Lær meg norsk før skolestart! Margareth Sandvik, førsteamanuensis Marit Spurkland, førstelektor LUI, HiOA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lær meg norsk før skolestart! Margareth Sandvik, førsteamanuensis Marit Spurkland, førstelektor LUI, HiOA"

Transkript

1 Lær meg norsk før skolestart! Margareth Sandvik, førsteamanuensis Marit Spurkland, førstelektor LUI, HiOA Språkstimulering gjennom litteratur Kartleggingsverktøy

2 Lær meg norsk før skolestart! Bjerkeprosjektet: Lær meg norsk før skolestart Brukte språkpose i godt tilrettelagt språkarbeid Ambulerende medarbeider Ønsket videreutvikling: Metode for språkstimulering av minoritetsspråklige/etnisk norske barn i barnehage Metode for å dokumentere språkarbeidets resultater - som kunne tilpasses den enkelte barnehage

3 Rammeplanen Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. (Rammeplanen 2006: side 27)

4 Hvorfor stimulere og dokumentere? Synliggjøre det språkpedagogiske arbeidet i barnehagen Synliggjøre barnets læring Utvikle refleksjon over språkmiljøet i barnehagen Pedagogisk virkemiddel Styrke den enkelte pedagog

5 Hvorfor stimulere og dokumentere? Utjevne ferdighetskløften blant barnehagebarna Informasjon og tilbakemelding til foreldre og foresatte Informasjon og tilbakemelding til personalet Informasjon til den skolen barnet skal begynne på Forebygge lese- og skrivevansker i skolealderen

6 «Lær meg. mål Utvikle en god metode for å bedre språkferdighetene til barna i barnehagen; norsk og morsmål Utvikle en metode som ivaretok den enkelte barnehage Finne en god måte å dokumentere utvikling på, som tok utgangspunkt i det enkelte barnet/barnehage Utvikle en metode som lot seg gjennomføre i hverdagen i barnehagen

7 Mål Å bevisstgjøre personalet i dets arbeid med språkstimulering i barnehagen Bevisstgjøre de voksne i barnehagen på deres rolle som språkmodeller Å ta barnet på alvor som medkonstruktør av egen læring Å gi nyttig informasjon til foreldre og lærere, som de kunne begge videre på

8 Fra Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i bh (KD 2009) Kartlegging = "overbegrep som omfatter alt det man kan gjøre for å finne ut hvor et enkelt barn står i utviklingen, for eksempel samtale og intervju, ulike former for observasjon, mediering (at den voksne hjelper barnet), ulike former for screening, testing og prøving (s. 57)

9 Kartlegging et problematisk område Følgende har vært hevdet: Språkkartlegging fører til mer fokus på språk og mindre på lek og vennskap Leken forsvinner ut av barnehagen Testing blir viktigere enn samvær Vi får amerikanske tilstander med strukturert undervisning og testing og kartlegging av resultater Vi får et fattigere læringsmiljø, der styringen fra kartleggingen overtar Kartlegging er en tidstyv som ruinerer den norske barnehagetradisjonen

10 Vi mener Ut i fra et sosiokulturelt syn på læring; fullt mulig å utvikle og ta i bruk et kartleggingsverktøy som tar hensyn til barnets læring i fellesskap med andre Det er forskjell på en test og et kartleggingsverktøy Det er forskjellen på summativ og formativ vurdering (avsluttende vs. Underveisvurdering

11 Gjennom å kartlegge barnet i naturlige situasjoner i samhandling med andre over tid ut fra et helhetlig og positivt syn på barn ut fra et vidt spekter av språklige ferdigheter uten å la kartleggingen gå ut over det man ellers finner verdifullt i barnehagen - ønsket vi å utvikle en metode som ivaretar barnehagen og barna på en god måtekartlegging

12 Språket bør kartlegges i sosiale og kjente situasjoner i barnehagen av personale som kjenner barnet i naturlige aktiviteter: lesestunder, garderobesituasjoner, måltid og ulike typer lek, for eksempel rollelek, turer.. hvor språket brukes i en naturlig sammenheng/kontekst er med på å gi mening til det som skjer der og da

13 Observasjoner Formelle og strukturerte eller uformelle og ustrukturerte = hos oss; begge De formelle/strukturerte observasjonene kan hvile på ferdig utarbeidede skjemaer slik som i Språkpermen De uformelle/ustrukturerte observasjoner kan være spontane ytringer fra barn i ulike situasjoner.. (på tur, når det tegner, i lek, i garderoben.)

14 Lær meg s kartlegging Bygger på barnehagens tradisjon med observasjon og logg - ikke langt unna mappe(vurdering) Tar utgangspunkt i/tilpassses barnehagens lokale liv (valg av bøker, arbeidsformer, kartleggingssituasjoner..) Kartleggingen er ikke normert, legger vekt på hva barnet kan HVERT BARN SIN EGEN PROGRESJON Kartlegger i varierte situasjoner - språklig mangfold Aktiv og systematisk språkstimuler ing en del av oppleggeting; (bruk av barnelitteratur/samtale )

15 Viktig Dokumentasjonen skulle gi et bilde av - hva barnehagen arbeider med - hvordan den arbeider med det - hva den vil oppnå med det for det enkelte barn og for gruppa

16 Mappevurdering Barnet sikres en helhetlig (holistisk) vurdering og en kvalitativ dokumentasjon Barnets språklige utvikling blir ikke vurdert bare ut fra noen få ferdigheter som lett lar seg måle, men ut fra et bredt utvalg språklige ferdigheter og dermed blir barnet vurdert på et faglig og ansvarlig grunnlag ut i fra de konkrete og reelle erfaringene barnet faktisk har

17 Pragmatiske ferdigheter mer enn formelle ferdigheter Prosess (barnet vurderes over tid) Produkt (barnets enkeltprodukter vurderes også) Ikke vurdering opp mot en etablert norm det enkelte barnets utvikling er det primære Språkfunksjoner el. språkhandlinger (= hva barnet gjør med språket/hvordan det bruker språket) Grammatikk er ikke viktig

18 Teoretisk ståsted Sosiokulturelt syn på læring, kunnskap og vurdering: forankret i en sosial og historisk kontekst, er relasjonell og interaksjonell språk læres i bruk, sammen med andre (pragmatikk) språket skaper mening i situasjonen nærmeste utviklingssone og stillas Ikke mangelperspektivet, men ressursperspektivet til grunn for kartlegging

19 Språkpermen Inndele de ulike sidene ved språkkompetanse i kartleggingsområder - med tilhørende skjemaer til utfylling (barnets bidrag) Unngår tvil blant personalet med hensyn til hva en skal se etter og beskrive Kartleggingen er bevisstgjørende og lærerik fordi den viser hva som inngår i begrepet språklig kompetanse og hva det derfor er relevant å se etter

20 Utprøvinger Barnehager og skoler Ga nyttig tilbakemelding på de ulike utkastene til dokumentasjonsverktøy Bygde på disse (og det vi visste om barnespråks utvikling og bruk av

21 Personalet dokumenterte, eks. Hvordan barnet deltok i samtale - om innhold i bøker og andre ting Hvordan hun fortalte/forsto/brukte historier, vitser, rim og regler Hvordan hun deltoki lek og andre aktiviteter Hvordan hun utforskertog utviklet skriftspråket Hvordan hun behersket ulike språklige sjangre Etc.

22 Kartleggingsverktøyet Mappebasert Barnets positive utvikling Ikke normert Hele spekteret av språkferdigheter Varierte situasjoner Morsmålet, foreldresamarbeid Vurdering av tiltak framover Vurdering av språkmiljøet

23 Språkpermen

24 Språkpermens kartleggingsområder: 1. Språkbruk på norsk og evt. morsmål 2. Samtale på norsk og eventuelt evt. morsmål 3. Lesestund. Samtale om tekst og bilde på norsk og evt. morsmål 4. Barnets fortellinger på norsk og evt. morsmål 5. Lesing og skriving og eventuelt på morsmål 6. Morsmålet 7. Oppsummering og oppfølging framover - definert etter utprøving og tilbakemelding fra brukerne

25 Tre trinn Beskrive: dokumentasjon, data, det som er satt inn i Språkpermen, etc. Analysere: Hva forteller dokumentasjonen om barnets språklige ferdigheter? Handle : På bakgrunn av analysene og refleksjonene tar personalet stilling til hva de vil jobbe med framover

26 Handle Etter beskrivelser og analyse bør man i barnehagen reflektere over om barnets språkutvikling og tekstkompetanse går i riktig retning kvaliteten på gjeldene praksis er god nok (valg av bøker, formidlingsmåter, samtaleklima, rutiner for dokumentasjon i styrte og spontane aktiviteter) om det er behov for endring av egen praksis evt. spesialpedagogiske tiltak

27 Boka Del I Flerspråklig utvikling Del II Språkstimulering med litteratur - metode Del III Dokumentasjon og kartlegging av språkferdigheter

28 Hvem skal kartlegges? Hvilke barn skal kartlegges? Alle? Noen? Skal bare de barna som er «i faresonen» kartlegges? Hvilket verktøy skal brukes? Hvordan skal det brukes?

29 Språkstimulering: bøker og fortellinger Formidling gjennom konkretisering og samtale i sosialt fellesskap Forskere er enige om at det å lese for og med barn fra tidlig alder faktisk hjelper barn til bedre senere å kunne lese og skrive - bedrer skoleprestasjonene (USA, New Zealand) Bygger på barnehagens tradisjoner

30 Hvorfor litteratur? I bokstunden er man sammen om det som skjer = (naturlig) språklig fellesskap Litteratur er språk = ut over dagligspråket Gir barnet mulighet til å konsentrere seg om språklig melding av en viss varighet Gir erfaring med litterære strukturer/mønstre/handlingsforløp Gir erfaring med at verden er mangfoldig og kan omtales på mange måter

31 Hvorfor litteratur? Gir identifikasjonsfigurer/gjenkjennelse = snakke om lignende ting/lav terskel Gir felles referanserammer = erindre sammen, bruke plot og begreper Gir stoff til og mulighet for fabulering og hypoteser Gir erfaring med noe som foregår ut over her og nå = beveger seg mot det abstrakte Gir psykologisk innsikt; hvordan det er å være menneske = snakke om opplevelser/følelser

32 Hvorfor litteratur? Gir erfaring med ulike språklige og litterære/tekstlige sjangre Barnehagen må legge til rette for at alle barn, uansett språkferdigheter, får med seg innholdet i det som leses Barnehagen bør oppmuntre foreldre til å lese for sine barn gjerne på morsmål! (lesekvarten) Barn elsker å bli lest for ikke en klisjè! Barnehagen må lære å den gode litteraturen; ulike sjangre

33 Angelika

34 Viktig Opplevelse, gjenkjennelse, identifikasjon Å ta barnet på alvor som medmenneske og kommunikasjonspartner er åringens opplevelse av en bok mindreverdig?) å høre gode fortellinger i hyggelige omgivelser øker kapasiteten til å høre gode fortellinger med stadig økende kompleksitet språk og innhold.

35 Barna må få erfaring med at.. det å lytte, snakke, bidra språklig er meningsfylt ulike tekster/sjangre krever ulike snakke/lesemåter språkbruk er avhengig av de språkbrukskontraktene situasjonen krever - som man mer eller mindre ubevisst inngår

36 Samtalen som redskap Strukturert samtale..? Samtalepartnerne er likeverdige - symmetri Den voksne er lyttende Den voksne må unngå lukkede spørsmål Den voksne må passe på turtakingen Den voksne har ikke monopol på sannheten om hva som står i en bok Meddiktning/assosiasjoner bør inngå - er ofte positive språkbidrag

37 Å samtale om litteratur Å skape språkbrukssituasjoner som går fra det enkle til det komplekse: Utgangspunkt i barnas førforståelse Forenkle teksten (innhold og struktur) Konkretisere, visualisere Fra det kontekstavhengige til det kontekstuavhengige Litteraturen skal være aldersadekvat Språkstimuleringen er ikke noe ekstra, men inngår i det vanlige arbeidet med språk og faglige aktiviteter

38 Å kartlegge ut fra samtaler Det er viktig at den voksne er seg bevisst i hvilken grad og på hvilken måte hun gir samtalestøtte hvor mye støtte gir jeg nå, er det slik i alle situasjoner og når kan jeg trappe ned på støtten? Dette punktet bør være sentralt i kartleggingen.

39 Vær oppmerksom på de ustrukturerte aktivitetene! Grip øyeblikket, ta vare på og dokumenter! Barnas spontante fortellinger i ulike sjangre (hva jeg opplevde i går, da Supermann, i går kjørte pappa nesten på en mus. ) Barns rollelek (temaer, rollefigurer, osv) Barns tegninger, med og uten tekst (ønske om undertekst viser barnet at det behersker formen) Barns skriving alle faser Temaer for samtaler hva snakker man om? - alle temaer har sitt vokabular bygg det ut! Riming, sanger, uttellingsramser, osv. osv

40 Prinsipp for alle bokstunder 1. Barna i små grupper - møter innledningsvis konkreter 2. De får tid og anledning å danne seg en forestilling om hva boka skal handle om før de begynner å lese den 3. De blir introdusert for et grunnvokabular 4. De får muligheten til å knytte tidligere erfaringer fra samme eller beslektede områder til det temaet som boka tar opp 5. De etableres som en gruppe

41 Albertbøker

42 Samtalebasert formidling i grupper på 4-5 barn Start med å presentere hovedpersonen Formidlingen skjer videre gjennom samtale/dramatisering rundt figurer i landskapskonkreter i (bokas) landskap Introduser nye personer og handlinger når barna er modne for det det kan ta tid å komme seg gjennom hele fortellingen Memorering underveis kan være nyttig Gjenfortelling kan være nyttig for de som er i gruppa og for andre barn

43 Når man arbeider med bøkene; Hva trenger man? Å ha valgt ut en del bøker som det satses på i en periode Å, sammen med personalet, ha analysert bøkene som brukes, skikkelig grundig Å ha lest hva man sist skrev om det/de barna man skal dokumentere Å raskt etter lese/samtalestunden kort formulere hvordan barnet bidro i dag og skrive det inn i Språkpermen Etter en tid: se hva man har skrevet diskutere det med kolleger

44 Hva trengs? Et avgrenset område hvor man bygger landskap Formidlingen av bøkene foregår i små grupper på ca. fem barn, gjerne sammensatt av minoritetsspråklige og ikke minoritetsspråklige barn En koffert eller lignende (rituelt) Rekvisitter/konkreter - ut i fra boka/fortellingen Samtalevillige voksne som kan bruke flere formidlingsmåter (dramatisering, flanellograf ) Åpenhet for barnas innspill Kreative voksne som kan videreføre og strekke ord og tekst inn i virkelighet og ulike fiksjoner

45 Formidlingsmåten Rekvisittene/konkretene gjør handlingen i boka lett å følge Den voksne lager en scenisk framstilling av handlingen, viser fram personene og demonstrerer handlingene deres, samtidig hun knytter replikker til dem. Eks: Bøkene om Albert Åberg er i stor grad preget av dialog, og egner seg derfor utmerket til denne type direkte og fysisk presentasjon av handlingen - tenk bare på åpningen Her er Albert Åberg. Han er fem år. Kombinasjonen konkreter/ord hjelper barnet til å huske og bruke ordet i riktige sammenhenger

46 Tilrettelegging av boka Ved første sammenkomst er det gjenstandene i kofferten voksne og barn har fokus på Den voksne introduserer gjenstandene for at barna kan danne begreper og utvide ordforrådet Gruppemedlemmene snakker sammen om tidligere erfaringer med samme og relaterte temaer/ting De rolleleker med gjenstandene Kanskje lager enkle historier med gjenstandene.

47 «Det kommer på toppen av alt annet.» God og grundig dokumentasjon er tidkrevende Dokumentasjon og kartlegging dreier seg om å synliggjøre læreprosesser (bhg. som lærende org) Dreier seg om å bygge en kultur der det pedagogiske arbeidet og den teoretiske refleksjonen gjensidig beriker hverandre Bør være den arbeidsmåten barnehagen har valgt for gi barn språk, og for å dokumentere eget arbeid - hvis man mener at det å gi barn et godt språk bortimot er det viktigste man gir barn med på veien

48 Angelikas detaljer

49 Fra Språkpermen til Vathshan: Orientering mot skriftspråket Vathshan (5 år) tamil som morsmål 1: uten forbilde (tamil og norsk) 2: med forbilde (norsk) 3: uten forbilde (tamil)

50 Kartlegging, eks. August: barnet bare ser på sier ingen ting September: barnet leker med gjenstander og kan benevne dem September: barnet spør.. om Albert.. Oktober: barnet forteller at mamma har slik på kjøkkenet også. November: Barnet kommer med selvstendig innspill i samtale..

51 Personalet om Vatshan: Språkpermen og spontane observasjoner Vatshan forteller om: ting han har opplevd venner han har lekt med gjester som kommer på besøk forteller tydelig og godt, viser at han har god hukommelse og evne til å dele med andre. forteller ofte også fantasifortellinger, viser nå med kommunikative tegn at han tuller når han forteller slike historier. I fellesfortellinger lar han seg lett inspirere og bidrar alltid med noe. viser stor fortelleglede

52 Logg fra måltider viser at V kan snakke om virkelige opplevelser snakke om elementer fra ulike teksttyper snakke om ulike ting han har møtt/sett fortelle om noe realistisk: far falt på isen og slo seg fortelle om noe fantastisk: en musepappa kom og hjalp gi referanser - til Harry Potter og Spiderman, som han sannsynligvis har møtt gjennom andres omtale og spin-off-produkter

53 Eksempel på oppsummering - Vatshan Personalets nedtegnelser om Vatshans fortellekompetanse viser at han er flink til å gjenfortelle en historie/trenger stort sett lite støtte til å gjenfortelle kan snakke om helhet og detaljer i bilder koble historier til egen virkelighet stille spørsmål til enkelte ord/handling

54 Konklusjon til foreldre og skole Den måten V bruker språket på i tilknytning til bøker, fortellinger, fiksjon, viser at han kan forstår og kan bruke språket på mange måter (fortelle, kommentere, være med i samtaler etc.) Han kommenterer bilder godt Han er kjent med mange ulike sjangre, og kan selv også bruke dem (realistisk fortelling, fantasifortelling, forklaring, osv.) Han er mer og mer klar over forskjellen mellom realisme og fantasi

55 Anbefaling videre - lesing, fortelling Fortsette lesing av bøker i ulike sjangre, hjemme og på skolen Få anledning til å samtale om bøker/tekster Få anledning til å samtale barn/barn og barn voksen i ulike situasjoner Få (spesiell) anledning til å fortelle, fabulere, fantasere

56 Et viktig funn: Den beste samtalepartneren den voksne eller kameraten? Lengden og kompleksiteten på bidragene Spontaniteten og fantasien i bidragene Responderende vs. initierende bidrag Metaspråklige perspektiv i bidragene Barn lærer språk lettest og best i samtale med andre barn

57 Resultater fra Lær meg norsk før skolestart Kartleggingsverktøyet oppleves som meningsfylt (dokumenterer det barna kan) Boklesing inspirerer til språklig aktivitet som samtale, å lage egne bøker Boklesingen inspirerer til samtale, lek og utforsking av saksområder i barnhagen (inkludert skriving/lesing) Personalet arbeider mye mer bevisst og metodisk med språkstimulering i barnehagen

58 Resultater.. Skolen hadde ikke mulighet til å videreføre dokumentasjonen av språkutviklingen av de minoritetsspråklige enkeltbarna som var med i prosjektet i barnehagen, fordi disse barna kan norsk så godt - vi har andre barn vi må følge mer opp Minoritetsspråklige barn som har vært med i prosjektet skårer over gjennomsnittet på IL-basis (språktest på 1. trinn) og nasjonal leseprøve (2. trinn)

59 Lykke til videre!!

Kartlegging i barnehagen hva, hvordan og hvorfor? Margareth Sandvik Førskolelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo www.margarethsandvik.

Kartlegging i barnehagen hva, hvordan og hvorfor? Margareth Sandvik Førskolelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo www.margarethsandvik. Kartlegging i barnehagen hva, hvordan og hvorfor? Margareth Sandvik Førskolelærerutdanningen, Høgskolen i Oslo www.margarethsandvik.no Aktuelle spørsmål i dag: Hvilke barn skal kartlegges? Alle treåringer?

Detaljer

Språkpermen Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt 1

Språkpermen Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt 1 Språkpermen 1 Hvorfor kartlegge språkferdigheter? Rammeplanens krav til dokumentasjon 4.2 Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen

Detaljer

Språkmiljøet i barnehagen. Lær meg norsk før skolestart http://www.lmn.no

Språkmiljøet i barnehagen. Lær meg norsk før skolestart http://www.lmn.no Språkmiljøet i barnehagen Lær meg norsk før skolestart http://www.lmn.no Lær meg norsk før skolestart! Bjerkeprosjektet: Lær meg norsk før skolestart Brukte språkpose i godt tilrettelagt språkarbeid Ambulerende

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2009 1 Hva vektlegger Språkpermen? Hensikten med kartleggingen: I Språkpermen

Detaljer

Kartlegging og språkstimulering to sider av samme sak! Margareth Sandvik Høgskolen i Oslo Førskolelærerutdanningen www.margarethsandvik.

Kartlegging og språkstimulering to sider av samme sak! Margareth Sandvik Høgskolen i Oslo Førskolelærerutdanningen www.margarethsandvik. Kartlegging og språkstimulering to sider av samme sak! Margareth Sandvik Høgskolen i Oslo Førskolelærerutdanningen www.margarethsandvik.no Kartlegging Ulike kartleggingsverktøy Språkpermen Språkmiljøet

Detaljer

Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen. Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart

Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen. Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart 1 Bordaktivitet 2 Målsettinger med prosjektet: Utvikle metoder og verktøy for

Detaljer

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål L er 5 år, gått i barnehagen siste år Situasjonsbeskrivelse Hvem er til stede? Hvor skjer det? Hva leses/fortelles? Hvordan

Detaljer

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID 11.September 2013 ALTA LOMAKKA BARNEHAGE I VADSØ LOMAKKA BARNEHAGE 4 avdelings barnehage med 56 plasser Lomakka barnehage åpnet i 1996 Vi har tatt imot

Detaljer

Å kartlegge med Språkpermen. Margareth Sandvik og Marit Spurkland Ins5tu6 for barnehagelærerutdanning, HiOA

Å kartlegge med Språkpermen. Margareth Sandvik og Marit Spurkland Ins5tu6 for barnehagelærerutdanning, HiOA Å kartlegge med Språkpermen Margareth Sandvik og Marit Spurkland Ins5tu6 for barnehagelærerutdanning, HiOA Plan for kurset Mål: Å lære å bruke Språkpermen og prinsippene for denne type kartlegging/ dokumentasjon,

Detaljer

Tidlig innsats. Systematisk kartlegging og språkstimulering av flerspråklige barn. Margareth Sandvik Høgskolen i Oslo

Tidlig innsats. Systematisk kartlegging og språkstimulering av flerspråklige barn. Margareth Sandvik Høgskolen i Oslo Tidlig innsats Systematisk kartlegging og språkstimulering av flerspråklige barn Margareth Sandvik Høgskolen i Oslo Situasjonen i dag Det er kunnskapskløft i barnehagen Tokulturelle familier bruker barnehagen

Detaljer

Skjema for egenvurdering

Skjema for egenvurdering Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare

Detaljer

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART 1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet

Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Syntese av synteserapport Første del av foredraget på RSK-kurset var en oppsummering

Detaljer

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden,

Detaljer

Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke

Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke Oslo kommune Bydel Bjerke Erfaringer fra språkarbeidet i barnehagene i Bydel Bjerke Sigrunn Skretting, Lena B. Nettum, Gro Kandal-Ilagsmoen Barnehagenes pedagogiske fagsenter, bydel Bjerke Ulike innfallsvinkler

Detaljer

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende

Detaljer

Pia Paulsrud Stab for barnehage

Pia Paulsrud Stab for barnehage Pia Paulsrud Stab for barnehage Mål for ettermiddagen: Kjennskap til veiledningsheftene Språk i barnehagen og Barns trivsel voksnes ansvar Informasjon om prosessen med revidering av rammeplan for barnehagens

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

Oslo kommune Bydel Bjerke. Språkbading. bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen. Sigrunn Skretting og Marit Sivertsen 10.05.12

Oslo kommune Bydel Bjerke. Språkbading. bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen. Sigrunn Skretting og Marit Sivertsen 10.05.12 Språkbading bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen Oslo kommune Kartleggingsverktøy for ett- og flerspråklige barn På norsk og på morsmål Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO

Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO Bergen, 23.05.2011 Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO Formål: Få mer kunnskap om barnehagens egen erfaring med bruk av TRAS-registreringa Hvem registrerer og hvordan? Hvordan følges bekymringsbarna

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Rennesøy kommune, Oppvekst og læring Målsetting Ha tidlig fokus på flerspråklige barns språkutvikling på morsmålet og på norsk,

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Hvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring?

Hvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring? Hvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring? Rammeplankonferanse 18. oktober 2017 Iris Hansson Myran og Heidi Sandø, Skrivesenteret Se filmen: Den viktige tilgangen til språket som ligger

Detaljer

Periodeplan september oktober Avdeling Kruttønna

Periodeplan september oktober Avdeling Kruttønna Periodeplan september oktober 2017 Avdeling Kruttønna Hei alle Kruttforeldre! Dette barnehageåret er vi en flott gjeng på Krutt med 18 vakre barn, 13 skolestartere og 5 fireåringer vi er så heldig å ha

Detaljer

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Læreplan i fordypning i norsk

Læreplan i fordypning i norsk Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER Mål: styrke barns sosiale kompetanse slik at mobbing unngås (forebyggende). Fokusområde Mål for barnet For å arbeide i retning

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE

LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE 2016 raus - engasjert - kompetent - reflektert 1 Denne lokale årsplan for Skoglund barnehage bygger på felles Årsplan for Virksomheten Søndre Slagen barnehager 2016,

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan

Detaljer

Til Kunnskapsdepartementet 13. januar Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Til Kunnskapsdepartementet 13. januar Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Til Kunnskapsdepartementet 13. januar 2017 HØRING Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver NAFO mener at forslaget til ny rammeplan ivaretar sentrale prinsipper fra tidligere rammeplaner på en god

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående

Detaljer

Kristiansand. 21.november Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped

Kristiansand. 21.november Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped Kristiansand 21.november 2016 Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped Hva er er et observasjonsmateriale med fokus på sentrale områder knyttet til yngre barns språklige utvikling. Observasjon

Detaljer

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage: Bakgrunn Fjell barnehage har 115 barn, fordelt på to bygg og

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER I forbindelse med henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Hobøl, Skiptvet og Spydeberg. Barnets navn: vedrørende: Fødselsdato: Barnehage: Avdeling/telefon:

Detaljer

Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010. Barnehagen og flerspråklige barn. Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter

Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010. Barnehagen og flerspråklige barn. Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter Artikkel i spesialpedagogikk nr. 8, 2010 Barnehagen og flerspråklige barn Finnborg Scheving, rådgiver ved Torshov kompetansesenter I dagens debatt fokuseres det på barnehagen som en viktig arena for læring

Detaljer

OPPVEKST. Veiledning. Språkstandard. for Kristiansandsbarnehagen

OPPVEKST. Veiledning. Språkstandard. for Kristiansandsbarnehagen OPPVEKST Veiledning Språkstandard for Kristiansandsbarnehagen Hvorfor innføre en standard? Rammeplan for barnehagen sier at «Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen

Detaljer

Når. Kompetansemål Arbeidsform Vurdering. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst

Når. Kompetansemål Arbeidsform Vurdering. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst Når Årsplan - Engelsk fordypning 2017-2018 Faglærer: Gjermund Frøland Læreverk: Oppgåver i, Searching 10, https://www.learnenglishfeelgood.com/ + anna ad hoc NB: Kompetansemål gjelder etter 10.trinn Faget

Detaljer

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Mine hovedpåstander Flerspråklighet er en ressurs for barnet og for barnehagen Barnehagen er en helt sentral læringsarena for språk,

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014

PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014 PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014 GØY PÅ LANDET BARNEHAGE LARVIK KOMMUNE LIKESTILLING, LIKEVERD OG MANGFOLD Hvis du vil ha en forandring i hverdagen, så vær forandringen! VÅRE PERSONLIGE ERFARINGER

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,

Detaljer

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage Årsplan 2011-2012 Ervik barnehage INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille

Detaljer

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der. PERIODEPLAN PÅ KNALL HØSTEN 2017 Tema: Å skape/bygge gode relasjoner Dagsrytme; NÅR HVA 07.15-07.30 Lunta åpner Knall og Lunta 07.30-08.30 Frokost og frilek 09.30-08.45 Rydding 08.45-09.00 Samling 09.00-09.30

Detaljer

finnborg.scheving@statped.no

finnborg.scheving@statped.no finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE 1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

2017/2019 Minoritetsspråklige. barn i. Springkleiv barnehage Pr. 1. august 2017

2017/2019 Minoritetsspråklige. barn i. Springkleiv barnehage Pr. 1. august 2017 2017/2019 Minoritetsspråklige barn i Springkleiv barnehage Pr. 1. august 2017 Innhold FORORD 2 MÅL. 3 Barnehageloven. 4 Rammeplan for barnehager. 4 Stortingsmelding nr. 41. 4 Diverse publikasjoner. 4 Kompetanseplan

Detaljer

Handlingsplan. for. sammenheng barnehage og skole

Handlingsplan. for. sammenheng barnehage og skole Evje og Hornnes kommune Handlingsplan for sammenheng barnehage og skole 2016-2020 Justert i Administrativt vedtak saksnr. 163/17 Handlingsplan sammenheng barnehage og skole- Adm.vedtak saksnr. 163/2017

Detaljer

Et godt språkmiljø. i barnehagen

Et godt språkmiljø. i barnehagen Et godt språkmiljø i barnehagen Forord Et godt språkmiljø legger gode forutsetninger for å utvikle egen identitet, et godt felleskap, for vennskap, for lek og for tilegnelse av kunnskap i barnehagen. Å

Detaljer

Plan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei!

Plan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei! Plan for overgang barnehage skole Bjerkreim kommune På rett vei! Kilde: stortingsmelding 41 Hva sier loven? Både i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i prinsipper for opplæringen slås det

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 på Gardermoen

Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 på Gardermoen Samling for ressurspersoner 20. og 21. september 2016 på Gardermoen Program tirsdag 20.september Språkløyper Hvordan ta i bruk kompetansehevingspakken? IGP Hva kjennetegner godt språkarbeid i barnehagen?

Detaljer

Samtaleguide om barnets morsmål

Samtaleguide om barnets morsmål Samtaleguide om barnets morsmål Til foreldresamtaler i barnehagen Fotograf Jannecke Jill Moursund Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Når et barn lærer flere språk samtidig, vil språkene

Detaljer

Vurdering. Kompetansemål Arbeidsfor m. Når. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst

Vurdering. Kompetansemål Arbeidsfor m. Når. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst Årsplan - Engelsk fordypning 2017-2018 Faglærer: Gjermund Frøland Læreverk: Searching 8 Searching 9 Read and Write NB: Kompetansemål gjelder etter 10.trinn Faget består av to hovedområder: Utforsking av

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

SVARVERUD BARNEHAGE. En hånd å holde i. et fang å sitte på i en eventyrlig verden

SVARVERUD BARNEHAGE. En hånd å holde i. et fang å sitte på i en eventyrlig verden SVARVERUD BARNEHAGE En hånd å holde i et fang å sitte på i en eventyrlig verden ÅRSPLAN 2013-2014 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN: Svarverud barnehage er kommunens eldste barnehage med en stor og spennende

Detaljer

De eldste i barnehagen

De eldste i barnehagen De eldste i barnehagen HØBB barnehager LIVSLANGT LÆRINGSPERSPEKTIV Det skal være sammenheng mellom barnehagens rammeplan og skolens læreplaner et livslangt læringsperspektiv. Rammeplanen for barnehagen

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Språkløype i Prestefjellet barnehage

Språkløype i Prestefjellet barnehage Språkløype i Prestefjellet barnehage IMPLEMENTERINGSPLAN FOR SPRÅKLØYPER Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (Lesesenteret) og Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning (Skrivesenteret)

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høst 2012

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høst 2012 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høst 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015 Halvårsplana

Detaljer

OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn

OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn PLANER OG MALER HAR VÆRT PRØVET UT I PROSJEKTET GLIS (Glimrende Læringsutbytte I Skolen ) 2007-2011 FJELL OG FJELLHAGEN BARNEHAGE FJELL

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Timetall. Grunnleggende ferdigheter

Timetall. Grunnleggende ferdigheter Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av fagtekster, litterære tekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres

Detaljer

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet. Lånke barnehage sin visjon er: Glede i hvert steg I det legger vi: Glede er å utvikle seg, føle mestring. Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir

Detaljer

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE HØSTEN 2017

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE HØSTEN 2017 HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE HØSTEN 2017 August - November Tilvenning I august måned vil vi ha fokus på å bli godt kjent, og bygge nære relasjoner med hverandre. «Nære relasjoner er positive

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høst 2012

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høst 2012 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu Høst 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015 Halvårsplana

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE TROLLSKOGEN BARNEHAGE, KANTARELLEN 23, 1405 LANGHUS TLF.: 64 91 18 20-26 1 Innledning Velkommen til et nytt barnehageår! Som vanlig gir årsplanen oversikt over

Detaljer

E-post til barnehagen:

E-post til barnehagen: KONTAKTINFORMASJON Barnehagen benytter seg av kommunikasjonsportalen mykid.no Her finnes det aller meste av informasjon om livet i barnehagen. E-post til barnehagen: irene.paulsen.salte@gjesdal.kommune.no

Detaljer

Barnehage Drama 1-6 år 2014 TROLLFJELL HER NORD

Barnehage Drama 1-6 år 2014 TROLLFJELL HER NORD Vågønes musikk- og friluftsbarnehage TROLLFJELL HER NORD KORT OM PROSJEKTET Vågønes musikk- og friluftsbarnehage har som en del av prosjektet Bodøpiloten jobbet med drama, og har i den forbindelse hatt

Detaljer