BUESTIKKA BUESTIKKA. Medlemsblad for Norges Bueskytterforbund. Nr. 3 April årg.

Transkript

1 BUESTIKKA Medlemsblad for Norges Bueskytterforbund BUESTIKKA BUESTIKKA Nr. 3 April årg.

2 2 Innhold: Redaksjonelt: Redaksjonelt... s. 2 Presidenten har ordet... s. 3 NM innendørs i Klepphallen... s. 4 Norsk gull i European Grand Prix... s. 14 Hva skaper prestasjonskultur, del 2... s. 18 Regelhjørnet... s. 25 Deltakertoppen... s gode helsegrunner for buesskyting... s. 28 Info fra forbundet... s. 30 Småplukk fra stevnefronten... s. 35 Forsiden Idet denne utgaven av Buestikka sendes i trykken er både NM og påsken vel overstått og regelverlet slår fast at vi er inne i utendørssesongen. Det er tiden for frisk luft og lange skudd. For dem som startet sin bueskytterkarriere i fjor høst kan dette være ganske skremmende. Selv om skivene er store, står de tilsynelatende ufattelig lang borte. Det er en skrekkblandet fryd å slippe pila og ha tid til å se pilflukten og vente på innslaget. Men når den gjør det, stiger selvfølelsen dessto mer. Men det er det som er bueskyting. Det, eller en tur i 3D-løypa. Bueskytternes svar på turorientering. Men vi har et langstrakt land, og du skal ikke veldig langt nordover eller oppover før det nok kan være lurt å fortsette innendørs litt til. Uansett kan vi være fornøyd med at bueskyting er i vinden som aldri før. Mange klubber har fulle nybegynnerkurs, og det er et luksusproblem at innledende skyting under NM på Klepp gikk i fire puljer og startet ved lunsjtider på fredagen. Nå var det konkurranse i alle klasser selv om det var litt tynt med aldersbestemte lag, Men vi får tro de kommer seg, for bueskyting er avhengighetsskapende på en sunn måte. Med vennlig hilsen Jan Roar «Vårløsning i sikte». Omslagsbildet denne gangen er tatt av Hanne Husdal fra Geitastrand BK. Det er store forskjeller i landet vårt når vi bueskyttere kan kaste innendørslivet av oss, og komme ut for å skyte langt. Men den som håper på noen godt, venter uansett ikke forgjeves. Visst kommer våren. Har du et mulig forsidebilde? Send det til buestikka@bueskyting.no! Utgiver: Norges bueskytterforbund 0840 Oslo Bankkonto: Tlf: E-post: bue@nif.idrett.no Internet: Bladet kommer ut med ti nummer årlig, med unntak av januar og juli. Utsendelse ca. den 15. i måneden. Abonnementet er inkludert i medlemskapet i forbundets klubber. For andre kr. 160,- pr. år. Annonsesatser for stevner: 1/1-side kr. 350,- 1/2-side kr. 175,- Annen annonsering etter avtale. Redaktør: Jan Roar Sekkelsten buestikka@bueskyting.no

3 3 PRESIDENTEN har ordet NM inne 2015 NM inne på Kleppe er gjennomført. Klepp Bueskyttere hadde planlagt avviklingen av mesterskapet til minste detalj og gjennomførte det hele på en eksemplarisk måte. Vi gratulerer klubben med vel gjennomført som teknisk arrangør. Vi gleder oss til å komme tilbake i Jeg vil gratulere alle medaljevinnere under NM på Kleppe. I tillegg til dere som nådde opp som de aller beste, så skal vi også huske på alle dere andre som hver på deres måte presterte godt ut ifra treningsmengder og erfaring. Klubber og kretser/regioner Det er hyggelig å konstatere at det stadig kommer nye klubber til. Det er viktig for vår samlede aktivitet at det blir tettere med klubber. En av forutsetningene for å lykkes vil være at nye og gamle klubber sørger for å utdanne aktivitetsledere, trenere og dommere. Under NM på Kleppe kom jeg i kontakt med mange av dere. Det var spesielt hyggelig å få rapporter om planer for større aktivitet i klubber som de siste årene har hatt liten stevneaktivitet. Har dere behov for impulser fra NBF, så er vår utviklingsansvarlige Jan Roger Skyttesæter rette mann å ta kontakt med. Han treffes på tlf Krets/regionnivået bør også utvikles videre. De siste årene har vi hatt flere etableringer av regioner. Ut ifra egen erfaring bør vi i årene som ligger foran oss løfte i lag via krets/regionnivå. Dette gjelder så vel avholdelse av kurs samt utvikling av skyttere. Vi har behov for aktive enheter mellom klubb og forbund. Med sportslig hilsen Steinar Manusfrist for Buestikka er 1. mai 2015 Tekst og bilder sendes til buestikka@bueskyting.no

4 4 Innendørs NM i Klepphallen. Kamp om kongens pokal. F.v.: Rosemary Hoff, Bergen, Laila Fevang Marzouk, Sandefjord og Runa Grydeland, IL Yrjar. Runa vant kongepokalen med sitt resultat i innledende, 576 poeng. Klepp bueskyttere stod som arrangør av innendørs NM Stevnet ble holdt i Klepp idrettshall, som er litt større enn en håndballbane. Det var derfor knyttet litt spenning til hvordan arrangementet kom til å gå både tidsmessig og plassmessig. Tekst: Oddgeir Nese. Foto: Torbjørn Hadland o.a. Stevnet ble i likhet med NM på Elverum avviklet over tre dager. Fredag 20. mars ble det skutt to puljer innledende skyting. Pulje 1 startet med oppvarming kl og pulje 2 startet God planlegging i forkant og et meget velfungerende resultatservice fra NBF sørget for at arrangementet gikk etter tidsplanen uten problemer. Lørdagen startet kl med defilering og offisiell åpning av ordføreren i Klepp, Ane Mari Braut Nese, som holdt en kort og god åpningstale. Deretter var det tid for resterende klasser til å skyte sine 60 piler innledende fordelt på to puljer. Nytt for året var at det skulle skytes lagfinaler for å kåre norgesmestre i lag i de klassene som det var påmeldt lag i. Lagfinalene ble skutt etter innledende puljer Ordføreren taler til NM-deltakerne

5 5 Hvert poeng teller, også de litt utenfor det gule. på lørdagen og var satt opp til å begynne kl Som dagen før holdt tidsskjemaet uten problemer. Premieseremonien for lagskytingen ble avholdt lørdag som planlagt. Det ble en del spennende dueller under lagfinalene, og litt dramatikk. En skytter på ett av lagene møtte ikke tidsnok til start i semifinalen og gikk dermed glipp av en del poeng. Laget måtte derfor finne seg i å skyte bronsefinale, som de vant. I recurveklassen stod førstelaget til Klepp for en aldri så liten sensasjon da de slo Fredrikstad i finalen. Laget til Klepp bestod av to unggutter, Joakim Klingsheim og Bjørnar Saurdal, og en på over 60, Martin Figved. Laget til Fredrikstad var favoritt i denne klassen. Klepp tok også gull i lag i compound rekrutt. Alle tre skytterne på det laget tilhører familien Figved. Nok en Figved var med på Klepp sitt førstelag som tok gull i klassen compound senior. Figvedfamilien hadde med andre ord tre generasjoner med i lagfinalene og alle tre generasjonene tok gull i sine respektive klasser. På søndagen skulle det skytes individuelle finaler. Skytingen startet kl , og da og holdt tidsskjemaet. Resultatservice viste nok en gang hva de er gode for. To av favorittene i klassen compound herrer senior måtte slite litt mer enn forventet i finalene. Oddmund Tjentland fra Klepp gikk greit videre etter første runde og møtte Oddgeir Nese fra samme klubb i neste runde. Etter fem runder hadde begge skytterne samme poengsum og duellen måtte derfor avgjøres på shoot-off. Oddmund skjøt en meget god 10 og trakk dermed det lengste strået. Oddmund fikk heller ikke lett match i neste runde der han møtte Tommy Figved fra Klepp, men gikk til slutt seirende ut av også den matchen. Njål Åmås, som var en av storfavorittene i samme klasse, møtte også en del motstand på vegen fram mot gullfinale, men stod til slutt igjen som seierherre etter å ha slått Oddmund Tjentland. I klassen compound rekrutt gutter måtte bronsefinalen avgjøres med shoot-off. Her Sander Berner Figved fylte 13 år under NM og ble norsk mester både individuelt og med lag.

6 6 stod duellen mellom to fra familien Figved. Sander Figved, som fylte 13 under NM, vant gullfinalen. Stavanger bueskyttere som har fått frem mange lovende unge skyttere i det siste gjorde også en meget god figur under NM og tok fire medaljer hvorav tre var gull. Stevnet ble alt i alt en kjempesuksess for arrangørklubben. Klepp bueskyttere fikk skryt for å ha arrangert et godt NM. Klubben har dermed vist at det er mulig å gjennomføre NM i en hall som er litt større enn det NBF har satt som minimumskrav. To av utstyrsleverandørene hadde tatt turen til Klepp for å stille ut og selge bueskytterutstyr. Disse var Humlekjær Archery og Midt-Norsk Buesport. Dette ble satt stor pris på av arrangørklubben, som håper det samme skjer igjen i 2016 da Klepp nok en gang skal arrangere innendørs NM samme sted som i år. Bueskyting fenger og favner alle, fra de yngste til de eldste. Martin Figved med yngste medlem i Gjesdalbuane, Leon Arn Nicklasson 11 måneder på armen. Foto: Annmereth Nicklasson. Hektisk bueshopping. Både Humlekjær Archery og Midt-Norsk Buesport ble godt besøkt.

7 7 På pallen i NM innendørs Fullstendige restultatlister finner du på Recurve rekrutt jenter 1. Katrine Hillestad, Stavanger 2. Aino Leira Brodshaug, Skreia 3. Emilie Klem Lønn Recurve rekrutt gutter 1. Nathaniel Mecham, Fredrikstad 2. Odin Foss Sjøtun, Lillestrøm 3. Martin Østensen, Lillestrøm Compound rekrutt jenter 1. Christine Reirå Ramstad, Tustna 2. Kristin Beate Isdal, Geitastrand 3. Pia Simonsen, Tustna Compound rekrutt gutter 1. Sander Berner Figved, Klepp 2. Trym Isnes, Tønsberg 3. Thomas Berner Figved, Klepp

8 8 Tradisjonell rekrutt 1. Sivert K. Andersen, Hardanger 2. Per B. Sævartveit, Hardanger 3. Petter N. Hennisen, Lillestrøm Recurve kadett gutter 1. Sander T. Hashti, Sarpsborg 2. Joakim Klingsheim, Klepp 3. Anders Faugstad, Stavanger Barebow rekrutt 1. Ivan Lysebo, Larvik 2. Adrian Asker Rutledal, Larvik Recurve kadett jenter 1. Hanne S. Husdal, Geitastrand 2. Dina Krabbe-Knudsen, Stavanger 3. Celine Elisabet Asbjørnsen, Fredrikstad Compound kadett jenter 1. Monja Stranden, Yrjar 2. Oda Mølslett, Tustna 3. Sunniva Lislevand, Bærum Compound kadett gutter 1. Solve Skar, Tustna 2. Ådne Stranden, Yrjar 3. Aleksander B. Bævre, Tustna Barebow kadett 1. Marius Ødegård Lindvall, Larvik 2. Lars Martin Tajet, Larvik 3. Boye Mathias Molteberg, Larvik

9 9 Recurve damer junior 1. Kristin Raastad Davies, Ås 2. Anne Bryn, Stavanger 3. Lotte Albertsen, Stavanger Recurve damer Nina Gundersen, Sandefjord 2. Inger Sandbæk, Sandefjord 3. Vera W. Kribe, Fredrikstad Recurve herrer junior 1. Bjørnar Saurdal, Klepp 2. Serhli Kylypenko, Kristiansand 3. Hallvard D. Høynes, Krisriansand Recurve herrer Martin Figved, Klepp 2. Jan H. Karlsen, Sørfold 3. Arild Lysnes, Larvik Compound herrer junior 1. Ragnar Evensen, Tønsberg 2. Kenneth Gundersen, Skrim 3. Anders Reirå Ramstad, Tustna Compound herrer Paul Ole Hagen, Elverum 2. Atle Helland, Bergen 3. Gøran Albrigtsen, Tønsberg

10 10 Compound damer 1. Runa Grydeland, Yrjar 2. Astrid N. Grydeland, Roan 3. Laila Fevang, Sandefjord Barebow herrer 1. Johny Sandbæk, Sandefjord 2. Fred A. Gjelseth, Fredrikstad 3. Rune Edvardsen, Hvaler Tradisjonell herrer 1. Stein Anzjøn, Klepp 2. Harald N. Andersen, Hardanger

11 11 3. Per Ivar Pahlm, Bergen Recurve herrer 1. Bård M. Nesteng, Fredrikstad 2. Jarl A. Løkkebergøen, Sandefjord 3. Lars Erik Humlekjær Recurve damer 1. Line B. Ridderstrøm, Sandefjord 2. Wanja M. Richardsen, Moss 3. Anna Stanieczek, Hvalstad Tradisjonell damer 1. Martine Rusås, Sarpsborg 2. Anne Lise Simonsen, Tustna 3. Heidi Klemp Simonsen, Tustna Compound herrer 1. Njål Åmås, Klepp 2. Oddmund Tjentland, Klepp 3. Marius K. Haslestad, Bærum Vi Barebow gratulerer! lag 1. Sandefjord Bueskyttere 2. Tustna IL - Bueskyttergruppe

12 12 NM innendørs Klepp, mars 2015

13 13

14 14 Norsk gull i europeisk grand prix Tok gullet hem. Det er ikke dagligdags at Norge tar gull i internasjonal bueskyting, men dessto morsommere når det skjer både for damer og herrer, individuelt og som lag. Mandagen etter NM dro en tropp norske skyttere til Hellas for å delta på Europeisk grand prix og det siste uttaksstevnet til European games i Baku. Folk reiste litt ulike veier til Athen, men alle kom seg fram. Tekst: Line Blomén Ridderström. Foto: Davood Nematinia, NBF På tirsdagen kom også Sigmund Beer Johansen som lagleder for compound. I tillegg til Sigmund var Davood lagleder. Laget i herrer recurve besto av Bård Nesteng, Simen Burhol, Paul André Hagen og Christoffer Furnes, recurve damer laget av Ania Stankievic, Wanja Richardsen og Line Blomén Ridderstrøm, og herrer compound av Oddmund Tjentalnd, Njål Åmås og Mats Inge Smørdal Ericsson Tirsdag var det offisiell trening og TK. Recurve herrer skjøt på formiddagen og resten på ettermiddagen. Selv om det nok var varmere å skyte ute i Hellas enn det hadde vært å skyte ute i Norge, var det kaldt. Ca. 15 varmegrader og regn. De få gangene det ikke regnet var det til tider mye vind. Dette fikk recurve guttene merke da de skjøt innledende på formiddagen onsdag. Det regnet konstant og til dels mye. Paul hadde også max uflaks, da hans lemmer knakk under andre halvdel av innledende. Han hadde heldigvis et ekstra sett, så han kunne fortsette å skyte, men de var ikke tilsvarende de som knakk, så han klarte ikke å

15 15 Wanja bar flagget under åpningseremonien oppretholde den gode skytingen. Innledende kom Bård på 39. plass med 639 poeng og Christoffer på 60. med 628. Simen på 104 plass med 602, kom akkurat med så han også fikk skyte finaler. Paul endte på 120 med 578 poeng. Umiddelbart etter innledende skjøt herrene sin 1/48 finale. Simen tapte sin mot M. Mandia fra Italia 6-2 og Christoffer tapte sin mot tyrkiske Fatih Bozlar 6-0. Bård vant sin finale mot Jaba Moseshvili fra Georgia 7-3 og skulle med det skyte torsdagen også. Laget endte på 20. plass, så det ble ingen finaleskyting denne gangen. Recurve damer og compound herrer skjøt på ettermiddagen i regnvær. Etter 36 piler sluttet det nesten å regne, men det var fremdeles kaldt for det begynte å nærme seg kvelden. Njål endte på 3. plass innledende med 703 poeng, Mats Inge på 12. med 691 og Oddmund på 15. med 683. I recurve damer endte Line på 56. med 615, Ania på 57. med 613 og Wanja på 80. med 576. Torsdag var det finaler både for lag og individuelt. I recurve damer skulle Ania og Line møte hverandre i 1/48 finalen. Her hadde Ania marginene på sin side å vant 6-4. Wanja vant også sin finale mot Reena Parnat fra Estland. I 1/24 finalene møtte Ania Alicia Marin fra Spania. Hun ble for sterk, så Ania ble slått ut. Wanja møtte Anastasia Pavlova fra Ukraina i sin finale. Hun er en meritert skytter som Wanja slo 6-4, godt jobba! I 1/16 finalen møtte Wanja Audrey Adiceom fra Frankrike som var rangert nr. 1. Hun ble for sterk så Wanja gikk ut 6-0. Bård var den eneste av recurve herrene som fortsatt var med, han møtte Kurt De Backer fra Belgia i sin 1/24 finale å tapte 4-6. I compound herrer hadde alle de norske w.o. i 1/24 finalen. I 1/16 finalen møtte Oddmund D. S. Uschenig fra Østrike som ble slått Mats Inge møtte Andrey Kharkov fra Rusland som ble slått Njål skjøt mot P. Grammatikopoulos fra Hellas å vant I 1/8 finalene møtte Oddmund Demir Elmaagacli fra Tyrkia å ble slått ut Mats Inge møtte C. Y. Semet, også fra Tyrkia å ble slått ut Njål møtte Christos Aerikos fra Hellas å vandt Njål var altså klar for kvartfinale der han møtte svensken Isak Carlsson. Her vant Njål og var klar for semifinale! Denne tapte han mot tyrkeren Demir Elmaagicli som allerede hadde slått ut Oddmund med Det ble klart at Njål altså skulle skyte bronsefinale mot Stephan Hansen fra Danmark på lørdagen.

16 16 Lagfinalene ble skutt på ettermiddagen. De norske recurve jentene var rangert nr. 16 og skulle møte nr. 1 rankede Russland i første match. Det var første gang de tre norske jentene skjøt lag sammen på et stevne, og det ble en meget spennende debut. Norge og Russland byttet på å ta poeng til det sto 4-4. Det var altså klart for shoot off. Her skjøt Norge best og vi var klare for 1/8 finale! Neste motstander var Hellas, de skjøt godt og Norge gikk ut 6-2. Allikevel en meget god start for et ferskt jentelag! I compound herrer klassen var det fire lag. Norge møtte Hellas i semifinalen og vant I gullfinalen møtte Norge Tyrkia som ble slått 229 mot 226! Gratulerer med strålende innsats! Fredagen var satt av til kvalifikasjonsskyting til European games i Baku. Siden compound ikke skyter denne konkuransen, og recurve herrene allerede var kvalifisert, var det bare damelaget som skulle i ilden denne dagen. Det begynte med lag skyting. Norge var rangert nr. 10 så vi skulle møte Slovenia i første match. På tross av regn og økende vind slo vi Slovenerne 6-2. Neste motstander var Ukraina. De skjøt veldig godt og slo oss 6-0. Lage klarte altå ikke å kvalifisere seg til Baku. Men det var fortsatt mulighet til å kvalifisere en dame individuelt. Etter lunsj og litt henging på banen var alt klart. Wanja var den eneste av de norske som ikke hadde w.o. i 1/8 finalen. Her møtte hun Anete Kreicberga fra Latvia. Kreicberga ble dessverre for sterk og Wanja var ute. I 1/4 finalene møtte Ania Sidead Cuthbert fra Irland, Ania gikk også ut. Line møtte Maeve Reidy, også fra Irland i sin 1/4 finale. Denne vant Line 6-2. I løpet av 1/8 og 1/4 finalene begynte det å blåse. Vinden økte på, i tillegg var det litt turbulens på banen, så det var vanskelig å forutse hvor pilene kom til å treffe. I semifinalen møtte Line Cuthberg som akkurat hadde slått ut Ania. Denne matchen vant også Line 6-2 og det var klart for gullfinale! Det var flott å ha hele det norske laget som tilskuere og heiagjeng under finalen. Line skulle skyte mot Michaela Kourouna fra Kypros. Også her ble det 6-2 i sett til Line. Norge Det var vel ikke alle som så for seg at Norge skulle vinne under EGP i Marathon, men dessto hyggeligere når det skjer. Njål Åmås, Oddmund Tjentland og Mats Inge Smørdal Ericsson på pallen.

17 17 kvalifiserte altså en individuel plass til Baku på damesiden! På kvelden var det høytidelig premieutdeling for lag og European games kvalifikasjons konkuransen. Først fikk compound herrer sin gullmedalje i lag, etterpå fikk Line sin gullmedalje for sin innsatts i Baku kvalifiseringen. Den norske nasjonalsangen var én av bare tre som ble spilt to ganger den kvalden! Lørdag var det klart for individuelle finaler. Njål var den eneste norske som skulle skyte. Han skulle skyte bronsefinale mot Stefan Hansen fra Danmark. Det ble en spennende match, etter femten piler sto det og klart for shoot-off. Begge to skjøt en nier. Men Hansen sin var dessverre nærmere senter. Njål tok altså den litt sure fjerdeplassen, men gjorde allikevel en god prestasjon. Søndag morgen var det hjemreise, og det var nok en litt sliten gjeng som etter mange timer på reise kom fram til Gardermoen. Recurvejentene Line, Wanja og Anna Recurvegutta stilte opp for å støtte Njål i bronsefinalen Ja, vi elsker ble en gjenganger under premieutdelingen da Line Blomén Ridderstrøm vant kvalifiseringen i recurve damer og dermed kvalifiserte seg til European Games i Baku seinere i sommer.

18 18 Hva skaper prestasjonskultur? I to utgaver har Buestikka gjengitt Ken Henry Tesakers eksamensoppgave i emnet talentutvikling og toppidrett. Dette er relativt tungt stoff, og ikke nødvendigvis noe alle har nytte av uten videre. Men vi tror dett kan være med på å spore til en nysgjerrighet på hvordan man tenker og motiverer toppidrett. Ken Henry sier at han har forsøkt å belyse de fleste temaer som han mener bør være med i gode prestasjonskulturer ut fra perspektivet at han arbeider med unge utøvere i en individuell idrett innenfor det som kalle presisjonsidrett. Første del sto på trykk i Buestikka nr Her følger andre og siste del sammen med et etterord fra forfatteren. Sosiale relasjoner og treningsmiljø I en god prestasjonskultur vil det være ønskelig å etablere en god og sunn gruppekohesjon. Carron (Høigaard 2008 s. 126) definerer to grunnleggende dimensjoner av gruppekohesjon, oppgavekohesjon og sosial kohesjon. Oppgavekohesjon er knyttet til løsning av oppgaver og relateres mer til koaktive- og interaktive idretter. I uavhengige idretter, som bl.a. bueskyting vil det være sosial kohesjon som er ønskelig å utvikle. Eksempel på god sosial kohesjon er jentelandslaget i langrenn. Selv om de er konkurrenter er det å «unne og beundre» tilsynelatende svært ekte følelser og den konsekvente bruken av «Vi-formen» svært fremtredende. I en metaanalyse på studier utført av Carron, Coleman, Wheeler og Stevens (Høigaard Ibid) vises det at også sosial kohesjon virker positivt på prestasjonen. Sosial trygghet i forhold til risiko for å feile, gir utøvere som tør å satse maksimalt for å nå toppen. Toppidrett i dag handler mye om det å tørre å satse maksimalt. Innen mange tekniske idretter, som f.eks. bueskyting, med høy grad av automatiserte bevegelser er det avgjørende å stole på at underbevisstheten klarer å styre de riktige bevegelsene. Ofte vil utøvere la det bevisste overta noen av oppgavene som allerede er automatisert i avgjørende situasjoner, og ofte med dårligere resultat. Denne irrasjonelle handlemåte er sterkere i et miljø som er resultatorientert der sosial status og aksept genereres ut fra resultater, i stedet for mot. Carlson (Enoksen 2001 s.55) underbygger dette ved å vise til at flere landslagsutøvere foretrakk klubbmiljøet i stedet for landslagsmiljøet av hensyn til sosial trygghet. Noen undersøkelser tyder på at et tillatende og stimulerende treningsmiljø er viktig for motivasjonen (Fischbein, Carlson, Kjørmo (Enoksen 2002 s.32)). Respekt og toleranse for den man er, uavhengig av kjønn, religion, seksuell legning og hudfarge er viktige verdier i vårt samfunn og må også gjelde i den gode

19 19 prestasjonskulturen. Det er mitt inntrykk at dagens unge har et sunnere syn i disse spørsmål enn voksne. Det er også min erfaring som arbeidsleder at negative holdninger forsvinner når man blir kjent med mennesker som er forskjellig fra en selv. I bueskyting blant unge utøvere er kjønnsaspektet nær irrelevant da det kun er i mesterskap det skilles mellom kjønn i konkurranser. I nær alle andre konkurranser stiller gutter og jenter side om side. Dette kan gjøres fordi idretten først og fremst stiller koordinative krav fremfor muskelstyrke. Det er heller ikke uvanlig at jenter vinner konkurranser foran gutter. Da jeg er leder for to grupper, en på klubbnivå og en på forbundsnivå, er jeg blitt bedt om å begrunne hvorfor jeg velger den ene gruppen fremfor den andre. Jeg har valgt å bruke gruppa på klubbnivå. Det er flere årsaker til dette valget. Først og fremst er det nærhet til gruppa og muligheten til nærmest daglig kontakt. Det gjør det lettere å se utvikling i gruppa etter hvert som studiet blir implementert i prestasjonskulturen. Økonomi gjør at forbundsgruppa ikke samles mer enn 5-6 samlinger i året i tillegg til konkurranseaktivitet. Dette er etter mitt syn for sjelden til å få en kontinuitet i arbeidet med studiet. Nivået i klubbgruppa ligger ikke særlig tilbake for nivået i forbundsgruppa. Alle er i det nasjonale toppsjiktet i sine respektive klasser og alle har på denne bakgrunn søkt seg inn i den nasjonale satsingsgruppa. Klubbgruppas medlemmer er noe yngre, år mot år og har i de fleste tilfeller noe mindre idrettslig alder innenfor bueskyting. Personlige relasjoner og gruppemiljø er også en viktig årsak til valget. I klubbgruppa er relasjonene opparbeidet over lang tid, tillitsforholdene mellom trenere og utøvere er fullstendig og gjelder begge veier. Slik vil det være lettere å få ærlig evaluering av mitt arbeid. Satsingsruppa består av 5 utøvere og 2 trenere. Utøverne er fordelt på 3 jenter, 14, 16 og 17 år, og to gutter, 14 og 16 år. Trenerne for gruppa er begge menn på henholdsvis 43 og 52 år (undertegnede). Begge har egne erfaringer som utøvere, men bare undertegnede har erfaring på internasjonalt nivå. Begge trenere har formell trenerutdanning gjennom SF. Undertegnede har den bredeste utdanning gjennom nylig avholdt Trener 2 etter nye trenerløypa. I tillegg har begge trenere dommerutdanning gjennom SF. Begge trener har selvstudier i «beste praksis» gjennom litteratur utgitt av de mest internasjonalt suksessfulle trenerne innenfor særidretten. Gruppa har i perioden september arbeidet med «Vår prestasjonskultur». Vi valgte en metode der en voksenrepresentant ledet arbeidet i utøvergruppa. Undertegnede gikk i forkant gjennom «Vår prestasjonskultur» med en voksenrepresentanten slik at vi hadde felles forståelse av verktøyet. På neste side vises resultatet av kartleggingen fordelt på henholdsvis trenernes besvarelse og utøvernes besvarelse. Ikke overraskende ga utøvernes besvarelser i all hovedsak høyere karakterer enn trenernes. Hvor mye av dette som skyldes mindre sammenligningsgrunnlag er vanskelig å si, men det er rimelig å anta at dette har en viss betydning.

20 20 Treners vurdering Utøvers vurdering Miljø, trivsel og trygghet 4,17 5,17 Foreldreinvolvering 2,5 4,75 Ledelse 4 4,2 Holdninger 4 5,14 Trenerkompetanse 3 3,67 Rammebetingelser 3 3,5 Samarbeid med andre 2 2,5 På noen punkter er det klart at utøverne opplever en vesentlig forskjellig virkelighet enn trenerne. I forhold til «Miljø, trivsel og trygghet» opplever utøverne et markant bedre inntrykk enn trenerne mener utøverne har grunnlag for. Etter min mening kan ikke trenerne overprøve utøverne på dette felt da det er følte faktorer som utøverne svarer ut fra. Et positivt treningsmiljø er av mange ansett for å være vesentlig for motivasjonen mot utvikling fra talent til toppidrett (bl.a. Enoksen 2002, Fiskerstrand & Rimeslåtten 2008). Svært interessant er det at utøverne mener de har klare spilleregler som alle kjenner til (karakter 5) mens trenerne har vært av en klart annen oppfatning (karakter 3). Dette viser at gruppen har etablert et uskrevet normsett som er blitt akseptert, uten påvirkning fra trenerne. Trenerne har øvd påvirkning for toleranse og respekt utøverne imellom, uavhengig av mål og nivå, men utover det er det ikke gjort bevisste påvirkninger. For øvrig har gruppen opparbeidet en god sosial gruppekohesjon, på grensen til klikkdannelse overfor andre grupper i klubben. Dette har fra trenernes side blitt påpekt og gruppen har tatt dette positivt. For øvrig deler trenerne utøvernes generelle høye karakterer rundt åpenhet, ærlighet, unne og beundre. Under punktet «Foreldreinvolvering» er det markant forskjell vurderingene imellom. Trenerne savner noe større engasjement i trenings- og konkurransesituasjonene fra foreldrenes side. Også større engasjementet rundt klubbdrift kunne være ønskelig. Trenerne har tro på at dette ville øke motivasjonen til utøverne ytterligere. Utøvernes opplevde høye grad av foreldreinvolvering kan i noen grad relateres til støtten som gis i hjemmet og den økonomiske bistand som foreldrene stiller med. Dette er faktorer som trenerne har lite innsyn i. Det er også naturlig at relasjonene til foreldre spiller en viss rolle i karaktersettingen. Under samlingsmøtet ble det enighet om at klubben og utøverne skal involvere foreldrene i større grad rundt oppgavefordeling. Under «Ledelse»-punktet er det enighet om at strategi, forberedelse og planer har hatt for lite fokus. Idet vi ønsker å gå fra en gruppe moderate ambisjoner til en gruppe med høye ambisjoner ligger det en erkjennelse fra trenernes side at strategi og planlegging må vektlegges mye høyere. Sett i forhold til andre idretter som har utviklet strategier og detaljerte utviklingstrapper synes det som om det er langt igjen for oss. Sentralt i arbeidet den nærmeste tiden vil bli utvikling av treningsplaner som utøverne

21 21 synes er utfordrende og spennende. I mangel på en god utviklingstrapp og testbatteri vil det bli et krevende arbeid, spesielt å kombinere spesifikk og allsidig variert trening. Utøverne har store forventninger til dette og ser frem mot de utfordringer dette vil gi. Selv om det for utenforstående kan synes som om bueskyting er en lite kompleks idrett, er sannheten at det kreves et bredt koordinativt samspill av spente og avspente muskler for å mestre teknikken. Selv om noen deler av teknikken kan mestres relativt raskt er det andre deler som det tar svært lang tid å mestre på et høyt nivå. Gruppas treningsmengde vil måtte øke drastisk i den spesifikke tekniske delen. Fra dagens nivå på piler i uken vil det være nødvendig å nå opp til piler pr. uke (tilsvarende 15-25timer) dersom man ønsker å nå opp på nivå med utøvere i verdenstoppen (Dansk Bueskydning s utviklingstrapp). En slik mengde med relativt ensidig trening vil stille store krav til tålt treningsbelastning. Generelt er utøverne gode til å drive med annen idrett og fysisk aktivitet. Finn Aamot (Enoksen 2001 s.49) hevder det er svært viktig for at utøverne skal få maksimalt utbytte av denne treningen, at treningen struktureres slik at den blir komplementær i forhold til den spesifikke treningen i særidretten. For at denne treningen skal bli både god, morsom og effektiv er det ønskelig å finne idretter som gir komplementære ferdigheter og som utøverne liker. Likeledes vil det være viktig å gi spesifikk styrke til de deler av kroppen som blir hardest belastet under den spesifikke treningen for å unngå kjente belastningsskader i vår idrett. Å unngå skader er svært viktig av flere årsaker. Selv relativt kortvarige avbrekk i treningen vil ut fra egen erfaring sette utøverne langt tilbake i teknisk komplekse presisjonsidretter. Dernest er skader den hyppigst årsaken til frafall fra idretten viser flere undersøkelser gjort på friidrettsutøvere av Enoksen (1985; 1994; 2000). Utviklingen viser at frafall på grunn av skader er et økende problem. Enoksen (2002) anser at dette sannsynligvis skyldes økte krav til treningsmengde som følge av høyere nivå på toppidretten i dag. I visshet om at hele mennesket må være med i utviklingen fra talent til eliteutøver er det opplagt at denne økningen må tas over lang tid for at utøverne skal kunne tilpasse de ulike elementene i hverdagen med den gradvis økende treningsmengden. Det er under punkt d) i avsnittet om «Holdninger» som det er størst avvik mellom trenernes besvarelse og utøvernes. I trenernes besvarelse er det lagt stor vekt på at utøverne skal praktisere planlegging av tid gjennom treningsplaner før man kan si at man vet hva det innebærer å være en 24- timers utøver. Det er ellers enighet om at utøverne har høy grad av indre motivasjon og mestringsorientering. Under punktet «Trenerkompetanse» er det i stor grad enighet om karaktergivning. Begge trenerne har en plan for kompetanseheving uavhengig av gruppas besvarelse. Sammenlignet med andre klubber vil vi si at utøverne har relativt gode «Rammebetingelser» i forhold til treningsmuligheter. Når vi likevel har gitt ganske lav karakter skyldes det at vi har valgt å se på treningsmuligheter i forhold til de muligheter som de beste har. For å få til treningsplanlegging på en smidig måte i forhold til gunstig belastning og restitusjon

22 22 for den enkelte utøver er det viktig å ha tilgang til treningsarenaer alle dager i året. Dette punktet er overlatt til klubbens styre og foreldre å arbeide med overfor Stavanger Kommune. Under punktet «Samarbeid med andre» har både trenere og utøvere gitt lave karakterer. Dette har hatt lite fokus i klubben da det i klubbene i nærheten er få som skyter olympisk klasse, som er den dominerende i Stavanger. Fra utøvernes side er det ønskelig å utvikle et samarbeid på regionsnivå mot sør for å få et større miljø. Dette vil trenerne og klubben ta initiativ til. Trenerne vil også forsøke å få til et samarbeid med Dansk Bueskydning da Danmark har utviklet flere skyttere på toppnivå de senere år, særlig på jentesiden. Danmark har over lang tid hatt samarbeid med treningsmiljøer i Korea (som anses som best) og dette gir nå gode resultater, senest med VM-tittel til Maja Jager i 2013 og bronse i lagkonkurransen i samme mesterskap. Vi anser denne muligheten som svært realistisk da det er nære relasjoner mellom sentrale personer i det danske miljøet og sentrale personer i vår klubb. Referanseliste Breivik, G. & Gilberg, R. (1998). Hvorfor ble de beste best? Barndom, oppvekst og idrettslig utvikling hos 18 av Norgesmestvinnende idrettsutøvere. Oslo: Olympiatoppen. Gammelgaard, O., Kim, H.T., Hovgaard Larsen, K. m.fl. (2014) ATK BUE, Dansk Bueskydning & Team Danmark Enoksen, E. (2001). Trenerens rolle som barne- og ungdomsoppdrager og talentutvikler: Hva sier forskningen og hvilke teoretiske perspektiver bygger den på? Oslo: E. Enoksen. Enoksen, E. (2002). Utviklingsprosessen fra talent til eliteutøver: En longitudinell og retrospektiv undersøkelse av en utvalgt gruppe talentfulle friidrettsutøvere. Doktorgradsavhandling ved Norges idrettshøgskole, Oslo. Fiskerstrand, Å., & Rimeslåtten, E m.fl: Veien til toppidrett. Gyldendal norsk forlag Giske, R., Næsheim-Bjørkvik, G. & Brunes, A. O. (2013) Treningsledelse. Gyldendal Norsk Forlag AS Pensgaard, A. M. & Hollingen, E. (1996; 2006) Idrettens mentale treningslære. Gyldendal Norsk Forlag AS Olympiatoppens filosofi for utvikling av «morgendagens utøvere, Olympiatoppen Tveter, M. (2013) Artikkel Talent & Ledelse, CatalystOne Solutions AS

23 23 Kjære lesere Som mange av Buestikkas lesere allerede vet er jeg opptatt ved Norges Idrettshøyskole s Topptrener 1-studium. Studiet er en praktisk rettet trenerutdanning utviklet gjennom et samarbeid mellom Norges Idrettshøyskole og Olympiatoppen og er rettet mest mot talentutvikling og utvikling av unge utøvere. Nivået er 60 studiepoeng og dette fordeles på deltid over 2 år på temaene Talentutvikling og toppidrett, Trenerrollen, Coaching, Anvendt idrettspsykologi, Bevegelseslære og Treningslære. Opplæringen er rettet mot idrett generelt, men jeg har alltid vår idrett i tankene når jeg arbeider og besvarer eksamener. Disse deler jeg gjerne med Buestikkas lesere når jeg tror noen andre kan ha utbytte av å lese disse. Jeg har forståelse for at kildehenvisninger kan være litt forstyrrende, men dette er jeg pålagt å gjøre. Første eksamensoppgave omhandler Toppidrett og Talentutvikling og handler om hva som er viktige elementer for å skape en god prestasjonskultur med et godt grunnlag for utøvere til å utvikle sine ferdigheter til høye prestasjoner. Modellen jeg beskriver er selvsagt ikke den eneste veien til toppresultater, men denne, sammen med andre verktøy jeg senere vil presentere vil med stor grad av sikkerhet føre frem. Som nevnt i forrige utgave av Buestikka er oppgaven skrevet med det for øye at leseren har høy kompetanse. Med det menes at det er gjort forkortelser av relevant teori for å holde lengden på besvarelsen under de foreskrevne ti sider som er maksimum for denne oppgave. Oppgaven var delt i tre. 1. Definer hva du vil karakterisere som «god prestasjonskultur» ( U t g i t t i f o r r i g e nummer av Buestikka) 2. Sammen med utøverne dine skal du kartlegge prestasjonskulturen i dag i din treningsgruppe. Bruk verktøyet «Vår prestasjonskultur». (I denne delen ble jeg bedt om å velge arbeidsgruppe da jeg er trener for to grupper) 3. Beskriv prioriterte og konkrete tiltak som du og din treningsgruppe vil gjennomføre de neste tre månedene for å forsterke; evt. forbedre prestasjonskulturen. Begrunn hvorfor du valgte nettopp disse tiltakene. Du skal kunne benytte og vise til relevant teori for å belyse/underbygge oppgaven. Bruk gjerne verktøyet Vår Prestasjonskultur i egen klubb. Skjemaet kan lastes ned fra NBF s nettside. Det er ikke bare grupper med toppidrettsambisjoner dette kan være nyttig i. Dette er et godt kartleggingsverktøy som kan legge grunnlag for en rekke forbedringstiltak hva gjelder ledelse, trivsel, rammebetingelser og samarbeid. Oppgaven første del ble av sensor gitt god kritikk for faglig innhold, egne refleksjoner og teoretisk forankring. Andre del fikk god kritikk av gjennomføring og analyse. Tredje del fikk dårlig kritikk på grunn av manglende forpliktelse i forhold til foreslåtte tiltak (hvem, hva, når). BESTÅTT. Ken Henry Tesaker

24 24

25 25 Regelhjørnet #38 ved Morten Wilmann: Litt om regler og rettigheter De som har sett litt nærmere på våre mange skyteregler, har sikkert lagt merke til at de fleste reglene sier hvordan ting skal være, men de sier lite om hva som skjer hvis tingene ikke er slik. La oss ta et lite eksempel som nylig har skjedd i en internasjonal konkurranse; man får ha stabilisator på buen, men denne kan ikke være til sjenanse for andre skyttere. Men hva om en skytter på grunn av «urolig» skytestil slår bort i deg mens du står og sikter? Hvis han skulle gjøre dette med vilje, vil han selvsagt kunne bli diskvalifisert for usportslig opptreden, men det er svært vanskelig å bevise. For øvrig er det da et annet regelsett som kommer til anvendelse. Altså må vi gå ut fra at dette er et uhell, som teoretisk kan skje flere ganger. Hva skal du gjøre? Du kan selvsagt likevel skyte (og kanskje få et dårlig resultat på skuddet). Den urolige skytteren vil selvsagt få tilsnakk (advarsel), men ditt skudd blir gjeldende slik pila står i skiva, eller havner utenfor. Men hva bør du gjøre, du har jo bare to minutter på dine tre skudd og dette er verken utstyrsfeil eller medisinsk problem hos deg, situasjoner som dekkes av regelverket. Det er et par uskrevne regler her; hovedregel nr. én; du må ha kontroll og ikke skyte. Dette kan jo innebære en fare i tilfelle skuddet går «i hytt og pine». Her har du et ansvar som skytter, uansett hva naboskytter måtte finne på. Dessuten skyter vi aldri om igjen, med to unntak som står i regelverket. Hvis så skjer, må du straks henvende deg til en dommer og påpeke forholdet. Hvis vi går ut fra at det er et uhell, vil det heller ikke bli noen diskusjon om det faktisk hendte. Dommer vil i tilfelle gi deg 40 sekunder til å skyte dette skuddet selv om dette ikke er nevnt noen steder i regelverket. Det er rett og slett en konsekvens av at det skal være en rettferdig konkurranse der alle skal ha like muligheter.

26 26 CATOS BUESPORT Shrewd Archery - Lave priser og gode tilbud - God service - Tilgjengelig hver dag Mandag Fredag Organisasjonsnr. Postadresse Telefon Bank NO Rustadgt. 45 Mobil caeide@online.no 3187 HORTEN Tlf./fax Internett NORWAY

27 27 Deltakertoppen - igjen ved Sissel Storelv Da er innendørssesongen 2014/2015 historie. Klepp BS gjorde en sterk innspurt i sitt eget NM og tok dermed førsteplassen med Tinden BK på andreplass, og Bergen BS og Lillestrøm & Omegn BS på delt tredjeplass. Beste klubb fra Midtnorge kom på delt 5. plass. Dette betyr at det er stor aktivitet i alle landsdeler. Hele 23 klubber har mer enn ti deltagere og dette viser at aktiviteten er høy. Men nå nullstiller vi og starter utendørssesongen med blanke ark. Lykke til! Vi benytter anledningen til å la tre generasjoner norske mestre i egen hall representere klubben på toppen av lista; Bak f.v.: Tommy og Martin. Foran står Sander, flankert av Thomas t.v. og Even t.h. Alle fem med Figved som etternavn. Klepp BS til topps, både i Deltakertoppen og under NM på hjemmebane. Foto: Torbjørn Hadland 1 Klepp BS 24 2 Tinden BSK 21 3 Bergen BS 19 Lillestrøm & Omegn BS 19 5 Harstad BS 18 6 Fredrikstad BS 17 Stavanger BS 17 Tustna IL BS 17 9 Sverresborg BS Kristiansand BS 15 Larvik BS 15 Sandefjord BS Hvaler IL 14 IF Fløya, Bueskyttere Harøy IL 13 Ålesund BK Førde BK 12 IL Yrjar Bærum BS 11 Geitastrand IL 11 HEG IL - Bergstaden 11 Tønsberg & Omegn BS 11 Ullensaker BK Fjordane Bogeskyttarlag 9 Horten BS 9 Sarpsborg BS 9 Skreia IL 9 28 Drammen BS 8 Finstadbru BS 8 Hamar & omegn BS 8 SK Stoksund 8 32 Farsund IL 7 Moss BS 7 Sørfold BK 7 Vestnes BS 7 36 Hardanger BK 6 IL Skrim 6 IL Stålkameratene 6 Ørnes IL 6

28 28 10 grunner til at bueskyting er bra for helsa Da Legolas i Ringenes Herre hadde avløst Robin Hood, kom stjernen i Hunger Games, Katniss Everdeen, og skapte enda mer interesse for bueskyting. Suksessen til disse storfilmene er en av grunnene til at bueskyting opplever en fantastisk vekst over hele verden, også her i Norge. Selv om bueskyting ofte oppfattes som en gasnke stillestående idrett, kreves det både utholdenhet og konsentrasjon for å gjøre det bra som konkurranseskytter. Her er det noe å hente også for mosjonistene. Bloggen Health Fitness Revolution har satt opp ti helsemessige fordeler ved bueskyting: 1. Bedre hånd-øyekoordinasjon og balanse. Bueskyting trener hendene til å arbeide sammen mens du utfører forskjellige andre oppgaver. Du skal både spenne og holde buen, sikte og slippe pilen basert på innspill fra øynene. Balanse er også avgjørende for å lykkes i bueskyting fordi kroppen må holdes stille mens du sikter og slipper pila.. 2. Smidighet i hender og fingre. Fingre og hender styrkes med bueskyting. Du blir også mykere fordi du bruker leddene aktivt mens du sikter. 3. Styrker overkroppen. Armer, rygg, hender, bryst og skuldre er alt sammen i aksjon når du spenner buen. Bueskyting trener og utvikler de fleste store muskelgruppene i overkroppen. 4. Økt tålmodighet. De fleste kan trenge å lære seg tålmodighet, og bueskyting hjelper deg med det. Dette er en sport som krever tålmodighet fordi det ikke handler om fart, men presisjon, og det tar det tid å øve opp. 5. Bedre konsentrasjon: Bueskyttere må stenge ute alt som forstyrrer, fokusere på detaljer, og slippe buestrengen likt hver gang. Denne egenskapen kommer godt med i stressede situasjoner i hverdagen også. 6. Øker selvtilliten. I bueskyting kan du konkurrere mot andre eller bare mot deg selv. Resultatene er uansett målbare og mestringsfølelsen løfter både selvrespekten og selvtilliten. 7. Det er en sosial sport. Folk i alle aldre og fra alle samfunnslag kan drive med bueskyting uansett fysiske forutsetninger. 8. Det er god mosjon. I løpet av et stevne eller trening kan du gå opptil åtte kilometer. Dessuten løfter og trekker du tungt mange ganger. 9. Det gir avslapping. Å slippe en pil, se den fly, og høre at den treffer et mål kan avlaste stress. Det handler om å fokusere mens bygge styrke og selvtillit er samlet en tilfredsstillende og avslappende opplevelse. 10. Åpen for alle: Bueskyting kan gjøres ved både stående og sittende. Selv blinde kan delta ved å bruke tilpasset utstyr. Det er dette som gjør bueskyting til en god familieaktivitet.

29 29

30 30 Informasjon fra forbundet NYE DOMMERE Det er autorisert følgende nye dommere: Ragnar Evensen, Tønsberg Robin Gjølstad, Hvaler Monica Sigvartsen, Fredrikstad Morten Schelander, Sandefjord Svein O. Sjøtun, LOB Oddgeir Nese, Klepp Geir Klingenberg, Stålkameratene Inger M. Bøe, Sandefjord Fred A. Gjelseth, Fredrikstad Beatrice Nykaas, Sandefjord Ingar Sørensen, Horten Wanja Richardsen, Moss Jan R. Skyttesæter, LOB Henrik Helfredsen, Fredrikstad Jan Askeland, Sandefjord Gunnar Fykse, Klepp Hans Helland, Horten KONGE- OG NBF-POKALER 2015 Innendørs: Kongepokal for damer (pokalen er utdelt) Skive: Det utdeles kongepokal for herrer (recurve, compound, barebow) Forholdstall: Basert på de to siste NM Compound 1 Recurve 1, 041 Barebow 1, 138 Jakt 3D (Egen kongepokal for herrer, tradisjonelle skyttere) Det utdeles kongepokal for herrer (langbue, instinkt) Forholdstall: Basert på de to siste NM Instinkt 1 Langbue 1,063 NBF s Pokal 2015 Kommentarer: I og med at NBF-pokalen skulle erstatte kongepokalen, og reglene for kongepokal nå er endret til «beste NM-vinner», brukes samme systemet for NBF-pokal. Det er noen små justeringer for juniorer, bl.a. fordi vi ikke har juniorklasser i alle divisjonene. NM Innendørs (allerede utdelt, gammel ordning) NM Skive Det utdeles NBF-pokal for Damer jr. Forholdstall: Basert på de to siste NM Compound 1 Recurve 1,611

31 31 NM Jakt 3D Det utdeles NBF-pokal for Damer Forholdstall: Basert på de to siste NM, dog barebow etter skjønn. Recurve 1 Compound 1,036 Barebow 1,258 Instinkt 1,258 Langbue 1,340 NM Felt Det utdeles NBF-pokal for Herrer Forholdstall: Basert på de to siste NM med unntak for barebow der det brukes samme forholdstall som for instinkt (som i 3D). Compound 1 Recurve 1,185 Langbue 1,377 Instinkt 1,399 Barebow 1,399 Utdeling av både kongepokal og NBFs pokal skjer til den norgesmester som har høyeste forholdsmessige poengsum på innledende skyting. FINALESKYTING I NM 3D OG NM FELT Finaleskyting 3D Individuelt/Lag 8 skyttere/lag går videre etter kvalifiseringsrunde 1/4 finale 4 mål. Semifinale 4 mål. Finaler 4 mål. Det skal være 1 mål pr dyrekategori. Det kan brukes samme finalebane i 1/4 finalen og semifinalen, men pålene flyttes mellom finalene. Det skal være en egen finalebane, helst med tilgang for publikum. Finaleskyting Felt Individuelt/Lag 8 skyttere/lag går videre etter kvalifiseringsrunde 1/4 finale 4 mål. Semifinale 4 mål. Finaler 4 mål. Det skal være 1 mål pr skivestørrelse. Det kan brukes samme finalebane i 1/4 finalen og semifinalen, men pålene flyttes mellom finalene. Det skal være en egen finalebane, helst med tilgang for publikum. NM Felt skytes alltid på oppgitte avstander. Gjennomføring av finaleskytingen. I kvartfinalen skytes det 4 mål der man individuelt skyter for totalpoeng og de fire beste går til semifinale. I lagkonkurransen skytes matcher (nr. 1 møter nr. 8 osv.) hvorav de fire vinnerne går videre til semifinale. Herfra følger man vanlig matchoppsett. I gull og bronsefinalene, skal skytterne som er ranket høyest skyte på venstre siden av pålen gjennom hele finalerunden. Gullfinalen kan starte når bronsefinalen har nådd mål nummer 2.

32 32 Lag i 3D og Felt. Et lag skal bestå av en langbueskytter, en skytter med sikte (compound eller recurve), en valgfri skytter (barebow/ instinkt eller langbue). Et lag kan bestå av skyttere i alle aldersklasser og begge kjønn, men må være nominert på forhånd. Lagene skyter etter tur, men har sine egne dyr i 3D (to parallelle baner). I 3D skal den/de på laget som har lengst avstand om det er forskjell på dette - skyte først. En skytter skyter av gangen. Laget har 2 min skytetid pr. mål. Buejegerklassen har ikke lagskyting. Noen kommentarer omkring baneutlegg i 3D. Som det fremgår blir det totalt mange mål som skal skytes, og det er få arrangører som har antall «dyr» nok til at det kan lages separate opplegg for hver del av konkurransen. Ved god planlegging kan man imidlertid bruke flere mål flere ganger, uten at man taper for mye tid i omorganisering av banene. Vi må også gjøre oppmerksom på at det kan komme noen endringer på grunn av beregnet tidsbruk. KORRESPONDANSE- SKYTINGEN FOR UNGDOM Vinterens korrespondansematch for ungdom er nå avsluttet, med godt over 200 deltakere. Det var imidlertid ikke mer enn ca. halvparten som fullførte tre omganger og som dermed får en deltakerpremie, noe som kanskje skyldtes at klubbenes oppfølging ikke var helt på høyden? Resultatene er som vanlig lagt ut på vår nettside; WORLD CUP I SHANGHAI, KINA Følgende skyttere vil delta i årets første World Cup som finner sted i Shanghai i perioden mai. Bård Nesteng, Paul A. Hagen og Christoffer Furnes deltar i recurve, og Runa Grydeland i compound. Lagleder er Davood Nematinia

33 33 WORLD CUP I ANTALYA, TYRKIA Det vil også bli matching av utøvere under World Cup en i Tyrkia i perioden 24. mai 1. juni og følgende skyttere vil delta der: Compound damer: Runa Grydeland og Laila Fevang Marzouk Compound herrer: Njål Åmås, Oddmund Tjentland, Mads Haugseth og Marius Haslestad Recurve herrer: Paul A. Hagen Recurve damer: Line B. Ridderstrøm, Wanja Richardsen og Anna Stanieczek Lagleder: Coach: Johansen Davood Nematinia Sigmund Beer- Dette utgjør en stor tropp denne gangen, og som vanlig har arrangøren flyttet vår gruppe til arrangementets mest fasjonable hotell NYE KLUBBER Det er stor aktivitet på bueskytterfronten, særlig de nye «frontlinjer». I løpet av førstekvartal 2015 har vi fått følgende nye klubber: Salsnes BK Vigra IL Solør BS Ytre Nordfjord BK Hitra IL Nord-Trøndelag - Region Midt-Norge Møre og Romsdal Region Midt-Norge Hedmark Sogn og Fjordane - Region Vestlandet Møre og Romsdal - Region Midt-Norge - og flere er «på gang».

34 34

35 Småplukk fra stevnefronten -og send gjerne ferske bilder inn sammen med resultatlistene 35 Resultatene som gjengis under denne vignetten er ikke en fullstendig gjennomgang av alle stevner. Det er et mer eller mindre tilfeldig utvalg, alt utfra hva plassen og tilsendte referater tillater. For fullstendige resultatlister henviser vi til Vi vil i dette nummeret ta med innspurten av innendørssesongen. I perioden fra 1.mars til NM ble det avviklet atten stevner hvorav åtte kveldsstevner. Av disse stevnene var det ett med finaler som en oppkjøring mot NM. Noen få klubber er flinke til å skrive et referat fra sine stevner, noe som gjør Småplukk mer interessant. Så følg opp dette rundt om i klubbene. Det er ikke alt som kan leses ut fra tilsendte resultatlister. Vi tar først med litt fra kveldsstevnene. En stevneform som blir stadig mere populær. Og selv om disse stevnene naturlig nok har mest lokale skyttere er de en god stevneerfaring. Vi har vel alle opplevd at det er mye lettere å skyte høye poengsummer på trening enn på stevne, og om kjent øvelse gjør ofte mester. 2. mars, Tinden, 30 piler + finaler Et stevne uten tilreisende deltagere. Elleve deltagere. Kun to klasser hadde mer enn en deltager og dermed mulighet for finaler. Disse finalene førte heller ikke til endring i rekkefølgen. 3. mars, Klepp, 60 piler På Klepp møtte 18 skyttere opp for å teste NM formen. Her var det mye bra skyting, så Kleppskytterene ser ut til å ha NMformen inne 4. mars, Moss, 60 piler I Moss hadde 34 skyttere funnet veien til Bueskytterhuset og Kråkeserien. Sarpsborg stilte med 9 skyttere så det gror i østfold også. 11. mars, Stavanger, 60 piler Kveldens stevne samlet femten skyttere fra Klepp og Stavanger, henholdvis fordelt på compund og recurve. Innledningsvis viser Katrine Hillestad at NM-formen er som den skal. 580 poeng er ny norsk rekord i recurve rekrutt jenter. Denne har vi ventet på! Gratulerer! I C1 er Njål Åmås i det utilnærmelige hjørnet og vinner både innledende og finalene. I C4 er det brødrene Sander og Thomas Figved som kjemper. Sander holder

36 mars, Kristiansand, 60 piler 15 skyttere, hvorav 13 fra arrangørklubben brukte kvelden til å teste NM formen. Jevnt og spennende i R2. Så var det helgestevnene Katrine Hillevåg satte ny norsk rekord med 580 poeng på hjemmebane. Foto: Ole K. Olufsen seg litt foran gjennom innledende og i finalen. Både i R1 og R2 er det gjevnt og spennende til siste slutt. Kun ett poeng skiller Anders Fasugstad og Sindre Leidland Olufsen innledningsvis, og i finalen blir det til slutt shootoff. Denne vinner Sindre med knapp margin. I R2 er det Dina Krabbe-Knudsen som vinner innledene, men i gullfinalen blir det familiekamp mellom far Paul Inge (PI) Albertsen og datter Lotte Albertsen. Også her blir det shoot-off, som Paul Inge tar hjem med litt bedre 9'er. 7. mars, Klepp, 60 piler, regionalt mesterskap 47 skyttere deltok i regionmesterskap i NM arenaen Det ble satt en norsk rekord i compound gutter rekrutt lag. Klepp BS v/sander, Even og Thomas, alle med etternavn Figved oppnådde 1649 poeng Mye god skyting to uker før NM. Også mye jevn skyting slik at her fikk skytterne virkelig testet sin evne til å holde hodet kaldt. 7. mars, Tustna, 60 piler + finaler 36 skyttere stilte til start, hvorav to fra IL Goma i Kristiansund. Finaler er gøy, men også utfordrende. På Tustna førte finaleskytingen til mange endringer på resultatlistene 11. mars, IL Yrjar, 60 piler 17 skyttere, hvorav 12 fra arrangørklubben. Eneste recurveskytter, Hanne S Husdal fra Geitastrand oppnådde 540 poeng. I de øvrige klassene var det jevn og god skyting. 7. mars, Fløya 60 piler + finaler Nordnorsk mesterskap Nordnorsk mesterskap i Tromsø. Kanskje ikke den mest sentrale plassen rent geografisk. I fjor var mesterskapet på Ørnes i Nordland. Et flott sted, men heller ikke av