BI Norwegian School of Management Thesis GRA 1920

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BI Norwegian School of Management Thesis GRA 1920"

Transkript

1 BI Norwegian School of Management Thesis GRA 1920 Norske selskapers regnskapsmessige behandling av egne utgifter knyttet til Forskning og Utvikling (FoU) Studieprogram: Master i Regnskap og Revisjon Veileder: John Christian Langli Innleveringsdato: Student: Georg Grøndalen Student id: Denne oppgaven er gjennomført som en del av studiene ved Handelshøyskolen BI. Dette innebærer ikke at Handelshøyskolen BI går god for de metoder som er anvendt, de resultater som er fremkommet og de konklusjoner som er trukket.

2 Forord Denne masteroppgaven er utarbeidet som en avsluttende del av studieprogrammet Master i Regnskap og Revisjon ved Handelshøyskolen BI. Min veileder gjennom hele oppgaven har vært professor John Christian Langli fra institutt for regnskap, revisjon og jus ved BI Oslo. Jeg vil takke spesielt John Christian Langli for hans veiledning og tilbakemeldinger, som har vært til stor hjelp for å opprettholde et kritisk synspunkt gjennom hele prosessen. Når det gjelder den empiriske undersøkelsen, er jeg veldig takknemlig for behjelpeligheten både Skatteetaten og Center for Corporate Governance Research ved BI i Oslo har vist i forbindelse med innhenting av data. Arbeidet har vært krevende, men veldig lærerikt og har dannet et godt grunnlag for videreutvikling innenfor fagområdet regnskap og revisjon. Oslo, 24. august 2012 Georg Grøndalen Student id: i

3 Innhold FORORD... I INNHOLD... II SAMMENDRAG... IV 1 INNLEDNING BAKGRUNN PROBLEMSTILLING LITTERATURGJENNOMGANG AVGRENSNINGER OG VIDERE DISPOSISJON TEORI FINANSREGNSKAPETS FORMÅL Overordnede formål og regnskapsbrukere Kvalitetskrav Avveining mellom Pålitelighet og Relevans DET TOSPOREDE NORSKE REGNSKAPSSYSTEMET IMMATERIELLE EIENDELER OG FORSKNING OG UTVIKLING NRS (F) Immaterielle Eiendeler IAS 38 Intangible Assets Oppsummering og grunnlag for undersøkelser REGNSKAPSKVALITET Regnskapsmessig støy Resultatstyring Valg av regnskapspolicy Virkelige transaksjoner Motiver og mekanismer RESULTATSTYRING OG EGENUTFØRT FOU Eksempel på effekten av prinsippvalget PRESENTASJON AV RELEVANTE UNDERSØKELSER UTFORMING AV HYPOTESER Hypotese 1 Balanseføring vs Kostnadsføring Hypotese 2 Endring i resultatet og aktivert FoU Hypotese 3 Gjeldsgrad og aktivert FoU Hypotese 4 Virkelige transaksjoner og kortsiktige resultatmål ii

4 3 METODE UNDERSØKELSESDESIGN KVALITATIV ELLER KVANTITATIV METODE Fordeler og ulemper ved kvantitativ metode DATAINNSAMLING REGRESJONSMODELL EVALUERING AV UNDERSØKELSEN DATAINNHENTING TIDSPERIODE DATABASER UTVALG AV ENHETER DATAANALYSE OG RESULTATER HYPOTESE 1 BALANSEFØRING VS KOSTNADSFØRING Deskriptiv statistikk for selskaper som følger norsk regnskapslov Deskriptiv statistikk for selskaper som er underlagt IFRS HYPOTESE 2 OG 3 GJELDSGRAD/ENDRING I RESULTATET OG AKTIVERT FOU Avhengig Variabel Uavhengige variabler Deskriptiv statistikk og analyse Regresjonsmodellen HYPOTESE 4 VIRKELIGE TRANSAKSJONER OG KORTSIKTIGE RESULTATMÅL Test av virkelige transaksjoner som resultatstyringsform Regresjonsanalyse for kortsiktige resultatmål Økning i balanseført FoU og kortsiktige resultatmål KONKLUSJON LITTERATURLISTE VEDLEGG KORRELASJONSMATRISE FOR HOVEDREGRESJONSMODELLEN I SEKSJON RF 1053B FRADRAG I SKATT FOR FORSKNING OG UTVIKLING iii

5 Sammendrag Egenutviklede immaterielle eiendeler, fremkommet gjennom egne forsknings og utviklingsaktiviteter, utgjør en stadig større og viktigere rolle i både norske selskapers årsregnskap og forretningsstrategi. Den regnskapsmessige behandlingen av egne FoU utgifter er imidlertid et kontroversielt regnskapsfaglig tema som avhenger av avveiningen mellom årsregnskapets primære kvalitetskrav pålitelighet og relevans. Selskaper som følger den norske regnskapsloven har anledning til selv å avgjøre om FoU utgiftene som oppfyller kriteriene for aktivering skal balanseføres eller kostnadsføres. Valgfriheten rundt prinsippvalget og muligheten for at valget kan være påvirket av motiv for resultatstyring, indikerer at det er stor variasjon blant hvordan selskaper innenfor den norske regnskapsloven behandler utgifter knyttet til egne FoUaktiviteter. Oppgaven ønsker derfor å undersøke hva som kjennetegner selskaper som følger norsk regnskapslov sin regnskapsmessige behandling av egne FoU utgifter, om prinsippvalget kan knyttes til motiv for resultatstyring og hvilken betydning praksisen har for årsregnskapets primære kvalitetskrav. Tidligere forskning hevder at selskaper balansefører FoU utgifter for å jevne ut resultater og unngå brudd på lånebetingelser, og at de som kostnadsfører kutter i totale FoU utgifter for å oppnå bestemte resultatmål. Statistisk analyse i denne oppgaven basert på selskapsår innenfor perioden år viser at selskaper som følger norsk regnskapslov velger kostnadsføring som prinsipp hyppigere enn allmennaksjeselskaper som følger IFRS, og at selskapene som balansefører er større enn de som kostnadsfører. Testing av hypoteser rundt resultatstyring ved bruk av logistisk regresjon basert på selskapsår innenfor perioden år gir støtte til at selskapets prinsippvalg er knyttet til motiv for å redusere eller unngå underskudd. Balanseføring for å unngå brudd på lånebetingelser eller ved negativ endring i resultatet i forhold til året før støttes imidlertid ikke. Empirien gir støtte til at selskaper uavhengig av prinsippvalg kutter FoU utgifter for å oppnå kortsiktige resultatmål. Resultatene indikerer at valgfriheten rundt prinsippvalget innenfor den norske regnskapsloven har negativ effekt på årsregnskapets relevans og sammenlignbarhet. iv

6 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Historisk har økonomisk vekst vært drevet av fysiske (materielle) eiendeler. I moderne økonomi er imidlertid betydningen av materielle eiendeler betydelig redusert, som følge av at de må antas å være like tilgjengelig for alle, og som en konsekvens av dette i beste fall gir en konkurransedyktig avkastning på investeringen (Hand og Lev 2003). Økonomisk vekst og suksess gjennom dominerende markedsposisjoner, unormalt høye overskudd eller midlertidige monopolistiske fordeler oppnås av den grunn mest effektivt gjennom utvikling av immaterielle eiendeler (ibid). Andelen egenutviklede immaterielle eiendeler i balansen er stadig voksende og utgjør en stadig viktigere rolle i selskapers forretningsstrategi. FN organet WIPO 1 har synliggjort denne utviklingen i en rapport som viser at reelle globale utgifter til forskning og utvikling er nesten doblet fra år 1993 til 2009, og at totale FoU utgifter i år 2009 utgjorde totalt ca 1,9 % av det globale bruttonasjonalproduktet (WIPO E & S Series 2011). Den økte betydningen av immaterielle eiendeler har vendt fokuset mot hvordan denne typen poster skal behandles i regnskapet. I Norge bærer imidlertid norsk regnskapspraksis preg av at regnskapsloven er resultatorientert og bygger på en transaksjonsbasert historisk kostmodell som forbyr oppskriving av relevante eiendeler til virkelig verdi. Fra og med regnskapsåret 2005 har riktignok norske børsnoterte selskaper hatt plikt til å utarbeide sitt konsernregnskap etter de balanseorienterte internasjonale regnskapsreglene International Financial Reporting Standards (heretter kalt IFRS). Denne plikten ble fra og med år 2011 utvidet til også å gjelde selskapsregnskapet til de børsnoterte selskapene som ikke utarbeider konsernregnskap. Innføringen av et tosporet system for regnskapsregulering innebærer en fremtid der norske selskaper som ikke må følge IFRS kan velge mellom å anvende IFRS og norsk lov (Schwencke 2006). Norsk regnskapspraksis sin harmonisering mot balanseorienterte internasjonale regnskapsstandarder og innføringen av IFRS har økt norske selskapers fokus på 1 WIPO = The World Intellectual Property Organization 1

7 virkelige verdier i balansen. Likevel sørger det tosporede regnskapssystemet for at majoriteten av de norske selskapene fortsatt følger den resultatorienterte regnskapsloven. Ser man den økte betydningen av immaterielle eiendeler i sammenheng med det norske tosporede regnskapssystemet, er den regnskapsmessige behandlingen av immaterielle eiendeler et høyaktuelt tema. Et kjennetegn ved immaterielle eiendeler er at det ofte er spesielle vanskeligheter knyttet til regnskapsmessige vurderinger som identifikasjon, verdi, objektivitet med mer (Sotnakk 2011). Sotnakk understreker at behandlingen av ervervede immaterielle verdier normalt er enklere enn selskapets egenutviklede, fremkommet gjennom egne forsknings og utviklingsaktiviteter. Det har frem til nå vært liten oppmerksomhet rundt sammenligning av norsk regnskapspraksis og IAS 38 Immaterielle eiendeler, spesielt innenfor forskning og utvikling (Kvifte 2007). Denne oppgaven vil derfor være konsentrert omkring norske selskapers regnskapsmessige behandling av egne utgifter knyttet til forskning og utvikling. 1.2 Problemstilling Ut i fra relevant teori og usystematiske observasjoner er det mye som tyder på at det er stor variasjon blant norske selskapers valg av prinsipp for regnskapsføring av egne forsknings og utviklingskostnader, herunder aktivering og direkte kostnadsføring. Hvorvidt egne FoU utgifter skal tillates balanseført eller ikke har alltid vært et kontroversielt regnskapsfaglig tema, både nasjonalt og internasjonalt, og er eksempelvis forbudt 2 innenfor regnskapsspråket USGAAP 3. IFRS derimot pålegger aktivering av alle FoU utgiftene som tilfredsstiller kriteriene for balanseføring. Den norske standardsetteren, Norsk Regnskapsstiftelse, har enda ikke vedtatt en endelig regnskapsstandard for Immaterielle eiendeler og har derfor ikke tatt et endelig valg når det gjelder regnskapsmessig behandling av FoU utgifter. Den foreløpige standarden NRS (F) Immaterielle Eiendeler oppfordrer til aktivering i balansen, men norsk 2 Forbudet har et unntak for utvikling av programvare (Software), jf SFAS No. 86 (FASB, 1985). 3 USGAAP = U.S. Generally Accepted Accounting Principles. 2

8 regnskapslov 5 6 tillater full kostnadsføring av alle FoU utgifter, selv om kriteriene for balanseføring er oppfylt. FoU utgifter som ikke oppfyller kriteriene skal kostnadsføres direkte, både innen IFRS og regnskapsloven. Innenfor det tosporede norske regnskapssystemet betyr dette at alle norske selskaper som enten gjennom børsnotering er pålagt å følge IFRS eller frivillig velger å gjøre det, plikter å aktivere FoU utgifter som oppfyller kriteriene for balanseføring. Selskapene som følger norsk regnskapslov har derimot full fleksibilitet gjennom anledning til å velge fritt mellom de to hovedprinsippene. Det nåværende tosporede norske regnskapssystemet og mangelen på en endelig vedtatt regnskapsstandard for Immaterielle eiendeler, gjør at norsk regnskapsregulering står foran et viktig veiskille på området. Årsregnskapets primære kvalitetskrav pålitelighet og relevans spiller en stor rolle ved fastsettelse av regnskapsregler, og der regnskapsloven bygger på en historisk kostmodell hvor påliteligheten utelukkende er det mest tungtveiende krav, har relevans større tyngde i det balanseorienterte regelverket til IFRS. En kartlegging av selskapers prinsippvalg og undersøkelse rundt motivene som ligger bak norske selskapers valg av prinsipp kan være relevant som bidrag til debatten rundt hvilken retning den norske regnskapspraksisen bør ta når det gjelder regnskapsmessig behandling av egne FoU utgifter. Dersom undersøkelsen viser tegn på at aktivering av utviklingskostnader er motivert av incentiver til resultatstyring, kan den brukes som støtte til USGAAP tilnærmingen om pålagt kostnadsføring og dermed økt pålitelighet. Resultater i motsatt retning kan derimot anvendes som argument for økt relevans uten at påliteligheten svekkes i så stor grad som enkelte av kritikerne til IFRS sin pålagte aktivering hevder. Ut i fra overnevnte forhold formuleres følgende problemstilling: Hvilken betydning har det tosporede regnskapssystemets fleksible regler tilknyttet FoU utgifter for årsregnskapets primære kvalitetskrav? Hva kjennetegner selskaper som følger norsk regnskapslov sin regnskapsmessige behandling av egne FoU utgifter, og er prinsippvalget, herunder direkte kostnadsføring eller aktivering i balansen, påvirket av motiver for resultatstyring? 3

9 1.3 Litteraturgjennomgang Empiriske studier rundt årsregnskapets informasjonsverdi i andre land foreslår at utviklingen har gått i retning av redusert relevans (Collins, Maydew og Weiss 1997, Lev og Zarowin 1999, Francis og Schipper 1999, referert til av Stenheim og Blakstad 2007). Majoriteten av undersøkelsene bygger på regnskap avlagt etter USGAAP, et regnskapsspråk som i motsetning til IFRS og norsk regnskapslov i all hovedsak ikke tillater balanseføring av utgifter knyttet til egen forskning og utvikling. Undersøkelsene hevder blant annet at regnskapets manglende evne til å reflektere immaterielle ressurser i balansen har en sterk forklaringskraft på den fallende relevansen til regnskapsinformasjonen. Dette argumentet får enda større tyngde når man tar i betraktning at immaterielle ressurser trolig aldri har hatt like stor betydning for selskapets inntjeningsevne som nå (Stenheim og Blakstad 2007). Empirien forsterker aktualiteten av å undersøke hvordan det tosporede norske regnskapssystemet ivaretar årsregnskapets informasjonsverdi gjennom regnskapsmessig behandling av egne utgifter til forskning og utvikling. Overgang til økt innslag av virkelige verdier i foretakenes regnskaper hevdes å øke både relevansen og sammenlignbarheten i foretaksregnskapene. Hvorvidt norske årsregnskap vil være sammenlignbare i fremtiden er i følge Schwencke (2003) primært avhengig av om vår nasjonale standardsetter, Norsk regnskapsstiftelse, utarbeider klare norske regnskapsstandarder for de regnskapene som ikke skal utformes i henhold til IAS/IFRS. Det har blant internasjonale standardsettere lenge vært stor uenighet om balanseføring av selskapets egne forsknings og utviklingskostnader bør tillates eller ikke. Tilhengerne av tillatt balanseføring er i stor grad opptatt av årsregnskapets relevans og argumenterer med at FoU aktiviteter fører til langsiktig kompetanse som har stor innflytelse på fremtidig inntjening (Branch 1974, Bublitz og Ettredge 1989, Sougiannis 1994 og Ballester et al 2003, vist til i Markarian, Pozza og Prencipe 2008). Andre er imidlertid skeptiske til mangelen på pålitelig bevis på fremtidige økonomiske fordeler og fremhever økt konsistens 4

10 og sammenlignbarhet ved direkte kostnadsføring (FASB 1974 og Kothari, Laguerre og Leone 2002). Som et resultat har to store internasjonale regnskapsspråk som USGAAP og IFRS valgt to vidt forskjellige tilnærminger. USGAAP forbyr i utgangspunktet aktivering av utviklingskostnader gjennom regnskapsstandarden SFAS No. 2: Accounting for Research and Development Costs (FASB 1974). IAS 38 Immaterielle eiendeler pålegger derimot balanseføring av alle utviklingskostnader som tilfredsstiller spesifikke kriterier. Norsk Regnskapsstiftelse har enda ikke vedtatt en endelig regnskapsstandard for Immaterielle Eiendeler. Konsekvensen er at den foreløpige norske regnskapsstandarden NRS (F) Immaterielle eiendeler kun er veiledende for norsk regnskapslov. Dette gir norske selskaper som ikke må følge IFRS høy fleksibilitet ved regnskapsmessig behandling av egne FoU utgifter. Årsregnskapets kvalitetskrav relevans og pålitelighet har som fremstilt over stått sentralt i debatten rundt fastsettelsen av regnskapsmessige regler for behandling av FoU utgifter. Forskningen på området har imidlertid vært mer rettet mot årsregnskapets relevans enn pålitelighet (Markarian, Pozza og Prencipe 2008). Undersøkelsene som har konsentrert seg rundt påliteligheten hevder at selskaper tilpasser sine FoU utgifter for å oppnå bestemte resultatmål (Clinch 1991, Baber, Fairfield og Haggard 1991, Dechow og Sloan 1991, Perry og Grinaker 1994, Deng og Lev 1997 og Bushee 1998,). Undersøkelsene stammer imidlertid fra land som i all hovedsak pålegger direkte kostnadsføring av egne FoU utgifter, og funnene kan derfor ikke generaliseres til land med regnskapsregler som tillater balanseføring. Selv om IFRS pålegger selskaper å balanseføre alle FoU utgifter som oppfyller kriteriene i IAS 38, er dette en subjektiv vurdering som det er svært vanskelig for myndigheter og revisor å etterkontrollere. Av den grunn kan det hevdes det at selskapene som følger IFRS har en viss fleksibilitet rundt valget mellom aktivering og direkte kostnadsføring. Nyere forskning, gjennomført i land som anvender IAS 38 eller nasjonale regnskapsregler som tillater aktivering av FoU utgifter, hevder å vise at aktivering har vært motivert av resultatstyring (Oswald og Zarowin 2004, Wang og D Souza 2006, Markarian, Pozza og Prencipe 2008). Det er 5

11 imidlertid få undersøkelser som utforsker motivene bak den regnskapsmessige behandlingen av FoU utgifter i land som tillater balanseføring av FoU utgifter (Markarian, Pozza og Prencipe 2008). Denne undersøkelsen vil være en norsk forlengelse av den utenlandske forskningen på området, og den vil ta utgangspunkt i metoden som er anvendt i Markarian, Pozza og Prencipe (2008) og Oswald og Zarowin (2004). I land som i likhet med Norge tillater balanseføring av FoU utgifter dersom spesifikke kriterier oppfylles, undersøker de to nevnte studiene hvorvidt selskapenes avgjørelse knyttet til aktiveringen av utviklingsutgiftene er påvirket av motiv for resultatstyring. Undersøkelsene er sammen med andre relaterte studier nærmere presentert under punkt Avgrensninger og videre disposisjon Hovedformålet med denne oppgaven er å undersøke hva som ligger bak norske selskapers valg av prinsipp vedrørende den regnskapsmessige behandling av egne forsknings og utviklingsutgifter. Oppgaven fokuserer på praksisen knyttet til prinsippvalget, herunder aktivering eller direkte kostnadsføring og tar ikke for seg selve verdimålingen. Det andre målet med denne oppgaven er å øke kunnskapsnivået rundt den regnskapsmessige problemstillingen og å forstå hvordan resultatstyring kan påvirke regnskapskvaliteten. Oppgavens første del gir en innføring i relevant teori som kommer til anvendelse, både med hensyn til regnskapsregler og resultatstyring. Teorien danner et fundament som de praktiske undersøkelsene kan relateres til. Teori som kan anses som relevant, men havner utenfor problemstillingens område vil følgelig ikke drøftes. Dette gjelder blant annet immaterielle eiendeler som ikke er egenutviklet forskning og utvikling. Resten av oppgaven er strukturert på følgende måte. Relevant teori og hypoteseutforming presenteres i kapittel 2, kapittel 3 består av anvendt metode og kapittel 4 omhandler beskrivelse av datainnhenting. De empiriske resultatene presenteres, diskuteres og analyseres i kapittel 5. Kapittel 6 konkluderer. 6

12 2 Teori I denne seksjonen presenteres relevant teori som ligger til grunn for utformingen av hypoteser i punkt 2.7. Hensikten er å gi leseren innsikt i hva som ligger bak de ulike regnskapsreglene for FoU utgifter innen det tosporede regnskapssystemet og danne et grunnlag som gjør det lettere å forstå hvordan både lovgiverne og selskapene kan påvirke regnskapskvaliteten. 2.1 Finansregnskapets formål Behovet for regnskap oppstår som følge av informasjonsasymmetri mellom regnskapsprodusentene og regnskapsbrukerne. Regnskapsprodusentene, dvs. ledelsen i selskapene, har mer og bedre informasjon enn brukerne vedrørende selskapets økonomiske stilling og fremtidsutsikter. Når det foreligger informasjonsasymmetri, er det alltid en fare for opportunistisk atferd ved at regnskapsprodusenten handler i egeninteresse. For eksempel kan selskapet pynte på tallene i regnskapet for å oppnå lån hos kredittinstitusjoner. På denne måten er regnskapsprodusenten i stand til å villede brukeren av beslutningsgrunnlaget (regnskapet) gjennom opportunistisk atferd. Hovedhensikten med utformingen av regnskapsreglene vil derfor være å redusere informasjonsasymmetrien mellom regnskaps produsenten og brukeren Overordnede formål og regnskapsbrukere Regnskapslovutvalget uttrykker at regnskapets formål er å gi brukerne av regnskapet informasjon som kan være til nytte når de skal foreta økonomiske beslutninger 4. Ledende internasjonale standardsettere er alle enige om dette hovedformålet. Hvilken teoretisk grunnmodell, herunder historisk kost eller virkelig verdi, som best ivaretar dette formålet er det imidlertid uenighet om. Dette henger sammen med at det er mange ulike brukergrupper av regnskapet 4 NOU 1995:30 s.24 7

13 (se figur ), og informasjonsbehovet kan variere både mellom og innad i gruppene. Figur Regnskapets brukergrupper (Sending 2006). Standardsetternes utforming av regnskapsreglene påvirkes derfor av avgrensningen av den primære brukerkretsen. FASB 5 har valgt å inkludere de fleste potensielle brukergruppene som målgrupper i FASB , men presiserer i punkt 30 at investorer, långivere og deres rådgivere skal vektlegges. IASB ser på investorer alene som den primære målgruppen og begrunner det med at investorers behov for informasjon også vil dekke de andre brukergruppenes behov, i og med at det er investorene som bidrar med den mest risikofylte kapitalen i organisasjonen (IASB ). I Norge er brukergruppene bredere definert og forutsetter at det er: ( ) den generelle brukers interesser som primært skal ivaretas, herunder ( ) aksjonærer, ansatte, kreditorer i videste forstand, undervisnings og forskningsinstitusjoner, lokalsamfunnet og andre samfunnsinteresser (Kvifte 2004). Formålsparagrafene til FASB kan deles inn i to hovedkategorier; de som vedrører beslutningsformål og de som vedrører kontrollformål (FASB 1980 og Kvifte 2004). 5 FASB = Financial Accounting Standards Board 8

14 Mens beslutningsformålet krever fremtidsrettet informasjon for å estimere fremtidige verdier, har kontrollformålet et større fokus rundt historisk informasjon. Hvorvidt det er mulig å tilfredsstille begge formålene med samme regnskapsinformasjon, har vært et sentralt spørsmål rundt verdsettelsesmetodene til standardsetterne. Enkelte hevder at FASB i mange tilfeller har valgt å prioritere beslutningsformålet foran kontrollformålet (Kvifte 2004). Det samme gjelder rammeverket til IASB (2004) som identifiserer investorer som de primære brukerne av regnskapet og fokuserer på beslutningsformålet gjennom bruk av virkelige verdier. På den annen side har norsk regnskapsrett gjennom sin bredere definerte brukergruppe et større fokus på kontrollformålet, noe som har gitt rot til økt innslag av historisk kost i regnskapsreglene Kvalitetskrav Uavhengig av hvem årsregnskapets brukere er, må regnskapsinformasjonens kvalitetskrav være innfridd for at de skal få nyttig og dekkende opplysninger om selskapets inntjening og økonomiske stilling (Tellefsen og Langli 2005). I regnskapsteorien er de grunnleggende kvalitetskravene noe forskjellig definert, men de fleste forfatterne er enige om fire krav; relevans, pålitelighet, sammenlignbarhet og forståelighet. Disse er sammenfallende med IASB sine fire primære kvalitetskrav i rammeverket Conceptual Framework 6. FASB (1980) mener pålitelighet og relevans er de primære kvalitetskravene til regnskapsinformasjonen, og ved regnskapsmessig behandling er det som oftest de to kriteriene som er kritiske. Relevans er avgjørende for at brukerne av regnskapet skal kunne bedømme både tidligere, nåværende og fremtidige økonomiske hendelser (Huneide et al. 2008). Informasjonen kan anses som relevant hvis den ved sin tilstedeværelse har evne til å påvirke brukergruppenes vurderinger og beslutninger (Stenheim og Blakstad 2007). 6 International Accounting Standards (IASB 2004) 9

15 Pålitelighet innebærer at regnskapsinformasjonen som gis er valid, verifiserbar og utformet på en objektiv måte. Validitet uttrykker om det er samsvar mellom målenheten og det fenomenet som målenheten er ment å måle. Verifiserbarhet er knyttet til at regnskapsinformasjonen har den egenskap at andre med tilgang på samme regnskapsdata er i stand til å utarbeide like rapporter. Objektivitet forutsetter at regnskapsinformasjonen ikke er påvirket av enkelte parters spesifikke interesser eller er fokusert på et bestemt resultat (FASB 1980). Kravet om at årsregnskapet skal godkjennes av en uavhengig ekstern revisor er med på å opprettholde objektiviteten. Det kreves pålitelighet for at brukeren skal kunne ha tillit til informasjonen i årsregnskapet og for at den skal være nyttig (Tellefsen og Langli 2005). Sammenlignbarhet bidrar til at regnskapsinformasjonen i de avlagte årsrapportene kan sammenlignes fra år til år både innenfor hvert enkelt selskap og mot andre selskaper (Tellefsen og Langli 2005). Høy fleksibilitet innen det gjeldende regnskapssystemet og hyppig endring av regnskapsprinsipper og målemetoder kan true dette kvalitetskravet. Forståelighet krever at regnskapsinformasjonen må gis på en oversiktlig måte og på et regnskapsspråk som brukerne forstår (Huneide et al. 2008). Rapporteringskravene er kvalitative og krever at regnskapsprodusentene bruker skjønn. Det foreligger ingen klare grenser på hva som er vesentlig og relevant, og for at regnskapsinformasjonen som gis skal være til reell nytte for brukerne, er det viktig at enhver regnskapsprodusent har regnskapsprinsippene i bakhodet (Tellefsen og Langli 2005) Avveining mellom Pålitelighet og Relevans IASB forutsetter at det er balanse mellom de to primære kvalitetskravene relevans og pålitelighet for at målsetningen med regnskapet skal oppnås (IASB ). Kvalitetskravene er nært knyttet sammen, noe som kan illustreres ved at informasjon som ikke er pålitelig heller ikke kan anses som særlig relevant. En 10

16 avveining mellom de to primære kvalitetskravene er med andre ord nødvendig for å nå målene med regnskapet (IASB 1989). Relevans krever ofte høy grad av verdimåling, og det går på bekostning av påliteligheten. Dette kan forklares av at verdimålingen baseres på usikre kilder som for eksempel estimater og markedsverdier. Estimater er i stor grad basert på skjønnsmessige forventinger om fremtiden, og det finnes ikke aktive og velfungerende markeder for alle typer eiendeler. Verdimålingen kan dessuten være svært ressurskrevende og bli offer for kost nytte eller vesentlighetsvurderinger som svekker verdiens pålitelighet. Som illustrert i figuren under kan regnskapsprodusenten optimalisere ved å velge den graden av verdimåling som maksimerer summen av relevans og pålitelighet. Figur Relevans og pålitelighet ved verdimåling 7 Tendensen til å tillate verdimåling utenfor effektive markeder under IFRS, tilsier at relevans vektlegges mer enn pålitelighet (Kvifte og Johnsen 2008). Den går bort fra regnskapsloven og GRS som bygger på en historisk kostmodell der påliteligheten utelukkende er det mest tungtveiende krav. 7 Knivsflå (2005), referet til av Sælen (2004) 11

17 2.2 Det tosporede norske regnskapssystemet Regnskapsloven 3 9 pålegger alle norske børsnoterte selskaper å utarbeide sitt konsernregnskap etter internasjonale regnskapsregler (IFRS). De børsnoterte selskapene som ikke har konsernregnskap, plikter å utarbeide selskapsregnskapet sitt etter IFRS. Alle andre norske selskaper har anledning til å utarbeide selskapsregnskapet sitt etter IFRS. Dersom selskapene ikke ønsker dette, er det norsk regnskapslov og god regnskapsskikk (GRS) som gjelder, jf RL 3 1. Selskaper som kan defineres som små i henhold til RL 1 6 har anledning til å avlegge regnskapet sitt etter enten IFRS, GRS eller God regnskapsskikk for små selskaper (GRSS). Mens den norske regnskapsloven (RL) og god regnskapsskikk (GRS/GRSS) er resultatorientert og bygger på en transaksjonsbasert historisk kostmodell, er IFRS balanseorientert og tar utgangspunkt i definisjoner av eiendeler og forpliktelser. Den viktigste prinsipielle forskjellen mellom IFRS og den norske regnskapsloven er tilnærmingen til regnskapet. Mens regnskapsloven har som overordnet mål å gi en mest mulig fornuftig måling av periodens resultat, er inntekter og kostnader innenfor IFRS definert som endringer i eiendeler og forpliktelser. For at en post skal regnskapsføres som en eiendel under IFRS er det et kriterium at den i tillegg til å oppfylle definisjonen kan måles pålitelig, og det må være sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet posten vil tilflyte foretaket. Innen gruppen Immaterielle eiendeler og spesielt for selskapets egne aktiviteter knyttet til forskning og utvikling, foreligger det innen begge regnskapsspråkene ekstra utfordringer rundt avgjørelsen om en post oppfyller kriteriene for balanseføring. Begrunnelsen for bruk av virkelige verdier i IFRS er at det gir mer relevante regnskaper for brukerne. På den andre siden hevdes det at bruk av virkelig verdi vil redusere påliteligheten og derved tilliten til regnskapet. Videre er det aktuelt å vurdere om et regnskapssystem som består av begge regelverkene (det tosporede norske regnskapssystem) svekker sammenlignbarheten til årsregnskapene. 12

18 2.3 Immaterielle eiendeler og Forskning og Utvikling Innenfor Lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap (regnskapsloven) og IFRS er det henholdsvis NRS (F) Immaterielle Eiendeler og IAS 38 Intangible Assets som er detaljert utfyllende for den regnskapsmessige behandlingen av selskapets egne FoU aktiviteter. Selv om NRS (F) Immaterielle eiendeler i hovedtrekk omfatter de samme poster og definisjons og innregningskriterier 8 og delvis er identisk med IAS 38, har standardene to ulike roller innenfor sitt regnskapsspråk. NRS (F) Immaterielle eiendeler er kun en foreløpig regnskapsstandard som supplerer regnskapsloven og god regnskapsskikk. Konsekvensen av at standarden ikke er endelig vedtatt, er at den har en mer veiledende enn styrende funksjon, men standarden anbefales likevel fulgt. Standarden ble utgitt for første gang i år 2000 og revidert etter en høringsrunde i Den 10. januar 2012 ble to alternative forslag til endret NRS (F) immaterielle eiendeler sendt på høring. Bakgrunnen for forslagene er at strukturen og systematikken i den gjeldende foreløpige standarden er blitt oppfattet som noe tungt tilgjengelig, mens innholdet er ment å være det samme. Det er imidlertid foreslått en forenkling ved å stryke anbefalingen om ikke å benytte regnskapslovens 5 6, som gir adgang til å kostnadsføre FoU utgifter selv om kriteriene for balanseføring er oppfylt. Forslagene som er sendt på høring vil ikke drøftes i denne oppgaven, men kan trekkes inn som et element ved analysen av resultatene i undersøkelsen. IAS 38 er en detaljregulert standard utarbeidet av IASB 9 og skal etter IFRS anvendes ved behandling av immaterielle eiendeler. Selskaper som benytter IFRS plikter derfor å følge IAS 38 ved regnskapsmessig behandling av utgifter til forskning og utvikling. Standarden ble utstedt for første gang i 1998, men revidert i 2004 for å gjøre de nødvendige tilpasninger til IFRS 3, den nye standarden for foretaksintegrasjon. 8 NRS (F) Immaterielle Eiendeler, punkt IASB = International accounting standards board. 13

19 2.3.1 NRS (F) Immaterielle Eiendeler De generelle vurderingsreglene for anleggsmidler i regnskapsloven (RL) 5 3 er utgangspunktet for regnskapsføring av immaterielle eiendeler. Førstegangsinnregning skal skje til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet, jf Regnskapsloven 4 1 (1) nr. 1, mens RL 4 1 (1) nr. 3 bestemmer at påfølgende regnskapsføring skal skje i samsvar med periodens opptjente inntekt (sammenstillingsprinsippet). Regnskapsloven 6 2 regulerer regnskapets oppstillingsplan og spesifiserer Immaterielle eiendeler som: (1) Forskning og utvikling, (2) Konsesjoner, patenter, lisenser, varemerker og lignende rettigheter, (3) Utsatt skattefordel, og (4) Goodwill. Regnskapsstandarden NRS (F) Immaterielle Eiendeler definerer Immaterielle eiendeler på følgende måte: Immaterielle eiendeler er ikke pengeposter uten fysisk substans som foretaket benytter i tilvirkning eller salg av varer og tjenester, ved utleie til andre foretak, eller for administrative formål, og som: a) er identifiserbare, og b) kontrolleres av foretaket slik at de representerer fremtidige økonomiske fordeler som forventes å tilflyte foretaket. I likhet med materielle eiendeler er denne ressursgruppen forutsatt anskaffet til varig eie og bruk, og forutsetningen om sannsynlige fremtidige økonomiske fordeler er avgjørende for aktiveringen i regnskapet. Definisjonen over krever at immaterielle eiendeler skal være identifiserbare, slik at de kan skilles fra goodwill, som ikke kan identifiseres og måles direkte. Restposten goodwill er derfor ikke omfattet av denne standarden og behandles i egen 14

20 regnskapsstandard for konsernregnskap. Det samme gjelder utsatt skattefordel som er omhandlet i regnskapsstandarden om resultatskatt. Den foreløpige regnskapsstandarden presiserer at det foreligger kontroll over en eiendel dersom foretaket kan sikre at dens tilhørende fremtidige økonomiske fordeler tilflyter foretaket og hindre at andre får tilgang til disse. De fremtidige økonomiske fordelene kan være knyttet både til inntekter fra salg av produkter og tjenester, og reduserte kostnader. For at en utgift skal balanseføres som immateriell eiendel krever standarden at utgiften: a) tilfredsstiller definisjonen av en immateriell eiendel, og b) anskaffelseskost for eiendelen kan måles pålitelig I tilknytning til bokstav a) må foretaket gjøre en begrunnet vurdering av sannsynligheten for å oppnå fremtidige økonomiske fordeler ut fra ledelsens beste estimat over eiendelens økonomiske levetid. Foretaket må kunne demonstrere: i) hvordan utgiften forventes å bidra til en økning av de fremtidige økonomiske fordelene for foretaket ii) at foretaket vil ha tilgang til tekniske, finansielle og andre ressurser som er nødvendig for å oppnå de forventede fremtidige økonomiske fordelene. Hvorvidt utgifter knyttet til egen tilvirkning av immaterielle eiendeler skal eller kan balanseføres, avhenger av om de overnevnte kravene er oppfylt. Dersom kravene ikke tilfredsstilles, skal utgiftene kostnadsføres. Utgiftene som tilfredsstiller kravene skal balanseføres som anleggsmiddel såfremt selskapet ikke velger å benytte regnskapslovens spesielle vurderingsregel i 5 6 for utgifter til egen forskning og utvikling. RL 5 6 lyder: Utgifter til egen forskning og utvikling kan kostnadsføres. 15

Innholdsoversikt DEL I REGNSKAPETS TEORETISKE FUNDAMENT DEL II GRUNNLAG FOR REGNSKAPSSTANDARDENE DEL III INNREGNING, MÅLING OG PRESENTASJON

Innholdsoversikt DEL I REGNSKAPETS TEORETISKE FUNDAMENT DEL II GRUNNLAG FOR REGNSKAPSSTANDARDENE DEL III INNREGNING, MÅLING OG PRESENTASJON Innholdsoversikt DEL I REGNSKAPETS TEORETISKE FUNDAMENT Kapittel 1 Regnskapet en kilde til økonomisk informasjon 19 Kapittel 2 Resultat- og balanseorientering 43 Kapittel 3 Regnskapsregulering teorigrunnlag

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 19. Immaterielle eiendeler

Norsk RegnskapsStandard 19. Immaterielle eiendeler Norsk RegnskapsStandard 19 (November 2000, revidert november 2003. Endelig NRS desember 2012) 1. Innledning Denne standarden omhandler regnskapsmessig behandling av immaterielle eiendeler anskaffet til

Detaljer

Lov om regnskapsplikt. Ny regnskapslov

Lov om regnskapsplikt. Ny regnskapslov Lov om regnskapsplikt Ny regnskapslov Målsettinger med lovendring Gjennomføre EUs regnskapsdirektiv Tilpasning til internasjonale regnskapsregler (IFRS) Noen forenklinger for de minste selskapene, men

Detaljer

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen Trond Kristoffersen Finansregnskap Regulering av årsregnskapet Regnskapsavleggelsen Bokføring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger Regulert i bokføringsloven (lov av 19. november 2004) Regnskapsrapportering

Detaljer

Verdi og resultat. Metode for analyse av regnskapet. Vurderingsfeil Klassifiseringsfeil Periodiseringsfeil Kreativ regnskapsføring

Verdi og resultat. Metode for analyse av regnskapet. Vurderingsfeil Klassifiseringsfeil Periodiseringsfeil Kreativ regnskapsføring Metode for analyse av regnskapet Tilgjengelig informasjon Redigering, gruppering og korrigering Beregning av nøkkeltall og kontantstrømanalyser Analyse av Rentabilitet Likviditet Finansiering Soliditet

Detaljer

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006 Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.5.2010 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006 2010/EØS/23/70 av 8. september 2006 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 4. Offentlige tilskudd

Norsk RegnskapsStandard 4. Offentlige tilskudd Norsk RegnskapsStandard 4 (Oktober 1996, revidert juni 2008 1 ) 1. Innledning Denne standard omhandler regnskapsmessig behandling av offentlige tilskudd. Begrepet offentlig omfatter alle typer offentlige

Detaljer

Årsregnskapet - skatteregnskapet

Årsregnskapet - skatteregnskapet Årsregnskapet - skatteregnskapet Årsregnskapet: Bygger på regnskapslovgivningen og god regnskapsskikk (regnskapsstandarder mv.) Skatteregnskapet : Ikke et eget regnskap. Utgangspunktet er fortsatt årsregnskapets

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

630.book Page 7 Wednesday, April 23, 2008 3:34 PM. Innhold

630.book Page 7 Wednesday, April 23, 2008 3:34 PM. Innhold 630.book Page 7 Wednesday, April 23, 2008 3:34 PM Innhold DEL I HISTORISK UTVIKLING AV REGNSKAPSFØRING Kapittel 1 Innledning.................................................................... 15 1.1 Kort

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen Norsk RegnskapsStandard 3 (Oktober 1992, revidert november 2000, november 2003, august 2007, juni 2008 1 og januar 2014) Virkeområde 1. Denne standarden beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal

Detaljer

Trond Kristoffersen. Immaterielle eiendeler. Immaterielle eiendeler. Finansregnskap. Balansen. Immaterielle eiendeler 4. Egenkapital og gjeld

Trond Kristoffersen. Immaterielle eiendeler. Immaterielle eiendeler. Finansregnskap. Balansen. Immaterielle eiendeler 4. Egenkapital og gjeld Trond Kristoffersen Finansregnskap Anleggsmidler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen og gjeld Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009)

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009) Norsk RegnskapsStandard 12 Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009) Virkeområde 1. Denne standarden regulerer i hvilke tilfeller det skal gis særskilte opplysninger

Detaljer

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer

Ramme og grunnleggende prinsipper

Ramme og grunnleggende prinsipper Ramme og grunnleggende prinsipper Hva er en ramme? Klargjøring av regnskapsbrukere, kvalitetskrav og hovedprinsipper. Definisjoner av eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader Rammen skal fungere

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 1. Varer

Norsk RegnskapsStandard 1. Varer Norsk RegnskapsStandard 1 (Oktober 1992, revidert september 1998 og september 2009) 1. Innledning formål og virkeområde Denne standarden omhandler regnskapsmessig vurdering og spesifikasjon av varer. Hovedformålet

Detaljer

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres IFRS Innhold Overgangen til IFRS i konsernregnskapet til PSI Group ASA... 3 IFRS-Resultat... 4 IFRS-Balanse...5 IFRS-Delårsrapporter... 6 IFRS - EK-avstemming... 7 2 PSI Group ASA IFRS IFRS Overgangen

Detaljer

Regnskapsføring av FoU i norske bioteknologiske selskap

Regnskapsføring av FoU i norske bioteknologiske selskap NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Høsten 2014 Regnskapsføring av FoU i norske bioteknologiske selskap - Forsiktighetsprinsippets innvirkning på den regnskapsmessige behandlingen av utgifter til egen forskning

Detaljer

NOR/306R0708.00T OJ L 122/06, p. 19-23

NOR/306R0708.00T OJ L 122/06, p. 19-23 NOR/306R0708.00T OJ L 122/06, p. 19-23 Commission Regulation (EC) No 708/2006 of 8 May 2006 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

NOR/309R0636.00T OJ L 191/09, p. 5-9

NOR/309R0636.00T OJ L 191/09, p. 5-9 NOR/309R0636.00T OJ L 191/09, p. 5-9 COMMISSION REGULATION (EC) No 636/2009 of 22 July 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

Forskning og utviklings utgiftenes regnskapsmessige reise fra humankapital til immaterielle eiendeler

Forskning og utviklings utgiftenes regnskapsmessige reise fra humankapital til immaterielle eiendeler Handelshøgskolen Forskning og utviklings utgiftenes regnskapsmessige reise fra humankapital til immaterielle eiendeler En analyse av regnskapspraksis i legemiddelselskap som driver med egne forskning og

Detaljer

NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13

NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13 NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13 Commission Regulation (EC) No 1142/2009 of 26 November 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse Innhold Del I Grunnleggende regnskapsforståelse 1 Innledning... 11 1.1 Hva er et regnskap?... 12 1.2 Oversikt over boka... 14 2 Regnskap som et informasjonssystem... 17 2.1 Innledning... 18 2.2 Økonomisk

Detaljer

Fusjoner som er regnskapsmessige transaksjoner reguleres av kapittel 19 Virksomhetssammenslutninger og goodwill.

Fusjoner som er regnskapsmessige transaksjoner reguleres av kapittel 19 Virksomhetssammenslutninger og goodwill. 100N Fusjoner som regnskapsføres etter kontinuitetsmetoden Kapitlets virkeområde 100N.1 Dette kapitlet omhandler regnskapsføringen av fusjoner som ikke er en regnskapsmessig transaksjon, uavhengig av om

Detaljer

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER Generell informasjon Ferd AS er et norsk familieeid investeringsforetak med hovedkontor i Strandveien 50,Lysaker. Selskapet utøver langsiktig og aktivt

Detaljer

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7 Side 1 av 7 1 Generelt opplysningsplikt Denne sjekklisten dekker minimumskrav for små foretak (jfr. definisjon i RL 1-6). Det er utarbeidet en egen sjekkliste for mellomstore og store foretak. Obligatoriske

Detaljer

Note 1 GENERELLE PRINSIPPER Regnskapet for 2009 er avlagt i samsvar med Finansdepartementets årsregnskapsforskrift 1-5 om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder, IFRS. Ved bruk av forenklet

Detaljer

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse Innhold Del I Grunnleggende regnskapsforståelse 1 Innledning... 11 1.1 Hva er et regnskap?...12 1.2 Oversikt over boka...14 2 Regnskap som et informasjonssystem... 17 2.1 Innledning...18 2.2 Økonomisk

Detaljer

IASB- tilpasning i Norge 1.Børsnoterte foretaks konsernregnskap skal følge IFRS. IFRS- standardene skal oversettes til norsk og inntas som

IASB- tilpasning i Norge 1.Børsnoterte foretaks konsernregnskap skal følge IFRS. IFRS- standardene skal oversettes til norsk og inntas som IASB- tilpasning i Norge 1.Børsnoterte foretaks konsernregnskap skal følge IFRS. IFRS- standardene skal oversettes til norsk og inntas som forskrifter med hjemmel i regnskapsloven.(tilpasning ved Forordningslinjen,

Detaljer

Er inntektsforutsetningen realistisk ved aktivering av utsatt skattefordel?

Er inntektsforutsetningen realistisk ved aktivering av utsatt skattefordel? Handelshøgskolen Er inntektsforutsetningen realistisk ved aktivering av utsatt skattefordel? -en undersøkelse av regnskapspraksis før konkurs. Tove Christin Amundsen og Øyvind Andreassen Masteroppgave

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 12

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 12 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 12 Varebeholdninger Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...3 Overordnede retningslinjer for

Detaljer

www.pwc.no Økonomiforståelse for ikke økonomer Oktober 2013

www.pwc.no Økonomiforståelse for ikke økonomer Oktober 2013 www.pwc.no Økonomiforståelse for ikke økonomer Oktober 2013 Marianne Lie Registrert revisor med gjennomført høyere revisorstudium fra NHH Erfaring fra revisjon i store og mellomstore selskap samt stiftelser

Detaljer

IFRS Oppdatering. 22. oktober 2008

IFRS Oppdatering. 22. oktober 2008 IFRS Oppdatering. 22. oktober 2008 Nytt og obligatorisk fra 2008-regnskapet 2008-REGNSKAPET For regnskapsår som begynner fra og med Amendments to IAS 39 og IFRS 7: Reclassification of financial assets

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Høringsutkast fastsatt av styret i Foreningen GKRS 21.06.2012 Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Kommuner

Detaljer

Trond Kristoffersen. Regnskapsmodellen. Varige driftsmidler. Finansregnskap. Varige driftsmidler 4. Balansen. Egenkapital og gjeld.

Trond Kristoffersen. Regnskapsmodellen. Varige driftsmidler. Finansregnskap. Varige driftsmidler 4. Balansen. Egenkapital og gjeld. Trond Kristoffersen Finansregnskap Varige driftsmidler Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd

Detaljer

Jf Asl 3-4: Grunnleggende krav til Forsvarlig egenkapital (Reelle verdier)

Jf Asl 3-4: Grunnleggende krav til Forsvarlig egenkapital (Reelle verdier) 8-1. Hva kan utdeles som utbytte (1) Som utbytte kan bare deles ut årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår og annen egenkapital etter fradrag for udekket underskudd; balanseført

Detaljer

3.4.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1004/2008. av 15. oktober 2008

3.4.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1004/2008. av 15. oktober 2008 Nr. 21/223 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1004/2008 2014/EØS/21/34 av 15. oktober 2008 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med

Detaljer

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper ø FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Høringsnotat Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper Små skadeforsikringsselskaper mv enkelte lettelser fra

Detaljer

Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter

Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter Fastsatt av Finansdepartementet 3. november 2014 med hjemmel i lov 17. juli

Detaljer

Dekomponering av varige driftsmidler

Dekomponering av varige driftsmidler HANDELSHØGSKOLEN I TROMSØ Dekomponering av varige driftsmidler En analyse av regnskapspraksis på luftfartøy og eiendom Kine Anette Sørensen Andreas Buunk Masteroppgave i økonomi og administrasjon - studieretning

Detaljer

Fordypningsseminar i IFRS 14. og 15. juni 2007

Fordypningsseminar i IFRS 14. og 15. juni 2007 Fordypningsseminar i IFRS 14. og 15. juni 2007 Overordnet gjennomgang av prosess og utfordringer i Lyse Hans Wilhelm Vedøy Fagansvarlig for regnskap og skatt i Lyse Energi AS Generelt om IFRS i Lyse Lyse

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 12

Statlig RegnskapsStandard 12 Statlig RegnskapsStandard 12 Beholdninger av varer og driftsmateriell Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Måling av beholdninger... 3 Anskaffelseskost for beholdninger...

Detaljer

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2011 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 9 367 350 12 580 840 Annen driftsinntekt

Detaljer

SENSORVEILEDNING I REGNSKAP MRR 442

SENSORVEILEDNING I REGNSKAP MRR 442 NORGES HANDELSHØYSKOLE Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap SENSORVEILEDNING I REGNSKAP MRR 442 Profesjonseksamen 2011 OPPGAVE 1 a) IAS 18 er transaksjonsbasert, og hovedprinsippet i IAS

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 14. Leieavtaler

Norsk RegnskapsStandard 14. Leieavtaler Norsk RegnskapsStandard 14 (November 2000 Endelig NRS november 2003) Sammendrag Denne standard dekker regnskapsføring av leieavtaler for leietaker. En leieavtale skal klassifiseres som finansiell eller

Detaljer

Til NRS stiftende organisasjoner. 30. august 2006. NRS strategi

Til NRS stiftende organisasjoner. 30. august 2006. NRS strategi Til NRS stiftende organisasjoner 30. august 2006 NRS strategi Norsk RegnskapsStiftelse vedtok i oktober 2005 et strateginotat (Strateginotat 2005). I notat uttalte man blant annet om regnskapsstandarder

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 20. Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta. (Oktober 2010. Endelig desember 2012)

Norsk RegnskapsStandard 20. Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta. (Oktober 2010. Endelig desember 2012) NRS 20 Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta Norsk RegnskapsStandard 20 Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta (Oktober 2010. Endelig desember 2012) Innledning 1. Et foretak kan ha regnskapsmessig

Detaljer

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Resultatregnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 145 859 820 020 Annen driftskostnad 6 021 961 7 011 190 Sum driftskostnader 7 167 820 7 831 210

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 14. Leieavtaler

Norsk RegnskapsStandard 14. Leieavtaler Norsk RegnskapsStandard 14 (November 2000 Endelig NRS november 2003, revidert august 2007 og juni 2008 1 ) Sammendrag Denne standard dekker regnskapsføring av leieavtaler for leietaker. En leieavtale skal

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2014 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 5 330 506 5 968 939 Annen driftsinntekt

Detaljer

Årsregnskap. CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA

Årsregnskap. CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA Årsregnskap 2012 CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Salgsinntekter 6 000 000 0 Annen driftsinntekt 5 757 274 1 728 611 Sum driftsinntekter

Detaljer

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2012 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2012 2011 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 11 543 745 9 367 350 Annen driftsinntekt

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...3 Tilleggsopplysninger...5

Detaljer

1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Finansiell utvikling pr. 1. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 25.04.

1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Finansiell utvikling pr. 1. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 25.04. Oslo, 25.04.2014 1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter

Detaljer

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD 2 ISA 710 INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER (Gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 eller

Detaljer

Skattereduserende midlertidige forskjeller på forretningsbygg

Skattereduserende midlertidige forskjeller på forretningsbygg HANDELSHØGSKOLEN I TROMSØ Skattereduserende midlertidige forskjeller på forretningsbygg - følges reglene for innregning i årsregnskapet? Øyvind Lauknes Mastergradsoppgave i økonomi og administrasjon -

Detaljer

Statens institutt for forbruksforskning. Noter til regnskapet 2004

Statens institutt for forbruksforskning. Noter til regnskapet 2004 Statens institutt for forbruksforskning Generelt Noter til regnskapet 2004 SIFO ble fra 1. januar 1998 etablert som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, underlagt Barne- og familiedepartementet

Detaljer

NOR/310R0244.00T OJ L 77/10, p. 42-49

NOR/310R0244.00T OJ L 77/10, p. 42-49 NOR/310R0244.00T OJ L 77/10, p. 42-49 COMMISSION REGULATION (EU) No 244/2010 of 23 March 2010 amending Regulation (EC) No 1606/2002 of the European Parliament and of the Council as regards International

Detaljer

Oppgave 1) a) Vi må beregne skattekostnaden i henhold til NRS resultatskatt og skattelovens samt regnskapslovens regler.

Oppgave 1) a) Vi må beregne skattekostnaden i henhold til NRS resultatskatt og skattelovens samt regnskapslovens regler. Oppgave 1) a) Vi må beregne skattekostnaden i henhold til NRS resultatskatt og skattelovens samt regnskapslovens regler. Vimå her ta utgangspunkt i midlertidlige forskjeller pr inngående balanse og midlertidlige

Detaljer

FORELØPIG STANDARD. StatligRegnskapsStandard 12

FORELØPIG STANDARD. StatligRegnskapsStandard 12 FORELØPIG STANDARD StatligRegnskapsStandard 12 Veiledningsnotat for regnskapsføring av beholdninger i pilotfasen Innholdsfortegnelse 1. Problemstilling... 2 2. Regulering i Norge og internasjonalt... 2

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

Nr. 36/284 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1165/2009. av 27. november 2009

Nr. 36/284 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1165/2009. av 27. november 2009 Nr. 36/284 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 25.6.2015 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1165/2009 2015/EØS/36/30 av 27. november 2009 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Resultatkvalitet anno 2015

Resultatkvalitet anno 2015 NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Våren 2015 Resultatkvalitet anno 2015 en casestudie av norske regnskapsskandaler Malén Ryste Veileder: Terje Heskestad Selvstendig arbeid i økonomisk styring NORGES HANDELSHØYSKOLE

Detaljer

Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen. Regnskapslovens oppstillingsplan. Spesifikasjon og opplysningsplikt.

Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen. Regnskapslovens oppstillingsplan. Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen Årsregnskap Presentasjon av resultatregnskap og balanse Spesifikasjon og opplysningsplikt Generelt Lovgiver har pålagt de regnskapspliktige Plikt til å bokføre og dokumentere regnskapsopplysninger

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009 4. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 4. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

Pålitelige regnskaper Regnskapsrapportering og revisjon Finanstilsynets erfaringer. Anne Merethe Bellamy 9. september 2014

Pålitelige regnskaper Regnskapsrapportering og revisjon Finanstilsynets erfaringer. Anne Merethe Bellamy 9. september 2014 Pålitelige regnskaper Regnskapsrapportering og revisjon Finanstilsynets erfaringer Anne Merethe Bellamy 9. september 2014 Fra Finanstilsynets strategi delmål 6 Tilstrekkelig og pålitelig finansiell rapportering

Detaljer

NOR/307R0611.00T OJ L 141/07, p. 49-52

NOR/307R0611.00T OJ L 141/07, p. 49-52 NOR/307R0611.00T OJ L 141/07, p. 49-52 COMMISSION REGULATION (EC) No 611/2007 of 1 June 2007 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

NOR/305R1751.00T OJ L 282/05, p. 3-8

NOR/305R1751.00T OJ L 282/05, p. 3-8 NOR/305R1751.00T OJ L 282/05, p. 3-8 Commission Regulation (EC) No 1751/2005 of 25 October 2005 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

Årsregnskap for 2013. Brunstad Kristelige Menighet Harstad 9402 Harstad

Årsregnskap for 2013. Brunstad Kristelige Menighet Harstad 9402 Harstad Årsregnskap for 2013 9402 Harstad Årsberetning 2013 1. Virksomhetens art og lokalisering er en kristelig forsamling med basis i Harstad kommune og er uadskillelig knyttet til Brunstad Kristelige Menighet

Detaljer

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08.

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08. Oslo, 13.08.2014 2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0183.sd OJ L 61/13, p. 6-8 COMMISSION REGULATION (EU) No 183/2013 of 4 March 2013 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance with Regulation

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Grunnleggende prinsipper...4 Overordnet

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 3. kvartal 2005. God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. Resultatregnskap

Kvartalsrapport pr. 3. kvartal 2005. God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. Resultatregnskap God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. HSD sitt resultat før skatt var i tredje kvartal positivt med NOK 21,2 mill. mot NOK 2,6 mill. i tredje kvartal 2004. Netto salgsgevinster utgjorde

Detaljer

NOR/307R0610.00T OJ L 141/07, p. 46-48

NOR/307R0610.00T OJ L 141/07, p. 46-48 NOR/307R0610.00T OJ L 141/07, p. 46-48 COMMISSION REGULATION (EC) No 610/2007 of 1 June 2007 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM Årsregnskap for 2013 1712 GRÅLUM Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Salgsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

RS 700 (revidert) Uavhengig revisors beretning til et fullstendig regnskap med generelt formål

RS 700 (revidert) Uavhengig revisors beretning til et fullstendig regnskap med generelt formål RS 700 Side 1 RS 700 (revidert) Uavhengig revisors beretning til et fullstendig regnskap med generelt formål (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning

Detaljer

Kommuneregnskapet. Rammeverk og grunnleggende prinsipper. Telemarksforsking

Kommuneregnskapet. Rammeverk og grunnleggende prinsipper. Telemarksforsking Kommuneregnskapet Rammeverk og grunnleggende prinsipper telemarksforsking.no 1 Overordnet notat Bakgrunn for det regnskapssystemet vi har Særegenheter ved kommunal sektor Kommunelovens økonomibestemmelser

Detaljer

Anette Lien Hansen & Anita Lien Hansen

Anette Lien Hansen & Anita Lien Hansen Virkelig verdi som måleattributt; - en studie av den modifiserte verdimodellen, i lys av relevans og pålitelighet, illustrert med eksempler fra norske børsnoterte foretak. Anette Lien Hansen & Anita Lien

Detaljer

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM Årsregnskap for 2014 1712 GRÅLUM Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2014 Note 2014 2013 Serviceavgift Andre inntekter Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU)

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret iforeningen GKRS27.09.2011 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Økonomibestemmelsene i kommuneloven

Detaljer

Ridehallen AS. Organisasjonsnummer 932 843 226. Årsregnskap. Ridehallen AS Årsregnskap 2015

Ridehallen AS. Organisasjonsnummer 932 843 226. Årsregnskap. Ridehallen AS Årsregnskap 2015 Årsregnskap Ridehallen AS 2015 Årsberetning 2015 Ridehallen AS, driver eiendomsforvaltning, og har som formål å oppføre å drive ridesenteret ved Sandnes og Jæren Rideklubb med tilhørende virksomhet. Tomten

Detaljer

NorskRegnskapsSth 1se

NorskRegnskapsSth 1se f NorskRegnskapsSth 1se 16 Ip Det kongelige kultur- og kirkedepartement Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo I 6, I, 2SZS-Ø6 Oslo, 13. juni 2008 Høringsnotat - Forslag til forskrift om register for frivillig virksomhet

Detaljer

Forskrift om adgang til forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder

Forskrift om adgang til forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder Finansdepartementet Postboks 8008 Dep N-0030 OSLO Oslo, 3. juli 2007 Forskrift om adgang til forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder Vedlagt oversendes høringsnotat med forslag til forskrift

Detaljer

Lønnslønn per time direkte 200 Lønnskostnad inklusiv sosiale kostnader 300 50 % påslag

Lønnslønn per time direkte 200 Lønnskostnad inklusiv sosiale kostnader 300 50 % påslag Løsningsforslag Oppgave 1 a) Lønnslønn per time direkte 200 Lønnskostnad inklusiv sosiale kostnader 300 50 % påslag Indirekte faste kostnader per time 150 Rskl 5-5 og NRS 1. Varene kan ikke identifiseres

Detaljer

Verdivurdering av utsatt skattefordel knyttet til skattereduserende midlertidige forskjeller på forretningsbygg

Verdivurdering av utsatt skattefordel knyttet til skattereduserende midlertidige forskjeller på forretningsbygg HANDELSHØGSKOLEN I TROMSØ Verdivurdering av utsatt skattefordel knyttet til skattereduserende midlertidige forskjeller på forretningsbygg - en analyse av regnskapspraksis Kristian Woldvik Ronny Slettmo

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003 Note 1 - Regnskapsprinsipper ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

IFRS Transition Document

IFRS Transition Document 1 IFRS Transition Document Innledning... 3 Effekter av overgangen til IFRS... 4 Endringer i regnskapsprinsipper...5 Regnskapsprinsipper under IFRS... 6 Balanse IFRS 01.01.2007... 8 Balanse IFRS 31.12.2007...

Detaljer

6 Regnskapsloven og god regnskapsskikk

6 Regnskapsloven og god regnskapsskikk 6 Regnskapsloven og god regnskapsskikk 6.1 Regnskapsloven (17. juli 1998 nr. 56) Finansdepartementet Det administrative ansvaret for regnskapsloven er tillagt Finansdepartementet. Det vil si at departementet

Detaljer

IFRS & Virkelig verdi

IFRS & Virkelig verdi IFRS & Virkelig verdi Veien mot et internasjonalt regnskapsregime av Inger Lise Frantzen og Stine Mathisen MASTEROPPGAVE I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Studieretning finansregnskap (30 studiepoeng) Kull 2007

Detaljer

NOR/308R1263.00T OJ L 338/08, p. 25-30

NOR/308R1263.00T OJ L 338/08, p. 25-30 NOR/308R1263.00T OJ L 338/08, p. 25-30 COMMISSION REGULATION (EC) No 1263/2008 of 16 December 2008 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref 09/4156 Dato 1504.2011 Revisjon av partiloven høring om forslag til endringer

Detaljer

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD HOKKSUND INNHOLDSFORTEGNELSE Daglig leder 3 Styrets beretning 4 Resultatregnskap 6 Balanse 7 Noter 9 Revisors beretning 13 Ikas Kredittsystemer AS Stasjonsgate

Detaljer

Rundskriv ETØ 3/2013: Om anleggsmidler og avskrivninger i den økonomiske og tekniske rapporteringen til NVE/SSB

Rundskriv ETØ 3/2013: Om anleggsmidler og avskrivninger i den økonomiske og tekniske rapporteringen til NVE/SSB Norges vassdrags- og energidirektorat NVE Alle nettselskapene 1 3 JUN2013 Vår dato: Vår ref.: NVE 201303584-1 etø/ger Arkiv: 627 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Geir Røsand Rundskriv ETØ 3/2013:

Detaljer

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014 ÅRSREGNSKAP Årsregnskap 51 RESULTATREGNSKAP, RESULTAT PR. AKSJE OG TOTALRESULTAT Resultatregnskapet presenterer inntekter og kostnader for de selskapene som konsolideres i konsernet, og måler periodens

Detaljer

Trond Kristoffersen. Oversikt. Aksjeselskap. Finansregnskap. Balansen. Egenkapitalen, jf rskl. 6-2. Egenkapital og gjeld. Regnskapsføring av skatt 4

Trond Kristoffersen. Oversikt. Aksjeselskap. Finansregnskap. Balansen. Egenkapitalen, jf rskl. 6-2. Egenkapital og gjeld. Regnskapsføring av skatt 4 Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapsføring av skatt Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd

Detaljer