Transparency and Accountability. - og regnskap i offentlig sektor.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Transparency and Accountability. - og regnskap i offentlig sektor."

Transkript

1 VERSJON Transparency and Accountability - og regnskap i offentlig sektor. Av Ailin Aastvedt Innlegg FIBE-konferansen januar Rammeverk og grunnleggende prinsipper for regnskap har i liten grad vært diskutert i tilknytning til det kommunale regnskapet i Norge. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) arbeider for tiden med et notat om rammeverk og grunnleggende prinsipper i kommuneregnskapet. Også IPSASB (International Public Sector Accounting Standard Board) arbeider med utvikling av et rammeverk for regnskap i offentlig sektor. Jeg ønsker i denne artikkelen å sammenligne det kommunale rammeverket i Norge med IPSASB sitt rammeverk. Første del av artikkelen setter dette arbeidet inn i en teoretisk sammenheng. Andre del av artikkelen ser nærmere på formål og brukere av kommuneregnskapet. Kontaktinformasjon: Tel: E-post: aastvedt@tmforsk.no Ailin Aastvedt Forsker 1/Statsautorisert revisor Telemarksforsking 1 Artikkelforfatteren takker førsteamanuensis Helge Mauland, Universitetet i Stavanger for konstruktive innspill under arbeidet med artikkelen

2 Transparency og Accountability har lenge vært sentrale begreper i tilknytning til regnskap i offentlig sektor. Mike Hathorn, chair of IPSASB uttaler at accountability er blitt ytterligere aktualisert sett i lys av finanskrisen: The IPSASB believes transparency and accountability are crucial to government reporting of their interventions in the credit crisis. Politicians will not be forgiven by future generations if liabilities and obligations incurred today are hidden from them today, but paid for tomorrow. 2 og føyer til: ( ) in my opinion most governments do not have the financial reports necessary to communicate to citizens in a transparent way ( ) På bakgrunn av disse uttalelsene kan det være interessant å se nærmere på hvordan norsk regnskapsregulering i offentlig sektor har forholdt seg til disse begrepene. Mer generelt er spørsmålet i hvilken grad utvikling av kommuneregnskapet er påvirket av den internasjonale utvikling i offentlig sektor. Det er da vanskelig å komme utenom temaet rammeverk for regnskap, og da spesielt brukere av regnskapet. Rammeverk for regnskap har historisk hatt liten interesse i Norge. Det er først i de siste årene at temaet er blitt aktualisert i regnskapsreguleringen for private foretak her til lands. Først i regnskapsloven av 1998 ble grunnleggende regnskapsprinsipper lovregulert i privat sektor. Den internasjonale orienteringen med innføring av IFRS 3 i Norge fra og med 2005, har ytterligere satt fokus på betydningen av rammeverk i regnskapsreguleringen. Hittil har ikke utviklingen av den kommunale regnskapsreguleringen vært like internasjonalt orientert. Dette kan være noe av årsaken til at rammeverk og grunnleggende regnskapsprinsipper har hatt mindre fokus i utviklingen av kommunale regnskapsregler. Like mye kan dette skyldes hvordan det kommunale regnskapet har utviklet seg de siste årene. Det kommunale regnskapet har mer og mer beveget seg mot god regnskapsskikk for private i Nor International Financial Reporting Standards 2

3 ge. I tilpasningen mot regnskapsloven har god kommunal regnskapsskikk i flere tilfeller implementert deler av god regnskapsskikk fra privat sektor. Også deler av regnskapsforskriften for kommuneregnskapet er sterkt inspirert av (og delvis kopiert fra) regnskapsloven for private foretak. Denne utviklingen har skjedd uten en prinsipiell drøfting av de særegenheter som preger den kommunale virksomheten. Det er derfor gledelig at foreningen for god kommunal regnskapsskikk nå har satt arbeidet med rammeverk og grunnleggende prinsipper for kommuneregnskapet på dagsorden. GKRS planlegger å utgi et notat om rammeverk og grunnleggende prinsipper i kommuneregnskapet våren 2010, og artikkelen er delvis basert på dette upubliserte notatet. Artikkelforfatteren har bistått GKRS i arbeidet med notatet og har gjennom dette arbeidet grundig kjennskap til arbeidet med rammeverk for kommunal sektor i Norge. Hvorfor trenger vi et rammeverk? Det er etter hvert en gjengs oppfatning at et robust regnskap er et system som bygger på et rammeverk. Dette rammeverket kan være ulikt utformet. IFRS-ene bygger på et konseptuelt balanseorientert rammeverk. Regnskapsloven bygger på enkelte grunnleggende regnskapsprinsipper og en resultatorientert modell. Regnskapslovens rammeverk begrenser seg primært til selve regnskapsføringen, og er ikke like omfattende som de konseptuelle rammeverkene. Sentrale regnskapsteoretikere i Norge har gått langt i å hevde at det norske rammeverket fungerer bedre i praksis enn det balanseorienterte konseptuelle rammeverket (se for eksempel Kvifte og Johnsen 2008). Dette er begrunnet med at den norske regnskapsreguleringen er mer prinsippbasert. Det er i dag en allmenn oppfatning at en hensiktsmessig regnskapsregulering må være prinsippbasert. Et konseptuelt rammeverk innebærer ikke nødvendigvis at standardene er prinsippbaserte, men danner grunnlaget for et prinsippbasert regime. Atle Johnsen (2005) advarer mot flere detaljregler, fremfor et mer prinsippbasert regelverk, og viser til følgende opp- 3

4 fordring fra American Accounting Association til Financial Accounting Standard Board (FASB) 4 : to provide explicit references to the importance of professional judgment in interpreting and implementing concepts-based standards in the preparation of financial reports Det er først og fremst standardsetternes manglende vilje til å la rammeverket være styrende for regnskapsutviklingen som kritiseres. Selv om det er ulike oppfatninger om hvordan et rammeverk for regnskap bør utformes, vil et regnskap som er bygd på et rammeverk i større grad være forutsigbart, og i mindre grad kunne utsettes for press fra ulike interessegrupper, det være seg politiske eller andre. Formålet med et rammeverk er å etablere et enhetlig system som skal avgrense mulighetsområder for akseptable løsninger på praktiske regnskapsspørsmål. Et rammeverk kan sies å være bindeleddet mellom teorien og den praktiske anvendelsen, og en plattform for utvikling av regnskapsanbefalinger. Et konseptuelt rammeverk er normativt i den forstand at rammeverket skal være noe mer enn beskrivelse av gjeldende regnskapspraksis, men heller utlede løsninger ut fra definerte normative målsettinger (Kvifte og Johnsen 2008). I internasjonal sammenheng har også offentlig sektor sett behovet for et eget rammeverk for regnskap. International Public Sector Accounting Standard Board (IPSASB) er et uavhengig standardsettende organ som utarbeider regnskapsstandarder for offentlig sektor (IPSAS). IFAC 5 uttrykker formålet med IPSASB slik (IFAC, 2009): to develop high-quality accounting standards for use by public sector entities around the world in the preparation of general purpose financial statements. 4 FASB er et uavhengig standardsettende organ som utarbeider regnskapsstandarder for privat sektor i USA 5 International Federation of Accountants. IFAC er en verdensomspennende organisasjon for regnskaps- og revisjonsprofesjonen. 4

5 Bakgrunnen for arbeidet i IPSASB er å få konsistent og sammenlignbar finansiell informasjon i offentlig sektor nasjonalt og internasjonalt. Det enkelte land kan enten direkte implementere IPSASene direkte eller bruke IPSAS som en støtte ved utvikling av egne standarder. Land som har implementert full periodisering tidlig har egne standarder og standardsettende organer, som for eksempel USA, UK, Australia og New Zealand. Her var IPSAS ikke noe alternativ da et sett av kjernestandarder ikke forelå på tidspunkt for implementering. IPSAS-ene er imidlertid et viktig referansepunkt og IPSASB en alliansepartner i arbeidet med utvikling av standarder. Så godt som alle land som vurderer overgang til full periodisering, benytter IPSAS, enten direkte eller som et referanseverk. Interessen for standardene er økende etter at et sett av "kjernestandarder" kom på plass. Flere land har implementert IPSAS eller tilsvarende standarder, mens enda flere land er i ferd med å implementere IPSAS, både i form av fullperiodsert IPSAS og kontantbasert IPSAS. Land som implementerer kontantbasert IPSAS, gjør som oftest dette som en overgang til fullperiodiserte regnskap. I tillegg har flere internasjonale organisasjoner som EU-kommisjonen, NATO og OECD implementert IPSAS. I Norge har vi eksempel på bruk av IPSAS som referanseramme for regnskapsmessige løsninger for problemstillinger som er spesielle for offentlig sektor ved prøveprosjekt om fullperiodiserte regnskap i staten (NOU 2003:6). IPSASB startet arbeidet med utarbeidelse av et eget konseptuelt rammeverk for offentlig sektor i 2006 og planlegger å sluttføre arbeidet i 2012 (IFAC, 2006). Rammeverket bygger delvis på International Accounting Standards Board (IASB) sitt konseptuelle rammeverk, men tar hensyn til forhold som er spesielle for offentlig sektor. IPSASB publiserte i september 2008 et høringsutkast som en oppsummering av fase 1 av rammeverkprosjektet (IFAC, 2008). Høringsutkastet behandler bl.a. formålet med finansiell rapportering og kvalitetskrav. IPSASB trekker frem følgende fordeler med et rammeverk: Konsistente regnskapsstandarder Effektiv standardsetting Løsninger i standardene er begrunnet i rammeverket Veiledning til regnskapsutarbeiderne og revisor Øker forståelsen for regelverket 5

6 I sitt arbeid med rammeverk for kommunal sektor i Norge har GKRS lagt vekt på følgende fordeler med et rammeverk: 6 Avgrenser mulighetsområdet for løsninger Tvinger standardsetter til å bli mer konsekvente og begrunne løsninger Reduserer risikoen for politisk påvirkning Reduserer behovet for brannslukking Skaper ensartede begreper Mer effektiv standardsetting Reduserer behovet for detaljregler Lignende målsettinger ligger også til grunn for utarbeidelse av rammeverk i privat sektor. For meg ser det ut som om det er noenlunde enighet om de overordene målene med rammeverk for regnskap i ulike regnskapsmiljø. Likevel ender man opp med svært ulike typer regnskapssystem. Hva kan være årsaken til dette? Jeg vil først presentere hvilke ulike regnskapssystem vi har, før jeg går nærmere inn på hva som bør være utgangspunktet for valg av regnskapssystem. Ulike regnskapssystem Det er vanlig å inndele regnskapssystemer i fire typer system, alt etter graden av periodisering. Denne inndelingen er for eksempel gjort i forarbeidene til kommuneloven, Ot.prp. 43 ( ), og er hentet fra IFAC, study 2 (1993). 6 Fra presentasjon om arbeidet med rammeverk på Kommuneregnskapskonferansen Tilgjengelig på 6

7 Tabell 1 Inndeling i ulike regnskapssystem 7 Kontantregnskap I et kontantregnskap foretas det ingen periodisering av transaksjonene. Det er betalingstidspunktet som er avgjørende for hvilken periode en transaksjon skal henføres til. Modifisert kontantregnskap I et modifisert kontantregnskap regnskapsføres betalingstransaksjonene løpende, mens det periodiseres rundt årsskiftet for å sikre at det er leveringstidspunktet som er avgjørende for regnskapsføringstidspunktet, og ikke betalingstidspunktet. Langsiktige poster i balansen vil ikke være aktuelt i et modifisert kontantregnskap. Modifisert periodisert regnskap (modifisert kostnadsregnskap) I et modifisert periodisert regnskap belastes regnskapet med utgifter ved anskaffelse av varer og tjenester, uavhengig av betalingstidspunkt. Inntekter henføres også til den perioden de tilhører, uavhengig av betalingstidspunkt. Imidlertid blir utgifter ikke fordelt mellom regnskapsår, selv ikke når anskaffelsen skal tas i bruk i senere regnskapsår. Dette innebærer at varige driftsmidler utgiftsføres i anskaffelsesåret, istedenfor å bli fordelt over økonomisk levetid. Fullperiodisert regnskap (kostnadsregnskap) I et fullperiodisert regnskap regnskapsføres økonomiske hendelser i den perioden de inntreffer, uavhengig av når inn- og utbetaling skjer. Vanligvis kostnadsføres utgifter når de påløper og inntekter når de er opptjent. IPSASB definerer fullperiodiserte regnskap eller accrual accounting på følgende måte: 7 Min oversettelse av innholdet i de ulike regnskapssystemene 7

8 Accrual basis means a basis of accounting under which transactions and other events are recognized when they occur (and not only when cash or its equivalent is received or paid). Therefore, the transactions and events are recorded in the accounting records and recognized in the financial statements of the periods to which they relate. The elements recognized under accrual accounting are assets, liabilities, net assets/equity, revenue and expenses. 8 (min utheving) Statlig virksomhet utarbeider i dag regnskap etter kontantprinsippet. Det kommunale regnskapet er finansielt orientert. I korthet kan dette uttrykkes ved at fokus i kommuneregnskapet er tilgang og bruk av midler, noe som innebærer utgangspunkt i finansielle strømmer (betalbare størrelser). Dette kan lede en til å tro at det kommunale regnskapssystemet er et kontantregnskap. Dette er imidlertid langt fra tilfelle. Kommuneregnskapet har gradvis utviklet seg over tid fra et modifisert kontantregnskap til et regnskap som grenser mot et fullperiodisert regnskap. Forarbeidene til kommuneloven beskriver kommuneregnskapet som et regnskap som ligger mellom modifisert periodisert regnskap og et fullperiodisert kostnadsregnskap. 9 Også innenfor hver av disse fire gruppene kan regnskapene ha ulike teoretiske utgangspunkt. Både det konseptuelle rammeverket og regnskapslovens rammeverk er fullperiodiserte, selv om det ene regnskapssystemet er balanseorientert, mens det andre er resultatorientert. 10 Dette illustrerer at ulike land og ulike sektorer har valgt ulike regnskapssystem og ulike teoretisk grunnlag for regnskapssystemet. Det kan være mange andre årsaker enn rent faglige til ulikheter mellom regnskapssystem, slik som historiske, politiske eller ideologiske påvirkninger og utvikling. 8 Handbook of International Public Sector Accounting Pronouncements (2009) p Ot.prp. 43 ( ) kap Hvor store forskjellene er mellom balanseorientert og resultatorientert regnskapssystem kan selvsagt diskuteres. Kvifte og Johnsen (2008) påpeker at forskjellene mellom balanseorientert og resultatorientert regnskap ikke er så store som mange hevder, og at modifisert resultatorientering muligens hadde vært et mer dekkende ordvalg for balanseorienteringen. 8

9 Riahi-Belkaoui (2004) skriver følgende om utvikling av regnskapsteori og rammeverk for regnskap: A single generally accepted accounting theory does not exist at this time. ( ) The result has been a state of continual crisis or revolution within accounting, in which (1) various accounting paradigms, or models, have competed for primacy, (2) vested interests groups have argued for the domination of their particular paradigms and resultant theories, and (3) a gradual politicization of the standard- setting process has taken place. (preface) Utvikling av regnskapssystemet kan skje som følge av en politisk prosess, like mye som følge av rent faglige vurderinger. Endringer i det kommunale regnskapsregimet i Norge, slik som innføring av pensjonsforpliktelser i regnskapet, kan også betraktes som politiske beslutninger. Et normativt rammeverk tar imidlertid utgangspunkt i at regnskapssystemet og regnskapsføringskriteriene kan utledes på bakgrunn av målsettingene med regnskapet. Elementer i et rammeverk Det er flere måter å strukturere regnskapets faglige fundament på. Vanligvis defineres det faglige fundament som et rammeverk på flere nivåer, hvor det ene nivået er utledet av nivået over (hierarkisk struktur). De viktigste elementene i et regnskap kan oppsummeres på følgende måte: Formål med regnskapet og brukerne 2. Postulater og prinsipper 3. Metoder og teknikker 4. Rapporter 5. Brukere Figur 1 Elementer i et rammeverk 11 Se Mellemvik og Bourmistrov (2002) 9

10 Elementene i et rammeverk og relasjonene mellom disse er vist i figur 1. Som figuren viser er det formålet med regnskapet og brukernes informasjonsbehov som bør være utgangspunkt for valg av regnskapssystem. På bakgrunn av dette utarbeides postulater eller grunnleggende forutsetninger og prinsipper som i sin tur danner grunnlag for regnskapsmessige løsninger. Disse regnskapsmessige løsningene eller metoder og teknikker for regnskapsføringen er grunnlaget for rapportene som utarbeides og den informasjonen som gis til regnskapsbrukerne. På nivå 1 skiller offentlig virksomhet seg klart fra privat virksomhet. Offentlig virksomhet har ikke overskuddsmaksimering som formål, slik som privat sektor. Regnskap for offentlig sektor har som formål å vise verdiskapning og formuesstilling innenfor offentlig sektor. Det blir ofte hevdet at offentlige virksomhets særegenhet medfører at offentlig virksomhet trenger et mer kontantbasert regnskapssystem (se for eksempel Monsen, 2008, Jensen og Monsen, 2009). Min oppfatning er også at målene og oppgavene i kommunal og privat sektor er så ulike, at kommunal sektor trenger et eget rammeverk. Dette innebærer imidlertid ikke nødvendigvis at regnskapssystemet ikke kan være fullperiodisert. Også IPSASB ser behovet for et eget rammeverk for offentlig sektor, men utvikler dette innenfor et fullperiodisert regnskapssystem. Som nevnt er det kommunale regnskapet i Norge finansielt orientert, og delvis periodisert, mens IPSASene er balanseorienterte og fullperiodiserte. Både IPSASB og GKRS arbeider for tiden med utvikling av sine egne rammeverk. Er årsaken til ulike regnskapssystemer at målsettingene er forskjellige, og at brukerne anses forskjellige i Norge sammenlignet med IPSAS (nivå 1)? Jeg ønsker i denne artikkelen å se nærmere på det første nivået i et rammeverk, og sammenligne det kommunale rammeverket med det internasjonale (IPSAS). Formål og brukere av regnskapet En viktig forutsetning for at regnskapet skal gi beslutningsnyttig informasjon, er at det er bygd med utgangspunkt i regnskapets formål og brukernes behov. 12 Det er 12 Se for eksempel Drebin (1981) 10

11 derfor naturlig å ta utgangspunkt i dette nivået når man skal se nærmere på hvorfor ulike regnskapsregimer velger ulike regnskapsmessige løsninger. Regnskapet skal gi nyttig informasjon til brukerne. Nyttig informasjon er informasjon som er relevant for brukerne, både for beslutnings- og kontrollformål. Alle andre formål med regnskapet bør være underordnet dette formålet (IFAC, 1991). Dette innebærer at regnskapet i offentlig sektor bør gi informasjon om ressursforbruk for kontroll av at organisasjonen styrer mot sine overordnede mål. Anthony (1965) uttrykker dette slik 13 : styring er den prosessen som skal sikre at ressursene er anskaffet og disponert effektivt i arbeidet med å nå virksomhetens mål (s 17) For å kunne si noe om formålet med regnskapet har GKRS tatt utgangspunkt i formålet med selve virksomheten. Det er formålet med virksomheten som danner grunnlag for hva som er nyttig informasjon for brukerne. Kommunal virksomhet skiller seg fra privat virksomhet først og fremst ved at målene er forskjellige. For kommuner er pengene virkemidlet for å oppnå politiske mål og gjennomføre lovpålagte oppgaver. Kommunene har ikke økonomisk formål med sin virksomhet. Dette tilsier at det vesentligste spørsmålet ikke gjelder det økonomiske resultatet av virksomheten, men hvordan midlene fordeles mellom kommunens oppgaver. I motsetning til privat virksomhet blir bunnlinjen (det økonomiske resultatet) en kontrollpost og ikke et overordnet mål for virksomheten. 14 Dette uttrykkes slik i forarbeidene til kommuneloven: 15 Kommunens grunnleggende mål for sin virksomhet er å gi størst mulig velferd til befolkningen innenfor de fastsatte rammene. På bakgrunn av det overordnede målet med virksomheten viser kommunelovutvalget til tre hovedhensyn som bør ligge til grunn for statens regulering av kommune- 13 Gjengitt i Mauland og Mellemvik (2004) 14 Ot.prp. 43 ( ) kap NOU 1990:13 kap

12 nes økonomiforvaltning, herunder utformingen av det kommunale budsjett- og regnskapssystemet. De tre hovedhensyn er: 16 a) Økonomisk internstyring som sikrer forsvarlig økonomiforvaltning og effektiv ressursutnyttelse, b) nasjonal styring av kommune- og fylkeskommuneforvaltningen, og c) sikring av reell demokratisk innflytelse på kommunens økonomiske disposisjoner fra folkevalgte og velgere i nåtid og framtid. Disse hensyn, samt hensynet til en bærekraftig utvikling, finner vi igjen i formålsbestemmelsen i kommuneloven av 1992, hvor det heter at: Formålet med denne lov er å legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig kommunalt og fylkeskommunalt folkestyre, og for en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale og fylkeskommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskap og med sikte på en bærekraftig utvikling. Alle punktene er ikke nødvendigvis mål i seg selv, men kan også være viktige virkemidler for å oppnå maksimal velferd for innbyggerne over tid. Dette viser at målene med offentlig virksomhet er mer kompleks enn målene med privat virksomhet. På bakgrunn av de fastsatte målene for økonomiforvaltningen har GKRS i rammeverksnotatet oppsummert at regnskapet bør gi informasjon om følgende forhold: a) Bevilgnings-/budsjettkontroll b) Effektivitet c) Bærekraftig økonomisk utvikling Notatet gir uttrykk for at det kan være vanskelig å utforme et regnskapssystem som ivaretar alle disse informasjonsbehovene like godt. I det norske kommuneregnskapet er bevilgningskontroll spesielt vektlagt ved utforming av kommunale regnskapsregler. Dette er mye av bakgrunnen for valg av det finansielt orienterte systemet, som tar utgangspunkt i finansielle strømmer og endring i arbeidskapital. 16 NOU 1990:13 kap

13 Ovenstående momenter er ikke unike for norske kommer, også andre land og regnskapsregimer fremhever at offentlig sektor har komplekse og til dels motstridende mål. IPSASB tar et litt annet utgangspunkt når rammeverk for offentlig sektor skal utformes. Også IPSASB tar utgangspunkt i brukerne og formålet med regnskapet, men definerer først brukerne og analyserer så nærmere hvilken informasjon disse brukerne trenger. GKRS tar utgangspunkt i formålet med virksomheten. På bakgrunn av dette analyseres nærmere hvilken informasjon brukerne trenger for å forvalte den offentlige virksomheten i forhold til de fastsatte målene. Denne litt ulike innfallsvinkelen behøver nødvendigvis ikke bety noe i praksis. Vi kan se nærmere på hvordan disse to standardsetterne har definert brukerne av regnskapet. Hvem er regnskapsbrukerne? Et regnskap kan ha ulike brukergrupper, ulike regnskap kan ha ulike brukergrupper og ulike standardsettere kan definere brukergruppene ulikt. Ulike brukergrupper vil ha behov for ulik informasjon, fordi de skal ta ulike beslutninger. Investorene skal ta stilling til om avkastningen på investerte midler er tilfredsstillende. I en bedrift vil derfor eierne være en sentral brukergruppe. Disse er definert som den primære brukergruppen i IASBs rammeverk. IASB legger til grunn at det er en umulighet å møte informasjonsbehovet til alle brukergruppene, men forutsetter at ved å fokusere på investorenes behov vil også øvrige brukergrupper få sitt informasjonsbehov dekket. I Norge er brukergruppene tradisjonelt definert videre. Det er den generelle brukers interesser som skal ivaretas, herunder aksjonærer, ansatte, kreditorer og samfunnet ellers. For kommunene vil ikke investorene være noen aktuell brukergruppe fordi virksomheten er finansiert gjennom skatteseddelen, og eierne kan sies å være kommunens innbyggere. Også for regnskap i offentlig sektor finnes det mange ulike brukere. Jones og Pendlebury (2000) identifiserer ti ulike brukergrupper. GKRS har tatt utgangspunkt i disse brukergruppene, og trekker frem følgende potensielle brukergrupper for kommuneregnskapet: Innbyggere 13

14 Skattebetalere Investorer Gebyrbetalere Politikere Administrasjonen Kommunalt ansatte GKRS påpeker at regnskapsreglene bør utformes slik at informasjonsbehovet til alle brukergruppene nås. I forarbeidene til kommuneloven 17 er kommunen selv definert som den viktigste brukeren av regnskapet, mens staten og innbyggerne er nevnt som andre aktuelle brukere. Kommunen selv forstås som kommunestyret (ev. fylkestinget). Regnskapet betraktes derfor i første rekke som et redskap i styring av kommunen. Informasjon til brukerne av de kommunale tjenestene eller offentlige myndigheter (staten som finansieringskilde) er et sekundærformål. Kommunestyret er innbyggernes valgte representanter, og de styrer kommunen på vegne av befolkningen. Politikerne legitimerer i stor grad sin rolle som representanter for befolkningen gjennom å uttrykke hva de ønsker å gjøre, og ikke nødvendigvis gjennom hva de faktisk gjennomfører (Brunsson, 2006). Det er på denne bakgrunn vi må se valg av et finansielt orientert regnskapssystem, og den særlige vekt som er lagt på budsjettet. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) uttrykker den sentrale betydning budsjettering og planlegging har i forhold til regnskapsreguleringen i offentlig sektor slik i forarbeidene: Departementet antar at bevilgningsregnskapet vil bli en sentral regnskapsoppstilling i kommunene som følge av det løpende behovet for kontroll av forbruk i forhold til bevilgning gjennom året. Bevilgningsregnskapet gir informasjon om kommunens anskaffelse og anvendelse av midler. 18 Slik jeg oppfatter det, er det en klar sammenheng mellom lovgivers valg av et bevilgningsorientert, finansielt orientert regnskapssystem og valg av kommunestyret som primærbruker. 17 Ot.prp. nr. 43 ( ) kap Ot.prp. nr. 43 ( ) s 50 14

15 På spørsmål om hvem som er regnskapets brukere, har IPSASB valgt en helt annen innfallsvinkel. IPSASB slår fast at regnskap for offentlig sektor har en rekke potensielle brukere som har ulike informasjonsbehov. Den finansielle rapporteringen skal imidlertid spesielt møte behovet til de brukergruppene som ikke selv kan påvirke utformingen av den finansielle rapporteringen. Dette vil typisk være det vi ofte kaller eksterne brukere, i motsetning til kommunen selv som må anses som en intern bruker. På bakgrunn av denne avgrensningen identifiseres flere potensielle brukergrupper: 1. Brukere av offentlige tjenester som innbyggere i en kommune, men også de som representerer innbyggerne for eksempel ved å utarbeide lovkrav til nivået på kommunale tjenester 2. Finansieringskildene for offentlig virksomhet som skattebetalere, leverandører, långiver, gebyrbetalere, men også de som bidrar med ikke-finansielle ressurser, slik som frivillige og folkevalgte 3. Andre brukergrupper som forskere, media og spesielle interessegrupper Selv om en innledningsvis forsøker seg på en avgrensning, ser vi at veldig mange brukere er med som potensielle brukere. Mange vil havne i flere grupper som f. eks innbygger, skattebetaler og medlem i idrettslaget. Det er mulig IPSASB forsøker å gjøre en ytterligere avgrensning når de presiserer at lovgiver er en viktig brukergruppe, da de representerer de øvrige brukergruppene. Det er verdt å merke seg at IPSASB velger et så bredt spekter av brukere, i motsetning til IASB som har snevret inn brukergruppene, og nå bare definerer en primærbruker av regnskapet. Videre er det interessant at IPSASB legger stor vekt på eksterne brukere, mens man i Norge har valgt å definere kommunestyret/kommunen selv som primærbruker av regnskapet. På bakgrunn av disse tre hovedbrukergruppene analyserer IPSASB nærmer hvilken informasjon de ulike gruppene trenger, og hva de trenger informasjonen til. Brukere av offentlige tjenester vil for eksempel trenge informasjon om kostnadene ved tjenestene som er levert for å vurdere om ressursene er brukt effektiv og i samsvar med egne interesser. En som gir en gave til kommunen kan være mer interessert i 15

16 om gaven/midlene er benyttet i henhold til givers ønsker. Gebyrbetaleren vil vite om han/hun har betalt mer enn nødvendig for leveransen av for eksempel vann og avfallshåndtering. Det kan være vanskelig å utarbeide et regnskap som tilfredsstiller behovene til alle disse ulike gruppene. IPSASB forsøker å oppsummere med hvilke behov som er felles for de ulike brukergruppene. IPSASB legger da vekt på at Accountability. Begrepet accountability kan oversettes med ansvarlighet, men innebærer mer enn hva det norske ordet indikerer. Accountability er å bli holdt ansvarlig, å stå til ansvar, legalt, finansielt eller moralsk/intellektuelt og å rapportere og rettferdiggjøre sin virksomhet. På norsk brukes ofte uttrykket å bli stilt til regnskap, som illustrerer godt hva som ligger i det engelske uttrykket. IPSASB definerer accountability på følgende måte: The obligation of evidencing good management, control, or other performance imposed by law, regulation, agreement or custom. Offentlig virksomhet er ansvarlige ovenfor de som tilfører virksomheten ressurser (brukergruppe 2) og de som er avhengig av eller stoler på at virksomheten leverer nødvendige tjenester (brukergruppe 3). IPSASB legger stor vekt på at regnskapet skal gi innbyggerne informasjon om hvordan offentlige myndigheter forvalter offentlige midler. Dette innebærer også, og kanskje særlig, kontroll av det politiske styringsnivået. Regnskapet skal bidra til å en allmenn offentlig debatt om bruk av offentlige midler. Regnskapsinformasjonen skal særlig gjøre brukerne i stand til å vurdere hvordan virksomheten har forvaltet offentlige midler og om midlene er brukt effektiv og i samsvar med vedtatte mål. Vi ser her at utgangspunktet er motsatt av innfallsvinkelen til GKRS. GKRS spør først hvilken informasjon som er viktig for å styre en type organisasjon som en kommune, deretter hvem som er brukere av denne informasjonen. IPSASB spør først hvem som er potensielle brukergrupper, og deretter hvilken informasjon disse trenger. Ulike innfallsvinkel behøver ikke nødvendigvis å føre til ulike konklusjoner. IPSASB vektelegger eksterne brukere. Eksterne brukere kan ha regnskapet som eneste informasjonskilde, mens interne brukere har også tilgang på annen informa- 16

17 sjon. Eksterne brukere kan i begrenset grad påvirke regnskapsrapporteringen, mens en intern bruker kan kreve særskilt rapportering. Det er derfor den eksterne bruker som krever beskyttelse gjennom lovregulering. Dette er også vektlagt ved utforming av regnskapsloven (NOU 1995:30). Om valg av ulike primærbrukergruppe(r) er årsaken til valg av ulike regnskapssystem er vanskelig å si. Det er imidlertid ingen tvil om at dette kan føre til vektlegging av ulike forhold ved utforming av regnskapsreglene. For eksempel er informasjon som er nyttig ved bevilgnings/budsjettkontroll, spesielt vektlagt ved utforming av kommunale regnskapsregler i Norge. Dette kan gå på bekostning av måling av kostnader, og dermed effektivitetsmåling. I forarbeidene til kommuneloven er dette uttrykt slik: Et system som setter fokus på bruken av finansielle midler, og ikke bruk av ressurser, sikrer ikke nødvendigvis en effektiv utnyttelse av ressurser. 19 Avsluttende kommentarer Utformingen av det kommunale regnskapsregimet har igjen blitt et aktuelt tema, bla som følge av at LO har engasjert seg i utformingen av regnskapene i offentlig sektor. 20 I kjølvannet av dette har det fulgt en debatt i det kommunale regnskapsmiljøet om kommuneregnskapets utvikling. 21 Temaet er også aktualisert ved GKRS sitt arbeid med et overordnet rammeverk og beskrivelse av grunnleggende prinsipper for kommuneregnskapet. Det er gledelig at 19 Ot.prp. 43 ( ) s 7 20 Se 21 H. Brandsås, B. Jensen og N. Monsen har preget denne debatten, for eksempel på konferanse ved Høgskolen i Hedamark , Høyskolen i Bodø og Kommuneregnskapskonferansen Se Kommunal Rapport

18 foreningen for god kommunal regnskapsskikk har satt rammeverk i kommuneregnskapet på dagsorden. Utvikling av et rammeverk uten å se hen til internasjonal utvikling på området er etter min mening likevel ikke veien å gå. Den internasjonale utviklingen går uten tvil mot større grad av periodisering i offentlig sektor. I løpet av de senere år har stadig flere land tatt i bruk full periodisering (accrual accounting), både på statlig og kommunalt nivå. Helt fra 1921 har justeringer og endringer skjedd gjennom flikking på det eksisterende regnskapssystemet. Slik notatet om rammeverk og grunnleggende prinsipper om kommuneregnskapet fremstår i dag, er dette mer en samlet beskrivelse av dagens system enn et forsøk på å utarbeide et konseptuelt rammeverk. GKRS har heller ikke mandat til å endre det eksisterende regnskapssystemet, og må bygge sitt arbeid på eksisterende regelverk. Et overordnet rammeverk vil likevel sannsynligvis medføre mer lik regnskapsmessig behandling av like disposisjoner, og kvalitativt bedre regnskap. Debatten om utviklingen av kommuneregnskapet har hittil vært preget av to leire ; full periodisering av kommuneregnskapet kontra mer kontantregnskap og enkel bokføring. Utviklingen av kommuneregnskapet de siste årene har ikke blitt mer prinsippbasert, tvert imot har utviklingen vært i retning av utvanning av det systemet regnskapet bygger på. Et overordnet rammeverksnotat vil ikke kunne rette på alle de problemene som oppstår når et i utgangspunktet modifisert kontantregnskap skal fange opp en rekke langsiktige periodiseringsposter. 22 Etter min oppfatning bør fokus ved utviklingen av kommuneregnskapet i større grad være på hvem som er brukere av regnskapet og hvilken informasjon disse brukerne trenger. Deretter bør en stille seg spørsmål om hvordan dette regnskapet bør utformes. Utviklingen videre må skje i forhold til de mål som kommunal virksomhet har, men vi verken kan eller bør lukke øynene for den internasjonale utviklingen. Det er ikke opplagt at vi bør kaste oss på enhver internasjonal trend, men vi bør være åpne for at det som skjer internasjonalt, også kan gi nyttig innspill til bruk på norske forhold. 22 For nærmere drøfting av systemets svakheter, se for eksempel Mauland og Aastvedt (2007) 18

19 Referanser Brunsson, N. (2006) The Consequences of Decision-Making, Oxford University Press Danbolt, M. (2009) Debatt om regnskapsskikk, Kommunal Rapport, Derbin, A.R., Chan, J. L. og Ferguson, L.C. (1981) Objectives of Accounting and Financial Reporting for Governmental Units: A Research Study, National council on Governmental Accounting International Federation of Accountants IFAC (2009): Handbook of International Public Sector Accounting Pronouncements International Federation of Accountants IFAC (2008): Conceptual Framework for General Purpose Financial Reporting by Public Sector Entities: The Objectives of Financial Reporting, The Scope of Financial Reporting, The Qualitative Characteristics of Information Included in General Purpose Financial Reports, The Reporting Entity. Consultation Paper International Federation of Accountants IFAC (2006): Public Sector Conceptual Framework. Project Brief: Collaborative project of the IPSASB and National Standards Setters and similar organizations International Federation of Accountants IFAC (1993): Elements of the Financial Statements of National Governments, Study 2 International Federation of Accountants IFAC (1991): Financial Reporting by National Governments, Study 1 Jensen, B. og Monsen, N. (2009): Regnskap i stat og kommuner. Om dagens regnskaper og et alternativ, Rapport nr. 7/2009, Høgskolen i Hedmark Jones, R. og Pendlebury, M. (2000): Public Sector Accounting, Pearson Education, Prentice Hall, Harlow. 19

20 Johnsen, A. (2005): God regnskapsskikk i jubileumsåret, Revisjon og Regnskap nr 7/2005 jubileumsdel Kvifte, S.S. og Johnsen, A. (2008): Konseptuelle rammeverk for regnskap, Den norske Revisorforeningen Mauland, H. og Aastvedt, A. (2007) Kommuneregnskapet og usikre forpliktelser, Revisjon og Regnskap nr 5/2007 Mauland, H. og Mellemvik, F. (2004): Regnskap og økonomistyring i kommuner, Cappelen Akademisk forlag Mellemvik, F. og Bourmistrov, A. (2002): Overgang til periodiseringsprinsippet i statens regnskap: Sentrale utfordringer og konsekvenser. Vedlegg 1 til NOU 2003:6: Hva koster det? Bedre budsjettering og regnskapsføring i staten Mellemvik, F., Bourmistrov, A., Mauland, H. og Stemland, J. (2000): Regnskap i offentlig (kommual) sektor: behov for en ny modell. HBO-rapport N9, Høgskolen i Bodø Monsen, N. (2008): Økonomistyring og regnskap i offentlige organisasjoner, Magma nr 6/2008 NOU 2003:6 Hva koster det? Bedre budsjettering og regnskapsføring i staten NOU 1995:30 Ny regnskapslov NOU 1990:13 Forslag til ny lov om kommuner og fylkeskommuner Ot.prp. nr. 43 ( ) Om lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner med mer. Riahi-Belkaoui, A. (2004): Accounting Theory: Fith Edition, Thomson Learning 20

Kommuneregnskapet. Rammeverk og grunnleggende prinsipper. Telemarksforsking

Kommuneregnskapet. Rammeverk og grunnleggende prinsipper. Telemarksforsking Kommuneregnskapet Rammeverk og grunnleggende prinsipper telemarksforsking.no 1 Overordnet notat Bakgrunn for det regnskapssystemet vi har Særegenheter ved kommunal sektor Kommunelovens økonomibestemmelser

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i kommuneregnskapet

Grunnleggende prinsipper i kommuneregnskapet Grunnleggende prinsipper i kommuneregnskapet ved Ailin Aastvedt, Telemarksforsking Overordnet notat Bakgrunn for det regnskapssystemet vi har Særegenheter ved kommunal sektor Kommunelovens økonomibestemmelser

Detaljer

Aaadfjoerlsssssssssssssssssss. Kommuneregnskapet Rammeverk og grunnleggende prinsipper

Aaadfjoerlsssssssssssssssssss. Kommuneregnskapet Rammeverk og grunnleggende prinsipper Aaadfjoerlsssssssssssssssssss Kommuneregnskapet Foreningen for god kommunal regnskapsskikk Desember 2011 R 1 OPPSUMMERING 3 1.0 INNLEDNING 6 1.1 FORMÅL MED NOTATET 6 1.2 REGNSKAPSSYSTEM OG RAMMEVERK 6

Detaljer

Hvorfor ønsker brukerne av offentlige regnskap endringer

Hvorfor ønsker brukerne av offentlige regnskap endringer Hvorfor ønsker brukerne av offentlige regnskap endringer Harald Brandsås Fagdirektør Den norske Revisorforening Den norske Revisorforening Trenger vi mer info om økonomien i stat og kommune? Regjeringens

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

KOMMUNEREGNSKAPET. Telemarksforsking-Bø. -rammeverk og prinsipper Av Ailin Aastvedt Helge Mauland

KOMMUNEREGNSKAPET. Telemarksforsking-Bø. -rammeverk og prinsipper Av Ailin Aastvedt Helge Mauland KOMMUNEREGNSKAPET -rammeverk og prinsipper Av Ailin Aastvedt Helge Mauland Make everything as simple as possible, but not simpler Albert Einstein Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport nr 14/2006 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK

REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK PÅSTAND: REGNSKAPSSYSTEM UTVIKLET FOR FORRETNINGSVIRKSOMHET (LØNNSOMHETSREGNSKAP) ER BEDRE EGNET FOR OFFENTLIG VIRKSOMHET

Detaljer

Innholdsoversikt DEL I REGNSKAPETS TEORETISKE FUNDAMENT DEL II GRUNNLAG FOR REGNSKAPSSTANDARDENE DEL III INNREGNING, MÅLING OG PRESENTASJON

Innholdsoversikt DEL I REGNSKAPETS TEORETISKE FUNDAMENT DEL II GRUNNLAG FOR REGNSKAPSSTANDARDENE DEL III INNREGNING, MÅLING OG PRESENTASJON Innholdsoversikt DEL I REGNSKAPETS TEORETISKE FUNDAMENT Kapittel 1 Regnskapet en kilde til økonomisk informasjon 19 Kapittel 2 Resultat- og balanseorientering 43 Kapittel 3 Regnskapsregulering teorigrunnlag

Detaljer

SAMFUNNSANSVAR SETT FRA EKSTERN REVISORS STÅSTED

SAMFUNNSANSVAR SETT FRA EKSTERN REVISORS STÅSTED SAMFUNNSANSVAR SETT FRA EKSTERN REVISORS STÅSTED Per Hanstad, adm. direktør i Den Norske Revisorforening Den norske Revisorforening Vektlegge hva som er god foretaksrapportering Markedets forventninger

Detaljer

Balanseregnskapet - hva skjuler det og hva bør det vise?

Balanseregnskapet - hva skjuler det og hva bør det vise? Balanseregnskapet - hva skjuler det og hva bør det vise? Tanker om kommuneregnskapets formål og hvordan vi kan ivareta det bedre Høgskolelektor Torstein Dahle Campus Bergen 30. august 2017 Enda en gang

Detaljer

Ny kommunelov og forskrift - hva gjør GKRS?

Ny kommunelov og forskrift - hva gjør GKRS? Foreningen for god kommunal regnskapsskikk Ny kommunelov og forskrift - hva gjør GKRS? Knut Erik Lie, utredningsleder GKRS Ny lov og forskrift noen generelle grep Forskriftsregulering flyttet opp i lov

Detaljer

Ny regnskapslov Går vi i riktig retning?

Ny regnskapslov Går vi i riktig retning? Ny regnskapslov Går vi i riktig retning? Økonomi- og regnskapstreff i Sør 2016 2. juni Steinar Sars Kvifte Aktuelle veivalg øvrige og små foretak «I dag» «I morgen» Øvrige foretak GRS Full IFRS IFRS SME

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 10

Statlig RegnskapsStandard 10 Statlig RegnskapsStandard 10 Inntekt fra bevilgninger, tilskudd og overføringer til virksomheten, samt overføringer Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Resultatføring

Detaljer

«COMPLIANCE AUDIT» OFFENTLIG ETTERLEVELSESREVISJON: Standardutvikling i INTOSAI. Hvor er vi og hvor går vi?

«COMPLIANCE AUDIT» OFFENTLIG ETTERLEVELSESREVISJON: Standardutvikling i INTOSAI. Hvor er vi og hvor går vi? «COMPLIANCE AUDIT» OFFENTLIG ETTERLEVELSESREVISJON: Standardutvikling i INTOSAI Hvor er vi og hvor går vi? Mona Paulsrud, Riksrevisjonen/Compliance Audit Subcommittee Hva jeg skal snakke om? 1. Status

Detaljer

Rammeverk og grunnleggende prinsipper Kommuneregnskapet

Rammeverk og grunnleggende prinsipper Kommuneregnskapet Rammeverk og grunnleggende prinsipper Kommuneregnskapet GKRS har utarbeidet fire (4) notater om Grunnleggende prinsipper : 1. Rammeverk og grunnleggende prinsipper (40 sider) 2. Grunnleggende sammenhenger

Detaljer

Revisjonsmandatet faller noe utenfor?

Revisjonsmandatet faller noe utenfor? Revisjonsmandatet faller noe utenfor? NKRFs fagkonferanse 15. juni 2010 Radisson Blu Hotel, Lillehammer Rolleiv Lilleheie, daglig leder Buskerud Kommunerevisjon IKS Lillehammer 15.6.10 1 Revisjon i offentlig

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

Fra forvaltning til forretning

Fra forvaltning til forretning Fra forvaltning til forretning Nytt økonomistyringssystem i offentlig sektor Seminar Fagforbundet Oslo Sandvika 26. februar 2009 Fanny Voldnes Registrert revisor og cand.philol LO Hva har skjedd i offentlig

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 3

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 3 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 3 Spesifikasjon av særlige poster, korrigering av feil og virkning av prinsippendring og Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...3 Definisjoner...3

Detaljer

Fastsatt som KRS av styret i Foreningen GKRS , med virkning fra regnskapsåret 2016.

Fastsatt som KRS av styret i Foreningen GKRS , med virkning fra regnskapsåret 2016. Kommunal regnskapsstandard nr 3 (KRS) Fastsatt som KRS av styret i Foreningen GKRS 17.12.2015, med virkning fra regnskapsåret 2016. 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Økonomibestemmelsene i kommuneloven bygger

Detaljer

NOR/309R T OJ L 314/09, p

NOR/309R T OJ L 314/09, p NOR/309R1164.00T OJ L 314/09, p. 15-20 COMMISSION REGULATION (EC) No 1164/2009 of 27 November 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

Periodisert regnskap godt egnet for statlige virksomheter. Rena 25. september 2009 Peter Olgyai, seniorrådgiver / statsautorisert revisor

Periodisert regnskap godt egnet for statlige virksomheter. Rena 25. september 2009 Peter Olgyai, seniorrådgiver / statsautorisert revisor Periodisert regnskap godt egnet for statlige virksomheter Rena 25. september 2009 Peter Olgyai, seniorrådgiver / statsautorisert revisor 25.09.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Disposisjon

Detaljer

Høring - bokføringsregler for kommuner og fylkeskommuner

Høring - bokføringsregler for kommuner og fylkeskommuner Høringsinstanser ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 09/837-5 BED 14.09.2009 Høring - bokføringsregler for kommuner og fylkeskommuner Kommunal- og regionaldepartementet foreslår med dette at det gjøres

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

Den norske Revisorforening

Den norske Revisorforening Den norske Revisorforening Vi vil sette søkelys på hva som er god foretaksrapportering Hovedvekt på markedets forventninger - behovet for god foretaksrapportering Myndighetsfastsatte krav Rammeverk og

Detaljer

KRS 3 (F) Lån - Opptak, avdrag og refinansiering

KRS 3 (F) Lån - Opptak, avdrag og refinansiering KRS 3 (F) Lån - Opptak, avdrag og refinansiering Utskriftsdato: 7.12.2017 11:40:25 Status: Gjeldende Dato: 27.4.2012 Utgiver: Foreningen for god kommunal regnskapsskikk Dokumenttype: Prosess Innholdsfortegnelse

Detaljer

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen Trond Kristoffersen Finansregnskap Regulering av årsregnskapet Regnskapsavleggelsen Bokføring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger Regulert i bokføringsloven (lov av 19. november 2004) Regnskapsrapportering

Detaljer

Sminking av regnskap. Asbjørn O. Pedersen Generalsekretær i NKK

Sminking av regnskap. Asbjørn O. Pedersen Generalsekretær i NKK Sminking av regnskap Asbjørn O. Pedersen Generalsekretær i NKK 1 Hva er et årsregnskap? Hva er en balanse? Fra W. A. Paton and A. C. Littleton, An Introduction to Corporate Accounting Standards, American

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU)

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret iforeningen GKRS27.09.2011 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Økonomibestemmelsene i kommuneloven

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Grunnleggende prinsipper...4 Overordnet

Detaljer

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 Bjørg Hagen Daglig leder 1 Innhold Infoskriv bakgrunn Kommunal virksomhet Overordna notat God kommunal revisjonsskikk Sentrale lover, forskrifter

Detaljer

Lov om regnskapsplikt. Ny regnskapslov

Lov om regnskapsplikt. Ny regnskapslov Lov om regnskapsplikt Ny regnskapslov Målsettinger med lovendring Gjennomføre EUs regnskapsdirektiv Tilpasning til internasjonale regnskapsregler (IFRS) Noen forenklinger for de minste selskapene, men

Detaljer

Regnskap 2015, 2016 og 2017

Regnskap 2015, 2016 og 2017 Landsmøte 2018 Stavanger, 20. 22. april SAK 5 Regnskap 2015, 2016 og 2017 Inneholder: 1) Regnskap og årsberetning 2017 1 2 Deloitte. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 3

Statlig RegnskapsStandard 3 Statlig RegnskapsStandard 3 Prinsippendring, estimatendring og korrigering av feil Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Regnskapsføring av prinsippendring...

Detaljer

Regnskap 2015, 2016 og 2017

Regnskap 2015, 2016 og 2017 Landsmøte 2018 Stavanger, 20. 22. april SAK 5 Regnskap 2015, 2016 og 2017 Inneholder: 1) Regnskap og årsberetning 2015 2) Regnskap og årsberetning 2016 Regnskap og årsberetning 2017 sendes ut i april 1

Detaljer

Veiledning om revisors attestasjon av registrering og dokumentasjon av enhetens regnskapsopplysninger i samsvar med ISAE

Veiledning om revisors attestasjon av registrering og dokumentasjon av enhetens regnskapsopplysninger i samsvar med ISAE Veiledning om revisors attestasjon av registrering og dokumentasjon av enhetens regnskapsopplysninger i samsvar med ISAE 3000 1 Innhold Punkt Innledning.....1-8 Sammenheng med revisjon av regnskapet. 9-12

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 3

Statlig RegnskapsStandard 3 Statlig RegnskapsStandard 3 Prinsippendring, estimatendring og korrigering av feil Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Regnskapsføring av prinsippendring...

Detaljer

Fra avsluttende revisjonsbrev til revisjonsberetninger -

Fra avsluttende revisjonsbrev til revisjonsberetninger - Fra avsluttende revisjonsbrev til revisjonsberetninger - Konsekvenser for Riksrevisjonens regnskapsrevisjon Åse Kristin B. Hemsen underdirektør Fra avsluttende revisjonsbrev til revisjonsberetning 1. Hvorfor

Detaljer

KRS 5: Endring av regnskapsprinsipper, regnskapsestimater og korrigering av tidligere års feil

KRS 5: Endring av regnskapsprinsipper, regnskapsestimater og korrigering av tidligere års feil KRS 5: Endring av regnskapsprinsipper, regnskapsestimater og korrigering av tidligere års feil Utskriftsdato: 16.12.2017 08:28:34 Status: Gjeldende Dato: 8.10.2010 Utgiver: Foreningen for god kommunal

Detaljer

Til: Revidert kommunal regnskapsstandard nr. 4 - avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet

Til: Revidert kommunal regnskapsstandard nr. 4 - avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet Til: Revidert kommunal regnskapsstandard nr. 4 - avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet Utskriftsdato: 29.12.2017 04:30:29 Status: Gjeldende Dato: 22.4.2009 Utgiver: Foreningen

Detaljer

Deloitte. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum N0-0103 Oslo Norway Tel. +47 23 27 90 00 Fax +47 23 27 90 01 www.deloitte.no Til generalforsamlingen i Berner Gruppen AS UAVHENGIG REVISORS

Detaljer

NOR/309R T OJ L 21/09, p

NOR/309R T OJ L 21/09, p NOR/309R0069.00T OJ L 21/09, p. 10-15 COMMISSION REGULATION (EC) No 69/2009 of 23 January 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

Deloitte. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-0103 Oslo Norway Tel. +472327 90 00 Fax: +47232790 01 www.deloitte.no Til generalforsamlingen i ROM Eiendom AS UAVHENGIG REVISORS

Detaljer

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse telemarksforsking.no Telemarksforsking What is Redress Programs Relating to Institutional

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 720 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 720 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 720 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 720 Revisors oppgaver og plikter vedrørende annen informasjon i dokumenter som inneholder det

Detaljer

INFORMASJONSSKRIV 03/2012 NORMALBERETNINGER I KOMMUNAL SEKTOR FOR REGNSKAPSÅRET 2011

INFORMASJONSSKRIV 03/2012 NORMALBERETNINGER I KOMMUNAL SEKTOR FOR REGNSKAPSÅRET 2011 NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, den 3. februar 2012 INFORMASJONSSKRIV 03/2012 NORMALBERETNINGER I KOMMUNAL SEKTOR FOR REGNSKAPSÅRET 2011 1. Innledning NKRFs revisjonskomité har gjennomgått

Detaljer

NKRFs Fagkonferanse 2017 v/statsautorisert revisor Linn Therese Bekken, Vestfold kommunerevisjon

NKRFs Fagkonferanse 2017 v/statsautorisert revisor Linn Therese Bekken, Vestfold kommunerevisjon NKRFs Fagkonferanse 2017 v/statsautorisert revisor Linn Therese Bekken, Vestfold kommunerevisjon 1. Rammeverk 2. Innledning hva er vesentlighet 3. Fastsettelse av vesentlighet 4. Særskilt vesentlighet

Detaljer

Vedlegg Gassnova SF årsrapport 2016 revisjonsberetninger Deloitte. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-01 03 Oslo Norway Tel.: +4723279000 Fax: +4723 279001 www.deloitte.no Til

Detaljer

Deloitte. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-0103 Oslo Norway Tel.: +47 23 27 90 00 Fax: +47 23 279001 www.deloitte.no Til styret i Right to Play UAVHENGIG REVISORS BERETNING

Detaljer

Deloitte. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-0103 Oslo Norway Tel.: +472327 90 00 Fax: +4723 27 90 01 www.deloitte.no Til styret i Høyres Pensjonskasse UAVHENGIG REVISORS BERETNING

Detaljer

IFRS i utvikling - rammeverksprosjektet

IFRS i utvikling - rammeverksprosjektet IFRS i utvikling - rammeverksprosjektet ORS Kristiansand Symposium 12. juni 2007 Steinar S. Kvifte 2007 Ernst & Young AS - all rights reserved Bakgrunn Kritikk av standard setting før FASB Produsentfokus

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 10 Inntekt fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Resultatføring av inntekt fra bevilgninger... 4 Inntekt

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Høringsutkast fastsatt av styret i Foreningen GKRS 21.06.2012 Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Kommuner

Detaljer

Deloitte. Deloitte AS Dronning Eufemias gate 14 Postboks 221 Sentrum NO-0103 Oslo Norway TeL. +472327 90 00 Fax: +4723279001 www.deloitte.no Til foretaksmøtet i Innovasjon Norge UAVHENGIG REVISORS BERETNING

Detaljer

INFORMASJONSSKRIV 02/2011 NORMALBERETNINGER I KOMMUNAL SEKTOR FOR REGNSKAPSÅRET 2010

INFORMASJONSSKRIV 02/2011 NORMALBERETNINGER I KOMMUNAL SEKTOR FOR REGNSKAPSÅRET 2010 NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, den 28. januar 2011 INFORMASJONSSKRIV 02/2011 NORMALBERETNINGER I KOMMUNAL SEKTOR FOR REGNSKAPSÅRET 2010 1. Innledning Som følge av innføringen av nye internasjonale

Detaljer

Deloitte. Deloitte AS Dyre Halses gate la N0-7042 Trondheim Norway Tel: +47 73 87 69 00 www.deloitte.no Til generalforsamlingen i Kahoot! AS UAVHENGIG REVISORS BERETNING Uttalelse om revisjonen av årsregnskapet

Detaljer

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 8/2014-R Rapport etter gjennomført revisjon for regnskapsåret revisjonsforskriftens 4

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 8/2014-R Rapport etter gjennomført revisjon for regnskapsåret revisjonsforskriftens 4 Trondheim kommunerevisjon Rapport 8/2014-R Rapport etter gjennomført revisjon for regnskapsåret 2013 - revisjonsforskriftens 4 Forord I denne rapporten oppsummerer Trondheim kommunerevisjon årets regnskapsrevisjon

Detaljer

630.book Page 7 Wednesday, April 23, 2008 3:34 PM. Innhold

630.book Page 7 Wednesday, April 23, 2008 3:34 PM. Innhold 630.book Page 7 Wednesday, April 23, 2008 3:34 PM Innhold DEL I HISTORISK UTVIKLING AV REGNSKAPSFØRING Kapittel 1 Innledning.................................................................... 15 1.1 Kort

Detaljer

Usikre forpliktelser i et modifisert periodisert regnskapsregime

Usikre forpliktelser i et modifisert periodisert regnskapsregime Usikre forpliktelser i et modifisert periodisert regnskapsregime av Helge Mauland og Ailin Aastvedt Innlegg FIBE 04.01.2007 Abstrakt Norske kommuner har i dag et finansielt orientert budsjett- og regnskapssystem.

Detaljer

Innhold. Forord Forkortelser som benyttes i denne boken Kildehenvisninger Innledning... 12

Innhold. Forord Forkortelser som benyttes i denne boken Kildehenvisninger Innledning... 12 5 Innhold Forord... 9 Forkortelser som benyttes i denne boken... 10 Kildehenvisninger... 11 Innledning... 12 1 Kommunenes styring og formål... 13 1.1 Kommunestyret og formannskapet... 13 1.2 Grunnleggende

Detaljer

Kommuneregnskapet - Effektiv ressursbruk og formuesbevaring

Kommuneregnskapet - Effektiv ressursbruk og formuesbevaring Kommuneregnskapet - Effektiv ressursbruk og formuesbevaring Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av KRD. Juni 2006. - 1 - 1 SAMMENDRAG... 4 2 BAKGRUNN, MANDAT OG SAMMENSETNING... 5 3 REGNSKAPETS FORMÅL...

Detaljer

Kommunereformarbeid. Kommunikasjonsplan som del av en god prosess. 2015 Deloitte AS

Kommunereformarbeid. Kommunikasjonsplan som del av en god prosess. 2015 Deloitte AS Kommunereformarbeid Kommunikasjonsplan som del av en god prosess 1 Agenda Arbeidsgiverpolitiske perspektiver på kommunesammenslåingsprosesser Kort om åpenhet vs. lukking Presentasjon og utvikling av en

Detaljer

Grunnleggende kommuneøkonomi for helsefaglig ansatte. (Økonomi for ikke-økonomer/sykepleiere)

Grunnleggende kommuneøkonomi for helsefaglig ansatte. (Økonomi for ikke-økonomer/sykepleiere) Grunnleggende kommuneøkonomi for helsefaglig ansatte (Økonomi for ikke-økonomer/sykepleiere) Grunnleggende kommuneøkonomi Utgangspunktet for studiet er at Fagforbundet ønsker å heve kompetansen for sine

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0183.sd OJ L 61/13, p. 6-8 COMMISSION REGULATION (EU) No 183/2013 of 4 March 2013 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance with Regulation

Detaljer

Forslag til ny regnskapsregulering Ny regnskapslov og nye regnskapsstandarder

Forslag til ny regnskapsregulering Ny regnskapslov og nye regnskapsstandarder Forslag til ny regnskapsregulering Ny regnskapslov og nye regnskapsstandarder Hans R. Schwencke 1 NOU 2015:10-prosess og hovedforslag NOU 2015:10 avgitt 26.6.2015 Positivt med åpenhet i prosessen med lovforslaget

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Bodø, 22. april Kopi: Fylkesrådet. Nordland fylkeskommune Kontrollutvalget. Nummerert brev nr. 3

Bodø, 22. april Kopi: Fylkesrådet. Nordland fylkeskommune Kontrollutvalget. Nummerert brev nr. 3 Org.nr: 977 188 326 Bodø, 22. april 2016 Til Nordland fylkeskommune Kontrollutvalget Kopi: Fylkesrådet Nummerert brev nr. 3 Fylkesrevisjonen i Nordland har gjennomført revisjonen for regnskapsåret 2015

Detaljer

INFORMASJONSSKRIV 01/2014 NORMALBERETNINGER I KOMMUNAL SEKTOR FOR REGNSKAPSÅRET 2013

INFORMASJONSSKRIV 01/2014 NORMALBERETNINGER I KOMMUNAL SEKTOR FOR REGNSKAPSÅRET 2013 NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, den 21. februar 2014 INFORMASJONSSKRIV 01/2014 NORMALBERETNINGER I KOMMUNAL SEKTOR FOR REGNSKAPSÅRET 2013 1. Innledning NKRFs revisjonskomité har gjennomgått

Detaljer

Hvordan synliggjøre utdelinger i årsregnskapet? Stiftelseskonferansen, Førde, 14.05.2013 v/seniorrådgiver Bjarte Urnes

Hvordan synliggjøre utdelinger i årsregnskapet? Stiftelseskonferansen, Førde, 14.05.2013 v/seniorrådgiver Bjarte Urnes Hvordan synliggjøre utdelinger i årsregnskapet? Stiftelseskonferansen, Førde, 14.05.2013 v/seniorrådgiver Bjarte Urnes 1 Hvorfor lage årsregnskap? Årsregnskapet skal gi informasjon om stiftelsen til brukerne.

Detaljer

INFORMASJONSSKRIV 03/2013 NORMALBERETNINGER I KOMMUNAL SEKTOR FOR REGNSKAPSÅRET 2012

INFORMASJONSSKRIV 03/2013 NORMALBERETNINGER I KOMMUNAL SEKTOR FOR REGNSKAPSÅRET 2012 NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, den 15. februar 2013 INFORMASJONSSKRIV 03/2013 NORMALBERETNINGER I KOMMUNAL SEKTOR FOR REGNSKAPSÅRET 2012 1. Innledning NKRFs revisjonskomité har gjennomgått

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 10

Statlig RegnskapsStandard 10 Statlig RegnskapsStandard 10 Inntekt fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Resultatføring av inntekt fra bevilgninger... 4 Inntekt fra bevilgninger...

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Høring - Utkast til tilpasning av regnskapsregler til IFRS for unoterte institusjoner Finansdepartementet. 15/2452 MaBo 18/

Høring - Utkast til tilpasning av regnskapsregler til IFRS for unoterte institusjoner Finansdepartementet. 15/2452 MaBo 18/ Høring - Utkast til tilpasning av regnskapsregler til IFRS for unoterte institusjoner Finansdepartementet 15/2452 MaBo 18/00042 26.04.2018 Finansdepartementet Høring - Utkast til tilpasning av regnskapsregler

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 10

Statlig RegnskapsStandard 10 Statlig RegnskapsStandard 10 Inntekt fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Resultatføring av inntekt fra bevilgninger... 4 Inntekt fra bevilgninger...

Detaljer

Litt om prinsippene i kommuneregnskapet

Litt om prinsippene i kommuneregnskapet Torstein Dahle Litt om prinsippene i kommuneregnskapet FOLKEVALGTOPPLÆRING 2015 2019 Fredag 30. oktober 2015 Bergen kommunes årsmelding 2014, side 118 2 Bergen kommunes regnskap Økonomisk oversikt driftsregnskap

Detaljer

KOMMUNEREGNSKAPET. Revisor SF-Revisjon IKS Leiar NKRF Sogn og Fjordane Leiar NKRF Rekneskapskomité Leiar fagkomiteen GKRS

KOMMUNEREGNSKAPET. Revisor SF-Revisjon IKS Leiar NKRF Sogn og Fjordane Leiar NKRF Rekneskapskomité Leiar fagkomiteen GKRS GRUNNLEGGENDE REGNSKAPSPRINSIPPER I KOMMUNEREGNSKAPET Ingvar Linde Revisor SF-Revisjon IKS Leiar NKRF Sogn og Fjordane Leiar NKRF Rekneskapskomité Leiar fagkomiteen GKRS RAMMEVERK FOR GKRS Kommuneregnskapet

Detaljer

KRS 1: Klassifisering av anleggsmidler, omløpsmidier, langsiktig og kortsiktig gjeld

KRS 1: Klassifisering av anleggsmidler, omløpsmidier, langsiktig og kortsiktig gjeld KRS 1: Klassifisering av anleggsmidler, omløpsmidier, langsiktig og kortsiktig gjeld Utskriftsdato: 1.1.2018 05:49:47 Status: Gjeldende Dato: 23.6.2005 Utgiver: Foreningen for god kommunal regnskapsskikk

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0313.sd OJ L 95/13, p. 9-16 COMMISSION REGULATION (EU) No 313/2013 of 4 April 2013 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance with Regulation

Detaljer

Innlandet Revisjon IKS

Innlandet Revisjon IKS Daglig leder Bjørg Hagen 1 Disposisjon Formål Kjennskap til eget revisjonsselskap Kommunelovens system for tilsyn og kontroll 2 Eiet av: Oppland fylkeskommune og 12 kommuner i Oppland Etablert 01.01.05

Detaljer

Overgang fra gjeldende regnskapsregulering til NRS (NOU)

Overgang fra gjeldende regnskapsregulering til NRS (NOU) Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Oslo, 21. desember 2018 Overgang fra gjeldende regnskapsregulering til NRS (NOU) 1. Innledning På bakgrunn av samtaler med Finansdepartementet har Norsk RegnskapsStiftelse

Detaljer

DNB Health Care. Helsesektoren En investors drøm. September Knut Bakkemyr (Forvalter, DNB Health Care)

DNB Health Care. Helsesektoren En investors drøm. September Knut Bakkemyr (Forvalter, DNB Health Care) DNB Health Care Helsesektoren En investors drøm September 2017 Knut Bakkemyr (Forvalter, DNB Health Care) Helse en investors drøm konsistent høyere avkastning enn markedet 10.9 % årlig avkastning 7.7 %

Detaljer

FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 3

FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 3 FORELØPIG STANDARD Statlig RegnskapsStandard 3 Ekstraordinære inntekter og kostnader, korrigering av feil og virkning av Innholdsfortegnelse Innledning 2 Mål 2 Virkeområde 2 Definisjoner 3 Konkrete problemstillinger

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

Riksrevisjonens innføring, tilpasning og bruk av nye internasjonale regnskapsstandarder (ISSAI) Mai 2012 ISF II

Riksrevisjonens innføring, tilpasning og bruk av nye internasjonale regnskapsstandarder (ISSAI) Mai 2012 ISF II Riksrevisjonens innføring, tilpasning og bruk av nye internasjonale regnskapsstandarder (ISSAI) Mai 2012 ISF II Agenda Formålet med ISSAI-rammeverket Riksrevisjonens innføring av rammeverket Tilpasning

Detaljer

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Tirsdag 28. august 2012 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Fylkets Hus, møterom Kvenna (1.et.) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 710 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 710 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 710 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 710 Sammenlignbar informasjon tilsvarende tall og sammenlignbare regnskaper 2009 2 ISA 710 International

Detaljer

NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13

NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13 NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13 Commission Regulation (EC) No 1142/2009 of 26 November 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling

ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling 2 ISA 805 International Auditing and Assurance Standards Board ISA 805 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke

Detaljer

KOMMUNEREGNSKAP

KOMMUNEREGNSKAP KOMMUNEREGNSKAP 28.9.2017 Leka, et levende samfunn 2 Økonomistyring Kommunenes økonomistyring er alt arbeid som gjøres for å få oversikt over planlegge kontrollere ressursbruken i kommunen. Dette arbeidet

Detaljer

NOR/309R T OJ L 244/09, p. 6-9

NOR/309R T OJ L 244/09, p. 6-9 NOR/309R0839.00T OJ L 244/09, p. 6-9 Commission Regulation (EC) No 839/2009 of 15 September 2009 amending Regulation (EC) No 1606/2002 of the European Parliament and of the Council as regards International

Detaljer

NOR/307R0611.00T OJ L 141/07, p. 49-52

NOR/307R0611.00T OJ L 141/07, p. 49-52 NOR/307R0611.00T OJ L 141/07, p. 49-52 COMMISSION REGULATION (EC) No 611/2007 of 1 June 2007 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

Regnskapsmessige sammenhenger i kommuneregnskapet

Regnskapsmessige sammenhenger i kommuneregnskapet , i kommuneregnskapet Foreningen for god kommunal regnskapsskikk Desember 2011 1 1.0 INNLEDNING 3 1.1 FORMÅL 3 1.2 KOMMUNESEKTORENS ØKONOMI OG REGNSKAPSFØRING 3 1.3 VIDERE FREMSTILLING 4 2.0 DEN KOMMUNALE

Detaljer

Sak 04/13 Kommuneregnskapet for 2012, Kvinesdal kommune

Sak 04/13 Kommuneregnskapet for 2012, Kvinesdal kommune Agder Sekretariat Kontrollutvalget i Kvinesdal kommune Sak 04/13 Møtedato: 07.03.2013 Saksbehandler: kih Sak 04/13 Kommuneregnskapet for 2012, Kvinesdal kommune Lover, forskrifter: Lov om kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

2. Former for avvikende revisjonsberetninger

2. Former for avvikende revisjonsberetninger NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, den 18. februar 2011 INFORMASJONSSKRIV 03/2011 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN 1. Innledning Det vises til informasjonsskriv

Detaljer

Status regnskapskvalitet

Status regnskapskvalitet Status regnskapskvalitet Utdrag fra et internt notat i Kunnskapsdepartementet fra 2009 som vurderer status for regnskapskvaliteten i Universitets- og høgskolesektoren. Riksrevisjonens merknader de tre

Detaljer

NOR/308R1263.00T OJ L 338/08, p. 25-30

NOR/308R1263.00T OJ L 338/08, p. 25-30 NOR/308R1263.00T OJ L 338/08, p. 25-30 COMMISSION REGULATION (EC) No 1263/2008 of 16 December 2008 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

INFORMASJONSSKRIV 02/2015 NORMALBERETNINGER I KOMMUNAL SEKTOR FOR REGNSKAPSÅRET 2014

INFORMASJONSSKRIV 02/2015 NORMALBERETNINGER I KOMMUNAL SEKTOR FOR REGNSKAPSÅRET 2014 NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, den 9. februar 2015 INFORMASJONSSKRIV 02/2015 NORMALBERETNINGER I KOMMUNAL SEKTOR FOR REGNSKAPSÅRET 2014 1. Innledning NKRFs revisjonskomité har gjennomgått

Detaljer

Regnskap, revisors beretning og styrets erstatningsansvar

Regnskap, revisors beretning og styrets erstatningsansvar Regnskap, revisors beretning og styrets erstatningsansvar Lars Atle Kjøde Universitetet i Stavanger uis.no Innledning Side 2 Innledning Strategi Feedback Budsjett og planer => beslutninger Regnskap Handlinger

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 39/377 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/2343. av 15. desember 2015

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 39/377 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/2343. av 15. desember 2015 21.6.2018 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 39/377 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/2343 2018/EØS/39/33 av 15. desember 2015 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av

Detaljer