Lær meg norsk før skolestart! Margareth Sandvik, førsteamanuensis Marit Spurkland, førstelektor LUI, HiOA

Transkript

1 Lær meg norsk før skolestart! Margareth Sandvik, førsteamanuensis Marit Spurkland, førstelektor LUI, HiOA Språkstimulering gjennom litteratur Kartleggingsverktøy

2 Lær meg norsk før skolestart! Bjerkeprosjektet: Lær meg norsk før skolestart Brukte språkpose i godt tilrettelagt språkarbeid Ambulerende medarbeider Ønsket videreutvikling: Metode for språkstimulering av minoritetsspråklige/etnisk norske barn i barnehage Metode for å dokumentere språkarbeidets resultater - som kunne tilpasses den enkelte barnehage

3 Rammeplanen Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. (Rammeplanen 2006: side 27)

4 Hvorfor stimulere og dokumentere? Synliggjøre det språkpedagogiske arbeidet i barnehagen Synliggjøre barnets læring Utvikle refleksjon over språkmiljøet i barnehagen Pedagogisk virkemiddel Styrke den enkelte pedagog

5 Hvorfor stimulere og dokumentere? Utjevne ferdighetskløften blant barnehagebarna Informasjon og tilbakemelding til foreldre og foresatte Informasjon og tilbakemelding til personalet Informasjon til den skolen barnet skal begynne på Forebygge lese- og skrivevansker i skolealderen

6 «Lær meg. mål Utvikle en god metode for å bedre språkferdighetene til barna i barnehagen; norsk og morsmål Utvikle en metode som ivaretok den enkelte barnehage Finne en god måte å dokumentere utvikling på, som tok utgangspunkt i det enkelte barnet/barnehage Utvikle en metode som lot seg gjennomføre i hverdagen i barnehagen

7 Mål Å bevisstgjøre personalet i dets arbeid med språkstimulering i barnehagen Bevisstgjøre de voksne i barnehagen på deres rolle som språkmodeller Å ta barnet på alvor som medkonstruktør av egen læring Å gi nyttig informasjon til foreldre og lærere, som de kunne begge videre på

8 Fra Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i bh (KD 2009) Kartlegging = "overbegrep som omfatter alt det man kan gjøre for å finne ut hvor et enkelt barn står i utviklingen, for eksempel samtale og intervju, ulike former for observasjon, mediering (at den voksne hjelper barnet), ulike former for screening, testing og prøving (s. 57)

9 Kartlegging et problematisk område Følgende har vært hevdet: Språkkartlegging fører til mer fokus på språk og mindre på lek og vennskap Leken forsvinner ut av barnehagen Testing blir viktigere enn samvær Vi får amerikanske tilstander med strukturert undervisning og testing og kartlegging av resultater Vi får et fattigere læringsmiljø, der styringen fra kartleggingen overtar Kartlegging er en tidstyv som ruinerer den norske barnehagetradisjonen

10 Vi mener Ut i fra et sosiokulturelt syn på læring; fullt mulig å utvikle og ta i bruk et kartleggingsverktøy som tar hensyn til barnets læring i fellesskap med andre Det er forskjell på en test og et kartleggingsverktøy Det er forskjellen på summativ og formativ vurdering (avsluttende vs. Underveisvurdering

11 Gjennom å kartlegge barnet i naturlige situasjoner i samhandling med andre over tid ut fra et helhetlig og positivt syn på barn ut fra et vidt spekter av språklige ferdigheter uten å la kartleggingen gå ut over det man ellers finner verdifullt i barnehagen - ønsket vi å utvikle en metode som ivaretar barnehagen og barna på en god måtekartlegging

12 Språket bør kartlegges i sosiale og kjente situasjoner i barnehagen av personale som kjenner barnet i naturlige aktiviteter: lesestunder, garderobesituasjoner, måltid og ulike typer lek, for eksempel rollelek, turer.. hvor språket brukes i en naturlig sammenheng/kontekst er med på å gi mening til det som skjer der og da

13 Observasjoner Formelle og strukturerte eller uformelle og ustrukturerte = hos oss; begge De formelle/strukturerte observasjonene kan hvile på ferdig utarbeidede skjemaer slik som i Språkpermen De uformelle/ustrukturerte observasjoner kan være spontane ytringer fra barn i ulike situasjoner.. (på tur, når det tegner, i lek, i garderoben.)

14 Lær meg s kartlegging Bygger på barnehagens tradisjon med observasjon og logg - ikke langt unna mappe(vurdering) Tar utgangspunkt i/tilpassses barnehagens lokale liv (valg av bøker, arbeidsformer, kartleggingssituasjoner..) Kartleggingen er ikke normert, legger vekt på hva barnet kan HVERT BARN SIN EGEN PROGRESJON Kartlegger i varierte situasjoner - språklig mangfold Aktiv og systematisk språkstimuler ing en del av oppleggeting; (bruk av barnelitteratur/samtale )

15 Viktig Dokumentasjonen skulle gi et bilde av - hva barnehagen arbeider med - hvordan den arbeider med det - hva den vil oppnå med det for det enkelte barn og for gruppa

16 Mappevurdering Barnet sikres en helhetlig (holistisk) vurdering og en kvalitativ dokumentasjon Barnets språklige utvikling blir ikke vurdert bare ut fra noen få ferdigheter som lett lar seg måle, men ut fra et bredt utvalg språklige ferdigheter og dermed blir barnet vurdert på et faglig og ansvarlig grunnlag ut i fra de konkrete og reelle erfaringene barnet faktisk har

17 Pragmatiske ferdigheter mer enn formelle ferdigheter Prosess (barnet vurderes over tid) Produkt (barnets enkeltprodukter vurderes også) Ikke vurdering opp mot en etablert norm det enkelte barnets utvikling er det primære Språkfunksjoner el. språkhandlinger (= hva barnet gjør med språket/hvordan det bruker språket) Grammatikk er ikke viktig

18 Teoretisk ståsted Sosiokulturelt syn på læring, kunnskap og vurdering: forankret i en sosial og historisk kontekst, er relasjonell og interaksjonell språk læres i bruk, sammen med andre (pragmatikk) språket skaper mening i situasjonen nærmeste utviklingssone og stillas Ikke mangelperspektivet, men ressursperspektivet til grunn for kartlegging

19 Språkpermen Inndele de ulike sidene ved språkkompetanse i kartleggingsområder - med tilhørende skjemaer til utfylling (barnets bidrag) Unngår tvil blant personalet med hensyn til hva en skal se etter og beskrive Kartleggingen er bevisstgjørende og lærerik fordi den viser hva som inngår i begrepet språklig kompetanse og hva det derfor er relevant å se etter

20 Utprøvinger Barnehager og skoler Ga nyttig tilbakemelding på de ulike utkastene til dokumentasjonsverktøy Bygde på disse (og det vi visste om barnespråks utvikling og bruk av

21 Personalet dokumenterte, eks. Hvordan barnet deltok i samtale - om innhold i bøker og andre ting Hvordan hun fortalte/forsto/brukte historier, vitser, rim og regler Hvordan hun deltoki lek og andre aktiviteter Hvordan hun utforskertog utviklet skriftspråket Hvordan hun behersket ulike språklige sjangre Etc.

22 Kartleggingsverktøyet Mappebasert Barnets positive utvikling Ikke normert Hele spekteret av språkferdigheter Varierte situasjoner Morsmålet, foreldresamarbeid Vurdering av tiltak framover Vurdering av språkmiljøet

23 Språkpermen

24 Språkpermens kartleggingsområder: 1. Språkbruk på norsk og evt. morsmål 2. Samtale på norsk og eventuelt evt. morsmål 3. Lesestund. Samtale om tekst og bilde på norsk og evt. morsmål 4. Barnets fortellinger på norsk og evt. morsmål 5. Lesing og skriving og eventuelt på morsmål 6. Morsmålet 7. Oppsummering og oppfølging framover - definert etter utprøving og tilbakemelding fra brukerne

25 Tre trinn Beskrive: dokumentasjon, data, det som er satt inn i Språkpermen, etc. Analysere: Hva forteller dokumentasjonen om barnets språklige ferdigheter? Handle : På bakgrunn av analysene og refleksjonene tar personalet stilling til hva de vil jobbe med framover

26 Handle Etter beskrivelser og analyse bør man i barnehagen reflektere over om barnets språkutvikling og tekstkompetanse går i riktig retning kvaliteten på gjeldene praksis er god nok (valg av bøker, formidlingsmåter, samtaleklima, rutiner for dokumentasjon i styrte og spontane aktiviteter) om det er behov for endring av egen praksis evt. spesialpedagogiske tiltak

27 Boka Del I Flerspråklig utvikling Del II Språkstimulering med litteratur - metode Del III Dokumentasjon og kartlegging av språkferdigheter

28 Hvem skal kartlegges? Hvilke barn skal kartlegges? Alle? Noen? Skal bare de barna som er «i faresonen» kartlegges? Hvilket verktøy skal brukes? Hvordan skal det brukes?

29 Språkstimulering: bøker og fortellinger Formidling gjennom konkretisering og samtale i sosialt fellesskap Forskere er enige om at det å lese for og med barn fra tidlig alder faktisk hjelper barn til bedre senere å kunne lese og skrive - bedrer skoleprestasjonene (USA, New Zealand) Bygger på barnehagens tradisjoner

30 Hvorfor litteratur? I bokstunden er man sammen om det som skjer = (naturlig) språklig fellesskap Litteratur er språk = ut over dagligspråket Gir barnet mulighet til å konsentrere seg om språklig melding av en viss varighet Gir erfaring med litterære strukturer/mønstre/handlingsforløp Gir erfaring med at verden er mangfoldig og kan omtales på mange måter

31 Hvorfor litteratur? Gir identifikasjonsfigurer/gjenkjennelse = snakke om lignende ting/lav terskel Gir felles referanserammer = erindre sammen, bruke plot og begreper Gir stoff til og mulighet for fabulering og hypoteser Gir erfaring med noe som foregår ut over her og nå = beveger seg mot det abstrakte Gir psykologisk innsikt; hvordan det er å være menneske = snakke om opplevelser/følelser

32 Hvorfor litteratur? Gir erfaring med ulike språklige og litterære/tekstlige sjangre Barnehagen må legge til rette for at alle barn, uansett språkferdigheter, får med seg innholdet i det som leses Barnehagen bør oppmuntre foreldre til å lese for sine barn gjerne på morsmål! (lesekvarten) Barn elsker å bli lest for ikke en klisjè! Barnehagen må lære å den gode litteraturen; ulike sjangre

33 Angelika

34 Viktig Opplevelse, gjenkjennelse, identifikasjon Å ta barnet på alvor som medmenneske og kommunikasjonspartner er åringens opplevelse av en bok mindreverdig?) å høre gode fortellinger i hyggelige omgivelser øker kapasiteten til å høre gode fortellinger med stadig økende kompleksitet språk og innhold.

35 Barna må få erfaring med at.. det å lytte, snakke, bidra språklig er meningsfylt ulike tekster/sjangre krever ulike snakke/lesemåter språkbruk er avhengig av de språkbrukskontraktene situasjonen krever - som man mer eller mindre ubevisst inngår

36 Samtalen som redskap Strukturert samtale..? Samtalepartnerne er likeverdige - symmetri Den voksne er lyttende Den voksne må unngå lukkede spørsmål Den voksne må passe på turtakingen Den voksne har ikke monopol på sannheten om hva som står i en bok Meddiktning/assosiasjoner bør inngå - er ofte positive språkbidrag

37 Å samtale om litteratur Å skape språkbrukssituasjoner som går fra det enkle til det komplekse: Utgangspunkt i barnas førforståelse Forenkle teksten (innhold og struktur) Konkretisere, visualisere Fra det kontekstavhengige til det kontekstuavhengige Litteraturen skal være aldersadekvat Språkstimuleringen er ikke noe ekstra, men inngår i det vanlige arbeidet med språk og faglige aktiviteter

38 Å kartlegge ut fra samtaler Det er viktig at den voksne er seg bevisst i hvilken grad og på hvilken måte hun gir samtalestøtte hvor mye støtte gir jeg nå, er det slik i alle situasjoner og når kan jeg trappe ned på støtten? Dette punktet bør være sentralt i kartleggingen.

39 Vær oppmerksom på de ustrukturerte aktivitetene! Grip øyeblikket, ta vare på og dokumenter! Barnas spontante fortellinger i ulike sjangre (hva jeg opplevde i går, da Supermann, i går kjørte pappa nesten på en mus. ) Barns rollelek (temaer, rollefigurer, osv) Barns tegninger, med og uten tekst (ønske om undertekst viser barnet at det behersker formen) Barns skriving alle faser Temaer for samtaler hva snakker man om? - alle temaer har sitt vokabular bygg det ut! Riming, sanger, uttellingsramser, osv. osv

40 Prinsipp for alle bokstunder 1. Barna i små grupper - møter innledningsvis konkreter 2. De får tid og anledning å danne seg en forestilling om hva boka skal handle om før de begynner å lese den 3. De blir introdusert for et grunnvokabular 4. De får muligheten til å knytte tidligere erfaringer fra samme eller beslektede områder til det temaet som boka tar opp 5. De etableres som en gruppe

41 Albertbøker

42 Samtalebasert formidling i grupper på 4-5 barn Start med å presentere hovedpersonen Formidlingen skjer videre gjennom samtale/dramatisering rundt figurer i landskapskonkreter i (bokas) landskap Introduser nye personer og handlinger når barna er modne for det det kan ta tid å komme seg gjennom hele fortellingen Memorering underveis kan være nyttig Gjenfortelling kan være nyttig for de som er i gruppa og for andre barn

43 Når man arbeider med bøkene; Hva trenger man? Å ha valgt ut en del bøker som det satses på i en periode Å, sammen med personalet, ha analysert bøkene som brukes, skikkelig grundig Å ha lest hva man sist skrev om det/de barna man skal dokumentere Å raskt etter lese/samtalestunden kort formulere hvordan barnet bidro i dag og skrive det inn i Språkpermen Etter en tid: se hva man har skrevet diskutere det med kolleger

44 Hva trengs? Et avgrenset område hvor man bygger landskap Formidlingen av bøkene foregår i små grupper på ca. fem barn, gjerne sammensatt av minoritetsspråklige og ikke minoritetsspråklige barn En koffert eller lignende (rituelt) Rekvisitter/konkreter - ut i fra boka/fortellingen Samtalevillige voksne som kan bruke flere formidlingsmåter (dramatisering, flanellograf ) Åpenhet for barnas innspill Kreative voksne som kan videreføre og strekke ord og tekst inn i virkelighet og ulike fiksjoner

45 Formidlingsmåten Rekvisittene/konkretene gjør handlingen i boka lett å følge Den voksne lager en scenisk framstilling av handlingen, viser fram personene og demonstrerer handlingene deres, samtidig hun knytter replikker til dem. Eks: Bøkene om Albert Åberg er i stor grad preget av dialog, og egner seg derfor utmerket til denne type direkte og fysisk presentasjon av handlingen - tenk bare på åpningen Her er Albert Åberg. Han er fem år. Kombinasjonen konkreter/ord hjelper barnet til å huske og bruke ordet i riktige sammenhenger

46 Tilrettelegging av boka Ved første sammenkomst er det gjenstandene i kofferten voksne og barn har fokus på Den voksne introduserer gjenstandene for at barna kan danne begreper og utvide ordforrådet Gruppemedlemmene snakker sammen om tidligere erfaringer med samme og relaterte temaer/ting De rolleleker med gjenstandene Kanskje lager enkle historier med gjenstandene.

47 «Det kommer på toppen av alt annet.» God og grundig dokumentasjon er tidkrevende Dokumentasjon og kartlegging dreier seg om å synliggjøre læreprosesser (bhg. som lærende org) Dreier seg om å bygge en kultur der det pedagogiske arbeidet og den teoretiske refleksjonen gjensidig beriker hverandre Bør være den arbeidsmåten barnehagen har valgt for gi barn språk, og for å dokumentere eget arbeid - hvis man mener at det å gi barn et godt språk bortimot er det viktigste man gir barn med på veien

48 Angelikas detaljer

49 Fra Språkpermen til Vathshan: Orientering mot skriftspråket Vathshan (5 år) tamil som morsmål 1: uten forbilde (tamil og norsk) 2: med forbilde (norsk) 3: uten forbilde (tamil)

50 Kartlegging, eks. August: barnet bare ser på sier ingen ting September: barnet leker med gjenstander og kan benevne dem September: barnet spør.. om Albert.. Oktober: barnet forteller at mamma har slik på kjøkkenet også. November: Barnet kommer med selvstendig innspill i samtale..

51 Personalet om Vatshan: Språkpermen og spontane observasjoner Vatshan forteller om: ting han har opplevd venner han har lekt med gjester som kommer på besøk forteller tydelig og godt, viser at han har god hukommelse og evne til å dele med andre. forteller ofte også fantasifortellinger, viser nå med kommunikative tegn at han tuller når han forteller slike historier. I fellesfortellinger lar han seg lett inspirere og bidrar alltid med noe. viser stor fortelleglede

52 Logg fra måltider viser at V kan snakke om virkelige opplevelser snakke om elementer fra ulike teksttyper snakke om ulike ting han har møtt/sett fortelle om noe realistisk: far falt på isen og slo seg fortelle om noe fantastisk: en musepappa kom og hjalp gi referanser - til Harry Potter og Spiderman, som han sannsynligvis har møtt gjennom andres omtale og spin-off-produkter

53 Eksempel på oppsummering - Vatshan Personalets nedtegnelser om Vatshans fortellekompetanse viser at han er flink til å gjenfortelle en historie/trenger stort sett lite støtte til å gjenfortelle kan snakke om helhet og detaljer i bilder koble historier til egen virkelighet stille spørsmål til enkelte ord/handling

54 Konklusjon til foreldre og skole Den måten V bruker språket på i tilknytning til bøker, fortellinger, fiksjon, viser at han kan forstår og kan bruke språket på mange måter (fortelle, kommentere, være med i samtaler etc.) Han kommenterer bilder godt Han er kjent med mange ulike sjangre, og kan selv også bruke dem (realistisk fortelling, fantasifortelling, forklaring, osv.) Han er mer og mer klar over forskjellen mellom realisme og fantasi

55 Anbefaling videre - lesing, fortelling Fortsette lesing av bøker i ulike sjangre, hjemme og på skolen Få anledning til å samtale om bøker/tekster Få anledning til å samtale barn/barn og barn voksen i ulike situasjoner Få (spesiell) anledning til å fortelle, fabulere, fantasere

56 Et viktig funn: Den beste samtalepartneren den voksne eller kameraten? Lengden og kompleksiteten på bidragene Spontaniteten og fantasien i bidragene Responderende vs. initierende bidrag Metaspråklige perspektiv i bidragene Barn lærer språk lettest og best i samtale med andre barn

57 Resultater fra Lær meg norsk før skolestart Kartleggingsverktøyet oppleves som meningsfylt (dokumenterer det barna kan) Boklesing inspirerer til språklig aktivitet som samtale, å lage egne bøker Boklesingen inspirerer til samtale, lek og utforsking av saksområder i barnhagen (inkludert skriving/lesing) Personalet arbeider mye mer bevisst og metodisk med språkstimulering i barnehagen

58 Resultater.. Skolen hadde ikke mulighet til å videreføre dokumentasjonen av språkutviklingen av de minoritetsspråklige enkeltbarna som var med i prosjektet i barnehagen, fordi disse barna kan norsk så godt - vi har andre barn vi må følge mer opp Minoritetsspråklige barn som har vært med i prosjektet skårer over gjennomsnittet på IL-basis (språktest på 1. trinn) og nasjonal leseprøve (2. trinn)

59 Lykke til videre!!