DET NORSKE NÆRINGSLIV

Transkript

1 DET NORSKE NÆRINGSLIV - UTVIKLINGEN AV NORGES VIKTIGSTE INDUSTRIER Linn Heidenstrøm Digitale dokumenter 2013 Høgskolen i Østfold 1

2 Det norske næringsliv Utvikling av Norges viktigste industrier Norge i dag er et høyt utviklet industriland. Vi scorer blant de høyeste i verden på både levestandard og levealder. Nordmenn flest har god helsehjelp og gode ernæringsmuligheter. Det finnes utrolig mange goder ved det å bo i Norge. Grunnen til dette er ikke nødvendigvis på grunn av våre store naturresurser, men at vi ble trukket inn i en industrialiseringsprosess i likhet med andre vest- europeiske land. Her skal vi se litt på hvordan utviklingen har skapt seg etter årene, og hva som gjorde at Norge gjorde det så utrolig bra på noen områder, men dårligere på andre. (1) Norsk økonomi og næringsliv har vært en populær snakkis i alle år. Hva vi bruker for mye penger på, hva vi bruker for lite penger på og hva vi ikke bruker penger på i det hele tatt. Hvem vi skal selge til, og hvem vi skal kjøpe av. Der er mange nordmenn uenige, og det resulterer ofte i debatter og politiske krangler. Næringsliv er en betegnelse på den samlede økonomien i et land. Vi klassifiserer næringsliv i tre deler; primærnæringer, sekundærnæringer og tertiærnæringer. (2) Primærnæringer: Næringer som bruker naturen til å fremstille råvarer. Det omfatter skogbruk, jordbruk, fiske og fangst. (3) Sekundærnæringer: Næringer hvor varer helt/delvis blir produsert ved å bearbeide råvarer fra jord og skogbruk. Det er vanlig at råvarene blir hentet opp, produsert og behandlet av fabrikker. (4) Tertiærnæringer: Digitale dokumenter 2013 Høgskolen i Østfold 2

3 Næringer som produkter er en tjeneste eller formidling av produkter fra de forrige nevnte næringene (primærnæringer og sekundærnæringer). (5) Næringsstruktur (Tall fra 2005, Kilde: SSB) - Primærnæringene står nå for ca. to prosent av den totale verdiskapningen i Norge. Fire prosent av de sysselsatte arbeider i primærnæringene. - Olje- og gassutvikling står for hele 26 prosent av verdiskapningen, men sysselsetter bare én prosent av arbeidsstyrken. Totalt står sekundærnæringene for ca. 41 prosent av verdiskapingen, og ca. 20 prosent av de sysselsatte arbeider i disse næringene. _ 76 prosent av de sysselsatte arbeider i tertiærnæringene, og disse næringene står for ca. 58 prosent av verdiskapingen. (6) De fleste industriland har opplevd mye av de samme endringene innenfor næringsutviklingen. Utviklingen går ut på en overgang fra en næringsstruktur der primærnæringer er dominerende, til en næringsstruktur der tertiærnæringer blir en større del av økonomien. Som nevnt i listen over, så jobber tre av fire sysselsatte i tertiærnæringer. I Norge på tallet drev vi nordmenn med primitiv behandling av råmateriale som tre og jern, men Norge utviklet seg ikke til et moderne industriland før i årene. De eldste industriene i Norge, som nevnt over var jern og tre, var betydelig dimensjoner for 400/300 år siden. Senere ble det utviklet til mekanisk tremasse og cellulose, og deretter foredlet til papir. Slik vokste den moderne papirindustrien frem. (7) På tallet begynte de å bygge smelteovner for utvinning av jern, og dermed ble støpe- teknikken utviklet. Kongene på den tiden jaktet etter metaller. De skaffet seg senere rett til malmen i fjellene, og sikret seg innflytelse over bergverksdriften som viste seg å være avgjørende. Fra denne tiden kom også de første norske kobber- og sølvverk.(8) Digitale dokumenter 2013 Høgskolen i Østfold 3

4 Innenfor de norske eldre industrier er tobakk-, glassverk- og ølbryggingsindustrien. Den første industristatistikken fra Norge er fra 1829 og omfatter 1090 industribedrifter. Den største var sagbruk, deretter brennevinsbrennerier, teglverk, stampemøller, tobakksfabrikker, kalkbrennerier, repslagerier og kornmøller. Disse bedriftene var direkte små på denne tiden. (8) På tallet var primærnæring størst, med hovedvekt på jordbruk og fiske. I moderne tid så er det handel og service som er størst. Norge har derfor opplevd næringsendringer som er felles for andre vestlige industriland. I begynnelsen av tallet var primærnæringene ca. 25 prosent av all verdiskaping i Norge, i dag er det kun to prosent. Det er også nå dobbelt så mange som jobber i butikk enn det er fiskere og bønder, på tallet var det ca. 40 prosent bønder og fiskere, i dag er det ca. 4 prosent. (7) Yrkesdeltakingen i Norge er svært høy i internasjonal sammenheng. Antall sysselsatte økte godt og jevnt frem til et toppår i 1987 og har i de senere årene stabilisert seg på 2-2,1 millioner sysselsatte. Det er blitt flere kvinner som har begynt å arbeide, og slik fortsetter det videre. Grunnen til dette er jo at det blir mer og mer etterspørsel etter høyere utdanning. Flere drømmer om god og høy lønn, på grunn av at diverse goder i privatlivet er blitt populært. Vi vil gjerne reise mer og i bunn og grunn bruke mer penger på oss selv. Derfor er man avhengig av at både mor og far jobber og tjener godt nok til disse resursene vi så gjerne higer etter. (8) I Norge kjennetegnes næringsutviklingen ved at jordbruk, skog og fiske har gått tilbake, mens tjenesteytende næringer har økt i verdiskapingen. Før var det flere småbedrifter som drev med fiske og skog, men som med årene har blitt erstattet med større bedrifter og produksjoner. Og flere og flere steder blir arbeidere byttet ut med maskiner. I og med at Norge er et kaldere land enn de sydlige landene, har Norge mindre jordbruk enn der det er varmere. Det hadde også blitt dyrere for Norge å stoppe importeringen av mat fra andre land, da det er billigere for de sydlige landene å drive med jordbruk.(7) Digitale dokumenter 2013 Høgskolen i Østfold 4

5 Den norske økonomien har utviklet seg enormt de siste årene, og verdiskapingen har økt 65 prosent mer enn det var i En viktig utvikling var vannkraft, som kom på tallet. Vannkraften har blitt kraftig utbygd etter dette. Som sagt trengs det mindre og mindre arbeidere innenfor skogbruk og fiske, men flere innenfor produksjon av tjenester. Det er blitt større behov for kvalifisert arbeidskraft, noe som har ført til at flere og flere tar en høyere utdanning (7) Siden vi nordmenn har bedre råd, skulle det tilsvare at vi kjøper mer mat også. Men vi legger heller den ekstra lønna i såkalte goder. Som for eksempel frisør, kino, ferier etc. Selv om vi har penger til det, er det ikke mange som kjøper dobbelt så mye melk, brød osv. Vi bruker det heller til tjenester og goder. Norsk Hydro ASA er et selskap som har medarbeidere i over 40 land, og er leverandør av aluminium og aluminiumsprodukter. To tredjedeler av aksjene i dette selskapet eies av norske folk. Etter hvert skiftet selskapet navn til Statoil Hydro, etter en sammenslåing med Statoil. Selskapet ble grunnlagt i (9) Oljen er et stort fenomen i Norges økonomi- historie. Det hele startet i 1962, da et amerikansk oljeselskap Phillips Petroleum Company kom til Stavanger for å spørre om lov til å lete etter olje i Nordsjøen. Norge, som på den tiden var i en økonomisk krise, hadde svært høy arbeidsledighet og godtok derfor denne oljeboringen. Dette skapte stor spekulering blant nordmenn, fordi oljen var et nytt og ukjent fenomen for dem. I 1969 ble Norges første oljested funnet. Det bores på den dag i dag, og har fått navnet Ekofisk. Etter dette første funnet, gikk oljemiljøet rett til værs, og flere oljebaser ble bygd. Så ble Statoil Norge stiftet i 1972 og sørget for at oljeindustrien gjorde store fremskritt. Norge har gått fra å være et land med beskjeden levestandard, til et av verdens rikeste land nettopp på grunn av oljen. Vi har lav arbeidsledighet og gode sosiale Digitale dokumenter 2013 Høgskolen i Østfold 5

6 ordninger. Vi har et av verdens største pensjonsfond som heter oljefondet. Dette har vært med på gjøre Norge til en av verdens største investorer. Selskaper fra hele verden vil forhandle med Norge på grunn av oljen. Etter at oljen kom, gikk industriandelen betydelig ned. Nå utgjør den ca. 10 prosent av verdiskapingen, mens oljevirksomheten utgjør 26 prosent. Olje- og gass næringen har doblet seg på de 15 siste årene. (7) Fiske og fangst. De første innvandrere som kom til Norge, var raske med å oppdage muligheten for fiske. Det var rike forekomster av fisk, sel, småhval og sjøfugl. Fisk ble et stort ressursgrunnlag for befolkningen langs kysten, og ble en handelsvare for Nord- Norge og sørover i landet. På ca tallet begynte eksporten av tørrfisk til England. Fiske kunne derfor drives i kombinasjon med jordbruk, og utgjøre et meget viktig, økonomisk og næringsmessig tilskudd. De tyske hanseatene og handelsorganisasjoner etablerte seg i Bergen, Norge, og overtok senere handelen av tørrfisk med Nord- Norge. Dette var basert på et varebytte mellom norsk tørrfisk og tysk brødmel. Senere gikk det dårligere for tørrfisken, men dermed bedre for klippfisk, torsk og Lofotfisket. Disse økte investeringene førte til økonomisk avhengighet av fiske. Dette er blitt svært utbredt over hele verden, og Norge har tjent godt på fiske og fangst igjennom årene. I flere år har antall fiskere gått nedover. Fra gikk antallet hel- og delfiskere ned fra til , dette har fortsatt de siste årene, og etter en måling i 2003 viser det seg at antallet fiskere var , hvor 3999 av de er deltidsfiskere. Antall av yrkesfiskere har sunket kraftig. (10) Skogbruk Fra de eldste tider har skogen vært en viktig del av næringsgrunnlaget i Norge. Skogen gav mat, emner til våpen, redskaper, brensel, og hus- virke. Den ble også brukt til tjærebrenning, jernutvinning og saltkoking. Det å bruke bark til graving av huder og skinn ble også svært populært med tiden. Digitale dokumenter 2013 Høgskolen i Østfold 6

7 Sagbruksindustrien utviklet seg enormt på tallet, og Norge hadde ca sagbruk i året 1650, men etter 1812 gikk det nedover i industrien og nådde ikke samme nivå før Frem til 1950 var mesteparten av tømmerhugst av håndkraft, transport med hest, og langtransport med noen få lastebiler og flåter. Så kom motorsagene og traktorer som overtok det meste av håndkraften. (11) Jordbruk Helt fra vikingtiden kan man finne spor etter dyr og gårder. De siste 1000 år før Kristus slo jordbruket gjennom i Norge. Det skjedde ikke så mye med jordbruket fra vikingtiden frem til 17/1800- tallet, men på slutten av tallet kom flere nye planter og vekster som ble utrolig populært. Blant disse; poteter og bedre kornsorter. Storfe- kjøttet var sterkt dominert, selv om antall sauer hadde økt. Det var også mindre av gris og høns på den tiden. Bruk av importert kraftfor (1890) og bruk av kunstgjødsel (1915) førte til det store skiftet i handelsjordbruk. I dag er ca. 4 prosent av den yrkesaktive befolkningen sysselsatt i jord- og skogbruk, og to av tre bønder er deltidsjordbrukere. Det er ikke lenger like lett å gi tilstrekkelig inntekt til en familie, med kun å drive med kornproduksjon. (12) Energiressurser Norge har store energiressurser som kan nyttes i næringsliv og bosetting. Den energiressursen som er viktigst er vannfallsenergien. Dette er på grunn av stor nedbør, særlig i vestdelen av landet. Siden vi har naturlige sjøer og vann, samt liten bosetting i fjellområdene, er det god mulighet for oppdemming og anlegg av reguleringsmagasiner som kan lagre vannet vårt fra vår, sommer og høst, for senere tapping til neste vinter. Den nest viktigste energiressursen vi har er petroleum. Denne energiressursen brukes til fremstilling av brennstoff til transportmidler, til oppvarming av hjem og industri, og råstoff i petrokjemisk industri. Siden vannkraft har en såpass sterk stilling, har ikke petroleumsprodukter blitt brukt til å lage elektrisk energi enda. Digitale dokumenter 2013 Høgskolen i Østfold 7

8 Vindenergi har utviklet seg kraftig på verdensbasis. Norge med sin store kystlinje er svært rik på vindressurser. En annen ressurs som har økt er bioenergien. Bioenergien bedrer kraftbalansen i Norge. Solenergi er mye brukt i nye bygningskonstruksjoner. Selv om det gir høyere energikostnader, er det blitt mer populært å bruke dette på hytter og båt, og diverse andre fritidssysler. (13) Utenrikshandel Hele det norske næringslivet bygger mesteparten på den internasjonale handel og den internasjonale arbeidsdeling. Hvert år siden 1988 har Norge gått i overskudd med handelen. Den norske vareeksporten er i hovedsak basert på de naturlig produksjonsressursene i landet. Dette gjelder tremasse, cellulose, papir, papp, fisk og fiskeprodukter, kunstgjødsel, karbider, samt produkter fra elektrokjemisk- og elektrometallurgiske industrien. Siden 1970 årene har våre funn av olje og gass i Nordsjøen gitt en betydelig eksportvirksomhet. Avgjørende for de naturlige ressurser for et lands produksjon og utenrikshandel, er ikke nødvendigvis maskin- og verkstedindustri, elektroteknisk og annen apparatindustri. Det som er avgjørende er den menneskelige innsats, organisasjonsmessige og strukturelle forhold, kapitalutstyret osv. Det viktigste i en industri er det faglige nivået i arbeidskraften og ledelsens evne til å planlegge og organisere produksjonen, produktutviklingen, formgivingen og markedsføringen. Alt ligger i arbeiderenes hender. Siden 1950, har flere og flere små bedrifter i Norge begynt å selge varer til utlandet. Eksporten som har økt mest er verkstedindustrier som produserer skipsutstyr, maskiner og elektrotekniske og elektroniske produkter. I 2005 utgjorde import og varer til Norge til sammen 353 milliarder kr. Det er mye forskjellige varer som blir importert, men den største delen er maskiner og transportmidler og andre investeringsvarer, råvarer pluss andre innsatsvarer til den norske næringsliv. Digitale dokumenter 2013 Høgskolen i Østfold 8

9 De største handelspartnerne som Norge har er Sverige og Tyskland, og tre fjerdedeler av Norges internasjonale handel foregår med de andre landene i Vest- Europa. Norge hadde i lang tid nettogjeld i utlandet, men i løpet av 1995 ble Norges fordringer på utlandet større enn gjelden. I slutten av 2003 utgjorde nettofordringer overfor utlandet ca. 809 milliarder kr. Bergverksdrift og petroleumsutvinning Siden tallet har bergverksdrift spilt en stor rolle for det norske næringsliv. Dette er blant de eldste eksportindustriene i landet. Opprinnelig var de metalliske malmene tyngst i norsk bergindustri, i dag er det litt annerledes. I dag er industrimineraler, naturstein, pukk, sang og grus mye viktigere økonomisk. Mineralindustrien er i sterk vekst og Norge har verdifulle ressurser og store muligheter for nye produkter. De viktigste eksportproduktene er; kalksteinsfiller, olivin, nefelinsyenitt, kvarts, feltspat, dolomitt, talk og grafitt. De 50 årene senere ble det stor endring i industrien, en stor medvirkende årsak var da Norges Bank gjenopptok sølvvekslig til pari, og tolltariff (et økonomisk gjennombrudd). Dette betydde mye for import av råvarer og en friere handel for industrien. (14) var en vekstperiode for industrien i Norge. Malm- og metallutvinningsindustriene og kjemisk industri i stor vekst. Norge hadde store kraftressurser og var grunnen til denne veksten. Utviklingen av kraftkrevende industri førte til ble flere industrisamfunn i distriktene. Det ble viktigere at bedriftene var så nærme som mulig ressursene sine. Det har også vært mye svingninger i industrien opp gjennom årene, blant annet på grunn av første og andre verdenskrig. Etter andre verdens krig, har industrien gått oppover, og nådde sitt toppunkt i Grunnen til denne økende veksten var en sterk oppgang i vare- og tjenesteproduserende sektorer. Det er store oljeinvesteringer og en gunstig utvikling i norsk eksport, som har vært faktorer bak stigningen i norsk økonomi. Lave importpriser og høyere priser på råvareeksporten har bedret Norge sitt bytteforhold til andre utenlandske land det siste tiåret. Priser på norsk olje og Digitale dokumenter 2013 Høgskolen i Østfold 9

10 gass, fisk, frakt, råvarer og verkstedprodukter har steget, og Norge har fått tilgang til steder i Europa og Asia som produserer billigere konsumvarer. Bytteforholdene er forbedret med hele 40 prosent mer enn vi hadde i En slik endring har ikke Norge opplevd siden første verdenskrig, da vi tjente godt på skipsfart og eksporternæringen. (6) Da er det mange som lurer på hvorfor sekundærnæringene har sunket så betraktelig de siste 30 årene. Mye av årsaken er økningen i internasjonal handel, som igjen har ført til sterkere konkurranse fra andre land. Flere og flere bedrifter flytter produksjonen sin til utlandet for å spare penger, derfor er det blitt nedleggelser av mange industriplasser i Norge. Dermed har ikke Norge tapt på dette, på grunn av det har blitt færre arbeidsplasser, og mer ny teknologi og maskiner i industrien. Verdien av industriproduksjonen har økt, og flere har kunnet jobbe innenfor tertiærnæringene som for eksempel helsesektoren. Tertiærnæringene har vært i stor vekst de siste 50 årene. Over 75 prosent av alle arbeidsplassene i Norge tilhører disse næringene. De fleste som jobber innen tertiærnæringene er for meste på sykehus og skoler. (6) Bedriftene er bundet til hverandre gjennom såkalt verdikjeder. Råvareprodusent à Industrià Ferdig produkt til varehandel/sluttbruker. Kjedene starter med bonden eller oppdrettsanlegget som produserer råvarene, så videre gjennom bæringsmiddelbedriftene som foredler varene, så videre til butikkene som selger maten. I flere næringer, er verdikjedene internasjonale, og produktene blir til igjennom en internasjonal arbeidsdeling. Norske bedrifter er enten som råvareprodusenter, leverandører eller tjenesteytere en del av kjeden. Tradisjonelt i norsk næringsliv er det blitt eksportert energiintensive produkter, importert teknologi- og arbeidsintensive produkter og fremveksten av olje- og gass har forsterket dette. (6) Digitale dokumenter 2013 Høgskolen i Østfold 10

11 Den kraftintensive industrien står for ca. en tidel av norsk eksport. Dette omfatter annen metallvare som aluminium og ferrosilisium. Det har også blitt investert mye i kapasitet for solcelleproduksjon.(7) Fisk er den viktigste eksporterte konsumvarer målingene viser at inntektene fra fiskeeksporten er ca. 4 prosent av totalen. (7) Dette er det høyeste tallet som noen gang er registrert, og norsk fisk er en av de varene som har fått mange nye markeder i Asia i de siste årene. Som Tore Høifødt sier (president for Norwgian Buisness Association i Singapore) ; Asia er fremtiden for norsk næringsliv. Han mener at det ikke er lett å lykkes i Asia, for at man må sette deg inn i hvordan ting fungere, og forstå markedet. Han mener konkurransen er tøff, men det norske næringslivet er godt etablert der nede, og at det vil legge til rette at flere vil prøve seg.(15) De landene som har vært de viktigste handelspartnerne til Norge er EU- landene. I 2005 gikk ca. 81 prosent av norsk vareeksport til landene som er medlem i EU, og ca. 69 prosent av vareimporten kom derfra. (7) Men det er ikke bare råvareeksporten som Norge tjener på, vi har også produsert elektronikk, store maskiner, skip og utstyr i vår teknologiindustri. Produksjon av teknologiprodukter til olje- og gassektoren har økt, men når sant skal sies har skipsbygging er blitt mindre viktig. (8) Sverige er Norges viktigste partner nå det kommer til kapitalinvesteringer, og for norske investorer har USA og Asia blitt mer viktige og populære de siste årene. De som eier en tredjedel av Oslo Børs er utenlandske investorer fra tidlig på tallet. Disse målingene og tallene tyder på at Norge er populært blant utenlandske investorer. Det er blitt mer og mer gunstig å handle over grensene. I løpet av ti år, har tallet på antall utenlandske investorer doblet seg, på grunn av det ikke er så viktig lenger å holde seg innenfor sitt eget lands grenser. (14) Digitale dokumenter 2013 Høgskolen i Østfold 11

12 Kilder: (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) naringsliv/det- store- biletet.html?id= (8) (9) (10) (11) (12) (13) (14) (15) Digitale dokumenter 2013 Høgskolen i Østfold 12