Nyere former for Kognitiv Atferdsterapi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nyere former for Kognitiv Atferdsterapi"

Transkript

1 Nyere former for Kognitiv Atferdsterapi ved behandling av spiseforstyrrelser Psykolog Stine Laberg Seksjon for spiseforstyrrelser Haukeland Universitetssykehus Mars 2006

2 Multifaktoriell modell (Garner, 1993) Utløsende faktorer Risikofaktorer Opprettholdende faktorer Individ Familie Kultur Misnøye med utseende og vekt Slanking for å styrke selvbildet og øke følelsen av kontroll Sultsymptomer og reaksjoner fra andre Stine Laberg, mars

3 Kognitiv Atferdsterapi (KAT) Opprinnelig KAT-modell for bulimi utviklet av Fairburn (CBT-93) Basert på hva som vedlikeholder problemet Som i all KAT er målet å Endre atferd Endre tanker & følelser Stine Laberg, mars

4 Modell for KAT ved spiseforstyrrelser Lav selvfølelse Kompensasjon Fiksering på utseende & vekt Overspising Regelstyrt slanking Stine Laberg, mars

5 Faser i KAT-behandling Fase 0 (før selve behandlingen): Forberede pasienten for behandling Viktig med en god start! Takle eventuelle hindringer Klinisk depresjon (behandle med medisin eller psykoterapi) Alvorlig misbruk (behandle først) Større livsproblemer (kriser, sorg, bolig) Annet som konkurrerer med behandling nå (bryllup, stor eksamen, kurs ) Stine Laberg, mars

6 Faser i KAT-behandling (forts.) Fase 1 (sesjon 1-8): Etablere en god arbeidsallianse Jeg behandler ikke pasienten. Vi arbeider sammen for å løse problemer Aktiv endring av pasientens matvaner Selvregistrering Ukentlig veiing Stimuluskontroll og andre mestringsstrategier Psykoedukasjon (vekt, matinntak, spiseforst.) Stine Laberg, mars

7 Faser i KAT-behandling (forts.) Fase 2 (sesjon 9-16): Kognitiv omstrukturering/bearbeiding Utfordre dysfunksjonelle antagelser (om f.eks. slanking) Problemløsningsstrategier Atferdsstrategier ( eksperimenter ) for å takle uro i forhold til f.eks. kroppsform og vekt Stine Laberg, mars

8 Faser i KAT-behandling (forts.) Fase 3 (sesjon 17-19): Sesjoner annenhver uke Integrasjon, vedlikehold Hindring av tilbakefall Avslutning Stine Laberg, mars

9 Felles linje i behandlingsteamet KAT-behandling kan gis i ulike former: Polikliniske samtaler (individuelt/gruppe) Dagbehandling Døgnbehandling Forutsatt at alle følger samme linje! KAT-prinsippene gjelder både systemet og kontakt med ulike teammedlemmer Samme rasjonale (forklaringsmodell) må gjentas mange ganger Motivasjonen minsker dersom vi gir ulike budskap Stine Laberg, mars

10 Funksjonell analyse Respondent del Mat/motstå impulser angst Sult angst Operant del Flukt Unnvikelse Kompensasjon Konsekvenser på kort/lang sikt Ulik funksjon for ulike pasienter Stine Laberg, mars

11 Funksjonell analyse, forts. Bruk analysen som utgangspunkt for å tegne en individuelt tilpasset modell Bra med visuell representasjon Noe pasienten kan kjenne seg igjen i Se på, få distanse til (desentrere) Studere, forstå, ikke være Øker engasjementet hos pasienten Viser at problemet vedlikeholder seg selv Enighet om at modellen former behandlingen Stine Laberg, mars

12 Mat + hvile Mat gjør det lettere å hvile, hvile gjør det lettere å spise! Fysiologi: Mat + hvile er angstdempende Felles for alle spiseforstyrrelser: Hovedfokus på dette først Vanskelig å løse andre problemer uten at dette er på plass Mål: Beholde roen når vi går videre i behandlingen Stine Laberg, mars

13 Empirisk støtte for KAT KAT for spiseforstyrrelser gir bedre resultater enn: Venteliste-kontrollgruppe Antidepressiv medisinering Støttende psykoterapi Focal psykoterapi Ren atferdsterapi Eksponering med responsprevensjon Og integrering av ulike psykoterapiskoler øker ikke effekten Se f.eks. oversiktsartikkel av G.T. Wilson fra 2005 Stine Laberg, mars

14 Hvis KAT er så effektivt Hvorfor trenger vi da flere nye modeller???

15 Problemer med KAT for spiseforstyrrelser Ikke alle følger opp behandlingen Behandlingen hjelper ikke alle Få studier av Anorexia Nervosa (og lite oppløftende resultater) Stine Laberg, mars

16 Felles for ulike KAT-modeller Legger vekt på atferd og ferdigheter Legger vekt på funksjonell analyse Bruker eksponering, kontingenser og kognitive endringsstrategier Stine Laberg, mars

17 Endringer i nyere KAT-modeller for eksempel CBT-E, DAT, ACT: Mer desentrering, mindre omstrukturering Større funksjonelt fokus på nøkkelen til det som vedlikeholder problembildet, f.eks. lav selvfølelse, relasjonsproblemer, perfeksjonisme, lav affekttoleranse Mer transdiagnostisk perspektiv Stine Laberg, mars

18 Hvorfor velge DAT? Pasienter med spiseforstyrrelser har problemer med å regulere følelser Områdene som dekkes i CBT-E dekkes også av avsnitt i DAT DAT legger vekt på validering og akseptering Strategier for å redusere recidiverende symptomer Beregnet for pasientpopulasjoner som er vanskelige å behandle Behandling for behandlerne Stine Laberg, mars

19 Hva tilfører DAT? Øker sjansen for at pasientene blir og gjennomfører behandlingen Balanserer behovet for endring med strategier for validering og akseptering Fokuserer på terapihindrende faktorer som en del i behandlingen Stine Laberg, mars

20 Hva mer tilfører DAT? Behandling for behandlerne Konsultasjonsteam Teoretisk grunnsyn som kan minske frustrasjon blant terapeuter/personale Stine Laberg, mars

21 Grunnantagelser i DAT Pasienten gjør så godt hun/han kan Pasienten vil bli bedre Pasienten må anstrenge seg og forsøke mer Pasienten har kanskje ikke forårsaket problemene sine, men må likevel løse dem Pasientens liv er uutholdelig Pasienten må lære ny atferd i alle slags miljøer Pasienten kan ikke mislykkes i terapien Terapeutene trenger støtte Stine Laberg, mars

22 Hvilke forskningsdata har vi... som støtter bruk av DAT ved spiseforstyrrelser?

23 Forskning på DAT og spiseforstyrrelser Telch, Agras, & Linehan (2001): Ferdighetstrening i gruppe Hjelper ved Binge Eating Disorder (BED) Safer, Telch, & Agras (2001): Individuell ferdighetstrening Hjelper ved Bulimia Nervosa (BN) Palmer (2003) (liten studie): Hjelper ved kombinasjonen spiseforstyrrelse og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse Stine Laberg, mars

24 Randomiserte, kontrollerte studier DAT for BED 44 kvinner, randomisert til to grupper 20 ukers DAT for BED (gruppebehandling 2 timer/uke) eller venteliste-kontrollgruppe DAT for BN 31 kvinner ble randomisert til to grupper 20 ukers DAT for BN (1 time/uke) eller venteliste-kontrollgruppe Stine Laberg, mars

25 DAT for BN Endring i antall overspisingsepisoder (regnet som median av antall episoder siste 4 uker): Før behandlingen: DAT-gruppen: ca 26 Venteliste-gruppen: ca 22 Like etter behandlingen: DAT-gruppen: ca 1 Venteliste-gruppen: ca 20 3 måneder etter avsluttet behandling: DAT-gruppen: ca 3 Venteliste-gruppen: Ikke målt (gruppen startet behandling) Stine Laberg, mars

26 DAT for BN Endring i antall kompensatoriske episoder (regnet som median av antall episoder siste 4 uker): Før behandlingen: DAT-gruppen: ca 40 Venteliste-gruppen: ca 27 Like etter behandlingen: DAT-gruppen: ca 1 Venteliste-gruppen: ca 27 3 måneder etter avsluttet behandling: DAT-gruppen: ca 2 Venteliste-gruppen: Ikke målt (gruppen startet behandling) Stine Laberg, mars

27 Teoretiske artikler Wiser & Telch (1999) Wisniewski & Kelly (2003) Wisniewski & Ben-Porath (2005) Stine Laberg, mars

28 Google-søk viser at DAT-basert behandling for spiseforstyrrelser er utbredt i USA, og på fremmarsj i Europa Forskning pågår! Mange som bruker dette har foreløpig ikke rukket å publisere data eller artikler Voksende interesse i Skandinavia! Pågående prosjekt & konferanser Stine Laberg, mars

29 Hvorfor bruke standard DAT ved spiseforstyrrelser? Foreløpig mest forskningsdata om denne modellen Mest lettilgjengelig Bøker Kurs/opplæring Stine Laberg, mars

30 Endringer i standard DAT Biososial teori Dialektiske dilemmaer Behandlingsmål Regelen om neste måltid/mellommåltid Ukekort Ferdighetsgruppe-problemstillinger Stine Laberg, mars

31 Utgangspunkt for DAT Marsha Linehan, psykolog og professor ved University of Washington Ønsket effektiv behandling for EUP og kronisk suicidalitet DAT har vist seg å gi Redusert suicidalitet, selvdestruktivitet og sinne/aggresjon Forbedret sosial og global funksjonsevne DAT koster omtrent halvparten av vanlig behandling Signifikant færre innleggelser, alvorlige selvmordsforsøk, legevaktbesøk Lavere drop-out fra behandlingen Stine Laberg, mars

32 Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse Eller Borderline

33 Emosjonell sårbarhet Høy følsomhet Umiddelbar reaksjon Lav terskel for emosjonell reaksjon Sterk reaktivitet Ekstreme reaksjoner Høy arousal vanskeliggjør kognitivt arbeid Langsom tilbakegang etter reaksjon Langvarige reaksjoner Økt sårbarhet for nye emosjonelle stimuli Stine Laberg, mars

34 Innlæring/utvikling av følelser En følelse av tillit og egen identitet utvikles når vi får bekreftelse på uro eller stress, og blir beroliget og trøstet Vi lærer oss å uttrykke og håndtere følelser og impulser via: Herming av modeller i omgivelsene Veiledning om følelsenes funksjon og hvordan man snakker om følelser Stine Laberg, mars

35 Følelser og impulser Følelser har en snarvei i hjernen Amygdala og cortex Vi kan reagere følelsesmessig før vi har bevisst registrert en stimulus En av følelsenes funksjoner er å gjøre oss impulsive! Sterk følelse snever oppmerksomhet Stine Laberg, mars

36 Det dialektiske radarparet - tanke og følelse Følelser medfører impulser til handling Impulsivitet balanseres med refleksjon: Sannsynligheten for å handle på impuls bestemmes av styrken i impulsene og evnen til tanke/refleksjon i situasjonen En person kan være både impulsiv og reflekterende Stine Laberg, mars

37 Funksjonell og dysfunksjonell impulsivitet Funksjonell Evnen til rask informasjonsbearbeiding og handling, med høy risiko for feilvurdering, når situasjonen krever dette anerkjennelse Dysfunksjonell Problemer med tilpasning til omgivelsenes krav på håndtering av følelser for å oppnå mål destruktivitet og selvdestruktivitet Stine Laberg, mars

38 Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse... er impulsive på både funksjonelle og dysfunksjonelle måter!

39 You can t stop the waves, but you can learn to surf Jon Kabat-Zinn and to build breakwaters Anna Kåver Stine Laberg, mars

40 Biososial teori Problemer med å håndtere følelser Invaliderende omgivelser Stine Laberg, mars

41 Invaliderende omgivelser Barnets opplevelser møtes på ikkebekreftende og ikke-konstruktive måter De voksne gjør ikke barnets opplevelser begripelige barnet føler seg feil Barnet fortsetter som voksen å forbinde opplevelser/følelser med usikkerhet, selvkritikk, skam og skyldfølelser Stine Laberg, mars

42 Invalidering medfører Problemer med å: Stole på egne følelser Håndtere følelser og beskrive dem på kulturelt aksepterte måter Tolerere stress Tendens til å søke informasjon hos andre om hvordan man skal føle og tenke Raske svingninger mellom hemming og ekstreme utbrudd Stine Laberg, mars

43 Kort sagt: Problemer med å Regulere følelser Labile affekter (6), intenst sinne (8) Regulere atferd Selvskade (5), impulsivitet (4) Regulere relasjoner Kaotiske relasjoner (2), redsel for avvisning (1) Regulere tanker/kognisjoner Dissosiering, paranoide tanker (9) Regulere selvfølelsen Identitetsproblemer (3), tomhetsfølelse (7) Stine Laberg, mars

44 En del av disse problemene Kjenner vi igjen fra våre pasienter med spiseforstyrrelser!

45 Den biososiale teorien tilpasset til spiseforstyrrelser Biologisk og følelsesmessig sårbarhet: BN og BED Intense følelser og mangel på kontroll AN Problemer med å identifisere og oppleve følelser, ekstrem unnvikelse av følelser og/eller hemming av følelsesuttrykk Stine Laberg, mars

46 Den biososiale teorien tilpasset til spiseforstyrrelser, forts. Næringsmessig sårbarhet: Dårlig fungering av systemer som regulerer spiseatferd Problemer med å identifisere sult og metthet Stine Laberg, mars

47 Den biososiale teorien tilpasset til spiseforstyrrelser, forts. Invaliderende omgivelser: Kulturelle normer Familiens forsøk på å hjelpe til med spiseforstyrrelsen Stine Laberg, mars

48 DAT er basert på Kognitiv atferdsterapi Dialektikk Zen Stine Laberg, mars

49 Dialektikk Kunsten å diskutere, dialog Tese + antitese syntese Virkeligheten er i bevegelse og endring, ikke dikotom og statisk Både-og, ikke enten/eller Terapeutens dialektiske dilemma: Validering Konfrontasjon Pasientens dialektiske dilemma: Akseptanse Forandring Stine Laberg, mars

50 Zen Være bevisst fokusert på øyeblikket Se virkeligheten som den er Akseptere virkeligheten, ikke dømme Bruke indre opplevelser for å forstå verden Slippe det som hindrer en i dette Bruke ferdigheter Finne middelveien, se både-og Stine Laberg, mars

51 Primære mål i DAT 1: Minske suicidal/selvskadende atferd 2: Minske terapihindrende atferd 3: Minske livskvalitetshindrende atferd Parallelt med dette: Øke ferdigheter Stine Laberg, mars

52 Mål ved spiseforstyrrelser Mål 1: Suicidal/selvskadende atferd Suicid/selvskade Spiseforstyrret atferd som er livstruende Mål 2: Terapihindrende atferd Overdreven trening, restriktivt matinntak i forkant av behandling, ufrivillig oppkast, interferering ved veeing Dette er en del av problemet (ikke sabotasje), men hindrer likevel behandlingen Mål 3: Livskvalitetshindrende atferd Spiseforstyrret atferd Annen atferd som hindrer livskvalitet Stine Laberg, mars

53 Mål ved spiseforstyrrelser, forts. Funksjonen og konteksten til den spiseforstyrrede atferden avgjør om den regnes til målkategori 1, 2 eller 3! Eksempel: Ikke spise før en terapitime Tilhører kategori 1 hvis det er livstruende Tilhører kategori 2 hvis det er i strid med planen Tilhører kategori 3 hvis det handler om ikke å kunne unne seg noe godt Kan tilhøre flere kategorier samtidig, men tas alltid opp på høyeste nivå først! Stine Laberg, mars

54 Sekundære mål i DAT For å nå de primære målsetningene, arbeider vi - innenfor hver fase med å løse de dialektiske dilemmaene som dukker opp: Emosjonell sårbarhet Selvinvalidering Aktiv passivitet (hjelpeløshet) Tilsynelatende kompetanse Stadig pågående kriser (konstant stress) Hemmet sorg ( fryser følelser) Stine Laberg, mars

55 Spiseforstyrrelse-relatert dilemma Rigid, overkontrollert spising Total mangel på struktur i forhold til mat Stine Laberg, mars

56 Dialektisk syntese Finne den gylne middelvei, d.v.s. effektiv/fungerende spising Dette forutsetter mer avbalanserte handlinger, følelser og tanker Stine Laberg, mars

57 Effektiv spising Spis når du er sulten, stopp når du er mett Og inkluder et variert utvalg av matvarer fra alle deler av kostsirkelen Stine Laberg, mars

58 Hvordan oppnå effektiv spising? Øke: Strukturert spising Følge måltidsplan Balansert næringsinntak Variasjon i kosten Legge merke til sult/metthet Ikke-dømmende holdning til mat og kropp Bruke ferdigheter for å regulere følelser i forhold til mat og kropp Stine Laberg, mars

59 Hvordan oppnå effektiv spising? Forts. Redusere: Ustrukturert spising Restriktiv spising Unnvikelse av mat Fokus på mat/kropp Kompensasjon Dømmende uttrykk om mat, vekt og utseende For eksempel bra / dårlig mat, det å være god / dårlig Si Det er godt å se deg! istedenfor Du ser godt ut! Bruk av spiseforstyrret atferd for å regulere følelser Stine Laberg, mars

60 Behandlingskomponenter Individuelle samtaler Ferdighetstrening Telefonkontakt Behandlingsteam med dialektisk metodikk Stine Laberg, mars

61 Telefonkontakt En unik mulighet til å gi pasientene veiledning når de trenger den! Ikke terapeutiske samtaler, men hjelp til å bruke ferdigheter/strategier Korte samtaler. Brukes når pasientene er innstilt på å ta imot konkrete råd om hvordan de kan bruke ferdigheter for å unngå selvdestruktiv atferd Pasientene skal allerede ha prøvd noen ferdigheter på egen hånd før de ringer Telefonveiledning kan gis av ulike teammedlemmer eller andre som kjenner til opplegget Stine Laberg, mars

62 24-timersregelen Inngår i standard DAT Innebærer at pasientene ikke får ha kontakt med sin individualterapeut på 24 timer etter selvskade Mål: Hindre at pasienten fortsetter med selvskade fordi dette gir mer oppmerksomhet Brukes ved selvskade hos pasienter med spiseforstyrrelser, men ikke ved spiseforstyrret atferd Stine Laberg, mars

63 Neste måltid/mellommåltid-regelen Passer bedre for spiseforstyrret atferd fordi disse pasientene møter triggere minst 4 ganger per dag! Vi ønsker å gi dem mulighet til å komme tilbake på sporet så raskt som mulig! 24-timersregelen kan hindre dem i å få nødvendig veiledning Gjelder når pasientene bruker spiseforstyrret atferd som de har som tydelig mål ikke å bruke De får da ikke ha samtaler med teamet før ved neste måltid/mellommåltid Når de ringer for veiledning etter å ha brukt spiseforstyrret atferd, gis bare konkret veiledning for den nye situasjonen de nå ønsker å takle. Ingen diskusjon av den tidligere episoden Stine Laberg, mars

64 Når ringer pasientene? Disse pasientene er vanligvis ikke typen som ringer ofte. De må snarere læres opp til å ringe! Når de ringer for veiledning, er det ofte fordi de har spist for lite om formiddagen og er redde for å overspise om kvelden Selv om vi egentlig vil lære dem å spise nok om formiddagen, og det er vanskelig å unngå overspising når de har spist for lite, gir vi veiledning når de ringer om kvelden Dette er den eneste måten å lære dem mer fungerende atferd på! Bedre å gjøre det beste ut av situasjonen De fleste samtalene gjelder hjelp til å komme i gang med et måltid De ønsker faktisk hjelp med dette! Gå gjennom prosessen med dem per telefon, skritt for skritt (finn ut hva de har i huset som de kan spise, hvordan lage til maten, etc) Stine Laberg, mars

65 Behandlingsteam Mål: Kvalitetssikre behandlingen Opprettholde et godt arbeidsmiljø Treffes vanligvis en gang i uken Dialektisk arbeidsmetodikk Veiledning ut fra videoinnspilte sesjoner Deling av pasienter Alt gjennom pasienten Stine Laberg, mars

66 Kompletterende behandling Farmakoterapi Innleggelser i lukket avdeling AA Spiseforstyrrelsebehandling Osv - Kan kombineres med DAT ved behov forutsatt godt samarbeid med teamet! Stine Laberg, mars

67 Ferdighetstrening

68 Hvorfor ferdighetstrening? Ferdighetstrening er nødvendig når noen mangler ferdigheter/ikke vet hva de skal gjøre Noen trenger også å lære seg ferdigheter for hvordan de skal kunne/våge å bruke de ferdighetene de allerede har! Stine Laberg, mars

69 DAT-ferdighetstrening Undervisning, diskusjoner og praktisk øvelse (i gruppen og hjemme): Å observere og beskrive egne og andres emosjoner og handlinger uten å dømme Å løse problemer og håndtere vanskelige situasjoner Stine Laberg, mars

70 Ferdighetstrening Gis med fordel i gruppe (5-12 pasienter) Lagt opp som et kurs Varer vanligvis 2-2½ time Halve tiden til gjennomgang av hjemmeoppgaver, halve tiden til nytt stoff Kontinuerlig inntak, ved hver nytt avsnitt Vanligvis en gang i uken Stine Laberg, mars

71 Prosessen i ferdighetstrening Å lære seg ferdigheter Å styrke ferdigheter Å generalisere ferdigheter Stine Laberg, mars

72 Avsnitt i ferdighetstreningen - direkte koblet til tidligere nevnte problemområder Oppmerksomt nærvær Mindfulness Å håndtere relasjoner Interpersonelle ferdigheter Å regulere følelser Identifikasjon og kommunikasjon av følelser Å holde ut Takle kriser og ubehagelige situasjoner Validering (nytt avsnitt) Stine Laberg, mars

73 DAT-ferdighet Oppmerksomt nærvær/mindfulness Å håndtere relasjoner Å regulere følelser Å holde ut Mål ved spiseforstyrrelser Følelser knyttet til spiseforstyrrelsen, sult, metthet Få det de trenger, sette grenser Overveldende eller hemmede følelser Impulser til spiseforstyrret atferd Stine Laberg, mars

74 Målet med mindfulness Å styre oppmerksomheten Å bli mer oppmerksom på: Egne tanker, følelser og opplevelser Hva som skjer i omverdenen Eksempler: Se på rommet med ulike briller, lytte til ulike lyder, fokusere på ulike personer og situasjoner Å integrere fornuft og følelse Stine Laberg, mars

75 Mindfulness Fornuft V i s s h e t Følelse Stine Laberg, mars

76 Målet med å skape og bevare gode relasjoner Hjelpe pasientene til i så stor utstrekning som mulig å: Få det de vil Si nei til det de ikke vil Utenå trampe på seg selv eller andre Mye bruk av rollespill og praktisk trening Stine Laberg, mars

77 Balansere ulike overgripende mål Effektivitet: Oppnå sine mål og nå resultater i en gitt situasjon Gode relasjoner: Skape og bevare gode relasjoner Selvrespekt: Bevare eller forbedre selvrespekten Stine Laberg, mars

78 Effektivitet: Få det man vil Beskrive Uttrykke seg Å bare si nei kan være mer effektivt enn å argumentere. Argumenter åpner for motargumenter! (Eksempel: Låne sko) Hevde seg Forklare konsekvensene Være oppmerksomt nærværende Opptre sikkert/kompetent Forhandle Stine Laberg, mars

79 Gode relasjoner Være vennlig Være interessert Bekrefte Ta litt lett på ting Stine Laberg, mars

80 Selvrespekt Være rettferdig Ikke unnskylde seg Mange pasienter tror at hvis de ikke får det de ber om, var det feil av dem å be Stå for sine verdier og vurderinger Holde seg til sannheten Stine Laberg, mars

81 Målet med å regulere følelser Å forstå sine følelser Å identifisere og sette navn på følelser Å minske sårbarheten for sterke følelser Å minske følelsesmessig lidelse Å øke positive følelser Å øke opplevelsen av alle følelser Å kunne handle tvert imot følelsen Stine Laberg, mars

82 Å regulere følelser - betyr ikke å undertrykke eller fornekte følelser! Observere og beskrive følelsen Motstå impulser fra sterke følelser Ikke flykte når vi er redde/slå når vi er sinte Håndtere fysiologiske effekter Få bukt med hyperventilering/hjerteklapping Fokusere på andre stimuli Samle oss og agere slik at vi beveger oss mot det overordnede målet Stine Laberg, mars

83 Hva har vi følelser til? Med følelser kommuniserer vi og påvirker andre Følelser får oss til å utføre handlinger (gjør oss impulsive) Følelser kan bekrefte våre handlinger Stine Laberg, mars

84 Å minske sårbarheten for følelser Behandle sykdommer Spise tilstrekkelig Unngå rusmidler Sove tilstrekkelig Få en adekvat mengde mosjon Øke sin egen følelse av kompetanse Stine Laberg, mars

85 Å øke antallet positive følelser Skape positive følelser På kort sikt: Gjøre trivelige saker som er mulig å gjøre akkurat nå På lang sikt: Gjøre endringer i livet slik at trivelige situasjoner inntreffer oftere Legge merke til positive opplevelser Unngå å gruble på det som bekymrer en Stine Laberg, mars

86 Målet med å holde ut Å akseptere Å minske destruktivitet Stine Laberg, mars

87 Strategier for å overleve kriser Distrahere seg Lindre med sanseinntrykk Forbedre øyeblikket Fordeler og ulemper Strategiene kan endre opplevelsen av situasjonen selv om selve situasjonen ikke forandrer seg! (Eksempel: Holde ut armen) Stine Laberg, mars

88 Akseptering Akseptere og tolerere virkeligheten og seg selv Askeptere er ikke det samme som å like, men å konstatere og forholde seg til virkeligheten på en ikke-dømmende måte Uten å vite hvor du står kommer du ikke videre Stine Laberg, mars

89 Målet med validering Å motvirke effektene av tidligere invaliderende omgivelser Å lære pasienten å stole på egne sanseinntrykk, impulser og følelser og dermed gjøre dem lettere å håndtere Å gi et verdifullt verktøy for håndtering av relasjoner Stine Laberg, mars

90 Hva er valid? Relevant og meningsfullt i en sammenheng Historie, nåværende omstendigheter eller konsekvenser Basert på fakta, logikk eller allment vedtatte regler Relevant og riktig gitt et visst mål, d.v.s. effektivt i forhold til måloppfyllelse Stine Laberg, mars

91 Validering: Uvurderlig for den terapeutiske alliansen Hva er validering? Å formidle og bekrefte at noe/noen er sann, begripelig, meningsfull, funksjonell Forskjell mellom validering og empati Empati: Lytte og gjengi. Formidle innlevelse, forståelse og trøst Validering: Empati + analyse av sammenheng og mål Stine Laberg, mars

92 Vi validerer med hjelp av Det vi sier Klart at du handlet slik. Det dempet angsten! Det vi gjør F.eks. ved å gi pasienten noe å spise hvis hun/han kommer sulten til sesjonen Iblant er handling mer validerende enn ord (Eksempel: Ømme tær) Stine Laberg, mars

93 Individuelle samtaler Kjedeanalyse

94 Individuelle samtaler Hjelper pasienten til å bruke ferdigheter Tar utgangspunkt i DATs målhierarki og pasientens livsmål Ukekort Kjedeanalyser Stine Laberg, mars

95 Ukekort Det er utrolig viktig at pasientene registrerer og blir klar over hva de gjør! Pasientene er ikke løgnere, men utelatere. (Skriver for eksempel müsli når de bare har spist noen få biter) Ulike typer ukekort og registreringsark gir et raskt overblikk over hva vi trenger å fokusere på for å komme videre i behandlingen Stine Laberg, mars

96 Eksempel på ukekort DAG MENS NEDSTEMT- HET J/N IMPULS 0-5 ANGST OVERSPISING OPPKAST ANNEN IMPULSIV/ DESTRUKTIV ATFERD HANDLING J/N IMPULS 0-5 HANDLING J/N MEDISIN TYPE & MENGDE STIMULANTER INKL. ALKOHOL BRUKT FERDIGHET 1-6* SE UNDER ANNET / EGNE KOMMENTARER Stine Laberg, mars

97 Kjedeanalyse Sårbarheter Situasjoner, utløsende hendelser Tanker Følelser Problematferd Konsekvenser på kort sikt Konsekvenser på lang sikt Stine Laberg, mars

98 Kjedeanalyse: Hendelser over tid Sårbarhet Tanker Problematferd Utløsende hendelser Følelser Konsekvenser Stine Laberg, mars

99 Fokus på Situasjonen Hva kan du gjøre neste gang? Konsekvenser Hva kan du gjøre for å rydde opp? Bryte lenkene til problematferden, erstatte dysfunksjonelle lenker med funksjonelle Dette kan gjøres på mange ulike steder i kjeden. Jo tidligere desto bedre! Balanse mellom validering og forandring! Stine Laberg, mars

100 Kjedeanalyse: Endre atferd Sårbarhet Tanker Problematferd Utløsende hendelser EKSEMPLER PÅ NYE VEIER! Følelser Konsekvenser Stine Laberg, mars

101 Boktips

102 Kjekt å ha før du starter Marsha Linehan: Cognitive-Behavioral Treatment of Borderline Personality Disorder, The Guilford Press 1993 Grunnboken om dialektisk atferdsterapi, manual for ferdighetstreningen Svensk oversettelse: Dialektisk beteendeterapi: En färdighetsträningsmanual, Natur och Kultur 2000 Dansk oversettelse: Manual til dialektisk adfærdsterapi: Færdighedstræning, Dansk Psykologisk Forlag 2004 Ikke oversatt til norsk enda Anna Kåver & Åsa Nilsonne: Dialektisk atferdsterapi ved emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, Gyldendal Akademisk 2005 Kompletterer grunnboken, sier mer om individualterapien og rammene for hele DAT Anna Kåver: Å leve et liv, ikke vinne en krig, Gyldendal Akademisk 2005 Bok om akseptering passer for både terapeut og pasient Åsa Nilsonne: Hvem bestemmer i ditt liv?, Gyldendal Akademisk, 2005 Bok om mindfulness passer for både terapeut og pasient Stine Laberg, mars

Erfaringer med. i Helse Vest. Stine Laberg, spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010

Erfaringer med. i Helse Vest. Stine Laberg, spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010 Erfaringer med DBT for spiseforstyrrelser i Helse Vest Stine Laberg, spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010 Erfaringer med DBT, I Uppsala Psykiatricentrum(VOP + BUP) 2000-2004: CBT for

Detaljer

Utgangspunktet for DAT Hva er Dialektisk Atferdsterapi?

Utgangspunktet for DAT Hva er Dialektisk Atferdsterapi? Dialektisk Atferdsterapi i arbeid med spiseforstyrrelser og selvskading Stine Laberg, spes. klinisk psykologi, Seksjon for selvmordsforskning og forebygging (SSFF), Universitetet i Oslo, Mai 2009 Omtrentlig

Detaljer

Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare

Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare med utgangspunkt i DBT Stine Laberg, Spes. i klinisk psykologi, DBT adherence coder & trainer, Mars 2014 Stine Laberg, 2014 Slide 1 Dialektisk

Detaljer

Transdiagnosisk perspektiv

Transdiagnosisk perspektiv Diagnoser og fordeling Snitt fra tre kliniske forekomstundersøkelser (behandlingssøkende) Binge eating disorder 10 % Anorexia nevrosa 15 % Enhet Spiseforstyrrelser Bulimia nevrosa 29 % leder/psykologspesialist

Detaljer

Angst og angsthåndtering

Angst og angsthåndtering Angst og angsthåndtering innen rammen for behandling av spiseforstyrrelser Psykologspesialist Stine Laberg Seksjon for spiseforstyrrelser Haukeland Universitetssykehus August 2008 Omtrentlig timeplan:

Detaljer

Overspisingslidelse. Hvorfor er spiseatferden patologisk? DSM IV kriteriene for BED. Overspisingslidelse Binge Eating Disorder

Overspisingslidelse. Hvorfor er spiseatferden patologisk? DSM IV kriteriene for BED. Overspisingslidelse Binge Eating Disorder Overspisingslidelse Hva er det? Behandling -lokalt behandlingstilbud Haldis Økland Lier, overlege ved seksjon for spiseforstyrrelser Overspisingslidelse Binge Eating Disorder Patologisk overspising, atypisk

Detaljer

Kliniske erfaringer med dialektisk atferdsterapi (DBT)

Kliniske erfaringer med dialektisk atferdsterapi (DBT) Kliniske erfaringer med dialektisk atferdsterapi (DBT) nærvær i terapiens øyeblikk Stine Laberg, Spes. i klinisk psykologi, DBT adherence coder& trainer, DBT-teamleder Betanien DPS November 2016 Stine

Detaljer

Dialektisk atferdsterapi (DBT)

Dialektisk atferdsterapi (DBT) Dialektisk atferdsterapi (DBT) Hvorfor og for hvem? Stine Laberg, Spes. i klinisk psykologi, DBT adherence coder& trainer, DBT-teamleder Betanien DPS November 2016 Stine Laberg, 2016 Slide 1 Plenum alternativ

Detaljer

Adherens. driver terapeutene i Oslo-studien med DBT? Stine Laberg, Spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010

Adherens. driver terapeutene i Oslo-studien med DBT? Stine Laberg, Spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010 Adherens driver terapeutene i Oslo-studien med DBT? Stine Laberg, Spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010 Adherenskoding i Norge Pågående RCT: The effect of Dialectical Behavior Therapy

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser

Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser 1 Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser Marianne Garte Psykologspesialist Poliklinikken RASP Regional poliklinikk - RASP Henvisninger fra DPS og BUP Helse Sør-Øst som opptaksområde 3 Hva sier prioriteringsveiviseren?

Detaljer

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF

Detaljer

ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat

ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat i THE INTEGRATED TREATMENT MODEL (ITM) Integrert behandlings modell En overordnet modell Institusjon Nærmiljø Historien bak ITM Utviklet ved Washington

Detaljer

Program. emosjonell dysregulering. Suicidalitet, selvskading og emosjonell dysregulering. Villet egenskade med og uten suicidal intensjon

Program. emosjonell dysregulering. Suicidalitet, selvskading og emosjonell dysregulering. Villet egenskade med og uten suicidal intensjon Suicidalitet, selvskading og emosjonell dysregulering - en introduksjon til Dialektisk atferdsterapi (DBT) Stine Laberg, psykologspesialist Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging Universitetet

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Hva er mindfulness? Mindfulness skills: emphasizing

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Forståelse og behandling av spiseforstyrrelser Kropp og selvfølelse

Forståelse og behandling av spiseforstyrrelser Kropp og selvfølelse Forståelse og behandling av spiseforstyrrelser Kropp og selvfølelse Psykologspesialist Benny Hagen Regional seksjon for spiseforstyrrelser 25.01.17 Prevalens Kvinner: (Hoek, 2006) 0.3% Anorexia Nervosa

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Mat og følelser Tilnærming og behandling Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Regionalt senter for spiseforstyrrelser PHR klinikken Bodø Nordlandssykehuset HF Helse Nord

Detaljer

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Workshop Erlend Mork spesialist i klinisk psykologi NSSF Universitetet i Oslo DBT er utviklet for personer med en gjennomgripende funksjonssvikt i følelsesreguleringssystemet

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

Hva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring?

Hva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? Øyvind Rø Forskningsleder / Professor Regional Seksjon Spiseforstyrrelser / Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Hva er bedring?

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har. Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du

Detaljer

David M Garner, Ph.D. Eating Disorder Inventory ved innleggelse EDI 2. Pasientkodenummer.

David M Garner, Ph.D. Eating Disorder Inventory ved innleggelse EDI 2. Pasientkodenummer. David M Garner, Ph.D Eating Disorder Inventory ved innleggelse EDI 2 Pasientkodenummer. Adapted and reproduced by speciel permission of the Publisher, Psychological Assesment Resources, Inc., 16204 North

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv

Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv Einar Vedul-Kjelsås, dr.philos Norges-Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Det Medisinske Fakultet, Institutt for Nevromedisin

Detaljer

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD. ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling

UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD. ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling FAKTA Er det ofte slik at hvis et barn/ungdom har ADHD så har mor og /eller far det også? Hva er

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Kunnskap Terapeuten bør kunne anvende kunnskap om: Posttraumatisk stressforstyrrelse Behandling av voldtektsofre Foa og Rothbaum 1 de psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Presentasjon av Behandlingstilbud for personer med Overspisingslidelse Helse Bergen.

Presentasjon av Behandlingstilbud for personer med Overspisingslidelse Helse Bergen. Presentasjon av Behandlingstilbud for personer med Overspisingslidelse Helse Bergen. 27.05.11. Spesialfysioterapeut Marit Nilsen Albertsen Psykolog Gro Myklebust Spesialsykepleier Signe Haugen Spesialist

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Tre typer spiseforstyrrelser

Tre typer spiseforstyrrelser Side 1 av 5 Tekst: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup Sist oppdatert: 15. november 2003 Tre typer spiseforstyrrelser Mange mennesker blir rammet av spiseforstyrrelser. Særlig unge

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) «Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER

Detaljer

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver Kognitiv terapi og Sinnemestring Et behandlingstilbud til voldsutøver Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Zinbarg, Craske og Barlow 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende kunnskap om generalisert angstlidelse, og kjenne til de diagnostiske kriteriene for denne lidelsen og for tilgrensende

Detaljer

Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær. -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling

Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær. -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling Anne Sælebakke - 2013 6 Anne Sælebakke - 2011 Gi meg en PAUSE Anne Sælebakke - 2013 Hva

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Utfordringer for allmennpraktikeren

Utfordringer for allmennpraktikeren Utfordringer for allmennpraktikeren Kompetanseheving og kunnskapsutvikling innenfor feltet spiseforstyrrelser Å ha en spiseforstyrrelse Pasientene er våre viktigste læremestre Mye er likt Mye er ulikt

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Kogni&v a*erdsterapi Teori og metoder

Kogni&v a*erdsterapi Teori og metoder Kogni&v a*erdsterapi Teori og metoder RKBU, UiT, Norges ark&ske universitet 07.02.17 Psykolog Annelise Fredriksen Kognitiv terapi/ Kognitiv atferdsterapi (KAT) Bygger på basalkunnskap som Kogni&v psykologi

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

Dialektisk atferdsterapi ved Nordfjord psykiatrisenter

Dialektisk atferdsterapi ved Nordfjord psykiatrisenter Dialektisk atferdsterapi ved Nordfjord psykiatrisenter Nasjonal konferanse - DBT Nordfjordeid 10.-11.november Overlege Petter Bugge Nordfjord Nordfjord psykiatrisenter DPS 25 000 innbyggere i seks kommuner

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

Personlighet og aldring

Personlighet og aldring Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon

Detaljer

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB Plan * Fenomenet mindfulness * Utløsende og opprettholdende faktorer

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no Spiseforstyrrelser Psykiater/professor Finn Skårderud www.skarderud.no 1 HVORFOR UNDERVISE DERE? Forsøke å formidle kunnskap og erfaring om det spesielle ved kroppsbilde/spiseforstyrrelser Når man vet

Detaljer

STERK NOK mestringsfokusert oppfølging i DBT-gruppe for ungdom

STERK NOK mestringsfokusert oppfølging i DBT-gruppe for ungdom STERK NOK mestringsfokusert oppfølging i DBT-gruppe for ungdom Anita J. Tørmoen (DBT-lærer NSSF, teammedlem DBT, Søndre Oslo DPS) Gjertrud Kvalstad (DBT-terapeut, spesialist i klinisk psykologi, BUP Lian,

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

«ERFARINGER FRA BEHANDLING AV PERSONER MED OVERSPISINGSLIDELSE VED SEKSJON FOR SPISEFORSTYRRELSER HUS» MARIT ALBERTSEN OG SIGNE HAUGEN

«ERFARINGER FRA BEHANDLING AV PERSONER MED OVERSPISINGSLIDELSE VED SEKSJON FOR SPISEFORSTYRRELSER HUS» MARIT ALBERTSEN OG SIGNE HAUGEN «ERFARINGER FRA BEHANDLING AV PERSONER MED OVERSPISINGSLIDELSE VED SEKSJON FOR SPISEFORSTYRRELSER HUS» MARIT ALBERTSEN OG SIGNE HAUGEN FØR 2011 Gruppe med dialektisk atferdsterapi og basal kroppskjennskap

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Spiseforstyrrelser hva gjør vi?

Spiseforstyrrelser hva gjør vi? Spiseforstyrrelser hva gjør vi? Foredrag Nordfjord folkehøgskule, 14.08.15 Solfrid Bratland-Sanda, PhD Førsteamanuensis Høgskolen i Telemark Forsker Modum Bad Kroppen er den boligen vi har i vår tilmålte

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST Hvorfor og hvordan? Minna Hynninen Psykolog, PhD NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Det psykologiske fakultet, UiB 05.06.2013 Agenda Hvorfor psykoterapi

Detaljer

ACT og psykologisk fleksibilitet

ACT og psykologisk fleksibilitet Trym Nordstrand Jacobsen ACT og psykologisk fleksibilitet en empirisk forankret modell for hvordan ba de pasienter og helsearbeidere kan overkomme sine barrierer og gjøre det som funker ACT Hva jeg håper

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Workshop, 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Line I. Stänicke, Anita J. Tørmoen, Ruth-Kari Ramleth Nasjonalt Senter

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

RPH, Molde Veiledet selvhjelp

RPH, Molde Veiledet selvhjelp RPH, Molde Veiledet selvhjelp Utgangspunkt for RPH, Moldes strategi for bruk av Veiledet selvhjelp Mandat om å bruke en trappetrinnsmodell hvor veiledet selvhjelp skulle være et trinn i tillegg til kurs

Detaljer

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi Innhold Innledning... 11 Mottakelighet... 12 Konteksten... 13 Ressurser... 13 Kulturen... 14 Følelser... 15 Mening... 16 Selvtillit... 16 Autonomi... 17 Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling...

Detaljer

Acceptance and Commitment Therapy (ACT) - ut av hodet og inn i livet

Acceptance and Commitment Therapy (ACT) - ut av hodet og inn i livet Acceptance and Commitment Therapy (ACT) - ut av hodet og inn i livet Den menneskelige tilstand De fleste av våre mest brukte psykologiske og medisinske tilnærminger har et eksplisitt fokus som grunner

Detaljer

Barnepleierkonferanse 2013

Barnepleierkonferanse 2013 Barnepleierkonferanse 2013 Hvordan oppdage fødselsdepresjon? Hvilke konsekvenser kan depresjon få for tilknytningen mellom mor og barn? Hvem er dere? Hva har formet dere til de yrkesutøvere dere er i dag?

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

Spiseforstyrrelse og depresjon.

Spiseforstyrrelse og depresjon. Spiseforstyrrelse og depresjon. Overlege Haldis Økland Lier, Geilo 30.03.2006 Spiseforstyrrelser og psykiatrisk komorbiditet Lav vekt, under-/feil ernæring, dårlig somatisk allmenntilstand- gjør det vanskelig

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Livskvalitet og mestring

Livskvalitet og mestring Livskvalitet og mestring Kristin Marjala, psykologspesialist Tone Westgaard, avdelingsleder Smerteavdelingen, UNN Fagkonferanse nevromuskulære sykdommer 12-13.09.16 Livskvalitet Hva er livskvalitet? Diffust

Detaljer