Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr. 2, 2015 Årgang 98

Transkript

1 Medlemsblad for Norsk Tannvern Nr. 2, 2015 Årgang 98 Trøndelagsmodellen s. 2 3 «Ballongdag» s. 8 9 Smågodt s. 10 Nordental s. 19

2 Trøndelagsmodellen tannhelse og folkehelse Samarbeidet mellom Nina Glærum (t.v) og Kari Strand ser ut til å gå strålende. Nord-Trøndelag fylkeskommune valgte i 2005 å samle tannhelse og folkehelse i én avdeling med fylkestannlegen som leder, en modell de er alene om i Norge. Avdelingen har også ansatt folkehelserådgiver med særlig ansvar for tannhelse, kosthold og ernæring. Tekst og foto: Arnhild Sunde Seim 2 Munnpleien nr. 2/2015 For snart ti år siden omtalte Munnpleien folkehelsesatsingen i Nord-Trøndelag. Fylkestannlege Kari Strand var ansatt som leder for tannhelse og folkehelse. For å høre mer om hvordan samarbeidet har fungert disse årene, og hvilke folkehelsesatsinger som er sentrale i tannhelsetjenesten i dag, tok Munnpleien turen til Steinkjer en fin høstdag for å møte Kari Strand og folkehelserådgiver Nina Glærum. Folkehelse må drives tverrsektorielt I Nord-Trøndelag hadde det i mange år vært et stort engasjement for folkehelse. Fylket har parlamentarisme med et fylkesråd bestående av fire personer, der en av dem har ansvar for tannhelse, utdanning og kultur. Fylkesrådslederen har selv ansvar for folkehelse fordi dette feltet er sektorovergripende. Noe som gir tydelige signal om at folkehelse blir tatt på alvor, sier Kari Strand. Hun forteller videre at da ansvaret for sykehusene ble overført til Staten, valgte fylkeskommunen å samle folkehelse og tannhelse i én sektor med felles ledelse, en modell ingen andre fylker har prøvd. Tidligere var folkehelsearbeidet mer prosjektorganisert med prosjektledere som hadde kontorplass i ulike fagmiljøer som sykehus, høgskole og idrettskrets. Nå er medarbeiderne samlet i ett felles fagmiljø på avdelingen på Fylkets hus. Avdelingen har i dag ansatt fem fagpersoner med god kompetanse innen folkehelsevitenskap, plan, statistikk/analyser, kosthold/ernæring og fysisk aktivitet. For å få til et bedre samarbeid om folkehelse har det i de siste årene pågått flere prosjekter som omfatter både intern samhandling og eksternt samarbeid. Sentrale eksterne samarbeidspartnere er kommuner, andre offentlige etater, frivillige lag og organisasjoner og forskningsmiljøer som HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) og NTNU.

3 Sterkere fagmiljø Det var lenge et ønske å få tilsatt egen koordinator/rådgiver med ansvar for folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten, forteller Kari Strand. I 2013 ble det ved avdelingen lyst ut en nyopprettet stilling for rådgiver folkehelse med særlig ansvar for tannhelse, kosthold og ernæring. Det var viktig å få inn en person med folkehelsekompetanse med hensyn til metoder og prosjektarbeid. Vi spør Nina Glærum, som har vært i stillingen vel to år, hva som gjorde at hun søkte seg til denne avdelingen. Stillingen virket interessant for meg med min utdanningsbakgrunn og mitt ønske om satsing på kosthold/ernæring. Todeling mellom tannhelse og folkehelse var også spennende, sier Nina. Med en bachelor i idrett, årsstudier i pedagogikk og ernæring, samt en master i folkehelsevitenskap med fordypning i helsefremmende arbeid, ser vi at hennes fagbakgrunn var «midt i blinken», slik Kari Strand uttrykker. Under utdanningen fikk jeg anledning til å gjennomføre en ernæringsstudie i Etiopia som utgjorde mastergradsavhandlingen min. Dette er også et område vi samarbeider godt om i folkehelseteamet her i fylket, forteller hun. Etter at folkehelseloven trådte i kraft 1. januar 2012, ble det en lovpålagt oppgave at alle kommuner og fylkeskommuner skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som kan virke inn på denne. Å skaffe oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer er et omfattende arbeid som krever samhandling internt i fylkeskommunen og samarbeid med eksterne aktører. Nina har fått ansvar for å utarbeide oversikten over tannhelsetilstanden i Nord- Trøndelag. Satsinger i tannhelsetjenesten Tannpleierne i fylket har gjennom årene utviklet ulike prosjekter i tannhelsetjenesten ut mot samarbeidspartnere. Nina fikk i samarbeid med tannpleierne ansvar for å systematisere prosjektene som var utviklet i tannhelsetjenesten. De startet med å bruke den nasjonale «malen» utviklet for tannhelsetjenesten, og fikk prosjektene tilpasset til denne. «Hvordan evaluere prosjekter» blir viktig for det fremtidige arbeidet. Sentrale stikkord er: kvalitetssikring, bevisstgjøring og systematisk arbeid etter malen. Her utgjør Nina en viktig kompetanse sammen med tannhelsepersonell, sier Kari Strand. Kan dere si litt om hva som er hovedaktivitetene fremover, spør Munnpleien. Folkehelserådgiver Nina Glærum trives med todeling mellom tannhelse og folkehelse. Det pågår nå to hovedsatsinger: «Tanntimen» og «Van(n)vittig godt». Disse er utviklet av tannpleierne og gjennomføres i alle 5. og 8. klasser i hele fylket. Tiltakene er forankret i ledelsen ved at fylkestannlegen underskriver informasjonsbrevene som sendes til alle rektorene og trinnledere i 5. og 8. trinn i forkant av undervisningen, forteller Nina Glærum. Både Kari og Nina er enige om at det er viktig å bruke tannhelsestatistikken når man planlegger tiltak for ulike målgrupper. De ønsker å bedre tannhelsen til ungdom mellom 12 og 18 år, og da er dette en viktig satsing. De understreker betydningen av å ha samme opplegg for hele fylket. Fra barnehage til videregående Fiskesprell, en nasjonal satsing for å få barn til å spise mer fisk, har pågått i Nord- Trøndelag siden Fylkeskommunen arrangerer årlige kurs i trinn 1 og 2 for ansatte i barnehager rundt om i fylket. Nina er fylkeskontakt og har ansvar for teoridelen på kursene; her kommer hennes ernæringskompetanse til nytte. I tillegg til de ordinære kursene for barnehageansatte, har fylkeskommunen prøvd ut en modell hvor Fiskesprell tilbys i den enkelte barnehage med barna og de ansatte som deltakere, kalt «Trøndelagsmodellen». Her får barnehagen besøk av en egen Fiskesprell-kokk som lager mat sammen med barna. I samarbeid med Norges sjømatråd jobber vi nå med evaluering av «Trøndelagsmodellen» for å finne ut hvilken effekt besøk i barnehager har sammenlignet med de ordinære ansatte-kursene, sier Nina. I denne forbindelse har fylket fått ekstra bevilgninger for å skaffe data til evalueringen. Dette er noe Munnpleien er interessert i å følge opp, og som kan være av interesse for andre fylker. Av andre helsefremmende oppgaver er jeg tilknyttet en ny satsing i barnehagene gjennom «Oppvekstprogrammet i Nord- Trøndelag». Dette er et samarbeid mellom samfunnsog næringsliv i fylket, og har som hovedoppgave å se hele oppvekstløpet i en helhet. Arbeidsgruppen har utviklet forslag til hvordan man kan vektlegge fysisk aktivitet, tur- og friluftsliv og sunt kosthold i barnehagene. Dette konseptet skal implementeres i barnehagene rundt om i fylket, forteller hun. Kantinene i videregående skoler har svært ulikt mat- og drikketilbud, med relativt store prisforskjeller, men. her har Nina tatt tak. Hun er sentral i arbeidet med å få til felles retningslinjer for tilbudet i kantinene og å opprette eget nettverk for de kantineansatte, avslutter Kari Strand Fylkestannlege Kari Strand en målbevisst leder av folkehelsearbeidet i fylket. Munnpleien nr. 2/2015 3

4 Norsk Tannvern flytter til Majorstua I løpet av november pakket Bente Stuveseth ned kontoret i Christian Krohgsgate og fraktet det til Norsk Tannverns nye lokaler i Sørkedalsveien 10, i Colosseum senter på Majorstua. Kontoret leies av Tannhelsetjenestens kompetansesenter øst, som også nettopp har flyttet inn. - Jeg gleder meg til å komme skikkelig i gang i desember, til å få et tannhelsefaglig miljø så nært meg. Bare det å få hilse på og si hei og morna til kollegaer er stas. Flyttingen er en flott 5-års jubileumsgave fra styret i Norsk Tannvern. Bonusen er den like flotte arbeidsveien min. Fra Skillebekk hvor jeg bor og gjennom Frognerparken, enten jeg bruker sykkel eller går, sier Bente som har vært helt alene i Norsk Tannverns forholdsvis store lokale på Grønland, siden hun tiltrådte som daglig leder i Det er lett å komme hit for møtedeltakere også. T-banestopp, buss- og trikkestopp rett ved. Det er som å kunne si: alle veier fører til Majorstua! enten du kommer med tog eller bil utenbys fra også. Ny adresse er: Norsk Tannvern Sørkedalsveien 10A, 3 etasje 0369 Oslo Norsk Tannvern ønsker dere en god jul og et godt nytt år i Munnpleien nr. 2/2015

5 colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory nr 1/2015 Årgang 98 ISSN (trykt utg.) ISSN (online) Utgiver: NORSK TANNVERN Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 A, Oslo Postadresse: Postboks 3022 Elisenberg 0207 Oslo Telefon / sms Redaktør: Daglig leder, tannpleier Bente Stuveseth Redaksjonsutvalg: Tannpleier Arnhild S. Seim, folkehelserådgiver Nina Glærum og tannlege Reidun Stenvik Bladet utkommer med to nummer i året. Opplag Medlemskap i Norsk Tannvern inkl. Munnpleien: Enkeltperson 395 kr/år Institusjoner 750 kr/år Medlemskapet løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Det som står i signerte artikler, står kun for forfatternes egen regning og må ikke oppfattes som uttrykk for Norsk Tannverns syn. Ettertrykk er tillatt når kilde og forfatter oppgis. Grafisk design og produksjon: Bente Roestad Trykk: Merkur Grafisk AS Mens vi venter på TannBarn Når Munnpleien har funnet veien frem til sine lesere, er vi inne i adventstiden. En tid som for mange er en travel periode med forventninger om fred, lys, ro og samhørighet med venner og familie. Det er viktig å verne om denne høytiden, spesielt i en tid der verden rundt oss er preget av uro og til dels utrygghet. Jeg vil gratulere Anne Rønneberg med tildelingen av Karl Evang-prisen. Dette er en velfortjent pris for hennes innsats for små barns rettigheter i Norge. Det er ikke tvil om at hennes vektlegging av tannhelsetjenestens ansvar for å melde bekymringer til barnevern har hatt stor betydning. Nå har alle fylker etablert rutiner og gitt opplæring av ansatte i å følge opp når barn ikke møter til avtalt time, eller har mer karies enn det som er normalt for et årskull. Hennes tilstedeværelse på utallige kongresser og faglige arenaer har gjort at det totale antall bekymringsmeldinger fra Den offentlige tannhelsetjenesten i Norge har økt fra 2008 med under 20 meldinger til nesten 700 i Munnpleien skriver om Buskeruds ballongdager det første møte med tannhelsetjenesten for alle 3-åringene i Drammen. De har tatt på alvor at det første møte med tannklinikken skal oppleves trygt og tillitsskapende, med en positiv tilnærming. Statistikk fra de fleste fylkene viser at opp mot 95 % av 3-åringen i 2014 hadde null hull. Det er et supert resultat. Barn som faller utenfor denne gode statistikken, må følges opp spesielt av tannhelsetjenesten i samarbeid med helsestasjonene. I Helsedirektoratets arbeid med nye nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomstannpleie (TannBarn) skal det etableres nye retningslinjer for tannhelsetjenestens samarbeid med helsesøstrene. Det er utarbeidet et verktøy som vil kunne bidra til å fange opp barn under 3 år med særlige medisinske behov; barn med begynnende karies eller andre forhold som vil kreve henvisning til Den offentlige tannhelsetjenesten før 3- årsalder. I tillegg beskriver TannBarn den gode undersøkelsen og retningslinjer for behandling og forebyggende tannhelsearbeid. Her er «ballongdagene» fra Buskerud et eksempel i retning av å implementere retningslinjene for 3- årsundersøkelsen. De nye retningslinjene LEDER fortjener bred omtale i neste nummer av Munnpleien. Det er forventet at første del skal gjelde som guidelines for tannbehandling for 0 20 år fra 2. halvdel av Jeg vil takke journalist og grafisk designer Trine Suphammer for hennes lange innsats for Norsk Tannvern og Munnpleien. En bredere omtale av hennes innsats finner den oppmerksomme leser i denne utgaven av Munnpleien. Norsk Tannvern har flyttet til Majorstua og leier lokaler av Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ). Med felles kontorlokaler vil det skape et godt og stimulerende fagmiljø for vår daglige leder, Bente Stuveseth, til det beste for Norsk Tannvern i tiden fremover. Til slutt vil jeg minne alle lesere om vårt store samfunnsansvar som helsearbeidere og sette røyk og snus på dagsordenen. Spør om tobakksvaner og informer om slutta-appen, og bistå med råd om Røyktelefonen. Dette alene vil bidra til at 3 5 % av de nikotinavhengige reflekterer over sin helsemessig uheldige atferd, og sågar slutter med røyk eller snus. Claes T. Næsheim Styreleder i Norsk Tannvern DINA MATHEUSSEN (12 ÅR) SE OMTALE SIDE 20 FOTO: BENTE ROESTAD Munnpleien nr. 2/2015 5

6 «Nye» Bronto i Målselv - entusiastisk og klar for nye oppgaver Munnpleien har lovt å fortelle mer om fetter Bronto i Målselv og om hvordan tannpleier Heidi Leirvik og tannhelsesekretær Renate Tangedal Nitter har kontakt med førsteklassene og barnehagene. Tidlig i høst tok Renate imot oss på Målselv tannklinikk hvor hun fortalte om årets turné og om andre tiltak for å bidra til gode tannhelsevaner i tidlig alder. Tekst: Kirsten Halonen Foto: Vårin Hanssen Det enkle fungerer best Heidi Leirvik og Renate Tangedal har valgt å dra på Bronto-turné i kommunen 4-5 dager i mai hvert år. Reiseprogrammet er konsentrert og besøkene tilpasses skoleruten. - Barnehagelederne og barneskolerektorene får e-post en drøy måned før planlagt besøk. De blir bedt om å oppgi ønsket tidspunkt, og timeplanen blir tilpasset 1. klassenes ukeplaner og barnehagenes månedsplaner, forteller Renate. Sang, kosthold og tannpuss Brontobesøket varer 30 minutter og følger stort sett samme mal for førsteklassene og barnehagene. Budskapet er konsentrert og mest mulig likt forrige besøk. Vi ser at dette fungerer og har stor tro på gjentagelseseffekten, sier Renate. Barn vil gjerne høre de samme historiene gang på gang. Utgangspunktet er Bronto-sangene. Barnehagene og skolene har fått CD med disse sangene på forhånd, så kontakten er på plass fra første sang. Barna synger og danser med. Renate forteller, og Bronto svarer så godt han kan med mimikk og bevegelser. Han tar imot frukt og grønnsaker, men takker nei til godterier siden det ikke er lørdag. Vi prøver å ta lørdagsgodtet tilbake, sier Renate. Til slutt får barna i barnehagene pusse Brontos tenner. Erfaringene viser at barnehagegruppene fungerer best når aldersgruppene er blandet. De små følger de store i å prøve seg på tannpuss. Førsteklassingene pusser ikke, men har temaet puss av egne tenner, tanntråd og tannfelling. Til slutt får barnehagebarna Brontos fargebok, mens førsteklassingene får Bronto vannflaske. Vi ønsker oss tannbørster til alle barnehagebarna i tillegg til flasken som er veldig populær. Men der stopper økonomien oss. Evaluering Tilbakemeldingene har vært udelt positive fra personalet. I år var også ledende helsesøster med i en førsteklasse. Det ble vellykket med et naturlig bindeledd mellom helsesøstrene, tannhelsetjenesten og skolehelsetjenesten. Brukerevaluering er vanskelig i de aldersgruppene som deltar, derfor er egenevaluering viktig. Ett av de første besøkene ble filmet og sammen med notater blir besøkene justert hvert år av Heidi og Renate. Opplegget er sårbart med kun to personer. Det er enklest å få vikar til Brontofiguren dersom en av aktørene må melde forfall. Men den som kjenner opplegget best, tar samtalen med barna, sier Renate. Bronto ut i «verden» I oktober var Heidi og Renate på besøk i 6 Munnpleien nr. 2/2015

7 Kvæfjord. Der er Bronto godt kjent både som bamse og fra Brontoboken. Tannpleier Vårin Hansen ved Borkenes Tannklinikk bruker begge deler flittig, og er blitt inspirert av Heidi og Renate til å utvide bruken med kostymet. Heidi og Renate prøver få alle kommunene i Midt-Troms distrikt til å bruke Bronto i helfigur. Vi håper og tror at vi får vist frem forestillingen vår på kommende Tann helsedager i etaten, avslutter Renate. På sikt satser de også på at Bronto får reise rundt i hele Troms, og kanskje enda lenger. Det kreves at engasjerte medarbeidere tør finne frem skuespillergleden. Og leke med barna på deres egne premisser. Det nyeste tiltaket er at Renate ønsker 2-åringene velkommen til tannklinikken. Invitasjonen til alle om et «bli-kjentbesøk» med foreldresamtale, der store og små spørsmål kan tas opp. For om mulig å forebygge tidlig karieserfaring. Vil du vite mer eller låne nye Bronto? Ta kontakt med Målselv Tannklinikk v/tannhelsesekretær Renate Tangedal Nitter, e-post: renate.t.nitter@tromsfylke.no eller tannpleier Heidi Leirvik, e-post: heidi.leirvik@tromsfylke.no Sluttedagen Mange tenker på å slutte å røyke eller snuse, men finner ikke den rette anledningen. På Den store sluttedagen 19. oktober, hvert år, blir alle som røyker og snuser, oppfordret til å slutte. Ny chat og nattåpen veiledning Nytt i år var at de som ville gjøre et slutteforsøk, også kunne chatte med en veileder på slutta.no. Helsedirektoratet holdt nattåpent både mandag og tirsdag for å kunne gi ekstra støtte og motivasjon til dem som trengte det. Veilederne fra Røyketelefonen er tilgjengelig både på telefon , på chat på slutta.no og på Facebook-siden Slutta din røykeslutt. I tillegg var det flere lokale aktiviteter rundt om i landet, blant annet i regi av flere frisklivssentraler. På landets frisklivssentraler finnes det veiledere som tilbyr hjelp til røykavvenning, individuelt og/eller i grupper. De fleste som slutter å røyke og snuse, slutter på egenhånd, men for en god del er det nødvendig med støtte. Effekten blir størst når den som skal slutte, får et tilbud som inneholder både støtte i form av veiledning og medikamentell støtte. Røyketelefonen er åpen fra på hverdager og nattåpent i forbindelse med Den store sluttedagen. Veilederne ved Røyketelefonen har et tilbud om gratis oppfølging med veiledning over tid for dem som er i en slutteprosess. Inspirerte mange Dette er andre året Helsedirektoratet arrangerte Den store sluttedagen. I år meldte om lag seg på, omtrent like mange som fjorårets deltakere som meldte seg på arrangementet på Facebook. Av de 800 deltakerne som svarte på en spørreundersøkelse i etterkant, prøvde nesten halvparten å slutte å røyke i forbindelse med Den store sluttedagen. I tillegg var det det nedlastinger av Slutta-appen i dagene før og etter. Gratis verktøy for dem som ønsker å slutte Slutta-appen kan lastes ned fra AppStore, Google Play og Windows Store. Den har et eget opplegg for snusslutt. Slutta-appen er en personlig hjelper og motivator for den som skal slutte med røyk eller snus. Appen gir daglige motivasjonsmeldinger, råd og tips og den beregner fra dag til dag hvor mange kroner man sparer på å være tobakksfri. Appen er svært populær og vant nylig en europeisk pris i klassen for beste app. Tidligere har Munnpleien omtalt at Appen ble nominert til Gulltasten i Applikasjonen har til nå blitt lastet ned over ganger. Facebook Helsedirektoratet vil ha en røykeslutt-kampanje på Facebook i januar. Det er dokumentert at du har fem ganger så stor sjanse for å slutte for godt hvis du klarer de 28 første dagene uten røyk. Vi lager en digital kalender som skal hjelpe folk gjennom de 28 første dagene og Norsk Tannvern vil legge ut lenken like før jul. Tekst og bilde er hentet fra Helsedirektoratet Munnpleien nr. 2/2015 7

8 «Ballongdag» for treåringer Jeg har ti tenner her, sier Oscar stolt og peker inn i munnen. Han synes behandlingsstolen er glatt og veldig fin. Tannpleieren ser på tennene mens hun teller høyt. Hvis du tar speilet så langt inn i munnen min, så kan jeg ikke se tennene mine, forklarer Oscar. Tekst: Bente Roestad Foto: Eva Sanden og Carsten Øhrn, Buskerud fylkeskommune Bildetekst Du kan laste ned Brontodiplom gratis fra tannvern.no 8 Munnpleien nr. 2/2015 Velkommen til «ballongdag» på Drammen tannklinikk stod det på invitasjonen. Oscar er en av treåringene som ble invitert. I alt 17 behandlingsrom står klare for å ta imot treåringene med ballong på døren. Hvert barn er inne i ca. 10 minutter. God opplevelse Vi ønsker å gi treåringene en god førstegangsopplevelse hos tannlegen eller tannpleier, og gjør derfor litt mer ut av treårskontrollene i år, forklarer Eline Juel Bjørkevik, tannpleier og prosjektkoordinator Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF. Målet er at det skal skape en god trygghet for det videre samarbeidet med tannhelsetjenesten. Totalt kom 460 treåringer fordelt på 2 dager. Venterommene og korridorene var fylt med ballonger og smilende treåringer og stolte foreldre. Oscar fikk beskjed om at han skulle til rom nr. 8. Han har allerede lært seg tallene og løper ivrig til dør nr. 8. Foreldrene med lillebror kommer løpende etter. Der inne er en stor fin stol. Den er litt glatt, så jeg «sklidde» litt, forteller Oscar. Tannpleieren spør hvordan det er å pusse tennene. Bra, svarer moren og Oscar nikker og smiler bredt for å vise hvor fine tenner han har. Oscar pusser tennene med fluortannkrem morgen og kveld, drikker vann som tørstedrikk og kjenner Bronto. Fornøyde barn og foreldre Dette var veldig hyggelig og det var en god stemning på tannklinikken. En positiv opplevelse for alle oss som kom, forteller Eva, moren til Oscar. Her var det ingen barnegråt, bare ivrige og glade barn, legger hun til. Etter at tannpleieren hadde speilet på tennene og telt dem, fikk barna premie som var en ballong der det var festet en liten fluortannkrem og en premie. Oscar fikk et lite fingerskateboard. Det var bra med to premier, for da den blå ballongen sprakk på vei til barnehagen, hadde han fortsatt premien og et diplom som moren hengte opp på kjøleskapsdøren. Om «Ballongdagen» Ideen kom fra overtannlegen i Hallingdal, hvor de har gjennomført ballongdager flere ganger med godt resultat, forteller Eline Juel Bjørkevik. Da Drammen tannklinikk ble etablert, var det enighet om å gjennomføre ballongdagen samtidig hos alle behandlere. Det ble bestilt fluortannkrem for utdeling, kjøpt inn ballonger og laget diplomer. Barna fikk i tillegg ring og lekedyr i pose som hang på ballongen. Alle fikk et diplom med navnet sitt på etter tannhelsekontrollen. Bronto fikk smokker Bronto stod utstilt bak en kurv med smokker. Flere barn hadde med smokkene sine som de ga til Bronto. Oscar har sluttet med smokk for lenge siden, og lurer på om han skal gi lillebrors smokk til Bronto. Nei, lillebror har ikke fått noen tenner ennå, så han kan ha smokken sin til han blir litt større, sier moren.

9 Oscar er tre år og er på sitt første besøk på tannklinikken. Venterommet Det er musikk og tegnesaker på venterommet, og ballonger henger over alt. Det skaper en god stemning. Mange av barna møter vennene sine fra barnehagen, noe som gjør opplevelsen enda bedre. Brosjyren «Første besøk på tannklinikken» fra Norsk Tannvern ble lagt ved invitasjonen da den ble sendt ut. På den måten er både barna og foreldrene godt forberedt. Barnehagepakke Alle barnehagene i Drammen får informasjon om når ballongdagene skal gjennomføres, slik at de kan forberede barna. Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF har utarbeidet en egen «Barnehagepakke» som barnehagene bruker i samlingsstunden. Der vises bilder fra venterommet, tannhelsekontrollen og premien. Resultater I løpet av to dager ble tennene til 460 treåringer undersøkt. Bare 24 barn hadde behandlingskrevende karies, og det viste seg at hele 95 % av treåringene hadde kariesfrie tenner. Vi ser at resultatene er viktig dokumentasjon i vårt samarbeid med helsestasjonene og barnehagene i byen, sier Eline Juel Bjørkevik som har fått mange positive tilbakemeldinger fra barn og foresatte på gjennomføringen av «Ballongdagen». Stolt treåring har fått premie av Eline Juel Bjørkevik, tannpleier og prosjektkoordinator i Buskerud BFK Tannhelse. Munnpleien nr. 1/2015 9

10 Erik Arnesen Master i samfunnsernæring. Helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. FOTO: LHL/ANDERS BERGERSEN Smågodt - et nordisk fenomen? Når dette skrives, står Halloween for døren. Det er ikke bare en høytid for frykt og skrømt, men også for smågodt: utenom påsken er Halloween den begivenheten i året som selger mest smågodt. At folk kjøper mye godteri til en spesiell anledning er ikke så galt, problemet er at mange benytter nesten enhver anledning til å kjøpe smågodt. Én produsent, Candyking, selger alene omtrent tonn smågodt i Norge hvert år. Smågodt er i det hele tatt et nordisk fenomen. Den første butikken med selvplukk av godteri ble åpnet på Arkaden i Oslo tidlig på 1980-tallet. Smågodt er valgfrihet, velstand, lykke, lek og moro, og den svenske forfatteren av boken «Godis åt folket», André Persson, kaller smågodtspising for et «barnsligt, dysfunkionellt konsumtionsmönster». Sverige er på topp når det gjelder godteriforbruk i verden, med i gjennomsnitt 17 kilo per år. Søta bror, bokstavelig talt. Norge ligger ikke langt unna. Som jeg skrev i et tidligere nummer av Munnpleien, har det vært estimert at nordmenn kjøper i snitt 14 kilo godteri (inkludert sjokolade) hvert år. Noen kjøper så klart veldig lite, mens andre kjøper mye mer. Vi bruker mer penger på godteri, sjokolade og brus enn på fisk, frukt og grønt og kornvarer. Da er imidlertid ikke grensehandelen inkludert. Disse bildene illustrerer hva slags smågodt som møter nordmenn på handletur over svenskegrensen. Er det ikke påfallende hvor «sunt» alt ser ut? Her bugner det jo av bær, fersken og til og med tannbørster! Godteri med glorie? Man kan begynne å lure på hva slags assosiasjoner barn får til godteri når det ligner på frukt. Villedende En studie som ble publisert i oktober i år, antyder faktisk at bilder og etterligninger av frukt på matemballasjen virker villedende for barn. Reklamer for godteri eller brus med fruktsmak kan skape et feilaktig inntrykk av det faktiske fruktinnholdet og produktets helseeffekter. Det samme kan bruk av navn som fruity eller juicy, skriver forfatterne i tidsskriftet Public Health Nutrition (slik som Brio Frukt, Fruktskum eller Fruktsild, som inneholder alt annet enn frukt). De anser bilder og produktnavn som implisitte påstander. I studien ble barn i alderen 4 til 7 år vist ulike bilder av matvareetiketter og reklamefilmer for mat, mens forskerne registrerte barnas reaksjoner. Matvarene som ble vist, inneholdt enten ekte frukt eller bare kunstig fruktsmak, og kunne være alt fra frokostblandinger til snacks. De hadde enten fruktrelaterte navn og/eller bilder av frukt eller ingen av delene. Når etiketten Emir 4 år 10 Munnpleien nr. 2/2015

11 hverken hadde et fruktbilde eller fruktnavn, klarte barna å bedømme at omtrent halvparten av produktene uten ekte frukt faktisk ikke inneholdt frukt. Med fruktbilder eller fruktnavn ble produktene derimot signifikant mer feilbedømt. På spørsmålet Brukte de frukt til å lage dette produktet?, svarte barna bare 11 prosent korrekt når de fruktløse produktene hadde både fruktbilder og fruktnavn på etiketten. TV-reklamene hadde samme effekt. Studien tyder derfor på at visuelle eller verbale assosiasjoner til frukt får barn til å tro at et produkt inneholder frukt, uavhengig av det faktiske fruktinnholdet. Dette kan i sin tur hindre dem fra å ta sunnere valg. Lovlig praksis Selv om et produkt i henhold til matinformasjonsforskriften ikke tillegges virkninger eller egenskaper det ikke har i form av reklame eller utseende, er nok denne praksisen lovlig. Den er tankevekkende nok også innenfor matbransjens egne retningslinjer for markedsføring overfor barn. Matvarebransjens Faglige Utvalg (MFU), som ble etablert av Virke, NHO og Anfo i 2013 for å ivareta at retningslinjer og veiledninger for markedsføring av mat og drikke mot barn (opptil 13 år) overholdes av mattilbydere og produsenter, anser ikke produktnavn eller påstander om innhold som reklame. Det samme gjelder matemballasje, alminnelig oppstilling av produkter og sponsing/ utdelinger, stikk i strid med Verdens Helseorganisasjons definisjoner på markedsføring. Candyking lokker med at alle som «liker» siden deres på Facebook kan konkurrere om å få et helt stativ med smågodt sendt hjem. Reklame for usunn mat mot barn spiller også ofte på karakterer og rollemodeller, helsepåstander, smak, lek og moro. Det er sjeldent reguleringer på appell til smak og lek. Mindre poser, takk! Tiltak for å senke godteri- og sukkerinntaket krever både endringer i omgivelsene rundt oss som påvirker våre valg, endringer i produktsammensetninger og matforsyningen og økt bevissthet. De fleste har som regel gode intensjoner når de går inn i butikken, men vi blir konstant motarbeidet og «dultet» i gal retning. For å snu dette tror jeg man må gjøre de usunne valgene mindre lettvinte, mindre attraktive og mindre normale. Kanskje er porsjonskontroll en mer effektiv måte å begrense godterispising på enn nektelser og advarsler. En stor mengde atferdsforskning viser at faktorer som synlighet og pakningsstørrelser faktisk kan ha mer å si for hvor mye vi spiser enn sult eller preferanser. Stadig større porsjoner gir et signal om at det er normalt eller passende å spise mer. Stort sett spiser vi jo uansett opp helt til posen eller tallerkenen er tom. Bare noen få biter er faktisk nok til å tilfredsstille lysten på noe godt. Små porsjoner av sjokolade, kake og potetchips tilfredsstilte for eksempel sult og søtsug like mye som mye større og mer kaloririke porsjoner i et eksperiment med 104 studenter. I stedet for å fjerne valgmulighetene bør vi kanskje gjøre de gode valgene mer attraktive?gamle dagers kremmerhus rommet ikke mye godteri, men mengden var fornuftig. På en ICA-butikk i Sverige dukket plutselig denne godteposen opp. B = 8 cm, D = 6 cm, H = 16 cm = 768 cm3 = 768 ml. Ca. en fjerdedel av en typisk pose. Munnpleien nr 2/

12 Samarbeid mellom Tannhelsetjenesten og Utviklingssenter for hjemmetjenester: «I Sør-Varanger gir dæm seg ikke så lett» I Munnpleien nr. 1, 2013 kan vi lese om munnstellkort som «vandret nordover» og om hva utviklingssenter for hjemmetjenester er. I høst dro vi til Kirkenes i Sør- Varanger kommune for å høre om kortene har fått rotfeste der. Det ble en innholdsrik dag i møte med engasjerte personer fra Utviklingssenteret for hjemmetjenester (UHT), hjemmebaserte tjenester (HBO) og Tannhelsetjenesten (DOT) i Kirkenes. Tekst og foto: Kirsten Halonen Det har vært en lang prosess. Mange skritt frem, noen tilbake og så frem igjen. Men man må ikke gi seg, sier prosjektleder Linda Reiersølsmoen og får støtte av leder for UHT, Kathrine Strønen: Vi må våge å bruke både tid og penger for å lykkes, sier hun. Nå er vi kommet så langt at jeg vil si vi har lykkes 90 %. Vi har 20 baser/avdelinger i hjemmetjenesten og sykehjemmene her i kommunen. Av dem er det to baser som ennå ikke har fått helt skikk på munnstellkortene og oppfølgingen, men de er på rett vei. Vi har brukt mye ressurser på oppfølging av tannkontaktene ved implementeringen av rutinene, både med felles møter og personlig oppfølging på den enkeltes base/avdeling. Kartlegging Starten på prosjektet er det som ble beskrevet i Munnpleien nr. 1, Tannhelsen i Finnmark lå lenge under landsgjennomsnittet. Kommunene hadde liten oppmerksomhet på tenner når brukere fikk vedtak om hjemmesykepleie. Katrine så imidlertid behovet for å forebygge sykdom og skade i munnhulen og startet en kartlegging av situasjonen i hjemmebasert omsorgstjeneste i Sør-Varanger. Med tilskudd fra Helsedirektoratet fikk hun med seg Linda som hadde jobbet i hjemmesykepleien i ca. 20 år og visste hvor skoen trykket. Det som fantes av rutiner om tannhelse var den årlige samarbeidsavtalen mellom tannhelsetjenesten og kommunen som er undertegnet av ledelsen. Ikke en gang fagutviklersykepleier kjente til avtalen, langt mindre pleierne og brukerne. Det var ikke vanskelig å forstå at her måtte rutiner forankres på et lavere nivå, kommenterer Linda. Tannkontakter er bærebjelken Det er opprettet «tannkontakter» tilknyttet alle basene, både for hjemmetjenesten og sykehjemmene. De er bærebjelken i ordningen og har ekstra ansvar for å følge opp nye pasienter. Etter 3 måneder får alle hjelp til å fylle ut skjema der de svarer om de ønsker tilbud fra Tannhelsetjenesten. Melding sendes til Tannhelsetjenesten samtidig som svarskjema lagres i datasystemet Profil hos hjemmetjenesten. Tannhelsetjenesten kaller inn og undersøker pasientene og avgjør hvilket munnstell den enkelte skal ha og om det trenges hjelp fra pleiere. Munnstellkort lages og sendes hjemmetjenesten ved tannkontakten. Når prosedyren på kortet er registrert i pasientens tannhelsemappe i journalsystemet, leveres kortet til pasienten og henges på badet så pleierne kan følge opp. Godt å få hjelp når det blør i tannkjøttet Åttini år gamle Per Brandtzegg er storfornøyd med hjelpen han daglig får med mellomromsbørste. Pussingen gjør han med elektrisk børste, men siden han bare har 2 % av synet i behold, er tannmellomrommene vanskelige. For 1 år siden takket han ja til tilbudet fra tannhelsetjenesten etter mange år hos privattannlege. Der var han godt fornøyd, men så var det synet som vanskeliggjorde renholdet. Med munnstellkortet lett synlig på badet, kan pleieren på vakt se hva Per Brandtzegg skal ha hjelp til. Det kvitteres ut i journalsystemet når jobben er utført, også at fluortabletten er levert. Han satser på å beholde tennene livet ut. Jeg fikk reparert 52 hull av militærtannlegen like etter krigen, så dette vil jeg greie. Det er mye lettere å spise godt og sunt med egne tenner, særlig når det ikke blør fra tannkjøttet, mener han. Registreringen Tannkontakt Hanne Olsen har ansvar for Base 2, der Per Brandtzegg hører til. Hun hadde jobbet et par år i hjemmetjenesten da prosjektet ble etablert og syntes det var OK å prøve ut nye rutiner. Jeg har ansvar for ca. 60 brukere. Nye brukere føres inn på oppdragsliste og tannhelseliste for oppfølging innen 3 måneder etter vedtak om hjemmetjeneste. Men selvsagt får de som 12 Munnpleien nr. 2/2015

13 Kathrine Strønen og Linda Reiersølmoen jobber for å bedre rutiner og opplæring i hjemmetjeneste. Eksempler på munnstellkort trenger det, tilbud om tannhelsehjelp tidligere. Jeg følger med på registreringen av pasienter for min base og finner avvik som er merket med flagg. Det kan være manglende munnstell, observerte munnplager, vektreduksjon osv. Dette gjør at pleierne er blitt mer observante på tenner og munn. Et ernæringsprosjekt vi har hatt, ga også aha-opplevelse hos flere pleiere mht tenner og munn. Det var et rush i begynnelsen Da startsignalet gikk for å inkludere hele kommunen, takket over 200 nye pasienter ja til tilbud i Tannhelsetjenesten. Gruppe C2 vokste fra 40 til over 270 pasienter. Tannpleierne Anita Mannsverk og Linda Lissner fikk hendene fulle på Kirkenes tannklinikk. Likevel økte ikke ventetiden hos tannlegene i vesentlig grad når undersøkelsene og munnstellkortene var unnagjort. Kortene følges opp ved hver recall, uansett lengde på intervall. I mellomtiden tar tannkontaktene eller pleierne kontakt dersom endringer registreres. Tannpleierne Anita og Linda har vært med i utviklingen av den tannhelsefaglige delen, utarbeidingen av opplæringsmateriell og ikke minst opplæring av alle medarbeiderne i hjemmetjenesten, til sammen rundt 150 personer. Tidligere var det gjennomført opplæring av ansatte ved sykehjemmene. Nå planlegges ny runde med grunnopplæring i 2016, siden det stadig er skifte av ansatte i tjenesten. Tannhelsetjenesten har ansvar for årlige samarbeidsmøter og fornying av kontrakter med tannkontaktene. Tannpleierne har også bidratt til tannhelsekofferter, som inneholder et utvalg hjelpemidler til daglig tann- og munnstell og opplæringsmateriell. Munnstellkort også tilpasset hjemmetjenester Munnstellkortene som vandret nordover er hovedverktøyet. Ansvaret for kortene ligger hos Tannhelsetjenesten som forskriver, mens tannkontaktene leverer ut. Alt loggføres i journal og kan følges opp gjennom avviksmeldinger. Slik blir pleierne i stand til å gi bedre kvalitet på tjenesten de utfører. Munnstellkortene ble i sin tid utviklet ved Løvåsen sykehjem i Bergen. Linda Reiersølmoen har vært i kontakt med professor Gunhild Vesterhus Strand som var med å lage og innføre kortene. Linda ønsker kort mer tilpasset hjemmesykepleien/ hjemmetjenesten, slik behovet er i Sør- Varanger. Vesterhus Strand ser klart behovet og har sagt seg interessert, men det trengs penger for å få realisert ønsket. Veien videre Det har vært krevende, men artig å få det til og se resultater. Vi har dratt lasset i lag, fått folk med på laget. Vi kan dokumentere at tenner er reddet og at pasientene får bedre livskvalitet. For Tannhelsetjenesten er det enklere å nå frem til pasienter med rettigheter, og færre pasienter trenger tett recall. At rutinene og opplæringen av personell er parallelle for hjemmetjenesten og sykehjemmene letter arbeidet både for tannpleierne og for pleiere som jobber snart i den ene, snart i den andre sektoren, sier de. Det er behov for en koordinator også etter avslutning av prosjektet. Noen bør ha overordnet ansvar for kontinuitet ved utskiftning av tannkontakter, oppfølging av inn- og utmeldinger av tannhelsetjenestens gruppe C2. De ser også at fagutvikling for ansatte, må gjøres obligatorisk, og det trengs tidsressurs om alle skal delta. Vi har ennå ikke funnet en fullgod løsning for oppfølging av timer hos tannpleier eller tannlege. Foreløpig går innkallingen til pasienten, så pleier må følge med og registrere time for oppfølging. Alle brikkene i puslespillet må på plass før vi er helt fornøyde, sier de og legger til at de er klar til å hjelpe andre kommuner og fylker i gang. De vet at mange mangler slike rutiner, spesielt i hjemmetjenesten. Det blir mer og mer påkrevd etter som eldrebølgen øker, og flere har egne tenner, gjerne kombinert med en demensdiagnose. Linda Reiersølmoen og Kathrine Strønen har vært på erfaringskonferanse for utviklingssentre i Karasjok og fortalt om prosjektet, de har vært i Finnmark tannpleierforening og på Universitetet i Tromsø. Etter hvert får de henvendelser fra andre deler av landet og de bidrar gjerne. Munnstellkortene har lenge vært tilgjengelige på nettet. Nå er rutinene også der. Munnpleien nr 2/

14 Hvorfor gjør ikke pasientene som jeg sier? Linda Stein understreker betydningen av individtilpasset informasjon, og viser til definisjonen på «Health literacy» om at kommunikasjon ikke har funnet sted før personen har forstått budskapet. Doktoravhandlingen, Oral health literacy in adult dental patients A clinical study Tekst: Arnhild Sunde Seim Foto: Bente Stuveseth Munnpleien har ved flere anledninger skrevet om forskningen til Linda Stein og i forrige nummer gratulerte vi henne som PhD, og lovte å komme tilbake med intervju etter disputasen 13. mai 2015 ved UiT Norges arktiske universitet. Munnpleien hadde avtalt møte med Linda Stein, som for tiden er travel småbarnsmor i barselpermisjon og på besøk i hovedstaden. Hun forteller engasjert om sin yrkesbakgrunn og interesse for forskning. Etter endt tannpleierutdanning jobbet jeg ved en privat tannklinikk før jeg startet på masterstudiet med fordypning i helsekommunikasjon. Der ble jeg kjent med begrepet «health literacy», som innebærer individers evne til å få tak i, tolke og bruke helseinformasjon, sier Linda. Dermed var interessen for forskning vekket, og hun ønsket å se nærmere på begrepet innen tannhelse. De første artiklene om tema «oral health literacy» kom i Som tannpleier hadde jeg ofte undret meg over hvorfor pasientene ikke gjorde som jeg sa, til tross for at jeg trodde de hadde forstått informasjonen, forteller hun. Hensikten med doktorgradsarbeidet «Oral health literacy in adult dental patients» var å undersøke i hvilken grad pasientenes nivå av «health literacy» påvirket deres evne til å ta til seg informasjon om munnhelse. Ifølge pasient- og brukerrettighetsloven har pasientene krav på informasjon om sin helse gitt på en måte de forstår. Da må vi ha kunnskap om hvordan vi best kan legge til rette for informasjonen, slik at vi oppfyller kravene i lovteksten. Det er viktig å være klar over at mennesker har ulik evne til å forstå helseinformasjon. En EU-studie fra 2012 avslørte at nesten halvparten av voksenbefolkningen har problemer med å forstå helseinformasjon, så dette er en viktig utfordring å ta tak i. Studien min viser utviklingen av et forholdsvis nytt verktøy for å måle på hvilket nivå pasienter forstår helseinformasjon. Dette verktøyet ble brukt for å skreddersy kommunikasjon om tannhelse på tannklinikk med den enkelte pasient, forklarer Linda. Pasientene som fikk informasjon tilpasset sitt nivå av «health literacy», forbedret sin tannhygiene signifikant sammenliknet med de som ikke fikk spesialtilpasset informasjon. Hun understreker betydningen av individtilpasset informasjon og hevder at kommunikasjon ikke har funnet sted før mottakeren har forstått budskapet. På spørsmål om hva hun skal bruke forskningen til, forteller Linda at hun er ansatt som førsteamanuensis i samfunnsodontologi ved Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Tromsø, der hun forsker, underviser og er veileder for tannpleier-, tannlege- og medisinerstudenter. Jeg er også medlem i nordiske og europeiske health literacynettverk og deltar på konferanser hvor forskning presenteres. I disse nettverkene er alle typer helsepersonell representert, men jeg er den eneste med oral health tilnærming, avslutter Linda som har ambisjoner om å forske mer på «health literacy» og pasientkommunikasjon. EUs definisjon av «health literacy» Health literacy is linked to literacy and entails people s knowledge, motivation and competences to access, understand, appraise, and apply health information in order to make judgments and take decisions in everyday life concerning health care, disease prevention and health promotion to maintain or improve quality of life during the life course. 14 Munnpleien nr. 2/2015

15 Munnpleien nr. 2/

16 Trine Suphammer: Tøff og energisk samarbeidspartner forlater Norsk Tannvern Trine Suphammer, journalist, grafisk designer, webdesigner og tidligere håndballspiller på elitenivå, har vært en viktig samarbeidspartner for Norsk Tannvern i mer enn 25 år. Hun ble hyret inn som redaksjonssekretær for Munnpleien i 1989 da foreningen var inne i en fase med omstrukturering. Et par år senere overtok hennes firma Trine Suphammer AS produksjonen av bladet, og fra 1994 da Gerd Marit Brandt ble daglig leder, ble samarbeidet utvidet med utvikling og produksjon av alle typer pedagogisk materiell. Tekst: Reidun Stenvik Foto: Berit Overgaard Trine Suphammer 16 Munnpleien nr. 2/2015 Nå er det en realitet tøffe Trine har bestemt seg for å trappe ned. Hun blir tross alt snart 65 år og vil heretter satse på lokale oppgaver i Drøbak der hun bor. Helt til det siste har hun jobbet med nettstedet men nå forlater hun Norsk Tannvern for godt. Som journalist er hun ikke spesielt interessert i å bli intervjuet undertegnede blir likevel invitert til Fyrveien i Drøbak for å få hennes versjon av historien. VG og «Amta» Trine vokste opp i Bærum, spilte håndball for Stabæk og tok eksamen artium på Ramstad skole i Hun tok «forberedende» og søkte Idrettshøgskolen, men kom ikke inn. Det var temmelig vanskelig den gangen, så da måtte jeg finne på noe annet. Jeg har alltid vært glad i å skrive, og jeg var håndballreferent i Asker og Bærums Budstikke under signaturen Fanten. Kanskje jeg kunne satse på journalistikk? Jeg hadde flyttet til Drøbak og fikk jobb som lærling i familiebedriften Akershus Amtstidende, populært kalt «Amta», forteller Trine. Parallelt med denne jobben tok hun kurs ved Norsk Journalistskole og fikk som eneste journalist i «Amta» etter hvert bred erfaring, blant annet dekket hun Norges første filmfestival som ble arrangert i Drøbak i Hun ble så deskjournalist i VG i 1974 og var med på omlegging til offset. Deretter kom hun tilbake til «Amta» som redaksjonsansvarlig, men fra 1979 har hun vært frilanser. SOHO og Norsk Tannvern Trine Suphammer har i det meste av sin karriere vært opptatt av helse og forebyggende og helsefremmende arbeid, og det har trolig sin opprinnelse i en kampanje for Edruskapsdirektoratet. Hun ble kontaktet av Helge Kolstad i direktoratet med forespørsel om et engasjement for tre måneder for å skrive pressemeldinger. Budskapet var ikke totalavhold, men en oppfordring om å begrense forbruket av alkohol. Trine husker at kampanjen fikk mye oppmerksomhet, men det viktigste for henne var kontakten med Helge Kolstad, som den gang var leder av Samarbeidsorganet for helsefremmende oppgaver (SOHO). SOHO ble nedlagt etter omorganiseringen av Helsedirektoratet i 2000 og er trolig ukjent for mange av Munnpleiens lesere. SOHO var en samling av frivillige organisasjoner, blant annet Norsk Tannvern, og statlige forebyggingsråd. Det forvaltet mange penger som skulle fordeles til helsefremmende og forebyggende prosjekter. Trine ble spurt om å lage et medlemsblad, og dermed oppsto SOHO-posten som hun redigerte fra 1980 til 2000, og som ble etterfulgt av Forebyggingsforum i et par år etter omorganiseringen. SOHO-posten var på mange måter en radar som fanget opp alt av forebyggingsprosjekter på 80- og 90-tallet. Min forbindelse til SOHO ga ringvirkninger fordi jeg etter hvert fikk oppdrag fra flere av medlemsorganisasjonene. Trine Suphammer AS ble etablert i 1986, og i de følgende årene hadde jeg ansvaret for i alt 16 ulike tidsskrifter. I 1989 ble hun hyret inn som redaksjonssekretær for Munnpleien av daværende direktør i Norsk Tannvern, Johan R. Ringdal, som var med i SOHO. To år senere overtok hun produksjonen av Munnpleien, og etter at Gerd Marit Brandt ble daglig leder i foreningen, ble samarbeidet langt mer omfattende. Døgnet rundt med Norsk Tannvern Jeg ble mer involvert da Gerd Marit tok over i Nå skulle det utvikles pedagogisk materiell av ymse slag brosjyrer, billedmapper, lysarkserier, CD-er og DVDer, profileringsmateriell, gaver til barna, materielloversikt, kalender etc. Jeg har jo alltid vært nysgjerrig på tekniske løsninger og interessert i å ta i bruk ny teknologi, blant

17 annet fikk jeg min første PC med program for å brekke om på skjerm tidlig på 1980-tallet, sier Trine og forteller at hun fikk store utfordringer da Tannvernets daglige leder boblet over av ideer. Sammen utviklet de løsninger for små opplag av de forskjellige produktene. Gerd Marit Brandt er hjertens enig i dette. Trine var like engasjert som meg og sto på hode og hender og produserte døgnet rundt. Takket være henne kunne jeg møte forventningen som etter hvert ble skapt, om at Tannvernet alltid hadde noe nytt på fagmesser. At det vi lagde kunne bli så etterspurt at både hun og jeg holdt på å drukne i arbeid innimellom, var også noe vi var sammen om. Hun sto også ved Tannvernets side ved søknader om midler, og sa fra når jeg var på ville veier, minnes hun. Intervjueren må få legge til at aller tøffest var Trine da hun under produksjonen av Munnpleien nr. 2, 2008 falt og knuste et kne. Fra sykesengen på Aker sykehus avsluttet hun bladet, og hun brente DVD-er av filmen «Munn- og tannstell for eldre og langtidssyke». Jeg lå der i 3 uker, og noe måtte jeg jo fordrive tiden med når jeg ikke fikk forlate sengen, sier hun lakonisk. Bladet ble sendt til trykking bare 10 dager etter planlagt! Lageret flyttes til Drøbak Norsk Tannverns økonomiske situasjon hadde lenge vært bekymringsfull, og både styre og daglig leder fikk lettere sjokk i november 1994 da det viste seg at et såkalt driftsfond ikke inneholdt disponible midler. Bytte til rimeligere lokaler for sekretariatet hjalp noe, og så kom Trine Suphammer AS med et godt tilbud om lagerhold og utsendelse av materiell. Hun leide lokaler i Drøbak sentrum og ansatte en person som medhjelper. Ja, det var travle tider den gangen, sier Trine som skulle administrere dette i tillegg til skriving og produksjon av materiell og trykksaker. Hun var småbarnsmor, men hadde heldigvis en mann som «pensjonerte» seg i en alder av 50 år; han kunne tilpasse seg og være hjemme hos datteren når det var behov for det. Lageret ble værende i Drøbak til 2000 da syntes Trine det kunne være nok, og produktene ble flyttet til Distribusjonspartner AS. Men oppgaver innen markedsføring og salg fortsatte hun med, som webmaster for nettstedet. Er du på nett med Norsk Tannvern? Dette spørsmålet er blitt mer og mer viktig å stille til alle som har behov for informasjon, veiledning og materiell om tannhelse. Og nåværende daglige leder, Bente Stuveseth, stiller det stadig når hun presenterer Norsk Tannvern, både overfor tannhelsepersonell og andre brukere. Allerede i 2003 ble Norsk Tannverns nettsted etablert. Trine Suphammer har hovedæren for at dagens utgave er blitt så brukervennlig. En forandring fra nettstedets første år, er at mye materiell ligger på nettet for gratis nedlasting. Mye av tilbudet består nå av fremmedspråklig materiell som er oversatt til mer enn 30 språk. Dette er gjort på oppdrag og med støtte av Helsedirektoratet. Det har vært litt av en jobb å få dette strømlinjeformet, sier Trine som nå har avsluttet sin siste jobb for Norsk Tannvern. Både Norsk Tannvern og medarbeiderne i Munnpleien takker for et langt og konstruktivt samarbeid med Trine Suphammer. En samling forsider av bladene som Trine Suphammer har produsert. Trine med hunden Kaia. Munnpleien nr. 2/

18 Skolefrukt et viktig bidrag til gode vaner Hva barn og ungdom spiser og drikker gjennom skoledagen er avgjørende. Et sunt skolemåltid med gode rammer har betydning for trivsel, konsentrasjon, læring og helse hos elevene. Jevnlige spisepauser er viktig og her spiller frukt og grønt en betydelig rolle, både med smak og farger, samt positive helseeffekter. Skrevet av Camilla Andersen, ernæringsfysiolog I Opplysningskontoret for frukt og grønt. 18 Munnpleien nr. 2/2015 Nye retningslinjer for skolemåltidet Høsten 2015 lanserte Helsedirektoratet nye retningslinjer for skolemåltidet. Retningslinjene oppfordrer kommunen via skolene til blant annet å tilby elevene: - Ordninger som sikrer tilgang til grønnsaker, frukt eller bær daglig - Måltider med maks 3-4 timers mellomrom - Ernæringsmessig fullverdige måltider som bygger på Helsedirektoratets kostråd - God nok tid til å spise, minimum 20 minutter - Fysisk tilrettelegging for et måltid som fremmer matglede, sosialt samvær, trivsel og helse Barn trenger mer frukt og grønt Kartlegging viser at gjennomsnittlig inntak av frukt og grønt blant barn og unge er på halvparten av anbefalingen om minst 5 porsjoner grønnsaker og frukt daglig. Skolefrukt utgjør en del av arbeidet med å få barn og unge til å spise mer frukt og grønnsaker og er også et verktøy for å oppfylle Helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltidet. Det er en sammenheng mellom inntak av frukt, bær og grønnsaker og redusert risiko for sykdom senere i livet. I tillegg til de helsemessige fordelene av å spise frukt og grønt, bidrar frukt og grønt med både vakre farger og gode og spennende smaker, som også er en viktig del av måltidet. Skolefruktordningen Alle norske grunnskoler har tilbud om å delta i abonnementsordningen «Skolefrukt». Tilbudet er subsidiert av myndighetene med 1 krone og koster 3 kroner per dag. Ordningen kan enten betales av foresatte eller at kommunene/skolene kjøper inn frukt for elevene over eget budsjett. Skolefruktordningen tilbyr frisk frukt hver dag til dem som er med på ordningen. De vanligste fruktene er eple, banan, pære, kiwi, appelsin, klementin, nektarin og fersken, i tillegg til gulrot. Minimalt med arbeid for skolen Ordningen er tilrettelagt slik at det skal være minimalt med arbeid for skolen. Påmelding av skoler og elever og betaling via nettstedet skolefrukt.no: Foresatte betaler abonnement for elevene pr. semester. Skoler som betaler for elevene kan endre bestilling i løpet av semesteret etter behov. Gratis svalskap for oppbevaring av frukt/ grønt på skolene. Gratis kasser for levering av frukt/grønt fra svalskap til kantine, kiosk eller klasserom. Gode eksempler Skolefrukt har filmet på noen skoler rundt om i landet hvor fruktordningen fungerer meget bra. Dette for å gi inspirasjon og ideer til andre skoler når det gjelder administrasjon og organsiering av Skolefrukt. Se filmene på www. skolefrukt.no. Det er lett å være med i skolefrukt-ordningen Ønsker du å melde skolen inn i ordningen eller du har spørsmål kan du kontakte Skolefrukt ved å ringe kundesenteret på telefon eller ved å sende en e-post til support@ skolefrukt.no

19 Full fart på Nordental 2015 Bente Stuveseth og Bronto Svein Olav Kolset Fredag 30. oktober under NTFs landsmøte i år var Folkehelsedagen. Tannhelsefolket og andre interesserte strømmet til messa på Lillestrøm. Norsk Tannvern var tilstede med informasjonsstand og gode hjelpere. En av disse hjelperne var Bronto. Han løp rundt på hele messeområdet og delte ut materiell og klemmer. Bronto ble med på utallige selfies denne dagen. Det var full fart på Norsk Tannverns stand. Bente Stuveseth og resten av gjengen hadde nok å gjøre. Det var mange gode foredrag om folkehelse denne fredagen. Ernæringsprofessor ved UiO Svein Olav Kolset snakket om at vi må øke tilbudet av frukt og grønt på skolenivå. Han undret seg over at mange stoler mer på Google, tabloidpressen, ukeblader og reklamen når de var på jakt etter fakta om folkehelse, når de kan gå inn på Helsedirektoratets sider å finne bedre fakta på nesten alle temaer. Et problem ved statistikker og spørreundersøkelser er at folk juger, sa han. Egentlig bruker jeg ikke så mye sukker og egentlig spiser jeg ikke så mye saus, svarer folk når sannheten er at de spiser store mengder sukker og saus. Salen lo gjenkjennende, og Svein Olav Kolset fikk applaus fra salen for sin gode kunnskapsformidling og humor. Kari Elisabeth Dahl begynte foredraget sitt med en bøy og tøy-øvelse, der hun fikk med seg hele salen. Hennes tema var folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten. Har vi ikke drevet med dette i mange år, spurte hun. Og fortsatte med å forelese om hvordan tannhelsepersonell skal gi råd som etterfølges. Mange kom og slo av en prat med standvertinnene Grete Brudeseth og Rigmor Moe fra Norsk Tannverns styre. Av landsmøtedeltakerne var det bl.a. 510 tannhelsesekretærer og 135 tannpleiere. Totalbesøket er da ganske likt som i fjor, rene messebilletter er gått noe ned, mens andelene tannhelsesekretærer har økt tilsvarende med 140 personer. I tillegg har 1350 personer registrert seg for utstillerkort. Det betyr at nærmere 5500 fra bransjen har vært på landsmøte og Nordental i 2015! Tekst og foto: Bente Roestad Kari Elisabeth Dahl Rigmor Moe og Grete Brudeseth NT fikk inn flere gode forslag på konkurransen. Munnpleien nr. 2/

20 Jonas og Dina pusser tennene sammen. Jonas og mamma Meaza. 20 Munnpleien nr. 2/2015 Kommunikasjonsark med støttetegn Jonas er seks år. Han er en glad og bestemt gutt som liker å danse, tromme, kose og spille dataspill. Men aller best liker han å herme etter storesøster Dina. Han vil aller helst gjøre alt akkurat som henne. Men det er ikke alltid så lett. Jonas har Downs syndrom og snakker ikke, men han kan kommunisere gjennom tegnspråk, lyder og grafiske støttetegn. Grafiske støttetegn er internasjonalt i likhet med tegnspråk. Enkle små illustrasjoner som du kan peke på for å forstå og bli forstått. I møte med mennesker som snakker andre språk eller som har lite språk, kan det være god hjelp å kunne ta frem et kommunikasjonsark. Dina er storesøsteren til Jonas. Hun er 12 år og har gledet seg til å besøke venner og familie i Etiopia. Dina, moren Meaza og bestemoren hjelper barn med Downs syndrom i Etiopia. Mamma fortalte meg at da hun var liten, likte hun å hjelpe fattige, forteller Dina. Det fikk Dina også lyst til. Til bursdagen sin ønsket Dina seg bare penger til Downs-prosjektet i Addis, Etiopia. Det er så hyggelig for de blir så glade. Jeg har aldri sett noen som er så glade som de fattige barna i Etiopia, sier Dina og smiler. Hun fortsetter: Vi i Norge har for mange ting, derfor glemmer vi å være takknemlige. Vi forstår ikke hvor godt vi har det, og hvor stor forskjell det er. Mange fattige mangler mat, rent vann og klær, men de lever livet og er glade når noe er bra. Det gjør meg glad å se hvor glade de er. Tekst og foto: Bente Roestad Jonas og pappa Atle. Dina forteller at de fleste fattige barna i Etiopia har fine tenner, for de spiser ikke godterier. De har lite mat, og ikke sukker. Sukker er for dyrt og noe de ikke trenger. De har jo bare så vidt råd til det de trenger. Dina kjenner en jente på 12 år, som er fattig og bor i Addis. Hun heter Mahalet og har Downs syndrom. Dina spurte om hva hun ønsker seg til jul. Mahalet svarte: Jeg ønsker meg sko og god mat. Mahalet lo og smilte ved tanken på å spise injera som er en etiopisk mat og likner en slags pannekake med grønnsaker og kyllingkjøtt. Injera er sterkt krydret og veldig godt, forteller Dina. Dina hjelper Mahalet og 20 fattige barn med Downs syndrom i Etiopia Norsk Tannvern skal videreutvikle kommunikasjonsark tilpasset situasjoner på tannklinikker. Disse blir gratis nedlastbare fra tannvern.no.