UNGDOMSMILJØET I OLSVIK /UTEKONTAKTEN I BERGEN/ EN KARTLEGGINGSRAPPORT OM:

Transkript

1 No UNGDOMSMILJØET I OLSVIK /UTEKONTAKTEN I BERGEN/ EN KARTLEGGINGSRAPPORT OM: - Ungdomsmiljøet i Olsvik - Bruk av rusmidler, involvering i kriminalitet og fritidsinteresser - Lokalt engasjement rundt ungdom, risiko og forebyggende arbeid

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 innledning 3 Kartleggingens mål 4 Metodisk tilnærming 6 Olsvik 7 Ungdomsmiljøet i Olsvik 7 Ungdomsgrupperinger 7 Bekymring rundt deler av ungdomsmiljøet 8 Lukket miljø 8 Rusbruk og kriminalitet blant ungdom i Olsvik 8 Rusbruk blant ungdom 9 Finnes det et aktivt rusmiljø i Olsvik? 10 Den harde kjerne Hva vet vi om dette miljøet? 10 Kontakt mellom yngre og eldre ungdommer 10 hvilken type kriminalitet og hvem utøver 11 Sammenheng mellom bruk av rusmidler og kriminelle handlinger 11 hva gjøres i Olsvik i forhold til ungdom, rus og kriminalitet? 12 Analyse av hull i tjenestetilbudet forslag til tiltak rettet mot rusbruk 14 Fritid OG kriminalitet blant ungdom 15 hva gjøres i forhold til ungdom og fritid i Olsvik 15 Analyse av hull i tjenestetilbudet forslag til tiltak 17 Lokalt engasjement 17 Hvordan er det lokale engasjementet rundt og blant barn og unge i Olsvik? 18 Kommunikasjon 19 Analyse og forslag til tiltak 21 Handlingsplan 24 Kilder

3 Kartleggingen er utført av følgende medarbeidere ved Utekontakten i Bergen: Gisle østraat Line hansen Igor Kaltzakorta Linda HellevIK Elin NOREMARK Ingrid Halvorsen Johan A. Kjerstad Monika LødEMEL Else Kristin Utne Berg Rapporten er skrevet av: Johan A. Kjerstad Jane Mounteney ved Kompetansesenteret ved Stiftelsen Bergensklinikkene har veiledet kartleggingteamet under kartleggingen og skriveprosessen. 2

4 INNLEDNING Våren 2005 mottok Utekontakten i Bergen en forespørsel fra SLT i Laksevåg om å foreta en kartlegging av ungdomsmiljøet i Olsvik. Bakgrunnen for deres forespørsel var en bekymring knyttet til ulike grupperinger av ungdommer i Olsvik. De var bekymret for kontakten mellom disse grupperingene, samt ungdommenes forhold til rusmidler, kriminalitet og fritid. Ved innledende møter i bydelen kom det også frem at flere mente at engasjementet rundt ungdom i Olsvik var lavere enn andre områder det er naturlig å sammenlikne seg med. Dette var noe bydelen var opptatt av. Innledningsvis i kartleggingen ble oppdragsgiver og andre sentrale aktører med kjennskap til ungdomsmiljøet kalt inn til en innledende konsultasjon. Hensikten med dette møtet var å få en bredest mulig oversikt over hva de ulike aktørene så på som hovedproblemene i egen bydel. Deltagerne på møtet ble på forhånd bedt om å forberede hvert sitt innlegg som beskrev hovedproblemområdene sett fra deres ståsted. Utfallet av dette møtet var ment å danne grunnlag for hvilke spesifikke problemstillinger bydelen ønsket at Utekontakten skulle se nærmere på. Det ble også etablert en lokal styringsgruppe som består av representanter med lederansvar fra de ulike offentlige etatene. Bakgrunnen for å danne en slik gruppe, har vært å sikre lokal deltagelse, eierskap og engasjement i kartleggingen. Kartleggingens mål Etter innledende konsultasjon, samt dialog med styringsgruppen kom vi frem til følgende felles målsetting for kartleggingen: Å få vite mer om risikoungdommer i Olsvik når det gjelder deres bruk av rusmidler, involvering i kriminalitet og fritidsinteresser. Å se på lokalt engasjement rundt ungdom, risiko og forebyggende arbeid. Å komme med forslag til tiltak. Målgruppen for kartleggingen ha vært unge gutter og jenter i lokalmiljøet som har/eller står i fare for å falle utenfor når det gjelder rus og kriminalitet. De områdene i Olsvik som vi har hatt et spesielt fokus på har vært Safaributikken, skolen, Olsvikhallen, det brente huset, grendehuset og kirken. Bydelen ønsket med andre ord å få bekreftet eller avkreftet de ulike bekymringene den enkelte hadde rundt ungdomsmiljøet i Olsvik. Utover dette ønsket bydelen å finne mer ut om ulike grupperinger av ungdommer i Olsvik, og hvilke forbindelser de har med hverandre. I forhold til risikoungdommene 1, ønsket de også å vite noe om deres forhold til rusmidler, kriminalitet og fritid. Flere av etatene hadde en oppfatning av at lokalbefolkningen var veldig lite engasjerte rundt barn og ungdom i Olsvik. Dette ønsket de å finne mer ut av, hva som forårsaker dette og hvordan dette eventuelt kunne bli bedre. Det endelige målet med kartleggingen er å presentere et forslag til handlingsplan. Handlingsplanen er utarbeidet i samarbeid med bydelen, og vil være et verktøy som kan brukes til å respondere på ulike behov som er avdekket under kartleggingen og som ikke allerede dekkes av eksisterende tiltak. Dette vil forhåpentligvis være et bidrag som vil hjelpe bydelen til å sette inn rette forebyggende tiltak. 1 Med risikoungdom menes her ungdom som har en atferd som kan betegnes som problematisk eller risikobetont sett både fra et individsynspunkt og fra et samfunnssynspunkt. Eksempler her er ungdom involvert i kriminalitet og rusmisbruk 3

5 METODISK TILNÆRMING For i størst mulig grad kunne gi et nyansert svar på problemstillingene, har Utekontakten i Bergen benyttet metoden Hurtig Kartlegging og Handling (HKH). Metoden er opprinnelig utviklet av Verdens Helseorganisasjon (WHO). I samarbeid med Stiftelsen Bergensklinikkene har Utekontakten tilpasset denne modellen til norske forhold. HKH-modellen er en hurtig metode som benyttes for å foreta en rask kartlegging av ett eller flere problemområder, for så å gi konkrete forslag til løsning av problem. Utekontakten har benyttet denne metoden tre ganger tidligere, dette i forbindelse med kartlegging av ungdomsmiljøer i henholdsvis Fana, Åsane og Ytre Arna. I HKH-modellen trianguleres funn fra ulike metodiske fremgangsmåter. Utekontakten har brukt følgende metoder: observasjoner i ungdomsmiljøene, intervju av nøkkelinformanter, intervju av ungdom, intervju med fagpersoner og fokusgrupper. Innledende og avsluttende konsultasjoner med representanter fra bydelen har også inngått i det metodiske arbeidet, samt møter i styringsgruppen. I tillegg har vi innhentet eksisterende data som finnes om temaene. Selve kartleggingsperioden har funnet sted fra midten av juni til midten av desember I tillegg har vi hatt møter med beboerforeninger. HKH-prosessen 4

6 Innledende og avsluttende konsultasjon Innledende konsultasjon ble avholdt 17. juni med ulike etater og ungdomsrepresentanter. Hensikten med dette møtet var å hente ut mest mulig aktuell informasjon fra offentlige etater, personer og organisasjoner med førstehånds kunnskap om problemområdene. Tilbakemeldinger fra innledende konsultasjon dannet grunnlag for fokus og problemstillinger for kartleggingen og fungerte som et utgangspunkt for den plan for kartleggingen som ble forhandlet frem med bydelen og styringsgruppen for kartleggingen. avsluttende konsultasjon ble avholdt 16. november med samme gruppe som ved innledende konsultasjon. På dette møtet fikk møtedeltakerne presentert funn fra kartleggingen. Det ble også gitt mulighet til å kommentere og eventuelt korrigere disse, samt diskutere forslag til handlingsplanen. Innhenting av eksisterende materiale I startfasen av kartleggingen ble det hentet inn eksisterende informasjon for å bli bedre kjent med Olsvik. Årsrapporter, statistikker, levekårsundersøkelser, andre undersøkelser, avisartikler og kommunal informasjon er noe av det som har blitt brukt som bakgrunnsmateriale for denne rapporten. Det er også gjennomført samtaler per telefon for å hente inn informasjon om hvordan forskjellige instanser i Olsvik responderer på de ulike problemområdene. Observasjon Det har i forbindelsen med kartleggingen blitt utført 20 observasjoner, hvorav 5 var ikke deltagende. Observasjonene har foregått i perioden juli til september. Det ble utarbeidet egne observasjonsskjema som systematisk ble brukt i kartleggingsarbeidet. Vi har oppholdt oss i området rundt Safaributikken, og beveget oss i retning av skolen, hallen, det brente huset, grendahuset og kirken. I løpet av perioden har vi hatt samtaler med 50 gutter og 38 jenter. Tallene indikerer altså antall samtaler vi har hatt, og ikke antall vi har snakket med. Arbeidet har funnet sted både på dagtid, kveldstid og i helger. Et av målene med denne metoden har vært å komme i kontakt med ungdom på deres arena for å få tilbakemeldinger på hvordan de ser på situasjonen i Olsvik. Observasjon som metode gir en også mulighet til å få kunnskap om sosiale settinger og interaksjoner ved at man uten selv aktivt å delta, kan betrakte bevegelser og handlinger i et avgrenset område. Intervju med nøkkelinformanter Det er i forbindelse med kartleggingen gjennomført 10 utdypende intervjuer med personer som bor og/eller jobber i Olsvik. Dette er personer med innsikt i det lokale ungdomsmiljøet, samt personer som har kunnskap om og innsikt i Olsvik generelt. Disse personene har ekspertkunnskap om Olsvik, og kan fungere som portåpnere i forhold til iverksetting av tiltak. Vi har intervjuet representanter fra næringsliv, politi, foreldre, barneverntjenesten, helsestasjonen, MOLA-stiftelsen 2, kulturskolen, grendehuset og klubbleder. Vi intervjuet også ungdom med spesielt god kjennskap til ungdomsmiljøet. Intervju med andre Utover intervjuer med nøkkelinformanter, er det også intervjuet andre per telefon for å få mer utfyllende informasjon. Eksempel her er sosialtjeneste, beboerforening og apotek. Ungdomsintervjuer Å bringe frem ungdommens stemme, er også et viktig ledd i kartleggingen. På bakgrunn av dette inviterte vi ungdommer til å delta på intervju. Utvalget av ungdom er hentet fra dem som Utekontakten har kommet i kontakt med i Olsvikområdet. Det ble her benyttet et eget intervjuskjema utviklet for kartleggingen. Totalt har vi gjennomført 9 intervjuer, derav 2 gruppeintervju. Totalt snakket vi med 6 gutter og 7 jenter i alderen år. De fleste intervjuene ble gjennomført ved en kafé på Vestkanten, mens noen intervjuer ble foretatt på grendehuset og ved fotballbingen. Som belønning for å stille opp på intervju mottok den enkelte en kinobillett. Fokusgrupper Fokusgruppe er en metode som gir mulighet til å hente ut mye informasjon på kort tid, for deretter å sammenligne denne informasjonen med andre funn fra kartleggingen. Formålet med fokusgruppene er å få i gang en diskusjon rundt de ulike temaene i kartleggingen, og ut fra diskusjonen og erfarings- 2 MOLA Meningsfull Oppvekst i Laksevåg bydel 5

7 utvekslingen i gruppen trekke ut viktig informasjon. Det ble i alt gjennomført to fokusgrupper med henholdsvis ansatte ved Olsvik skole og elever fra elevrådet ved Olsvik skole. OLSVIK Olsvik er en del av Laksevåg bydel, og har anslagsvis cirka 7000 innbyggere. Laksevåg bydel er Bergens nest største bydel etter Åsane. Ved inngangen til 2005 bodde det personer i Laksevåg. I levekårsindeks for bydelene i Bergen i 2003 rangeres Laksevåg bydel som dårligst plassert, og Olsvik er en del av denne bydelen. Olsvik har videre en høy andel med barn og unge. Tall fra Statistisk Sentralbyrå 4 viser også at det bor mange aleneforeldre i området. Dette er noe som våre informanter og FAU ved skolen også har påpekt. Olsvik virker likevel ikke å skille seg mye ut fra andre deler i nærområdet med tanke på å være spesielt sosialt belastet. Tall fra Stor-Bergen boligbyggelag viser at det ikke er større gjennomtrekk eller salg av boliger i området eller at det er lavere prisnivå her enn sammenlignbare områder i bydelen. Det er heller ikke flere kommunale leiligheter her enn i andre deler av bydelen. Fra andre hold som sosialtjenesten i bydelen meldes det om en nedgang i antall ungdom som henvender seg ved sosialkontoret, samt at de ikke har registrert noe spesielt ift ungdom fra Olsvik. Olsvikområdet bærer preg av å ha et tett bomiljø. Bebyggelsen i Olsvik sentrum består hovedsakelig av flere borettslag, og er preget av tett lavblokk- og rekkehusbebyggelse. Dersom det i perioder er mange ungdommer som henger ved Safaributikken, vil dette være godt synlig for dem som bor i området, og endringer vil være ganske synlig i nærmiljøet. Den sentrale møteplassen for ungdom i Olsvik er ved Safaributikken. Like ved finnes også et legesenter og en karateklubb. Det er også et idrettslag i området som har en stor fotballgruppe. Videre finner man en kirke og et grendehus i umiddelbar nærhet. Olsvik har en stor kombinert barne- og ungdomsskole med cirka elever skoleåret 2005/2006, dette fordelt på 10 klassetrinn. Til neste år skal det etter planen står ferdig en ny videregående skole lokalisert like ved Olsvik kirke. Olsvikåsen vgs. vil ha allmennfag, formgivningsfag og helse- og sosiallinje. 3 Pr , Statistisk sentralbyrå (SSB) 4 Statistisk sentralbyrå (SSB),

8 UNGDOMSMILJØET I OLSVIK Ved den innledende konsultasjonen var flere opptatt av at Olsvik er et godt sted å bo, og at de ikke ønsket et negativt fokus på Olsvik. Noen mente det var et mindretall av ungdommer som gjorde bildet av Olsvik verre enn det egentlig er. Det var delte meninger om hvordan en skulle gripe fatt i de utfordringene en så i forhold til ungdomsmiljøet i området. Underveis i kartleggingen har Utekontakten fått en forståelse av at ungdomsmiljøet i Olsvik er ganske tett, hvor alle kjenner alle og hvor de fleste blir inkludert. Dette er noe som trekkes frem som en positiv faktor ved å bo i området. Det eksisterer tilsynelatende ikke noen bestemte gjenger, men blant ungdommene finnes det en sterk tilhørighet til selve Olsvik. Ungdommene gir inntrykk av å være stolte over å komme fra Olsvik. Mange forteller om bra vennskap, og utdyper dette med at alle er venner, dette selv om man ikke er med hverandre i det daglige. I og med at Safaributikken er den plassen hvor ungdom ofte treffes, så vil dette også være ganske synlig for omgivelsene. Ofte er det slik at voksne bekymrer seg over unge som henger uten å ha noe å gjøre på. Det kan være vanskelig for voksne å se at ungdom tilsynelatende ikke er i aktivitet. Mer om dette under kapitlet om fritid. Ungdomsgrupperinger Våre nøkkelinformanter og ungdom forteller at det er vanskelig å peke på bestemte gjenger i området. Det eksisterer ikke faste gjenger, men det hender at ungdommer kan opptre slik overfor andre utenfra Olsvik. En kan generelt si at det finnes mange vennegrupperinger. Dette gjelder aldersgrupperinger i ungdomsmiljøet, men også kontakt på tvers av aldre. Ungdommer og voksne vi har vært i kontakt med forteller om et inkluderende ungdomsmiljø. Ungdomsmiljøet er av informanter beskrevet å være åpent. Dette kommer også til uttrykk ved at det er en del kontakt mellom ungdom på tvers av aldersgrupperinger. Denne kontakten mellom yngre og eldre har flere sider ved seg. Ved bingen og grendehuset ser en at ungdom i ulik alder driver med felles aktiviteter, dette eksempelvis ved å være på klubben eller spille fotball sammen med andre ungdommer. En annen side er at eldre ungdommer som eksempelvis ruser seg på tyngre rusmidler også har kontakt med jevnaldrende eller yngre ungdommer som ikke driver med slikt. I noen tilfeller er det lett å tenke seg at dette kan få uheldige konsekvenser. Hovedvekten av de ungdommene vi har vært i kontakt med har vært i alderen år, noen yngre men også eldre opp mot 25 år. Av de påtrufne ungdommene, har en liten majoritet vært gutter, samt at de fleste har vært av norsk opprinnelse. Bekymring rundt deler av ungdomsmiljøet Det er like fullt viktig å trekke frem noen bekymringer som angår deler av ungdomsmiljøet i Olsvik. Dette handler om de ungdommene/unge voksne som eksperimenterer med illegale og til dels tyngre rusmidler. Ungdommer og voksne Utekontakten har vært i kontakt med, samt andre nøkkelinformanter, peker på en bekymring rundt disse ungdommene. Dette vil bli utdypet mer under kapitlet om ungdom og bruk av rusmidler. Nøkkelinformanter påpeker ellers at det er vanskelig å se noen sterke sammenhenger mellom sosial status og (risiko-) ungdommene de har kontakt med. Dette gjelder blant annet ressurser i familien som økonomi, bolig og familiestruktur. 7

9 Lukket miljø Det ble tidlig i kartleggingen gitt uttrykk fra enkelte informanter om at ungdomsmiljøet i Olsvik er mer lukket enn i andre nærliggende områder i bydelen. I mediene er ungdomsmiljøet blitt beskrevet som et lukket miljø. Her har eksempelvis politiet gitt uttrykk for at ungdom ikke tyster eller vil fortelle. I en lokalavis 5 fortalte politiet om at vitner blir truet til taushet og at det er vanskelig å få ungdom til å snakke. Denne artikkelen stammer fra en periode med mange tilfeller av tyveri og hærverk ved Olsvik skole. Vår erfaring er at dette ikke nødvendigvis er et korrekt bilde av virkeligheten. For hvem er det ungdommen er taus overfor? Er eksempelvis politiet den man er mest fortrolig med? Er man skeptisk til autoriteter og eller opplever noen ungdommer det som konfliktfylt den kontakten som eksisterer eksempelvis med politiet? Hvor har de sin lojalitet hos de voksne eller hos sine venner og jevnaldrende? Ungdommer vi har vært i kontakt med forteller at kontakten med politiet tidvis oppleves som konfliktfylt. Dette kan sees i sammenheng med hvorfor miljøet i Olsvik av noen beskrives som lukket og taust mens tilbakemeldinger fra andre informanter ikke har gitt oss et inntrykk av at ungdomsmiljøet er mer lukket i Olsvik enn i andre ungdomsmiljøer vi kjenner til. Utekontakten sitt generelle inntrykk er at det er et åpent ungdomsmiljø i Olsvik. Dette kommer til uttrykk ved at ungdommene ikke er avvisende, de svarer når de får spørsmål, flere har også fortalt om livet sitt i Olsvik. Det har likevel vært noe problematisk å få kontakt med deler av ungdomsmiljøet hvor illegale rusmidler er i bruk. Det er imidlertid ikke uvanlig at miljøer hvor illegale rusmidler er i bruk er tilbakeholdne i forhold til kontakt. Her har ungdom/unge voksne Utekontakten har møtt virket noe mer skeptisk og unnvikende til å ha kontakt og/eller dele informasjon med feltarbeidere ved Utekontakten. RUSBRUK OG KRIMINALITET BLANT UNGDOM I OLSVIK Rusbruk blant ungdom Utekontakten har ikke funnet noen grunn til å tro at ungdom i Olsvik generelt skiller seg ut fra ungdom fra andre deler av Bergen kommune når det gjelder bruk av rusmidler. Ungdom og våre andre nøkkelinformanter forteller oss at alkohol er det mest brukte rusmidlet 6 blant ungdommene. Hasj er det rusmiddelet som ofte er nevnt som nummer to. Bergensklinikkene gjorde i 2004 en undersøkelse i Bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler (Skutle et al 2004). Når det gjelder bruk av cannabis (hasj) så forteller denne undersøkelsen at èn av syv ungdommer i 10. klasse har prøvd cannabis, mens andelen som har brukt dette mer enn et par ganger viser forholdet èn av tyve. Denne undersøkelsen viser også at tilgang på cannabis er god. Dette stemmer godt overens med de tilbakemeldinger Utekontakten har fått fra ungdom og informanter som støtter opp om at det er lett tilgang på alkohol og hasj i ungdomsmiljøet, mens det er noe vanskeligere å få tak i tyngre rusmidler. Når det gjelder debutalder for alkohol, så er tilbakemeldingene fra intervju med ungdom og andre nøkkelinformanter at dette skjer i 14 15års-alderen. Dette samsvarer i stor grad med de resultatene som kom frem i skoleundersøkelsen (Skutle et al 2004). Denne viser at gjennomsnittlig debutalder for alkohol er 14 år for jenter og 13,8 år for gutter. For hasj så tyder tilbakemeldingene på at debut her skjer fra Sydvesten, sak , 6 Med rusmidler mener vi alkohol, narkotiske stoffer og legemidler 8

10 klasse og oppover. Undersøkelsen Ungdom og rusmidler (2004) forteller at èn av syv ungdommer på 10. klassetrinnet har prøvd cannabis, mens andelen som har prøvd mer enn et par ganger, er cirka èn av tyve. Ungdom i Olsvik forteller at de som bruker og/eller eksperimenterer med andre og tyngre rusmidler begynner med dette i 15-16årsalderen. Det er ellers verdt å merke seg at undersøkelser som Ungdom og Rusmidler (Skutle et al 2004) ikke gir et bilde av at narkotika er et stort problem blant den yngre ungdomsgruppen i Bergen. Av andre rusmidler enn alkohol og hasj, så er det under 1 % som svarer at de har prøvd stoffer som amfetamin, ecstasy, heroin og kokain. Intervjuer, samtaler med ungdom og observasjoner viser at tilgjengelighet på alkohol er stor. Ungdom under 18 år spør gjerne eldre venner/kjente om å kjøpe alkohol for seg, mens noen spør tilfeldige voksenpersoner om å kjøpe for seg. Det er viktig å påpeke at Utekontakten ikke har mange observasjoner av ungdommer som er ruset i området. Ungdom som er intervjuet rapporterer at det er flest gutter som ruser seg, mens andre igjen er usikker på om dette er et riktig bilde av situasjonen. Andre undersøkelser 7 finner små variasjoner mellom gutter og jenter og deres rusvaner, men at det har vært en oppgang i alkoholbruk blant jenter slik at begge kjønn nærmer seg hverandre. Om rusbruk så sier våre funn at det er sesongmessige variasjoner når det gjelder mengde rusmidler som konsumeres. Det er eksempelvis en økning i alkohol- og hasjbruk i sommerhalvåret og i ferier. Alkohol drikkes på fester, men også utendørs. Det er verdt å merke seg at enkelte av de ungdommene Utekontakten har vært i kontakt med også viser kjennskap til bruk av anabole steroider 8 blant gutter. Om omfanget ikke er stort, har ungdommene tydeligvis kjennskap til at dette brukes hos noen få. Det er videre mange ungdommer som gir uttrykk for å være bekymret for dem som ruser seg på andre rusmidler enn alkohol. Bekymringen her handler gjerne om konsekvenser som problemer i forhold til skole, innblanding i kriminalitet, risikofylt praksis med mer. Ungdom som bekymrer seg er gjerne ungdom som kjenner noen, eller omgåes de som bruker illegale rusmidler. Finnes det et aktivt rusmiljø i Olsvik? Gjennom observasjoner, tilbakemeldinger fra ungdommer og informanter mener Utekontakten å kunne påvise at det eksisterer et synlig rusmiljø i området. Det er flere faktorer som gir oss klare tegn på dette. Ved 15 av de deltagende observasjoner i området har feltarbeidere ved Utekontakten gjort funn av mye brukerutstyr. Vi har funnet alt fra hasjflasker, brukte sprøyter/pumper, blodige bandasjer og tomgods etter alkohol. Dette har spesielt vært synlig i området ved skogen, grendehuset og skolen. På bakgrunn av observasjoner av brukerutstyret tok feltarbeidere med seg beholdere ( pucker ) 9 for sprøytespisser som kunne deles ut til de det var antagelse om at ruset seg. Dette ble brukt både som et ledd i kontaktetablering og som et tegn på av feltarbeiderne var innforstått med at dette var en aktuell problemstilling for noen av de som ble påtruffet i området. Det ble i kontakt med ungdommer i Olsvik delt ut 2-3 eksemplarer av disse. Ungdommer vi har vært i kontakt med forteller at det er flest gutter som ruser seg åpenlyst. Feltarbeidere ved Utekontakten har til og med hørt historier om en gutt som reklamerte for stoff ved å gå med en sprøyte bak øret rett ved Safaributikken, noe som må betraktes som rimelig spesielt og ikke vanlig i et ungdomsmiljø. Informanter og ungdommer vi har snakket med, forteller at det brukes rusmidler som amfetamin, heroin og kokain blant disse ungdommene/unge voksne. 7 Sirus nr.5, Dette samsvarer med Bergensklinikkenes Føre Var rapport nummer 3 fra 2004, hvor det pekes på økende tilgjengelighet og bruk av anabole steroider blant unge menn. Dette er noe Utekontakten tidligere også har fått tilbakemelding på, blant annet gjennom kartlegging av ungdomsmiljøet i Åsane i En puck er en beholder for brukte sprøytespisser. Ser ut som en ishockey puck, derav kallenavnet puck. 9

11 Den harde kjerne Hva vet vi om dette miljøet? På bakgrunn av informasjon fra våre informanter og ungdommer vi har vært i kontakt med, anslår Utekontakten dette miljøet til å bestå av om lag 15 personer pluss minus. Denne gruppen beskrives av enkelte informanter som den harde kjerne. Dette miljøet omfatter i all hovedsak gutter i aldersgruppen 17 år og eldre 10. Jentene beskrives som hangarounds, de er noe yngre enn guttene. Hovedvekten av disse ungdommene er av ungdommer av norsk opprinnelse. Ungdommene som har fortalt om bruk av tyngre rusmidler, sier at det er relativt god tilgang på narkotiske rusmidler i området/bydelen. Dette bekreftes av funn av brukerutstyr. En del av de som hører til i dette miljøet har kontakt med deler av hjelpeapparatet, først og fremst barneverntjenesten og sosialtjenesten. Barneverntjenesten opplyser at rutinene ved overgang fra barneverntjeneste til sosialtjeneste er mangelfull. Som det senere i rapporten påpekes, så er det en stor andel av de kriminelle handlingene narkotikarelaterte, og politiet har dermed også mye kontakt inn mot denne gruppen. Sosialtjenesten opplever ikke at situasjonen med den harde kjerne i Olsvik skiller seg nevneverdig fra situasjonen i resten av bydelen. Kontakt mellom yngre og eldre ungdommer Som nevnt innledningsvis om ungdomsmiljøet i Olsvik, så har vi observert at det er en del kontakter på tvers av grupperinger og alder. Dette bekreftes også fra ungdommer og andre nøkkelinformanter vi har vært i kontakt med. I ungdomsmiljøet er det kjent at det finnes et rusmiljø i området. Dette er synlig og mange vet hvem det er som ruser seg. En kan på mange måter si at alle kjenner alle. En annen side er at eldre ungdommer som eksempelvis ruser seg på tyngre rusmidler også har kontakt med jevnaldrende og yngre som ikke gjør dette. I noen tilfeller er det lett å tenke seg at dette kan få uheldige konsekvenser. Eksempelvis at ungdom som ikke ruser seg har møtepunkter med dem som ruser seg. Dette kan være at de går på de samme festene og lignende. Dette er noe som beskrives av både ungdommer og foreldre Utekontakten har vært i kontakt med. Hvilken type kriminalitet og hvem utøver Generelt sett rapporterer politiet om en svak nedadgående kriminalitetstrend i Laksevåg bydel. Samtidig ser de en liten økning i Olsvik-området. I Olsvik melder politiet om en negativ utvikling når det gjelder anmeldte saker i forhold til en liten gruppe særlig aktive personer i alderen mellom år. Det gis tilbakemelding på at det er lite vinningskriminalitet i området. Politiets tall viser at det i Olsvik er narkotika og vinningsforbrytelser som skiller seg ut på statistikkene 11, og at det er særlig økning i vinning, vold og narkotika. Tall viser at det i 2005 var 254 kriminalsaker knyttet til Olsvikområdet mot 210 i Fra politiets statistikker ser en videre at mars, april og mai som er de månedene det begås flest kriminelle handlinger. En kan og lese av statistikkene at fredag er den ukedagen som flest straffbare forhold er knyttet til. Politiet opplyser at det er ca. 10 personer pluss minus som utgjør den harde kjerne av dem som begår kriminelle handlinger i området. Hovedtyngden av registrerte kriminelle handlinger blir begått av unge mennesker i alderen år. Det er tidligere rapportert om en del hærverk i området, men tilbakemeldinger tyder på at dette var et større problem tidligere. I mediene har det vært skrevet mye om hærverk ved skolen, men her ser skolen positive resultater etter at det ble montert kameraer på skolen. Av annen type kriminalitet som vi har sett og fått tilbakemelding på er langing av alkohol og tobakk til mindreårige Aldersgruppe på den harde kjerne : Politisone Olsvik analyse av informasjon fra politiregistrene, Hordaland politidistrikt 12 Pr , tall presentert av politiet på møte med Olsvikutvalget.

12 Når det gjelder vold/konflikter, så er det registrert lite vold, men informanter forteller at det kan forekomme trusler. Dette kan komme til uttrykk via sms og e-post. Dette forteller både politi og ungdom om. Sammenheng mellom bruk av rusmidler og kriminelle handlinger Funn fra kartleggingen viser at det er en høy sammenheng mellom rus og kriminelle handlinger. Tilbakemeldinger fra politiet og andre informanter tyder på dette. Statistikker fra politiet antyder at 80 % av registrerte saker har sammenheng med rus og at det er en liten gruppe som blir mer og mer aktive. Politiet utdyper dette nærmere ved å vise til at det har vært en utvikling med negativ økning fordelt på færre personer innenfor aldersgruppen år som anmeldes for flere kriminelle forhold. Hva gjøres i Olsvik i forhold til ungdom, rus og kriminalitet? Det forsøkes under denne overskriften i korthet vise til hvilke tjenester som finnes i Olsvik og Laksevåg bydel rettet mot ungdom og deres bruk av rusmidler. Det forsøkes under denne overskriften i korthet vise til hvilke tjenester som finnes i Olsvik og Laksevåg bydel rettet mot ungdom og deres bruk av rusmidler. Skole: I skolen finnes ulike forebyggingsprogrammer rettet mot ungdom i ungdomsskolen. Skolene driver med faktaorientert undervisning om alkohol og narkotika. Skolen har fast PP- rådgiver med kontortid hver 2. torsdag, møter da spes.ped. teamet og lærerne har anledning til å booke timer til elever/ familier, gir ellers veiledning til lærerne. Mye av rådgiverstilling på skolen går med til å administrere denne ordningen. Videre har skolen et eget ressursteam som samarbeider rundt enkeltsaker. I dette ressursteamet inngår blant annet helsetjeneste, barnevern og PPT. Ved skolen er det også en Helsesøstertjeneste som er åpen 3 dager i uken, og skolelege er tilstede på skolen onsdager før lunsj. Skolen rapporterer ellers at det har vært Kjentmann13 ved skolen tidligere, men at denne ordningen ikke fungerer tilfredsstillende for tiden. Ved skolen er det montert overvåkingskamera. Etter at disse er kommet på plass er det registrert en positiv nedgang i tilfeller av hærverk og innbrudd. Opprydding: Ved skolen er det er etablert en gruppe og laget et eget system med opprydding av uteområdene ved skolen, plukking av brukte sprøyter m.m. BUP: BUP-Betanien gir råd/veiledning til andre tjenester (men få benytter seg av det/vet om det). Barneog Ungdomspsykiatrisk Poliklinikk er et behandlingstilbud på spesialistnivå til barn og unge i alderen 0-18 år med psykiske vansker og deres foreldre/familie. Ungdomsbasen i Fyllingsdalen og Laksevåg: Lokalisert med eget kontor i Skjenlia. Har som målgruppe familier med ungdom mellom 12 18/19 år som er kommet i, eller står i fare for å komme i negativ utvikling bl.a. mht psykososiale vansker, begynnende rus, kriminalitet o.a. Barneverntjenesten: Barnevernet har som sin spesielle oppgave å ta vare på de mest utsatte barna. Det skal beskytte barn mot omsorgssvikt og motvirke at barn lider fysisk og psykisk overlast, dette gjennom å sikre at barn og unge får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten i Laksevåg har klinisk sosionom i som kan tilby veiledning til samarbeidspartnere. Videre så har barneverntjenesten drevet en samtalegruppe for foreldre. 13 Kjentmenn ved ungdomsskolene er ansatte ved skolen som skal ha et spesielt fokus på rus og forebygging av rusbruk blant elevene. 11

13 Psykiatrisk ungdomsteam: Gir tilbud om poliklinisk behandlingstilbud til unge mellom år og unge voksne med rusmiddelproblemer og psykiatriske hjelpebehov. Psykiatrisk ungdomsteam gir også r ådgivning, konsultasjon og veiledning til andre instanser som jobber med ungdom. Det er i følge PUT litt flere gutter enn jenter blant deres klienter. Sosialtjenesten: Sosialtjenesten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å forebygge eller løse sosiale problemer. I mange tilfeller vil sosialtjenesten henvise videre til en annen instans for hjelp eller utfyllende rådgivning. Sosialhjelp kan ytes til den som ikke er i stand til å sørge for sitt livsopphold, eller i særlige tilfeller til den som trenger hjelp til å overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. Tiltak som er aktuelle kan være behandling på institusjoner, poliklinikker, arbeid, bolig m.m.. IOGT: Mandagskvelder er det som et ledd i IOGT 14 arbeidet en egen samtalegruppe med barn/unge mellom 8-12 år. Denne gruppen holder til i grendehuset. Driften av disse tiltakene er basert på frivillig arbeid. Driver variert lagsarbeid, og veksler mellom hobby, spill og temakvelder. Samordning av lokale forebyggende tiltak (SLT): I Laksevåg bydel er det en egen SLT gruppe. SLT er et samarbeidsforum hvor offentlige og private instanser jobber med å samordne lokale forebyggende tiltak rettet mot rus og kriminalitet blant de unge. Målgruppen er unge under 19 år, og arbeidet er rettet mot enkeltindivider, grupper og bydelen. Det ble ved sist møte i SLT foretatt en ny organisering av dette utvalget. Endringen består i at en nå først har et felles møte for Laksevåg, for deretter avholde særmøter for de to satsingsområdene; Melkeplassen og Olsvik. Tidligere var det kun et SLT møte som gjaldt for hele Laksevåg bydel. Natteravnene: I bydelen har det tidligere vært en natteravngruppe, men denne er for tiden ikke aktiv. Politi: Når det gjelder politiet i bydelen, så har de blant annet et ekstra fokus på problemorientert politiarbeid med fokus på ungdomskriminalitet. De har også hatt en fadderordning på skolen. Videre så er politiet med i SLT. Politiet opplyser ellers at de opererer med en nulltoleranse i forhold til stjeling og nasking. Barn og unge som blir tatt kalles inn sammen med sine foreldre til en bekymringssamtale, hvor det presiseres at her møter familien politi i uniform. Analyse av hull i tjenestetilbudet forslag til tiltak rettet mot rusbruk og kriminalitet blant ungdom Funn fra kartleggingen gir flere indikasjoner på at det eksisterer et miljø hvor tyngre rusmidler som amfetamin, heroin o.a. brukes og injiseres. Utekontakten har under tidligere kartlegginger i andre bydeler ikke kommet over tilnærmet åpenlys bruk av tyngre rusmidler som dette. Dette kommer spesielt til uttrykk når det gjelder forsøpling i området (med forsøpling menes her funn av brukerutstyr). Det er tydelig at Laksevåg bydel og Olsvik har en utfordring i å møte et rusmiljø som er synlig, men samtidig usynlig. Spørsmålet om hvordan bydelen kan gripe fatt i dette miljøet vil være viktig i det videre arbeidet rettet mot disse unge voksne som har et etablert rusmisbruk. En mulig konsekvens av å ha et sånt åpenlyst og synlig rusbruk i et ungdomsmiljø kan være at bruk av tyngre rusmidler blir ufarliggjort overfor ungdom som ikke ruser seg på tyngre rusmidler. Dette vil igjen kunne medføre normalisering av bruk og en økning i tilgjengelighet på tyngre rusmidler blant ungdom i området. I møte med styringsgruppen den 5. november ble det trukket frem viktigheten av å fokusere på dem som befinner seg i alderen 17+, og som har utviklet eller står i fare for å utvikle et tyngre rusmisbruk. Innen denne gruppen er det grunn til å anta at noen faller mellom to stoler på terskelen mellom barnevern og sosialtjeneste. Dette er med andre ord ungdom som ikke fanges opp av det eksisterende hjelpeapparatet. I og med de klare indikasjonene på tyngre rusbruk i området, vil det være av stor betydning at samarbeidet mellom barneverntjenesten, sosialtjenesten og andre deler av hjelpeapparatet 14 IOGT i Norge er del av en internasjonal bevegelse som arbeider for edruskap - brorskap - fred. 12

14 fungerer tilfredsstillende for å møte denne gruppen. Funn fra kartleggingen viser også at en meget stor andel av registrerte kriminelle handlinger i Olsvik har en sammenheng med rus. Dette gjelder hele 80 % av sakene. Med hensyn til ungdomskriminelle, så er i følge politiet en mindre kjerne med ungdom og unge voksne som står brorparten av disse sakene. Det foreslås at det nedsettes en samarbeidsgruppe-/fora i Laksevåg med fokus på å møte disse ungdommene som har etablert et tyngre rusmisbruk. Sosialtjenesten og barnevernet er her viktige hjelpetjenester som kan møte denne gruppen. Andre viktige samarbeidspartnere kan være representanter fra behandlingsapparatet, psykiatritjeneste, politi m.fl. Erfaringer fra skolen hvor det er satt i gang tiltak med fjerning av brukerutstyr og lignende har hatt en positiv effekt. Det er fra grendehuset også etterlyst ressurser til å få ryddet opp i området omkring selve huset. Politiet har her vært inne på tanken om å hjelpe til med å skaffe tilveie midler til belysning. Det foreslås at skolen og bydelen har et fortsatt fokus på rusrenovasjon i tråd med system med fjerning av sprøyter med mer ved skolen. Grendehuset får hjelp til å videreutvikle og rydde utearealene ved huset. Det er her viktig å understreke at rusrenovasjon i seg selv ikke bidrar til å fjerne problemet med misbruk av rusmidler, men at det vil dempe eksponeringen av brukerutstyr overfor dem som ikke bruker disse rusmidlene. Det har tidligere vært en Kjentmann ved Olsvik skole. Tilbakemeldinger fra kartleggingen er at denne ikke fungerer slik den er tenkt og at det per i dag ikke finnes en Kjentmann på skolen. Kjentmenn ved ungdomsskolene er ansatte ved skolen som skal ha et spesielt fokus på rus og forebygging av rusbruk blant elevene. Denne personen skal samordne lærekollegienes arbeid i forhold til rusmidler og samtale med foreldre som har spørsmål knyttet til ungdom og bruk av rusmidler. Det foreslås at Kjentmannsordningen revitaliseres på Olsvik skole. For å få dette til å fungere, vil det være viktig at skolen selv er med på å lage tydeligere rammer for hvordan de ønsker at denne ordningen skal fungere. Det vil her være viktig å komme i dialog med dem som har ansvaret for Kjentmannsordningen i kommunen. Dette blant annet med tanke på veiledning og kompetanseheving av den som skal fungere som kjentmann. I møte med styringsgruppen har det også blitt vektlagt at det er viktig å rette fokus på mellomtrinnet. Dette er neste kull med tenåringer, og det vil her være mest hensiktsmessig å sette inn forebyggende tiltak. Det foreslås at det nedsettes en gruppe som går gjennom eksisterende rusforebyggende program og utarbeider forslag til program som inkluderer mellomtrinnet og som bygger på anbefalinger fra sentrale myndigheter Et annet behov som var diskutert i møte med styringsgruppen i oktober, er at skolen rapporterte at lærere synes det er vanskelig å forholde seg til og følge opp barn hvor det er problemer i familien, særlig i familier med psykiske problemer. Å få økt kompetanse på dette blant lærere er noe som etterlyses. Tiltak som foreslås for å møte denne utfordringen er som følger. Det foreslås at det tilbys veiledning fra barneverntjenestene rettet mot lærere som ønsker dette barneverntjenesten. 13

15 Dialogkurs for lærere i møte med familier og barn som er i en vanskelig livssituasjon. Utvidet tilbud fra PPT inn i skolen. I dag har skolen fast PPrådgiver medkontortid hver 2. torsdag møter her spes.ped teamet. Funn fra kartleggingen gir signaler om at natteravngruppen i Olsvik har slitt med å fungere, blant annet på grunn av vansker med rekruttering. På møtet med Olsvikutvalget ble det ytret et ønske fra natteravnene om veiledning i hvordan en skal være natteravn og komme i kontakt med ungdom på gaten. Det ble ellers nevnt i møte med styringsgruppen i desember at Vesta arrangerer kurs for natteravner. Det foreslås at sentrale offentlige aktører som eksempelvis politiet m.fl. i bydelen støtter oppunder en revitalisering av natteravngruppen i Olsvik. Utekontakten kan her bidra med kursing av frivillige natteravner med henblikk på arbeid med ungdom i et forebyggende perspektiv. FRITID Ved den innledende konsultasjonen og i møter med styringsgruppen, har ikke temaet fritid vært problematisert i stor grad. Det har mer vært et ønske fra bydelen om at det sees nærmere på hvilke tilbud som finnes i området og hvilke supplerende tilbud som trengs. Videre har det vært viktig for bydelen å se hvorvidt de eksisterende tilbudene også blir brukt av dem i ungdomsmiljøet en har uttrykt bekymring overfor. Det er mange organiserte aktiviteter i området.ungdom flest i Olsvik driver med trening/idrett og andre organiserte aktiviteter. Ellers forteller ungdommer at de er en del hjemme hos hverandre. Aktiviteter her er alt fra å se film sammen, chatter på internett, spille dataspill og prate sammen. Tilbakemeldinger fra ungdommer og informanter viser ellers at risikoungdommer deltar i tilbudene som finnes i Olsvik. Dette gjelder også de tilbudene som kirken og grendehuset har. Kirken forteller at det i deres klubb er en cirka ungdommer inne hver uke, herunder også ungdommer som henger ved Safaributikken. Grendehuset mener også å se at ungdommene som oppholder seg i området bruker deres tilbud. En del ungdommer henger også ved Safaributikken. Dette kan også sees på som en aktivitet. Som en ungdom uttalte det: det kan være kjedelig å stå utenfor butikken men i det minste har en noe å gjøre. Det å bare stå å henge, tilsynelatende uten mål og mening, kan her sees på som noe konstruktivt og meningsfullt. For mange hører dette kanskje naturlig til som en del av ungdomstiden. Feltarbeidere ved Utekontakten har registrert at det er en god del ungdommer, i hovedsak gutter, som også driver med uorganisert løkkefotball ved bingen. Her møtes ungdom på tvers av aldre i vennskapelig dueller på banen. Tett ved ballbingen ligger det også en skaterampe som er i bruk. De stedene som Utekontakten har møtt ungdommer har hovedsakelig vært i området ved Safaributikken, ved bingen /skoleplassen og grendehuset. 14

16 Olsvik er på størrelse med en middelsstor norsk kommune i innbyggertall, men området er tømt for offentlige tjenester og tilbud både på dag - og kveldstid. Foruten idrett og kirke er det kun grendehuset som er drevet på frivillig basis. På ettermiddag og kveld etter skoletid er det relativt få offentlige og/eller private tjenester som er lokalisert i nærmiljøet. Kommunen eller det offentlige driver ikke selv egne fritidstiltak i Olsvik-området, og det er en målsetting at mest mulig av offentlige midler skal legges ut til frivillige lag og organisasjoner slik at disse kan drifte fritidstilbud. Hva gjøres i forhold til ungdom og fritid i Olsvik Her følger en kort oppsummering av de tilbud som er rettet mot barn og unge i Olsvikområdet: Idrettslag: I området finnes det blant annet et eget idrettslag, Olsvik IL, hvor fotballen er et populært tilbud for barn og unge. Videre har Kjøkkelvik IL håndballtrening i idrettshallen ved skolen, det er en bordtennisklubb som også er trener her. Foruten dette trener Lyderhorn volleyballklubb i Olsvikhallen. Der er fra idrettslag planer om å bygge et idrettshus ved grendehuset. Dette bygget skal inneholde en gymsal, garderobe og en slags kafé som er tilgjengelig for publikum. Loddefjord idrettslag driver et åpen hall tilbud i Olsvikhallen hver mandag. Dette tilbudet er lite besøkt, og det viser det seg at mange ikke vet om tilbudet. Karateklubb: Det er en karateklubb som har sine lokaler og aktiviteter her. Grendehuset: Fritidsklubb-/internettkafe lokalisert i grendehuset. Denne er åpen onsdager mellom klokken 18:00 22:00. For grendehuset er det en utfordring å rekruttere nok frivillige voksne til å holde tiltaket åpent. Kirken: Kirken har et bredt spekter av tilbud som engasjerer ungdommen som sogner til kirkekretsen. Her kan nevnes ten-sing, konfirmantundervisning og klubb. Kirken melder om godt besøk og får gode tilbakemeldinger fra ungdom som bruker tiltakene. Skolen: Skolen har hatt ettermiddagstilbud som har vært drevet i regi av Foreldre arbeidsutvalget (FAU). Videre så finnes det et eget musikkorps i Olsvik. Kulturavdelingen: Ved kulturavdelingen i bydelen fordeles midler til en rekke områder innen fritid og kultur. Kulturavdelingen er med å sponse driften av internettkafeen som holder til i lokalet til grendehuset. Kulturskolen har også tilbud til ungdom som bor i området, men sier samtidig at det kan være dyrt å delta på deres tilbud. Deres aktiviteter er lokalisert til Kjøkkelvik skole. Analyse av hull i tjenestetilbudet forslag til tiltak Det må understrekes at Utekontakten ikke har gjennomført en grundig undersøkelse av ungdoms fritidsbehov og -ønsker. Det kan være en idè å gjennomføre fokusgrupper eller en behovsanalyse av hvilke behov og ønsker ungdom i Olsvik har før man går inn og endrer eller utvider dagens tilbud. Det foreslås å gjennomføre en behovsanalyse/kartlegging av hvilke behov ungdom har ift. fritid 15

17 Det er et tankekors at eksempelvis kulturmidler i Bergen kommune i så stor grad legges til frivillig innsats. Sett fra Utekontakten sitt perspektiv, stiller vi spørsmål ved om det alltid er hensiktsmessig å føre en slik politikk. Forskning viser at ungdomsklubber kan ha en viktig forebyggende funksjon overfor utsatte ungdomsmiljø mer enn bare å være et oppholds- eller møtested dersom man knytter sentrale hjelpetjenester til klubbene. Tilbakemeldinger fra andre bydeler vi har vært i kontakt med forteller at tiltak basert på frivillighet og brukerstyring i større grad er mer ustabile og oftere er ute av drift. I denne sammenhengen er deg også viktig å understreke at det vil være positivt å ha brukermedvirkning i fokus i utvikling av de tilbudene som eksisterer og/eller etableres i området. I forlengelsen av dette og som en understrekning av det foregående; en særskilt utfordring for grendehuset er og har vært å skaffe frivillige voksne som kan bistå med å opprettholde drift av tiltaket. Fra deres side bemerkes det også at økonomien ikke tilsier at det mulig å finansiere en egen miljøarbeider til drift av tiltaket. Ved grendehuset er tilbakemeldingen at for mye av initiativet og arbeidet overlates til noen få personer. Det er også en tilbakemelding på at det kanskje er slik at en del voksne er litt redde/ utrygge på hvordan de eventuelt skal møte ungdommene som går der. Det har i denne sammenheng blitt diskutert muligheten for å møte dette med å tilby frivillige voksne en kurspakke i hvordan arbeide med ungdom. Dette for å gi dem noe å støtte seg til i det arbeidet de begir seg ut på. Det foreslås at bydelen og Stor-Bergen Boligbyggelag bistår med hjelp til hvordan rekruttere voksne til drift av grendehuset: Hvordan informere og rekruttere voksne. Det foreslås å gi frivillige et skoleringstilbud med hensyn til å ha et rusforebyggende perspektiv på det arbeidet som ytes her. Sett i lys av at Olsvik er tømt for offentlige tjenester og tilbud er naturlig å stille spørsmål ved om Olsvik tåler å ha et så selvdrevet system med over tid, samt at dette er en faktor som en må ta hensyn til ved uformingen av eventuelt nye tiltak rettet mot ungdom som bor i Olsvik. Det har i styringsgruppen for kartleggingen vært diskutert muligheten for å knytte sentrale hjelpetjenester inn i nærområdet. Et eksempel som har vært trukket frem er muligheten for at helsesøstertjenesten/ Helsestasjon for ungdom har en ukentlig åpen kveld i Olsvik. Dette kan eksempelvis legges til grendehuset som er sentralt plassert i boområdet. Ved den avsluttende konsultasjonen ble det nevnt at det er en ide å se på om den helesøsterressursen som blir tilført bydelen ved etablering av ny skole kanskje kan brukes her. Andre profesjonelle hjelpetjenester kan også være aktuelle. Grendehuset har også nevnt at de har vært inne på tanken om det er mulighet for å etablere en frivillighetssentral knyttet til sine lokaler. Det foreslås at bydelen ser nærmere på om det er mulig å legge flere offentlige ressurser inn i nærmiljøet i tidspunktet etter skoletid. Konkrete tiltak kan her eksempelvis være: Bydelen vurderer mulighetene for å knytte sentrale hjelpetjenester for ungdom til eksempelvis grendehuset, dette kan for eksempel være Helsestasjon for Ungdom med ukentlig åpen kveld, veiledningstilbud til foreldre/enslige forsørgere etc. Som nevnt har skolen i samarbeid med FAU avholdt kurs for elevene ved skolen, men at innvendingene er at det har vært vanskelig å få tidspunktet til å passe for elevene. En forklaring her er at elever allerede er gått hjem for dagen og at det er vanskelig å komme tilbake på skolen på kvelden. Skolen har i møter i styringsgruppen også pekt på at den har et uforløst potensial til å bli brukt utover ordinær skoletid. Dette kan handle om tidlig å vise elevene at skolen kan brukes til aktiviteter etter skoletid og at det legges til rette for dette. Både kirken og grendehuset gav uttrykk for å kunne bidra med å få i stand et slikt tilbud. 16

18 Leksehjelpgrupper i regi av kirken i samarbeid med grendehuset. Kurs-/ettermiddagstilbud i regi av skolen direkte etter skoleslutt. Det har ved konsultasjonene og i møter med styringsgruppen vært ytret ønske om å fokusere på det positive som foregår i Olsvik og det mangfoldet av tilbudet som faktisk foreligger for innbyggerne i området. Dette er det viktig å fremheve. I tillegg bør en nyttiggjøre seg kulturkalenderen for Laksevåg bydel i arbeidet med å gi informasjon om eksisterende tilbud Det foreslås at det utarbeides en brosjyre som kan informere om de tilbudene som finnes i nærområdet. Dette i form av en egen aktivitetskalender gjeldende for Olsvik. Det ble på SLT møtet i oktober informert om at den nye videregående skolen som er plassert i området har en gymsal som er finansiert av tippemidler, noe som gjør at skolen forplikter at den skal brukes til andre aktiviteter enn bare til skolens kroppsøvingstimer. Salen kommer altså lokalmiljøet til gode. Utover dette så har idrettslaget opplyst om at det arbeides med å bygge et klubbhus i området mellom grendehuset og fotballbanene, og vil dermed ha en sentral beliggenhet i området. LOKALT ENGASJEMENT I dette kapitlet bruker vi begrepet lokalt engasjement i en utvidet betydning. Den ene siden av begrepet handler om foreldre og voksenengasjement i nærmiljøet, mens den andre handler om samarbeidet mellom offentlige aktører imellom og mellom offentlige og private aktører rundt ungdomsmiljøet. Ved innledende møter i bydelen kom det frem at flere mente at engasjementet rundt ungdom i Olsvik var lavere enn andre områder det er naturlig å sammenlikne seg med. Det ble fortalt at det var vanskelig å komme i kontakt med foreldre. Eksempelvis ble det sagt at det var vanskelig å få foreldre til å stille opp på møter som de ble innkalt til. Andre fortalte at det var vanskelig å rekruttere frivillige til drift av eksempelvis grendehuset og at det ofte var de samme ildsjelene som alltid dro lasset, samt at det var vanskelig å komme i dialog med beboerne i området. Dette var fremtredende bekymringer som ble trukket frem tidlig i kartleggingen og som bydelen var opptatt av å se nærmere på. Underveis i kartleggingen mener Utekontakten å ha sett at dette er en sannhet med modifikasjoner. Funn fra kartleggingen tegner også et bilde som viser et stort engasjement i nærmiljøet. Hvordan er det lokale engasjementet rundt og blant barn og unge i Olsvik? Skolen melder om engasjerte foreldre. Foreldre i FAU som blant annet er med på å arrangere kurs på kveldstid for barn og unge. Skolen mener at det ikke er riktig at foreldre ikke stiller til møter vedrørende egne barn. På møter i mindre forum som i en klasse møter foreldre opp, men det viser seg at det kan være noe vanskeligere å få foreldre til å stille på stormøter som det kalles inn til. Skolen tar også ansvar i forhold til foreldre og ungdom som trenger ekstra oppfølging, og her kan det trekkes frem et samarbeid mellom skole og Ungdomsbasen. 17

19 Det er ellers et mangfoldig idrettstilbud i området, noe som tyder på at det er voksne som engasjerer seg på fritiden. Kirken har et allsidig tilbud som de får gode tilbakemeldinger på fra dem som bruker deres tilbud. Grendehuset melder om at det er vanskelig å rekruttere frivillige til å bli med å drifte det tilbudet som de har. Dette gjelder spesielt i forhold til internettkafeen. For dem er og har det vært en utfordring å rekruttere frivillige voksne, og en stiller spørsmål ved om mange voksne vegrer seg for å jobbe med ungdom, eller kanskje synes det er et stort ansvar å ha. Videre så nevner vi også kort hvilke andre aktører som jobber i og rundt ungdom i Olsvik. Dette er skole, barneverntjeneste, politi, kulturkontoret, kirken, MOLA stiftelsen, og Olsvikutvalget. Olsvikutvalget har som sin oppgave å være et godt samarbeidsorgan for borettslagene og bofellesskap i Olsvikområdet. andre som tilbyr tjenester rettet mot ungdom og unge voksne i bydelen er eksempelvis sosialtjeneste og spesialisttjenestene PUT og BUP. Innholdet i disse tjenestene er mer utfyllende beskrevet i foregående kapitler. I forbindelse med våre observasjoner registrerer Utekontakten at det sees lite folk ute i området, og det er få møteplasser for folk. En annen faktor som trekkes frem i kartleggingen er at det i Olsvik er en relativt høy andel med eneforeldre, noe som kanskje er en forklaring på et manglende voksenengasjement rundt barn og unge. Det er en utfordring fra dem som sitter alene med ansvar for barn har større vansker og mindre tid til dette enn dem som er to om denne oppgaven. Dette bekreftes av flere informanter og FAU ved skolen. Ved den avsluttende konsultasjon kom det frem at bildet om at foreldre og voksne ikke engasjerer seg ikke er helt korrekt. Det er mange voksne som engasjerer seg, men ikke nødvendigvis i selve Olsvik. Fra idrettslaget ble det påpekt at mange foreldre engasjerer seg i andre området utenfor selv Olsvik. Dette kan eksempelvis være at foreldre har barn som er medlem i idrettslag i Loddefjord og Vadmyra engasjerer seg der, dette fremfor i det lokale idrettslaget. Med andre ord som det ble uttalt på den avsluttende konsultasjonen, så tømmes Olsvik til fordel for andre områder og idrettslag. Det ble videre trukket paralleller til Loddefjordprosjektet i 1995 som noen mente førte til en utarming av ressurser fra bl.a. Olsvik. Den gang ble en del av bydelens tilbud til ungdom sentralisert til Loddefjord og Haugatun. Olsvikutvalget etterlyser ekte engasjement fra samtlige borettslag i området. I årsmeldingen fra viser det seg at det har vært lite aktivitet i dette utvalget, og det har kun vært avholdt et kombinert årsmøte og utvalgsmøte, noe som vitner om liten aktivitet i dette utvalget. Det vil kanskje være en utfordring for Olsvikutvalget å se nærmere på driften og de oppgavene de jobber med. Kanskje ligger det her et potensial for å kunne bidra i forebyggende ungdomsarbeid i Olsvikområdet? Dette er noe de kanskje kan kikke nærmere på. Her bør SBBL sentralt inviteres til å delta, og det bør vurderes å søke midler via Husbanken, som har slike midler til disposisjon. Kommunikasjon Det er etablert flere samarbeidsforaer mellom offentlige etater i bydelen og mellom det offentlige og frivillige lag og organisasjoner. Mye av samarbeidet fungerer godt, og det opplyses om at det har vært store forbedringer de siste årene. Flere informanter forteller at det er mye positivt som skjer i Olsvik/ bydelen, men at en ikke er flink å videreformidle dette til hverandre innad i bydelen. Flere informanter rapporterer imidlertid at kommunikasjonen mellom offentlige etater i noen tilfeller fungerer dårlig, og at det er et utvklingspotensiale her. 18

20 Dette dreier seg til dels om negative holdninger overfor hverandre som samarbeidspartnere, og en faller hverandre lett i ryggen fremfor å ha en konstruktiv dialog. I visse tilfeller ser en ikke seg selv og sin etat som en del av samme bydel med felles utfordringer. Mange jobber med sitt, men ikke nødvendigvis i felleskap. En utfordring som er diskutert i styringsgruppen er hvordan utvikle gode samarbeidsforhold offentlige etater imellom og hvordan en kan få kommunikasjonen med aktører i nærmiljøet til å fungere bedre. Som nevnt tidligere er det i Laksevåg bydel en egen SLT gruppe. Det som er nytt i år er at det er foretatt en ny organisering av SLT samarbeidet hvor man har et stor felles møte for Laksevåg, og deretter særmøter for de to satsingsområdene; Melkeplassen og Olsvik. Dette kan sees i sammenheng med et økt fokus blant annet på Olsvik området. Analyse og forslag til tiltak I arbeidet med kartleggingen har det vært en positiv holdning å se fra de ulike aktørene og det er et felles ønske om å få gjort noe med det som flere betegner som et manglende engasjement rundt ungdom i et område av bydelen. Fra flere hold er det påpekt viktigheten av å se nærmere på de samarbeidsrelasjonene som er i bydelen og hva som kan gjøres bedre fremover. Eksempelvis nevnes det at det gjøres mye bra arbeid i bydelen, men at dette ikke alltid i like stor grad videreformidles til samarbeidspartnere internt og eksternt i kommunen eller overfor private aktører. Flere forklarer dette med manglende eller dårlig kommunikasjon, noe som igjen kommer til uttrykk som en følelse av manglende engasjement, i dette tilfellet rundt ungdom i et geografisk avgrenset del av en bydel. Det har av flere informanter vært etterlyst sterkere engasjement blant voksne som bor i nærmiljøet, og det har vært innkalt til møter for å få jobbet med problemene. Slike stormøter har ifølge informanter ikke klart å få tak i dem som de ulike aktørene ønsker skal møte opp. En forklaring på dette kan være at disse møtene gjerne har et negativt fokus, og kanskje ikke er det som er best egnet til å komme i dialog med borettslag og beboere i området. Det har i styringsgruppen for kartleggingen vært et ønske om å ha fokus på å skape gode samarbeidsrelasjoner mellom dem som jobber med ungdommene. Det har her blitt understreket at det er viktig i samarbeid med andre å stille spørsmål som: Hva kan vi hjelpe dere med? og Hvordan kan vi gjøre hverandre gode? Å ha en langsiktig tenkning rundt samarbeid og kommunikasjon vil slik Utekontakten ser det være gunstig. I møte med styringsgruppen er det også blitt diskutert hva som vil skjer når den nye videregående skolen i Olsvik er etablert. Denne vil etter planen stå ferdig til neste år, og er lokalisert i Olsvik nærmiljø. Det foreslås at det utarbeides en plan for prosess for å forbedre samarbeid og lage kjøreregler i samarbeidsrelasjoner Det foreslås å etablere et felles organ for samarbeid mellom private og offentlige aktører i Olsvik rundt forebyggende arbeid blant ungdom i Olsvik. Et navn som ble foreslått på den avsluttende konsultasjonen var Aktiv Olsvik. Som en følge av det som kom frem på den avsluttende konsultasjonen og i møter med styringsgruppen vil følgende oppgaver være naturlig for denne gruppen å arbeide videre med: 19