Effekten av flytemidler på svømmeopplæring hos barn i 6-8 års alder. Prosjektbeskrivelse Ver. 2.1 (for foreldre)

Transkript

1 Effekten av flytemidler på svømmeopplæring hos barn i 6-8 års alder. Prosjektbeskrivelse Ver. 2.1 (for foreldre)

2 1.0 Innledning Dette prosjektet har kommet i stand ved en henvendelse fra Nimtech A/S til Norges Svømmeforbund ang problemstillingen: Hvilken effekt har flytemidler i svømmeopplæring?. NIH Svømmefag under Seksjon for Fysisk prestasjonsevne vil gjennomføre prosjektet først og fremst fordi det er en meget interessant og klassisk problemstilling som ennå ikke er undersøkt. Problemstillingen med flytemidler i svømmeopplæringen har klare faglige anbefalinger pr i dag, men disse baserer seg på logisk argumentasjon, erfaring og ikke empiri. Generelle opplysninger Arbeidstittel: Effekten av flytemidler i svømmeopplæring Prosjektperiode: Medarbeidere: Steffen Botten, Nimtech. (Leverandør av flytedrakter) Tore defaveri, Norges Svømmeforbund Johanne Støren Stokke, Hovedinstruktør, NIH Svømmeskole Instruktører, NIH Svømmeskole Per-Ludvik Kjendlie, Førsteamanuensis NIH. Prosjektleder. Faglig Bakgrunn Dokumenterte forskningsrapporter om svømmeopplæringsmetoder er få. Et sentralt spørsmål i svømmeopplæringssammenheng er hvorvidt flytemidler kan hjelpe barna med å lære å svømme. Tradisjonelt har fagpersonell vært tilbakeholdne med dette, og anbefalt ikke å benytte flytemidler i opplæringen. Dette har flere årsaker: 1. Mange flytemidler kan være usikre i bruk og sikkerheten kan settes på prøve om man stoler for mye på flytemidlene. 2. Å lære å svømme dreier seg først og fremst om trygghet i vannet og det å lære å utnytte sin egen flyteevne. Dette må jo før eller siden innebære at man flyter uten hjelpemidler. 3. Flytemidler i form av armringer, egg, belter og flytevester har tradisjonelt ført til en ugunstig flytestilling, samt til begrensninger i bevegelsesutslaget. Å lære å svømme innebærer å kunne flyte for å gjøre dette må størsteparten av kroppens volum senkes under vann. Det å lære svømming ved hjelp av flytemidler innebærer i mange tilfeller at man lærer med hodet over vann. Uten flytemidler vil denne svømmestilen føre til at man opplever det som å synke og dermed betraktes metoden som uhensiktsmessig. Ny teknologi har gjort det mulig å konstruere flytemidler formet som en badedrakt der flyteelementene er bøyelige og behagelige å ha på. Drakten er sikkert festet til kroppen og muligheten for å undersøke hvorvidt bruk av slik flytedrakt gir en raskere læring av svømmeferdigheter enn uten drakt er nå tilstede. Problemstilling: Hensikten med dette prosjektet vil primært være å undersøke effekten på svømmeferdighetene av vekselvis bruk og ikke bruk av flytemidler under svømmeopplæring på dypt vann kontra vanlig metodikk uten flytehjelp både på dypt og grunt vann.

3 Bi-problemstillinger: a. Hvordan flytedrakt Easy-Swim påvirker flyteevne og flytestilling hos barn bør være en naturlig del av dette prosjektet. En biomekanisk analyse av flyteevne med og uten flytedrakt bør gjennomføres både under svømming og under passiv flyting. b. For å kunne måle graden av svømmeferdighet, eller fremgangen i svømmeopplæringen må et måleverktøy utvikles. Det finnes en rekke skjemaer for registrering av ferdighet hos barn som går på svømmekurs. Imidlertid har disse type skjemaer ikke vært gjenstand for metodestudier. Validitet- og reliabilitetskontroll av disse måleverktøyene er essensielt for resultatet av studien. c. Studien gir muligheter til å se på flere effekter av opplæringen. Ved å la to grupper ha forskjellig instruktør vil problemstillinger knyttet til effekten av å ha undervises av forskjellige instruktører kunne undersøkes. 2.0 Metode Hovedproblemstillingen undersøkes ved et kontrollert blindet, randomisert intervensjons design. Forsøkspersonene rekrutteres fra NIH svømmeskole som har ca 22 kursgrupper i hver kursrekke, hvorav 6 grupper er Nivå 1 og 6 grupper er nivå 2. Nivå 2 er laveste nivå som har undervisning på dypt vann, og er barn fra ca 6-8 år. Hver gruppe består av ca 18 barn og 3 instruktører. Det tenkes at følgende grupper vil rekrutteres til studien: Nivå Antall Dybde Flytemiddel Nivå 1 36 Dypet Med Intervensjon 1D Nivå 1 36 Grunna Med Intervensjon 1G Nivå 1 36 Grunna Uten Kontroll 1G Nivå 2 24 Dypet Med Intervensjon 2D Nivå 2 24 Dypet Uten Kontroll 2D Nivå 2 24 Dypet Uten/instrukt.bytte Kontroll 2I Det tenkes at gruppene gjennomfører normal undervisning (hver time hos oss er 40 minutter hvorav ca 35 minutter effektiv undervisningstid), men intervensjonsgruppen benytter flytemiddel type Easy Swim i enkelte av sine øvelser. Bi-problemstilling a (flytestilling og flyteevne) kan undersøkes m video målinger av flytevinkel, og med undervannsveiinger for å finne flyteevne og oppdrift- og tyngdepunkt. Hvordan barna beveger seg m flytedrakten kan også være gjenstand for undersøkelser dvs teknikkanalyse med og uten flytedrakt, ved hjelp av video målinger. Passiv vannmotstand (gli under vann) vil enkelt kunne undersøkes med et speedometer og en retardasjonstest (gli-test). Bi-probmelstilling b: vurdering av målemetoder for svømmeferdighet vil pilottestes under NIH svømmeskoles kursrekke vår 07. Metoden går ut på at instruktørene registrerer elevenes fremgang etter hver time, og ved å gjøre dette på mange forsøkspersoner i noenlunde samme kategori finnes det statistiske metoder (Chronbachs

4 alfa test) som gir et mål på metodens reliabilitet. Med flere instruktører som registrerer de samme barna, kan variasjonen mellom testledere undersøkes. Testprotokoller: 1. Vi ønsker å se fremgangen i løpet av kursrekke 10 timer. Dvs pre, mitt og post testing. 2. Vi ønsker hastigheten på fremgangen, dvs en tettere testing m 2-3 ukers mellomrom. 3. Vi ønsker å se på ferdighetene i etterkant, når både intervensjonsgruppe og kontrollgruppe fortsetter sin undervisning uten flytemidler. Fremgangen hos hvert individ, og forskjellene på intervensjonsgruppe og kontrollgruppe tenkes målt med at instruktørene registrerer elevenes fremgang etter fastlagte evalueringspunkter (NIH svømmeskoles ferdighetsstige) etter hver eller annenhver time. I tillegg gjennomføres en pre-, mitt-, og posttest m blind observasjon. Her benyttes målingsverktøyet ARA (Aquatic readiness assessment) med eksterne observatører og videoopptak. Hvordan fanger vi opp etter-effektene av flytedrakt? Med andre ord: Hvordan går det med fredighetsutviklingen på intervensjons og kontroll gruppene etter at vi slutter å bruke flytehjelp? Følgende design foreslåes: Fase 1 Fase 2 Høst 07 (12t) Vinter 08 (9t) Intervensjon 1G T Flytemidler T Ingen Flytem. T Intervensjon 1D T Flytemidler T Flytemidler T Kontroll 1G T Ingen Flytemidler T Ingen Flytem. T Kontrollgr 2DI T Ingen Flytemidler T Kontroll 2D T Ingen Flytemidler T Ingen Flytem. T Intervensjon 2D T Flytemidler T Ingen Flytem. T ARA test: Koder: 1 og 2 - Nivå 1 og Nivå 2. D undervisning på dypet. G undervisning på grunna. I forskjellig instruktør. Styrkeberegninger hvor mange forsøkspersoner trengs? Vi har benyttet statistiske beregninger til å finne ut nødvendig antall forsøkspersoner i hver gruppe. Dette baserer seg på et signifikansnivå på 5% (type I feil) og et styrke mål på 20% (type II feil). Videre er det brukt som eksempel en artikkel der to metoder i svømeundervisning ble undersøkt, en gruppeforskjell på 0.26 og et standardavvik på 0.2 (Invernizzi 2007) ble benyttet i beregningen av antall forsøkspersoner. Med dette grunnlaget vil det måtte være 25 FP i hver gruppe. For gruppene i Nivå 1 er det 18 barn i

5 hver gruppe. Vi må derfor benytte to kursgrupper (n=36) for å fylle opp mange nok forsøkspersoner. 3.0 Annet Tidsplan Foreløping tidsplan er satt opp nedenfor. Datoene kan forandres senere, men planen viser tidsforløpet grovt sett. 01.mar mai jul aug okt des mar mai.08 Task Prosjektplanlegging Pilot testing metoder (Vår07) Besøk nederland Søknad Etisk komité Pilot testing (intensivkurs) Instruktør møte Pretesting Intervensjon 1 (Høst 07) Posttesting Intervensjon 2 (vinter 08) Posttesting Databehandling og rapport For eksakte milepælene i dette prosjektet må vi komme tilbake til dette når kursrekke høst-07 er satt mer spesifikt. Pilottesting av metoder skjer fra 20.3 til 31.5 da kursrekke vår 07 går. Intensivkurs (8 ganger) vil også være gjenstand for pilottesting. Etisk vurdering og godkjenninger: Vi har fått godkjenning av Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjeneste om tillatelse til registrering av demografiske data. Medisinsk etisk forskningskomité er søkt men de fant at søknaden ikke behøvde å behandles da dette ikke er medisinsk forskning. Videre har det været muntlig kontakt med Nasjonal samfunnsvitenskapelig komité for forskningsetikk og de kunne ikke se store etiske problemer ved forskningsoppsettet. Både intervensjonsgruppe (som får flytedrakt til en verdi av ca kr 350) og kontrollgruppe vil få samme materielle fordeler ved at kontrollgruppen også får utdelt flytedrakt i etterkant av studien. Forskerne har ingen økonomisk eller øvrig tilknytning til Leverandøren av flytemidler. Vennlig hilsen Per-Ludvik Kjendlie Prosjektleder