ÅRSRAPPORT 1972 FOR STATENS INSTITUTT FOR STRÄLEHYGIENE OSLO. Statens Institntt for Strålehygiene. Montebello, Oslo 3 Tlf.

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 1972 FOR STATENS INSTITUTT FOR STRÄLEHYGIENE OSLO Statens Institntt for Strålehygiene Montebello, Oslo 3 Tlf Fellestrykk A.s. Oslo 1973

2

3

4 Ansvarsområde Statens Institutt for Strålehygiene er utøvende tilsynsorgan etter «Lov av.18. juni 19,38 om bruk av røntgenstråler og radium m. v.». Tilsynet omfatter alle røntgenanlegg og andre anlegg for ioniserende stråling og alle beholdninger og all bruk av radioaktive isotoper som nyttes i medisinsk øyemed, og til industrielle og vitenskapelige formål. Instituttets oppgaver er nærmere spesifisert i «Forskrifter om tilsyn med røntgenaiilegg og radium m. v.» utferdiget ved kgl. resolusjon av 22. oktober 1948 under ovennevnte lov. Organisasjon Instituttet er delt i to fagseksjoner, en strålefysisk og en strålemedisinsk. Den strålefysiske seksjon er videre oppdelt i to avdelinger: Avdeling I med ansvar for strålevernet innen medisinsk strålebruk. Avdeling II med ansvar for strålevernet innen industri, forskning og atomenergi. Ved begge avdelinger kommer utenom tilsynsarbeidet typekontroll, standardisering, behandling av prosjekter for nye anlegg, utarbeidelse av sikkerhetsnormer, undervisning m. v. Instituttets personaldosimetri (filmtjeneste) står administrativt ved siden av de faglige seksjoner og avdelinger, og betjener disse. Stab I 1972 har vår stab omfattet disse fast ansatte: Direktør Kristian Koren Overlege Finn Devik Avdelingsleder Jon Flatby» Leiv Berteig Overingeniør Sem Maudal Kontrollfysiker Arne Jørgen Moe Erik-Anders Westerlund (permisjon) Torolf Berthelsen Jan Johansen (permisjon) Halvor Fosmark Helge Aamlid Trond Strickert Kontrollfysiker Arne Klokk» Finn Welde (vikar)» Liv Gjertsen (vikar) Sekretær I Astrid Mortensen Kjemitekniker Wenche Thorbjørnsen (begynt 1/8) Sekretær II Ida Røste. Teknisk assistent Lars Hauge Kontorfullmektig I Eva Gøytil Kontorassistent Hanne Anundsen» Else Kirkesjøberg Mørkeromsassistent Margit Johannessen Preparant Inger Kristin Valle STRÅLEFYSISK SEKSJON Tilsynsarbeid Inspeksjon av strålekilder og beskyttelsestiltak i forbindelse med disse finner sted ved besøk over hele landet. De blir fulgt opp med detaljerte rapporter og pålegg om utbedring i de tilfelle det er nødvendig, og med utarbeidelse av doseringstabeller for den medisinske strålebehandling. 204 oppmålinger av terapiapparater for medisinsk strålebehandling er foretatt ved 134 besøk. Av disse gjelder 1 besøk helt nytt terapianlegg med omfattende dosekalibrering og fullstendig kontroll av stråleskjerming, nemlig det nye 60 Coanlegget ved Haukeland sykehus. I 13 tilfella

5 er det, utenom den rutinemessige kontroll, foretatt spesielt besøk av stråletoehandlingsanlegg grunnet endringer og/eller reparasjon av røntgenapparat. I 2 av disse tilfelle dreier det seg om skifting av røntgenrør. Antall steder med terapianlegg i drift ved utgangen av 1972 er anlegg for medisinsk røntgendiagnostikk er kontrollert. Dette representerer et vesentlig større antall enkeltapparater, da én institusjon meget ofte kan disponere flere apparater. Særlig gjelder dette de større røntgenavdelinger. En slik avdeling inngår da i statistikken som ett anlegg. Av større nye røntgenavdelinger ble det i årets løp gjennomgått og inspisert i alt transportable røntgenapparater er kontrollert ved kirurgiske avdelinger, røntgenavdelinger og ved andre avdelinger og anlegg. Disse inspeksjoner er foretatt etter de retningslinjer som ble opptrukket i våre sikkerhetsbestemmelser av Det henvises til nærmere redegjørelse senere i denne rapporten. 152 apparater for dentalrøntgenfotografering er kontrollert hos privatpraktiserende tannleger og i offentlige klinikker for tannpleie. Av disse besøk var 63 i offentlige klinikker. Inspeksjonene er fulgt opp med pålegg om utbedring av apparater og cilbeher samt etablering eller modifikasjon av eventuelle skjermingsanordninger eller barrierer i alle de tilfeller det har vært nødvendig. Det blir gitt almene aktuelle opplysninger og instruksjoner om strålevern og arbeidsrutine ved dentalrøntgenfotografering både i forbindelse med selve kontrollen og i etterfølgende skriv. Videre gis de informasjoner om dentalfilm og fremkalling som ansees påkrevet i hvert enkelt tilfelle. Det viser seg tydelig at man på denne måte kan oppnå betydelige reduksjoner i strålebelastning, noe som også klart indikerer behovet for gjentatte inspeksjoner. Tallene viser at antall kontrollerte dentalrøntgenapparater nå ligger vesentlig lavere enn hva som har vært vanlig i de senere år. Dette skyldes både at den første ordinære inspeksjonsrunde nå er helt avsluttet, og at det har vært nødvendig å foreta en viss omprioritering av instituttets arbeidsoppgaver. Inspeksjonene fordelte seg denne gang over relativt få fylker, med hovedvekt på Oslo, Akershus, Oppland, Telemark, Nord-Trøndelag og Nordland. En betydelig del av inspeksjonene gjelder steder man tidligere har besøkt. I løpet av årene er det gjennomført 3710 strålevernskontroller i private og offentlige tannklinikker og -kontorer (gjentatte inspeksjoner inkludert). 4 anlegg for røntgendiagnostikk hos kiropraktorer er kontrollert. 2 anlegg for diagnostisk veterinærmedisin er kontrollert. 1 beholdning av radium ble kontrollert, nemlig på Haukeland sykehus. Det ble ikke påvist radiumpreparater med lekkasje. 2 kontroller i forbindelse med eventuell forekomst av radongass, nemlig i radiumapplikasjonsrom og filmlager på Rikshospitalet. 10 større eller mindre isotoplaboratorier er besiktiget. 2 strukturrøntgenanlegg for bruk i forskning og industri er kontrollert. 21 anlegg for bruk av lukkede radioaktive kilder er kontrollert. De viser følgende fordeling: nivåvakter 11, gramvektsmålere 8, lager for oppbevaring av øvelseskilder 1, lager for oppbevaring av oljeboringskilder større og mindre anlegg for industriell kvalitetskontroll med røntgen- og gammastråling er kontrollert. Typegodkjenneiser 1 løpet av året har instituttet fått seg forelagt følgende apparater og innretninger til strålevernsmessig typegodkjennelse: 2 transportable røntgenapparater for medisinsk bruk. 1 apparat for industriell prosesskontroll med innebygget radioaktiv kilde. 2 instrumenter til analyse av mineraler. 1 beleggtykkelsesmåler. 2 transportable tetthets-zfufctighetsmålere.

6 Prosjektbehandling og konsultasjoner Etter som anvendelse av ioniserende stråling for ulike formål innen medisin, industri, forskning og undervisning raskt øker, blir instituttets arbeidsbyrde med vurdering, behandling og forhåndsgodkjennelse av nye planer og prosjekter for strålingsanlegg stadig større og krever snart like meget tid som det direkte tilsynsarbeid. I løpet av året har det fra Departementet, arkitekter, byggherrer og levcraudørfirmaer blitt fremlagt tallrike større og mindre prosjekter både innen den medisinske og den tekniske (industrielle) sektor. Av planer for noen av de nye medisinske avdelinger eller for utvidelser av allerede eksisterende avdelinger kan f. eks. nevnes behandling av prosjekter ved Haukeland sykehus, Lærdal sykehus, Rikshospitalet, Aker sykehus, Haugesund sykehus, Lovisenberg sykehus (Diakonissehusets sykehus), Moss sykehus, Tromsø sykehus og Sentralsykehuset i Trondheim. Det er blitt ytet en betydelig informasjonsvirksomhet både i forbindelse med prosjektbehandlingen og dessuten ved andre henvendelser til instituttet. Anmeldelser av nye apparater og anlegg hos de ulike kategorier av brukere løper regelmessig inn til godkjennelse, samtidig som all distribusjon eller overdragelse av radioaktive stoffer og andre strålekilder innrapporteres for nødvendig registrering. Overvåking av personaldoser ved hjelp av film Denne årsrapporten inneholder som en overgang opplysninger angående overvåking av personaldoser ved hjelp av film for 1971 og Fremtidige rapporter vil bare ha resultatene fra året som årsrapporten behandler ble det fra instituttet sendt ut ca kontrollfilmer månedlig. Tallet for 1972 var ca I tillegg kommer kontrollfilmer ved institusjoner som har sin egen filmtjeneste. De målte stråledoser holder seg noenlunde på samme nivå fra år til år. Yrkesdoser i 1971 og 1972 målt ved instituttets filmtjeneste finnes henholdsvis i tabellene la og lb. Tabell la Yrkesgruppe Leger v/rtg.avd. og institutter Sykepleiere v/rtg.avd.» Leger v/øvrige avdelinger Sykepleiere v/øvrige avdelinger Personell ved Universiteter og høyskoler Personell ved industriell radiografi Odontologiske institutter og tannklinikker Tabell 1 b Yrkesgruppe Leger v/rtg.avd. og institutter Sykepleiere v/rtg.avd.» Leger v/øvrige avdelinger Sykepleiere v/øvrige avdelinger Personell ved Universiteter og høyskoler Personell ved industriell radiografi Odontologiske institutter og tannklinikker Doseekvivalentområde i rem Doseekvivalent til hele kroppen I Doseekvivalent til hender < l > 5 <25 ' 25 75! > ; i Doseekvivalentområde i rem Doseekvivalent til hele kroppen Doseekvivalent til hender < > 5 < 25! > 75! 513 : '< i

7 Tabellene 2 a og 2 b gir en oversikt over yrkesdoser henholdsvis i 1971 og 1972 for personell ved institusjoner med egen filmtjeneste. Tabellene er utarbeidet etter tilsendte oppgaver. Tabell 2 a Doseekvivalenter i rem Institusjoner Det Norske Radiumhospital, Montebello Statistikk foreligger ikke for Universitetet i Oslo, Blindern Institutt for Atomenergi Kjeller Institutt for Atomenergi Halden Fysisk institutt, Universitetet i Bergen Forsvarets Forskningsinstitutt, Kjeller 5 av disse til hud. 2 av disse til hud. Doseekvivalent til hele kroppen < 1.5! > ! 6 Doseekvivalent til hender < >75 i 74 o Doseekvivalent til Th.gl. og hud < >30_ ""! 29* 4** Tabell 2 b Doseekvivalenter i rem Institusjoner Doseekvivalent til hele kroppen < >5 Doseekvivalent til hender < >75 Doseekvivalent til Th.gl. og hud < >30 Det Norske Radiumhospital, Montebello Universitetet i Oslo, Blindern Inst. for Atomenergi, Kjeller Inst. for Atomenergi, Halden Fysisk inst., Universitetet i Bergen Forsvarets Forskningsinst., Kjeller * 3** 1*** 14 av disse til hud i» ** til hud Diverse spesifikke arbeidsoppgaver A. Bøntgenenheten. Det er foretatt kontroll av røntgenenheten for følgende strålekvaliteter: 10 kv, 0 filter; 29 kv, 0,3 mm Al; 43 kv, 0,6 mm Al; 50 kv, 1,0 mm Al; 75 kv, 2,0 mm Al; 100 kv, 2,0 mm Al; 150 kv. 5,0 mm Al; 170 kv, 0,5 mm Cu; 200 kv, 2,0 mm Cu; 250 kv, Thoræus II (Th II); 300 kv, Thoræus III (Th HI); 300 kv, 1,0 mm Fb; 300 kv, 2,0 mm Pb; 300 kv, 3,0 mm Pb. B. Mobil røntgenapparatur. Det refereres til årsrapportene for henholdsvis 1970 og Instituttet har fortsatt i 1972 gitt inspeksjonen av den mobile røntgenapparatur ved sykehus og andre medisinske institusjoner høy prioritet. Et relativt stort antall av disse kontroller er ominspeksjoner for å påse at de gitte krav til forbedring av strålesikkerheten blir etterkommet. Mobil/beredskapsapparatur, som ofte lagres nedpak- 6

8 ket, er nå også blitt inkludert i inspeksjonsprogrammet. C. Stråledose til pasient og medlemmer av stab ved angiografiske undersøkelser. Instituttet startet i 1971 et større prosjekt for dosimetrisk og strålehygienisk vurdering av angiografiske røntgenundersøkelser. Man finner i årsrapporten for 1971 en omtale av dette prosjekt med noen maleresultater. Dette opplegg ble ført videre og intensivert i Det ble ved rundskriv til sykehusene samlet inn statistikk over denne kategori røntgenundersøkelser, og ved et utvalg av røntgenavdelinger, i alt 13, ble det utført omfattende målinger av stråledose til pasient og medlemmer av stab kombinert med studium av arbeidsteknikken. Ved en røntgenavdeling fikk instituttet anledning til å foreta spesielle målinger av den spredte stråling fra pasient ved gjennomlysning med røntgenrør i henholdsvis overbords- og underbords posisjon. Som «pasient» ble benyttet et anatomisk fantom. Markarbeidet i forbindelse med dette prosjekt ansees stort sett som avsluttet i 1972, og i 1973 vil det bli utarbeidet en detaljert rapport over resultatene. Vi har allerede nå en relativt god oversikt over situasjonen hva disse røntgenundersøkelser angår, og i det følgende presenteres et lite utdrag av de informasjoner som er fremskaffet. Angiografiske røntgenundersøkelser foretas ved i alt 50 røntgenavdelinger i Norge (1971), hvorav dog bare 8 avdelinger utførte flere enn 500 undersøkelser i I tabellen nedenunder finnes gjengitt undersøkelsesstatistikken for årene 1970 og 1971 i sterkt konsentrert form. Tabell 3 Hyppighet av angiografiske røntgenundersøkelser i Norge. Undersøkelse, Antall region Rode (cerebral ang.) Thorax, hjerte m.v Abdomen, nyre, bekken m.v. Underekstremiteter Diverse venografier og arteriografier m. v. Lymfografier 450 I alt Vi tar så for oss de dosimetriske forhold. Ved fotografering, gjennomlysning og filming vil eks- posisjon ved strålingens inngangsport på pasient vanligvis ligge innen følgende intervaller: Fotografering: Gjennomlysning: Filming: 0,5 2,0 R/eksp. 0,5 1,5 R/min R/min De angitte data for filmingen tilsvarer en eksposisjon ved pasientens hud på 3 10 mr/bilde og 75 bilder pr. sekund. Da de angiografiske undersøkelser ofte innebærer et stort omfang av de ulike radiografiske metoder, vil stråledose til pasient anta relativt høye verdier. Stråledose til lege og øvrige medlemmer av stab vil i sterk gra.d avhenge av hvorvidt disse personer oppholder seg i røntgenrom eller ikke ved fotograferingen (særlig seriefotograferingen) og filmingen. Ved langvarig gjennomlysning må lege rimeligvis også regne med at bestrålingen av hans hode/skulderregion og kanskje også av hender/underarmer kan bli høy. Alle som arbeider i røntgenrommet skal bære blygummiforkle, og denne regel ser ut til å bli overholdt uten unntak. Legens hode- og skulderregion er ubeskyttet, likeledes vanligvis armer med hender. Ved målingene ble dosimetre festet til legens panne, den ene skulder, den mest utsatte hånd og dessuten både over og under blygummiforkle i livhøyde. En kort oversikt over måleresultatene gis i det følgende. Undersøkelsene er ordnet etter hovedregionene hode, thorax med hjerte, abdomen med nyre etc. og underekstremiteter. Vi tar først for oss pasientdosene. Cerebrähmgiografier. De hyppigste typer er carotisog carotis/vertebralis angiografier. Det tas vanligvis en rekke enkeltplan- og særlig biplanserier av hodet. Det totale antall eksponeringer kan bli opp mot omkring 100, middeltallet ca. 50. Gjennomlysningstiden ligger i de fleste tilfeller innenfor området 2 15 min. Det er dog i visse situasjoner observert meget lange gjennomlysningstider, nemlig over 30 min. Hva dose til pasient angår, er det særlig dose til panne, øyets linse og gonadene som har interesse. Pannedoser i intervallet rad er varlige. Dose til øyets linse er nok noe lavere enn pannedosen, men neppe meget lavere. Vi må derfor regne med at linsedosen kan komme opp mot verdier på 100 rad ved enkelte undersøkelser. Uteksperimentering av egnede linsebeskyttere er derfor et aktuelt problem. Dose til thyreoidea overstiger i de fleste tilfeller ikke 20 rad. I noen få tilfeller er dosen nesten like høy som pannedosen, hvilket skyl-

9 des utilstrekkelig innblending av nyttefelt. Gonadedosen er ved disse undersøkelser lav, nemlig noen få millirad. For små barn må man dog regne med høyere gonadedoser, dersom gonadene ikke er dekket av stråleabsorberende materiale. Angiografier i thoraxregionen. Gruppen omfatter først og fremst alle hjerteundersøkelsene. Hjertekateterisering medregnes også, selv om denne undersøkelse ikke er noen angiografi. En rekke andre angiografier i thoraxregionen inkluderes også. Seriefotografering i to plan, lang gjennomlysningstid og filming («cine») karakteriserer arbeidsteknikken. Gjennomlysningstider av størrelse min. er ikke uvanlige. Ved kombinasjon av hjertekateterisering med en eller annen hjerteangiografi har vi eksempel på at gjennomlysningstiden har kommet opp mot 50 min. Den samlede tid for filmingen overstiger sjelden 90 sek. Huddose til pasient i thoraxregionen (front, side, rygg) har maksimalverdier på ca rad. Thyreoidea mottar doser på opp mot noen få rad. Gonadedosen er for voksne personer 5 50 mrad når dekning ikke anvendes. Gonadene på små barn bør dekkes i størst mulig utstrekning, ellers kan gonadedosene bli høyere enn angitt ovenfor. Abäominälangiografier, Angiografier i abdominalregionen omfatter mange typer slik som renal-, abdominal-, bekken-, eoeliaca-, mesentericaangiografi m. v. Det tas en rekke filmserier og enkeltbilder. Ved et sykehus ble det funnet at man i middel tok 30 eksponeringer pr. undersøkelse, maksimalverdier for 9 pasienter var 63 eksponeringer. Disse tall er noenlunde representative også for andre avdelinger. Gjennomlysningstiden er oftest under 10 min., unntagelsesvis opp mot 30 min. Den maksimale stråledose til hud over abdomen finnes ordinært i intervallet rad, de hyppigst observerte verdiene for huddosen ligger omkring rad. Da ovariene ofte faller innenfor det primære stråleknippe, må vi regne med at ovarialdosen kan bli stor. Den anslåes til i middel å ligge på noe omkring 1 3 rad pr. undersøkelse. Testesdose er lavere, omkring mrad for udekket scrotum. Vi må dog regne med at vesentlig høyere verdier vil kunne forekomme. Underekstremitetsangiografiei'. Ved disse angiografier fordeles bestrålingen av pasient over en relativt stor del av kroppen, hvormed huddose for samme 8 totale antall røntgenbilder ikke blir så utpreget høye som ved abdominalangiografiene. Gjennomlysningstiden er gjerne kort, noen få minutter. Huddose over kroppens frontalside er av størrelse 2 15 rad. Gonadedosen, og især testesdose, blir meget høy, men genetisk sett motvirkes dette ved at de fleste pasienter er eldre mennesker. Genetisk dose og benmargsdose. Ved den mer inngående bearbeidelse av vårt materiale skal vi gjøre et overslag over disse størrelser. Visse preliminære vurderinger tyder på at de angiografiske røntgenundersøkelser neppe bidrar med mer enn 0,5 mrad/ person pr. år, hvilket ikke utgjør mer enn høyst 5 % av den samlede diagnostiske genetiske dose. For den midlere pr. capita benmargsdose er det sannsynlig at disse undersøkelser teller relativt mer, kanskje opp mot % av den samlede befolkningsdose fra røntgendiagnostikken. Stråledose til lege og medlemmer av stab er i mange tilfeller lav. Av og til mottar dog lege relativt høye doser. Når lege er plassert nær pasient ved seriefotografering og filming vil stråledose ofte bli høy. Dette inntreffer særlig ved cerébralangiografi og angiocardiografi. Dosen til legens hode/ skulderparti kan da lett komme opp i verdier på mrad pr. undersøkelse og undertiden også anta verdier opp mot, og endog over 100 mrad. Ved kompresjon under carotisangiografi er legen særlig utsatt. Hånddosen, som vanligvis er overraskende lav, kan da bli meget høy dersom hånden ubeskyttet kommer i eller meget nær, primærstrålefeltet. Arrangement av effektiv og egnet beskyttelse i slike situasjoner er derfor en absolutt nødvendig forholdsregel. Langvarig gjennomlysning kan også som rimelig lede til at dose til lege antar høye verdier. Eksempel på slike situasjoner har man ved hjertekateterisering, eventuelt hjertekateterisering kombinert med angiocardiografier. Ved gjennomlysning med røntgenrør i overbords posisjon er eksposisjonshastighet i høyde med legens overkropp og hode ca. 10 ganger så høy som når røntgenrør er arrangert i underbords stilling. En nærmere vurdering av disse forhold er, som ovenfor beskrevet, gjort ved omfattende fantommålinger. Ved apparatur som fortrinnsvis er beregnet for undersøkelser med gjennomlysning bør derfor røntgenrør helst være plassert i underbords posisjon. For apparatur med røntgenrør i overbords posisjon finnes det visse beskyttelsesanardninger (blygummi, teleskopisk tubus

10 m. v.) som kan monteres til rørhette/blender. Disse anordninger har foreløpig av forskjellige grunner ikke fått særlig utbrsdelse. Bestrålingen av det øvrige personale er vanligvis lav da de angjeldende personer i langt større utstrekning enn radiologen kan ta opphold i kontrollrom når bestråling pågår. I en viss utstrekning gjelder dog dette ikke for anestesipersonalet. En preliminær rapport over de innledende målinger av stråledose til pasient og stab ble fremlagt på den nordiske radiologkongress i Bergen sommeren D. Dentalrøntgen. I 1972 har instituttet fått seg forelagt til gjennomgåelse og vurdering omlag 120 planer for nye dentale klinikker og kontorer (eventuelt ominnredning eller fornyelse av røntgenutstyr). Av disse planer gjelder 18 Folketannrøkten, hvis prosjekter på et tidlig stadium innsendes gjennom Departementet og senere også mer detaljert utarbeidet gjennom det firma som skal levere og montere utstyret. Det opprinnelige prosjekttall blir dermed redusert til 102. Da ikke få planer blir betydelig omarbeidet før de kommer til utførelse, og dermed innsendes på ny, kan man anslå den reelle økning til omlag 85, der knapt tredjeparten faller på den offentlige sektor. Fortsatt utbygging av Folketannrøkten, og privatpraktiserende tannlegers utstrakte ominnredninger og overflyttinger til mere moderne og hensiktsmessige lokaler, foruten tallrike nyetableringer og utskiftinger av apparater, gjør det imidlertid nå realistisk å regne med en normal tilgang på gjennomsnittlig 110 apparater pr. år til inspeksjon i årene fremover. På grunn av spredningen over hele landet, vil dette representere en relativt stor inspeksjonsbyrde. Det totale antall ordinære dentalrøntgenapparater i landet ved utgangen av 1972 lå nær opp mot 2900, hvorav omlag 1050 offentlige. I tillegg til dette kommer et ganske lite antall meget avanserte spesialapparater for helstatusopptak på én enkelt film, og for kjeve- og skallefotografering. Da størstedelen av befolkningen kommer i kontakt med de dentale røntgendiagnostikkapparater i stadig økende utstrekning, er det av vesentlig betydning at denne spesielle medisinske anvendelse av røntgenstråling vil medføre så liten strålebelastning som mulig. Ved de ulike tekniske og praktiske forbedringer som har vist seg gjennomførbare, har man oppnådd å kunne redusere den normale gjennomsnittlige hudeksposjsjon pr. eksponering fra 2 4 R i 1961 og ned til ca. 0,45 R nå, foruten at det bestrålte felt er forminsket til hva som er strengt nødvendig. En ytterligere generell reduksjon vil kanskje kunne bli mulig i fremtiden. Stråledose til betjening kan lett bringes ned til et meget lavt nivå, eventuelt elimineres helt ved passende tiltak. For å kunne oppnå disse gode resultater så vidt mulig over alt, vil det være påkrevet å foreta ny kontroll på mange av de steder som ble inspisert før de nåværende strålevemskrav var blitt etablert. E. Kontroll av det nye anlegg for kobolt-60 teleterapi ved Haukeland sykehus. Det nye stråleterapisentrum ved Haukeland sykehus var ferdig sommeren Anlegget omfatter blant annet et kobolt-60 strålebehandlingsapparat (Mobaltron-80, 9000 Ci 60 Co). Instituttet foretok en omfattende kontroll av terapilokalet og apparatet. Forholdene ble funnet tilfredsstillende skjermingsmessig sett. Det ble i sakens anledning samarbeidet med den nye sjefsfysiker på Haukeland sykehus, dosent A. Dahler. F. Radon i radiumapplikasjonsrom og filmlager på Rikshospitalet. Da man hadde mistanke om at film ble unormalt meget svertet i filmlageret på Røntgenavdelingen ved Rikshospitalet, ble det foretatt spesielle målinger av radon og radondøtre i dette rom. Til disse målinger ble den apparatur benyttet som er konstruert for måling av radon i gruver. Den konsentrasjon som ble funnet av radon og radondøtre, er i samsvar med de verdier man kan finne i vanlige betonghus, og kan ikke lede til noen urimelig rask svertning av filmen. Liknende målinger ble også foretatt i radiumapplikasjonsrommet ved sykehuset. Rommet hadde da vært avstengt siden dagen i forveien. De verdier som ble funnet ligger nær den naturlige bakgrunn i et betonghus og langt under de maksimalt tillatte konsentrasjoner for yrkespersonale. G. Teknisk kontroll av bløtstråleterapiapparater. I årsrapporten for 1971 ble et mulig strålingsuhell med et bløtstråleterapiapparat beskrevet. Apparater av denne kategori skal være utstyrt med et blokkeringssystem slik at stråling bare kan innkoples når den korrekte kombinasjon av rørspenning (kv) og filter er innstilt. Denne sikringsmekanisme har muligens sviktet i det tilfelle som ble beskrevet, og det

11 kan da tenkes at man har foretatt behandlingen ved kombinasjonen 50 kv, «0» filter i stedet for den korrekte innstilling som i dette tilfelle skulle være 10 kv og «0» filter. Ved den dosekontroll soen regelmessig utføres av vårt institutt, foretar vi også en kontroll av sikkerhetssystemets funksjon, men vi kan ikke lett vurdere slitasje, begynnende brenning av kontakter og andre mekanisk/elektriske svakheter som senere kan lede til alvorlig svikt i sikkerhetssystemet. Instituttet har derfor pålagt røntgenfirmaene å foreta en årlig teknisk kontroll av systemet. Kontrolldatoen skal påføres et kort som er festet til apparatet. Dersom instituttets fysikere finner at det har gått mer enn ett år siden siste tekniske kontroll, skal sykehus og røntgenfirma varsles skriftlig. fl. Strålehygiene ved skjermbildefotografering. Vår filmtjeneste viser at personalet ved skjermbildefotografering i mange tilfeller får relativt høye stråledoser. Vi begynte derfor i 1972 å arbeide med å få en bedre oversikt over strålehygieniske forhold ved skjermbildefotografering. Foreløpig har vi hatt kontakt med Statens Skjermildefotografering, men vi tar i 1973 sikte på å dekke andre institusjoner som utfører skjermbildefotografering. Det er ved siden av vanlig strålevernskontroll av apparater foretatt måling av stråledoser til skjermbildefotograferte personer og nøyaktig kartlegging av strålenivå i lokalet rundt et apparat. Videre har vi studert arbeidsteknikk og det sentrale opplegg. Det vil bli gitt informasjon til personalet om resultatene. Vi har kommet til følgende foreløpige konklusjoner: 1. Høye stråledoser til personalet skyldes først og fremst holdning eller støtting av personer ved fotografering. Dette gir ganger større hudeksposisjon pr. eksponering enn normal fotografering. 2. Plasseringen av skjermbildeapparatet i lokalet er viktig da man i enkelte retninger får kraftig sekundærstråling fra apparatet. Det er mange arbeidsplasser i et lokale ved skjermbildefotografering. Ugunstige arbeidsplasser er kartlagt. 3. Stråledoser til skjermbildefotograferte personer: Hudeksposisjon, rygg: 210 mr/eksp. Midlere benmargsdose: mrad/eksp. Gonadedose, menn: 0,17 mrad/eksp. Gonadedose, kvinner: 0,43 mrad/eksp. Middeldose, foster: ca. 0,5 mrad/eksp. Ved venting foran skjermbildeapparat mottas gonadedoser på opptil 1,0 mrad. 4. Gonadedoser og fosterdoser kan best reduseres ved reduksjon av strålefeltet. Målinger viser at bruk av blygummiforkle ved skjermbildefotografering har mindre betydning. /. Vurdering av röntgenbilders kvalitet. Det er viktig både uiagnostisk og strålehygienisk sett at man får adekvat informasjon ved en røntgenundersøkelse. Strålehygieni3k sett er det også viktig at man får denne informasjonen med lavest mulig stråledose til pasient. Omeksponeringer og overeksponering kan da unngås. Det samarbeides med Statens Skjermbildefotografering om en praktisk metode for objektiv vurdering av bildekvalitet. Metoden er foreløpig delvis utviklet til bruk ved vurdering av skjermbildekvalitet. Den bygger da på måling av svertning i visse definerte områder i thorax og på vurdering av kontrast i disse områdene. Det er konstruert et spesielt fantom til dette bruk. Metoden er praktisk til sammenlikning av filmtyper, emulsjonskvalitet og fremkallingsprosedyrer. Den er også praktisk for valg av optimal apparatinnstilling. Metoden gir et godt grunnlag for vurdering av bildekvalitet mot stråledoser til skjermbildefotograferte personer. Det er planlagt å trekke inn andre parametre som skarphet for å kunne gi en mer fullstendig analyse av hele det registrerende system. Videre er det planer om å utvikle metoden for bruk i andre områder av røntgendiagnostikken. J. Måling av radon i gruver. Radonmålingene som ble startet i de norske gruvene 1971, ble foreløpig fullført 1972 i samarbeide med Institutt for Bergverk NTH. De viktigste deler av kontrollmålingene skal referes her. Utstyr Radon: Victoreen 666 dosimeter med selvkonstruert ionisasjonskammer. «Sievert propan» 4,8 liters prøvebeholdere AECE vacuum pumpe. Surveyor potensimeterskriver. Kalibrering ved radonstandard og ved parallellmålinger i svenske gruver. 10

12 Radondøtre: Gelman batteridrevet luftprøvetaker. NE Sealer med alfaprobe. Radon i vann: Flerkanals y-analysator. y-eksposisjon: Herfurth geigerteller. Andre målinger er: Barometertrykk, temperatur, luftfuktighet. Tabell 4. Resultat av orienterende målinger av radondatterkonsentr. (pci/1) i norske gruver (5/5-71 til 31/12-72). Radondatterkonsentr. <3pCi/l 3 10pCi/l pci/1 Gruvenes navn Killingdal Stjernøy Skaland Skorovas Løkken (Nygruva) Rødsand Glasrum Tverrfjellet Grong Rendalsvik Store Norske Knaben Bråstad Sydvar anger Altermark Løkken (Wallenberg, Fagerli) Bidjovagge Sulitjelma (Giken-Charlotta I+II, Hankabakken I+II inkl. Sorjus) Mofjellet Bleikvassli Olavsgruva Fosdalen Sulitjelma (Bursi) Antall gruver målt: % av de undersøkte: Antall arbeidsplasser målt: % av de målte: Antall mann direkte knyttet til målepkt. (arbeidsplasser): %-vis fordeling: Antall arbeidere totalt i de undersøkte gruver: %-vis fordeling: 11 46, , , ,8 9 39, , , ,6, 3 13, ,9 SO 19, , I tabellen er satt opp en oversikt over de norske gruvene delt opp etter midlere radondatterkonsentrasjon på arbeidsplassene. 30 pci/1 er hygienisk grenseverdi. Konklusjon. Radonkonsentrasjonen i norske gruver er ikke høy. Gruvearbeiderne kan deles inn i grupper etter arbeidsforhold: Tabell 5. <3pCi/l 3 10pCi/l 933 mann 50% 590 mann 30% pci/1 349 mann 20% (Totalt antall gruvearbeidere 1872.) Målingene gir forholdene i hver gruve for den tid målingene ble utførte. Det kan opptre årstidsvariasjoner som en ikke har oversikt over. Målingene må fortsettes for de gruvene som har større radondatterkonsentrasjon enn 1/3 av hygienisk grenseverdi og for nye gruver. Det er ønskelig at det blir gitt ut forskrifter vedrørende radon i norske gruver. K. Cesium 187 i norske samer. Med en ekstrabevilgning på kr fra Sosialdepartementet fortsatte instituttet med de årlige helkroppstellinger av samer fra Kautokeino. Ved helkroppsmåling får man bestemt kroppsinnholdet av cesium 137, og herav kan den tilhørende genetiske dose beregnes. Ved årets undersøkelse deltok 76 voksne samer av forskjellige yrker og med ulike kostholdsvaner. Må- 11

13 lingene viste at den gene' ke årlige tilleggsdose fra cesium 137 for gruppen fjellsamer og andre samer lå på henholdsvis 50 millirem og 33 millirem. I denne beregningen er de målte aktivitetene fra mars 1972 lagt til grunn. En måling av årstidsvariasjon av kroppsaktivitet som ble foretatt i 1970 på en gruppe flyttsamer tyder på at måling av kroppsaktiviteten i mars gir et godt gjennomsnitt for året. Samenes kroppsinnhold av cesium 137 viser en nedtrapping som svarer til en halveringstid på 5 6 år. I forbindelse med målingene ble det samlet inn en del kjøttprøver for måling av cesium 137 i reinskjøtt. Disse malingene viser bare en svak nedtrapping av det spesifikke innhold av cesium 137 over de 6 siste år. Ar ncvkg ,4 Tabel , ,4 36, ,7 Nedgangen i kroppsinnhold av cesium 137, hos samer kan ikke forklares ut fra radioaktivitetsinnholdet i reinskjøtt. Det ser ut som en kostholdsomlegging spiller en stor rolle, og det er mulig en heretter vil finne en svakere nedgangsrate i kroppsinnholdet av cesium 137 i norske samer. L. Isotoplaboratoriet. Ved isotoplaboratoriet som Statens Institutt for Strålehygiene låner ved Universitetet, Blindern, er det blitt utført kalibrering av måleutstyr for 137 Cs i kjøtt. Til kalibreringen er nyttet standardløsning i 137 Cs fra IAEA. 108 prøver av reinskjøtt er preparert og målt. Staben ved laboratoriet har fulgt flere aktuelle forelesningsrekker. M. Måling av radioaktivt nedfall. Det totale betainnhold i luften over Montebello overvåkes ved én ukentlig prøve. Aktiviteten har ligget under 0,3 pci/m 3 som er nedre praktiske målegrense for det utstyret vi disponerer. Drikkevannsprøver fra Oslo og Bærum blir undersøkt én gang i måneden for totalt betainnhold, og innholdet varierte mellom 3 og 10 pci/1. Nedbøren for oktober måned ble samlet opp, og det totale betainnholdet ble bestemt til 0,4 mci/km 2 som tilsvarer 93 pci/1 nedbør i gjennomsnitt. De målte aktiviteter er lave for samtlige måleobjekt og kan for tiden ikke tillegges noen helsemessig betydning. Målingene opprettholdes på grunn av måleberedskapun. Forelesninger Røntgenograf skolen. Oslo kommune v/ullevål Sykehus startet høstsemesteret 1969 Røntgenografskolen med første elevopptak fra vårsemesteret Den skal blant annet gi sykepleiere en grundig utdannelse i strålehygiene og strålebiologi. Av emner som forelesere fra vårt institutt har dekket, kan nevnes dannelse av røntgenstråling, vekselvirkning mellom ioniserende stråling og materie, måling av ioniserende stråling, strålebeskyttelse ved diagnostikk og terapi, bruk av radioaktive stoffer i medisinen, strålevernslovgivning, maksimalt tillatte doser, strålevirkninger, faktorer av betydning for strålereaksjoner, sene skader og forandringer av arvestoffet etter bestråling. Undervisningen strekker seg over 80 timer inklusive 2 prøver og blir avsluttet mtå eksamen. Det fjerde kurs ble avholdt våren fullførte kurset. Det femte kurs startet i mai 1972 og ble avsluttet i november. 24 fullførte kurset. For begge kurs var eksamensresultatene tilfredsstillende. Til sammen har instituttet gitt 126 forelesningstimer ved Røntgenografskolen i Autorisasjonskurs i industrielt strålevern. Sammen med Reaktorskolen ved Institutt for Atomenergi (IFA) har vårt institutt arrangert ett autorisasjonskurs i industrielt strålevern på 5 dager med avsluttende eksamen. Ansatte ved SIS har gitt 15 forelesninger ved kurset og i tillegg ledet de fleste av de praktiske eksperimentene. IFA har bidratt med 5 forelesningstimer og stilt undervisningsmateriell til rådighet. LOBAKON-kurs. LORAKON-prosjektet skal i en krisesituasjon muliggjøre lokal kontroll av radioaktiv forurensning i sivilbefolkningens næringsmidler. I alt er det 80 stasjoner rundt i landet. I instituttets regi bli det arrangert en ukes beredskapskurs i Oslo i forbindelse med prosjektet. Deltakere (13 stykker) var 12

14 offentlige leger, veterinærer og andre som har tilknytning til LORAKON. Ansatte ved instituttet ga i alt 15 forelesningstimer og ledet laboratorieøvelsene. Kurs i strålingsfysikk ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FF1). Fysikere fra SIS har deltatt i undervisningen ved kurs i strålingsfysikk ved PPI, Kjeller og gitt tilsammen 10 forelesningstimer. Kurs i strålehygiene for medisinsk personell. Fysikere fra SIS har gitt et kurs i strålehygiene for personalet ved Røntgeninstituttet, Storgt. 40, Oslo. Det ble gitt i alt 11 forelesningstimer. Forelesningene ble stensilert. Kurset skulle egne seg også ved andre røntgenavdelinger, muligens noe beskåret. I tillegg til de nevnte kurs der flere av de ansatte har deltatt kommer følgende forelesninger: K.Koren: Universitetet i Oslo: «Teknikk og strålehygiene i røntgendiagnostikken». Sentralsykehuset i Akershus: «Strålefysikk» for røntgenpersonalet. WHO-seminar i Kiel: «The Place and Need for Medical Physics in Radiation Protection». Norsk Sveiseteknisk Forening: «Strålehygieniske vernetiltak i industrien». Sentralsykehuset i Akershus: «Strålevern for pasientene». J. Flatby Statens Helsesøsterskole: «Strålefysikk og strålehygiene». Forelesninger for to kull. Statens Sykepleierskole: «Strålehygiene i medisinsk radiologi». Forelesninger for to kull. Akershus fylkessykehus: «Elementer av strålingsfysikken. Strålehygiene i medisinsk røntgendiagnostikk». T.Berthelsen: H.AaniHd: Norsk Sykepleierforbunds overbygningskurs for røntgensykepleiere: «Seks forelesningstimer i strålehygiene ved 1 kurs.» Kodak-kurs: Ved hvert kurs er det gitt 3 forelesningstimer over følgende tema: «Elementer av strålingsfysikken og dosimetrien», «Beskyttelse av stab i medisinsk radiologi», «Beskyttelse av pasient i røntgendiagnostikk». Forelesninger er holdt ved 3 kurs i Oslo, et kurs i Fredrikstad og i Bergen. Ullevål sykehus: Forelesning i generell strålehygiene. Autorisasjonskurs i industrielt strålevern: «Enheter for stråling i dosimetrien». Nordisk Forening for Medisinsk Radiologi, 32. kongress, Bergen: «Stråledose til pasient ved angiografiske røntgenundersøkelser». (Sammen med T. Strickert og H. Fosmark). Norsk Sykepleierforbunds to overbygningskurs for røntgensykepleiere: «Bruk av isotoper i medisin». Kurs i målemetoder for radioaktivitet ved Institutt for Atomenergi, Kjeller. Kurs i strålevern ved industriell radiografi ved Rosenberg Verft, Stavanger, Moss Verft, Moss og Luftforsvarets Forsyningskommando, Kjeller. Kurs i strålevern ved Sørlandets Tekniske skole, Grimstad og Kristiansand Lærerskole. 13

15 T. Strickert: Kurs i offentlig helsearbeid for leger: «Strålingsfysikk og strålehygiene». A.Klokk: Kurs i strålevern ved industriell radiografi ved Rosenberg Verft, Stavanger, Moss Verft, Moss og Luftforsvarets Forsyningskommando, Kjeller. Publikasjoner og rapporter K. Koren: «Abnahme der Energie von Röntgenstrahlung in gewebeähnlichem Material» (doktoravhandling). J. Platby, H. Fosmark og T. Strickert: «Stråledose til medlemmer av stab og pasient ved angiografiske røntgenundersøkelser». Fremlagt i 2 foredrag ved Den 32. kongress av Nordisk Forening for Medisinsk Radiologi i Bergen. Stensilert tekst av foredragene distribuert ved kongressen og til en rekke interesserte personer. Medlemskap i komiteer K. Koren: Statens råd i strålehygieniske spørsmål. OECD/Nuclear Energy Agency. Den internasjonale kommisjon for strålevern (ICRP), Komité 4. L. Berteig: Det midlertidige Atomskipsråd. (Personlig varamann: H. Aamlid.) Det interdepartementale utvalg for H. Aamlid: sikkerhet ved boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. (Personlig varamann: T. Berthelsen.) Observatør ved Sikkerhetsutvalget, IFA. Sekretær i Statens Råd i Strålehygieniske Spørsmål. Deltagelse i møter, kongresser m.v. K. Koren: Invitert til et WHO/IAEA seminar i Kiel april om «Training and Education of Medical Physicists». Forestod et møte for ICRP, Komité 4 på Voksenåsen i Oslo juni. Invitert til et WHO panel over «Use of Radiation for Research on human beings». L. Berteig: s. Maudal: H. Aamlid: ments. Otaniemi, Finland, august. Symposium om radioaktivt avfall, Paris (IAEA-OECD). Den 3. internasjonale konferanse i medisinsk fysikk 30. juli 4. august. IEC-konferanse vedr. mikrobølgestråling, Athen. J.Flatby: 14 IAEA/WHO Symposium on Dosimetry techniques applied to agriculture, industry, biology and medicine. Wien, april. International symposium on the planning of radiological depart- Fysikere fra instituttet har ellers deltatt i følgende kongresser og møter: Den 32. kongress av Nordisk Forening for Medisinsk radiologi, Bergen juni. Nordisk ekspertmøte om radioaktivt avfall og kjerneenergi, Lysebu september.

16 Utenlandske besøkende Professor A. A. Moiseev fra Sentralinstituttet for høyere medisinsk forskning i Moskva foreleste om strålehygienen i Sovjetunionen. Dr. W. Seelentag fra Verdens Helseorganisasjon i Geneve diskuterte mulighetene for fortsatt samarbeid mellom våre institusjoner. Dr. E. Wallauscheck fra Nuclear Energy Agency i Paria la frem planer om forandringer i den dei'- værende organisasjon og ba om norsk reaksjon på forslagene. Strålemedisinsk seksjon Den medisinske seksjon er nå etablert i det nye Patologibygg på Rikshospitalet, hvor overlege Devik som dosent i radiopatologi bestyrer laboratoriet for radiobiologi under Institutt for patologi. Den medisinske seksjon samarbeider med den fysiske seksjon om de strålehygieniske problemer, hvor biologiske og medisinske synspunkter gjør seg gjeldende ved siden av de mere spesifikke fysikalske problemer. Dette gjelder f. eks. hvor det kan være tale om overdosering med stråling, eller hvor radioaktivitet er til stede og kan opptas i levende organismer har samarbeidet også omfattet forberedelser i forbindelse med kjernekraftverk samt problemer vedrørende mikrobølgestråling og laserstråling. Overlege Devik har i samarbeid med overlege S. Hagen, Ullevål sykehus ført videre undersøkelser av virkninger i tarm etter røntgenbestråling og etter krefthemmende stoffer, som har vært applisert gjentatte ganger med mellomrom av varierende lengde. Resultater ble fremlagt ved European Study Group for Cell Proliferation's møte i Sandefjord juni, og manuskript er ved årsskiftet under trykking i Virchows Archiv. I desember deltok han i møte i Stockholm arrangert av Svenska Nationalkomittén för Strålskyddsforskning. Opplysningsarbeid : Strålebiologi og strålehygiene er forelest ved: Sanitetsoffiserskurs. Oslo kommunes røntgenografskole. Institutt for Atomenergi. Statens Helsesøsterskole. Kurs i offentlig helsearbeid for leger. LORAKON-kurs. For medisinske studenter: Forelesninger i strålehygiene og strålevirkningers patologi. Summary in English The State Institute of Radiation Hygiene operates on the basis of «Act of 18th June 1938 concerning use of roentgen radiation, radium etc». This report deals introductorily briefly with the organization of the Institute, being divided into a radiophysics and a radiomedical section. The radiophysics section is again divided into two departments, the first dealing with medical use of radiation sources, the second with radiation used in industry, research, higher education and atomic energy. Physics section. The present report contains a list of the surveillance work carried out all over Norway. Tuis Institute ia responsible for dosimetry regarding radiation treatment of patients in the country. This has lead to 204 calibrations of such equipment in the course of 1972 besides safety evaluations of the same installations. Similarly, roentgen diagnostic equipment has been inspected in 164 clinics, many of them having two or more installations. Special emphasis has been placed also in 1972 on roentgen apparatus used specifically in surgery. 88 such units have been inspected explicitly. With the surveillance of 152 dental roentgen apparatuses, the inventory of the total stock of some 2900 dental installations in Norway has been completed. Future inspections in this field will be limited to new installations and to equipment which has undergone major repairs. 15

17 One hospital using radium was inspected and no leakage was found. In addition 10 medical clinics using open radionudides have been inspected. In the industrial field 21 installations of radioisotopes used for process control and 19 radiation sources used for quality control were routinely inspected. Of prototypes eight types of equipment were submitted for approval. In the surveillance of individual radiation doses, Table la and Table lb represent the data observed by the State Institute of Radiation Hygiene, while Table 2a and Table 2b are compiled from data measured by other institutions with built in health physics departments. Of more specific tasks, further refinement in the determination of the R-unit in the range between 10 kv and 0 filtration to 300 kv and 3,0 mm Pb filter was attempted. The surveillance of mobile roentgen equipment has also in 1972 been given special attention because this equipment often leads to high patient and staff doses. The technique of angiography is steadily growing in importance, and we have continued and intensifield the work in this area started in Statistical data as for angiography have been gathered (see table 3 in Norwegian text). Thirteen radiological departments were selected for a more thorough surveillance. Doses received by patients and members of the staff have been measured and operational procedures have been studied. Special measurements with an anatomical phantom have also been carried out. The work in the field has mainly been completed in 1972, and the results will be published angiographic examinations were carried out in Norway in Common doses received by patients in different types of angiographic examinations are listed in table 7. Table 7. Angiographic examination Cerebralangiography Angiography of the thorax-region Abdominalangiography Lower extremeties angiography Skin dose (rad) Doses received by the members of the staff depend strongly on operational procedures. Regarding dental radiography the number of dental installations surveilled in 1972 is less than in the previous years. As the majority of the population regularly is subjected to dental radiography, we set heavy demands on both equipment and working technique. The average exposure per dental film is about 0,45 R over a minimum area. Our surveillance of individual radiation doses shows that members of the staff in photofluorography receive relatively high doses. In 1972 we started working to get a better general view of the radiation hygiene in photofluorography. Doses to patients and to members of the staff have been measured and operational procedures have been studied. Means for reducing doses have been emphasized. The 137 Cs content in a group of 76 Norwegian lapplanders have been measured also this year. The genetic dose of the reindeer breeders is now about 50 mrem per year, while for lapplanders of other professions the genetic dose is 33. Our observations show that under the present conditions the halflife of their body contents is five to six years. The measurements of the amount of radon in the air in Norwegian mines have been continued and temporarily completed in Our conclusion is that the amount of radon in Norwegian mines is moderate. Results from different mines are listed in table 4 in the Norwegian text. We can classify the miners according to working conditions (see table 5 in the Norwegian text). As can be judged from the report, much work has been dedicated to information on radiation hygiene in the form of lectures, papers and training courses. We have ample proof that informative efforts of this kind have preventive effects. Medical section. The medical section cooperates with the physics section on problems in radiation hygiene where biological and medical viewpoints have to be taken into consideration, e.g. in cases where overdosage of radiation is suspected, or radioactive substances may come into contact with living matter. It also participates in the Nordic cooperation on problems in radiation hygiene. Experiments are continued with the intestinal crypts as a model of a cell population, being exposed to radiation and to cytostatic agents. 16