfunn, er blant de største samfunnsproblemene i Norden og i Europa, sa hun. Det norske formannskapet vil ta initiativ til en dialog med partene i arbeidslivet om partenes bidrag og roller i samarbeidet. Grønn økonomisk vekst og klima vil bli videreført under norsk formannskap, og Aasrud nevnte i den forbindelse statsministrenes åtte forslag om grønn vekst som skal følges opp i de ulike fagministerrådene. Formannskapet vil fortsette arbeidet med å identifisere og fjerne grensehindre, men hun understreket at enkelte hindre er resultat av særnorsk lovgivning som vi ønsker å beholde. Hun var også opptatt av at det er etablert gode nok rutiner for å hindre at implementering av EU-direktiver eller ny lovgivning fører til nye grensehindre. Her har også Stortinget et ansvar. Formannskapet vil aktivt følge opp Stortingets anmodningsvedtak, og Aasrud viste til at det er satt i gang en prosess med å diskutere det framtidige nordiske samarbeidet. Her vil vi bl.a. se på organiseringen av og målet for arbeidet. Opprettelsen og innretningen av et såkalt prioriteringsbudsjett håpet hun skulle tilføre arbeidet i ministerrådet en større grad av

11 Dokument fleksibilitet og gi større rom for politiske initiativ. Samarbeidsministeren inviterte til innspill fra delegasjonen, både om det vi skal ha på prioriteringsbudsjettet framover, og om de aktuelle sakene som det er viktig å prioritere i det nordiske samarbeidet. Utenriksminister Jonas Gahr Støre sa at de nordiske utenriksministrene gjennomfører Stoltenbergrapportens ulike forslag, og viste bl.a. til solidaritetserklæringen som et veldig viktig uttrykk for hvordan de nordiske landene har felles interesser. Norden taler i større grad med én stemme; det blir flere felles nordiske innlegg, og noen ganger sitter man bak felles navneskilt på internasjonale møter. I oppfølgingen av Stoltenberg-rapporten arbeider de nordiske regjeringene med å få på plass et nordisk kompetansenettverk mot digitale angrep, og om samarbeid og samlokalisering av vår utenriksrepresentasjon. Det vurderes f.eks. om Norge, Danmark og Sverige skal opprette felles kontorfasiliteter i Myanmar. Det arbeides videre med å fordype krisehåndteringsorganisasjonssamarbeidet, der krise berører flere nordiske lands borgere, både lokalt og på hovedstadsnivå. Delegasjonens nestleder, Bendiks H. Arnesen, kom i sitt innlegg inn på den særlige betydning som havovervåkning og arktiske spørsmål har og vil få. Han var enig med regjeringen i at den største utfordringen er å finne en balanse mellom vern og bruk i disse områdene. Han var tilfreds med at temaet på Nordisk Råds sesjon, sesjonen senere i måneden, skulle være arktiske spørsmål. Ellers medvirket i debatten Torkil Åmland, Tone Merete Sønsterud, Michael Tetzschner, Torfinn Opheim, Dagfinn Høybråten, Ivar Kristiansen og Line Henriette Hjemdal. 4.2 Stortingets debatt om nordiske grensehindre Alle de nordiske parlamentene avholdt en nordisk grensehinderdebatt i april Grensehinderdebatten i Stortinget fant sted 24. april Handlingsplan De nordiske samarbeidsministrene har satt i gang arbeidet med å utvikle en handlingsplan for grensehindre. En felles definisjon av grensehinder er en del av mandatet. Handlingsplanen skal, ifølge den norske samarbeidsministeren, bidra til en bedre organisering og fokusering av arbeidet i tillegg til en bedre forankring i sektorene. Rigmor Aasrud (A), Norges samarbeidsminister, vil også opprette en embetsmannsgruppe som kan være samarbeidspartneren til Grensehinderforum. I tillegg ønsker hun å nedsette ekspertgrupper innenfor områder med grensehindre, som tilsvarer den på arbeids- og sosialområdet. Samarbeidsministeren legger vekt på at det regelverket som skaper grensehindre i Norden, som regel også skaper tilsvarende grensehindre i EØS-området. Riving av en rekke grensehindre kan derfor, ifølge samarbeidsminister Aasrud, få omfattende konsekvenser, og kanskje ikke være ønskelige. Rapporten om grensehindre på arbeids- og sosialområdet Rapporten, som er utarbeidet av en ekspertgruppe nedsatt av Nordisk Ministerråd, analyserer en lang rekke grensehindre og kommer med løsningsforslag. Denne kan, ifølge Aasrud, danne grunnlaget for det fremtidige arbeidet med grensehindre innenfor Nordisk Ministerråd. Løsningene ekspertgruppen presenterer, krever at det gjøres en grundig vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene av hver enkelt endring. Fagstatsrådene og fagdepartementene i hvert enkelt land må vurdere og prioritere, og beslutningen, om man vil gå videre med løsningsforslagene eller ikke, må tas på nasjonalt nivå. En del grensehindre må løses gjennom endringer i EU-regelverket. I disse tilfellene kan ikke de nordiske landene løse disse på egen hånd. Nordisk konvensjon om trygd En ny nordisk konvensjon om trygd forventes å tre i kraft i Det forventes at den vil underskrives av de nordiske sosialministrene i juni Ifølge artikkel 12 skal institusjoner i arbeidslandet og bostedslandet samarbeide om rehabiliteringstiltak. Dette vil trolig bidra til å løse rehabiliteringsspørsmålet i de tilfellene der arbeids- og bostedslandet ikke er det samme. Fedrekvote Samarbeidsministeren gjorde det klart at hun ikke ønsker å rive alle grensehindre. Bortfall av fedrekvoten for fedre som jobber i Norge, men har en partner bosatt i et annet nordisk land, er et av disse. Ministeren viser til at hun ikke ønsker eksport av trygdeytelser, og at særnorske velferdspolitiske løsninger ikke er å regne som grensehindringer. Vigdis Giltun (FrP) påpekte at heller ikke hun er interessert i å eksportere velferdsordninger, men at hun og Fremskrittspartiet er opptatt av rettferdige ordninger og likestilling. Giltun sa at fedrekvoteordningen, slik den er i dag, er et spørsmål om kjønnsdiskriminering. Tove-Lise Torve (A) påpekte under debatten at Norge ikke bør finansiere pappapermisjon for innbyggere i andre nordiske land, i og med at den er ment for å fremme likestilling i Norge. Derimot sa hun at hvis de andre nordiske landene innfører

12 12 Dokument samme pappapermisjon som Norge, ville det være naturlig å gi fedre som jobber i Norge, men bor i et annet nordisk land, dette velferdsgodet også i Norge. Fortolling Rigmor Andersen Eide (KrF), lederen av Stortingets delegasjon til Nordisk Råd, foreslo at det må etableres en ordning med fritak for fortolling av maskiner og utstyr dersom utstyret skal brukes i en begrenset periode og for spesifikke oppdrag. Ordningen bør kombineres med en registreringsordning ved inn- og utpasseringer for å sikre kontroll og hindre misbruk. En slik ordning skal løse problemet med at det må innbetales merverdiavgift før grensepassering. Slik det er i dag får man riktignok pengene tilbake i ettertid, men i en periode medfører merverdiavgiften at enkeltpersoner eller små næringsbedrifter må oppta store banklån eller pantsette huset. Dette forslaget ble, sammen med fire andre, oversendt regjeringen. De fire øvrige forslagene var en henstilling til regjeringen om at de nordiske landene må akseptere hverandres yrkesutdanninger det opprettes en nordisk ombudsmann for grensehindre nye lovforslag må vurderes ut fra om de skaper grensehindringer i Norden det må vurderes å finne en nordisk løsning for personer som bor i et nordisk land og arbeider i et annet og som rammes av yrkesskade eller lengre tids sykdom, slik at disse kan få rehabilitering nærmest bosted for derved å unngå lange og belastende reiser til arbeidslandet som med dagens regler er ansvarlig for rehabilitering Disse henstillingene ble oversendt regjeringen med støtte fra alle partier på Stortinget. Tre forslag fra Høyre I tillegg til disse fem forslagene fremmet Per- Kristian Foss, på vegne av Høyre, tre henstillinger til regjeringen om å harmonisere reglene for studiestøtte, som i dag begrenses av nasjonale krav sørge for bedre og mer tilgjengelig informasjon om hva som faktisk eksisterer av nordisk samarbeid når det gjelder å ta deler av videregående skole i et annet nordisk land lette tilgjengeligheten til skattekontorene og tilrettelegge for raskere saksbehandling av søknader om norsk D-nummer for nordiske arbeidstakere, slik at de kan få utbetalt lønn med normalt skattetrekk i Norge Disse henstillingene følges, ifølge Foss, av en obligatorisk tilbakemelding fra regjeringen. Under debatten fikk Høyres forslag støtte fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. Både Per-Kristian Foss (H) og Dagfinn Høybråten (KrF) understreket at det er viktig med de nordiske statsministrenes videre engasjement i arbeidet med å rive grensehindre. 4.3 Delegasjonens seminarer Seminar om grensehinder i Norden Som opptakt til grensehinderdebatten i Stortinget 24. april 2012 arrangerte Stortingets delegasjon til Nordisk Råd et seminar om grensehinder i Norden den 12. april Etter 60 år med nordisk samarbeid eksisterer det fortsatt mange hindre for personer som vil jobbe og studere, eller virksomheter som ønsker å handle over grensene i Norden. Hvilke hindre er det snakk om og hvordan får vi fjernet dem? Dette var noen av spørsmålene som ble tatt opp under seminaret. Blant deltakerne var Tone Heiene fra Hallo Norden. Hun presenterte noen personcase og fortalte litt om Hallo Nordens erfaring med grensehindre særlig knyttet til Norge. Heiene påpekte bl.a. at kunnskapen om den nordiske gymnasavtalen er svært dårlig, og at avtalen derfor brukes i svært liten grad. En representant fra Byggenæringens landsforening (BNL) presenterte et næringslivscase med fokus på byggebransjen. Det kom bl.a. frem at forskjeller i nasjonale byggeregler fungerer som grensehindre i Norden. Seminaret ble arrangert i samarbeid med Norden i Fokus, Foreningen Norden, Grensehinderforum, Hallo Norden og Nordisk innovasjon. Fremtidens velferd i Norden Den norske delegasjonen arrangerte 24. januar 2012 på vegne av Nordisk Råd et seminar om «Fremtidens velferd i Norden felles utfordringer og muligheter». Delegasjonens leder, Rigmor Andersen Eide, ønsket velkommen og understreket at temaet var svært aktuelt av flere grunner: Nordisk Råd har til behandling et medlemsforslag om nordisk velferdspolitikk i en globalisert verden. Det norske formannskapsprogrammet for Nordisk Ministerråd har som hovedtema velferdsstaten i et nordisk perspektiv. Den norske samarbeidsministeren, Rigmor Aasrud, sa at man vil arbeide med ulike utfordringer de nordiske velferdsstater står overfor; hvordan vi kan møte disse gjennom å se på velferdsstatens funksjonsmåte og hvordan det offentlige mer effektivt kan

13 Dokument løse sine oppgaver. Dette omfatter også samarbeidet mellom det offentlige og partene i arbeidslivet, samt det bredere organisasjonsliv, inkludert frivillig sektor, for å fremme viktige fellesskapsløsninger med bred aksept i samfunnslivet. Innovasjon i helse- og omsorgstjenestene var et viktig tema på konferansen. Den demografiske utviklingen fører til at det i årene framover blir relativt flere eldre og færre i arbeidsfør alder til å pleie de eldre. Hjelpemidler og ny teknologi kan gi nye muligheter for et mer selvstendig og meningsfylt liv og overta mange av rutineoppgavene som pleie- og omsorgspersonell utfører i dag. Teknologirådet i Norge har bl.a. foreslått en trygghetspakke for at eldre skal kunne bo trygt hjemme så lenge de ønsker. Etiske problemstillinger må tas opp når nye velferdsteknologiske løsninger introduseres. Hvor går grensen mellom trygghet og overvåkning? Det er klart behov for et nærmere samarbeid mellom offentlige myndigheter, næringsliv, forskning og utvikling når det gjelder å finne nye løsninger på omsorgs- og velferdsutfordringene i framtida. Likeledes ble det påpekt at det er viktig å finne gode samhandlingsløsninger mellom offentlige myndigheter og private aktører. De ideelle frivillige organisasjonene føler seg ofte klemt mellom det offentlige og de kommersielle aktørene. Det har stor betydning i hvilken grad velferdsordningene legger til rette for nonprofit organisasjoner når det gjelder finansiering, lover og reguleringer og institusjonelle ordninger. Tilgang til gode helse- og omsorgstjenester er et vesentlig element i den nordiske velferdsmodellen. Det bidrar til god folkehelse og en arbeidsdyktig befolkning. Velferdssystemer som inkluderer alle vil også bidra til å hindre negative spiraler i retning av varig utenforskap for den enkelte, dempe sosiale og etniske motsetninger i samfunnet. Men åpne prioriteringer kommer framover til å bli mer konfliktfylte, både for de ansatte i helsesektoren som skal håndtere disse i praksis, og for politikerne som skal utforme retningslinjene. 4.4 Spørsmål og interpellasjoner Spørretimespørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til miljø- og utviklingsministeren den 18. januar 2012 om hva som er status i forhandlingene med Sverige om forvaltningen av ulv. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim svarte at forhandlingene om grenseulv med svenske myndigheter ennå ikke er startet, men vil begynne så snart Sverige er ferdig med sin rovdyrutredning. Spørretimespørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til nærings- og handelsministeren den 3. mai 2012 om statsråden er fornøyd med den utvikling vi ser i SAS AB, som leverte et underskudd før skatt på 1,1 mrd. svenske kroner, og hvilke tiltak han vil initiere når det gjelder den norske stats eierandel i selskapet. Spørretimespørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til finansministeren 9. mai 2012 om lang saksbehandlingstid og rutiner rundt D-nummer og skattekort, som skaper problemer for næringslivet. Finansminister Sigbjørn Johnsen svarte at for D- nummer som rekvireres av skatteetaten, stilles det krav om personlig oppmøte for identitetskontrollen. Vi ser nå på dette med tiltak for å bedre tilgjengeligheten, og dette vurderes også i samråd med Skattedirektoratet. Det er viktig å få en saksbehandlingstid som er ned mot fem dager i en normal situasjon, og også raskere enn det. 4.5 Andre saker Stortinget behandlet 1. desember 2011 samtykke til inngåing av avtale 28. juni 2006 mellom EU, Island og Norge om overleveringsprosedyre mellom partene. Avtalen innebærer forenklede regler og prosedyrer for overlevering av personer for straffbare forhold. Stortinget samtykket 12. desember 2011 til å inngå en avtale med Sverige om et felles marked for elsertifikater av 29. juni I møte 24. april 2012 redegjorde fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren om arbeidet med å fjerne grensehindre i Norden. Stortinget samtykket 29. mai 2012 til inngåelse av avtale av 25. november 2011 om opprettelse av sekretariatet for Den nordlige dimensjons partnerskap for helse og livskvalitet (NDPHS) i Stockholm. 5. Arbeidet fremover 5.1 Nordisk Råds formannskapsprogram Ved Nordisk Råds sesjon i 2011 i København ble Kimmo Sasi og Silvia Modig fra Finland valgt som henholdsvis president og visepresident for Nordisk Råd for Med utgangspunkt i Nordisk Råds langsiktige rammeprogram har det finske formannskapet løftet frem tre hovedprioriteringer: felles krefter mot grensehindringer i Norden forsvar for velferden transport og logistikk sentrale spørsmål for Norden i Arktis Nordisk Råd må konstant støtte og holde et øye med utviklingen når det gjelder både å fjerne eksisterende hindringer for mobilitet over grensene og hindre at nye lover og regler som iverksettes fører til nye grensehindringer. På Nordisk Råds møter må det gis konkrete og tydelige rapporteringer fra ministerrådets side. De nordiske lands regjeringer må ta

14 14 Dokument større hensyn til nabolandenes lovgivning, og det må utøves politisk trykk for å få fram kreative løsninger for å fjerne grensehindre. Ved implementering av EU-direktiv må det redegjøres for om dette fører til grensehindringer mellom de nordiske land; og i så fall hvorledes de kan elimineres. Når det gjelder forsvar for velferden, så må effektiviteten bedres, finansieringen av tjenestene må gjennomgås og spørsmålet om noen av tjenestene kan privatiseres, må vurderes. Seminar vil bli holdt om disse tema. Utviklingen i Arktis åpner opp for nye sjøruter i nord. Naturressurser som olje, gass, malm og mineraler blir mer tilgjengelig. Turismen i regionen øker. Alle de nordiske land har utformet arktiske strategier. Dette skulle muliggjøre et godt grunnlag for sterkere omforent nordisk innsats i Arktisk råd og i andre regionale samarbeidsorganer. De nordiske land må styrke sine posisjoner i Arktis, Barents og Nordlige dimensjon. En konferanse på høyt nivå om transportog logistikkspørsmål vil bli holdt i Nord-Finland. 5.2 Delegasjonens planer for det kommende år Delegasjonen skal på sesjonen i Helsinki i november 2012 velge norsk president og visepresident for Nordisk Råd i Dette innebærer at på sesjonen i Helsinki skal det fremlegges et norsk formannskapsprogram for arbeidet i Nordisk Råd for Dette programmet skal ta hensyn til Nordisk Råds flerårige program samtidig som det også skal følge opp elementer fra det finske formannskapsprogram for 2012 og det norske formannskapsprogrammet for Nordisk Ministerråd for Delegasjonen vil i 2013 ha et særskilt ansvar for å ta initiativ, følge opp og gjennomføre arbeidet i Nordisk Råds fagkomiteer og presidium. Delegasjonens arbeidsoppgaver bestemmes dessuten gjennom østersjøsamarbeidet, barentssamarbeidet, vestnordisk samarbeid og arbeidet i Den nordlige dimensjon. Delegasjonen vil fortsette å prioritere høyt arbeidet med å fjerne grensehindringer og å hindre at nye oppstår. De samordnede debattene i de nordiske parlamenter i april 2012 om å fjerne grensehindringer mellom de nordiske land, viste et samlet ønske om å gjøre det enklere for nordiske borgere å bo i et land og å ha inntekter og arbeid fra et annet nordisk land. Et fellestrekk ved debattene var ønsket om å ha en ombudsmannsinstans som kunne hjelpe borgerne i de nordiske land når de støtte på problemer. Nordisk Råds presidium vil til sesjonen i Helsinki fremlegge et forslag om dette. Stortinget oversendte regjeringen 8 konkrete forslag, hvorav alle partiene stilte seg bak 5 av disse, til regjeringen for å få en snarlig vurdering av disse forslagene. Delegasjonen vil følge opp dette arbeidet. Nye direktiv fra EU gjennomføres forskjellig i de nordiske land og kan skape nye hindringer. Dessuten vedtar de nordiske land på eget grunnlag nye lover og regler, som kan skape problemer for mobiliteten over grensene mellom de nordiske land. Delegasjonen vil se på mulighetene til å få etablert en mekanisme eller rutine mellom de nordiske land for å unngå at direktivimplementering og ny nasjonal lovgivning skaper nye og vesentlige grensehindringer. Delegasjonen vil fortsette å legge vekt på temaet utfordringene for den nordiske velferdsstat. Delegasjonen vil følge opp sitt seminar fra januar 2012 om demografi, deltakelse i arbeidslivet, og økte krav til produktivitet og kompetanse hos arbeidslivets parter innen helse- og omsorgssektoren. Hertil kommer tiltak mot den økende ungdomsarbeidsløsheten. Dessuten er det grunn til å se nærmere på de tendenser som kan observeres ved at folk flytter til Norden for å dra nytte av vel utbygde velferdsordninger. Delegasjonen vil legge stor vekt på språk- og kultursamarbeidet i Norden. Det er en sentral oppgave for det nordiske samarbeidet å styrke det skandinaviske språkfellesskapet og vise, særlig med hensyn til unge, at dette er en viktig verdi og ressurs. Det gir tilgang til deltakelse i det nordiske kultur- og samfunnslivet. Delegasjonen vil sammen med Foreningen Norden arrangere et seminar om dette temaet. Delegasjonen vil vektlegge samarbeidet mellom de nordiske land og parlamentariske organer i nord. I april 2013 vil delegasjonen arrangere Barents parlamentarikerkonferanse i Harstad. Viktige temaer vil være økonomisk utvikling i nord, transportmuligheter og tettere samarbeid menneskene imellom. Dette vil også støtte det gode samarbeid som delegasjonen har gjennom Nordisk Råd med medlemmer fra Statsdumaen og Føderasjonsrådet i Russlands parlament samt parlamentarikere fra 11 regioner i Nordvest- Russland. De valgte temaer dekker også de fire partnerskapene (miljø, sosiale spørsmål og velferd, transport og logistikk, samt kultur) innen Den nordlige dimensjon. Delegasjonen vil utvikle arbeidet med det gode naboskapet fra Vestnorden til Østersjøregionen. Nordisk Råd har tette kontakter med baltiske parlamentarikere, spesielt gjennom Baltisk forsamling som er opprettet etter mønster fra Nordisk Råd. Delegasjonen vil gjennom Per-Kristian Foss som rådets rapportør for Hviterussland, følge opp kontakten med opposisjonen i Hviterussland. Tilsvarende vil delegasjonen ha nær kontakt med Vestnordisk råd gjennom Rigmor Andersen Eide som er rådets rapportør for Vest-Norden. Nøkkelord for denne type samarbeid er åpenhet, gjensidig tillit, inkludering og partnerskap. Delegasjonen vil i kommende år legge vekt på og styrke det nordiske samarbeid på det utenriks- og sikkerhetspolitiske område samt fremme et tettere nor-

15 Dokument disk samarbeid om samfunnssikkerhet. Nordisk Råds presidiums rapportør på dette området er Marit Nybakk. 6. Nordisk Råds 63. sesjon 6.1 Nordisk toppmøte Terrorangrepet i Oslo og massakren på Utøya den 22. juli 2011 stod sentralt da de nordiske statsministrene møtte de nordiske parlamentarikerne til Nordisk toppmøte under sesjonen i København. Tema for debatten var «De åpne nordiske samfunn». Samtlige av de andre nordiske statsministrene uttrykte stor beundring for måten Norge hadde taklet tragedien på: «I vissa andra samhällen och i övriga världen hade reaktionen på tragedin varit annorlunda än i Norge. Vi har beundrat Norges sätt att behandla tragedin. Ledare och vanliga människor har tillsammans försvarat det öppna samhället och krävt ansvarsfullt medborgarskap som respekterar andras medborgerliga rättigheter.»(finlands statsminister Jurki Katainen) «Jeg er fuldstændig enig i hr. Stoltenbergs betragtninger om, at svaret på det, der truer vores fælles livsværdier og vores fælles grundlag, ikke er isolation til gengæld er det mere åbenhed og mere demokrati.» (Kuupik Kleist, formann Naalakkersuisut Grønlands landsstyre) «I sommer viste broderfolket vårt i Norge en enestående styrke og sinnsro da en fryktelig ugjerning ble begått på Utøya og i Oslo. Det er få nasjoner som kunne ha framstått så behersket og samlet.» (Jóhanna Sigurðardóttir, Islands statsminister) «I hela vår nordiska gemenskap, från beslutsfattare och medborgare, har svaret varit närmast entydigt: Hot mot våra öppna samhällen ska mötas med mer av öppenhet. Svaret på hot mot vår frihet och demokrati måste vara mer frihet och demokrati.» (Fredrik Reinfeldt, Sveriges statsminister) «Men alt det her, jeg siger nu, er alligevel så småt i forhold til det nærmest familiemæssige bånd, det slægtskab, som næsten ikke kan beskrives, og det var jo i virkeligheden det, som vi alle sammen blev ramt af, ikke i hovedet, men i hjertet den 22. juli, hvor tragedien ramte Norge. Det var en følelse af, at det var vores brødre og søstre og vores børn, der blev ramt den dag. Og det bekræfter os i, at det er stærke, ikke bare værdier, men stærke familiemæssige bånd, der binder os sammen. Derfor følte vi også så stærkt, at det ikke bare var Norge, der blev ramt den dag, men hele det nordiske fællesskab med al vores åbenhed. De tragiske hændelser var et angreb på vores frihed, vores åbenhed, vores fællesskab» (Helle Thorning- Schmidt, Danmarks statsminister) Statsminister Jens Stoltenberg takket for all støtte: «Kjære representanter, kjære naboer, kjære alle nordiske venner. Jeg vil benytte denne anledningen til å takke dere alle for den bølge av sympati, varme og omsorg som strømmet mot oss i en vanskelig tid. Dere reagerte alle som gode naboer ved å omfavne det norske folk og vår sorg. I 100 dager har vi sett at solidaritet og fellesskap i Norden ikke er tomme ord. Den 25. juli sto Norden sammen i ett minutts stillhet. Det har aldri før hendt i vår historie. Hele Norden var representert i minnemarkeringen i Oslo 21. august. Når det virkelig gjelder, står vi sammen i Norden. Av hele mitt hjerte takker jeg hele Norden for det i dag.» Det ble ellers i debatten lagt vekt på behovet for å beholde de nordiske samfunnene så åpne som mulig, også for å sikre økonomisk vekst. Samtidig ble det understreket at man måtte tilstrebe å bekjempe utenforskap gjennom å skape åpne og inkluderende samfunn med en sterk velferdsstat. Flere av talerne uttrykte bekymring for den store ungdomsledigheten. Flere av medlemmene i Stortingets delegasjon benyttet sjansen til å stille spørsmål til de ulike nordiske statsministrene. Hans Frode Kielland Asmyhr stilte spørsmål til den danske statsministeren om hvilke konkrete tiltak den danske regjeringen vil iverksette for å sikre ytringsfrihet. Torfinn Opheim stilte spørsmål til den svenske statsministeren om den svenske regjeringens syn på forslaget om en skatt på finanstransaksjoner. Tor-Arne Strøm stilte spørsmål til Fredrik Reinfeldt om rutiner for å hindre at nye grensehindre oppstår ved implementering av nye EU-direktiver. Alf Egil Holmelid stilte et spørsmål til statsminister Reinfeldt om man ser økende økonomiske forskjeller mellom borgerne som en trussel mot det åpne samfunn. 6.2 Generaldebatt, Nordisk Ministerråds program og budsjett for 2012 Til grunn for debatten lå samarbeidsministrenes redegjørelse for 2011 og Nordisk Ministerråds budsjettforslag for Formannen for samarbeidsministrene, Alexander Stub fra Finland, redegjorde for gjennomføringen av det finske formannskapsprogrammet Norden, en klimasmart aktør og orienterte om gjennomføringen av internasjonale og nordiske konferanser om bærekraftig utvikling og «best practices». Åpningskonferansen i Åbo samlet nærmere 600 deltakere fra sammenlagt 18 land, og et 80 talls NGO-ere. Han kom videre inn på grensehinder, og sa at fri rørlighet over grensene er en av grunnpilarene i det nordiske samarbeidet. Med støtte fra Grensehinderforumet har man det seneste året klart å rydde unna 13 ulike grensehinder, og det arbeides aktivt med å fjerne flere. Grensehindre er på dagsordenen i alle relevante ministerrådsmøter, sa han.

16 16 Dokument Ett av samarbeidsministermøtene hadde funnet sted i St. Petersburg, og da stod samarbeidet med nærområdene i fokus på agendaen. Presidiets talsmann, Bertel Haarder, takket for det gode samarbeidet i løpet av året, og trakk bl.a. fram det ytterst informative budsjettseminaret som formannskapet holdt i begynnelsen av året. Som rådets president var han svært tilfreds med at man i det finske regjeringsgrunnlaget hadde fått inn et langt avsnitt om det nordiske samarbeidet. Elimineringen av grensehindringer er sammen med globaliseringsprogrammet helt sentrale arbeidsområder for Nordisk Råd i den nærmeste fremtid, og derfor var han glad for at det finske formannskap har lagt vekt på både spørsmålet om grensehindringer og på globaliseringsprogrammet, avsluttet han. Erik Winther Paisley, president for Ungdommens Nordiske Råd, sa at det har vært et sorgens år. Utøyatragedien utløste en sorg man ennå ikke har forstått å sette endelige ord på. Men det har også ført til behov for større samhørighet, til kampmot og virkelyst og stolthet over Nordens demokratiske tradisjon. Han gikk gjennom uttalelsen fra UNR, som utrykker ønske om flere konkrete tiltak, bl.a. flere skip og fly for å sikre menneskeliv og miljø i Arktis; en fellesnordisk utdannelsesportal. Man vil ha lettere navneskifte for transseksuelle, bedre akuttpleie til de såkalte papirløse, ratifisering av ILOs konvensjon om opprinnelige folkeslag m.m. Diskusjonen om ministerrådets budsjett åpnet med en redegjørelse fra den finske samarbeidsministeren. Han opplyste at forslaget innebærer tilnærmet samme fordeling mellom sektorene, bortsett fra en ekstra bevilgning til NordGen, slik som også Nordisk Råd har ønsket seg. Han var glad for at nåværende nivå på budsjettet kunne opprettholdes, til tross for de økonomiske vanskelige tidene man nå var inne i. Han opplyste for øvrig at globaliseringsinitiativet blir opprettholdt på samme nivå i 2012, og at det blir satt av penger til statsministrenes initiativ om grønn vekst. Presidiets talsmann, Per-Kristian Foss, kvitterte for det gode samarbeidet med ministerrådet, og opplyste at presidiets budsjettgruppe i prosessen hadde arbeidet etter tre prinsipper: a) Budsjettpostene skal ikke prioritere rent nasjonale eller bilaterale formål som ikke har nordisk merverdi eller et annet ord for det er nordisk nytte. b) Budsjettpostene skal føre til nordisk nytte. Det er en liten test på om pengene er vel anvendt. c) Programmer og prosjekter skal være levedyktige, så de kan fortsette også etter at den nordiske finansieringen er opphørt. Vi ønsker altså ikke å sette inn prosjekter som må føre til evig subsidiering, men som er et initiativ til at de kan gå videre for egen maskin på nasjonale budsjetter, eller rett og slett uten støtte i det hele tatt. På bakgrunn av dette har man reist spørsmålet om videre drift av ministerrådets kontorer i Baltikum og i Russland. Foss presiderte at man ikke har tatt til orde for nedleggelse, men ønsker å se på fordelingen mellom kontorene og kanskje spare totalt. Nordisk Råd er også tilfreds med at det nå avsettes midler til å få foretatt en såkalt cost-benefit-analyse av et nordisk pantesystem. Det har parlamentarikere ivret for i tidligere sesjoner. Det er velkjent at dette er prioritert i nordisk sammenheng, men det har møtt motstand. Hva angår kultur, noterer også Nordisk Råd med tilfredshet at Kulturfestivalen kjøres videre i 2012, med en bevilgning på 1,5 mill. kroner. Vi skal også se på mulighetene for hvordan festivalen kan finansieres fremover. Nordisk Råds Ministerråds sekretariat er bedt om å foreta en analyse av mulighetene for at Kulturfestivalen i fremtiden, etter 2012, gradvis kan baseres på finansiering utenom Nordisk Råds budsjett. Foss nevnte også at bokmessen i Göteborg i 2012 prioriteres med 1,9 mill. kroner, hvilket muliggjør at et fokus på Norden under dette arrangementet. Åsa Torstensson, Midtengruppens talsperson, utfordret i sitt innlegg de nordiske samarbeidsministrene til å gi et oppdrag til alle ministerråd om å systematisk arbeide for å legge en strategi for å styrke de åpne nordiske demokratiske samfunnet slik at en kan ta lærdom av det som hendte på Utøya, for å skape motkrefter til de som vil skade de åpne nordiske samfunnene. Helgi Hjörvar (Sosialdemokratisk gruppe) minnet om at man i Nordisk Råd har diskutert mangelen på transparens i ministerrådets budsjett, men syntes den nye prosjektportalen var et godt svar på det spørsmålet og et viktig skritt i riktig retning. Han var kritisk til nedskjæringene på computerspillprogrammet. Det er viktig å støtte det som folket deltar i, ikke minst de unge generasjoner, sa Helgi. Jan Lindholm (Midtengruppen) bemerket at det så ut som finansieringen for NordGen var sikret for 2012, men spurte samarbeidsministeren om det er grunn til å uroe seg over de langsiktige forutsetningene for den videre driften. Álfheiður Ingadóttir, fra Den Venstresosialistiske grønne gruppen, argumenterte i sitt innlegg for behovet for toårige budsjetter, og som eksempel nevnte hun handlingsplanen mot menneskehandel, som ifølge nåværende plan får 3,9 mill. danske kroner til neste år. Man kan spørre seg hvor mye som trengs for å kunne fortsette uforandret med nåværende programmer og handlingsplaner og for å øke internasjonalt samarbeid på dette feltet, sa hun.

17 Dokument Samarbeidsminister Alexander Stubb svarte i sitt oppsummerende avslutningsinnlegg om NordGens situasjon, og sa at institusjonen har vært en suksess, men la til at man trenger en grundigere evaluering av NordGen før man med større sikkerhet kan fastlegge et framtidig bevilgningsnivå. 6.3 Reform av det nordiske samarbeidet Presidiet la frem forslag om reform av det nordiske samarbeidet. Bertel Haarder, rådets president, var presidiets talsmann for denne saken og stilte spørsmål om rådet arbeider med de rette saker, kan rådet blir mer effektivt, hvorledes sikre gjennomsiktighet og forankring av nordisk politikk og er samarbeidet med Nordisk Ministerråd tilstrekkelig for å fremme de gode resultater. For å øke takten i arbeidet og for å drive på gjennomføringen av rekommandasjoner til regjeringssiden, så skal det også holdes en minisesjon om våren. Det bør være hyppigere møter og kontakter mellom Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd etter mønster for hvorledes saker behandles i Europaparlamentet. Nås det ikke enighet mellom ministerrådet og rådet om gjennomføring av rekommandasjonene skulle det innledes en form for samråd etter EU-systemet. Haarder understreket at alle rekommandasjoner må behandles på politisk nivå og ikke bare la sakene bli avgjort av embetsmannskomiteene. Han fremholdt også at det var ønske om at ministerrådet i større grad gjør bruk av flertallsavgjørelser for å få fortgang i samarbeidet. Dette skal gjøres på den måten at et land kan akseptere at de andre landene treffer en beslutning som så ikke vedrører det land som ikke er med i beslutningen. Haarder fremholdt at det er flere forslag om hvorledes gjøre sakene mer synlig for borgerne. Borgerne skal få rett til korte møter med rådets utvalg for å kunne presentere sine saker av nordisk interesse. Utvalgene skal kunne åpne sine møter for tilstedeværelse av utenforstående, f.eks. journalister. Formålet med forslaget er at disse endringene vil gi ny dynamikk i samarbeidet, fremme politiske markeringer og politiske initiativ. Cristina Husmark Pehrsson, Den konservative gruppes talsperson, etterlyste en bredere gjennomgang av Nordisk Råds virksomhet og fokus enn de forslag til forandringer som presidiet foreslår. Nye tider krever et moderne Nordisk Råd som er mer fokusert og mer effektivt. Etter hennes oppfatning stopper foreliggende forslag på halvveien. Den konservative gruppen foreslo også at rådsdirektøren skulle få i oppdrag å fremlegge forslag om hvorledes Rådet skulle bli skarpere, mer fokusert og mer effektivt. Konservative gruppes forslag falt ved votering. Marit Feldt-Ranta, Den sosialdemokratiske gruppens talsperson, støttet presidieforslaget og anså at det vil øke rådets politiske tyngde, øke gjennomføringstakten av vedtak og øke åpenheten i rådets arbeid. Den venstresosialistiske de grønnes gruppe støttet presidiets forslag. Bendiks H. Arnesen la vekt på at forslaget vil medføre større åpenhet og bedre effektivitet i rådets arbeid. Han understrekte også at i de tilfelle hvor ministerrådet ikke gjennomfører en rekommandasjon vedtatt av rådet, må ministerrådet gi en god begrunnelse for dette. Hans Frode Kielland Asmyhr etterlyste en bedre vilje i Nordisk Råd til å sette den politiske dagsorden. Presidiets forslag kan føre til et raskere tempo i å få gjennomført forslagene reist i rådet. Per-Kristian Foss fremholdt at i internasjonale organisasjoner tar det tid å gjennomføre vedtak og at i denne sammenheng var det nordiske samarbeidet ikke langsomt. Han understreket at en reform av arbeidsformene ikke er noen garanti for å fylle det med politisk innhold. Det er hovedoppgaven for medlemmene av rådet. 6.4 Globalisering og grensehindre Danmarks samarbeidsminister, Manu Sareen, sa i sin redegjørelse at globaliseringsinitiativet har gitt de nordiske samarbeidsministrene et viktig prioriteringsinstrument, som har bidratt til økt dynamikk i det nordiske samarbeidet og til økt samarbeid mellom sektorene i ministerrådet. Mange av globaliseringsinitiativene, som startet opp i 2008, skal avsluttes i 2012 og Manu Sareen trakk frem toppforskningsinitiativet innenfor klima, energi og miljø som et eksempel på suksess med hensyn til globaliseringssatsingen. Resultatet er 27 forskningsprosjekter til en verdi av 700 mill. norske kroner. Grensehinderforum, nordisk masterprogram og Globaliseringsforum er andre initiativer som kan vise til konkrete resultater ifølge den danske samarbeidsministeren. Per-Kristian Foss, presidiets rapportør for globaliseringsinitiativene, poengterte at presidiet har utpekt fem tyngdepunktsområder innenfor globaliseringssatsningen: velferd migrasjon, integrasjon, arbeidsmarked og mangfold innovasjon og forskning bærekraftig energi entreprenørskap og innovasjon i utdanningen Foss understreket presidiets ønske om å øke konsentrasjonen på disse fem områdene i budsjettene for 2012 og Statsministrenes satsing på grønn vekst er ifølge Per-Kristian Foss veldig viktig. Foss vektla at de nor-

18 18 Dokument diske regjeringene må samordne nordisk regelverk der det er til hinder for næringsvekst på det grønne området. Samarbeid om sjeldne sykdommer er også et område presidiet vil at det skal satses på, ifølge Per- Kristian Foss. Alf Egil Holmelid fremhevet at innovasjon og entreprenørskap ikke bare er viktig for økt produktivitet i det private næringslivet, men også helt sentralt i offentlig sektor. Medisinsk teknologi har ifølge Holmelid et stort vekstpotensial. Ole Norrback, leder for Grensehinderforum, påpekte at engasjementet for grensehinderarbeidet har økt både på politisk og administrativt nivå, men at det fortsatt er plass for enda mer ambisiøs politikk på området og tydelige politiske mandater. Grensehinderforum fokuserer, ifølge Norrback, mye på sosial trygghet og reglene på arbeidsmarkedet. 6.5 Norden og omverdenen Under dette punktet ble diskutert utenriks- og forsvarsministrenes redegjørelse, samfunnssikkerhet, østersjøsamarbeidet, Nordisk Ministerråds aktiviteter i Hviterussland, presidiets forslag om retningslinjer for samarbeid med Russlands parlament og regionale parlamenter i Nordvest-Russland, presidiets forslag om en EU-strategi for EU, ministerrådets forslag om arktisk samarbeidsprogram og ministerrådsforslag om retningslinjer for samarbeid med Nordens naboer i vest (Canada). Utenriksminister Erkki Tuomioja, Finland, presenterte utenriksministrenes redegjørelse og understreket at den nordiske samhørighet hadde resultert i en sterk vilje til å styrke det nordiske utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet, og viste til den nordiske solidaritetserklæring som var blitt vedtatt i april Erklæringen vil bli fulgt opp med praktiske tiltak slik som samarbeid om informasjonssikkerhet. Tuomioja omtalte ambassadesamarbeidet og den rammeavtale som ble undertegnet i 2011 om prinsippene for stasjonering av en diplomat i et annet lands representasjon. Det nordisk-baltiske samarbeidet har blitt videreutviklet. Det er planen å holde en felles nordisk-baltisk atomsikkerhetsøvelse i For å skape en stabil, attraktiv og konkurransekraftig region er nordiske og nordisk-baltisk felles opptreden også når det gjelder Østersjøområdet av stor betydning. Det er også viktig å inkludere Russland i samarbeidet, og han pekte på Barentssamarbeidet og Den nordlige dimensjon som viktige forum. Et annet sentralt område er det arktiske samarbeidet, der de nordiske landenes syn på utviklingen i høy grad er samstemt. Det er viktig å beholde denne regionens stabilitet og holdbare utvikling. Arktisk råds virksomhet bør styrkes, og samarbeidet med alle aktører som har legitime interesser bør fremmes. Utover det regionale samarbeidet la Tuomioja vekt på at de nordiske land også møter andre landsgrupper og kontinenter, som f.eks. utenriksministermøtet Norden-Afrika. Dette møtet har blitt en tradisjon og gir en meget åpen og fruktbar dialog. Likeledes er det viktig for de nordiske land å opptre samlet i FN, f.eks. i Sikkerhetsrådet. Statsministrene har arbeidet videre med globaliseringen som Nordisk Råd var først til å gjøre til et prioritetsområde i det nordiske samarbeidet. Utenriksministrene er også beredt til å styrke samarbeidet om dette tema. Christina Gestrin, presidiets talsperson, fremholdt at mens det tidligere nesten var tabu om å snakke om utenriks- og sikkerhetspolitikk i Nordisk Råd, var det nå helt naturlig og viktig å tale om dette. Hun pekte på at Nordisk Råd hadde fulgt opp utredninger og rapporter om økt samarbeid i Østersjøregionen, Barentsområdet og i Arktis. Nordens betydning som region har økt. Hun etterlyste en formalisering av samarbeidet på dette området og anså at det burde etableres et eget ministerråd for utenriks- og sikkerhetspolitikk. Gjennom en bedre samordning i internasjonale spørsmål mellom de nordiske land kan de få en enda større sammenlagt gjennomslagskraft. Utenriksminister Jonas Gahr Støre minnet om at det bare er 20 år siden den første redegjørelse om utenriks- og forsvarspolitikk ble holdt i Nordisk Råd (Thorvald Stoltenberg). Det er nå substans i dette arbeidet, og utenriksministrene er i ferd med å gjennomføre forslagene på de 13 områder i Stoltenbergrapporten. Norden har nå funnet sin rolle der både medlemmer av EU og NATO kan samarbeide innen et voksende rom for felles nordisk markering på det utenriks- og sikkerhetspolitiske område, ikke minst når det gjelder det regionale samarbeid i nord. Støre understreket viktigheten av å få til et godt samspill mellom parlamentariske regjeringer på dette området. Europa er i krise og da må Norden kjenne sin besøkelsestid. Bendiks H. Arnesen viste til at Stoltenberg-rapporten har skapt både stor interesse og engasjement og pekte på at i rapporten står forslaget om et nordisk system for overvåking og varsling i de nordligste havområdene sentralt. Utenriksminister Carl Bildt, Sverige, ga den forsvarspolitiske redegjørelse og fremholdt at det nordiske forsvarssamarbeidet hadde blitt betydelig styrket i løpet av de seneste årene. Det er etablert nordiske stridsgrupper som har stått i beredskap og det har vært samarbeid mellom de nordiske land i Afghanistan. Det er etablert et samarbeid om anskaffelse av materiell, utdannelse og øving av soldater for å kunne opptre så økonomisk effektivt som mulig. Samme tankegang er i EU med å slå sammen ressurser og

19 Dokument dele på ressurser for å holde forsvarsevnen i en økonomisk krisetid. En hovedprioritet for de nordiske land er snarere å nå resultat i det allerede eksisterende samarbeidet, enn å identifisere nye og omfattende samarbeidsområder. Den sikkerhetspolitiske dialog med fokus på Nordens nærområder og i de regionale organisasjoner som de nordiske land er medlemmer av, fortsetter. De nordiske land fortsetter samarbeider med baltiske land. Det finske, norske og svenske flyvåpen trener regelmessig i den nordlige regionen. Bendiks H. Arnesen, presidiets talsperson, viste til at i april 2011 ble kanskje det vanskeligste forslaget i Stoltenberg-rapporten vedtatt, nemlig den nordiske solidaritetserklæring. Denne viser at det er fullt ut mulig å etablere et forsvarspolitisk samarbeid, selv om landene har forskjellige ståsted i forhold til EU. Han pekte også på nødvendigheten av et sterkt samarbeid ved anskaffelse av forsvarsmateriell. Hver for seg har de nordiske land ikke råd til å opprettholde nasjonale, dyre strukturer på alle områder. Jorodd Asphjell la i sitt innlegg vekt på at nordisk samfunnssikkerhet må være et viktig tema i årene fremover. Det må etableres noen overordnede prinsipper for et slikt samarbeid nasjonalt, men også i et nordisk perspektiv. Slike prinsipper kan være ansvar, likhet og nærhet. Gorm Kjernli viste til at et sterkere nordisk samarbeid for samfunnssikkerhet har en bred innfallsvinkel, både havovervåking, digital sikkerhet og sikkerhet i en mer tradisjonell sikkerhetspolitisk forstand. Et viktig aspekt ved samfunnssikkerhet er at det er en felles nordisk utfordring å sørge for at ekstreme holdninger ikke får grobunn og utvikle seg til å utgjøre et sikkerhetsproblem. Nordisk Ministerråds leder, samarbeidsminister Rigmor Aasrud, presenterte redegjørelsen om Nordisk Ministerråds østersjøsamarbeid. Formålet med arbeidet er å styrke det politiske arbeidet og bidra til å utnytte regionens potensial. Ministerrådet har tett samarbeid med andre aktører i regionen. Arbeidet er fokusert på tre områder: fortsatt utvikling av det politiske samarbeid med de baltiske land, særlig innen utdannelse, forskning, kultur og lovgivning. Deltakelse i gjennomføringen av EU s Østersjø-strategi der temaer som genforskning, skogforskning, veterinær beredskap, energi og transporter er prioritert. Samarbeid med Nordvest-Russland der bekjemping av korrupsjon, menneskehandel, kommunesamarbeid, journalistsamarbeid, utvikling av samarbeid med frivillige organisasjoner er hovedtemaer sammen med helserelaterte prosjekt. Christina Gestrin, presidiets talsperson, etterlyste bedre sjøsikkerhet ikke minst hva gjelder oljetransporter i Østersjøen, samtidig som beredskapen mot oljekatastrofer må høynes. En annen utfordring i Østersjøregionen er en vesentlig bedring av sikkerheten ved atomkraftverkene. Viktige aktører i Østersjøsamarbeidet er Den nordlige dimensjons partnerskap innen sektorene miljø, helse, logistikk og kultur. Dessuten er EU s østersjøstrategi et viktig verktøy for utvikling av regionen. Torfinn Opheim viste til at det norske formannskapet i Østersjørådet hadde maritim politikk og kamp mot menneskehandel som prioriterte områder. Disse områder sammenfaller vel med parlamentarikernes prioriteringer. Innenfor maritim politikk må det skje en overgang til mer miljøvennlig drivstoff for skip som seiler i Østersjøen. Menneskehandel er, dessverre, fortsatt svært aktuelt og må bekjempes. Samarbeidsminister Alexander Stubb, Finland, redegjorde for ministerrådets aktiviteter i forhold til Hviterussland. Han la vekt på det ministerrådet gir til det hviterussiske eksiluniversit i Vilnius, European Humanities University. USA, EU og de nordiske land har gitt betydelige midler til dette. Dessuten administrerer ministerrådet midler som EU har stilt til disposisjon til Hviterusslands sivile samfunn, det såkalte Civil Society Stability. Likeledes administrerer ministerrådet EU-midler gitt til utdannelse av hviterussiske studenter i europeiske land, Open Europe School Scheme. Per-Kristian Foss, presidiets talsperson, poengterte at menneskerettighetssituasjonen i Hviterussland nå på noen områder er verre enn i Sovjet-perioden. Det har vært en negativ utvikling siden desember Den økonomiske situasjon i landet blir også stadig mer prekær. Han viste til at Nordisk Råd har en rolle å spille gjennom kontakten med opposisjonen og viste til møte i Vilnius i oktober med representanter for opposisjonen. Viktige krav til regimet i Minsk er løslatelse og rehabilitering av politiske fanger. Han etterlyste økte bevilgninger til programmet for støtte til personer og organisasjoner, Civil Socitey Stability, da de eksisterende midler allerede er brukt. Karin Åström, presidiets talsperson, redegjorde for presidiets forslag om retningslinjer for Nordisk Råds samarbeid med Statsduma og Føderasjonsråd i Russland samt med regionale parlamenter i Nordvest-Russland. Hun understreket at foreliggende forslag er et første steg på veien og at presidiet vil nedsette en liten arbeidsgruppe for å kunne identifisere saker som skal drøftes med russiske parlamentarikere. Et viktig utgangspunkt er at disse sakene må være av felles interesse, men ikke slik at man nødvendigvis må være enige om alt. Hun la vekt på at Nordisk Råd gjennom de seneste år har hatt en rekke kontakter og møteplasser med russiske parlamentarikere, både på nasjonalt og på regionalt nivå.

20 20 Dokument Bertel Haarder, presidiets talsperson, presenterte presidiets forslag om en EU-strategi for Nordisk Råd med tittelen «En nordisk stemme i EU». Den økende interesse og muligheter for å drøfte utenriks- og sikkerhetspolitikk i Nordisk Råd, de nye kontakter østover etter Berlinmurens fall, og den stigende interesse for det nordiske arktiske område, har gitt Nordisk Råd flere felles utfordringer og felles muligheter. Presidiet ønsker derfor å styrke og videreutvikle den nordiske stemme i EU. Alle de nordiske land er avhengige av EU s beslutninger. Nordisk Råd skal sørge for at gjennomføringene av disse ikke skaper nye grensehindringer. Nordisk Råd ønsker derfor at på hver sesjon skal det gis en redegjørelse for det kommende EU-formannskapsprogram med særlig henblikk på å identifisere områder hvor de nordiske land kan støtte hverandre og hvor det er en særlig nordisk relevans. Martin Kolberg poengterte at fra norsk side er det viktig at Nordisk Råd får en enda sterkere stemme koordinert i EU. Han anså at Norden samlet vil tjene på å ha et godt koordinert opplegg i forhold til EU på mange områder som er viktig for det nordiske samarbeidet. Det er viktig at Nordisk Råd benytter seg av de kontorer som de nordiske parlament nå har opprettet i Brussel, for å få rask kjennskap til hva som tas opp i Europaparlamentet. Det må være Nordisk Råds presidium som må sørge for en intern koordinering av rådets organer på et tidlig tidspunkt, slik at rådet kan få en reell innflytelse på resultatet. Samarbeidsminister Katrín Jakobsdóttir, Island, introduserte ministerrådsforslaget om et nytt arktisk samarbeidsprogram for perioden Ministerrådet skal i samspill med Arktisk råd og Barentsrådet satse på prosjekter som fremmer en bæredyktig utvikling i Arktis. Ministerrådet har siden 1996 spesielt løftet frem den arktiske dimensjon. Siden den gang er midlene femdoblet og for 2012 er det allokert 9,5 mill. danske kroner til programmet. Programmets innsatsområder er 1) arktiske befolkninger og deres livsvilkår, sunnhet og samfunnsmessige utfordringer, 2) arktiske miljø-, natur- og klimaspørsmål, 3) en bæredyktig næringsutvikling og utvikling av en grønn økonomi i Arktis, og 4) utdannelse og kompetanseutvikling av lokalbefolkningen i Arktis. Helgi Hjörvar, presidiets talsperson, la vekt på at det ikke blir overlapping med andre organer når det gjelder ministerrådets arbeid på det arktiske område. Han la også vekt på betydningen av å prioritere prosjekter til fordel for befolkningen som bor i Arktis. Avslutningsvis må det satses mye på økt sjøsikkerhet i nord, ikke minst på grunn av alle cruiseskipene i de nordlige farvann. Samarbeidsminister Palle Christiansen, Grønland, presenterte ministerrådsforslaget om retningslinjer for samarbeid med naboene mot vest (Canada) og Nordatlanten. Med dette forslaget er grunnlaget på plass for samarbeidet med alle Nordens naboer. Samarbeidet i Nordatlanten og med Nord-Amerika har tradisjonelt vært knyttet til retten til fiskeri og fangst. I dag har 200 sjømils grense, økonomisk sone og internasjonale fiskeriorganisasjoner skapt organisatoriske rammer for samarbeid på disse områder. Det er derfor behov for å drøfte felles problemer med Nordens naboer i vest. Retningslinjene omfatter samarbeid om havet, miljø, klima, energi, utdannelse, forskning, kultur og sunnhet. Det er tidligere opprettet gode kontakter til naboer i Nordatlanten som Shetlandsøyene og Skottland. Nå er det mulig å inkludere det østlige Canada og USA med fokus på statene ved atlanterhavskysten i dette arbeidet. Bendiks H. Arnesen, presidiets talsperson, pekte på at det er viktig å bruke de eksisterende institusjonene innenfor det nordiske samarbeidet som har erfaringer på feltet, slik som Det nordiske atlanterhavssamarbeidet, NORA. NORA omfatter Vest-Norden og Kyst-Norge og har gode erfaringer med samarbeid med østlige Canada, Skottland og Irland. Han anså det også som svært viktig å holde Vestnordisk råd orientert om utviklingen i dette arbeidet. Arnesen understreket at i starten av dette arbeidet vil det være viktig å konsentrere seg om noen få områder, på konkrete prosjekter som kan støtte samarbeidet mellom de menneskene som bor der. Det vil også styrke prosjektet om det kan utvikles medfinansiering fra samarbeidspartene i vest. 6.6 Samarbeidsministrenes spørretime Spørretimen med samarbeidsministrene er et fast innslag på Nordisk Råds sesjon. Hans Frode Kielland Asmyhr stilte spørsmål til den svenske samarbeidsministeren Ewa Björling om hvordan den svenske regjeringen følger opp grensehinder overfor den norske regjeringen. Bakgrunnen for spørsmålet var en artikkel i Aftenposten 30. mars 2011 der hun som svensk handelsminister kom med kritikk av norske særregler, høye tollsatser og proteksjonistisk landbrukspolitikk. Björling fastholdt sine uttalelser i avisartikkelen og sa at hun har tatt opp saken med den norske handelsministeren og også stadig diskuterer problemstillingene med den norske samarbeidsministeren, Rigmor Aasrud. Asmyhr fulgte så opp med et spørsmål til Aasrud om hvordan den norske regjeringen følger opp slike innspill fra den svenske regjeringen. Den norske samarbeidsministeren svarte at Norge følger aktivt opp og har nylig framforhandlet en avtale med EU som vil tre i kraft fra 1. januar 2012, som vil gi begge parter mulighet til handel med jordbruksvarer i større grad enn det som er tilfellet nå. Det vil særlig gjelde handel med ost og kjøtt.