Transparency and Accountability. - og regnskap i offentlig sektor.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Transparency and Accountability. - og regnskap i offentlig sektor."

Transkript

1 VERSJON Transparency and Accountability - og regnskap i offentlig sektor. Av Ailin Aastvedt Innlegg FIBE-konferansen januar Rammeverk og grunnleggende prinsipper for regnskap har i liten grad vært diskutert i tilknytning til det kommunale regnskapet i Norge. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) arbeider for tiden med et notat om rammeverk og grunnleggende prinsipper i kommuneregnskapet. Også IPSASB (International Public Sector Accounting Standard Board) arbeider med utvikling av et rammeverk for regnskap i offentlig sektor. Jeg ønsker i denne artikkelen å sammenligne det kommunale rammeverket i Norge med IPSASB sitt rammeverk. Første del av artikkelen setter dette arbeidet inn i en teoretisk sammenheng. Andre del av artikkelen ser nærmere på formål og brukere av kommuneregnskapet. Kontaktinformasjon: Tel: E-post: Ailin Aastvedt Forsker 1/Statsautorisert revisor Telemarksforsking 1 Artikkelforfatteren takker førsteamanuensis Helge Mauland, Universitetet i Stavanger for konstruktive innspill under arbeidet med artikkelen

2 Transparency og Accountability har lenge vært sentrale begreper i tilknytning til regnskap i offentlig sektor. Mike Hathorn, chair of IPSASB uttaler at accountability er blitt ytterligere aktualisert sett i lys av finanskrisen: The IPSASB believes transparency and accountability are crucial to government reporting of their interventions in the credit crisis. Politicians will not be forgiven by future generations if liabilities and obligations incurred today are hidden from them today, but paid for tomorrow. 2 og føyer til: ( ) in my opinion most governments do not have the financial reports necessary to communicate to citizens in a transparent way ( ) På bakgrunn av disse uttalelsene kan det være interessant å se nærmere på hvordan norsk regnskapsregulering i offentlig sektor har forholdt seg til disse begrepene. Mer generelt er spørsmålet i hvilken grad utvikling av kommuneregnskapet er påvirket av den internasjonale utvikling i offentlig sektor. Det er da vanskelig å komme utenom temaet rammeverk for regnskap, og da spesielt brukere av regnskapet. Rammeverk for regnskap har historisk hatt liten interesse i Norge. Det er først i de siste årene at temaet er blitt aktualisert i regnskapsreguleringen for private foretak her til lands. Først i regnskapsloven av 1998 ble grunnleggende regnskapsprinsipper lovregulert i privat sektor. Den internasjonale orienteringen med innføring av IFRS 3 i Norge fra og med 2005, har ytterligere satt fokus på betydningen av rammeverk i regnskapsreguleringen. Hittil har ikke utviklingen av den kommunale regnskapsreguleringen vært like internasjonalt orientert. Dette kan være noe av årsaken til at rammeverk og grunnleggende regnskapsprinsipper har hatt mindre fokus i utviklingen av kommunale regnskapsregler. Like mye kan dette skyldes hvordan det kommunale regnskapet har utviklet seg de siste årene. Det kommunale regnskapet har mer og mer beveget seg mot god regnskapsskikk for private i Nor International Financial Reporting Standards 2

3 ge. I tilpasningen mot regnskapsloven har god kommunal regnskapsskikk i flere tilfeller implementert deler av god regnskapsskikk fra privat sektor. Også deler av regnskapsforskriften for kommuneregnskapet er sterkt inspirert av (og delvis kopiert fra) regnskapsloven for private foretak. Denne utviklingen har skjedd uten en prinsipiell drøfting av de særegenheter som preger den kommunale virksomheten. Det er derfor gledelig at foreningen for god kommunal regnskapsskikk nå har satt arbeidet med rammeverk og grunnleggende prinsipper for kommuneregnskapet på dagsorden. GKRS planlegger å utgi et notat om rammeverk og grunnleggende prinsipper i kommuneregnskapet våren 2010, og artikkelen er delvis basert på dette upubliserte notatet. Artikkelforfatteren har bistått GKRS i arbeidet med notatet og har gjennom dette arbeidet grundig kjennskap til arbeidet med rammeverk for kommunal sektor i Norge. Hvorfor trenger vi et rammeverk? Det er etter hvert en gjengs oppfatning at et robust regnskap er et system som bygger på et rammeverk. Dette rammeverket kan være ulikt utformet. IFRS-ene bygger på et konseptuelt balanseorientert rammeverk. Regnskapsloven bygger på enkelte grunnleggende regnskapsprinsipper og en resultatorientert modell. Regnskapslovens rammeverk begrenser seg primært til selve regnskapsføringen, og er ikke like omfattende som de konseptuelle rammeverkene. Sentrale regnskapsteoretikere i Norge har gått langt i å hevde at det norske rammeverket fungerer bedre i praksis enn det balanseorienterte konseptuelle rammeverket (se for eksempel Kvifte og Johnsen 2008). Dette er begrunnet med at den norske regnskapsreguleringen er mer prinsippbasert. Det er i dag en allmenn oppfatning at en hensiktsmessig regnskapsregulering må være prinsippbasert. Et konseptuelt rammeverk innebærer ikke nødvendigvis at standardene er prinsippbaserte, men danner grunnlaget for et prinsippbasert regime. Atle Johnsen (2005) advarer mot flere detaljregler, fremfor et mer prinsippbasert regelverk, og viser til følgende opp- 3

4 fordring fra American Accounting Association til Financial Accounting Standard Board (FASB) 4 : to provide explicit references to the importance of professional judgment in interpreting and implementing concepts-based standards in the preparation of financial reports Det er først og fremst standardsetternes manglende vilje til å la rammeverket være styrende for regnskapsutviklingen som kritiseres. Selv om det er ulike oppfatninger om hvordan et rammeverk for regnskap bør utformes, vil et regnskap som er bygd på et rammeverk i større grad være forutsigbart, og i mindre grad kunne utsettes for press fra ulike interessegrupper, det være seg politiske eller andre. Formålet med et rammeverk er å etablere et enhetlig system som skal avgrense mulighetsområder for akseptable løsninger på praktiske regnskapsspørsmål. Et rammeverk kan sies å være bindeleddet mellom teorien og den praktiske anvendelsen, og en plattform for utvikling av regnskapsanbefalinger. Et konseptuelt rammeverk er normativt i den forstand at rammeverket skal være noe mer enn beskrivelse av gjeldende regnskapspraksis, men heller utlede løsninger ut fra definerte normative målsettinger (Kvifte og Johnsen 2008). I internasjonal sammenheng har også offentlig sektor sett behovet for et eget rammeverk for regnskap. International Public Sector Accounting Standard Board (IPSASB) er et uavhengig standardsettende organ som utarbeider regnskapsstandarder for offentlig sektor (IPSAS). IFAC 5 uttrykker formålet med IPSASB slik (IFAC, 2009): to develop high-quality accounting standards for use by public sector entities around the world in the preparation of general purpose financial statements. 4 FASB er et uavhengig standardsettende organ som utarbeider regnskapsstandarder for privat sektor i USA 5 International Federation of Accountants. IFAC er en verdensomspennende organisasjon for regnskaps- og revisjonsprofesjonen. 4

5 Bakgrunnen for arbeidet i IPSASB er å få konsistent og sammenlignbar finansiell informasjon i offentlig sektor nasjonalt og internasjonalt. Det enkelte land kan enten direkte implementere IPSASene direkte eller bruke IPSAS som en støtte ved utvikling av egne standarder. Land som har implementert full periodisering tidlig har egne standarder og standardsettende organer, som for eksempel USA, UK, Australia og New Zealand. Her var IPSAS ikke noe alternativ da et sett av kjernestandarder ikke forelå på tidspunkt for implementering. IPSAS-ene er imidlertid et viktig referansepunkt og IPSASB en alliansepartner i arbeidet med utvikling av standarder. Så godt som alle land som vurderer overgang til full periodisering, benytter IPSAS, enten direkte eller som et referanseverk. Interessen for standardene er økende etter at et sett av "kjernestandarder" kom på plass. Flere land har implementert IPSAS eller tilsvarende standarder, mens enda flere land er i ferd med å implementere IPSAS, både i form av fullperiodsert IPSAS og kontantbasert IPSAS. Land som implementerer kontantbasert IPSAS, gjør som oftest dette som en overgang til fullperiodiserte regnskap. I tillegg har flere internasjonale organisasjoner som EU-kommisjonen, NATO og OECD implementert IPSAS. I Norge har vi eksempel på bruk av IPSAS som referanseramme for regnskapsmessige løsninger for problemstillinger som er spesielle for offentlig sektor ved prøveprosjekt om fullperiodiserte regnskap i staten (NOU 2003:6). IPSASB startet arbeidet med utarbeidelse av et eget konseptuelt rammeverk for offentlig sektor i 2006 og planlegger å sluttføre arbeidet i 2012 (IFAC, 2006). Rammeverket bygger delvis på International Accounting Standards Board (IASB) sitt konseptuelle rammeverk, men tar hensyn til forhold som er spesielle for offentlig sektor. IPSASB publiserte i september 2008 et høringsutkast som en oppsummering av fase 1 av rammeverkprosjektet (IFAC, 2008). Høringsutkastet behandler bl.a. formålet med finansiell rapportering og kvalitetskrav. IPSASB trekker frem følgende fordeler med et rammeverk: Konsistente regnskapsstandarder Effektiv standardsetting Løsninger i standardene er begrunnet i rammeverket Veiledning til regnskapsutarbeiderne og revisor Øker forståelsen for regelverket 5

6 I sitt arbeid med rammeverk for kommunal sektor i Norge har GKRS lagt vekt på følgende fordeler med et rammeverk: 6 Avgrenser mulighetsområdet for løsninger Tvinger standardsetter til å bli mer konsekvente og begrunne løsninger Reduserer risikoen for politisk påvirkning Reduserer behovet for brannslukking Skaper ensartede begreper Mer effektiv standardsetting Reduserer behovet for detaljregler Lignende målsettinger ligger også til grunn for utarbeidelse av rammeverk i privat sektor. For meg ser det ut som om det er noenlunde enighet om de overordene målene med rammeverk for regnskap i ulike regnskapsmiljø. Likevel ender man opp med svært ulike typer regnskapssystem. Hva kan være årsaken til dette? Jeg vil først presentere hvilke ulike regnskapssystem vi har, før jeg går nærmere inn på hva som bør være utgangspunktet for valg av regnskapssystem. Ulike regnskapssystem Det er vanlig å inndele regnskapssystemer i fire typer system, alt etter graden av periodisering. Denne inndelingen er for eksempel gjort i forarbeidene til kommuneloven, Ot.prp. 43 ( ), og er hentet fra IFAC, study 2 (1993). 6 Fra presentasjon om arbeidet med rammeverk på Kommuneregnskapskonferansen Tilgjengelig på 6

7 Tabell 1 Inndeling i ulike regnskapssystem 7 Kontantregnskap I et kontantregnskap foretas det ingen periodisering av transaksjonene. Det er betalingstidspunktet som er avgjørende for hvilken periode en transaksjon skal henføres til. Modifisert kontantregnskap I et modifisert kontantregnskap regnskapsføres betalingstransaksjonene løpende, mens det periodiseres rundt årsskiftet for å sikre at det er leveringstidspunktet som er avgjørende for regnskapsføringstidspunktet, og ikke betalingstidspunktet. Langsiktige poster i balansen vil ikke være aktuelt i et modifisert kontantregnskap. Modifisert periodisert regnskap (modifisert kostnadsregnskap) I et modifisert periodisert regnskap belastes regnskapet med utgifter ved anskaffelse av varer og tjenester, uavhengig av betalingstidspunkt. Inntekter henføres også til den perioden de tilhører, uavhengig av betalingstidspunkt. Imidlertid blir utgifter ikke fordelt mellom regnskapsår, selv ikke når anskaffelsen skal tas i bruk i senere regnskapsår. Dette innebærer at varige driftsmidler utgiftsføres i anskaffelsesåret, istedenfor å bli fordelt over økonomisk levetid. Fullperiodisert regnskap (kostnadsregnskap) I et fullperiodisert regnskap regnskapsføres økonomiske hendelser i den perioden de inntreffer, uavhengig av når inn- og utbetaling skjer. Vanligvis kostnadsføres utgifter når de påløper og inntekter når de er opptjent. IPSASB definerer fullperiodiserte regnskap eller accrual accounting på følgende måte: 7 Min oversettelse av innholdet i de ulike regnskapssystemene 7

8 Accrual basis means a basis of accounting under which transactions and other events are recognized when they occur (and not only when cash or its equivalent is received or paid). Therefore, the transactions and events are recorded in the accounting records and recognized in the financial statements of the periods to which they relate. The elements recognized under accrual accounting are assets, liabilities, net assets/equity, revenue and expenses. 8 (min utheving) Statlig virksomhet utarbeider i dag regnskap etter kontantprinsippet. Det kommunale regnskapet er finansielt orientert. I korthet kan dette uttrykkes ved at fokus i kommuneregnskapet er tilgang og bruk av midler, noe som innebærer utgangspunkt i finansielle strømmer (betalbare størrelser). Dette kan lede en til å tro at det kommunale regnskapssystemet er et kontantregnskap. Dette er imidlertid langt fra tilfelle. Kommuneregnskapet har gradvis utviklet seg over tid fra et modifisert kontantregnskap til et regnskap som grenser mot et fullperiodisert regnskap. Forarbeidene til kommuneloven beskriver kommuneregnskapet som et regnskap som ligger mellom modifisert periodisert regnskap og et fullperiodisert kostnadsregnskap. 9 Også innenfor hver av disse fire gruppene kan regnskapene ha ulike teoretiske utgangspunkt. Både det konseptuelle rammeverket og regnskapslovens rammeverk er fullperiodiserte, selv om det ene regnskapssystemet er balanseorientert, mens det andre er resultatorientert. 10 Dette illustrerer at ulike land og ulike sektorer har valgt ulike regnskapssystem og ulike teoretisk grunnlag for regnskapssystemet. Det kan være mange andre årsaker enn rent faglige til ulikheter mellom regnskapssystem, slik som historiske, politiske eller ideologiske påvirkninger og utvikling. 8 Handbook of International Public Sector Accounting Pronouncements (2009) p Ot.prp. 43 ( ) kap Hvor store forskjellene er mellom balanseorientert og resultatorientert regnskapssystem kan selvsagt diskuteres. Kvifte og Johnsen (2008) påpeker at forskjellene mellom balanseorientert og resultatorientert regnskap ikke er så store som mange hevder, og at modifisert resultatorientering muligens hadde vært et mer dekkende ordvalg for balanseorienteringen. 8

9 Riahi-Belkaoui (2004) skriver følgende om utvikling av regnskapsteori og rammeverk for regnskap: A single generally accepted accounting theory does not exist at this time. ( ) The result has been a state of continual crisis or revolution within accounting, in which (1) various accounting paradigms, or models, have competed for primacy, (2) vested interests groups have argued for the domination of their particular paradigms and resultant theories, and (3) a gradual politicization of the standard- setting process has taken place. (preface) Utvikling av regnskapssystemet kan skje som følge av en politisk prosess, like mye som følge av rent faglige vurderinger. Endringer i det kommunale regnskapsregimet i Norge, slik som innføring av pensjonsforpliktelser i regnskapet, kan også betraktes som politiske beslutninger. Et normativt rammeverk tar imidlertid utgangspunkt i at regnskapssystemet og regnskapsføringskriteriene kan utledes på bakgrunn av målsettingene med regnskapet. Elementer i et rammeverk Det er flere måter å strukturere regnskapets faglige fundament på. Vanligvis defineres det faglige fundament som et rammeverk på flere nivåer, hvor det ene nivået er utledet av nivået over (hierarkisk struktur). De viktigste elementene i et regnskap kan oppsummeres på følgende måte: Formål med regnskapet og brukerne 2. Postulater og prinsipper 3. Metoder og teknikker 4. Rapporter 5. Brukere Figur 1 Elementer i et rammeverk 11 Se Mellemvik og Bourmistrov (2002) 9

10 Elementene i et rammeverk og relasjonene mellom disse er vist i figur 1. Som figuren viser er det formålet med regnskapet og brukernes informasjonsbehov som bør være utgangspunkt for valg av regnskapssystem. På bakgrunn av dette utarbeides postulater eller grunnleggende forutsetninger og prinsipper som i sin tur danner grunnlag for regnskapsmessige løsninger. Disse regnskapsmessige løsningene eller metoder og teknikker for regnskapsføringen er grunnlaget for rapportene som utarbeides og den informasjonen som gis til regnskapsbrukerne. På nivå 1 skiller offentlig virksomhet seg klart fra privat virksomhet. Offentlig virksomhet har ikke overskuddsmaksimering som formål, slik som privat sektor. Regnskap for offentlig sektor har som formål å vise verdiskapning og formuesstilling innenfor offentlig sektor. Det blir ofte hevdet at offentlige virksomhets særegenhet medfører at offentlig virksomhet trenger et mer kontantbasert regnskapssystem (se for eksempel Monsen, 2008, Jensen og Monsen, 2009). Min oppfatning er også at målene og oppgavene i kommunal og privat sektor er så ulike, at kommunal sektor trenger et eget rammeverk. Dette innebærer imidlertid ikke nødvendigvis at regnskapssystemet ikke kan være fullperiodisert. Også IPSASB ser behovet for et eget rammeverk for offentlig sektor, men utvikler dette innenfor et fullperiodisert regnskapssystem. Som nevnt er det kommunale regnskapet i Norge finansielt orientert, og delvis periodisert, mens IPSASene er balanseorienterte og fullperiodiserte. Både IPSASB og GKRS arbeider for tiden med utvikling av sine egne rammeverk. Er årsaken til ulike regnskapssystemer at målsettingene er forskjellige, og at brukerne anses forskjellige i Norge sammenlignet med IPSAS (nivå 1)? Jeg ønsker i denne artikkelen å se nærmere på det første nivået i et rammeverk, og sammenligne det kommunale rammeverket med det internasjonale (IPSAS). Formål og brukere av regnskapet En viktig forutsetning for at regnskapet skal gi beslutningsnyttig informasjon, er at det er bygd med utgangspunkt i regnskapets formål og brukernes behov. 12 Det er 12 Se for eksempel Drebin (1981) 10

11 derfor naturlig å ta utgangspunkt i dette nivået når man skal se nærmere på hvorfor ulike regnskapsregimer velger ulike regnskapsmessige løsninger. Regnskapet skal gi nyttig informasjon til brukerne. Nyttig informasjon er informasjon som er relevant for brukerne, både for beslutnings- og kontrollformål. Alle andre formål med regnskapet bør være underordnet dette formålet (IFAC, 1991). Dette innebærer at regnskapet i offentlig sektor bør gi informasjon om ressursforbruk for kontroll av at organisasjonen styrer mot sine overordnede mål. Anthony (1965) uttrykker dette slik 13 : styring er den prosessen som skal sikre at ressursene er anskaffet og disponert effektivt i arbeidet med å nå virksomhetens mål (s 17) For å kunne si noe om formålet med regnskapet har GKRS tatt utgangspunkt i formålet med selve virksomheten. Det er formålet med virksomheten som danner grunnlag for hva som er nyttig informasjon for brukerne. Kommunal virksomhet skiller seg fra privat virksomhet først og fremst ved at målene er forskjellige. For kommuner er pengene virkemidlet for å oppnå politiske mål og gjennomføre lovpålagte oppgaver. Kommunene har ikke økonomisk formål med sin virksomhet. Dette tilsier at det vesentligste spørsmålet ikke gjelder det økonomiske resultatet av virksomheten, men hvordan midlene fordeles mellom kommunens oppgaver. I motsetning til privat virksomhet blir bunnlinjen (det økonomiske resultatet) en kontrollpost og ikke et overordnet mål for virksomheten. 14 Dette uttrykkes slik i forarbeidene til kommuneloven: 15 Kommunens grunnleggende mål for sin virksomhet er å gi størst mulig velferd til befolkningen innenfor de fastsatte rammene. På bakgrunn av det overordnede målet med virksomheten viser kommunelovutvalget til tre hovedhensyn som bør ligge til grunn for statens regulering av kommune- 13 Gjengitt i Mauland og Mellemvik (2004) 14 Ot.prp. 43 ( ) kap NOU 1990:13 kap

12 nes økonomiforvaltning, herunder utformingen av det kommunale budsjett- og regnskapssystemet. De tre hovedhensyn er: 16 a) Økonomisk internstyring som sikrer forsvarlig økonomiforvaltning og effektiv ressursutnyttelse, b) nasjonal styring av kommune- og fylkeskommuneforvaltningen, og c) sikring av reell demokratisk innflytelse på kommunens økonomiske disposisjoner fra folkevalgte og velgere i nåtid og framtid. Disse hensyn, samt hensynet til en bærekraftig utvikling, finner vi igjen i formålsbestemmelsen i kommuneloven av 1992, hvor det heter at: Formålet med denne lov er å legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig kommunalt og fylkeskommunalt folkestyre, og for en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale og fylkeskommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskap og med sikte på en bærekraftig utvikling. Alle punktene er ikke nødvendigvis mål i seg selv, men kan også være viktige virkemidler for å oppnå maksimal velferd for innbyggerne over tid. Dette viser at målene med offentlig virksomhet er mer kompleks enn målene med privat virksomhet. På bakgrunn av de fastsatte målene for økonomiforvaltningen har GKRS i rammeverksnotatet oppsummert at regnskapet bør gi informasjon om følgende forhold: a) Bevilgnings-/budsjettkontroll b) Effektivitet c) Bærekraftig økonomisk utvikling Notatet gir uttrykk for at det kan være vanskelig å utforme et regnskapssystem som ivaretar alle disse informasjonsbehovene like godt. I det norske kommuneregnskapet er bevilgningskontroll spesielt vektlagt ved utforming av kommunale regnskapsregler. Dette er mye av bakgrunnen for valg av det finansielt orienterte systemet, som tar utgangspunkt i finansielle strømmer og endring i arbeidskapital. 16 NOU 1990:13 kap

13 Ovenstående momenter er ikke unike for norske kommer, også andre land og regnskapsregimer fremhever at offentlig sektor har komplekse og til dels motstridende mål. IPSASB tar et litt annet utgangspunkt når rammeverk for offentlig sektor skal utformes. Også IPSASB tar utgangspunkt i brukerne og formålet med regnskapet, men definerer først brukerne og analyserer så nærmere hvilken informasjon disse brukerne trenger. GKRS tar utgangspunkt i formålet med virksomheten. På bakgrunn av dette analyseres nærmere hvilken informasjon brukerne trenger for å forvalte den offentlige virksomheten i forhold til de fastsatte målene. Denne litt ulike innfallsvinkelen behøver nødvendigvis ikke bety noe i praksis. Vi kan se nærmere på hvordan disse to standardsetterne har definert brukerne av regnskapet. Hvem er regnskapsbrukerne? Et regnskap kan ha ulike brukergrupper, ulike regnskap kan ha ulike brukergrupper og ulike standardsettere kan definere brukergruppene ulikt. Ulike brukergrupper vil ha behov for ulik informasjon, fordi de skal ta ulike beslutninger. Investorene skal ta stilling til om avkastningen på investerte midler er tilfredsstillende. I en bedrift vil derfor eierne være en sentral brukergruppe. Disse er definert som den primære brukergruppen i IASBs rammeverk. IASB legger til grunn at det er en umulighet å møte informasjonsbehovet til alle brukergruppene, men forutsetter at ved å fokusere på investorenes behov vil også øvrige brukergrupper få sitt informasjonsbehov dekket. I Norge er brukergruppene tradisjonelt definert videre. Det er den generelle brukers interesser som skal ivaretas, herunder aksjonærer, ansatte, kreditorer og samfunnet ellers. For kommunene vil ikke investorene være noen aktuell brukergruppe fordi virksomheten er finansiert gjennom skatteseddelen, og eierne kan sies å være kommunens innbyggere. Også for regnskap i offentlig sektor finnes det mange ulike brukere. Jones og Pendlebury (2000) identifiserer ti ulike brukergrupper. GKRS har tatt utgangspunkt i disse brukergruppene, og trekker frem følgende potensielle brukergrupper for kommuneregnskapet: Innbyggere 13

14 Skattebetalere Investorer Gebyrbetalere Politikere Administrasjonen Kommunalt ansatte GKRS påpeker at regnskapsreglene bør utformes slik at informasjonsbehovet til alle brukergruppene nås. I forarbeidene til kommuneloven 17 er kommunen selv definert som den viktigste brukeren av regnskapet, mens staten og innbyggerne er nevnt som andre aktuelle brukere. Kommunen selv forstås som kommunestyret (ev. fylkestinget). Regnskapet betraktes derfor i første rekke som et redskap i styring av kommunen. Informasjon til brukerne av de kommunale tjenestene eller offentlige myndigheter (staten som finansieringskilde) er et sekundærformål. Kommunestyret er innbyggernes valgte representanter, og de styrer kommunen på vegne av befolkningen. Politikerne legitimerer i stor grad sin rolle som representanter for befolkningen gjennom å uttrykke hva de ønsker å gjøre, og ikke nødvendigvis gjennom hva de faktisk gjennomfører (Brunsson, 2006). Det er på denne bakgrunn vi må se valg av et finansielt orientert regnskapssystem, og den særlige vekt som er lagt på budsjettet. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) uttrykker den sentrale betydning budsjettering og planlegging har i forhold til regnskapsreguleringen i offentlig sektor slik i forarbeidene: Departementet antar at bevilgningsregnskapet vil bli en sentral regnskapsoppstilling i kommunene som følge av det løpende behovet for kontroll av forbruk i forhold til bevilgning gjennom året. Bevilgningsregnskapet gir informasjon om kommunens anskaffelse og anvendelse av midler. 18 Slik jeg oppfatter det, er det en klar sammenheng mellom lovgivers valg av et bevilgningsorientert, finansielt orientert regnskapssystem og valg av kommunestyret som primærbruker. 17 Ot.prp. nr. 43 ( ) kap Ot.prp. nr. 43 ( ) s 50 14

15 På spørsmål om hvem som er regnskapets brukere, har IPSASB valgt en helt annen innfallsvinkel. IPSASB slår fast at regnskap for offentlig sektor har en rekke potensielle brukere som har ulike informasjonsbehov. Den finansielle rapporteringen skal imidlertid spesielt møte behovet til de brukergruppene som ikke selv kan påvirke utformingen av den finansielle rapporteringen. Dette vil typisk være det vi ofte kaller eksterne brukere, i motsetning til kommunen selv som må anses som en intern bruker. På bakgrunn av denne avgrensningen identifiseres flere potensielle brukergrupper: 1. Brukere av offentlige tjenester som innbyggere i en kommune, men også de som representerer innbyggerne for eksempel ved å utarbeide lovkrav til nivået på kommunale tjenester 2. Finansieringskildene for offentlig virksomhet som skattebetalere, leverandører, långiver, gebyrbetalere, men også de som bidrar med ikke-finansielle ressurser, slik som frivillige og folkevalgte 3. Andre brukergrupper som forskere, media og spesielle interessegrupper Selv om en innledningsvis forsøker seg på en avgrensning, ser vi at veldig mange brukere er med som potensielle brukere. Mange vil havne i flere grupper som f. eks innbygger, skattebetaler og medlem i idrettslaget. Det er mulig IPSASB forsøker å gjøre en ytterligere avgrensning når de presiserer at lovgiver er en viktig brukergruppe, da de representerer de øvrige brukergruppene. Det er verdt å merke seg at IPSASB velger et så bredt spekter av brukere, i motsetning til IASB som har snevret inn brukergruppene, og nå bare definerer en primærbruker av regnskapet. Videre er det interessant at IPSASB legger stor vekt på eksterne brukere, mens man i Norge har valgt å definere kommunestyret/kommunen selv som primærbruker av regnskapet. På bakgrunn av disse tre hovedbrukergruppene analyserer IPSASB nærmer hvilken informasjon de ulike gruppene trenger, og hva de trenger informasjonen til. Brukere av offentlige tjenester vil for eksempel trenge informasjon om kostnadene ved tjenestene som er levert for å vurdere om ressursene er brukt effektiv og i samsvar med egne interesser. En som gir en gave til kommunen kan være mer interessert i 15

16 om gaven/midlene er benyttet i henhold til givers ønsker. Gebyrbetaleren vil vite om han/hun har betalt mer enn nødvendig for leveransen av for eksempel vann og avfallshåndtering. Det kan være vanskelig å utarbeide et regnskap som tilfredsstiller behovene til alle disse ulike gruppene. IPSASB forsøker å oppsummere med hvilke behov som er felles for de ulike brukergruppene. IPSASB legger da vekt på at Accountability. Begrepet accountability kan oversettes med ansvarlighet, men innebærer mer enn hva det norske ordet indikerer. Accountability er å bli holdt ansvarlig, å stå til ansvar, legalt, finansielt eller moralsk/intellektuelt og å rapportere og rettferdiggjøre sin virksomhet. På norsk brukes ofte uttrykket å bli stilt til regnskap, som illustrerer godt hva som ligger i det engelske uttrykket. IPSASB definerer accountability på følgende måte: The obligation of evidencing good management, control, or other performance imposed by law, regulation, agreement or custom. Offentlig virksomhet er ansvarlige ovenfor de som tilfører virksomheten ressurser (brukergruppe 2) og de som er avhengig av eller stoler på at virksomheten leverer nødvendige tjenester (brukergruppe 3). IPSASB legger stor vekt på at regnskapet skal gi innbyggerne informasjon om hvordan offentlige myndigheter forvalter offentlige midler. Dette innebærer også, og kanskje særlig, kontroll av det politiske styringsnivået. Regnskapet skal bidra til å en allmenn offentlig debatt om bruk av offentlige midler. Regnskapsinformasjonen skal særlig gjøre brukerne i stand til å vurdere hvordan virksomheten har forvaltet offentlige midler og om midlene er brukt effektiv og i samsvar med vedtatte mål. Vi ser her at utgangspunktet er motsatt av innfallsvinkelen til GKRS. GKRS spør først hvilken informasjon som er viktig for å styre en type organisasjon som en kommune, deretter hvem som er brukere av denne informasjonen. IPSASB spør først hvem som er potensielle brukergrupper, og deretter hvilken informasjon disse trenger. Ulike innfallsvinkel behøver ikke nødvendigvis å føre til ulike konklusjoner. IPSASB vektelegger eksterne brukere. Eksterne brukere kan ha regnskapet som eneste informasjonskilde, mens interne brukere har også tilgang på annen informa- 16

17 sjon. Eksterne brukere kan i begrenset grad påvirke regnskapsrapporteringen, mens en intern bruker kan kreve særskilt rapportering. Det er derfor den eksterne bruker som krever beskyttelse gjennom lovregulering. Dette er også vektlagt ved utforming av regnskapsloven (NOU 1995:30). Om valg av ulike primærbrukergruppe(r) er årsaken til valg av ulike regnskapssystem er vanskelig å si. Det er imidlertid ingen tvil om at dette kan føre til vektlegging av ulike forhold ved utforming av regnskapsreglene. For eksempel er informasjon som er nyttig ved bevilgnings/budsjettkontroll, spesielt vektlagt ved utforming av kommunale regnskapsregler i Norge. Dette kan gå på bekostning av måling av kostnader, og dermed effektivitetsmåling. I forarbeidene til kommuneloven er dette uttrykt slik: Et system som setter fokus på bruken av finansielle midler, og ikke bruk av ressurser, sikrer ikke nødvendigvis en effektiv utnyttelse av ressurser. 19 Avsluttende kommentarer Utformingen av det kommunale regnskapsregimet har igjen blitt et aktuelt tema, bla som følge av at LO har engasjert seg i utformingen av regnskapene i offentlig sektor. 20 I kjølvannet av dette har det fulgt en debatt i det kommunale regnskapsmiljøet om kommuneregnskapets utvikling. 21 Temaet er også aktualisert ved GKRS sitt arbeid med et overordnet rammeverk og beskrivelse av grunnleggende prinsipper for kommuneregnskapet. Det er gledelig at 19 Ot.prp. 43 ( ) s 7 20 Se 21 H. Brandsås, B. Jensen og N. Monsen har preget denne debatten, for eksempel på konferanse ved Høgskolen i Hedamark , Høyskolen i Bodø og Kommuneregnskapskonferansen Se Kommunal Rapport

18 foreningen for god kommunal regnskapsskikk har satt rammeverk i kommuneregnskapet på dagsorden. Utvikling av et rammeverk uten å se hen til internasjonal utvikling på området er etter min mening likevel ikke veien å gå. Den internasjonale utviklingen går uten tvil mot større grad av periodisering i offentlig sektor. I løpet av de senere år har stadig flere land tatt i bruk full periodisering (accrual accounting), både på statlig og kommunalt nivå. Helt fra 1921 har justeringer og endringer skjedd gjennom flikking på det eksisterende regnskapssystemet. Slik notatet om rammeverk og grunnleggende prinsipper om kommuneregnskapet fremstår i dag, er dette mer en samlet beskrivelse av dagens system enn et forsøk på å utarbeide et konseptuelt rammeverk. GKRS har heller ikke mandat til å endre det eksisterende regnskapssystemet, og må bygge sitt arbeid på eksisterende regelverk. Et overordnet rammeverk vil likevel sannsynligvis medføre mer lik regnskapsmessig behandling av like disposisjoner, og kvalitativt bedre regnskap. Debatten om utviklingen av kommuneregnskapet har hittil vært preget av to leire ; full periodisering av kommuneregnskapet kontra mer kontantregnskap og enkel bokføring. Utviklingen av kommuneregnskapet de siste årene har ikke blitt mer prinsippbasert, tvert imot har utviklingen vært i retning av utvanning av det systemet regnskapet bygger på. Et overordnet rammeverksnotat vil ikke kunne rette på alle de problemene som oppstår når et i utgangspunktet modifisert kontantregnskap skal fange opp en rekke langsiktige periodiseringsposter. 22 Etter min oppfatning bør fokus ved utviklingen av kommuneregnskapet i større grad være på hvem som er brukere av regnskapet og hvilken informasjon disse brukerne trenger. Deretter bør en stille seg spørsmål om hvordan dette regnskapet bør utformes. Utviklingen videre må skje i forhold til de mål som kommunal virksomhet har, men vi verken kan eller bør lukke øynene for den internasjonale utviklingen. Det er ikke opplagt at vi bør kaste oss på enhver internasjonal trend, men vi bør være åpne for at det som skjer internasjonalt, også kan gi nyttig innspill til bruk på norske forhold. 22 For nærmere drøfting av systemets svakheter, se for eksempel Mauland og Aastvedt (2007) 18

19 Referanser Brunsson, N. (2006) The Consequences of Decision-Making, Oxford University Press Danbolt, M. (2009) Debatt om regnskapsskikk, Kommunal Rapport, Derbin, A.R., Chan, J. L. og Ferguson, L.C. (1981) Objectives of Accounting and Financial Reporting for Governmental Units: A Research Study, National council on Governmental Accounting International Federation of Accountants IFAC (2009): Handbook of International Public Sector Accounting Pronouncements International Federation of Accountants IFAC (2008): Conceptual Framework for General Purpose Financial Reporting by Public Sector Entities: The Objectives of Financial Reporting, The Scope of Financial Reporting, The Qualitative Characteristics of Information Included in General Purpose Financial Reports, The Reporting Entity. Consultation Paper International Federation of Accountants IFAC (2006): Public Sector Conceptual Framework. Project Brief: Collaborative project of the IPSASB and National Standards Setters and similar organizations International Federation of Accountants IFAC (1993): Elements of the Financial Statements of National Governments, Study 2 International Federation of Accountants IFAC (1991): Financial Reporting by National Governments, Study 1 Jensen, B. og Monsen, N. (2009): Regnskap i stat og kommuner. Om dagens regnskaper og et alternativ, Rapport nr. 7/2009, Høgskolen i Hedmark Jones, R. og Pendlebury, M. (2000): Public Sector Accounting, Pearson Education, Prentice Hall, Harlow. 19

20 Johnsen, A. (2005): God regnskapsskikk i jubileumsåret, Revisjon og Regnskap nr 7/2005 jubileumsdel Kvifte, S.S. og Johnsen, A. (2008): Konseptuelle rammeverk for regnskap, Den norske Revisorforeningen Mauland, H. og Aastvedt, A. (2007) Kommuneregnskapet og usikre forpliktelser, Revisjon og Regnskap nr 5/2007 Mauland, H. og Mellemvik, F. (2004): Regnskap og økonomistyring i kommuner, Cappelen Akademisk forlag Mellemvik, F. og Bourmistrov, A. (2002): Overgang til periodiseringsprinsippet i statens regnskap: Sentrale utfordringer og konsekvenser. Vedlegg 1 til NOU 2003:6: Hva koster det? Bedre budsjettering og regnskapsføring i staten Mellemvik, F., Bourmistrov, A., Mauland, H. og Stemland, J. (2000): Regnskap i offentlig (kommual) sektor: behov for en ny modell. HBO-rapport N9, Høgskolen i Bodø Monsen, N. (2008): Økonomistyring og regnskap i offentlige organisasjoner, Magma nr 6/2008 NOU 2003:6 Hva koster det? Bedre budsjettering og regnskapsføring i staten NOU 1995:30 Ny regnskapslov NOU 1990:13 Forslag til ny lov om kommuner og fylkeskommuner Ot.prp. nr. 43 ( ) Om lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner med mer. Riahi-Belkaoui, A. (2004): Accounting Theory: Fith Edition, Thomson Learning 20

Kommuneregnskapet. Rammeverk og grunnleggende prinsipper. Telemarksforsking

Kommuneregnskapet. Rammeverk og grunnleggende prinsipper. Telemarksforsking Kommuneregnskapet Rammeverk og grunnleggende prinsipper telemarksforsking.no 1 Overordnet notat Bakgrunn for det regnskapssystemet vi har Særegenheter ved kommunal sektor Kommunelovens økonomibestemmelser

Detaljer

Hvorfor ønsker brukerne av offentlige regnskap endringer

Hvorfor ønsker brukerne av offentlige regnskap endringer Hvorfor ønsker brukerne av offentlige regnskap endringer Harald Brandsås Fagdirektør Den norske Revisorforening Den norske Revisorforening Trenger vi mer info om økonomien i stat og kommune? Regjeringens

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

KOMMUNEREGNSKAPET. Telemarksforsking-Bø. -rammeverk og prinsipper Av Ailin Aastvedt Helge Mauland

KOMMUNEREGNSKAPET. Telemarksforsking-Bø. -rammeverk og prinsipper Av Ailin Aastvedt Helge Mauland KOMMUNEREGNSKAPET -rammeverk og prinsipper Av Ailin Aastvedt Helge Mauland Make everything as simple as possible, but not simpler Albert Einstein Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport nr 14/2006 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK

REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK PÅSTAND: REGNSKAPSSYSTEM UTVIKLET FOR FORRETNINGSVIRKSOMHET (LØNNSOMHETSREGNSKAP) ER BEDRE EGNET FOR OFFENTLIG VIRKSOMHET

Detaljer

Innholdsoversikt DEL I REGNSKAPETS TEORETISKE FUNDAMENT DEL II GRUNNLAG FOR REGNSKAPSSTANDARDENE DEL III INNREGNING, MÅLING OG PRESENTASJON

Innholdsoversikt DEL I REGNSKAPETS TEORETISKE FUNDAMENT DEL II GRUNNLAG FOR REGNSKAPSSTANDARDENE DEL III INNREGNING, MÅLING OG PRESENTASJON Innholdsoversikt DEL I REGNSKAPETS TEORETISKE FUNDAMENT Kapittel 1 Regnskapet en kilde til økonomisk informasjon 19 Kapittel 2 Resultat- og balanseorientering 43 Kapittel 3 Regnskapsregulering teorigrunnlag

Detaljer

«COMPLIANCE AUDIT» OFFENTLIG ETTERLEVELSESREVISJON: Standardutvikling i INTOSAI. Hvor er vi og hvor går vi?

«COMPLIANCE AUDIT» OFFENTLIG ETTERLEVELSESREVISJON: Standardutvikling i INTOSAI. Hvor er vi og hvor går vi? «COMPLIANCE AUDIT» OFFENTLIG ETTERLEVELSESREVISJON: Standardutvikling i INTOSAI Hvor er vi og hvor går vi? Mona Paulsrud, Riksrevisjonen/Compliance Audit Subcommittee Hva jeg skal snakke om? 1. Status

Detaljer

SAMFUNNSANSVAR SETT FRA EKSTERN REVISORS STÅSTED

SAMFUNNSANSVAR SETT FRA EKSTERN REVISORS STÅSTED SAMFUNNSANSVAR SETT FRA EKSTERN REVISORS STÅSTED Per Hanstad, adm. direktør i Den Norske Revisorforening Den norske Revisorforening Vektlegge hva som er god foretaksrapportering Markedets forventninger

Detaljer

Revisjonsmandatet faller noe utenfor?

Revisjonsmandatet faller noe utenfor? Revisjonsmandatet faller noe utenfor? NKRFs fagkonferanse 15. juni 2010 Radisson Blu Hotel, Lillehammer Rolleiv Lilleheie, daglig leder Buskerud Kommunerevisjon IKS Lillehammer 15.6.10 1 Revisjon i offentlig

Detaljer

Rammeverk og grunnleggende prinsipper Kommuneregnskapet

Rammeverk og grunnleggende prinsipper Kommuneregnskapet Rammeverk og grunnleggende prinsipper Kommuneregnskapet GKRS har utarbeidet fire (4) notater om Grunnleggende prinsipper : 1. Rammeverk og grunnleggende prinsipper (40 sider) 2. Grunnleggende sammenhenger

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU)

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret iforeningen GKRS27.09.2011 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Økonomibestemmelsene i kommuneloven

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

Periodisert regnskap godt egnet for statlige virksomheter. Rena 25. september 2009 Peter Olgyai, seniorrådgiver / statsautorisert revisor

Periodisert regnskap godt egnet for statlige virksomheter. Rena 25. september 2009 Peter Olgyai, seniorrådgiver / statsautorisert revisor Periodisert regnskap godt egnet for statlige virksomheter Rena 25. september 2009 Peter Olgyai, seniorrådgiver / statsautorisert revisor 25.09.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Disposisjon

Detaljer

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 Bjørg Hagen Daglig leder 1 Innhold Infoskriv bakgrunn Kommunal virksomhet Overordna notat God kommunal revisjonsskikk Sentrale lover, forskrifter

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Grunnleggende prinsipper...4 Overordnet

Detaljer

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse

Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting. Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse Contingent Liabilities in Norwegian Local Government Accounting Redress Programs Relating to Institutional Child Abuse telemarksforsking.no Telemarksforsking What is Redress Programs Relating to Institutional

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Høringsutkast fastsatt av styret i Foreningen GKRS 21.06.2012 Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Kommuner

Detaljer

Usikre forpliktelser i et modifisert periodisert regnskapsregime

Usikre forpliktelser i et modifisert periodisert regnskapsregime Usikre forpliktelser i et modifisert periodisert regnskapsregime av Helge Mauland og Ailin Aastvedt Innlegg FIBE 04.01.2007 Abstrakt Norske kommuner har i dag et finansielt orientert budsjett- og regnskapssystem.

Detaljer

Den norske Revisorforening

Den norske Revisorforening Den norske Revisorforening Vi vil sette søkelys på hva som er god foretaksrapportering Hovedvekt på markedets forventninger - behovet for god foretaksrapportering Myndighetsfastsatte krav Rammeverk og

Detaljer

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen Trond Kristoffersen Finansregnskap Regulering av årsregnskapet Regnskapsavleggelsen Bokføring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger Regulert i bokføringsloven (lov av 19. november 2004) Regnskapsrapportering

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/313R0183.sd OJ L 61/13, p. 6-8 COMMISSION REGULATION (EU) No 183/2013 of 4 March 2013 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance with Regulation

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

Riksrevisjonens innføring, tilpasning og bruk av nye internasjonale regnskapsstandarder (ISSAI) Mai 2012 ISF II

Riksrevisjonens innføring, tilpasning og bruk av nye internasjonale regnskapsstandarder (ISSAI) Mai 2012 ISF II Riksrevisjonens innføring, tilpasning og bruk av nye internasjonale regnskapsstandarder (ISSAI) Mai 2012 ISF II Agenda Formålet med ISSAI-rammeverket Riksrevisjonens innføring av rammeverket Tilpasning

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 720 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 720 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 720 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 720 Revisors oppgaver og plikter vedrørende annen informasjon i dokumenter som inneholder det

Detaljer

Lov om regnskapsplikt. Ny regnskapslov

Lov om regnskapsplikt. Ny regnskapslov Lov om regnskapsplikt Ny regnskapslov Målsettinger med lovendring Gjennomføre EUs regnskapsdirektiv Tilpasning til internasjonale regnskapsregler (IFRS) Noen forenklinger for de minste selskapene, men

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 10 Inntekt fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Resultatføring av inntekt fra bevilgninger... 4 Inntekt

Detaljer

KOMMUNEREGNSKAPET. Revisor SF-Revisjon IKS Leiar NKRF Sogn og Fjordane Leiar NKRF Rekneskapskomité Leiar fagkomiteen GKRS

KOMMUNEREGNSKAPET. Revisor SF-Revisjon IKS Leiar NKRF Sogn og Fjordane Leiar NKRF Rekneskapskomité Leiar fagkomiteen GKRS GRUNNLEGGENDE REGNSKAPSPRINSIPPER I KOMMUNEREGNSKAPET Ingvar Linde Revisor SF-Revisjon IKS Leiar NKRF Sogn og Fjordane Leiar NKRF Rekneskapskomité Leiar fagkomiteen GKRS RAMMEVERK FOR GKRS Kommuneregnskapet

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 10

Statlig RegnskapsStandard 10 Statlig RegnskapsStandard 10 Inntekt fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Resultatføring av inntekt fra bevilgninger... 4 Inntekt fra bevilgninger...

Detaljer

Kommuneregnskapet - Effektiv ressursbruk og formuesbevaring

Kommuneregnskapet - Effektiv ressursbruk og formuesbevaring Kommuneregnskapet - Effektiv ressursbruk og formuesbevaring Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av KRD. Juni 2006. - 1 - 1 SAMMENDRAG... 4 2 BAKGRUNN, MANDAT OG SAMMENSETNING... 5 3 REGNSKAPETS FORMÅL...

Detaljer

630.book Page 7 Wednesday, April 23, 2008 3:34 PM. Innhold

630.book Page 7 Wednesday, April 23, 2008 3:34 PM. Innhold 630.book Page 7 Wednesday, April 23, 2008 3:34 PM Innhold DEL I HISTORISK UTVIKLING AV REGNSKAPSFØRING Kapittel 1 Innledning.................................................................... 15 1.1 Kort

Detaljer

Grunnleggende kommuneøkonomi for helsefaglig ansatte. (Økonomi for ikke-økonomer/sykepleiere)

Grunnleggende kommuneøkonomi for helsefaglig ansatte. (Økonomi for ikke-økonomer/sykepleiere) Grunnleggende kommuneøkonomi for helsefaglig ansatte (Økonomi for ikke-økonomer/sykepleiere) Grunnleggende kommuneøkonomi Utgangspunktet for studiet er at Fagforbundet ønsker å heve kompetansen for sine

Detaljer

Fra forvaltning til forretning

Fra forvaltning til forretning Fra forvaltning til forretning Nytt økonomistyringssystem i offentlig sektor Seminar Fagforbundet Oslo Sandvika 26. februar 2009 Fanny Voldnes Registrert revisor og cand.philol LO Hva har skjedd i offentlig

Detaljer

ØKONOMISKE NØKKELTALL

ØKONOMISKE NØKKELTALL ØKONOMISKE NØKKELTALL Hvilke nøkkeltall er viktige i den overordnede økonomiske styringen? Hvordan få til en effektiv og forståelig løpende økonomisk rapportering til kommune-/bystyret? Jakten på den gode

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Formålet med virksomhetsregnskapet...

Detaljer

ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling

ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling 2 ISA 805 International Auditing and Assurance Standards Board ISA 805 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke

Detaljer

IFRS og risikostyring: Kan regnskapsstandarder påvirke selskapers strategier? Dennis Frestad, Universitetet i Agder

IFRS og risikostyring: Kan regnskapsstandarder påvirke selskapers strategier? Dennis Frestad, Universitetet i Agder IFRS og risikostyring: Kan regnskapsstandarder påvirke selskapers strategier? Dennis Frestad, Universitetet i Agder 1 Tematisk oversikt Initielt: Hvordan kan regnskapsregler potensielt influere ikke-finansielle

Detaljer

NOR/308R1263.00T OJ L 338/08, p. 25-30

NOR/308R1263.00T OJ L 338/08, p. 25-30 NOR/308R1263.00T OJ L 338/08, p. 25-30 COMMISSION REGULATION (EC) No 1263/2008 of 16 December 2008 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13

NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13 NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13 Commission Regulation (EC) No 1142/2009 of 26 November 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

ISA 700 Konklusjon og rapportering om regnskaper

ISA 700 Konklusjon og rapportering om regnskaper International Auditing and Assurance Standards Board ISA 700 Internasjonal revisjonsstandard ISA 700 Konklusjon og rapportering om regnskaper 2009 2 ISA 700 International Auditing and Assurance Standards

Detaljer

Årsregnskap. Kringsjånett SA. Org.nr.:984 581 076. * Styrets beretning * Resultatregnskap * Balanse * Noter til regnskapet * Revisors beretning

Årsregnskap. Kringsjånett SA. Org.nr.:984 581 076. * Styrets beretning * Resultatregnskap * Balanse * Noter til regnskapet * Revisors beretning Årsregnskap 2013 Kringsjånett SA Org.nr.:984 581 076 * Styrets beretning * Resultatregnskap * Balanse * Noter til regnskapet * Revisors beretning Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 800 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 800 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 800 Internasjonal revisjonsstandard ISA 800 Særlige hensyn ved revisjon av regnskaper utarbeidet i samsvar med rammeverk med spesielle formål 2009

Detaljer

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger 1 Innledning...1 2 Regnskapsføring av driftsbevilgning gjennom året...1 3 Regnskapsføring av driftsbevilgning ved årsavslutningen...2

Detaljer

DEL 1 REGNSKAP OG BUDSJETT I KOMMUNESEKTOREN

DEL 1 REGNSKAP OG BUDSJETT I KOMMUNESEKTOREN Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelsen presenteres i to varianter. Den første gir en oversikt over kapitlene, mens den andre er mer detaljert og angir innholdet i kapitlene (på tresifret kapittelnivå).

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innholdsfortegnelse Endring i forhold til tidligere utgave... 2 Innledning... 3 Mål... 3 Virkeområde...

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen...

Detaljer

IFRS for SMEs. Er standarden selvstendig og egnet for bruk i Norge? Hanne Landvik Isaksen. Veileder: Professor Atle Johnsen

IFRS for SMEs. Er standarden selvstendig og egnet for bruk i Norge? Hanne Landvik Isaksen. Veileder: Professor Atle Johnsen NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, vår 2012 IFRS for SMEs Er standarden selvstendig og egnet for bruk i Norge? Hanne Landvik Isaksen Veileder: Professor Atle Johnsen Masteroppgave innenfor økonomisk styring

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

Høringsuttalelse - Regnskapslovutvalgets utredning om ny lov om regnskapsplikt

Høringsuttalelse - Regnskapslovutvalgets utredning om ny lov om regnskapsplikt Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 01.12.2015 Vår ref.: 15-1315/HH Deres ref.: 12/5035 - PF Høringsuttalelse - Regnskapslovutvalgets utredning om ny lov om regnskapsplikt Finans Norge

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 710 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 710 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 710 April 2009 Internasjonal revisjonsstandard ISA 710 Sammenlignbar informasjon tilsvarende tall og sammenlignbare regnskaper 2009 2 ISA 710 International

Detaljer

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Tirsdag 28. august 2012 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Fylkets Hus, møterom Kvenna (1.et.) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den

Detaljer

NOR/307R0611.00T OJ L 141/07, p. 49-52

NOR/307R0611.00T OJ L 141/07, p. 49-52 NOR/307R0611.00T OJ L 141/07, p. 49-52 COMMISSION REGULATION (EC) No 611/2007 of 1 June 2007 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

Regnskapsføring av finansielle eiendeler og forpliktelser høringsutkast til Norsk Regnskaps Standard

Regnskapsføring av finansielle eiendeler og forpliktelser høringsutkast til Norsk Regnskaps Standard Regnskapsføring av finansielle eiendeler og forpliktelser høringsutkast til Norsk Regnskaps Standard Nyheter: Virkeområde og ikrafttredelse Nærmere om regnskapsføring av sikring Konsekvenser av standardens

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Oslo, 30. juni 2006 REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Vi viser til DnRs sirkulære 8/2006, hvor de to standardene RS

Detaljer

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll Jonas Gaudernack, juni 2009 *connectedthinking P w C Begrepsavklaringer Risikostyring vs risikovurdering Internkontroll vs kontrolltiltak Risiko Tiltak?

Detaljer

www.nhr.no NKRF fagkonferanse 12.06.2012 1

www.nhr.no NKRF fagkonferanse 12.06.2012 1 www.nhr.no NKRF fagkonferanse 12.06.2012 1 Temaoversikt Generelt Prinsipielle standpunkt i veilederen Rapporter, ulike formål Budsjett og økonomiplan Årsregnskapet Revisjon www.nhr.no NKRF fagkonferanse

Detaljer

Fremtidens regnskap. god regnskapsskikk i Norsk Regnskapsstiftelse og som står bak utgivelsen av forslaget til den nye norske regnskapsstandarden.

Fremtidens regnskap. god regnskapsskikk i Norsk Regnskapsstiftelse og som står bak utgivelsen av forslaget til den nye norske regnskapsstandarden. Fremtidens regnskap Fremtidens regnskap Vi har store endringer i vente i norsk regnskaps regulering. Våren 2014 ble høringsforslag til ny norsk regnskapsstandard sendt ut og et regnskapslovutvalg startet

Detaljer

KOMMUNAL REGNSKAPSSTANDARD NR 9 HØRINGSUTKAST (HU) NEDSKRIVNING AV ANLEGGSMIDLER

KOMMUNAL REGNSKAPSSTANDARD NR 9 HØRINGSUTKAST (HU) NEDSKRIVNING AV ANLEGGSMIDLER FORENINGEN FOR GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK Serviceboks 2626 Lillehammer Til Medlemmene av foreningen GKRS KRD, KKD, KS, NKK, NKRF Kommuner og fylkeskommuner Kommunale og fylkeskommunale revisjonsenheter

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...3 Tilleggsopplysninger...5

Detaljer

Korrupsjon og misligheter i kommunal sektor revisors rolle

Korrupsjon og misligheter i kommunal sektor revisors rolle Rica Nidelven, 11. juni 2013 14.00 15.00 Korrupsjon og misligheter i kommunal sektor revisors rolle Anders Berg Olsen 2013, Anders Berg Olsen, HiST Handelshøyskolen i Trondheim. Dette materialet er beskyttet

Detaljer

Lønnsomhetsregnskaper i offentlig sektor

Lønnsomhetsregnskaper i offentlig sektor Lønnsomhetsregnskaper i offentlig sektor - del av en større reform Forskninsdagene HiHm 25. September 2009 Fanny Voldnes Registrert revisor, cand.philol LO 28. sep. 2009side 2 28. sep. 2009side 3 28. sep.

Detaljer

3. Forskjeller mellom offentlig og privat sektor... 3.1 Økonomisk perspektiv... 3.2 Produksjonsperspektiv... 3.3 Styringsperspektiv...

3. Forskjeller mellom offentlig og privat sektor... 3.1 Økonomisk perspektiv... 3.2 Produksjonsperspektiv... 3.3 Styringsperspektiv... Innhold DEL 1... 1. Oversikt over statlig mangfold og rammebetingelser...... 1.1 Staten som en del av offentlig sektor.... 1.2 Om organiseringen av statlig virksomhet.... 1.2.1 Tre bærende demokratiske

Detaljer

2. Former for avvikende revisjonsberetninger

2. Former for avvikende revisjonsberetninger NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, den 18. februar 2011 INFORMASJONSSKRIV 03/2011 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN 1. Innledning Det vises til informasjonsskriv

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen

Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret i Foreningen

Detaljer

Trond Kristoffersen. Hva er et regnskap? Finansregnskap - kurstilbud. Formål med innføringskurset i regnskap. Finansregnskap

Trond Kristoffersen. Hva er et regnskap? Finansregnskap - kurstilbud. Formål med innføringskurset i regnskap. Finansregnskap Formål med innføringskurset i regnskap Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapet som et informasjonssystem Forkunnskaper for: Driftsregnskap Finansregnskap med analyse Budsjettering og finansiering

Detaljer

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 320 Internasjonal revisjonsstandard

International Auditing and Assurance Standards Board ISA 320 Internasjonal revisjonsstandard International Auditing and Assurance Standards Board ISA 320 Internasjonal revisjonsstandard ISA 320 Vesentlighet ved planlegging og gjennomføring av en revisjon 2009 2 ISA 320 International Auditing and

Detaljer

NOR/305R1751.00T OJ L 282/05, p. 3-8

NOR/305R1751.00T OJ L 282/05, p. 3-8 NOR/305R1751.00T OJ L 282/05, p. 3-8 Commission Regulation (EC) No 1751/2005 of 25 October 2005 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 1 LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 REGLEMENT FOR BRUK AV KALKULATOR OG ORDBOK SE SISTE SIDE 1. STUDIEÅR (ØKAD/REV): Finansregnskap m/ikt (ØABED1000) Markedsføring og

Detaljer

NOR/306R0708.00T OJ L 122/06, p. 19-23

NOR/306R0708.00T OJ L 122/06, p. 19-23 NOR/306R0708.00T OJ L 122/06, p. 19-23 Commission Regulation (EC) No 708/2006 of 8 May 2006 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 1

Statlig RegnskapsStandard 1 Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Kvalitative egenskaper ved virksomhetsregnskapet...

Detaljer

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006 Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.5.2010 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006 2010/EØS/23/70 av 8. september 2006 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse

Detaljer

NOR/308R1261.00T OJ L 338/08, p. 17-20

NOR/308R1261.00T OJ L 338/08, p. 17-20 NOR/308R1261.00T OJ L 338/08, p. 17-20 COMMISSION REGULATION (EC) No 1261/2008 of 16 December 2008 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

Samarbeid i praksis 10 konkurrenter og én felles løsning! Oslo, 31. oktober 2012 Atle Bergfjord

Samarbeid i praksis 10 konkurrenter og én felles løsning! Oslo, 31. oktober 2012 Atle Bergfjord Samarbeid i praksis 10 konkurrenter og én felles løsning! Oslo, 31. oktober 2012 Atle Bergfjord Bakgrunn Dagens situasjon er at alle tilsynsetatene har utviklet lokale informasjonssystemer til eget bruk.

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009)

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009) Norsk RegnskapsStandard 12 Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009) Virkeområde 1. Denne standarden regulerer i hvilke tilfeller det skal gis særskilte opplysninger

Detaljer

Regnskapsprogrammet i praksis

Regnskapsprogrammet i praksis Regnskapsprogrammet i praksis Hva betyr regnskapsprogrammet for dere i det daglige arbeidet? 07.06.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Gjennomgang Ny kontoplan Ny økonomimodell Oppsett kontantregnskap

Detaljer

Utvikling av regnskapsfunksjonene i staten status og erfaringer så langt

Utvikling av regnskapsfunksjonene i staten status og erfaringer så langt Utvikling av regnskapsfunksjonene i staten status og erfaringer så langt SRS regnskapsdagen 2011 30. november 2011 Direktør Marianne Andreassen 05.12.2011 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Nytt navn

Detaljer

Vara møter bare etter egen innkalling. Til dette møtet har medlem Tommy Tolfsen (FRP) meldt forfall og vara Tore Leif Nilsen (FRP) møter.

Vara møter bare etter egen innkalling. Til dette møtet har medlem Tommy Tolfsen (FRP) meldt forfall og vara Tore Leif Nilsen (FRP) møter. Vår ref. 15/523-2 033 /JENSAL Medlemmer og varamedlemmer Dato 30.04.2015 Kristiansand kommune - kontrollutvalget Det innkalles med dette til møte: Dato: 07.05.2015 Tid: Kl. 12:00 (NB: MERK KLOKKESLETT!)

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 2

Statlig RegnskapsStandard 2 Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen... 3 Ikrafttredelse...

Detaljer

Årsregnskapet - skatteregnskapet

Årsregnskapet - skatteregnskapet Årsregnskapet - skatteregnskapet Årsregnskapet: Bygger på regnskapslovgivningen og god regnskapsskikk (regnskapsstandarder mv.) Skatteregnskapet : Ikke et eget regnskap. Utgangspunktet er fortsatt årsregnskapets

Detaljer

Statens institutt for forbruksforskning. Noter til regnskapet 2004

Statens institutt for forbruksforskning. Noter til regnskapet 2004 Statens institutt for forbruksforskning Generelt Noter til regnskapet 2004 SIFO ble fra 1. januar 1998 etablert som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, underlagt Barne- og familiedepartementet

Detaljer

Prinsippbaserte versus regelbaserte regnskapsstandarder. Kjell Magne Baksaas Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Tonny Stenheim Handelshøyskolen BI

Prinsippbaserte versus regelbaserte regnskapsstandarder. Kjell Magne Baksaas Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Tonny Stenheim Handelshøyskolen BI Denne fil er hentet fra Handelshøyskolen BIs åpne institusjonelle arkiv BI Brage http://brage.bibsys.no/bi Prinsippbaserte versus regelbaserte regnskapsstandarder Kjell Magne Baksaas Høgskolen i Buskerud

Detaljer

Hvordan synliggjøre utdelinger i årsregnskapet? Stiftelseskonferansen, Førde, 14.05.2013 v/seniorrådgiver Bjarte Urnes

Hvordan synliggjøre utdelinger i årsregnskapet? Stiftelseskonferansen, Førde, 14.05.2013 v/seniorrådgiver Bjarte Urnes Hvordan synliggjøre utdelinger i årsregnskapet? Stiftelseskonferansen, Førde, 14.05.2013 v/seniorrådgiver Bjarte Urnes 1 Hvorfor lage årsregnskap? Årsregnskapet skal gi informasjon om stiftelsen til brukerne.

Detaljer

Pensjonsforum 14. oktober 2008. Noen momenter vedr. regnskapsrapportering av pensjon

Pensjonsforum 14. oktober 2008. Noen momenter vedr. regnskapsrapportering av pensjon Pensjonsforum 14. oktober 2008 Noen momenter vedr. regnskapsrapportering av pensjon Pål Lillevold AS Ytelsesbasert pensjon: Løftets innhold og innfrielse? Fastsatt pensjonsytelse bestemt av fremtidig lønn,

Detaljer

Bankenes sikringsfond - Høstkonferanse

Bankenes sikringsfond - Høstkonferanse Bankenes sikringsfond - Høstkonferanse Vurdering og presentasjon av utlån i regnskapet ny foreslått nedskrivningsmodell noteopplysninger IFRS 7 20. september 2010 PwC Agenda 1. IFRS 9 med vekt på vurdering

Detaljer

Kommunereformarbeid. Kommunikasjonsplan som del av en god prosess. 2015 Deloitte AS

Kommunereformarbeid. Kommunikasjonsplan som del av en god prosess. 2015 Deloitte AS Kommunereformarbeid Kommunikasjonsplan som del av en god prosess 1 Agenda Arbeidsgiverpolitiske perspektiver på kommunesammenslåingsprosesser Kort om åpenhet vs. lukking Presentasjon og utvikling av en

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...4

Detaljer

RS 700 (revidert) Uavhengig revisors beretning til et fullstendig regnskap med generelt formål

RS 700 (revidert) Uavhengig revisors beretning til et fullstendig regnskap med generelt formål RS 700 Side 1 RS 700 (revidert) Uavhengig revisors beretning til et fullstendig regnskap med generelt formål (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

ÅRSREGNSKAP 2015. Innholdsfortegnelse

ÅRSREGNSKAP 2015. Innholdsfortegnelse ÅRSREGNSKAP 2015 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2015 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Driftsregnskap hovedtall Side 4 - Driftsregnskap skjema 1A 1B Side 5-6 - Investeringsregnskap

Detaljer

Virkelig verdimåling for ikke-finansielle eiendeler i IFRS

Virkelig verdimåling for ikke-finansielle eiendeler i IFRS Norges Handelshøyskole Bergen, våren 2015 Virkelig verdimåling for ikke-finansielle eiendeler i IFRS En empirisk analyse av regnskapspraksis Utredning innen masterstudiet i regnskap og revisjon av Lodve

Detaljer

3.4.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1004/2008. av 15. oktober 2008

3.4.2014 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1004/2008. av 15. oktober 2008 Nr. 21/223 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1004/2008 2014/EØS/21/34 av 15. oktober 2008 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med

Detaljer

RS 200 Formål og generelle prinsipper for revisjon av regnskap

RS 200 Formål og generelle prinsipper for revisjon av regnskap RS 200 Formål og generelle prinsipper for revisjon av regnskap (Gjelder for revisjon av regnskap for perioder som begynner 1. januar 2008 ) Innhold Punkt Innledning 1 Formålet med revisjon av et regnskap

Detaljer

NOR/310R0244.00T OJ L 77/10, p. 42-49

NOR/310R0244.00T OJ L 77/10, p. 42-49 NOR/310R0244.00T OJ L 77/10, p. 42-49 COMMISSION REGULATION (EU) No 244/2010 of 23 March 2010 amending Regulation (EC) No 1606/2002 of the European Parliament and of the Council as regards International

Detaljer

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket NIRF 17. april 2012 En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket Haakon Faanes, CIA,CISA, CISM Internrevisjonen NAV NAVs ITIL-tilnærming - SMILI NAV, 18.04.2012 Side 2 Styring av tjenestenivå Prosessen omfatter

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Strateginotat (Oktober 2005, revidert november 2006 og mai 2008)

Strateginotat (Oktober 2005, revidert november 2006 og mai 2008) Norsk RegnskapsStiftelse Strateginotat (Oktober 2005, revidert november 2006 og mai 2008) Innhold Bakgrunn 2 Internasjonal utvikling 2 Utvikling av norsk regnskapsrett 2 Utviklingen av NRS rolle 3 Overordnede

Detaljer

Høringsutkast til revidert KRS som erstatter KRS nr. 2 fastsatt av styret i Foreningen GKRS 23.06.2005, med endringer senest 08.05.

Høringsutkast til revidert KRS som erstatter KRS nr. 2 fastsatt av styret i Foreningen GKRS 23.06.2005, med endringer senest 08.05. Kommunal regnskapsstandard nr. 2 (revidert) (HU) Høringsutkast til revidert KRS som erstatter KRS nr. 2 fastsatt av styret i Foreningen GKRS 23.06.2005, med endringer senest 08.05.2014 1 INNLEDNING OG

Detaljer

Pensjonsløftet. Alders- og uførepensjon: Bruttosystem (66 %) Barnetillegg (10 % per barn)

Pensjonsløftet. Alders- og uførepensjon: Bruttosystem (66 %) Barnetillegg (10 % per barn) Pensjonsløftet Alders- og uførepensjon: Bruttosystem (66 %) Barnetillegg (10 % per barn) Ektefellepensjon: Nettosystem (9 %) for noen Bruttosystem (39,6 %) for andre Barnepensjon Nettosystem (15 %) For

Detaljer

REGNSKAPSFØRING AV LÅN

REGNSKAPSFØRING AV LÅN REGNSKAPSFØRING AV LÅN - Presentasjon av revidert KRS nr. 3 Knut Erik Lie Utredningsleder GKRS Seniorrådgiver NKRF KRS nr. 3 Regnskapsføring av lån Gammel KRS nr. 3 (F) Avdrag på lån når skal avdrag føres

Detaljer