Næringspolitikk produksjon og miljø

Transkript

1 Næringspolitikk produksjon og miljø Status Grønne Sertifikater Konsesjonskraftpriser Eiendomsskatt og produksjonsradialer Vanndirektivet og revisjoner Fjernvarme og avfallshåndtering Energi og utvikling EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Regionmøter, høst 2009

2 Grønne sertifikater Norge - Sverige EU RES forpliktelse basis for den norske ambisjonen Norge er innstilt på å ta en like ambisiøs forpliktelse som Sverige regnet fra det tidspunktet som et felles sertifikatmarked starter Teknologinøytralitet er basisforutsetning Omfattende utbygging av kraftnettet er anerkjent som en felles forutsetning Tidsplan Ambisjonsnivå avklart sommeren 2010 Planlagt ikrafttredelse Behov for overgangsordninger

3 Grønne Sertifikater Næringsdepartementets oppdrag til Statens Energimyndighet Øket ambisjonsnivå 25 TWh og hvordan er dette forenlig med dagens marked Konsekvenser av øket volum Potensial og kostnader Utrede fast tak på sertifikatpris Utvidelse til nye land Lokalisering ny produksjon Muligheter og begrensinger ift EUs fleksible mekanismer Lovgjennomgang og regelforenklinger

4 Kraftnæringen en betydelig bidragsyter Anslag basert på undersøkelsen og årsrapporter Fordeler seg mellom: Skatt/avgift mill.kr 2008 Staten Vertskomm Eierkomm Private Eiendomsskatt (produksjonsanlegg og nettanlegg) Naturressursskatt Konsesjonsavgift Konsesjonskraft (målt som markedsverdi) Inntektsskatt/overskuddsskatt (etter fradrag naturres.) Grunnrenteskatt Renter ansvarlig lån (til eier) Utbytte ENOVA-avgift Elavgift MVA (netto utgående - inngående) Totalt Vertskommuner og eierkommuner inkluderer også i noen grad fylker

5 Skatter og konsesjonsbaserte ordninger Vertskommunene mottar fire typer bidrag fra vannkraftprodusenter (i tillegg kommer næringsfond o.l). Samlet utgjorde dette om lag 6,5 milliarder kroner i LVK har den senere tid tatt opp spørsmål knyttet til to av disse elementene, konsesjonskraftpris og eiendomsskatt Millioner kroner, 2008

6 Konsesjonskraftpris Vannkraftprodusenter må avstå inntil 10 prosent av produksjonen (volum fastsatt av NVE) til vertskommunen/-fylket (pt totalt 8,5 TWh). Pris settes til selvkost, men ulike prinsipper for prisfastsettelse av konsesjonskraften for konsesjoner gitt før / etter april For nyere konsesjoner (etter april 1959) fastsettes prisen som et gjennomsnitt basert på innhentede data for et stort antall kraftverk; NVE bearbeider og OED fastsetter i desember for kommende år. For 2009 er konsesjonskraftprisen for slike konsesjoner 9,70 øre/kwh. For eldre konsesjoner fastsettes prisen individuelt, som selvkost for det enkelte kraftverk. LVK har foreslått at prinsippene for prisfastsettelse for eldre konsesjoner forenkles; for eksempel gjennom en felles pris for gamle og nye konsesjoner.

7 Felles konsesjonskraftpris - konsekvenser En felles konsesjonskraftpris for gamle og nyere konsesjoner vil Bety en administrativ forenkling, redusere risikoen for tvister og gi økt forutsigbarhet. Gamle verk ligger først i køen for O/U som vil gi direkte økt selvkost og konsesjonskraftpris, vannes ut ved en felles pris. Felles pris vil derfor kunne svekke økonomien i O/U prosjekter. Vil kunne være negativt for selskaper med bare kraftverk eldre enn 1959

8 Konsesjonskraftpris oppfølging fra EBL I samråd med en gruppe kraftprodusenter utrede konsekvenser ved alternative modeller for forenkling. Søke å finne løsninger som begrenser mulige negative konsekvenser og som både produsenter og vertskommuner kan akseptere.

9 Eiendomsskatt på produksjonsrelaterte nettanlegg LVK har anbefalt kommuner å skrive ut eiendomsskatt på såkalte produksjonsrelaterte nettanlegg anlegg som hovedsakelig benyttes til transportere produksjon fram til sentralnett eller regionalnett. Hittil har slike anlegg vært taksert som en del av produksjonsanlegget (vannkraft). EBL kan ikke se at det foreligger noen grunn til å endre praksis og har tatt saken opp med Finansdepartementet for å få en avklaring. Vi venter at departementet vil komme med en uttalelse i løpet av høsten.

10 Eiendomsskatt - maksimumsverdi I dag er det en minimumsverdi på 0,95 kr/kwh og en maksimumsverdi på 2,35 kr/kwh ved taksering av vannkraftanlegg over kva. Mange kraftverk har nådd maksimumsverdien og LVK mener at tiden er inne for å fjerne minimums- og maksimumsverdien. I en resolusjon fra Landsmøtet krever LVK at Stortinget fjerner maksimumsverdien. Økt eiendomsskatt er negativt for investering i økt vannkraftproduksjon. EBL mener at internasjonale klimaforpliktelser og nasjonale klimamål tilsier at en bør unngå økte skattebyrder som slår negativt ut for marginale vannkraftprosjekter.

11 Vannkraftens rammevilkår - vassdragsvern St.prp. nr. 53 ( ) Verneplan for vassdrag avsluttende supplering: Det skal vises varsomhet med ytterligere vern Etter grundig og omfattende vassdragsvern.finn departementet at ein må vere varsam med å redusere potensialet for fornybar energi gjennom ytterligare vern (fra innledningen) EBL utfordrer ikke verneplanene Konsesjonsbehandling må kunne åpnes for alle prosjekter som ikke er vernet Lokale miljøforhold må vurderes i konsesjonsbehandlingen Samlet plan bør avvikles

12 Vanndirektivet St. prp. nr. 75 ( ) slår fast at vanndirektivet skal håndteres innenfor dagens lovverk og myndighetskompetanse: Vedtatt forvaltningsplan vil ikke ha et slikt detaljeringsnivå at skjønnsrommet for sektormyndighetene i forhold til det enkelte tiltak blir vesentlig redusert. Mange aktører utfordrer likevel dagens vannforvaltningspraksis Høring av forvaltningsplaner er snart avsluttet Ujevnt både faglig, i formell forståelse og mellom regioner Mange formelle feil i forslag til gjennomføring av tiltak Tydelig, og forvirrende, uenighet om miljømål og tiltak (f. eks minstevannføring) for regulerte vassdrag mellom DN og NVE. Dette tema kan bli strøket fra planene etter høring? EBL mener forutsigbarhet og viktige overordnete hensyn best ivaretas av NVE/OED

13 Revisjoner av konsesjoner Rundt 340 konsesjoner etter vassdragsreguleringsloven kan revideres innen Vinstrarevisjonen først ut Avgjort i desember % krafttap med nytt minstevannsregime. Dette er moderat i forhold til kravene, men likevel ikke ubetydelig LVK og miljøvernorganisasjoner kritiske til Vinstra-avgjørelsen Samlede konsekvenser av ny minstevannføring vil bli klarere når vi ser den første revisjonen i et laksevassdrag Tap av energi ved revisjon må erstattes av annen fornybar produksjon! EBL følger dette feltet gjennom eget prosjekt

14 Energigjenvinning - fri konkurranse på like vilkår? Deponiforbud fra medfører 1 mill tonn avfall skal finne nytt behandlingstilbud Finanskrisen har redusert avfallsmengden i Sverige med 20%. Den erstattes med norsk avfall Sverige fjerner avgift på forbrenning fra sept Avgiftsforskjellen vil da utgjøre 100 kr/ tonn Svenske anlegg fordel av høye energipriser med elavgift på 25 øre/kwh, og ferdig utbygget fjernvarmenett som gir høy energiutnyttelse Norsk anlegg taper i konkurransen, alle anbud fra vest- og østlandet tapt siden Rammebetingelser gir større betalingsevne i Sverige

15 SFTs vurderinger av avgiftsplikt for avfall ved forbrenning, juli 09 SFT foreslår en omlegging, slik at avgiftsfastsettelsen tar utgangspunkt i faktiske utslipp som i dag, men at avgiften reduseres etter grad av energiutnyttelse prosent for prosent. Subsidiært anbefaler de at CO2-komponenten av avgiften reduseres etter grad av energiutnyttelse etter en prosentvis glideskala SFT foreslår en forenkling av kriteriene for å bli omfattet av avgiftsplikten. Anlegg med energiutnyttelsesgrad over 95 prosent faller utenfor avgiftens virkeområde. Subsidiært foreslår de at anlegg med energiutnyttelsesgrad over 95 prosent og gjennomsnittlig energiinnhold i avfallet over 15 MJ/kg faller utenfor virkeområdet SFTs forslag er et skritt i riktig retning, men det slår skjevt ut for fjernvarmeaktørene og rammer spesielt bedrifter i oppstartfasen det bidrar ikke til mer energigjenvinning og materialgjenvinning, eller til raskere fjernvarmeutbygging som er hensikten med gradering av avgiften det gir ikke likeverdige konkurransevilkår med Sverige

16 Bakgrunn for prosjekt Energi og utvikling En rekke utviklingsland kan vise til sterkere vekstrater enn Europa og Latin-Amerika de siste årene Fornybar energi bygger bro mellom klima og utvikling Investeringer i fornybar energi-prosjekt i utviklingsland har et interessant inntektspotensiale Investeringene gir samtidig bedrifter mulighet for å utvikle teknologi og kompetanse, samt bedre rekrutteringen til bransjen i Norge Flere medlemmer i Energi Norge har engasjert seg i disse markedene Statkraft gjennom SN Power Trønder Energi bygger vannkraftanlegg i Uganda Trønder Energi og BKK investerer i SN Power AfriCA NTE legger inn anbud på vannkraftprosjekt i Liberia

17 Mål og målgrupper for prosjektet, og deltagere Mål Å bidra til at norske myndigheters økte satsing på bruk av norsk kompetanse på vannkraft og annen fornybar energi i utviklingsland blir langsiktig, og robust. En sterk satsing på fornybar energi er å bygge bro mellom utvikling og klima. Målgrupper Politikere både i posisjon og i opposisjon, både på nasjonalt og på regionalt nivå både som politikkutformere og som eiere av energiselskap Relevante interesseorganisasjoner og media Deltagere EBL Norfund SN Power Norad Og seks energiselskap Statkraft Eidsiva Energi Trønder Energi NTE BKK Agder Energi Intpow (observatør)