innhold Orkla s miljøpolicy 3 Om Orklakonsernet 4 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) i styrets beretning 4 Resultater og aktiviteter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "innhold Orkla s miljøpolicy 3 Om Orklakonsernet 4 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) i styrets beretning 4 Resultater og aktiviteter 2007 6"

Transkript

1 Miljørapport 2007

2 2 innhold Orkla s miljøpolicy 3 Om Orklakonsernet 4 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) i styrets beretning 4 Resultater og aktiviteter Orkla Brands 9 Orkla Foods Nordic 10 Orkla Brands Nordic 14 Orkla Brands International 18 Orkla Food Ingredients 22 Orkla Aluminium Solutions 26 Sapa 27 Orkla Materials 30 Elkem 31 Borregaard 34 Orkla Associates 38 Orkla Financial Investments 39 Om miljørapporten 40

3 3 Orklas miljøpolicy Orkla skal drive en sunn og langsiktig bærekraftig virksomhet, som preges av ansvar for ansatte, samfunn og miljø. Alle skal føle seg trygge ved kjøp av Orklas varer, så vel når det gjelder produktenes opprinnelse og kvalitet som deres påvirkning på mennesket og miljøet. Vi arbeider derfor målbevisst med å: Økonomisere med forbruket av råvarer, vann og energi samt forhindre at miljøskader oppstår Identifisere og vurdere den miljøbelastning som vi forårsaker og redusere den gjennom langsiktige og effektive løsninger Skape helsemessig sikre og attraktive arbeidsplasser samt minimalisere ulemper av driften for lokalmiljøet Sikre at miljøaspektene inkluderes i arbeidet med å utvikle nye produkter og i valget av leverandører Informere om vårt miljøarbeid på en åpen og tillitvekkende måte og ha en aktiv dialog om ulike miljøspørsmål med våre interessenter Hver enkelt virksomhet skal sette opp mål og utarbeide aktivitetsplaner, etablere systemer og kontrollrutiner samt drive og rapportere sitt miljøarbeid. Som et minimum skal nasjonal lovgivning og lokale bestemmelser etterleves. Ansatte skal bevisstgjøres om sitt miljøansvar og engasjeres i miljøarbeidet på sin arbeidsplass. Orklas miljøpolicy ble vedtatt av konsernledergruppen

4 4 Om Orklakonsernet Orkla er ett av Norges største børsnoterte konsern, med 64 mrd. kroner i omsetning og ansatte. Orklas strategi er å oppnå langsiktig verdiskapning og vekst gjennom innovasjon, driftsforbedringer og strukturell utvikling. Orkla har virksomhet innen merkevarer, aluminiumsløsninger, materialer og finansielle investeringer, og har organisert sin kjernevirksomhet i de fem forretningsområdene Orkla Brands, Orkla Aluminium Solutions, Orkla Materials, Orkla Associates og Orkla Financial Investments. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) i styrets beretning HMS-arbeidet i Orkla kjennetegnes av helhetstenkning, langsiktighet og engasjement. I Orklas Mål og verdier vektlegges viktigheten av målrettet HMS-arbeid for å oppnå sikker og effektiv drift. I Orklas miljøpolicy er føre vâr-prinsippet og kontinuerlig forbedring bærende pilarer. Hvert enkelt selskap utformer egne mål, strategier og planer. Orklas HMS-rapportering for 2007 omfatter forretningsområdene Orkla Brands, Orkla Aluminium Solutions, Orkla Materials og Orkla Financial Investments. Orkla setter sin ære i å opptre med respekt og ansvar for mennesker, samfunn og miljø på alle områder og i alle deler av verden, og har forpliktet seg til å drive virksomheten i pakt med prinsippene i FNs Global Compact. Et trygt arbeidsmiljø for ansatte, innleide arbeidere og leverandører er en grunnleggende forutsetning for bærekraftig verdiskapning. Orkla har virksomhet innen bransjer der produksjonen innebærer til dels høy iboende HMS-risiko, som f.eks. i smelteverk. Det forebyggende sikkerhetsarbeidet står i fokus gjennom kontinuerlige risikoanalyser, som bidrar til å sikre medarbeidere, miljøet og eiendeler. Selskapene i Orkla vurderer årlig sitt HMS-risikobilde, og de ti viktigste risikofaktorene med tilhørende risikoreduserende tiltak rapporteres som en del av budsjettprosessen. Orkla ønsker å utvikle en sterk HMS-kultur gjennom riktig atferd og holdninger. Det arbeides målrettet med å forbedre arbeidsmiljøet gjennom blant annet opplæring, jevnlige beredskapsøvelser, revisjoner og andre arbeidsmiljøtiltak. Dette skal bidra til virkeliggjøring av Orklas HMS-visjon: ingen skader på mennesker og miljø. Til tross for fokus på å forhindre arbeidsulykker skjedde det i 2007 tre tragiske ulykker. En ansatt ved Sapas fabrikk i Yankton, USA, brakk beinet og døde av komplikasjoner etter operasjonen. Ved Borregaards fabrikker i Sarpsborg, Norge, var det to ulykker der ansatte i eksterne firmaer mistet livet. Den ene ulykken skjedde med en dykker på inspeksjonsarbeid i utløpskanalen fra kraftstasjonen, og den andre var i forbindelse med kobling av flisvogner på fabrikkens tømmermottak. Skadefrekvensen (H 1-verdien) i 2007 ble 10,8 personskader med fravær pr. million arbeidstimer, sammenlignet med 11,7 i For samtlige alvorlige ulykker er hendelsesforløpene dokumentert og forbedringstiltak vurdert og igangsatt.

5 5 Sykefraværet i Orkla-konsernet var 4,2 % i I Norge var sykefraværet 6,5 %, en nedgang fra 7,4 % i Forebyggende tiltak og oppfølging av de sykmeldte har gitt positiv effekt. Det gjennomføres jevnlig medarbeiderundersøkelser for å avdekke forbedringspotensial i arbeidsmiljøet. Det ble ikke meldt om alvorlige utslipp og forurensing fra Orklas anlegg i Orkla påvirker det ytre miljøet gjennom forbruk av ikke-fornybare ressurser og utslipp av klimagasser og andre miljøpåvirkende stoffer. Miljøkrav fra myndigheter og lokalsamfunn skal følges. Orkla føler ansvar for å begrense miljøkonsekvensene i hele verdikjeden. Konsernet er lydhørt overfor kundenes, forbrukernes og medarbeidernes synspunkter. Ingen enkeltstående aktivitet gir større miljøbedring enn det langsiktige arbeidet med å øke produktiviteten og ta i bruk mer miljøtilpassede produksjonsmetoder. Orkla, og da spesielt Elkem, Borregaard og Sapa, er avhengig av energi; totalt 15,3 TWh i Ca. 10,8 TWh av forbruket var elektrisitet, der størstedelen ble produsert ved hjelp av vannkraft. Orklas egne vannkraftverk sto for ca. 35 % av elektrisiteten. Alle Orklas virksomheter arbeider kontinuerlig med spare- og investeringsprosjekter for å redusere energiforbruket og i størst mulig grad benytte fornybar energi. Orkla analyserer sin klimapåvirkning og utvikler mål og strategier for hver enkelt bedrifts klimatiltak. Som resultat av arbeidet er det totale klimagassutslippet ved Orklas produksjonssteder redusert over tid. Utslippet på 2,7 millioner tonn karbondioksidekvivalenter i 2007 er 8 % høyere enn utslippet i Dette skyldes økt produksjon av aluminium, silisium og støperilegeringer i Elkem, samt økt produksjon i Sapa etter at Orkla og Alcoa har slått sammen sin virksomhet for produksjon av aluminiumsprofiler. Utslippene ved Borregaards fabrikker og fra Orklas øvrige virksomheter er knyttet til produksjon av varmeenergi fra fossile energibærere. Elkem, som står for omlag 75 % av Orklas klimagassutslipp fra egen produksjon, har i perioden redusert sine utslipp med nærmere 40 %. Mesteparten av Elkems metallproduksjon skjer med fornybar vannkraft, produsert nær smelteverkene. Dette medfører minst mulig klimagassutslipp. Gjennom engasjement i solenergiselskapene Elkem Solar og Renewable Energy Corporation (REC) bidrar Orkla til utvikling av alternative energikilder med minimal klimapåvirkning. Også andre av selskapets produkter, som aluminium, lignin og Microsilica, kan lede til lavere energiforbruk og dermed reduserte klimagassutslipp. Orklas produkter skal baseres på sikre råvarer og være produsert med aksepterte metoder. Orkla stiller krav til sine leverandører når det gjelder produktsikkerhet, miljøpåvirkning og etiske betingelser ved produksjonen. Flere av virksomhetene arbeider med å tilpasse seg kravene i REACH -forskriften, og innen næringsmiddelområdet er det etablert en egen matsikkerhetsstandard, som skal sikre høyt og enhetlig nivå på Orklas anlegg og produkter. Konsernet har en avventende holdning til bruk av moderne genteknikk i produksjonen av næringsmidler. Transport av råvarer og produkter medfører miljøpåvirkning. Orkla arbeider med å effektivisere transporten og anvende emballasjematerialer som kan gjenbrukes eller gjenvinnes. Orkla-selskapene er medlemmer i nordiske organisasjoner for innsamling og gjenvinning av emballasje. Mer om Orklas HMS-arbeid og status innen de enkelte forretningsområdene finnes på

6 6 Resultater og aktiviteter 2007 Orklas HMS-arbeid kjennetegnes av helhetstenkning, langsiktighet og ønske om å bidra til en bærekraftig utvikling. Kontinuerlig forbedring er et bærende prinsipp. Derfor står det forebyggende HMS-arbeidet i fokus. Trygt og godt arbeidsmiljø er en grunnleggende forutsetning for bærekraftig verdiskapning. Risikoanalyser er et viktig verktøy i forbedringsarbeidet og for å ivareta sikker arbeidsutførelse. I 2007 var det fokus på å utvikle realistiske målsettinger og strategier for klimaarbeidet. Dette er en tidkrevende og omfattende prosess. Det eksisterer ikke klare prinsipper eller retningslinjer for hvordan et totalt klimaregnskap skal utarbeides. Orkla har derfor startet arbeidet med en bred tilnærming, og det er inngått samarbeid med flere eksterne forsknings- og fagmiljøer for å få mer kunnskap. Formålet er å analysere og dokumentere klimabelastningen gjennom hele verdikjeden (såkalte livsløpsanalyser) med hensikt å utarbeide konkrete mål og planer for reduksjon av klimagassutslipp. For å øke bevisstheten i egen organisasjon om hvordan Orklas produksjon og produkter påvirker klimaet, er det på konsernnivå startet et prosjekt kalt Prima Klima. Prosjektet vil koordinere Orklas arbeid med å utvikle strategier og målsettinger på klimaområdet, og holde Orklas toppledelse løpende orientert om vurderinger rundt Orklas klimapåvirkning. Helse og sikkerhet Ulike tiltak for å skape et sikkert arbeidsmiljø sto sentralt i alle Orklas virksomheter i Til tross for fokus på å forhindre arbeidsulykker både blant egne ansatte og ansatte i eksterne firmaer, skjedde det likevel noen svært alvorlige ulykker på Orklas fabrikker. Ved Sapa Yankton i USA gled en ansatt på snøen og brakk beinet. Beinbruddet måtte opereres, og under operasjonen fikk den skadede angivelig slag og døde kort tid etterpå. Ved Borregaard Fabrikker i Sarpsborg, Norge, var det to ulykker der ansatte i eksterne firmaer mistet livet. Den ene ulykken skjedde med en dykker på inspeksjonsarbeid i utløpskanalen fra kraftstasjonen, og den andre var i forbindelse med kobling av jernbanevogner på fabrikkens tømmermottak. Skadefrekvensen (H 1-verdien) i 2007 ble 10,8 personskader med fravær pr. million arbeidstimer, sammenlignet med 11,7 i For samtlige alvorlige ulykker er hendelsesforløpene dokumentert og forbedringstiltak vurdert og igangsatt. Sykefraværet i Orkla-konsernet var 4,2 % i I Norge var sykefraværet 6,5 %, en nedgang fra 7,4 % i Forebyggende tiltak og oppfølging av de sykmeldte har gitt positiv effekt, men arbeidet med å redusere sykefraværet, blant annet ved hjelp av prosjektet Inkluderende Arbeidsliv i Norge, fortsetter i Forbruk av energi Orkla bruker store mengder energi. Det totale energiforbruket i 2007 var 15,3 TWh, som var ca. 8 % høyere enn i Dette skyldes økt aktivitet i Sapa etter at Orkla og Alcoa slo sammen sine virksomheter for produksjon av aluminiumprofiler. Elektrisitet utgjorde i 2007 ca. 72 % av det totale energiforbruket, og mesteparten av denne energien ble produsert ved hjelp av vannkraft. Virksomhetene innen Orkla Materials (Elkem og Borregaard) sto i 2007 for 79 % av Orklas energiforbruk i egen produksjon, mens Orkla Aluminium Solutions sto for 15 %.

7 7 FORBRUK AV ENERGI Elektrisk energi Termisk energi inkl. fjernvarme Totalt energiforbruk Andel elektrisk energi GWh GWh GWh % ORKLA BRANDS Orkla Brands ORKLA MATERIALS Elkem > > > > >99 Borregaard ORKLA ALUMINIUM SOLUTIONS Sapa ORKLA I tabellen vises energiforbruket for Orkla pr.år 1 Orkla Drikkevarer (Carlsberg) inngår i 2003; Orkla Media inngår fra 2003 til 2005; Elkem og Sapa inngår i rapporteringen fra Inkluderer tall etter sammenslåing av Sapa og Alcoa i 2007 Elkems høye forbruk av elektrisitet til elektrokjemisk fremstilling av metaller og legeringer dominerte energiforbruket. Mesteparten av elektrisiteten er basert på fornybar vannkraft som produseres nær forbruksstedet. Energiøkonomisering har hatt høyest prioritet, og energiledelse inngår som en integrert del av HMS-arbeidet. Det er lagt fokus på å redusere oljeforbruk, enten gjennom effektiviseringstiltak eller overgang til andre kilder for varmeproduksjon. Ved Borregaards anlegg i Sarpsborg ga enøktiltak i perioden en reduksjon på 160 GWh. Dette tilsvarer energiforbruket til husstander, og reduserer oljeforbruket med tonn årlig. Utslipp til luft Utslipp til luft fra Orklas virksomheter er hovedsakelig forårsaket av forbruk av fossile materialer til energiproduksjon og som råstoff til elektrokjemisk produksjon av metaller. Endringer i Orklas og i forretningsområdenes størrelse, sammensetning og fabrikkstruktur i perioden påvirket energiforbruket kraftig. Av økonomiske årsaker velger Orkla også å benytte flere ulike energisystem. Dette betyr at det oppstår årlige variasjoner i utslippet av ulike miljøpåvirkende gasser innen hvert forretningsområde og for Orkla totalt sett.

8 8 UTSLIPP AV KLIMAGASSER OG SO 2 Utslipp til luft fra forbrenning av fossilt brensel for produksjon av termisk energi og fra bruk av fossile materialer i elektrokjemisk fremstilling av metall CO2-ekvivalenter (1000 tonn) SO2 (tonn) ORKLA BRANDS Orkla Brands ORKLA MATERIALS Elkem Borregaard ORKLA ALUMINIUM SOLUTIONS Sapa N/A ORKLA I tabellen vises utslippet av CO 2 -ekvivalenter og SO2 ¹ Orkla Drikkevarer (Carlsberg) inngår i 2003; Orkla Media inngår fra 2003 til 2005; Elkem og Sapa inngår i rapporteringen fra Inkluderer tall etter sammenslåing av Sapa og Alcoa i 2007 Virksomhetene innen Orkla Materials (Elkem og Borregaard) sto i 2007 for 83 % av utslippet av klimagasser (uttrykt som karbondioksidekvivalenter fra Orklas egen produksjon, mens Orkla Aluminium Solutions sto for omlag 13 % av ustlippene. Elkems utslipp av klimagasser er i all hovedsak knyttet til CO 2-utslipp fra den elektrokjemiske fremstillingen av metaller og fluorkarbonforbindelser fra fremstilling av aluminium. Utslippet av klimagasser i 2007 var på samme nivå som i Det er i realiteten et svært lite potensial for ytterligere reduksjon i utslipp pr. produsert mengde metall uten at det utvikles helt nye prosesser for framstilling av aluminium og ferrolegeringer. Utslipp av SO 2 er i all hovedsak knyttet til prosessene ved Elkem og Borregaard. Disse er betydelig redusert i løpet av perioden Ved Borregaard er det gjennomført tiltak for å redusere bruk av fossile materialer til energiproduksjonen, og i Elkem har det vært fokus på forbruk av lavsvovelholdig kull i prosessene.

9 9 Orkla Brands Orkla Brands (tidligere Orkla Branded Consumer Goods) består av fire forretningsenheter: Orkla Foods Nordic, Orkla Brands Nordic, Orkla Brands International og Orkla Food Ingredients. Forretningsområdet er en ledende utvikler, markedsfører og leverandør av sterke, egne merkevarer og konseptløsninger. Norden er hjemmemarkedet, og det er også etablert sterke markedsposisjoner i deler av Sentral- og Øst-Europa, Russland og India. Orkla Brands hadde ved årsskiftet årsverk. Forretningsområdet har 85 produksjonssteder i 15 land. Viktig resultater og aktiviteter i 2007 ORKLA FOODS NORDIC I Orkla Foods Nordic lå H 1-verdien i 2007 på 15, og sykefraværet var 5,8 %. Det er en klar målsetting å senke sykefraværet og redusere antall skader, og derigjennom redusere H 1-verdien. Ved Abba Seafood s fabrikk i Kungshamn i Sverige inntraff det i 2007 en meget alvorlig arbeidsulykke, der en medarbeider mistet mesteparten av sin venstre arm i en maskin. Flere fabrikker arbeidet aktivt i 2007 med å redusere utslipp av fremfor alt fett og organisk materiale til vann og med å redusere støy til nærmiljøet. Flere av fabrikkene i Orkla Brands Nordic ligger i eller i nærheten av boligområder, og særlig lukt og støy kan ha en negativ påvirkning på nærmiljøet. Fabrikkene gjennomfører forbedringstiltak for å redusere utslippene. ORKLA BRANDS INTERNATIONAL H 1-verdien for Orkla Brands International i 2007 var 2, og sykefraværet var 3,4 %. Flere av fabrikkene i Orkla Brands International ligger i eller i nærheten av boligområder. Det er gjennomført ulike tiltak knyttet til reduksjon av støv, lukt og støy for å hindre negativ påvirkning av nærmiljøet. ORKLA BRANDS NORDIC I 2007 var den totale H 1-verdien for Orkla Brands Nordic på 8,5, mens den for fabrikkene isolert var på 15,3. Dette er en nedgang sammenlignet med verdien i 2006 på 17,5. Sikkerhet og reduksjon av antall skader har høy prioritet. Sykefraværet i Orkla Brands Nordic ble redusert fra 7,1 % i 2006 til 6,5 % i Det er stort fokus på sykefraværsoppfølging, og det jobbes med ytterligere forbedringer. ORKLA FOOD INGREDIENTS H 1-verdien for Orkla Food Ingredients i 2007 var 9, og sykefraværet var 4,1 %. Det er fokus på sikkerhetsarbeid ved fabrikkene for å redusere antall skader ytterligere. Flere fabrikker som arbeider med fett, installerte i 2007 nytt utstyr som effektivt reduserer utslippet av fett i prosessvann til det kommunale avløpsnettet.

10 10 Orkla Foods Nordic I Orkla Foods Nordic inngår Stabburet, Procordia Food, Abba Seafood, Beauvais, Orkla Foods Fenno-Baltic og Bakers. Forretningsenheten er konsentrert rundt sterke, egne merkevarer og konseptløsninger. Orkla Foods Nordic har i alt 40 fabrikker og ca ansatte. I 2007 kjøpte Procordia Food den svenske virksomheten Uplands Paj og solgte Empaco. Bakers la ned bakeriene Singsås og Slottslompa. Resultater og aktiviteter 2007 Helse og sikkerhet Grafen viser H 1-verdier for det tidligere virksomhetsområdet Orkla Foods, da historiske tall for den nyopprettede foretningsenheten Orkla Foods Nordic ikke foreligger. H 1-verdien (antall skader med fravær pr. million arbeidstimer) sank fra 16 i 2003 til 6 i 2007 i Orkla Foods. I Orkla Foods Nordic lå H 1-verdien i 2007 på 15. Dette tallet er høyt, og det arbeides aktivt for å redusere H 1-verdien i Det er store variasjoner mellom selskapene i Orkla Foods Nordic. Beauvais, Orkla Foods Fenno-Baltic og Stabburet har høyere verdier enn gjennomsnittet, mens Abba Seafood, Bakers og Procordia Food har lavere verdier. Ved Abba Seafood s fabrikk i Kungshamn inntraff det i 2007 en meget alvorlig arbeidsulykke, der en medarbeider mistet mesteparten av sin venstre arm i en maskin. Medarbeideren var på sykehus i ti dager før han ble utskrevet. Arbeidsulykken er rapportert og fulgt opp i styret i Orkla Foods. For øvrig skjedde det ingen alvorlige ulykker i Orkla Foods Nordic s virksomheter. Sykefraværet i det tidligere virksomhetsområdet Orkla Foods var på 4,5 % i 2007, og er det laveste i Orkla Foods historie. Sykefraværet for Orkla Foods Nordic var 5,8 % i Betraktelige mengder ammoniakk benyttes som kuldemedium i de større kjøle- og fryseanleggene på fabrikkene. Anleggene er derfor utformet for å minimere risikoen for at ulykker skal oppstå ved at ammoniakkgass lekker ut og fører til personskader. Det arrangeres jevnlig beredskapsøvelser ved fabrikker der det finnes store mengder ammoniakk. Energi Det totale energiforbruket i Orkla Foods Nordic var 502 GWh i 2007, sammenlignet med 492 GWh i Økningen skyldes først og fremst at Pastella kom inn (8,9 GWh) samt økt produksjon i Orkla Foods Fenno- Baltic (4,7 GWh). Energiforbruket i Procordia Food ble redusert med 8,1 GWh, hovedsakelig på grunn av redusert produksjon av potetmospulver ved fabrikken i Eslöv. I øvrige selskaper lå energiforbruket omtrent på samme nivå eller økte noe sammenlignet med Målt pr. produsert mengde, steg energiforbruket i Orkla Foods Nordic fra 0,98 MWh pr. tonn i 2006 til 1,00 MWh pr. tonn i Økningen pr. tonn skyldes først og fremst redusert produksjonsvolum i Bakers. Det jobbes systematisk med energireduksjon i Orkla Foods Nordic, og arbeidet drives gjennom kontinuerlige forbedringer i virksomhetene. Ansvaret for identifisering og gjennomføring av tiltak er plassert lokalt, mens arbeidet støttes av en dedikert arbeidsgruppe sentralt. Eksempler på enøktiltak ved Orkla Foods Nordic s fabrikker i 2007: Ved Procordia Food s fabrikk i Eslöv, Sverige, er forbrenningen i dampkjelen optimalisert gjennom å installere styring av oksygennivået i brenneren. Tiltaket vil gi et redusert energiforbruk på ca MWh pr. år. Ved Procordia Food s fabrikk i Fågelmara, Sverige, er el- og propanforbruket redusert gjennom optimering av kokeprosesser og vaskerutiner. Til sammen har tiltakene medført en besparelse på 300 MWh pr. år. Ved Abba Sefaood s lager i Uddevalla, Sverige, er oljeforbruket redusert med 30 m 3 gjennom å se over systemene for ventilasjon og oppvarming. Dette tilsvarer en energibesparelse på ca. 300 MWh pr. år.

11 11 Utslipp De fleste fabrikker i Orkla Foods Nordic har konsesjoner fra myndighetene for utslipp, avfall og støy. Abba Seafood s fabrikk i Kungshamn fikk ny konsesjonsavtale i Orkla Foods Nordic s CO 2-utslipp kommer fra forbrenning av olje, naturgass og propan. I perioden var utslippet høyest i 2003 ( tonn). Høye elektrisitetspriser førte til økt oljeforbruk til produksjon av termisk energi ved de norske fabrikkene. Fra 2006 til 2007 økte utslippet av CO 2 fra tonn til tonn. Økningen skyldes til dels økt energiforbruk i Felix Abbas fabrikk i Åbo på grunn av økt produksjonsvolum, og til dels økt oljeforbruk i Stabburet og Abba Seafood. Procordia Food reduserte CO 2-utslippet fra 2006 til 2007 med tonn som et resultat av redusert energiforbruk (se Energi under «Tiltak og planer»). SO 2-utslippet kommer fra forbrenning av olje. Utslippet var i 2007 på 37 tonn, og ble redusert i perioden 2003 til 2007 grunnet overgang fra olje til renere energikilder. Sammenlignet med 2006 ble svoveldioksidutslippet i Procordia Food redusert med 3,2 tonn på grunn av overgang fra tungolje til lettolje ved fabrikken i Kumla, mens utslippet i Orkla Foods Fenno-Baltic økte med 2,9 tonn grunnet økt produksjon og dermed økt oljeforbruk i Felix Abbas fabrikk i Turku i Finland og Põltsamaa Felix fabrikk i Põltsamaa i Estland. Abba Seafood i Kungshamn erstattet i 2006 en oljebrenner med en lav-nox-brenner. Lav-NOx-brenneren gir et redusert utslipp av NOx på 48 mg/mj brensel. Brenneren er en kombibrenner, og i 2007 ble lettolje byttet ut til fordel for propan som brensel. Denne overgangen vil gi et redusert CO 2-utslipp på 422 tonn og et redusert SO 2-utslipp på 1,0 tonn. Ved Procordia Food s fabrikk i Eslöv, Sverige, gikk et spillvannsrør i stykker og førte til utslipp av vann fra rødbetproduksjon. Utslippet ble oppdaget tidlig og ga ingen negative effekter i resipienten. Rørdelen er skiftet ut, mens resterende rørledning vil bli inspisert for eventuelle skader og nødvendige tiltak gjennomført. Ved en rutinemessig stikkprøve i september oppdaget Stabburets fabrikk i Fredrikstad, Norge, for høyt nivå av organisk materiale i utslippsvannet (3.360 mg/l KOF, mot en grenseverdi på mg/l). Nødvendige tiltak er iverksatt. Flere fabrikker arbeidet aktivt i 2007 med å redusere utslipp av fremfor alt fett og organisk materiale til vann: Ved Põltsamaa Felix fabrikk i Põltsamaa ble det installert en fettutskiller for å redusere mengden fett i avløpsvannet. Ved Stabburets fabrikk i Brumunddal i Norge er det gjennomført tiltak for å øke utbyttet, og dermed redusere mengden organisk materiale som går til avløp. Procordia Food s fabrikk i Vansbro i Sverige har redusert mengden organisk materiale til avløpsvannet ved å innføre nye vaskeprosedyrer. Ved Procordia Food s fabrikk i Örebro i Sverige er fettmengden i avløpsvannet redusert gjennom å optimalisere produksjonsprosessen. Ved Abba Seafood s fabrikk i Kungshamn er deler av avløpssystemet bygd om for å redusere mengden organisk materiale i avløpsvannet.

12 12 Avfall Den totale mengden avfall i Orkla Foods Nordic var på tonn i Mesteparten av avfallet ble utnyttet videre til produksjon av bioenergi ( tonn) og produksjon av fôr ( tonn) tonn gikk til produksjon av gjødsel og tonn til forbrenning tonn var sortert forpakningsmateriale som gikk til gjenvinning tonn ble lagt på deponi. Samtlige fabrikker sørger for å samle inn og sortere brukt emballasje, som deretter går til gjenvinning. I perioden økte innsamlingen av emballasje med 22 % (fra tonn i 2003 til tonn i 2007) i Orkla Foods Nordic. Fabrikkene fortsatte i 2007 sin systematiske innsats for å redusere avfallsmengdene og øke sorteringsgraden. For eksempel økte Procordia Food s fabrikk i Eslöv mengden organisk avfall som går til produksjon av biogass, og Stabburets fabrikk i Skien, Norge, økte innsamlingen av glass- og plastemballasje. Råvarer (inkl. vann) Vannforbruket i Orkla Foods Nordic var m 3 i 2007, og er en økning på m 3 fra Flere selskaper (Abba Seafood, Procordia Food og Stabburet) har redusert vannforbruket sammenlignet med 2006, men inkluderingen av Pastella samt økt vannforbruk i bl.a. Felix Abba på grunn av endret produktsortiment, medførte en total økning i vannforbruket på ca. 2 % sammenlignet med Økningen fra 2004 til 2005 skyldes i all hovedsak inkluderingen av Panda. Økningen mellom 2005 og 2006 skyldes endret produktsortiment til produkter med mer vannkrevende produksjonsprosesser. Det gjennomsnittlige forbruket av vann pr. produsert mengde var i 2007 på 6,5 m 3 pr. tonn sammenlignet med 6,4 m 3 pr. tonn i Produksjon av enkelte produkter med mer vannkrevende produksjonsprosesser har bidratt til at vannforbruket pr. produsert mengde har økt på noen fabrikker, og at totalforbruket for Orkla Foods Nordic har steget. Ved flere fabrikker er det imidlertid gjort et grundig arbeid med å redusere vannforbruket. Et eksempel er Suslavicius-Felix i Litauen, som reduserte sitt totale vannforbruk fra 2,6 m 3 pr. produsert mengde i 2006 til 2,1 m 3 pr. produsert mengde i 2007 gjennom å redusere vannforbruket til vakuumpumpen. Et annet eksempel er Procordia Food s fabrikk i Fågelmara, Sverige, som gjennom bl.a. optimering av vaskerutiner reduserte vannforbruket fra 5,0 m 3 pr. produsert mengde i 2006 til 4,7 m 3 pr. produsert mengde i Emballasje I gjennomsnitt benyttes ca. 76 kg emballasjemateriale pr. tonn ferdigvare, men variasjonene mellom ulike produkttyper er store. Glass utgjør den største mengden i vekt (55 %), etterfulgt av papir (24 %), plast (12 %) og metall (9 %). Fremstillingen viser mengde emballasjemateriale brukt til produkter i Orkla Foods Nordic. Mengden glass gikk noe opp i 2007 grunnet økt produksjon av produkter i glassemballasje i Procordia Food og i Orkla Foods Fenno-Baltic. Bruken av plast har også økt i perioden, dels på grunn av inkludering av nye selskaper og

13 13 dels på grunn av økt produksjon av produkter med plastemballasje. Mengden papir økte fra 2004 til 2005 grunnet inkludering av SladCo og Panda, men har siden vært tilnærmet stabil. Orkla Foods Nordic s selskaper fortsatte i 2007 arbeidet med å velge optimale emballasjeløsninger for eksisterende så vel som for nye produkter. Nærmiljøet Beauvais fabrikk i Svinninge i Danmark hadde i november en naboklage vedrørende støy. Støymålinger bekrefter at nivået er for høyt, og en tiltaksplan for å redusere støynivået er under utarbeidelse i samarbeid med myndighetene. Flere fabrikker har hatt naboklager vedrørende lukt. Ved et flertall tilfeller varme dager har det vært uakseptabel lukt fra Stabburets fabrikk på Øyenkilen i Norge. Problemet er løst ved at luktreduserende middel er blitt tilført avløpet i sommermånedene. Bakers fabrikk på Hov i Norge hadde en naboklage i forhold til lukt fra oljekjele. Nødvendige tiltak er gjennomført. Procordia Food s fabrikk i Eslöv fikk en naboklage vedrørende stekelukt fra kjøttbolleproduksjonen. Lukten skyldtes feil i oppstart etter vedlikeholdsarbeid. Annet Procordia Food, Beauvais og Abba Sefaood markedsfører og selger økologiske produkter, bl.a. økologisk ketchup, økologisk chilisaus og økologisk sild. Tiltak og planer Helse og sikkerhet Det er en klar målsetting om å senke sykefraværet og redusere antall skader, og derigjennom redusere H 1-verdien. Alle divisjonene skal sette opp forbedringsmål, og dette skal kobles mot handlingsplaner og følges opp på ledermøter. Det skal settes av ressurser og utnevnes en prosjektansvarlig i hver divisjon samt en deltidsressurs på overordnet nivå for å koordinere og overføre «best practice». Energi Det igangsatte arbeidet med å redusere energiforbruket videreføres i Mange fabrikker har etablert enøkgrupper som har spesielt fokus på energireduserende tiltak. Bakers vil i 2008 optimalisere dampmengden i tunnelovnene ved bakeriene i Oslo og Larvik. Tiltaket vil kunne gi en energibesparelse på ca MWh.

14 14 Utslipp og avfall For å redusere utslipp av CO 2 og SO 2 er det avgjørende å redusere energiforbruket og gå over til renere energikilder. Mengden utslipp til vann er sterkt koblet til utbyttet i produksjonsprosessene. Derfor er det både av økonomiske og miljømessige grunner særdeles viktig å arbeide for god prosesstyring med lavest mulig råvareforbruk. Pågående arbeid vil bli videreført i Flere fabrikker vil i 2008 oppgradere sine renseanlegg for å redusere utslipp til vann. Mengden avfall fra produksjonen skal reduseres ytterligere i årene som kommer. Flere fabrikker har investert i egne avfallssentraler for å effektivisere arbeidet med å sortere ulike typer avfall. Arbeidet med å redusere og sortere avfallet videreføres i Råvarer (inkl. vann), kjemikalier og emballasje Det er innsatsvarene som har den største negative innvirkningen på miljøet i hele verdikjeden. I produksjonsprosessene fokuseres det på å øke utbyttet av råvarene og på at svinnprosenten skal bli så lav som mulig. Flere fabrikker arbeider derfor konkret med å øke utbyttet og redusere mengden svinn i produksjonen, og dermed redusere mengden organisk avfall og mengden organisk materiale til avløp. For å redusere bruken av emballasje arbeides det aktivt med å velge optimale emballasjeløsninger, så vel for eksisterende som for nye produkter. Målsettingen er at emballasjen skal opprettholde tilstrekkelig beskyttelse av produktet med lavest mulig ressursbruk og miljøbelastning. Det er en utfordring å redusere emballasjemengden pr. mengde produkt, da det av markedsmessige årsaker blir stadig vanligere med mindre mengde produkt pr. forpakning. Transport Orkla Foods Nordic s selskaper arbeider med å redusere den negative påvirkningen fra transporten, bl.a. gjennom transporteffektivisering. Et viktig bidrag er optimalisering av emballasjen, slik at pallene og kjøretøyene utnyttes så effektivt som mulig. Noen selskaper krever at transportører av ferdigprodukter skal ha miljøsertifisering. Nærmiljøet Noen fabrikker har en utfordring i å overholde de støynivåer som er fastsatt av myndighetene. Grenseverdiene er lavere for kveld og natt, og utfordringen er blitt større i takt med at produksjonen på kvelds- og nattetid har økt. Støynivået ved Beauvais fabrikk i Svinninge er for høyt, og i 2008 vil fabrikken utarbeide en tiltaksplan i samarbeid med myndighetene for å redusere støynivået. Annet Procordia Food har investert i en ny fabrikk i Eslöv for produksjon av ferdigmat, bl.a. kjøttboller, hamburgere og karbonader spesielt egnet for personer som er overfølsomme for gluten, laktose, melk, soya og egg. Produktene selges på storhusholdningsmarkedet. Orkla Brands Nordic Orkla Brands Nordic dekker områdene vaskemidler, hygiene/kosmetikk, snacks, godterier, kjeks, kosttilskudd og helseprodukter samt tekstiler. Virksomhetene har lange og solide tradisjoner, og utvikler, produserer og markedsfører ledende merkevarer som har sterk identitet og stilling hos forbrukerne og i handelen. Orkla Brands Nordic omfatter de mest marketingintensive produktgruppene i Orkla. Orkla Brands Nordic har sin hovedvirksomhet i Norden, og antall ansatte er ca Forretningsenheten hadde i 2007 totalt 15 fabrikker i fem land. Innen Orkla Brands Nordic er sju fabrikker sertifisert etter ett eller flere ISO-systemer.

15 15 Resultater og aktiviteter 2007 Helse og sikkerhet Selskapene i Orkla Brands Nordic har kontinuerlig fokus på å styrke arbeidsmiljøet ved fabrikkene gjennom risikoanalyser, oppfølging og revidering av styringssystemene, fastsettelse av mål, sikkerhetssamtaler og jevnlige vernerunder samt eksterne revisjoner. Ulykker, skader og nestenulykker rapporteres inn i fabrikkenes avvikssystemer. Avvikssystemene brukes aktivt for å iverksette korrigerende tiltak. I 2007 var den totale H 1-verdien for Orkla Brands Nordic på 8,5, mens den for fabrikkene isolert var på 15,3. Dette er en nedgang sammenlignet med fjorårets verdi på 17,5. Sikkerhet og reduksjon av antall skader har høy prioritet. Snacksområdet, som historisk har hatt de høyeste H 1-verdiene, har vært særlig prioritert. Som et viktig ledd i arbeidet med et godt og sikkert arbeidsmiljø, har Orkla Brands Nordic de siste årene gjennomført systematiske sikkerhetsrevisjoner etter Det Norske Veritas ISRS-system et rangeringssystem innen sikkerhet. I 2007 fulgte de fire største fabrikkene innen snacksområdet Chips Finland, OLW Sverige, KiMs Danmark og KiMs Norge opp handlingsplanene som ble utarbeidet på bakgrunn av ISRS-revisjonene gjennomført i Sykefraværet i Orkla Brands Nordic ble redusert fra 7,1 % i 2006 til 6,5 % i Det er brukt mye ressurser på sykefraværsoppfølging de siste årene, og dette gir resultater, selv om det fortsatt er behov for ytterligere forbedringer. De aller fleste virksomhetene bidrar til den positive utviklingen. Energi Det totale energiforbruket i Orkla Brands Nordic var i 2007 på 183 GWh (1,6 MWh pr. produsert tonn) mot 217 GWh (1,5 MWh pr. tonn) i Fra 2004 til 2005 ble energiforbruket nærmere tredoblet, og kom av at Chips ble del av rapporteringen. I perioden 2005 til 2007 ble imidlertid energiforbruket redusert. Reduksjonen skyldes endring i produktsammensetning som resultat av strukturelle endringer, samt et aktivt energiøkonomiserende arbeid ved flere fabrikker. Nidar har i mange år jobbet systematisk med å redusere forbruket både av elektrisitet og varmeenergi, og i perioden 2003 til 2007 gikk energiforbruket pr. produsert tonn ned fra MWh til MWh. Utslipp Samtlige av de åtte av fabrikkene som er konsesjonsbelagt, var innenfor tillatte konsesjonsgrenser. Utslippet av CO 2 til luft var tonn i 2007, som er en nedgang fra tonn i Dette skyldes omstruktureringer og at virksomhetene har lykkes i å redusere det totale energiforbruket. Den kraftige økningen fra 2004 til 2005 skyldes at Chips ble inkludert i virksomhetsområdet. Utslippet av SO 2 kommer fra forbrenning av olje, og utgjorde 6,5 tonn i Nedgangen skyldes reduksjon i oljeforbruket i Chips-konsernet. Fra november 2007 gikk KiMs Norge over til bruk av lettolje istedenfor tungolje i oljekjelen. Dette vil bidra til ytterligere reduksjon i utslipp av svoveldioksid. Lilleborgs langsiktige arbeid for å redusere mengden organisk materiale fra prosessvannet til det offentlige avløpsvannet fra fabrikken i Ski, Norge, ga gode resultater også i Fabrikken har konsesjon på 3,5 tonn KOF (kjemisk oksygenforbruk) pr. uke, og lå i 2007 på 1,6 tonn. Det er det laveste nivået noensinne, og ble oppnådd selv om antallet produktvarianter økte, noe som også medførte mer vasking. Utslippsreduksjonen er oppnådd gjennom endringer i driftsrutiner, som bedre produksjonsplanlegging og økt oppsamling og gjenbruk av vaskevann. KiMs Norge har daglig oppfølging av renseanlegget, da frityrolje tilført renseanlegget meget raskt vil påvirke rensegraden. Rutiner som ble innskjerpet i 2006, ble også fulgt tett opp i Avfall Fabrikkene i Orkla Brands Nordic genererte i 2007 ca tonn avfall totalt. Hoveddelen er organisk avfall som utnyttes videre til produksjon av fôr, gjødsel og bioenergi. Potetskrell fra Chips utgjør det største volumet.

16 16 Når det gjelder avfall i Orkla Brands Nordic, ligger den største utfordringen i Nidar og Göteborgs Kex, som begge jobber systematisk med å øke produksjonsutbyttet og på den måten redusere avfallsmengden. Nidar oppnådde i 2007 en avfallsreduksjon på nærmere 20 %. Axellus Norge lyktes fra 2006 til 2007 å redusere mengden avfall til deponi med 40 % gjennom samarbeid med en ekstern mottaker av biprodukter. Samtlige fabrikker i Orkla Brands Nordic sørger for å samle inn og sortere brukt emballasje, som deretter går til gjenvinning. I 2007 ble det samlet inn totalt tonn emballasjeavfall, hvorav papir utgjorde tonn, plast 201 tonn, metall 177 tonn og glass 37 tonn. Råvarer, inkl. vann Orkla Brands Nordic har fokus på å utnytte råvarene best mulig og på å velge de råvarer som er best ut fra et kvalitets-, miljø- og helseaspekt. Flere av selskapene har utarbeidet spesifikke retningslinjer i forhold til miljøkrav. Disse ble gradvis implementert som miljøkrav til leverandørene i Det totale vannforbruket i Orkla Brands Nordic var m 3 i 2007, som er en reduksjon på m 3 sammenlignet med Det gjennomsnittlige forbruket pr. produsert tonn er 5,3 m 3, som tilsvarer en økning på 0,7 m 3 pr. tonn. Endringene i vannforbruket skyldes en annen produktsammensetning som et resultat av strukturelle endringer, spesielt inkluderingen av Axellus Danmark og avvikling av selskaper i Chips-konsernet. Det er fokus på vannforbruket på alle fabrikkene. For eksempel har Nidar redusert forbruket av vann med 27 % pr. produsert tonn gjennom å lukke vannprosessene og benytte andre systemer for kjøling. Produkter I henhold til produktkontrolloven (forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikaler og andre produkter) skal det vurderes om det finnes alternative råvarer som medfører mindre risiko for helseog miljøpåvirkning. Lilleborg jobber systematisk og langsiktig med substitusjon, og et prosjekt har hatt som formål å bli kvitt uønskede muskforbindelser i parfymer. I april 2007 fjernet Lilleborg Profesjonell den siste parfymen med musk, mens den siste utfasingen for dagligvareproduktene skjer tidlig i Det har vært oppmerksomhet også på andre ingredienser i parfymer, som Geranyl Nitril (GN), og ni parfymer ble byttet ut i 2007 som ledd i utfasingen av GN. Nærmiljøet Flere av fabrikkene i Orkla Brands Nordic ligger i eller i nærheten av boligområder, og målet er å hindre negativ påvirkning på nærmiljøet. Utfordringene er særlig knyttet til lukt og støy. KiMs Norge har investert i og arbeidet med lukt- og støyreduserende tiltak. Det er ikke mottatt naboklager ved noen av KiMs-fabrikkene. Göteborgs Kex har mottatt to naboklager på støy, og disse følges opp. Lilleborgs fabrikk i Ski mottok i 2007 to klager på skumming. Den ene var en naboklage om skumming i kumlokk, mens den andre kommer fra et lokalt renseanlegg, og fabrikken og renseanlegget er i tett dialog. Alle naboklager registreres og følges opp med kontakt, informasjon og mulige tiltak. Annet Lilleborg var den første norske dagligvareprodusenten som med flytende Omo Color fikk et produkt sertifisert for det nordiske miljømerket Svanen i Andelen svanemerkede vaskemidler Lilleborg selger til dagligvarehandelen har holdt seg stabilt over 45 % over mange år. Fremdeles tilbyr Lilleborg svanemerkede produkter innen de viktigste kategoriene i dagligvarehandelen. Andelen er gått noe ned de siste par årene og ligger nå på 41 %. Samtidig øker Lilleborg Profesjonell antallet svanemerkede produkter. I 2007 ble en serie maskinoppvaskmidler svanemerket. På oppfordring fra Lilleborg Profesjonell har også samarbeidspartneren Johnson Diversey svanemerket en Soft Care Line-såpe. Lilleborg tilbyr i tillegg produkter anbefalt av Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF), og andelen på 10 % er på samme nivå som i 2006.

17 17 Göteborgs Kex tilbyr flere økologiske produkter (KRAV-merket), og lanserte to nye varianter i Nidar, Lilleborg og La Mote er medlemmer av Initiativ for Etisk Handel. Flere av virksomhetene benytter Grønt Punkt for å synliggjøre at de medvirker til å finansiere de ulike materialgjenvinningsselskapene. Tiltak og planer Helse og sikkerhet Orkla Brands Nordic skal arbeide med å redusere H 1-verdien. Det er særlig klemskader, og da først og fremst fingre som kommer i klem i bevegelig maskindeler, som forårsaker skader ved fabrikkene. Å hindre at dette skjer vil være et prioritert område i det forebyggende sikkerhetsarbeidet. Høsten 2008 vil det bli gjennomført oppfølgingsrevisjoner innen ISRS ved de fire største fabrikkene i snacksområdet. Det er også lagt en plan for HMS-opplæring av lokale ledere ved de samme fabrikkene, samt et ISRS-seminar i Den planlagte ISRS-revisjonen ved Axellus Danmark i 2007 (tidligere Dansk Droge) ble utsatt og vil bli gjennomført i april Sykefraværet skal reduseres ytterligere, og målet for 2008 er en reduksjon på 10 % fra For å nå målet skal arbeidet med inkluderende arbeidsliv (IA) i de norske virksomhetene intensiveres, og samtlige virksomheter skal i løpet av 2008 gjennomføre kurs i oppfølging av sykmeldte. Det er også fokus på ergonomi. Målet er å fjerne eller redusere belastningen fra arbeidsoperasjoner som er svært monotone eller fysisk krevende. Flere av fabrikkene har planlagt investeringer i maskiner og utstyr som vil bidra til å redusere tungt og ensformig arbeid som kan føre til muskel og skjelettlidelser. Energi Både av økonomiske og miljømessige årsaker må energiforbruket reduseres ytterligere. Energiprisene blir stadig høyere, samtidig som mange produksjonsprosesser blir mer energikrevende, med mindre forbrukerpakninger og kortere produksjonsserier. Ved flere av fabrikkene i Orkla Brands Nordic er det planlagt enøkprosjekter. Nidar vil fokusere på gjenvinning av energi fra lavenergiprosesser, og Axellus Norge vil fortsette arbeidet med å øke utnyttelsen av biobrensel fra egen produksjon. Utslipp Det er startet flere prosjekter for å redusere utslipp og avfall fra fabrikkene i Orkla Brands Nordic. KiMs Norge gikk over fra tungolje til lettolje i november Dette vil i 2008 gi en SO 2-reduksjon på kg med samme oljeforbruk som i OLW vil i 2008 vurdere mulighetene for å benytte LPG til produksjon av varmeenergi istedenfor oljekjel. Dette vil gi redusert SO 2-utslipp. Orkla Brands Nordic vil analysere hvordan virksomheten og produktene påvirker klimaet for å kunne formulere realistiske målsettinger for reduksjon av klimagassutslippene. Blant annet vil Göteborgs Kex, i samarbeid med Institutet för livsmedel och bioteknik (SIK), iverksette et prosjekt for å redusere klimapåvirkningen gjennom konkrete mål for reduksjon innen områder som transport, energi, råvarer og emballasje. KiMs Norge vil fra februar 2008 bruke solsikkeolje i stedet for palmeolje til fritering av chips. Siden solsikkeolje er vanskeligere å fjerne i avløpsvannet, gjøres det tekniske investeringer i fabrikkens renseanlegg for å sikre kontroll med utslipp. Axellus Norge planlegger et nytt anlegg for behandling av vann til avløp for å sikre at konsesjonen overholdes når produksjonsmengden ved fabrikken økes. Avfall Ved Nidar, Göteborgs Kex og fabrikkene i Chips er reduksjon av produktavfall og produksjonsvrak utfordrende, både ut fra et økonomisk og et miljømessig synspunkt. Det vil derfor være fokus på å øke utbyttet og dermed få til ytterligere avfallsreduksjoner. Axellus Norge vil vurdere gjenbruk av spesifikke fettstoffer fra konsentratproduksjon, og redusere mengden blekejord brukt i prosessen. Dette vil gi redusert avfall i produksjonen.

18 18 Råvarer (inkl. vannforbruk) og emballasje Nidar har ambisiøse planer om å redusere vannforbruket ytterligere fra m 3 i 2007 til m 3 i Emballasje er viktig i arbeidet for å miljøtilpasse produktene mest mulig. Orkla Brands Nordic vil fortsatt arbeide med emballasjeutvikling på flere felt. Virksomheten er blant annet representert i Emballasjedugnaden NOK i Norge, der dagligvareleverandørene, emballasjeprodusentene og handelen har gått sammen for å motivere aktørene i emballasjekjeden til å innføre egenkontroll som sikrer emballasjeoptimering. Produkter Lilleborg vil fortsette arbeidet med substitusjon av stoffer, med fokus på sulfaminsyre og perborat i enkelte av produktene for storhusholdningsmarkedet. Göteborgs Kex, som fjernet transfett i alle sine produkter i 2005, vil fortsette arbeidet med å erstatte alt herdet fett med vegetabilsk olje. Nærmiljøet Flere av fabrikkene i Orkla Brands Nordic som ligger i eller nær boligområder, har en utfordring når det gjelder lukt og støy, og jobber for å minimere belastningen på nærmiljøet. Göteborgs Kex planlegger å installere nye kompressorer for å redusere støy fra råvaremottaket i KiMs Norge viderefører påbegynt arbeid for å redusere lukt og støy. Axellus Norge har planlagt tiltak for å redusere luktutslipp i takt med økt boligbygging i nærområdet. Orkla Brands International Orkla Brands International omfatter Orkla Foods CEE, SladCo, Krupskaya og MTR Foods. Orkla kjøpte MTR Foods i Bangalore i India i februar Polske Superfish ble solgt med virkning fra november Forretningsenheten har 11 fabrikker i seks land, og antall ansatte er Resultater og aktiviteter 2007 Helse og sikkerhet Selskapene i Orkla Brands International har kontinuerlig fokus på å styrke arbeidsmiljøet ved fabrikkene gjennom risikoanalyser, oppfølging og revidering av styringssystemene, fastsettelse av mål og tiltak, opplæring og sikkerhetssamtaler samt jevnlige vernerunder og revisjoner. H 1-verdien (antall skader med fravær pr. million arbeidstimer) for Orkla Brands International i 2007 var 2. Dette er et resultat av sikkerhetsarbeidet ved fabrikkene, som alle har redusert skadefrekvensen de siste årene. Inkluderingen av SladCo og Krupskaya (Russland) med mange ansatte og få arbeidsulykker har bidratt til reduksjon i antall skader. I grafen vises også H 1-verdier i perioden for det tidligere forretningsområdet Orkla Foods, da historiske tall for Orkla Brands International ikke er tilgjenglige for hele perioden. Det ble i 2007 ikke registrert noen alvorlige ulykker i Orkla Brands International s virksomheter. Sykefraværet i Orkla Brands International var i 2007 på 3,4 % og viser at kontinuerlig arbeid med å redusere sykefraværet har gitt positive resultater. Flere virksomheter har utført tiltak for å redusere støynivået og forbedre ventilasjonen i fabrikkene. MTR Foods i Bangalore, India, har bygd inn alle dieselgeneratorer med beskyttelse som reduserer lydnivået. SladCo s fabrikk i Ulyanovsk har forbedret arbeidsmiljøet vesentlig gjennom bedre ventilasjon og redusert temperatur i lokalene.

19 19 Energi Det totale energiforbruket i Orkla Brands International økte kraftig i perioden som resultat av oppkjøpene av SladCo og Krupskaya. Energiforbruket ble derimot redusert fra 2006 (191 GWh) til 2007 (154 GWh) gjennom salget av Superfish, men også gjennom endringer i produktsammensetningen som resultat av strukturelle endringer. På flere fabrikker er det også gjennomført ulike enøkaktiviteter som har gitt en merkbar reduksjon i energiforbruket. Ca. 60 % av energiproduksjonen var basert på naturgass og LPG (Liquified Petroleum Gas), mens elektrisitet og fjernvarme sto for øvrig energitilførsel. I Orkla Brands International har energiforbruket pr. produsert mengde ferdigvare vært konstant (0,84 MWh pr. tonn ferdigvare) i perioden , bortsett fra i 2006, da forbruket var noe høyere (0,96 MWh pr. tonn). Dette skyldes først og fremst inkluderingen av Krupskaya, som har et forholdsvis høyt energiforbruk pr. tonn, samt lavere produksjon i SladCo. Med økt produksjon av høyforedlede produkter samt at mengden produkt pr. forpakning er blitt redusert for mange produkter av markedsmessige årsaker, kreves det et betydelig arbeid i virksomhetene for at energiforbruket pr. tonn ikke skal øke. Utslipp Myndighetene krever konsesjoner for utslipp til vann og luft, avfall og støy for de fleste fabrikkene i Orkla Brands International. Det var ingen alvorlige avvik fra miljøkonsesjoner og tillatelser i Orkla Brands International s utslipp av karbondioksid skyldes forbrenning av naturgass og LPG. Utslippet i 2007 var på tonn, som var en reduksjon på tonn sammenlignet med Reduksjonen skyldes salget av Superfish, omstruktureringer og at virksomhetene lyktes å redusere det totale energiforbruket. Utslippet av svoveldioksid i Orkla Brands International er meget lavt. Utslippet kommer fra varmeproduksjonen, der fossilt brensel, naturgass og LPG med svært lavt innhold av svovel benyttes. Flere fabrikker installerte i 2007 nytt utstyr som effektivt reduserer utslippet av fett i prosessvann til det kommunale avløpsnettet. Avfall Fabrikkene i Orkla Brands International genererte i 2007 totalt ca tonn avfall. Dette tilsvarer ca. 50 kg pr. tonn ferdigvare.

20 20 Hoveddelen av det organiske avfallet går til produksjon av fôr og til gjødsel. I MTR Foods fabrikk produseres også biogass av det organiske avfallet. Biogassen anvendes i varmeproduksjon, og reduserer derigjennom forbruket av LPG. Mengden avfall til deponi var ca tonn (ca.12 kg pr. tonn ferdigvare). Samtlige fabrikker sørger for å samle inn og sortere brukt emballasje, som deretter går til gjenvinning. I 2007 ble det samlet inn totalt tonn emballasjeavfall, hvorav papir utgjorde 992 tonn, metall 671 tonn, plast 86 tonn og glass 11 tonn. I perioden økte innsamlingen av emballasje med ca. 7 % pr. år. Myndighetene i flere land (f.eks. Russland) krever spesielle tillatelser for håndtering av avfall. Disse tillatelsene må fornyes jevnlig. Råvarer (inkl. vann) og emballasje Vannforbruket i Orkla Brands International var m 3 i Det er en reduksjon på m 3 sammenlignet med Det gjennomsnittlige forbruket pr. produsert tonn var ca. 10,1 m 3, noe som tilsvarer en reduksjon på 2,2 m 3 pr. tonn i forhold til Reduksjonen skyldes salget av Superfish og endret produktsammensetning som et resultat av strukturelle endringer. Selskapene i Orkla Brands International har som målsetting å finne optimale emballasjeløsninger, og anvender derfor ulike materialer til emballering av produktene. I gjennomsnitt benyttes 154 kg emballasjemateriale pr. tonn ferdigvare, men variasjonene mellom ulike produkttyper er store. Papir (inklusive kartong og bølgepapp) og glass utgjør de største materialmengdene. Mengden glass gikk noe ned i 2007 pga. redusert produksjon av produkter i glassemballasje. Bruken av papir og metall har vært på omtrent samme nivå de siste tre årene, mens bruken av plast er noe redusert. Nærmiljøet Flere av fabrikkene i Orkla Brands International ligger i eller i nærheten av boligområder. Det er gjennomført ulike tiltak knyttet till reduksjon av støv, lukt og støy for å hindre negativ påvirkning av nærmiljøet. Annet To fabrikker i Romania og én i Russland fikk nye konsesjoner i 2007.

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

ORKLA MILJØRAPPORT 2006

ORKLA MILJØRAPPORT 2006 1 ORKLA MILJØRAPPORT 20 Dette dokumentet er en sammenstilling av Orklas miljørapportering for 20. For mer informasjon om miljøarbeidet, se nettsidene www.orkla.no/miljo/20 INNHOLD Orklas miljøpolicy 3

Detaljer

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ 07 38 Felles ansvar for miljøet Klimautfordringene er vårt felles ansvar. Orkla skal bidra til å møte utfordringene ved å redusere eget energiforbruk og begrense klimagassutslippene i alle ledd av verdikjeden.

Detaljer

XXX. Bærekraftsrapport MILJØ

XXX. Bærekraftsrapport MILJØ XXX Bærekraftsrapport 38 2013 MILJØ Med mål om å redusere miljøbelastningen Vi har et mål om å redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd av vår verdikjede. De

Detaljer

Branded Consumer Goods

Branded Consumer Goods 97 Orkla årsrapport branded consumer goods Branded Consumer Goods Orkla Branded Consumer Goods er et av Nordens ledende merkevareselskaper med sterke posisjoner i hjemmemarkedene Norge, Sverige, Danmark,

Detaljer

ORKLA MILJØ. www.orkla.no/miljo

ORKLA MILJØ. www.orkla.no/miljo ORKLA MILJØ www.orkla.no/miljo DETTE ER ORKLA Orkla er ett av Norges største børsnoterte selskap med virksomhet innen kjerneområdene Merkevarer, Kjemi og Finansielle Investeringer. > Orkla er den ledende

Detaljer

ORKLA MILJØRAPPORT 2005 INNHOLD

ORKLA MILJØRAPPORT 2005 INNHOLD MILJØRAPPORT 2005 INNHOLD Orklas Miljøpolicy 3 Om Orklakonsernet 4 Miljøhendelser i 2005 4 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) i styrets beretning 5 Resultat 2001 2005 7 Orkla Foods 12 Orkla Brands 19 Orkla

Detaljer

Dette dokumentet er en sammenstilling av Orklas miljørapportering for 2004. For mer informasjon om miljøarbeidet, se nettsidene www.orkla.

Dette dokumentet er en sammenstilling av Orklas miljørapportering for 2004. For mer informasjon om miljøarbeidet, se nettsidene www.orkla. MILJØRAPPORT 04 Dette dokumentet er en sammenstilling av Orklas miljørapportering for 2004. For mer informasjon om miljøarbeidet, se nettsidene www.orkla.no/miljo INNHOLD Orkla-konsernet i 2004 3 Mål for

Detaljer

HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere

HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere Miljø og samfunnsansvarsrapport 2014 HMS Energi og klima Berendsen har gjennom mange år arbeidet med miljø- og kvalitetskrav og dette er i dag en integrert del av selskapets daglige virke. Sammen arbeider

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

Orkla HMS-rapport 2008

Orkla HMS-rapport 2008 Orkla HMS-rapport 2008 Hensikten med denne rapporten er å gi deg som leser et best mulig innblikk i hvordan Orkla jobber med helse, miljø og sikkerhet (HMS), og hva som er status på området. Orkla definerer

Detaljer

Årlig klima- og miljørapport for 2018

Årlig klima- og miljørapport for 2018 Årlig klima- og miljørapport for 2018 Kuben yrkesarena Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres. Den viser virksomhetens

Detaljer

Det er satt inn tiltak i to anlegg, sulfoneringsanlegget og et av våre tørkeanlegg.

Det er satt inn tiltak i to anlegg, sulfoneringsanlegget og et av våre tørkeanlegg. Klima og miljø 217 Utslipp til vann Bedriften har et utslipp til vann som skyldes vask og rengjøring av utstyr ved produktoverganger og ved daglig rengjøring av utstyret. Konsesjonen for utslipp til vann

Detaljer

Miljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017

Miljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017 Miljørapport Miljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017 Målet med miljørapporten er å informere om Sykehuset Innlandets klima- og miljøarbeid 2017. Omfanget av klima- og miljøarbeid gjelder alle aktiviteter

Detaljer

God HMS-kultur gir effektiv drift

God HMS-kultur gir effektiv drift HMS-Rapport 20 Innhold Leder 3 Temaartikkel Orkla Brands 4 Temaartikkel Sapa 5 Temaartikkel Borregaard 7 Orkla 8 Orkla Brands 12 Orkal Foods Nordic 16 Orkla Brands Nordic 19 Orkla Brands International

Detaljer

Årlig klima- og miljørapport for 2016

Årlig klima- og miljørapport for 2016 Side 1 av 12 Årlig klima- og miljørapport for 2016 MAIK AS avd Fredrikstad Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres.

Detaljer

negative belastningene på det ytre miljøet.

negative belastningene på det ytre miljøet. MILJØRAPPORT 2010 Innledning Glamox er et norsk industrikonsern som i over 60 år har utviklet, produsert og distribuert profesjonelle belysningsløsninger. Selskapet er blant de 6 største leverandører til

Detaljer

Bærekraftsrapport 2010. Breeze Gruppen AS

Bærekraftsrapport 2010. Breeze Gruppen AS Bærekraftsrapport 2010 Breeze Gruppen AS Det finnes endel mennesker der ute... Noen ganger kan man treffe dem på en kafe, der de nyter en god lunsj i en travel arbeidsuke. Noen ganger treffer man dem i

Detaljer

Orklas miljørapportering for 2003

Orklas miljørapportering for 2003 Orklas miljørapportering for 2003 Dette dokumentet er en sammenstilling av Orklas miljørapportering for 2003. For mer informasjon om vårt miljøarbeid, se nettsidene www.orkla.no/miljo. Innhold Side 1.

Detaljer

Miljøhåndbok NS-EN ISO 14001:2015

Miljøhåndbok NS-EN ISO 14001:2015 NS-EN ISO 14001:2015 ENGINEERING CONSULTANTS NORWAY as Drammen 05.10.2015 ------------------------- Daglig leder Side : 2 av 7 INNHOLD ENGINEERING CONSULTANTS NORWAY AS... 3 Miljøpolicy... 3 Miljøaspekter...

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 5,53

Detaljer

Bærekraftsrapport 2009. Breeze Gruppen AS

Bærekraftsrapport 2009. Breeze Gruppen AS Bærekraftsrapport 2009 Breeze Gruppen AS Det finnes endel mennesker der ute... Noen ganger kan man treffe dem på en kafe, der de nyter en god lunsj i en travel arbeidsuke. Noen ganger treffer man dem i

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS Miljørapport - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 1 33, Millioner kr. 52 212 1 16,

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 648, Millioner kr 68, Millioner kr NB! Omsetning

Detaljer

Vi oppfordrer alle våre ansatte til å være fysisk aktive, og delta i vår interne VIBE-trim. Sykefravær 0,0 % 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Vi oppfordrer alle våre ansatte til å være fysisk aktive, og delta i vår interne VIBE-trim. Sykefravær 0,0 % 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Generelt Vibe har et prosessrettet, samordnet styringssystem for helse, miljø, sikkerhet og kvalitet. Dette innebærer at bedriften er forpliktet til å oppfylle strenge krav til miljøstyring. Dette betyr

Detaljer

Årlig klima- og miljørapport for 2016

Årlig klima- og miljørapport for 2016 Side 1 av 12 Årlig klima- og miljørapport for 2016 MAIK AS avd Vinterbro Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres. Den

Detaljer

Emballasjeavfall. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Emballasjeavfall. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Emballasjeavfall Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfallstyper/emballasjeavfall/ Side 1 / 5 Emballasjeavfall Publisert 26.8.215 av Miljødirektoratet Emballasjeavfall kan brukes

Detaljer

Miljørapport 2011. Helse - Miljø Sikkerhet

Miljørapport 2011. Helse - Miljø Sikkerhet Miljørapport 211 Helse - Miljø Sikkerhet 1.Virksomheten. GLAVA AS er et norsk industriselskap med hovedkontor i, produksjonsanlegg i og og med sentralkontor i Oslo for markedsføring, salg og kundeservice.

Detaljer

ORKLA MATERIALS. Driftsinntekter (mill. kr): 11.317 EBITA 1 (mill. kr): 436 Antall årsverk: 3.720

ORKLA MATERIALS. Driftsinntekter (mill. kr): 11.317 EBITA 1 (mill. kr): 436 Antall årsverk: 3.720 hms rapport 20 orklakonsernet Orkla har virksomhet innen merkevarer, aluminiumsløsninger, fornybar energi, materialer og finansielle investeringer. Konsernets omsetning er på ca 66 milliarder kr og antall

Detaljer

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Miljørapport - Teko print & kopi AS Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 9 6,25 Millioner kr 4,14

Detaljer

Vårt miljøfotspor vårt ansvar

Vårt miljøfotspor vårt ansvar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Vårt miljøfotspor vårt ansvar Administrerende

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

Områdene som er sertifisert, er regelmessig renhold, temporært renhold, drift av vaskeri, og betjening av kantiner.

Områdene som er sertifisert, er regelmessig renhold, temporært renhold, drift av vaskeri, og betjening av kantiner. Miljørapport 016 Generelt ALLIANCE+ har et prosessrettet, samordnet styringssystem for helse, miljø, sikkerhet og kvalitet. Dette innebærer at bedriften er forpliktet til å oppfylle strenge krav til miljøstyring.

Detaljer

Teko print & kopi AS. Årlig klima- og miljørapport for Beskrivelse av virksomheten: Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier:

Teko print & kopi AS. Årlig klima- og miljørapport for Beskrivelse av virksomheten: Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Teko print & kopi AS Årlig klima- og miljørapport for 218 Beskrivelse av virksomheten: 18.12 Trykking ellers Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Grafisk bedrift, Leietaker

Detaljer

INNLEDNING MILJØLEDELSE NOR TEKSTIL AS MILJØRAPPORT 2013 ISO 14001

INNLEDNING MILJØLEDELSE NOR TEKSTIL AS MILJØRAPPORT 2013 ISO 14001 INNLEDNING Nor Tekstil har siden 2008 årlig offentliggjort en miljøredegjørelse i form av en årlig miljørapport. En viktig grunn til dette er ønske om åpenhet om miljøspørsmål i bransjen generelt og Nor

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

Ledelsens gjennomgang av miljøledelsessystemet Status per

Ledelsens gjennomgang av miljøledelsessystemet Status per Ledelsens gjennomgang av miljøledelsessystemet Status per 31.12.2017 Divisjon FM, Teknisk avdeling Miljøingeniør Kristin Evju AGENDA 1. Bakgrunn og formål 2. Miljøpolitikk 3. Ressurser og ansvar 4. Vesentlige

Detaljer

Konsernpolicy for helse, miljø og sikkerhet i Glitre Energi

Konsernpolicy for helse, miljø og sikkerhet i Glitre Energi Konsernpolicy for helse, miljø og sikkerhet i Glitre Energi Innhold 1. HMS visjonen... 2 2. Strategiske HMS mål... 2 3. HMS satsningsområdene for perioden 2018-2019... 2 4. Operative HMS mål... 2 4.1 Målsetting

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

Miljørapport - Teko print & kopi AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Teko print & kopi AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 9 Handlingsplan for 1 Teko print & kopi AS Miljørapport 9 Generelt Omsetning 6, Millioner kr Arbeidsmiljø Sykefravær

Detaljer

Årsrapport Energi og miljø

Årsrapport Energi og miljø Årsrapport Energi og miljø 2018 Energiforbruk + 0.5 Mwh Mål: - 4 Mwh 85 GRESB Green star rating CO² - 5 % Mål: - 3% Avfallsmengde - 77 Tonn Mål: Årlig reduksjon Energi & Miljø 2018 Mål: 2018-2020 Vannforbruk

Detaljer

Miljørapport - Abakus AS

Miljørapport - Abakus AS - Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 28 3,1 Millioner kr. 29 3,4 Millioner kr. 21 3,4 Millioner kr. 211

Detaljer

MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS

MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS NØKKELTALL PÅ KONSERNNIVÅ FOR 3.KVARTAL 2012 SAMMENLIKNET MED SAMME PERIODE 2011 BASERT PÅ TALL FRA PRODUKSJONRAPPORTENE FRA 2011 OG 2012 MED FORBEHOLD OM RIKTIG

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Juli Miljørapport Helse - Miljø - Sikkerhet

Juli Miljørapport Helse - Miljø - Sikkerhet Juli 21 Miljørapport 21 Helse - Miljø - Sikkerhet 1.Virksomheten. GLAVA AS er et norsk industriselskap med hovedkontor i, produksjonsanlegg i og og med sentralkontor i Oslo for markedsføring, salg og kundeservice.

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Miljørapport - Atlanten videregående skole

Miljørapport - Atlanten videregående skole Miljørapport - Atlanten videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 9 Millioner kr 2 1

Detaljer

1 MILJØREDEGJØRELSE 2014

1 MILJØREDEGJØRELSE 2014 1 MILJØREDEGJØRELSE 2014 2 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 2014 har, for Orkla Confectionery & Snacks Norge, KiMs, vært et spennede år. Miljøsatsingen ved KiMs er basert på langsiktighet, systematikk og kontinuerlige

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

Trasop skole. Årlig klima- og miljørapport for Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Sertifikat

Trasop skole. Årlig klima- og miljørapport for Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Sertifikat Trasop skole Årlig klima- og miljørapport for 218 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Grunnskole / SFO, Leietaker Sertifikat Type: 3-årig Utstedt: 3 jan, 219 Utløper:

Detaljer

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens Daglig leder 10.001 200114 1.0 representant 1. Innledning 1.1 Miljøledelse i Vitek AS 1.2 Bedriftsopplysninger

Detaljer

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 1, Millioner kr 1, Millioner kr 1, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Sagene samfunnshus

Miljørapport - Sagene samfunnshus Miljørapport - Sagene samfunnshus Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Sagene samfunnshus Miljørapport 21 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 211 Generelt

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Rustad skole. Årlig klima- og miljørapport for Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Sertifikat

Rustad skole. Årlig klima- og miljørapport for Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Sertifikat Rustad skole Årlig klima- og miljørapport for 218 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Leietaker, Grunnskole / SFO Sertifikat Type: 3-årig Utstedt: 22 nov, 217 Utløper:

Detaljer

N3zones AS. Arbeidsmiljø. Årlig klima- og miljørapport for Sykefravær i prosent. Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Sertifikat

N3zones AS. Arbeidsmiljø. Årlig klima- og miljørapport for Sykefravær i prosent. Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Sertifikat https://rapportering.miljofyrtarn.no/environmentalreport/printstatistics/15888 Page 1 of 1 19.4.218 N3zones AS Årlig klima- og miljørapport for 217 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles

Detaljer

Klimautfordringer og tiltak i detaljhandelen

Klimautfordringer og tiltak i detaljhandelen Klimautfordringer og tiltak i detaljhandelen Per Roskifte, NorgesGruppen ASA 03.06.2009 www.norgesgruppen.no Kort om NorgesGruppen Norges største handelshus 49,0 milliarder kroner i driftsinntekter i 2008

Detaljer

MILJØRAPPORT 2008. maxit Leca Vestnes

MILJØRAPPORT 2008. maxit Leca Vestnes MILJØRAPPORT 2008 maxit Leca Vestnes 1. MILJØRAPPORT FOR 2008 Miljørapporten er et ledd i maxit Leca Vestnes sin miljøsatsing og arbeidet med oppfølging av bedriftens miljøstyringssystem etter standarden

Detaljer

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune. Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til

Detaljer

Miljøarbeid i Posten Norge

Miljøarbeid i Posten Norge Miljøarbeid i Posten Norge Colin Campbell 8 november 2012 v1.0 Posten Norge konsernstruktur Posten Norge 40% Økonomi/Finans/IT HR og HMS Kommunikasjon Post Logistikk Norge Logistikk Norden E-handel Post

Detaljer

Miljørapport - Abakus AS

Miljørapport - Abakus AS Miljørapport - Abakus AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 3,1 Millioner kr 3,4 Millioner kr 3,4

Detaljer

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 16.06.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljøregnskaper og valg av indikatorer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet

Miljøregnskaper og valg av indikatorer. Dr.ing. Annik Magerholm Fet Miljøregnskaper og valg av indikatorer Dr.ing. Annik Magerholm Fet Miljøregnskap: Et miljøregnskap skal inneholde tallmateriale over materialstrømmer inn og ut av bedriften, og en vurdering av miljøvirkninger

Detaljer

KLP - Hovedkontor i Oslo

KLP - Hovedkontor i Oslo 6.4.216 Utskriftsvennlig statistikk KLP Hovedkontor i Oslo Miljøfyrtårn KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport for 215 Arbeidsmiljø Sykefravær i prosent 5 4,7 % 4,6 % 4,7 % 4 4,1 % 4,9 % 4,2 % 3,87 % 4,21

Detaljer

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 09.09.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Utskriftsvennlig statistikk - Vestre Aker skole - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2018

Utskriftsvennlig statistikk - Vestre Aker skole - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2018 Page 1 of 16 Vestre Aker skole Årlig klima- og miljørapport for 218 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Leietaker, Grunnskole / SFO Sertifikat Type: 3-årig Utstedt: 23

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Atlanten videregående skole

Atlanten videregående skole 14.3.217, 19.27 Atlanten videregående skole Årlig klima- og miljørapport for 216 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Videregående skole / folkehøgskole Systemkrav Antall

Detaljer

Utskriftsvennlig statistikk - Frydenberg skole - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2018

Utskriftsvennlig statistikk - Frydenberg skole - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2018 Page 1 of 16 Frydenberg skole Årlig klima- og miljørapport for 218 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Leietaker, Grunnskole / SFO Sertifikat Type: 3-årig Utstedt: 5 mar,

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 942, Millioner kr. 12 213 84, Millioner kr.

Detaljer

Kom i gang MED KLIMAARBEIDET

Kom i gang MED KLIMAARBEIDET Kom i gang MED KLIMAARBEIDET Denne lille oppskriften skal være en praktisk guide til hvordan virksomheten din kan få oversikt over sine utslipp og utarbeide handlingsplaner for å redusere utslippene. Oppskriften

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Miljørapport - Øyane sykehjem

Miljørapport - Øyane sykehjem Miljørapport - Øyane sykehjem Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall plasser 2011 70 58 2012

Detaljer

Miljørapport - Nordnes Verksteder AS

Miljørapport - Nordnes Verksteder AS - Nordnes Verksteder AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 2015 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2009,90 Millioner kr. 20,30 Millioner kr.

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011 Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011 Innhold Forord Side 3 Vår virksomhet Side 4 Vår drift Side 5 Miljøstyring Side 6 Miljøaspekter Side 7 Miljøpåvirkning Side 9 Oppfølging Side 9 Side 2 Forord K. LUND

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Miljørapport - Nortekk AS

Miljørapport - Nortekk AS Miljørapport - Nortekk AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 114, Millioner kr. 47 212 136,5 Millioner

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Miljørapport - Kommunalbanken AS

Miljørapport - Kommunalbanken AS Miljørapport - Kommunalbanken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 640,00 Millioner kr. 2009

Detaljer

Strategisk miljøplan for NSB-konsernet. Foto: ROM Eiendom

Strategisk miljøplan for NSB-konsernet. Foto: ROM Eiendom Strategisk miljøplan for NSB-konsernet Foto: ROM Eiendom Visjon NSB skal være kundenes favoritt og Nordens mest nyskapende transportkonsern. Hovedmål NSB-konsernet har som hovedmål å skape verdier for

Detaljer

Atlanten videregående skole

Atlanten videregående skole Atlanten videregående skole Årlig klima- og miljørapport for 217 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Videregående skole / folkehøgskole, Byggeier Sertifikat! Type: 3-årig

Detaljer

KLP - Regionkontoret i Bergen

KLP - Regionkontoret i Bergen 6..216 Utskriftsvennlig statistikk KLP Regionkontoret i Bergen Miljøfyrtårn KLP - Regionkontoret i Bergen Miljørapport for 215 Arbeidsmiljø Sykefravær i prosent 7 6,25 % Prosent 6 5 3 5,3 %,9 %,67 %,6

Detaljer

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy Presentasjon s.1 Endres i topp-/bunntekst Vi leverer framtidens energiløsninger Norge Vannkraft 11 Fjernvarme 1 Nett 1 Strømsalg 1 Telekom 10-15 Pellets

Detaljer

Tonsenhagen skole. Årlig klima- og miljørapport for Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Sertifikat

Tonsenhagen skole. Årlig klima- og miljørapport for Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Sertifikat Tonsenhagen skole Årlig klima- og miljørapport for 218 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Grunnskole / SFO, Leietaker Sertifikat Type: 3-årig Utstedt: 1 jul, 219 Utløper:

Detaljer

Miljørapport - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven

Miljørapport - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

SIRKULÆR ØKONOMI ERFARINGER FRA NORSK INDUSTRI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri

SIRKULÆR ØKONOMI ERFARINGER FRA NORSK INDUSTRI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri SIRKULÆR ØKONOMI ERFARINGER FRA NORSK INDUSTRI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri EUs sirkulærøkonomipakke Noen kjennetegn på en sirkulær økonomi: Utnyttelse av biprodukter fra industrien til

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 29 Generelt År

Detaljer

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!

Detaljer

Beskrivelse av miljøstyringssystem

Beskrivelse av miljøstyringssystem Beskrivelse av miljøstyringssystem 1. Interne mål knyttet til miljøpolitikk Milrab AS har et miljøstyringsssytem som bygger på rammene angitt i ISO 14001:2015. Vi skal drive en sunn virksomhet preget av

Detaljer

Jacobsen Dental AS. Arbeidsmiljø. Årlig klima- og miljørapport for Sykefravær i prosent. Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier:

Jacobsen Dental AS. Arbeidsmiljø. Årlig klima- og miljørapport for Sykefravær i prosent. Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: 1/2/217 Utskriftsvennlig statistikk - Jacobsen Dental AS - Miljøfyrtårn Jacobsen Dental AS Årlig klima- og miljørapport for 216 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Engroshandel,

Detaljer

Konsernpolicy for helse, miljø og sikkerhetsarbeid i Glitre Energi

Konsernpolicy for helse, miljø og sikkerhetsarbeid i Glitre Energi Konsernpolicy for helse, miljø og sikkerhetsarbeid i Glitre Energi 1. Helse, miljø og sikkerhets i Glitre Energi Konsernvisjonen til Glitre Energi er å ha gode arbeidsforhold, en null-visjon i forhold

Detaljer

Visit Geilo. Arbeidsmiljø. Årlig klima og miljørapport for Sykefravær i prosent. Beskrivelse av virksomheten:

Visit Geilo. Arbeidsmiljø. Årlig klima og miljørapport for Sykefravær i prosent. Beskrivelse av virksomheten: Visit Geilo Årlig klima og miljørapport for 216 Beskrivelse av virksomheten: Visit Geilo er et salgs og markedsføringsselskap for alle reiselivsbedrifter i Hol kommune. Selskapet har rundt 18 medlemmer.

Detaljer