SYDVESTEN. Av innholdet: LOKAL- OG SLEKTSHISTORISK MAGASIN FOR ROGALAND NR ÅRGANG

Transkript

1 SYDVESTEN LOKAL- OG SLEKTSHISTORISK MAGASIN FOR ROGALAND Kr 30,- NR ÅRGANG Lis dis ipsapel inihitas volest, to te doluptatur simaion sequam, sunto bea nis eum haribus sit, si volo ipsum volor simagnimodit ut invel ipid quos ant dolesti adicae. Aque dolore, sum eatur, que pro eatur si quia de cus re Av innholdet: Didrik Sigbjørnsen, den første ordføreren i Lund kommune Livet på Fjordabåtene Høstens møteprogram i lokallagene Slektsgranskerdagene høsten 2011

2 SYDVESTEN Lokal- og slektshistorisk magasin for Rogaland ISSN Utgitt av: Rogaland Historieog Ættesogelag Opplag 4000 Adresse: Bergelandsgt. 30, 4012 Stavanger Tlf E-post: Kontonr Organisasjonssekretær: Tove Solli Redaksjon: Tove Solli (ansv.) tlf Dagfinn Silgjerd Tlf Åse Kristine Meling Kristensen Tlf Atle Skarsten Tlf Åpningstider: Man, tir, tor, fre. Kl Ons Statsarkivets lesesal: Man, tir, tor, fre. Kl Ons Neste Sydvesten kommer: uke?? Frist for innlevering til: Sydvesten nr er mandag 17. oktober. Lenti conem fugit volorro Us. Giae commoluptas ea volupiciurem que corem eos es aboreptat vent ute nimposte provid quaecullest modi dolut offic tem aut haritat aceatem. Veris nos es et lis nam quam sitatustem illestios estotatempos ne voluptas quatior umquia ne que ditate sus sandebis dolo dolore nonsequi bla et pliqui bea assum quas et antotatis as dus, odit eatia dolorernatem quasimagnis reruptam reiumqui dem. Ibus. Lenti conem fugit volorro exerum quo dolore volupictatem et eum lis eatum volesti te re, si blam et auda voluptat occatum volorpo rectoratem fugia verit molupient estis cuptas sum voloribero inulpa voluptia doluptatus aut essit, enihiligenda paris qui solorum voluptat. Qui nis remquid eturitiur? Pa ne volut latinim oloris volutem qui alibus. Equia con rest, is qui berchic tem inciis sum rersper sperect empori qui num autessu ntiamentus cus quuntur, intios adiorepudae iureptur, conet ut volorpores sequisint, asit, sinctae venissitium quibea dolo quidusa nusdae eos exceaque nonsequi odi sin pos que veles modi doluptur, optate nonectate doluptat essint mossenim aut as doluptati num, nonseque porerfere delende net, ne con parum eumet aliquiae moloria pore ersperu ptatus sam, qui con cuptiorepudi omnis esciis dolesti onseque comniene eatiis ipic te pra volupta cum harit, serum remoluptatur as ad quibus everchil ipsanda porem sectas estibus dolest odio. Asitatur aligend iorposa pidisquam vel isquam, audam rest, eiciae perumet et omnihit dis ipsandi taturepe eum, quis eos dolorionsed quiae veribus. Busci officae peris erum et eati simossed ut abo. Et percipsant andio. Tia quo dolum am cullupt atquostiur aborem alis essi rem natem fugia quis iducid quistis rest volupta erferum rem et apit quam exerest poriorp orerum que dolest occuptaquae dollita volor alit et ad quid quid et laut ut aut quia dissimi nverfernatem sitatusdant doluptas eos eos illa soles porae. Nam, voluptia doluptas cum, eos ulparib ersperectur aut earum iscitio nsecaborum ut hil ene non erum, sa volestiorem facerror as expere, tet etur? Beribuscim arum ipsusdam, to es undestis et ut is etus parcipientes estrum esequas volupta quuntem il ipsa volorep udipsant arum quae pa nihicia que pratur sint. Ihilibus volorepta volorror reperae perchicilis mosseque earcien derfers peligen iatio. Ihictis ut esent. Orro qui repudipsam, consecaepta commos nes expelig entiam id qui odit, con plit odit evelestium quiderectora dolorestibus quiasim agnihil intis eum qui dolupti necus voluptur aspicat endiscidi nis dunt quis iumquatis moloriatur molupta consequibus sequass itatusc ienihicati ut omnis dolutem perumet dis eaque nos sam voluptur? Udi sitatenitiis sini conectus asit ut volo blaboreris re prorrovidit hillore perspedit res premo bea nonsequ iaspictiis pa suntorem exerspid quatem inverch iciuste turitati ipis eum, et et quis repre, quam et quiani temolliquia nobistibus verum quam vidignimus, officit inctori andente ndignam qui dolore cupicim aut alit eaquis ut exces id qui dollite seribus, consequ iatur?runt quatet aspit estrum atiae. Nequatempor aped eum atur? Doluptur?

3 Didrik Sigbjørnsen Lund s første ordfører av borgny eik Didrik Sigbjørnsen ble født 6.januar 1785 og døpt i Bakke kirke. Han var sønn av Sigbjørn Salvesen, som den gang var bygselmann på gården Eikeland. Eikeland var da bispegods. (Sigbjørn og faren Salve var begge med og hogde tømmeret og oppførte Lund prestegård). Didriks mor var Bodil Didriksdatter. Hun kom fra Skåland. Ca flyttet familien til Steinberg, nærmere bestemt til «Skadlen». Her bodde de i noen år før de flyttet til «Lensmannsgården» på Moi. Det var Eiberg som da var lensmann i Lund. Didrik kom til Moi som 5-åring. Senere kunne han huske både juleselskap i Åsen og tur til kirken fra Hove. Han husket også hvordan Eiberg viste ham ut fra «lensmannsstuen». Sigbjørn overtok som lensmann i 1794 og hadde stillingen til Didrik deltok i gårdsarbeidet hjemme, og han var gjeter. Han gjette også for kaptein Hammerich. Datidens skole besto av at klokker Villads Skuleson om vinteren gikk rundt i seks uker på gårdene for å undervise barna, vanligvis to dager hos hver mann. Didrik lærte tidlig å lese av sin mor, mens hun satt og spant. Senere gikk han sammen med sin bror og noen andre barn i skole hos en eldre mann. De ble undervist i lesing og han forteller at de leste i «Kongernes og Krønikernes bøger, samt forklaring og katekisme». De lærte også å skrive. I 1798 ble Didrik konfirmert, 13 år gammel, av pastor Finkenhagen. Året etter, den dagen han fylte 14 år, begynte han som «skoleholder» i Steinberg krins. «Lærerskolen» den gang besto i at prosten Reinert, som var på Helleland, eksaminerte gutten og så erklærte ham «duelig som lærer». Didrik holdt skole 4-6 uker hver vinter. Han gikk fra hus til hus et par dager hos hver. Lønnen var 5 skilling dagen (ca 17 øre), som han selv måtte kreve inn. Det var ikke alltid like lett å få inn lønna. Det var få penger blant folk, så noen ganger kunne han i stedet få ei bjørk eller et vedlass. I 1801 begynte han som klokker, først som vikar for Villads Skuleson, og året etter med fast ansettelse. Det gikk gjetord om sangstemmen hans. Lønnen var 20 spesidaler året. I tillegg kom «klokkerskjeppen», en ytelse i korn som var pålagt hvert gårdsbruk. Didrik hadde denne stillingen i nesten 60 år. Han krevde aldri inn korntollen - noe som gjorde at han sparte sine sognebarn for over 400 tønner havre. I 1806 giftet Didrik seg med Else Jørgensdatter Tronvik og sammen fikk de 6 barn. Didrik fortalte fra krigens tid i 1807 og ut over, hvor vanskelig det var å få kjøpt korn. Også i 1812 var det vanskelige tider. Det var en forferdelig tørke, så avlingen slo fullstendig feil. Didrik ble sendt til Stavanger for å kjøpe korn til bygda. Amtmann Scønboe var lite lysten på å selge noe til ham, fordi det «i Lunde er røvere». En Lunddøl hadde fått tak i en halv tønne rug i Sokndal. Selv om han hadde betalt for seg, var dette galt. Didrik kom til slutt hjem med kornet, selv om det var lite. Bark ble malt og blandet i melet, så det ble drygere. Poteten var lite kjent, og hjalp derfor ikke så mye i slike dårlige tider. Didrik ble etter hvert en velstående 3

4 mann. Det var først og fremst fordi han var en praktisk og energisk mann med mange jern i ilden. Bøkkerarbeid opptok ham sterkt. Han hadde flere mann i arbeid både med hogst og frakt av tømmeret. Han startet også en hattefabrikk, og var involvert i et teglverk i Haughom i Sirdal. Didrik sluttet som lærer og kirkesanger i 1859, 74 år gammel. Didrik Sigbjørnsen ble Lunds første ordfører i Det første formannskapsmøtet i Lund ble avholdt 11. desember 1837, og der ble Didrik valgt til ordfører og Schule Willadsen Moy til viseordfører. Det ble også bestemt at alle formannskaps- og representantmøter skulle holdes i ordfører Sigbjørnsens hus på Nysted (Hammerslund). Didrik førte selv møteboka. Oppgavene var mange, men penger var det lite av. I det første herredstyremøtet i Lund, 7. april 1838, var det først og fremst veispørsmål som ble tatt opp. Oppsitterne på Eik hadde søkt om hjelp fra kommunen til å bygge opp Eik bru, som tydeligvis var til nedfalls i Herredstyret hadde befaring på Eik, og det ble bevilget 40 spesidaler til brua. Senere startet arbeidet med postvei over 4 Tronåsen. Alle var glade for veiarbeid, for det var dårlige tider i Lund. Fattigbudsjettet var stort, og en ekstra utgift kom til da drengen Tønnes Reierson skjøt av seg armen ved en ulykke. Regningen fra doktor Kraft på kur og pleie førte til et heftig ordskifte i kommunestyret! På et møte talte Didrik om hvor nyttig det ville være for «almuen» å få en boksamling i Lund. Han fikk med seg de øvrige i kommunestyret. De gikk rundt med lister, og det kom inn mye i frivillige gaver. Didrik Sigb j ø r n s e n var ordfører i perioden Han var også «Forligelseskommisær» i 63 år - fra 1816 til Didrik ble valgt Didrik Sigbjørnsen til stortingsrepresentant for Stavanger Amt i Fotograf: ukjent Han reiste med to store kofferter på kløv til Kristiansand. Derfra kjørte han med dårlige kjerrer. Reisen varte ca. 14 dager. I Kristiania bodde han et år i samme hus som Henrik Wergeland. Han ble gjenvalgt til Stortinget i 1830, 1833 og For sin innsats fikk han tildelt Borgerdådsmedaljen. Da Didrik døde i 1881, 96 år gammel, hadde han 6 barn, 34 barnebarn, 48 oldebarn og 1 tippoldebarn, altså hele 89 etterkommere. Sogneprest Jacob Kielland forrettet i Di-

5 drik Sigbjørnsens begravelse 13. mars Han framhevet Didrik som rettferdig og arbeidsom. I det offentlige ble han omtalt med heder og aktelse. Didrik Sigbjørnsen levde i en tid der landet vårt gjennomgikk noen betydningsfulle år. Han så krig og hunger, og ikke minst fikk han oppleve 1814 med Norge som et selvstendig rike. Da Formannskapsloven kom i 1837, åpnet det for et nytt styresett på bygdene. Ole Gabriel Ueland var en av foregangsmennene for denne loven. Han ble den første ordføreren i Heskestad kommune som Didrik Sigbjørnsen ble det i Lund. Kilder: Lund Historie I Jacob Kiellands tale ved Didrik Sigbjørnsens båre. Pastor Jens Kiellands og Jens Osmundsens skrift fra Artikkel av Olav Heskestad. 5

6 Har vi noe å lære av hverandre? Av Walter Husebø Jeg er nytt varamedlem i Rogaland Historie- og Ættesogelag (RHÆ). Bakgrunnen for at jeg sitter her er tilknytningen til et av medlemslagene, nærmere bestemt Madla Historielag med ca 400 medlemmer. Den første kontakt med miljøet fikk jeg for år siden, - i forbindelse med et høstmøte med etterfølgende kaffe og drøs med gamle kjente. Dette var såpass interessant at medlemsskap ble inngått. Etter noen år var valgkomiteen ute på sin årlige jakt, og så satt jeg der. Min kontakt med RHÆ har jeg stort sett fått som deltaker på forskjellige møter. Her vil jeg gi et høyt terningskast til rådssmøtene som arrangeres rundt omkring i fylket. Tema som tas opp på disse årlige samlingene er dagsaktuelle og gir en aha-opplevelse for mange. Kontakten med folk fra andre lag er alltid interessante og spennende. Her kan en få tips om forskjellig som laget kan arbeide videre med. Jeg kunne tenke meg å utfordre andre historielag under RHÆ-paraplyen til å skrive mer i Sydvesten om «Et vellykket prosjekt». Hva har laget ditt gjort som økte interessen for lokalhistorie og skaffet nye medlemmer til laget? Det er interessant å høre om enten du er vanlig medlem eller sitter i styret for et lokallag. Som første innlegg under denne kategorien vil jeg fortelle om Madladrøsen. Dette er et uformelt, sosialt møtested som vi har drevet med et par års tid, - første og tredje onsdag i måneden, med en kopp kaffe + ei med Napoleon på Amfi Madla. Jevnt over møter det 8-12 hver gang, men ikke de samme hver gang. Flere har blinket ut Drøsen og ser fram til disse samlingene, mens andre dropper innom mens madammen gjør gode innkjøp på handelslaget. Eldste mann nærmer seg de 90, men det tidligere svake kjønn har dessverre lav deltakerandel. Vi tar opp dagsaktuelle ting som vær og vind, parkeringsforholdene, da Madla ble egen kommune og til nå som bydel i Stavanger, kommentarer til innkomne bilder for å nevne noe. Bærbar PC med bilder pluss fotoapparat er alltid klar for bruk. I bydelsavisen «Nordvesten» har vi en fast spalte hvor det refereres fra samlingene på dialekt. Vi får stadig positiv oppmerksomhet fra lokalmiljøet og jevnt over besøk av nye folk. Jeg føler meg nokså sikker på at flere lag kan finne fram til egne vellykkede prosjekt, så la oss få vite om dette gjennom Sydvesten! 6

7 Ein Jøsenfjordveteran ser tilbake Av Signy Eike-Kongsvik Mange Ryfylkingar hadde arbeidsplassen sin i Jøsenfjord Rutelag. Ein av desse var maskinist Mikal Bokn som kan sjå tilbake på heile 28 år i Jøsenfjord, av desse åra var han heile atten år på MS Erfjord. Mikal blei født på Sør-Bokn i gamle Fister kommune i Som son av ein fiskar fekk han tidleg kjennskap til båtar og båtmotorar. Han var sikker på at han og kom til å få ei framtid som fiskar, og erfaring på fiskebåten fekk han dei første åra etter at han var konfirmert. Som alle andre stader var innbyggarane på Sør-Bokn samla på kaien om ettermiddagen når båten kom, og ein sommardag då Mikal var omkring 20 år blei han spurd av Øystein Øye om han kunne tenka seg å vera ferievikaren hans som maskinassistent. Etter at vikartida var over, blei Mikal spurd av dagleg ledar i Jøsenfjord Rutelag, Magnus Kallheim, om han kunne tenkje seg å fortsette. Sjølvsagt takka Mikal ja til det, fast arbeid og fast inntekt var betre enn eit så usikkert arbeid som det å vera fiskar. Den første båten han var på var gamle MS Ombofjord. Her var Mikal til den forliste ved Ombo 10. desember i Deretter var det MS Årdalsfjord som blei hans nye arbeidsplass. Dette var den andre båten til Jøsenfjord Rutelag som bar dette namnet, rutebåten med kallenamnet Paddå. Årdalsfjord var ein svært så tungvint båt, matrosane måtte bære sekker og anna gods om bord og på land. Båten hadde liten laste- «Erfjord» lossar kraftfôrsekker på Helgøy kai. 7

8 kapasitet. Det same gjaldt Oskar II som selskapet og åtte i nokre få år. Sjølv om Mikal var mest på MS Erfjord, var han og innom dei fleste andre båtane til Jøsenfjord Rutelag - også MS Jøsenfjord. Arbeidsdagen var lang og det var godt å kunna setja seg ned å slå av ein prat og løysa verdensproblem etter ein lang arbeidsdag. «Erfjord» på veg ut frå Skartveit kai. Båtane gjekk tidleg ifrå fjordbotnane. Ein arbeidsdag kunne starte klokka fem om morgonen, om sommaren endå tidlegare. Det var alltid ein del som måtte forberedast før ein kunne starte på dagens rute, og det hendte at klokka blei både ni og ti om kvelden før ein kunne ta fri. Julekvelden kunne klokka bli åtte og meir før han endeleg var heime, for så å starte på igjen tidleg 2.-juledags morgon. Ved andre høgtider som påske og pinse vart det ekstra lange dagar når alle som hadde reist innover til Ryfylke skulle tilbake til Stavanger. Då gjekk båtane til det var tomt for folk på kaiane. Andre gonger var det kanskje isen som skapte problem. Då gjekk dei opp råka inn fjordane, og det hendte at dei måtte ta ein ekstra tur for å gå råka opp att om natta så fjorden ikkje fraus heilt til. Det blei og lita tid til familien. Det hendte ofte at kone og barn måtte ta turen til Stavanger for at dei skulle treffast. Arbeidsdagen og året blei til ein livsstil, her var få pausar, fristunder og frivakter. Dette kom først inn mot slutten av sekstitalet. I Jøsenfjord Rutelag tok ein seg alltid den tid det tok til å lasta og lossa varene. Dette kunne føra til store forsinkingar i ruta. Om hausten var det mykje frukt, spesielt på Halsnøy, Byre og på Sør-Bokn. Då var det ofte at båten vart ein time forsinka til byen. Desse varene skulle og lossast, noko som førte til at det blei lite pause medan båten låg ved kai. Andre gonger var det livdyr som skulle leverast på slaktehuset. Det kunne bli nokså trongt framme under bakken, og det hendte dei måtte bruka dekksplassen og. Når dei «Erfjord» i Gullholmsundet på veg til Stavanger. 8

9 Lossing av «Erfjord» ved isen i Jøsenfjord. kom til Stavanger og det var ledig med slaktehuskaien, gjekk dei direkte dit. Var der opptatt la dei først til ved Jorenholmen og starta lossinga, og gjekk til slaktehuskaien når der blei ledig. Ei anna oppgåve var å henta og lasta kraftfôr. Då gjekk båten til Felleskjøpet sitt anlegg på Kvalaberg i Hillevåg. Her blei kraftfôrsekken heist om bord og matrosane måtte stua dei fint langs skutesida for å få plass til alt. Når dei skulle lossast, var det å henta dei fram og leggja dei på lengjer før dei blei heist på land. Det var ti til femten sekker i kvar lengje. Kraftfôret skulle til landmannslag og butikkar på stoppestadene. Mikal var og ein trufast ærendsgut for fjordfolket. Det hendte mest kvar dag at det var nokon som spurde han om tenester. Ein av dei tinga det oftast var spørsmål om, var å gå på apoteket. Å kunne hjelpa dei som trong medisinar var viktig. Andre gonger var det å henta frysevarer som låg på fryseriet på Jorenholmen. Her kunne ein leiga seg fryserom, og mange nytta seg av dette tilbodet. Det var helst kjøt dei blei brukte til. Mikal blei utstyrt med nøklar frå dei forskjellige leigetakarane. Dette var ein kald jobb, og det tok mykje tid, men løpegutten klaga ikkje. Dette var ein del av livet, og det var for langt for folket frå fjordane å reisa til byen bare for å henta seg ei steik. Ein skulle tru at arbeidet i maskinrommet hadde sett sine varige spor, ikkje minst på hørsla. For på tross av at det ikkje fantes hørselsvern, høyrer Mikal godt, og stemmen hans er klar og tydeleg når han fortel. Det var ikkje så mykje bråk av maskinane før, dei bråkar meir nå. Det han slit mest med er hoftene etter all klyvinga. Nå er Mikal for lengst pensjonist. Ein laurdag etter at Jøsenfjord var komen heim, var han om bord på denne båten som også hadde betydd så mykje for han. Å arbeida på jøsenfjordbåtane var ei fin tid, det var eit godt samhald om bord, her arbeidde alle på lag og ingen sluntra unna. Vi var som ein familie, jøsenfjordfamilien, seier Mikal. 9

10 Møter høsten 2011 NB! Endringer kan forekomme. Følg med i lokalpressen. Suldal Sogelag I tilfelle spørsmål kan de kontakta leiar Annfrid Halsne på tlf Søndag 11. sept. Kulturminnedagen. Tur til Suldalskjelda. Program kjem seinare. Tysdag 11. oktober Makkamjølkveld. Kulturhuset kl Tysdag 8. november Forteljarkveld. Kulturhuset kl Sandnes historie- og ættesogelag Regulære møter holdes i Kartvollrommet på Sandnes Bibliotek kl Mandag 5. sept. Sigurd Espedal: «Tannlege Reidar Sannerud berømt og beryktet» Mandag 3. oktober Steinar Lima og Turid Gramstad Oliver: «Den tidlige historien til Figgjo A/S» Lørdag 15. oktober (kl på Skeiloftet i Gjesdalveien) Månesyll & tonegull Ruth Thu forteller om forfatteren Torvald Tu dikt tonesett av Torstein Obrestad framføres fra CD-en «Månesyll & tonegull». Litteraturuka ondag 2. - lørdag 5.11 Mandag 7. november Mandag 5. desember Storhaug Historielag Lansering av SHÆs Årbok nr 14 Kurs i slektsgransking - Møte i Folkeminnegruppe (se eget program for Litteraturuka) Atle Skarstein: «BLOD OG TÅRER» om krigsfanger og tvangsarbeidere i Rogaland Julemøte med program om Elise Ottesen Jensen Film og foredrag. Servering. Alle møter kl i Bergeland bydelssenter Onsdag 21. sept. Naturen på Storhaug gjennom 5000 år. Ved Asbjørn Simonsen. Onsdag 19. oktober Stavanger i middelalderen. Ved Torstein Jørgensen. Onsdag 16. november Kunstnerliv på Storhaug gjennom tidene. Bydelen sett med kunstnerøyne. Ved Berit Wathne. Sola Historielag Alle møter på Sola Sjukeheim kl september Min oppvekst i Tyskland v/ Renate Serigstad 20. oktober Sandflukt og marehalm planting v/ Kristian L. Byberg 17. november Historien om Opstad tvangsarbeidshus v/ Ståle Olsen 8. desember Julemøte, basar og tippelek v/ Bjørn Brakestad 10

11 Klepp Historielag Møta er på Fredheim Kleppe og byrjar kl Tirsdag 6. september Tarald Oma: Då Leiv Erikson oppdaga Amerika. Tirsdag 4. oktober Torgny Indrebø: Spor. Tirsdag 1. november Årstein Orstad: Utviklinga av Orstad frå gamalt og fram til nåtida Tirsdag 6. desember HeinÀ Steinskog: Då reformasjonen kom til Stavanger og Rogaland, kva som hende og kva konsekvensar det har fått for oss i dag. Lund historie- og ættesogelag Møtene begynner kl dersom ikke annet er oppgitt. Programmet er foreløpig. Følg med i lokalpressen eller kontakt ingvar.vasshus@gmail.com for nærmere informasjon. Søndag 4. september Fottur til Førland. Fra Bjuland eller Steinbergsmonan. Torsdag 8. september Drøs. Tema: Misjonsåkrer i Lund. Museet Moi Torsdag 22. september Program ikke fastsatt Torsdag 20. oktober Program ikke fastsatt Torsdag 3. november Drøs på Kiellands Minde skole Torsdag 17. november Utdeling av «Ættermål». Museet Moi Torsdag 1. desember Julemøte. Program ikke avklart Lura Historielag Fra høsten blir møtene våre på Varatun gård kl , nærmere bestemt på kafeen i hovedhuset. Her er det både koselig og historisk, og dette blir et flott sted for Luralaget. Velkommen alle sammen! Lørdag 3. september Busstur med den gamle bussen fra 1968, som Høle og Forsand billag disponerer. Vi skal til Sirdal for å se på saueskillingen og det store folkalivet. Avgang kl fra Lura Bistro. Pris kr. 320,- tur-retur. Mandag 5. september Gamle «Jøsenfjord», ved Torstein Randa. Han forteller om båten som ble hentet hjem fra Nederland i påsken Mandag 10. oktober Havnesjef Thor Thingbø viser oss Sandnes havn sin historie, i bilder og ord. Lørdag 15. oktober Lurakveld med mat og underholdning. Kurt og Mari Anne viser norske blinkskudd fra tallet, med kjære bilder fra de forne dager. Einar står for lotteriet. Mandag 14. november Historien om posten i distriktet Mandag 12. desember Julemøte. Historiker Birger Lindanger forteller om julen «I gamle dager». Tasta Historielag Alle møter på Tasta skole kl Onsdag 26. oktober Festmøte i anledning 10 års jubileet, Birger Lindanger kåserer om «Svartedauden». Møte er lukket d.v.s. bare for medlemmer og inviterte gjester. Påmelding. Onsdag 14. desember Målfrid Grimstvet kåserer om bunader og bunadtradisjoner, Stavanger Søemandsforenings Shantykor synger. 11

12 DIS-Rogaland inviterer til slektsgranskerdag 29. oktober kl. 10:00-14:00 i Klepp Rådhus kl foredrag v/engwall Pahr-Iversen DIS-Rogaland DIS-Haugaland inviterer til slektsforskerdag 29. oktober kl. 10:00 14:00 På Haugesund folkebibliotek GRATIS ADGAnG - åpent for alle DIS-Haugaland 12

13 13

14 14

15 15

16 16

17 17

18 18

19

20 B-BLAD Returadresse: ROGALAND HISTORIE- OG ÆTTESOGELAG Bergelandsgt. 30, 4012 Stavanger Tlf Tilbud til nye og gamle abonnenter av Ætt og Heim, årboka til Rogaland Historie- og Ættesogelag Er du interessert i lokalhistorie, får du nye historier fra og om Rogaland hvert år hvis du abonnerer på Ætt og Heim. Abonnementet koster kr. 345,- hvis du er medlem av et lokalt historielag tilsluttet RHÆ. Hvis ikke, er prisen kr. 395,-. Som abonnent får du boka fritt tilsendt. For nye abonnenter 2011 tilbyr vi nå en velkomstpakke på de 4 siste årgangene av Ætt og Heim samt Ætt og Heim 2010 for til sammen kr. 500,-. Evt. porto kommer i tillegg. Er du allerede abonnent, kan du nå supplere samlingen din med tidligere årganger av Ætt og Heim for kr. 75,-. Bestiller du minst 5 årganger, er prisen kr. 50,- pr. stk. Evt. porto kommer i tillegg. Opptrykk eldre årganger av årboka Rogaland Historie- og Ættesogelag har tatt opp igjen arbeidet med opptrykk av eldre årganger av årboka. I 2010 ga vi ut årsheftet for Våren 2011 kom årboka for Årshefte 1929 planlegges for høsten Hvis du ønsker å tegne abonnement på opptrykkene, send oss en e-post eller ring inn. Heftene koster kr. 100,- pr. stk fritt tilsendt. Hvis du har tegnet/ fornyet abonnementet i 2010, vil du få heftene i posten så snart de er trykket.