Spires innspill til statsbudsjettet Prop. 1 S - Å tenke framover
|
|
- Anita Tonje Håland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Til Stortinget Oslo, 2. november 2015 Spires innspill til statsbudsjettet Prop. 1 S - Å tenke framover Introduksjon Dagens verdensbilde preges av store utfordringer knyttet til miljø, klima, fattigdom, matsikkerhet og menneskerettigheter. Dette er globale utfordringer som alle land og alle mennesker burde føle et ansvar for å løse - ikke minst Norge. Vi må ta konsekvensene av at vi innehar en unik økonomisk posisjon som vi har opparbeidet oss nettopp på grunn av klimafiendtlig industri, noe som må reflekteres i statsbudsjettet. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 bærer preg av at globale utfordringer ikke veier like tungt som hensynet til komfortable liv, skatteletter og ikke-bærekraftig økonomisk vekst. Det viser seg i økte bevilgninger til forurensende tiltak som veibygging, og bevilgninger til oljeleting og oljeforskning. At langsiktig og forebyggende utviklingsarbeid skal ofres for å avhjelpe flyktninger, er det mest oppsiktsvekkende og uholdbare i statsbudsjettet. Det er vi i Norge, og ikke verdens fattige, som skal betale regningen for dugnaden som den ekstraordinære flyktningsituasjonen forutsetter. En opprettholdelse av et fortsatt høyt bistandsnivå vil være den viktigste investeringen vi kan gjøre for å forhindre stadig større flyktningkriser i framtiden. Våre innspill er kategorisert etter følgende departement: 1. Utenriksdepartementet 2. Klima- og miljødepartementet 3. Landbruks- og matdepartementet 4. Kunnskapsdepartementet 5. Olje- og energidepartementet 1. Utenriksdepartementet Det grønne klimafondet (UD) Kapittel 166, post 72 Norge har som en rik oljenasjon bidratt uforholdsmessig mye til globale klimautslipp og klimaendringer. Klimaendringene går hardest ut over verdens fattige og mest sårbare. Det er derfor vår moralske plikt å tilbakebetale gjelden vi har gjennom å hjelpe fattige land å takle klimaendringene best mulig. På klimaforhandlingene i Cancun ble det vedtatt at den rike del av verden skulle bidra med USD 100 milliarder per år innen 2020 for å møte utviklingslandenes behov forutslippskutt og tilpasning til klimaendringer. Vi er kun kommet halvveis mot målet og må oppskalere innsatsen.
2 Forslag: Midlene til det grønne klimafondet økes til 1000 millioner kroner i 2016, noe som er 600 millioner kroner mer enn regjeringens opprinnelige forslag. Bidraget til klimafondet må øke ytterligere fram mot Bidraget må være addisjonell støtte ut over det eksisterende bistandsbudsjettet og bistandsprosenten. Miljø og bærekraftig utvikling - fornybar energi (UD) Kapittel 166, post 74 Bevilgningen til energibistand videreføres på dagens nivå (prisjustert) og økes dermed til 1115 millioner kroner. Regjeringens foreslåtte kutt reverseres. Begrunnelse: Å arbeide for tilgang til ren energi er både klimavennlig og sosialt rettferdig. Bærekraftsmål nummer 7 skal sikre ren energi som alle kan ha råd til. Å redusere denne bevilgningen slik regjeringen foreslår er derfor et svært dårlig forslag. Spire anbefaler imidlertid at Stortinget ber regjeringen undersøke hvordan ordningen kan bli mer målrettet i å nå verdens aller fattigste. Sivilt samfunn og informasjonsstøtte (UD) Kapittel 150, 151, 153 og 160 ( post 70) Forslag: Kuttene i kap. 150 (bistand til Afrika) og kap. 151 (bistand til Asia) reverseres. Kuttene i kap. 153 (bistand til Latin-Amerika) reverseres og posten økes med 70 mill. Det store kuttet på 968,7 mill til sivilsamfunn (kap. 160 post 70) reverseres, og posten økes med 68 mill. Informasjonsstøtten videreføres på dagens nivå (prisjusteres fra 2013) og blir på 99,5 millioner. Videreføring av satsningene i matsikkerhetsstrategien må tydeliggjøres, og arbeid som bidrar til oppfyllelse av matsikkerhetsstrategien prioriteres. Informasjonsstøtten settes som en egen post i budsjettet, da denne har en annen karakter og et annet formål enn støtte til sivilt samfunn internasjonalt. Begrunnelse: Satsing på langsiktig utviklingsarbeid kan ikke nedprioriteres selv om Europa kjenner konsekvensene av en flyktningkatastrofe. Spire er uenige i retorikken som hevder at å bevilge tilskudd til bistand og opplysningsarbeid er ensbetydende med å nedprioritere flyktningkrisen. I en slik ekstraordinær situasjon bør det bevilges ekstra midler til å løse flyktningkrisen istedenfor at man undergraver langsiktig og forebyggende arbeid. Utgiftene må derfor tas fra andre steder i budsjettet. Et aktivt sivilsamfunn og demokratiseringsprosesser er en forutsetning for utvikling og oppfyllelse av menneskerettigheter. Gjennom støtte til sivilsamfunnsorganisasjoners arbeid i utviklingsland vil man kunne oppnå andre, og i enkelte tilfeller mer effektive resultater enn gjennom direkte bilateral støtte. Det enorme kuttet til sivilsamfunnsorganisasjoner som regjeringen foreslår, vil ha massive negative konsekvenser for verdens fattigste, som kjemper for et verdig liv og som daglig opplever menneskerettighetsbrudd. Det er et moralsk imperativ å forhindre at disse kuttene gjennomføres. Tilskudd til internasjonal landbruksforskning (UD) Kapittel 170, post 81 Forslag: Posten økes slik at den er 20 millioner kroner høyere enn i 2015, og 60 millioner mer enn regjeringens opprinnelige forslag. Begrunnelse: Verdenssamfunnet må bli bedre rustet til å mette en økende befolkning i møte med klimaendringene. Mer landbruksforskning trengs for å bidra til å nå bærekraftsmål nummer 1 og 2 om
3 å utrydde fattigdom og sult. Regjeringen skriver selv at " Om dagens befolkningsvekst i verden opprettholdes, vil det kreve inntil 60 prosent mer mat produsert i (...) Det trengs kunnskap for å forstå og for å kunne ta informerte beslutninger om global matsikkerhet." I tråd med dette må posten økes, ikke kuttes. Bærekraftig landbruksutvikling (UD) Merknad Klimaendringer, sult, fattigdom og globale miljøendringer henger sammen. En satsing på bistand til bærekraftig landbruk er noe av det viktigste Norge kan gjøre for å hanskes med disse utfordringene. Det er viktig å avhjelpe flyktningsituasjonen, men regningen for dette kan ikke sendes til verdens fattigste. En økning i langsiktig bistand med fokus på bærekraftig landbruk vil være en investering og et viktig forebyggende tiltak med tanke på framtidige konflikter og flyktningstrømmer. Stortinget ber Regjeringen legge fram en opptrappingsplan for landbruksbistand med sikte på å nå en 15 % andel av det totale bistandsbudsjettet innen Planen bør konsentrere seg om småskala landbruksutvikling, herunder klimatilpasning, biologisk mangfold, infrastruktur og næringsutvikling, organisering, og ungdom og utdanning. 2. Klima- og miljødepartementet Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser (KLD) Kapittel 1400, post 70 Det bevilges kroner til organisasjonen Spire i Fra 2017 skal organisasjonen regnes som en ordinær søker på lik linje med de andre miljøorganisasjonene som omfattes av ordningen. Regjeringens foreslåtte kutt på nesten 4 millioner reverseres, og støtten økes til 60 millioner. Begrunnelse: Spire har for andre år på rad søkt om Klima- og miljødepartementets støtte til miljøorganisasjoner, og for andre gang fått avslag, på tross av at Spire er midt i målgruppen for mottakere av KLDs støtteordning. Avslaget baserer seg på et feilaktig grunnlag som innebærer at Klima- og miljødepartementet ikke anser Spire til å være en miljøorganisasjon. Spire er imidlertid sammenliknbar både i fokus og arbeidsmetoder som de øvrige organisasjonene som mottar støtte. Etter vår mening er det her utvist en feilaktig bruk av skjønn som har ført til en saksbehandlingsfeil. Vi ber Energi- og miljøkomiteen gripe inn og omgjøre denne feilen. (For fyldigere begrunnelse for hvorfor Spire er en miljøorganisasjon, se eget notat angående dette). Klima- og miljødepartementet forteller i avslaget at de anser Spires virksomhet til å falle inn under Utenriksdepartementet/Norad sitt sektoransvar. Vi antar det her henvises til at Spire fram til nå har vært mottaker av Utenriksdepartementets informasjonsstøtte (Utenriksdepartementet har ikke en tilsvarende grunnstøtteordning som KLD). At Spire foreløpig har mottatt denne støtten, som forøvrig er foreslått fullstendig kuttet i 2016, skal være irrelevant for saksbehandlingen til KLD. Informasjonsstøtten gis til organisasjoner for å utføre et spesifikt Nord/Sør-informasjonsarbeid knyttet til utviklingsspørsmål (som også kan være relatert til miljø og klima). Pengene skal gå til aktivitet og
4 ikke til drift. KLDs støtte er derimot en generell grunnstøtte til miljøorganisasjoner som utdeles etter egne kriterier, og har en annen funksjon (og som regel størrelse). Det er flere organisasjoner som mottar KLDs støtte som også er mottaker av informasjonsstøtten, og det er forøvrig helt vanlig at organisasjoner får støtte fra mange ulike departementer og instanser ut fra hva slags arbeid eller aktiviteter de utfører. At Spire skal få avslag på dette grunnlaget, er derfor en urettmessig forskjellsbehandling. Opprettelse av et framtidsombud (KLD) Ny post Det avsettes 30 millioner kroner i 2016 til å etablere et framtidsombud som kan arbeide for å sikre en bærekraftig utvikling og grunnleggende rettigheter for våre etterkommere. Begrunnelse: Som samfunn står vi ansvarlig overfor våre etterkommere, og behovet for en mer langsiktig politikk er tydelig i mange av dagens samfunnsproblemer. Et framtidsombud vil være en pådriver for et mer langsiktig perspektiv i dagens politikk, slik at vi kan bevege oss i retning av et mer bærekraftig samfunn. De nye bærekraftsmålene er universelle, og Norge har et betydelig ansvar for å skjerpe innsatsen for bærekraftig utvikling også på hjemmebane. Behovene for funksjonene et framtidsombud kan fylle, er dokumentert flere ganger. Våre framtidige etterkommeres interesser bør være tydeligere representert når det vedtas beslutninger i nåtiden som vil ha negative konsekvenser for dem. Etableringen av et slikt ombud kan være et virkningsfullt og kostnadseffektivt tiltak, slik det er beskrevet i Spires rapport Framtida teller nå og boken Fra ord til handling - Om grunnlovens miljøparagraf 112 (Universitetet i Oslo). 3. Landbruks- og matdepartementet Jordvern og jordsmonn (LMD) Kapittel 1141, post 52, samt ny post 2015 er FNs år for jordsmonn. Det tar 1000 år å bygge en centimeter med jord, men kun kort tid å ødelegge den med nedbygging eller dårlige jordbruksmetoder. Jord må betraktes som en ikke-fornybar ressurs som trenger en nullvisjon for nedbygging. Men i en verden med voksende befolkning er heller ikke dette nok. Det er også behov for å prioritere arbeid med jordforbedring. I statsbudsjettet gjentas det at jordvernet må balanseres mot storsamfunnet sine behov. Spires syn er at ingenting er viktigere enn å sørge for nok mat til befolkningen. FNs bærekraftsmål nummer 15 handler om å beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer, herunder jordsmonn. Tiltak for å forhindre erosjon og forbedre jordsmonn på prioriteres både globalt og i Norge. Posten Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap, ( kr i 2015), er for 2016 nedlagt på grunn av NIBIO-sammenslåingen. Spire mener det er viktig å bevare en egen post for midler til kunnskapsutvikling om arealressurser, og særlig kunnskapsutvikling om jordsmonn. Dette er viktig for å utvikle gode anbefalinger og tiltak for hvordan bønder kan forbedre sitt jordmonn gjennom mer bærekraftige metoder. I tillegg mener vi det bør opprettes en støtteordning for jordforbedringstiltak som kan oppskaleres over flere år. Stortinget vil bevare post 52, kap og øke bevilgningen med 20 millioner kroner, samt be om at tiltak knyttet til jordsmonn blir et prioritert område. Videre anmodes det om at det opprettes en ny post på 20 millioner for å gjennomføre tiltak som bidrar til å implementere og spre kunnskap om jordforbedringstiltak blant norske bønder.
5 Økologisk mat (LMD) Merknad Staten har satt mål om 15 % produksjon og omsetning av økologisk mat. Et konkret tiltak staten kan gjøre for selv å bidra til denne målsetningen, er å innføre regler for bruk av økologisk mat på offentlige institusjoner. I offentlige kantiner, på sykehus, eldrehjem, skoler, departementer og andre institusjoner bør 15 %-andelen være et absolutt minimum. Videre merker vi oss at det i kjølvannet av NIBIO-sammenslåingen er satt av 5 millioner under kap post, 70 til NORSØK sitt arbeid for å fremme produksjon og forbruk av økologisk mat, mens Bioforsk økologisk blir nedlagt. Vi gjør Stortinget oppmerksom på at vi håper dette ikke vil innebære en nedprioritering av framtidig forskningsvirksomhet på økologisk mat hos NIBIO, men at kunnskapen som er bygget opp gjennom det gode forskningsmiljøet på Tingvoll bevares. Stortinget ber regjeringen utrede kostnadene ved å innføre en minimumsandel på 15 % økologisk mat i alle offentlige institusjoner. Midlene til oppstarten av dette tiltaket settes på statsbudsjettet for Økt norsk matproduksjon på norske ressurser (LMD) Merknad Regjeringen slår fast at de vil øke norsk matproduksjon, men sier ikke hva som skal utgjøre grunnlaget for produktivitetsveksten, til tross for signalene Stortinget har sendt om bruken av norske ressurser. Norge importerer hvert år mange hundre tusen tonn soya fra Brasil til bruk i kraftfôr til husdyr- og oppdrettsnæring. Dette har store sosiale- og miljømessige konsekvenser i Brasil, reduserer norsk selvforsyningsgrad og øker sårbarheten for norsk matsikkerhet i framtiden. Det er derfor viktig at opphavet til fôrråvarene får en større plass i verdikjeden. Ordskiftet på dette området har endret seg betydelig det siste året, og fokuset på den norske soyaavhengigheten har økt, noe Spires rapport Soyalandet har bidratt til. Stadig flere aktører å utnytte norske ressurser bedre, og produsere proteinog fettråvarer til norsk fôrproduksjon. Bønder, forbrukere og markedsaktører er enig i at norsk matproduksjon i størst mulig grad må baseres på norskeressurser, av hensyn til matsikkerhet, miljø og sysselsetting, men de trenger en forutsigbar og overordnet plan. Stortinget minner regjeringen på at økt matproduksjon skal skje med basis i norske ressurser. Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å lage en nasjonal, flerårig jordbruksstrategi. Strategien bør foreslå forutsigbare politiske virkemidler gjennom hele verdikjeden, langsiktige mål og konkrete virkemidler for hvordan vi kan øke andelen norskprodusert fôr i norsk landbruk og oppdrettsnæring. Formålet er å sikre en miljømessig bærekraftig matproduksjon hvor behovet for matsikkerhet ivaretas og varig produktivitetsøkning basert på norske ressurser sikres. Støtte til organisasjoner (LMD) Kapittel 1138, post 70 Frivillige organisasjoners arbeid utgjør en ryggrad i å fremme norsk landbruk, distriktsnæringer og miljøvennlig, bærekraftig matproduksjon. Organisasjonene gjør et uvurderlig arbeid i å bidra til målene Stortinget selv har satt for mat- og landbrukspolitikken. Landbruks- og matdepartementets støtte til slike organisasjoner er svært viktig i denne sammenhengen. Støtten er moderat: i 2015 delte 17 miljøorganisasjoner på 58 millioner gjennom grunnstøtteordningen til Klima- og miljødepartementet. Med 27 organisasjoner under Landbruks- og matdepartementet i 2015 ville tilsvarende pott vært på 92, 1 millioner (den er på 26, 3 millioner i 2015). Flere av organisasjonene er i vekst, og mye tyder på at denne støtten bør økes. Potten har økt i 2016 (opprinnelig budsjett) for å omfatte tre nye søkere (NORSØK, Matvett og Ungt entreprenørskap), men for de resterende organisasjonene er summen den samme som tidligere. I tilleggsproposisjonen fra Regjeringen er det foreslått at posten kuttes med 5 millioner kroner, men at NORSØK skjermes. Spire mener potten bør økes med 5 millioner for 2016 sammenliknet med dagens nivå, med plan om videre
6 opptrapping til 50 millioner innen Videre bør det åpnes for inngåelse av nye flerårige samarbeidsavtaler. Det er godt at allerede inngåtte avtaler blir videreført i 2016, men det hjelper ikke situasjonen for dem som ikke har slike avtaler og fremdeles må søke hvert år. I sin nye frivillighetserklæring sier regjeringen at forutsigbarhet er et av de viktigste målene som skal styre frivillighetspolitikken. Vi ber Stortinget anmode regjeringen om å etterleve sine egne mål. Stortinget ber om at støtten til organisasjoner økes med 5 millioner i 2016, og at støtten opptrappes til 50 millioner innen Regjeringens foreslåtte kutt reverseres. Det må åpnes får å inngå nye flerårige samarbeidsavtaler. Dette vil sikre likebehandling av alle organisasjonene som omfattes av ordningen og forutsigbarhet for organisasjonene, i tråd med regjeringens frivillighetserklæring. 4. Kunnskapsdepartementet Global helse og utdanning (KD) Kap. 169, merknad Kvotestipendordningen for studenter fra lavinntektsland er er den eneste åpne muligheten for studenter fra lavinntektsland til studere i Norge. At denne ordningen nå er foreslått avviklet er kritikkverdig og et steg i gal retning på veien mot realisering av FNs bærekraftsmål nr 4. Den utdannelse og internasjonale erfaring som kvotestudenter får ved en utdanning i Norge er et verdifullt bidrag til global utvikling. De 1100 kvotestudentene utgjør samtidig en betydelig del av internasjonale studenter i Norge fra land utenfor EU/EØS. For norske universiteter og høyskoler vil det også være et tap å miste mangfoldet disse studentene representerer. Stortinget ber Regjeringen sørge for at kvotestipendordninger for studenter fra lavinntektsland fortsetter slik at minimum 1100 studenter fra lavinntektsland forstsatt får muligheten til å søke stipend og studere i Norge. 5. Olje- og energidepartementet Undersøkelser mv. (OED) Kapittel 1810, post 21 Forslag: Posten fjernes i sin helhet. Begrunnelse: Hvis Norge og verden skal nå målene om å holde temperaturøkningen under 2 grader, må Norge la store deler av våre fossile energiressurser ligge i bakken. Da er det uforsvarlig å foreslå nesten en tredobling i tildeling til geologisk kartlegging sammenliknet med Havområdene i Barentshavet og artene som finnes der er svært sårbare. Letingen er også i konflikt med iskanten. Og det å åpne for oljeboring i nye områder vil med sikkerhet føre til et dårligere klima og store negative konsekvenser for våre etterkommere. Å bevilge penger til kartlegging av petroleumsforekomster sender et tydelig signal om at Norge ikke akter å ta sin del av ansvaret for å redusere globale klimagassutslipp. Når vi vet vi ikke kan hente opp denne oljen og samtidig overholde internasjonale klimaforpliktelser, er det uhensiktsmessig å sette av disse pengene.
Hva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Et utgangspunkt «Maximum sustainable yield» bærekraftig uttak i en fiskebestand. Brundtlandkommisjonen (1987) så miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. En utvikling
DetaljerUtrydde alle former for fattigdom i hele verden
FNS BÆREKRAFTSMÅL Utrydde alle former for fattigdom i hele verden I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen ekstremt fattige blitt mer enn halvert. 767
DetaljerFNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE
FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM
DetaljerNok mat til alle og rent vann.
Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om
DetaljerÅ avskaffe ekstrem fattigdom innen Polyteknisk forening, 8 november 2017
Å avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030 Polyteknisk forening, 8 november 2017 FNs mål om å avskaffe fattigdom Goal 1. End poverty in all its forms everywhere 1.1 By 2030, eradicate extreme poverty for
DetaljerVedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016
Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 25-27. november 2016 Verden er skikkelig urettferdig. De rike landene i verden forsyner seg med stadig mer av verdens ressurser. Klimaendringer, i hovedsak forårsaket
DetaljerGjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter
Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober
DetaljerVi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre
Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel
DetaljerBistand til Afrika Utvikling eller forretning?
Bistand til Afrika Utvikling eller forretning? Marit Brandtzæg, Assisterende direktør i Norad Seniorakademiet 16.februar 2017 Disposisjon 1. Bakteppe trender i norsk og internasjonal bistand 2. Bærekraftsmålene
DetaljerUtviklingsfondet sår håp
Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for
DetaljerMatproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad
Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i
DetaljerHøringsuttalelse Forskift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Forskift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2016-2017 16.01.2016 2016000022 Høringssvar
DetaljerSkrei. Foto: Erling Svensen
Skrei Foto: Erling Svensen Skrei, eller atlanterhavstorsk, er en viktig fisk for fiskere langs norskekysten. Hvert år, fra januar til april, svømmer millioner av skrei inn langs hele norskekysten. Her
DetaljerProp. 10 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Hjelp til flomofre i Pakistan
Prop. 10 S (2010 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Tilråding fra Utenriksdepartementet av 5. november 2010, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg (II) 1 Sammendrag
DetaljerPetroleumsindustrien og klimaspørsmål
Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring
DetaljerAuka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag
Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i
DetaljerRetten til mat er en menneskerett
Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerVeien til et klimavennlig samfunn
Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår
DetaljerProp. 48 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)
Prop. 48 S (2017 2018) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i statsbudsjettet 2018 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet,
DetaljerAvtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014
Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig
DetaljerKjente ressurser uante muligheter
Landbruks- og matdepartementet Kjente ressurser uante muligheter Regjeringens bioøkonomistrategi Guri Tveito 16.Februar 2017 Torbjørn Tandberg Hva skjer globalt? Mer enn 40 land har strategier G7-landene
DetaljerDet er en glede å ønske dere velkommen til Næringslivets Hus, og til
Næringslivets Hovedorganisasjon Tale: 2. mars 2017 Taler: Adm. direktør Kristin Skogen Lund Tildelt tid: 10 min. Antall ord: 1000 Bærekraftsmål og forretningsmuligheter Åpningsinnlegg @ Næringslivets konferanse
DetaljerTenke globalt, handle lokalt
Tenke globalt, handle lokalt NORGES UNIKE FORTRINN Vår lange kystlinje, med store sjøarealer og god vannutskifting, har gitt Norge helt unike fortrinn med tanke på havbruksbasert matproduksjon. De naturgitte
DetaljerOLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK
FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene
DetaljerBYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!
BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! B Y T T P O L I T I K K, I K K E K L I M A! 1 Innhold/forord INNHOLD FORORD Innhold/forord Bytt politikk! Slik skaper vi fremtiden - Olje og gass - Fornybar energi - Transport
DetaljerNorges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA
Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.
DetaljerLandbruks- og matpolitikken Velkommen til bords
Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ekspedisjonssjef Frøydis Vold Oppland Sau og Geit, Gjøvik 18.2. Meld. St. 9 (2011-2012) Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst
DetaljerRepresentantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)
Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å
DetaljerEn framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009
En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere
DetaljerStrategi for FN-sambandet
Strategi for FN-sambandet 2020-2023 Vedtatt på landsmøtet 21.05.2019. Visjon: Med FN for en bærekraftig verden. Formål: Formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale,
DetaljerCARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig -
CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - Foto: Paul Jeffrey / Caritas Internationalis Foto: Fajardo, Sara A. / CRS CARITAS NORGE BEKJEMPER SULT Å utrydde sult og ekstrem fattigdom er Caritas Norges
DetaljerVi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel
Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor
DetaljerStortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))
Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet
DetaljerKlimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet
Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner
DetaljerLandskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt
Landskapsovervåking utfordringer Avd. dir. Geir Dalholt Mål Landbrukspolitiske mål Prop 1 S (2009-2010) Opprettholde et levende landbruk over hele landet Sikker tilgang til nok og trygg mat Bærekraftig
DetaljerRegjeringens landbrukspolitikk. Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen
Regjeringens landbrukspolitikk Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen Høyre Landbruket ligger Høyres hjerte nær! Det er viktig med lokalt eierskap, selvstendige næringsdrivende og mangfold.
DetaljerInnspill stortingsmelding om ny utviklingspolitikk og bærekraftsmålene
Til: Utenriksdepartementet Innspill stortingsmelding om ny utviklingspolitikk og bærekraftsmålene Regnskogfondet takker for muligheten til å gi innspill til regjeringens varslede stortingsmelding om en
DetaljerKlima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009
Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før
DetaljerPetroleumsforskning og forskningsetikk
Petroleumsforskning og forskningsetikk Forskningsetisk forum 18. september 2014 www.etikkom.no Bakgrunn: Saksgrunnlag: Redegjørelser fra samtlige universiteter, Statoil, Kunnskapsdepartementet og Olje-
DetaljerTakk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting"
Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting" Jeg vil gjerne starte med å vise hvordan bygdeutvikling i Steinkjer henger
Detaljer10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)
10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes
DetaljerNorsk energibistand Solenergidagen Liv Thoring
Norsk energibistand Solenergidagen 2010 Liv Thoring Norsk bistand innen fornybar energi er lik storskala vannkraft Det burde være storskala solkraft til industri og sentrale strøk Og landsby-elektrifisering
DetaljerFra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling
Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet
DetaljerGlobale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerHvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser
Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert
DetaljerSamfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen. Christine Hvitsand, Telemarksforsking
Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen Christine Hvitsand, Telemarksforsking hvitsand@tmforsk.no 1 Utvikling av kjøttforbruket FN Miljøprogram (UNEP), FAO og World
DetaljerNorske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere.
SAIH er studenter og akademikere i Norge sin egen solidaritets- og bistandsorganisasjon. Vi støtter lokale organisasjoner og utdanningsinstitusjoner i Latin-Amerika og det sørlige Afrika. Øk støtten til
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerVannmiljøplaner på høring LMDs forventninger for arbeidet
Vannmiljøplaner på høring LMDs forventninger for arbeidet Kristin Orlund 7. Oktober 2014 Disposisjon Nytt politisk regime Miljø i årets jordbruksoppgjør Arbeidsgrupper i fleng Vannmiljøplaner på høring
DetaljerInnspillsmøte 12. juni Stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken
Innspillsmøte 12. juni 2017 - Stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken Kulturminister Linda Hofstad Helleland markerer starten på arbeidet med en stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken
DetaljerStrategisk plan for Bioforsk
Strategisk plan for Bioforsk 2013-2016 Faglig plattform og egenart Bioforsk har sin faglige plattform innen landbruk og matproduksjon, plantebiologi og plantehelse, og miljø og ressursforvaltning. Organisasjonens
DetaljerBærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver
Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen Karine Hertzberg Seniorrådgiver Kan vi få ubehagelige overraskelser? 2 Miljøverndepartementet Hva kan konsekvensene bli? 3 Miljøverndepartementet
DetaljerRegjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft
Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department
DetaljerSe meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk
Se meg! Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Ruskonferansen 2013, Trondheim 5. mars 2013 Regjeringens mål for en helhetlig rusmiddelpolitikk Å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner,
DetaljerInnhold og krav til regionale planstrategier
Innhold og krav til regionale planstrategier Maylinn Stomperud Hell 26.november 2010 HVA ER REGIONAL PLANSTRATEGI? Nytt planverktøy i ny plan og bygningslov Eneste obligatoriske plandokument på regionalt
DetaljerInnspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech
Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte
DetaljerVi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk
Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet
DetaljerTA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN. Velkommen til SV TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER. Stavanger SV
TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN Velkommen til SV TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER Ta kampen Valgprogram for et varmt 2015-2019 samfunn Stavanger SV Velkommen til Sosialistisk Venstreparti Som medlem i SV
DetaljerHvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen?
Hurtigruteseminaret 2008: Smaken av Nord. Verksted for å utvikle Nord-Norge som matregion Hvordan kan forskningen bidra til konkurransefortrinn i matproduksjonen? Nils Vagstad Forskningsdirektør Bioforsk
DetaljerBakgrunn for lansering Meld St 35 «Sammen om Jobben» om næringsutvikling
Bakgrunn for lansering Meld St 35 «Sammen om Jobben» om næringsutvikling «Regjeringen vil erstatte dagens søknadsbaserte ordning i Norad, inkludert Business Matchmakingprogrammet, med en ny, konkurransebasert
DetaljerHøringsnotat. Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning
Kunnskapsdepartementet 1. november 2013 Høringsnotat Forslag til forskrift om forsterkning av gaver til forskning 1. Innledning For mange forskningsmiljøer ved universiteter og høyskoler har gaver vært
DetaljerNYDYRKING. Fagdag i Stavanger Jostein Tostrup Rådgiver.
NYDYRKING Fagdag i Stavanger 14.9.17 Jostein Tostrup Rådgiver Jostein.tostrup@landbruksdirektoratet.no Hvem er vi? - Landbruksdirektoratet iverksetter landbrukspolitikken og handelspolitikken på landbruksområdet
DetaljerUtfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad
Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels
DetaljerSkog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017
Skog og klima Johan C. Løken Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skogen og klimaregnskapet Hedmark Norge Tømmerregnskapet mill m3 Tilvekst 4.1 25 Avvirkning 2.9 11 Økning 1.2 14 Karbonregnskapet mill. tonn CO2
DetaljerLangtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013
Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken
DetaljerBetydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping
1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge
DetaljerHandlingsplan for ungdom, fred og sikkerhet
Handlingsplan for ungdom, fred og sikkerhet Innspill til Norges oppfølging av sikkerhetsrådsresolusjon 2250 SIKKERHETSRÅDS- RESOLUSJON 2250 FNs sikkerhetsråd skrev desember 2015 historie ved å vedta resolusjon
DetaljerNORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?
NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?
DetaljerBYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!
BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! 1 Innhold INNHOLD Bytt politikk! Slik skaper vi fremtida - Olje og gass - Fornybar energi - Transport - Landbruk Engasjer deg! 1 7 8 9 10 11 BYTT POLITIKK!
DetaljerNy melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren
Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge
DetaljerEnergimeldingen og Enova. Tekna
Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet
DetaljerPolitikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag
Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? når Norge er: våtere kaldere brattere mer avsides og dyrere enn andre land Økt norsk matproduksjon Mat er
DetaljerHøringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning.
NORAD Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. Strømmestiftelsen vil takke for muligheten til å komme med innspill og
DetaljerECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad
ECN260 Landbrukspolitikk - Hvorfor eget emne? Hvorfor fortjener dette politikkområdet et eget kurs? - Hva er «politikk»? Definisjoner - Hvordan? - Opplegget 2018 Sigurd Rysstad Tittel på presentasjon Norges
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerUtfordringer og muligheter
Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark
DetaljerNy melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.
Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. April 2010 Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013 Regjeringen
DetaljerHvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender
Ved Anja Bakken Riise @AnjaBRii politisk rådgiver Framtiden i våre hender Viderefører Hvordan arbeidet komme fra Klimavalg2013 i gang? Over 100 organisasjoner; miljøorganisasjoner, fagforeninger, ungdomsorganisasjoner,
DetaljerStortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007
Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle
DetaljerKnut Lakså, seniorrådgiver, Seksjon for næringsutvikling
Knut Lakså, seniorrådgiver, Seksjon for næringsutvikling Innhold Bakgrunn for Norads bedriftsstøtteordning Aktiviteter som potensielt kan motta støtte Prosess og krav til søkere 2 Bakgrunn for lansering
DetaljerEtter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO
Etter Paris hva nå? Knut Øistad, HISTORIEN FNs rammekonvensjon for klima, UNFCCC 1994 Kyotoprotokollen 1997 2005. 36 land med forpliktelser Parisavtalen 2015-2016 03.11.2016 2 PARISAVTALEN Nasjonale ambisjoner
DetaljerKlimakvoter. Fleip, fakta eller avlat
Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende
DetaljerMålsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus
DetaljerRegjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft
Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department
DetaljerINNHOLD. Aktørene marint avfall Hvem skal koordineres, hvem kan jobbe sammen?
INNHOLD Aktørene marint avfall Hvem skal koordineres, hvem kan jobbe sammen? Aktører og ansvar Alle samfunnssektorer har i utgangspunktet et ansvar for å forhindre utslipp av plastavfall fra sine sektorområder
DetaljerLandbrukspolitikk "sett fra LMD"
Landbruks- og matdepartementet Landbrukspolitikk "sett fra LMD" Presentasjon Norsk landbrukssamvirke Leif Forsell 31.01.18 Torbjørn Tandberg "For å skjøna ting i makro, må du skjøna dei i mikro" - Fra
Detaljer- kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen?
Ja, tenke det; ønske det; ville det men gjøre det... Ubrukte muligheter og utfordringer - kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen? Lerchendal konferansen januar 2011 Vibecke Hverven
DetaljerDyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!
Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på
DetaljerJune,Natalie og Freja
June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av
DetaljerAndelsbruk=jordvern? Kristine Lien Skog, stip
Andelsbruk=jordvern? Kristine Lien Skog, stip Bilde: Ku Disposisjon Hva er jordvern? Hvorfor jordvern? Politikk for jordvernet Hvorfor jordvern i by og tettstedsutviklingen? Hvorfor urbant landbruk? Konklusjon
Detaljer...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang
...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de
DetaljerGardermoen 6. november 2017 Adm. dir. Geir Ove Ystmark
Gardermoen 6. november 2017 Adm. dir. Geir Ove Ystmark En næring som søker løsninger Kunnskapsdrevet - utviklet gjennom forskning og innovasjon innen biologi, fiskehelse og teknologi Handlingsplan mot
DetaljerRegional plan for bærekraftig
Regional plan for bærekraftig arealpolitikk - RPBA Bakgrunn for retningslinjen om disponering av matjord Kompetansesamling 1. desember 2015 Karl-Otto Mauland, Regionalavdelingen VFK Ordførerkollegiet i
DetaljerOslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor.
Oslo, 15. desember 2014 Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Forum for utvikling og miljø (ForUM) takker for muligheten til å
DetaljerTi forventninger til regjeringen Solberg
kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide
DetaljerIndustristrategi for Nordland
Komite for næring Sak 043/13 Industristrategi for Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget har som mål at Nordland skal ha en konkurransedyktig og teknologisk ledende industri basert
DetaljerHvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet
Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet Hva ligger til grunn for vår vedtatte politikk? Norge bruker ca. 150 TWh fossil energi
DetaljerHeidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi
Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common
Detaljer