Øyvind M. Berge, Inger Marie Hagen, Sissel C. Trygstad. Nytt regnskapssystem i tre statlige virksomheter. En intervjuundersøkelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Øyvind M. Berge, Inger Marie Hagen, Sissel C. Trygstad. Nytt regnskapssystem i tre statlige virksomheter. En intervjuundersøkelse"

Transkript

1 Øyvind M. Berge, Inger Marie Hagen, Sissel C. Trygstad Nytt regnskapssystem i tre statlige virksomheter En intervjuundersøkelse

2

3 Øyvind M. Berge, Inger Marie Hagen, Sissel C. Trygstad Nytt regnskapssystem i tre statlige virksomheter En intervjuundersøkelse Fafo-rapport 2009:52

4 Fafo 2009 ISBN ISSN Omslagsfoto: Tore Wuttudal / NN / Samfoto Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Trykk: Allkopi AS

5 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon Fra kontantregnskap til? Hvorfor nytt regnskapssystem? Evaluering og høring Kritisk forskning og høylytt mediedebatt Gangen i rapporten...17 Kapittel 2 Problemstillinger og metodisk tilnærming Hva skal «barnet» hete? Problemstillinger og metodisk tilnærming Forskning på kontroversielle felt Oppsummering Kapittel 3 Utviklingstrekk i staten Like endringstiltak, men ikke nødvendigvis likt utfall Trinn mot full markedseksponering Høyt utdannede arbeidstakere og stadige endringer Endring og vurdering av egen arbeidssituasjon Oppsummering Kapittel 4 Informantenes holdninger og vurderinger Påvirkning på daglig drift, prioriteringer og strategi Nytt regnskapssystem innsyn og gjennomsiktighet Mer markedsdreining? Oppsummering et godt egnet system? Kapittel 5 Sammenfatning og avslutning Informantenes kunnskapsnivå Forholdet mellom nivåer fra virksomhet til politisk nivå Et skritt på veien? Avslutning Litteratur Vedlegg 1 Intervjuguide

6 4

7 Forord Nye regnskapsprinsipper har vært under utprøving i statsforvaltningen siden I utgangspunktet besto prøveprosjektet av ti virksomheter; Fiskeridirektoratet, Forsvarsbygg, Husbanken, Jernbaneverket, Kystverket, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Norges geologiske undersøkelse, Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger. Fra høsten 2007 ble også Justervesenet innlemmet. LO har gjennom flere år fulgt utprøvingen av de nye regnskapsprinsippene ved å finansiere flere forskningsprosjekter der dette har vært tema, der forskere fra Høgskolen i Rena, Handelshøyskolen i Bergen og Fafo har vært involvert. Bakgrunnen for prosjektene har vært et internasjonalt og nasjonalt press på at offentlig sektor bør ta i bruk de samme prinsippene for økonomistyring og regnskap som private virksomheter benytter. I denne rapporten har Fafo sett nærmere på ulike brukeres oppfatninger av og erfaringer med de nye regnskapsprinsippene. Vi har intervjuet et utvalg tillitsvalgte og ledere i tre virksomheter, byråkrater i eierdepartement og utvalgte politikere. Sentrale spørsmål til informantene har vært om de opplever at de nye regnskapsprinsippene påvirker den daglige driften, prioriteringene og strategiene i virksomhetene, om de har betydning for innsyn og gjennomsiktighet og om nye regnskapsprinsipper driver de tre virksomhetene i retning av mer markedsbaserte løsninger. Intervjuene ble gjennomført i løpet av vår og tidlig høst Vi ønsker å rette en spesiell takk til de som hadde tid og lyst til å dele tanker og erfaringer med oss. På intervjutidspunktet var det uklart om de nye regnskapsprinsippene ville bli obligatoriske for statlige virksomheter. I statsbudsjettet for 2010 (St.prp. nr. 1, kap 9) ble det slått fast at statsregnskapet fortsatt skal føres etter kontantprinsippet, men at statlige virksomheter, i samråd med overordnet departement, kan føre egne virksomhetsregnskaper etter de nye regnskapsprinsippene i tillegg til det obligatoriske kontantregnskapet. Dette prosjektet har hatt en referansegruppe som har bestått av ulike personer i ulike faser. Vi vil takke Eystein Gjelsvik (Samfunnspolitisk avdeling i LO), Else Annie Hansen og Arnfinn Ihle (Fagforbundet), Janina Hortman (Norsk Jernbaneforbund), Terje Olsson (EL & IT forbundet), Tone Rønoldtangen (NTL), Anne Berit Sagedal (Forvarsbygg), Tor-Arne Solbakken (LO), Anita Solhaug (NTL) og Tone Sønsterud (tidligere LO Stat) for nyttige innspill og kommentarer underveis i prosjektet. En spesiell takk retter vi til Fanny Voldnes, nestleder i Næringspolitisk avdeling i LO, som har ledet referansegruppen. På Fafo retter vi en stor takk til Jon M. Hippe, som har 5

8 lest og kommentert rapporten, og til Fafos informasjonsavdeling som har bidratt til at denne rapporten nå kan publiseres. Alle feil og mangler står imidlertid forfatterne ansvarlig for. Fafo, desember 2009 Øyvind M. Berge, Inger Marie Hagen og Sissel C. Trygstad (prosjektleder) 6

9 Kapittel 1 Introduksjon Spørsmål om offentlig sektors egenart har preget den offentlige debatten de siste to tiårene. Hva skal det offentlige ha ansvar for? Hvordan kan offentlig sektor styres best mulig, og i hvilken grad skal det offentlige benytte prinsipper hentet fra privat sektor? Begreper som modernisering, forenkling og fornyelse har fulgt i kjølvannet av denne debatten. Hva ulike aktører har lagt i de ulike begrepene, har imidlertid variert. Moderniseringsbølgen på begynnelsen av dette tiåret var eksempelvis knyttet til utskillinger og selskapsetableringer av virksomheter i statsforvaltningen, noe som har medført at statsforvaltningen i dag er mindre enn det den var på 1990-tallet, og sammensetningen av ansatte har endret seg i takt med utskillingene. 1 Samtidig har det også foregått store endringer innad i forvaltningen. Én av endringene de siste årene har dreid seg om utprøving av nytt regnskapssystem. I denne rapporten har vi intervjuet ulike aktører som i større eller mindre grad er berørt av denne utprøvingen. Vi har intervjuet politikere, styrerepresentanter, ledere og tillitsvalgte i tre ulike statlige virksomheter for å få kunnskap om deres erfaringer. Sentrale spørsmål er om nytt regnskapssystem har påvirket beslutninger og maktforhold internt i virksomhetene og politikernes muligheter for kontroll av ressursforbruk og prioriteringer. 1.1 Fra kontantregnskap til? I statsforvaltningen har det inntil i dag vært vanlig å benytte kontantregnskapet. Dette regnskapet har vært utviklet spesielt for offentlig sektor, for å sikre styringen over de tjenestene som det offentlige tilbyr borgere og brukere. Hovedformålet med kontantregnskapet er å belyse inntekter og finansielt grunnlag for offentlig virksomhet, og å vise hvordan dette er fordelt på ulike offentlige formål og aktiviteter ( Jensen og Monsen 2009:15). I 2005 ble det igangsatt et prøveprosjekt der felles standarder for føring av statlige virksomheters interne regnskaper skulle utprøves i ti pilotvirksomheter i statsforvaltningen. Senere ble det elleve virksomheter. Fra Finansdepartementets side ble det lagt vekt på at hovedhensikten med å ta i bruk det nye regnskapssystemet 1 Vi refererer her til den juridiske definisjonen av statsforvaltningen, der helseforetakene holdes utenfor. 7

10 var å gi virksomhetene et bedre beslutningsgrunnlag for å bedre ressursstyringen og effektivitetsvurderingene. De nye regnskapsprinsippene hadde klare likhetstrekk med de som benyttes i private virksomheter, der bedriftsøkonomisk lønnsomhet er av avgjørende betydning. Kritikken mot det nye regnskapssystemet har imidlertid vært relativt omfattende. Det har blitt stilt spørsmål ved om dette systemet, med sin vektlegging av lønnsomhet, er godt egnet til å forvalte fellesskapets ressurser til beste for borgerne. Det har blitt kritisert for at det bidrar til å innføre bedriftsøkonomiske styringsprinsipper i offentlig sektor, at det påvirker demokratisk styring i negativ retning, og at det er svært komplisert. I denne rapporten skal vi synliggjøre de ulike frontene i debatten, men først og fremst er det aktørenes erfaringer med bruk av regnskapssystemene som står i sentrum. Sentrale spørsmål er blant annet om nytt regnskapssystem etter informantenes oppfatning påvirker den daglige driften i positiv eller negativ retning, om det påvirker makt- og innflytelsesstrukturer i virksomhetene, om det bidrar til mer markedsbaserte løsninger og sist, men ikke minst, om det påvirker det politiske nivåets innsyn og kontroll med virksomhetene. 1.2 Hvorfor nytt regnskapssystem? I utredningen Hva koster det? (NOU 2003:06) tilrådde utvalget at statsbudsjettet og statsregnskapet skulle forlate kontantregnskapet som føringsprinsipp til fordel for det som omtales som periodiseringsprinsippet. Som en del av oppfølgingen av NOU 2003:06 ble det i statsbudsjettet for 2004 lagt opp til å utvikle regnskapsstandarder og prøve ut regnskapsføring etter periodiseringsprinsippet i et uvalg statlige virksomheter. I utgangspunktet besto prøveprosjektet av ti virksomheter; Fiskeridirektoratet, Forsvarsbygg, Husbanken, Jernbaneverket, Kystverket, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Norges geologiske undersøkelse, Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger. Fra høsten 2007 ble også Justervesenet innlemmet som pilotvirksomhet. Fra juni 2006 ble ansvaret for å videreføre utprøvingen overført til Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Det er likevel fortsatt Finansdepartementet som har ansvaret for å fastsette nye standarder samt å vedta endringer i eksisterende standarder. I 2009 kom SSØ med sin sluttrapport fra «periodiseringsprosjektet» (SSØ 2009). Her kan vi lese at hovedmålet med prosjektet har vært: Mer effektiv ressursbruk (kjennskap til alle kostnader for ulike aktiviteter, mål og resultater). 8

11 Sammenlignbar kostnadsinformasjon (mellom statlige virksomheter, mellom statlige og private virksomheter, mellom norske og tilsvarende utenlandske virksomheter, over tid med seg selv). Bedre oversikt over statens eiendeler. I tillegg legges det vekt på at den informasjonen som fremkommer også skal kunne brukes i etatsstyringen og som tilleggsinformasjon til Stortinget. De virksomhetene som har deltatt i prøveprosjektet har i utprøvingsperioden ført to regnskaper. De har ført kontantregnskap og de har ført regnskap etter de nye regnskapsprinsippene. Hvorvidt Bondevik II-regjeringen og senere Stoltenberg IIregjeringen forutså at utprøvingen av nytt regnskapssystem skulle skape så stor debatt som det faktisk har gjort, er uvisst. Men både på forskerhold og hos andre deltakere i den offentlige debatten har temperaturen vært høy. I avsnittene under viser vi ulike standpunkter i diskusjonen. 1.3 Evaluering og høring I løpet av de fire årene det nye regnskapssystemet har vært under utprøving, har det blitt gjennomført en evaluering og en høringsrunde som hadde svarfrist 9. januar Den første evalueringen ble gjennomført av Statskonsult i I Statskonsults evalueringsrapport fremgår det blant annet at det som omtales som periodisert regnskap gir bedre styringseffekt, informasjon om kostnader og effektivitet er mer tilgjengelig, kombinasjonen av de to regnskapsprinsippene ser ikke ut til å ha vesentlig betydning i styringen, og man er tilfreds med prosjektets organisering og prosess som helhet, Av mer problematiske effekter vises det til: Liten involvering av ledere unntatt ledere innen økonomi og administrasjon. Økte kostnader eller merarbeid, selv om disse omtales som relativt små, men av en viss betydning. Ikke aller regnskapsmessige valg passer alle virksomheter like godt (Statskonsult 2006, s. 2 3). I tillegg presenterte Regjeringen en oppsummering av erfaringene med nye regnskapsprinsipper i statsbudsjettet for 2010, kapittel 9 (se 1.4 og 5.4). 9

12 Høringsuttalelser Før jul i 2008 ble det gjennomført en høringsrunde om de nye regnskapsprinsippene. I skrivende stund har fortsatt saken status som «under behandling» på Finansdepartementets nettsider. Formålet med høringen var å innhente faglige vurderinger og synspunkter på de regnskapsmessige veivalgene og tilpasningene som er gjort i de foreløpige statlige regnskapsstandardene (Finansdepartementet i høringsnotat av november 2008). Totalt 33 instanser avga en høringsuttalelse, mens fem instanser ikke ønsket å avgi høringssvar eller kvitterte med «ingen merknad». Majoriteten av høringsuttalelsene er positive til at det er etablert felles standarder for offentlige virksomheter som velger å føre sitt internregnskap etter andre prinsipper enn kontantprinsippet. Aller lengst går Den norske Revisorforening (2009), som mener at utprøvingen av de nye regnskapsprinsippene bør være et første skritt på veien mot et periodisert statsregnskap. To høringsuttalelser er negative til å skulle innføre de nye statlige regnskapsstandardene. Helse- og omsorgsdepartementet (2009) peker på at de er enige i målene med de nye regnskapsprinsippene (mer effektiv ressursbruk, sammenlignbar kostnadsinformasjon og bedre oversikt over statens eiendeler). Samtidig oppfatter departementet at de nye regnskapsprinsippene ikke synes å være godt egnet for å nå disse målene. De peker på at de nye prinsippene er «mest hensiktsmessig i forretningsdrift der man skal dokumentere avkastning på den innskutte kapital». Landsorganisasjonen i Norge (LO) stiller også spørsmålstegn ved hvor hensiktmessige disse prinsippene er for offentlig sektor. LO (2009a) peker plant annet på at «det mest interessante er det beløpet som staten faktisk har brukt på eiendelen og ikke en beregnet verdi basert på kompliserte og subjektive regler». LO stiller blant annet spørsmål ved nødvendigheten av å verdifastsette Jernbaneverkets jernbaneskinner dersom skinnene ikke skal selges. Således er de også skeptiske til at åpningsbalansen skal fastsettes «til bruksverdi vurdert til gjenanskaffelsesverdi» (markedsverdi) og peker på at en bygning ved Universitetssykehuset i Nord-Norge som ble verdsatt til 23,4 millioner i 2003, ble solgt to år etter for Vi kommer tilbake til høringsuttalelsene fra våre virksomheter i kapittel 5. Foruten evalueringer og høring er det også gjennomført forskning både nasjonalt og internasjonalt som har sett på ulike sider av det nye regnskapssystemet. 1.4 Kritisk forskning og høylytt mediedebatt I løpet av de siste årene er det skrevet flere forskningsrapporter som har sett på ulike sider ved det nye regnskapssystemet. Noen har sett nærmere på systemets røtter og den tradisjonen det springer ut av (Tranøy 2009), andre har sett på konsekvenser for 10

13 samfunnet så vel som den enkelte virksomhet ( Jensen 2007), og det har vært lansert et alternativ til dagens system kameralregnskapet (Monsen og Jensen 2009). Monsen og Jensen foreslår at det utvikles et felles prinsippgrunnlag for regnskap i kommuner, fylkeskommuner og staten basert på finansiell periodisering og de behov regnskap for offentlig virksomhet skal dekke. 2 Vi gjengir noen av disse forskningsbidragene i avsnittet under, uten noen ambisjon om å presentere alt som er skrevet av forskning på nye regnskapsprinsipper i det offentlige. Som det vil fremgå av presentasjonen under, bruker ulike forskere ulik betegnelse. Dette kommer vi tilbake til i kapittel 2. Her benytter vi den betegnelsen som forfatterne selv har brukt i sine rapporter. Forskning på feltet i kortversjon Jensen (2007) fremhever at overgangen til det han omtaler som forretningsbaserte regnskapsprinsipper er en metode som gjenspeiler en tro på at marked, konkurranse og bedriftsøkonomiske styringsprinsipper kan bidra til å utvikle mer effektive velferdsgoder. Jensen etterlyser dokumentasjon på slike resultater. Videre argumenterer han for at innføring av disse regnskapsprinsippene innebærer at bedriftsøkonomiske styringsprinsipper blir nedfelt som hovedprinsipp for økonomistyringen i offentlige virksomheter (ibid. s. 14). Han beskriver også (i korte trekk) hovedforskjellen på de to regnskapssystemene. Til grunn for kontantregnskapet ligger prinsippet om at offentlige virksomheter disponerer inntekter for å realisere velferdspolitiske mål knyttet til tjenester, produkter og tiltak som dekkes ved fellesskapsløsninger. Resultatet av virksomheten er de velferdseffekter som oppnås. Økonomisk overskudd er som resultatmål irrelevant. Det viktigste økonomiske styringssystemet er budsjetter og økonomiske planer. Regnskapet viser hvordan budsjettet blir gjennomført og belyser virksomhetenes økonomiske status, som gir grunnlag for en kontroll av økonomiske disposisjoner, resultater og effektivitet. Hovedformålet med forretningsmessig virksomhet er å oppnå resultater i form av økonomisk overskudd. De disponerer ressurser og har kostnader som settes inn i en produksjonsprosess for å skape produkter som selges i et marked. Hensikten er å skape salg som gir inntekter. Målet er størst mulig profitt eller overskudd. Hva slags produkt som leveres og hvem som kjøper produktene, er underordnet dette målet. Det viktigste økonomiske styringsredskapet er regnskapet, som er utviklet for å vise det økonomiske resultatet. Jensen påpeker at det ikke er noen felles bestemmelser om budsjettsystem 2 Forfatterne påpeker at det også bør vurderes hvordan enkel bokføring kan gjennomføres og hvilke virkninger det vil ha, og de oppfordrer til at man spesielt bør vurdere å innføre kameralregnskap i form av forvaltningskameralistikk. 11

14 for forretningsvirksomhet, og at det er opp til den enkelte hvorvidt en skal ha det og hvordan det eventuelt skal utformes og brukes: «Bruk av regnskapsloven som bestemmelser for økonomisk styring av offentlig virksomhet er derfor utilstrekkelig. Fokus på de økonomiske resultatmål i regnskapsloven vil kunne gi misforståelser og misvisende styringsmål for offentlig virksomhet» ( Jensen 2007:18). Også Monsen (2008) påpeker viktigheten av å analysere forretningsregnskapet i offentlige organisasjoner kritisk. 3 Han viser til internasjonal forskning som både har stilt spørsmål ved nytten av private regnskapsteknikker i offentlig sektor, og empiriske studier i offentlige organisasjoner der forretningsregnskapet er innført. 4 Han skriver: «Selv om resultatene fra disse studiene varierer, fremhever Paulson (2006, s ) at de fleste stiller kritiske spørsmål ved innføringen av forretningsregnskapet i offentlige organisasjoner» (ibid. s. 66). Kritikken mot manglende forskning som etterprøver nytten eller om et konsept eller system holder hva det lover, er en kritikk som vi også kjenner igjen fra diskusjonen knyttet til New Public Management. Internasjonalt har Newberry og Pallot (2006) vært sterkt kritiske. De viser at bruk av nytt regnskapssystem i New Zealand har ført til en finansiell utarming av statlige enheter. Bruk av regnskapsloven, med fokusering på inntjening, insentiver og deling av bestiller og utfører, har ført til økt privatisering. De er sterkt kritiske til at bytte av regnskapssystem fra regjeringshold ble omtalt som mer teknisk enn politisk, og konkluderer blant annet med: «I New Zealand synes det som om tekniske mekanismer har bidratt til å redusere offentlige myndigheters omfang og evne til å utføre sine oppgaver. Hvilken størrelse offentlig sektor bør ha, eller hvorvidt privatisering er ønskelig, er spørsmål som det ikke finnes bare ett riktig svar på. Men hvis vi tror på demokratiet, bør disse spørsmålene tas opp i åpen politisk diskusjon og debatt i stedet for å søkes gjennomført med tekniske midler og skjult for offentligheten, herunder dem som innebærer regnskapsførsel. Ved å bidra til en demokratisk debatt, kan andre land finne det nyttig med en detaljert undersøkelse av den virkelige effekten av tilsynelatende nøytrale tekniske mekanismer» (ibid. s. 19). 3 Forretningsregnskap er den betegnelsen Monsen bruker, og viser til at systemet måler lønnsomhet og ikke pengeperiodisering. 4 Se Monsen (2008) for referanser. 12

15 Foruten de interne virkningene i offentlig sektor, er også Newberry og Pallot opptatt av at nye regnskapsprinsipper vanskeliggjør politisk innsyn og demokratisk kontroll. Vi skal presentere ytterligere noen forskningsfunn. I 2008 gjennomførte Fafo en spørreundersøkelse blant ledere og tillitsvalgte i pilotvirksomhetene som prøver ut de nye regnskapsprinsippene, omtalt i rapporten som forretningsbasert regnskap, samt til ledere og tillitsvalgte i en sammenlignbar gruppe av virksomheter som på undersøkelsestidspunktet ikke hadde tatt i bruk det nye regnskapssystemet. Intensjonen med undersøkelsen var blant annet å synliggjøre om nytt regnskapssystem etter informantenes oppfatning påvirket virksomhetsstyring og beslutningsstruktur i virksomhetene. I undersøkelsen fremkom det blant annet at brukere av det nye regnskapssystemet i større grad svarer at informasjonen brukes aktivt i virksomhetsstyringen til å: gjennomføre sammenligninger og beslutningsanalyser, måle effektivitet og lønnsomhet til tjenester og virksomhetsområder, sammenligne kostnader og ressursbruk med andre tilbydere av sammenlignbare tjenester. Ledere og tillitsvalgte hadde imidlertid svært ulike oppfatninger av om det nye regnskapssystemet bidrar til å eksempelvis flytte oppgaver fra pressområder eller til å øke kvaliteten. Sju av ti ledere svarte at forretningsbasert regnskap bidrar til økt kvalitet på tjenestene, mens den tilsvarende andelen blant tillitsvalgte var 5 prosent. Noe av begrunnelsen for det store avviket kan være ulike oppfatninger om hva kvalitet er. Når forskjellen var så vidt stor, er det likevel grunn til å tro at det dreier seg om en reell uenighet. Det var også funn i materialet som antydet at respondentene mener at det nye regnskapssystemet i større grad tilrettelegger for å privatisere og/eller delprivatisere tjenester i virksomheten: 37 prosent av de som brukte forretningsbasert regnskap, svarte at dette regnskapssystemet i svært stor eller stor grad tilrettelegger for privatisering eller delprivatisering av tjenester i virksomheten. Den tilsvarende andelen av de som brukte kontantregnskap, var 15 prosent. Det at en andel respondenter svarte at regnskapssystemet kan bidra til å tilrettelegge for privatisering og/eller delprivatisering, betyr ikke at de mener dette er en ønsket utvikling. Det er også grunn til å understreke at beslutninger knyttet til privatisering eller delprivatisering er politiske. Et gjennomgående funn i undersøkelsen var svært ulike oppfatninger blant tillitsvalgte og ledere i de virksomhetene som benyttet det nye regnskapssystemet. Blant tillitsvalgte var det tidvis en relativt stor andel som svarte «vet ikke» på de ulike spørsmålene. Åtte av ti tillitsvalgte og fire av ti ledere hadde heller ikke fått opplæring i det 13

16 nye regnskapssystemet. Når regnskapsinformasjonen i relativt stor grad brukes aktivt i virksomhetsstyringen, vil manglende opplæring kunne innvirke på tillitsvalgtes og lederes muligheter for påvirkning i de fora der økonomirelaterte spørsmål diskuteres. Utviklingen i offentlig sektor tyder på at disse foraene både blir flere og viktigere. Derfor er kompetanseoppbygging, særlig blant tillitsvalgte når det gjelder bruk og betydning av forretningsbasert regnskap, viktig for å kunne øve innflytelse på beslutninger av betydning for de ansatte. Som det fremgår av denne gjennomgangen, har de nye regnskapsprinsippene blitt møtt med kritikk i akademia. Noe av grunnen til det er trolig å finne i at regnskapsregler er med på å forme den økonomiske virkeligheten (Tranøy 2009), og fordi reglene vil være med på å bestemme blant annet beregning av eiendeler, hvordan kostnader og inntekter skal fordeles over tid, hvordan ansattes fremtidige pensjon skal føres i regnskapet (ibid. s. 5). Men også i media har debatten gått høylytt i løpet av det siste året. Debatten i media På forsommeren 2009 var det en intens debatt i avisa Klassekampen, der sentrale politikere, forskere og fagbevegelsen deltok i en kronikkutveksling om regnskapsstandardene. I tillegg var det i samme avis en omfattende dekning om saken på redaksjonell plass. Selv om debatten var på sitt mest intense på forsommeren 2009, var den ikke ny av dato. I februar 2008 valgte statssekretær i Finansdepartementet, Ole Morten Geving (Sp), å redegjøre for Regjeringens ønske med prøveprosjektet (Geving 2008). Han viste blant annet til at Regjeringen ikke betraktet dette som en styringsreform eller som et forsøk på å begrense den politiske styringen av de statlige forvaltningsorganer. Kontantprinsippet skal også i fremtiden ligge fast, og bevilgningsvedtakene skal ikke endres. Han fremholder imidlertid at man med prøveprosjektet vil undersøke om nytteverdien av merinformasjonen ved å ha et regnskap ved siden av kontantregnskapet, overstiger kostnadene ved å bringe denne informasjonen til veie. Han tar også avstand fra påstander om at de nye regnskapsprinsippene er blindt å overføre regnskapsprinsippene fra private bedrifter til offentlige virksomheter: «De foreløpige regnskapsstandardene som er utviklet og under utprøving, er basert på periodiseringsprinsippet og på regnskapsreglene i privat sektor så langt de passer. Det er dog gjort vesentlige tilpasninger til statsspesifikke problemstillinger på flere sentrale områder». I februar 2009 fremholder SSØ-direktør Marianne Andreassen at diskusjonen om de nye regnskapsprinsippene bygger på misforståelser og lite kunnskaper om hva de faktisk innebærer, samt hvilke prinsipper de bygger på (Klassekampen 2009a). Professor Bjarne Jensen fremholder på sin side at det er forkjemperne som misforstår (ibid.): 14

17 «Mange tror at bare ved å innføre private regnskapssystem så får man for eksempel bedre vedlikehold i offentlig sektor. Dette er tull. Bedre vedlikehold får man ved å kartlegge behovet, organisere noen til å drifte det og ved å sette av penger». Mens forkjemperne stadig viser til de nye regnskapsprinsippene som et forsøk på å få bedre informasjon og beskriver det som en teknisk endring, advarer motstanderne om at dette er et New Public Management-verktøy (NPM) og et første steg på veien til fristilling og privatisering av offentlige virksomheter. Den 4. april skriver Marianne Andreassen i en kronikk at det er direkte feil å snakke om innføring av en kommersiell og forretningsmessig tankegang (Andreassen 2009). Hun viser videre til at det i statsforvaltningen er samfunns- og velferdsmålene som er avgjørende, og hevder at regnskapsstandardene er tilpasset dette. Hun peker på at målet er å gi god informasjon til bruk i styringen av statlige virksomheter, for å oppnå best mulig tilbud til befolkningen. Professor Stein Østre repliserer noen dager senere at effektivisering av offentlig sektor har pågått siden «tidenes morgen», men at innføringen av forretningsmessige ledelses- og styringsprinsipper i offentlig forvaltning ikke kan oppfattes som noe annet enn NPM (Østre 2009a). I et senere innlegg argumenterer Østre for at Andreassen bør erkjenne at statlig økonomistyring baseres på normative vurderinger og vil ha politiske virkninger (Østre 2009b). Mot slutten av april konstaterer Johan Nygaard (2009): «Selv om de rødgrønne sier at de ikke vil privatisere en gitt virksomhet, er det altså SSØ sin oppgave å innføre økonomistyringssystemer som legger til rette for at Erna og Siv kan gjøre det». Påstanden fra Nygård blir underbygget av et oppslag 27. mai, der Klassekampen (2009b) i artikkelen «FrP lykkelige for SSØs modeller i forvaltningen av offentlig sektor Rødgrønn FrP-politikk» slår fast at Finansdepartementet hjelper FrP å tilrettelegge for omfattende konkurranseutsetting i offentlig sektor. I artikkelen blir det vist til et intervju med stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (FrP), som påpeker at innføringen av regnskapsmodeller med lønnsomhetsberegninger fra næringslivet i hele offentlig sektor, er avgjørende for å gjennomføre FrPs politikk. I samme artikkel fremholder skribent Bjarne Jensen at: «FrP nå sier akkurat det som SSØ egentlig driver. For FrP er målet er å sammenligne kostnadene i offentlig sektor med kostnadene i privat sektor, slik at det kan gjøres forretninger av offentlig virksomhet. Det er jo det samme som SSØ driver med når de innfører regnskapsprinsipper fra næringslivet i offentlig sektor». Videre argumenterer Jensen for at SSØs posisjon er et demokratisk problem, siden alle partiene på Stortinget med unntak av FrP, tydelig har sagt at de ikke ønsker en forretningsstyrt offentlig sektor. 15

18 Dagen etterpå fremholder førsteamanuensis Bent Sofus Tranøy at verktøyene som SSØ bruker i styringen av offentlig sektor, er utviklet av private revisjonsfirmaer. Han viser til at regnskapsregler aldri er nøytrale, men at de alltid favoriserer noen interesser og hensyn på bekostning av andre (Klassekampen 2009c). Den 2. juni fremholder stortingsrepresentant Rolf Terje Klungland (Ap) at man har behov for de nye regnskapsprinsippene for å få oversikt over kostnadene i offentlig sektor. Han erkjenner at høyresida nok vil bruke kostnadsinformasjonen til å privatisere og konkurranseutsette offentlig sektor. Samtidig påpeker han at venstresida kan bruke informasjonen til å få et bedre bilde av hva tjenestene i offentlig sektor koster, og dermed bedre ivareta en kostnadskontroll i det offentlige (Klassekampen 2009d). Ole Morten Geving svarer flere ganger på kritikken, både på redaksjonell plass og i kronikker. Den 3. juni henviser han til sine tidligere uttalelser. I en kronikk samme dag tar han avstand fra en del av påstandene som blir rettet mot Regjeringen (Geving 2009): «Regjeringen har ingen hemmelig privatiseringsplan for offentlig sektor. Artiklene inneholder faktafeil, udokumenterte påstander og en stor dose konspirasjonsteori om Finansdepartementets og SSØs rolle». Han viser igjen til at prøveprosjektet ikke innebærer en styringsreform, men at «supplerende regnskapsinformasjon fra periodiserte virksomhetsregnskaper er ment som kilde for tilleggsinformasjon». Samme dag omtaler Klassekampen på redaksjonell plass et anbefalingsnotat fra Finansdepartementet til SSØ. I notatet fra 2004, revidert i 2006, anbefalte Finansdepartementet at «offentlig sektor får en harmonisering med regnskapsbestemmelsene for privat sektor». I artikkelen reagerer stortingsrepresentant Rolf Reikvam (SV) på notatet, som han oppfatter å være i strid med Regjeringens politikk (Klassekampen 2009e). I debatten blir det også lansert alternative forslag til dagens ordning. Professor Norvald Monsen presenterer det alternative kameralregnskapet i en kronikk 4. juni. Dette er et regnskapssystem som er utviklet for offentlig sektor i de tysktalende land, og som ivaretar politikernes ønske om merinformasjon, samtidig som det ikke baserer seg på de samme regnskapsprinsippene som man opererer med i privat sektor (Monsen 2009). Samme dag tar fagdirektør Harald Brandsås i Den norske Revisorforening til orde for at staten bør gå enda lenger og avskaffe hele kontantregnskapet. Han fremholder dessuten at de nye statlige regnskapsstandardene (SRS) er bygd på nøytrale prinsipper, der formålet er å speile virksomheten best mulig (Klassekampen 2009f ). Debatten nådde en foreløpig avklaring da finansminister Kristin Halvorsen den 24. juni langt på vei forskutterte utfallet av den forestående politiske behandlingen av prøveprosjektet (Halvorsen 2009). Finansministeren tar der avstand fra påstanden om at de nye regnskapsprinsippene er første steg på veien mot å legge lønnsomhetsvurderinger hentet fra privat sektor til grunn for styringen av offentlige virksomheter. Hun 16

19 slår videre fast at Regjeringen kommer til å gå inn for at dagens system for budsjettering og regnskapsføring i staten (kontantregnskapet) skal videreføres. Hun utyper at dette vil innebære at offentlige virksomheter kan føre regnskaper i tillegg til de obligatoriske kontantregnskapene, men at dette vil være en frivillig ordning: «De som har fryktet at forsøkene med utprøving av internt virksomhetsregnskap i statlige virksomheter basert på periodiseringsprinsippet skulle munne ut i et obligatorisk nytt styringssystem til erstatning for dagens ordning, kan ta det med ro. Jeg tror mange av de som engasjerer seg i denne debatten tar utgangspunkt i at man her har jobbet med regnskapssystemer som skal komme til erstatning for det gjeldende kontantprinsippet. Det har det ikke vært snakk om, og utprøvingsarbeidet endrer ingen styringsprinsipper i staten». I statsbudsjettet for 2010 (St.prp. nr. 1, kap 9) bekreftes finansministerens tidligere uttalelser. Det blir slått fast at statsregnskapet fortsatt skal føres etter kontantprinsippet. Det tillates at statlige virksomheter, i samråd med overordnet departement, fører egne virksomhetsregnskaper etter periodiseringsprinsippet i tillegg til det obligatoriske kontantregnskapet. I denne sammenheng vil de statlige regnskapsstandardene være anbefalte, men ikke obligatoriske regnskapsstandarder. Regjeringen påpeker også at den tidligere klart har avvist budsjettprinsipper i staten etter modell for hva man finner i privat sektor, med blant annet utvidet disponerings- og finansieringsfullmakter for statlige virksomheter, og at denne politikken skal ligge fast. 1.5 Gangen i rapporten Som kapittel 1 har vist, er det forskningsfeltet vi her går inn i preget av sterke motstridende oppfatninger i alle fall i offentligheten. Vi vet mindre om hvordan de aktørene som bruker det nye regnskapssystemet vurderer dette ute i virksomhetene, og det er det som er hovedtema i denne rapporten. De motstridende oppfatningene er med på å prege fremstillingen i denne rapporten. I kapittel 2 starter vi derfor med en diskusjon om «hva skal barnet hete» et sentralt spørsmål er ganske enkelt hva de nye regnskapsprinsippene skal omtales som. Her presenterer vi også problemstillinger og metodisk tilnærming. I kapittel 3 ser vi nærmere på den sektoren vi er inne i. Her benytter vi tilgjengelige data som forteller om endringer og arbeidstakernes vurdering av egen arbeidssituasjon. I kapittel 4 gjengir vi viktige empiriske funn i undersøkelsen. I det siste kapittelet fremhever vi sentrale funn og diskuterer disse i lys av mulige konsekvenser og utviklingsretninger. 17

20 18

REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK

REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK PÅSTAND: REGNSKAPSSYSTEM UTVIKLET FOR FORRETNINGSVIRKSOMHET (LØNNSOMHETSREGNSKAP) ER BEDRE EGNET FOR OFFENTLIG VIRKSOMHET

Detaljer

Fra forvaltning til forretning

Fra forvaltning til forretning Fra forvaltning til forretning Nytt økonomistyringssystem i offentlig sektor Seminar Fagforbundet Oslo Sandvika 26. februar 2009 Fanny Voldnes Registrert revisor og cand.philol LO Hva har skjedd i offentlig

Detaljer

Regnskapsmodeller og målemetoder for politikk. Velferdskonferansen 2. mars 2009 Bjarne Jensen

Regnskapsmodeller og målemetoder for politikk. Velferdskonferansen 2. mars 2009 Bjarne Jensen Regnskapsmodeller og målemetoder for politikk Velferdskonferansen 2. mars 2009 Bjarne Jensen FORSKJELL ØKONOMISTYRING FORRETNING OG OFFENTLIGE VELFERDSGODER FINANSIELLE SYSTEMER ELLER LØNNSOMHETSREGNSKAP?

Detaljer

Periodisert regnskap godt egnet for statlige virksomheter. Rena 25. september 2009 Peter Olgyai, seniorrådgiver / statsautorisert revisor

Periodisert regnskap godt egnet for statlige virksomheter. Rena 25. september 2009 Peter Olgyai, seniorrådgiver / statsautorisert revisor Periodisert regnskap godt egnet for statlige virksomheter Rena 25. september 2009 Peter Olgyai, seniorrådgiver / statsautorisert revisor 25.09.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Disposisjon

Detaljer

A2. Bare tall eller markedsorientering i ny innpakning Velferdskonferansen 2009, 2. februar 2009

A2. Bare tall eller markedsorientering i ny innpakning Velferdskonferansen 2009, 2. februar 2009 A2. Bare tall eller markedsorientering i ny innpakning Velferdskonferansen 2009, 2. februar 2009 Direktør Marianne Andreassen Krav i omgivelsene økt forventingsgap Økte forventinger fra brukere, skattebetalere

Detaljer

Utvikling av regnskapsfunksjonene i staten status og erfaringer så langt

Utvikling av regnskapsfunksjonene i staten status og erfaringer så langt Utvikling av regnskapsfunksjonene i staten status og erfaringer så langt SRS regnskapsdagen 2011 30. november 2011 Direktør Marianne Andreassen 05.12.2011 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Nytt navn

Detaljer

Møte med organisasjonene 11. april 2007

Møte med organisasjonene 11. april 2007 Virksomhetsstyring med periodisert regnskap i statsforvaltningen Møte med organisasjonene 11. april 2007 Innledning v/ Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring - SSØ Visjon: Effektiv

Detaljer

Lønnsomhetsregnskaper i offentlig sektor

Lønnsomhetsregnskaper i offentlig sektor Lønnsomhetsregnskaper i offentlig sektor - del av en større reform Forskninsdagene HiHm 25. September 2009 Fanny Voldnes Registrert revisor, cand.philol LO 28. sep. 2009side 2 28. sep. 2009side 3 28. sep.

Detaljer

Høringssvar om oppdatering av de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) og vurdering av obligatorisk bruk innenfor eksisterende ordning.

Høringssvar om oppdatering av de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) og vurdering av obligatorisk bruk innenfor eksisterende ordning. Styrings-, analyse- og strategiavdelingen Finansdepartementet Postboks 8008 0030 OSLO Deres referanse Deres dato Vår referanse Vår dato 28.01.2015 15/145-3 26.02.2015 Høringssvar om oppdatering av de anbefalte

Detaljer

Landsorganisasjonen i Norge

Landsorganisasjonen i Norge Landsorganisasjonen i Norge Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO -08/?19Yf pab/sbp 08/)hOh -015 002082 '09 FV OsslodBabL09 621.3 HØRING - OM UTPRØVING AV PERIODISERTE VIRKSOMHETSREGNSKAP I

Detaljer

Statlig økonomistyring - styrket og forbedret. Direktør Marianne Andreassen

Statlig økonomistyring - styrket og forbedret. Direktør Marianne Andreassen Statlig økonomistyring - styrket og forbedret. Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring - SSØ Visjon: Effektiv ressursbruk i staten Tromsø Vadsø Verdier: Serviceinnstilling, troverdighet,

Detaljer

9.2 Utvikling av regnskapsområdet i statsforvaltningen

9.2 Utvikling av regnskapsområdet i statsforvaltningen 2009 2010 Prop. 1 S 103 St.meld. nr. 36 (2008-2009) Det gode innkjøp, jf. Stortingets behandling av denne i Innst. S. nr. 348 (2008-2009). Ett av tiltakene er å innføre et felles standardformat for elektronisk

Detaljer

Regnskapsdagen DFØ. Hva skjer på regnskapsområdet i staten v/ FIN. Seniorrådgiver Per Arvid Borøy / FIN. Plenumssalen, R4-8.

Regnskapsdagen DFØ. Hva skjer på regnskapsområdet i staten v/ FIN. Seniorrådgiver Per Arvid Borøy / FIN. Plenumssalen, R4-8. Regnskapsdagen DFØ Hva skjer på regnskapsområdet i staten v/ FIN Seniorrådgiver Per Arvid Borøy / FIN Plenumssalen, R4-8. desember 2016 Saker som omtales i Gul bok kapittel 8 Hva er spesielt med disse

Detaljer

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Nytt navn (14. november): Direktoratet for økonomistyring (DFØ)

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Nytt navn (14. november): Direktoratet for økonomistyring (DFØ) Nordisk statsregnskapssjefmøte Island 2011 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Nytt navn (14. november): Direktoratet for økonomistyring (DFØ) Ekonomistyrelsen i varje land 11.10.2011 Senter for statlig

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 3

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 3 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 3 Spesifikasjon av særlige poster, korrigering av feil og virkning av prinsippendring og Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...3 Definisjoner...3

Detaljer

HØRINGSSVAR - ORGANISERING AV STATLIG VIRKSOMHET

HØRINGSSVAR - ORGANISERING AV STATLIG VIRKSOMHET Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004, Dep. 0030 Oslo Vår sak nr: 764/12 TS Arkivnr: 011 Deres ref: Dato:15.05.2012 HØRINGSSVAR - ORGANISERING AV STATLIG VIRKSOMHET Norsk Tjenestemannslag

Detaljer

Tittelen på kapitlet er endret slik at det fremgår at det omhandler budsjettering, regnskapsføring og betalingsformidling.

Tittelen på kapitlet er endret slik at det fremgår at det omhandler budsjettering, regnskapsføring og betalingsformidling. DFØ/FOA 25.9.2013 Kap. 3 i bestemmelser om økonomistyring i staten Felles standarder og systemer for budsjettering, regnskapsføring og betalingsformidling. Oversikt over endringer fastsatt av Finansdepartementet

Detaljer

Arne Lunde (e.f.) avdelingsdirektør Rolf Petter Søvik seniorrådgiver

Arne Lunde (e.f.) avdelingsdirektør Rolf Petter Søvik seniorrådgiver Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/5882-15.01.2016 Høring - Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring NOU 2015:14 Det vises til Finansdepartementets brev av 1. desember 2015 der ovennevnte utredning

Detaljer

FØRST 22. mai 2007 Mer velferd med bedre styringsredskaper i offentlig (statlig) forvaltning

FØRST 22. mai 2007 Mer velferd med bedre styringsredskaper i offentlig (statlig) forvaltning FØRST 22. mai 2007 Mer velferd med bedre styringsredskaper i offentlig (statlig) forvaltning Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring Finansministeren 9. januar 2007 Side 1 Litt om SSØ Senter

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Offentlige tjenester forretning eller forvaltning? Av førsteamanuensis Bente Ohnstad

Offentlige tjenester forretning eller forvaltning? Av førsteamanuensis Bente Ohnstad Offentlige tjenester forretning eller forvaltning? Av førsteamanuensis Bente Ohnstad Forvaltningslov og offentlighetslov Lovene er utformet med tanke på å stiller krav til offentlig myndighetsutøvelse

Detaljer

Medbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer. NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet

Medbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer. NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet Medbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet Produktiviteteskommisjonen februar 2015: Reformbehov: Offentlig sektor Internasjonale

Detaljer

God virksomhets- og økonomistyring

God virksomhets- og økonomistyring God virksomhets- og økonomistyring Norsk folkehelseinstitutt 28. mars 2012 Direktør Marianne Andreassen 29.03.2012 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Direktoratet for økonomistyring (DFØ) etat under

Detaljer

Grunnleggende om økonomiregelverket

Grunnleggende om økonomiregelverket Grunnleggende om økonomiregelverket Seniorrådgiver Inger Lise Rekdal Kundeforum 2014 Side 1 Økonomiregelverket har flere nivåer Reglement for økonomistyring i staten er det øverste nivået Bestemmelser

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen. RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT (2015 2016) Universiteter og høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende dokumentet Årsrapport (2015-2016) elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring

H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring ARBEIDSGIVERFORENINOEN Fina nsdepartementet Oslo, 01.03.2076 Vår ref. 64902/H567 H/ringssvar - Børmerutvalget (2015:14) Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring Vi viser til h6ringsbrev datert 1. desember

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Åpent seminar i produktivitetskommisjonen

Åpent seminar i produktivitetskommisjonen Åpent seminar i produktivitetskommisjonen Utfordringer i statlig virksomhet Adm. dir. Marianne Andreassen Dato: 21. august 2014 Effektivitet, produktivitet og verdiskaping like viktig i offentlig som i

Detaljer

3. Forskjeller mellom offentlig og privat sektor... 3.1 Økonomisk perspektiv... 3.2 Produksjonsperspektiv... 3.3 Styringsperspektiv...

3. Forskjeller mellom offentlig og privat sektor... 3.1 Økonomisk perspektiv... 3.2 Produksjonsperspektiv... 3.3 Styringsperspektiv... Innhold DEL 1... 1. Oversikt over statlig mangfold og rammebetingelser...... 1.1 Staten som en del av offentlig sektor.... 1.2 Om organiseringen av statlig virksomhet.... 1.2.1 Tre bærende demokratiske

Detaljer

RAPPORT 2/2009. Bruken av periodisert regnskapsinformasjon og nøkkeltall i styringen Senter for statlig økonomistyring, 15.

RAPPORT 2/2009. Bruken av periodisert regnskapsinformasjon og nøkkeltall i styringen Senter for statlig økonomistyring, 15. Bruken av periodisert regnskapsinformasjon og nøkkeltall i styringen Senter for statlig økonomistyring, 15. januar 2009 RAPPORT 2/2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon...3

Detaljer

Hva hindrer investeringer til samfunnets beste?

Hva hindrer investeringer til samfunnets beste? Hva hindrer investeringer til samfunnets beste? Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Lerchendalkonferansen 11. januar 2011 12.01.2011 Senter for statlig økonomistyring Side

Detaljer

Bruk av mål i mål- og resultatstyringen

Bruk av mål i mål- og resultatstyringen Bruk av mål i mål- og resultatstyringen Innovasjon Norge Direktør Marianne Andreassen 26.8.2011 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) - etat under

Detaljer

Fra visjoner til prestasjoner: Styringsmetoder i staten for å fremme utvikling og innovasjon innenfor rammene av politiske vedtak

Fra visjoner til prestasjoner: Styringsmetoder i staten for å fremme utvikling og innovasjon innenfor rammene av politiske vedtak Fra visjoner til prestasjoner: Styringsmetoder i staten for å fremme utvikling og innovasjon innenfor rammene av politiske vedtak Høgskolen i Bodø, Senter for offentlig innovasjon, 3. juni 2010 Direktør

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen...

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

Kommentarer til anførsler fra Tele 2 og Network Norway.

Kommentarer til anførsler fra Tele 2 og Network Norway. Kommentarer til anførsler fra Tele 2 og Network Norway. Professor Tommy Staahl Gabrielsen, Bergen 9. mai 2012 Forord Telenor Norge AS har engasjert meg for å kommentere anførsler til min rapport fra januar

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 3

Statlig RegnskapsStandard 3 Statlig RegnskapsStandard 3 Prinsippendring, estimatendring og korrigering av feil Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Regnskapsføring av prinsippendring...

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...3 Tilleggsopplysninger...5

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Styring av offentlig sektor hva betyr den pågående debatten for oss?

Styring av offentlig sektor hva betyr den pågående debatten for oss? hva betyr den pågående debatten for oss? Kurs for FAS-tillitsvalgte på Østlandet 30.april. Arnhild Bie-Larsen og Trond Harsvik Hva skal vi snakke om? Bakgrunn for debatten om mål- og resultatstyring Hva

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

0 Oppsummering Stasjoner

0 Oppsummering Stasjoner 5 0 Oppsummering I 1996 ble trafikkdelen i forvaltningsbedriften NSB etablert som et eget særlovselskap. Infrastrukturdelen ble samtidig etablert som forvaltningsorganet Jernbaneverket. Eierskapet til

Detaljer

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Innledende betraktninger om sektoren Opererer innenfor et område som er monopolistisk av

Detaljer

Styring og effektivitet i offentlig sektor

Styring og effektivitet i offentlig sektor Innlegg for Produktivitetskommisjonen, 16.3.2015 Styring og effektivitet i offentlig sektor Jostein Askim Institutt for statsvitenskap, UiO Oppskrift på effektiv styring fritt etter «haukene» i Produktivitetskommisjonen

Detaljer

Hvordan få gode offentlige tjenester?

Hvordan få gode offentlige tjenester? Hvordan få gode offentlige tjenester? Virkemidler, sammenhenger - og handlingsrom Velferdskonferansen 23. Mai 2011 Fanny Voldnes Registrert revisor og cand. philol Leder av Samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet

Detaljer

Grunnleggende kommuneøkonomi for helsefaglig ansatte. (Økonomi for ikke-økonomer/sykepleiere)

Grunnleggende kommuneøkonomi for helsefaglig ansatte. (Økonomi for ikke-økonomer/sykepleiere) Grunnleggende kommuneøkonomi for helsefaglig ansatte (Økonomi for ikke-økonomer/sykepleiere) Grunnleggende kommuneøkonomi Utgangspunktet for studiet er at Fagforbundet ønsker å heve kompetansen for sine

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Bryr vi oss for mye om mer penger og for lite om bruken av pengene?

Bryr vi oss for mye om mer penger og for lite om bruken av pengene? Bryr vi oss for mye om mer penger og for lite om bruken av pengene? 14. desember 2009 Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) - etat

Detaljer

NOU 2015:14 BEDRE BESLUTNINGSGRUNNLAG, BEDRE STYRING

NOU 2015:14 BEDRE BESLUTNINGSGRUNNLAG, BEDRE STYRING NOU 2015:14 BEDRE BESLUTNINGSGRUNNLAG, BEDRE STYRING R a p p o r t f r a u t v a l g e t s o m h a r v u r d e r t f l e r å r i g e b u d s j e t t e r p å u t v a l g t e o m r å d e r o g e t t y d

Detaljer

Strategisk bruk av evaluering i styringen. Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Evalueringskonferansen september 2011

Strategisk bruk av evaluering i styringen. Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Evalueringskonferansen september 2011 Strategisk bruk av evaluering i styringen Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Evalueringskonferansen september 2011 12.09.2011 Side 1 Effektiv ressursbruk Effektiv styring

Detaljer

POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011

POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011 POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011 Deler av oppgavene er krevende på dette studienivået. Kravene, særlig for å bestå eksamen, må tilpasses at enkelte av spørsmålene er vanskelige på dette nivået (jf.

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/2780-18.09.2013. Endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten fra 1. januar 2014

Deres ref Vår ref Dato 12/2780-18.09.2013. Endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten fra 1. januar 2014 Samtlige departement Statsministerens kontor Deres ref Vår ref Dato 12/2780-18.09.2013 Endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten fra 1. januar 2014 Finansdepartementet har i dag fastsatt endringer

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper ø FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Høringsnotat Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper Små skadeforsikringsselskaper mv enkelte lettelser fra

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720

HØRINGSUTTALELSE - NYE REVISJONSSTANDARDER: RS 700, 705, 706, 710 OG 720 Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Saksbehandler: Jo-Kolbjørn Hamborg Dir. tlf.: 22 93 99 06 Vår referanse: 09/6967 Deres referanse: Arkivkode: 620.1 Dato: 22.09.2009 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Økt press på effektiv ressursbruk i det offentlige som følge av finanskrisen eller? Nettverksdagen HHBS 25. mars 2009

Økt press på effektiv ressursbruk i det offentlige som følge av finanskrisen eller? Nettverksdagen HHBS 25. mars 2009 Økt press på effektiv ressursbruk i det offentlige som følge av finanskrisen eller? Nettverksdagen HHBS 25. mars 2009 Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring (SSØ) SSØs målgrupper

Detaljer

Målstyring av Innovasjon Norge det umuliges kunst?

Målstyring av Innovasjon Norge det umuliges kunst? Målstyring av Innovasjon Norge det umuliges kunst? Innovasjon Norge 16. november 2011 Direktør Marianne Andreassen 24.11.2011 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Direktoratet for økonomistyring (DFØ)

Detaljer

Anbudsutsetting av attførings,- og velferdstjenester

Anbudsutsetting av attførings,- og velferdstjenester Anbudsutsetting av attførings,- og velferdstjenester FLT 1803-2010 Johan Martin Leikvoll TEMA 1. Hva er konkurranseutsetting? 2. Behovet for mangfold, individfokus, kvalitet, leveringsdyktighet og effektivitet

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesordfører - Det nasjonale fagskoleutvalget leverte sin utredning «Fagskolen et attraktivt

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Grunnleggende prinsipper...4 Overordnet

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje

Detaljer

Bruk kreftene riktig!

Bruk kreftene riktig! Bruk kreftene riktig! Hvem er vi og hva gjør vi? Senter for statlig økonomistyring (SSØ) ble opprettet i 2004 for å ha ett samlet fagmiljø for statlig økonomistyring. SSØ har som oppgave å styrke den statlige

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 2

Statlig RegnskapsStandard 2 Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen... 3 Ikrafttredelse...

Detaljer

Tjenestemannsorganisasjoner og NAV reformen: begrensninger, muligheter og dilemmaer. Dag Runar Jacobsen Brukerforum

Tjenestemannsorganisasjoner og NAV reformen: begrensninger, muligheter og dilemmaer. Dag Runar Jacobsen Brukerforum Tjenestemannsorganisasjoner og NAV reformen: begrensninger, muligheter og dilemmaer Dag Runar Jacobsen Brukerforum 4.12.2008 Hensikt Analysere tjenestemannsorganisasjonenes rolle og betydning for reformens

Detaljer

NTL-UNDERSØKELSEN 2015

NTL-UNDERSØKELSEN 2015 NTL-UNDERSØKELSEN 2015 ET OPPSPILL TIL DEBATTEN OM PRODUKTIVITET OG KVALITET I STATEN TIL DEBATT NTLUNDERSØKELSEN VÅR FELLES STYRKE - DIN TRYGGHET 1 2 Spørsmål om undersøkelsen, kontakt Hallvard Berge,

Detaljer

Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi

Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi Tema I: Forvaltningspolitikk: perspektiver og skrivemetode TEORETISKE PERSPEKTIVER Jacob Aars (2014): Forvaltningen i det politiske

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen

Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011 Risikostyring i statlige virksomheter Direktør Marianne Andreassen 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) -

Detaljer

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT ==FIIVANSDEPØTEMEMU 13. MAI 2003 - Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato OED 03/253 AØ RO 9.5.2003 Høring - utredning fra Statsbudsjettutvalget:

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning RAPPORTERINGSKRAV FOR ÅRSRAPPORT 2015 FOR PRIVATE HØYSKOLER Private høyskoler skal innen 15. mars 2016 sende inn dokumentet Årsrapport 2015 elektronisk til postmottak@kd.dep.no. Årsrapportene vil bli publisert

Detaljer

Innst. S. nr. 137 (2001-2002)

Innst. S. nr. 137 (2001-2002) Innst. S. nr. 137 (2001-2002) Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Per Erik Monsen om å forlenge dispensasjonen fra forhøyelse av vektgrensen fra 5

Detaljer

Verdiutvikling i Trondheim kommune

Verdiutvikling i Trondheim kommune Verdiutvikling i Trondheim kommune av Tor Busch og Grete Wennes TØH- notat 2008:2 ISSN 0802-7234 Trondheim Økonomiske Høgskole Mai 2008 1 Innhold 1.0 Innledning 4 2.0 Undersøkelsesopplegg 4 3.0 Etiske

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

og NAV reformen Bergen oktober 2008

og NAV reformen Bergen oktober 2008 Tjenestemannsorganisasjoner og NAV reformen Dag Runar Jacobsen Bergen oktober 2008 Hensikt Analysere tjenestemannsorganisasjonenes j rolle og betydning for reformens forløp og utfall og, reformens virkning

Detaljer

Deres ref: 03/2992 FM KW Vår ref: JSB Oslo, 15. april 2005

Deres ref: 03/2992 FM KW Vår ref: JSB Oslo, 15. april 2005 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref: 03/2992 FM KW Vår ref: JSB Oslo, 15. april 2005 HØRING FORSLAG TIL REGULERING AV SPESIALFOND 1. KONKLUSJON 1.1 Oppsummering Dagens lov om verdipapirfond

Detaljer

Referat fra møte i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) 9. desember 2008, Rica Oslo Hotel

Referat fra møte i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) 9. desember 2008, Rica Oslo Hotel Referat fra møte i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) 9. desember 2008, Rica Oslo Hotel Tilstede: SRY Espen Lynghaug - NHO Rolf Jørn Karlsen LO Mette Henriksen Aas, LO Marit Kristensen, YS Liv Ragnhild

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler

Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 9119 Dep 0032 Oslo Vår ref:#44649/1 Deres ref: Oslo, 19. januar 2004 Høringssvar NOU 2003:25 Ny lov om universiteter og høyskoler Det vises til NOU 2003:25

Detaljer

Lønnsom velferd? Endring av budsjett- og regnskapsmodell i kommunal sektor. Inger-Lise Gjesdal Irina Vakhrina

Lønnsom velferd? Endring av budsjett- og regnskapsmodell i kommunal sektor. Inger-Lise Gjesdal Irina Vakhrina Lønnsom velferd? Endring av budsjett- og regnskapsmodell i kommunal sektor. Inger-Lise Gjesdal Irina Vakhrina Master i offentlig ledelse og styring. Fordypning i økonomi, regnskap og finansiering-ørf HØGSKOLEN

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 12

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 12 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 12 Varebeholdninger Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...3 Overordnede retningslinjer for

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

Jernbaneverket i samfunnet

Jernbaneverket i samfunnet 2011 Mer på skinner! Storting Regjering Jernbaneverket i samfunnet Fiskeri- og kystdepartementet Samferdselsdepartementet Statens jernbanetilsyn Kystverket Statens vegvesen Avinor AS Togselskapene Transportetatene

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 10

Statlig RegnskapsStandard 10 Statlig RegnskapsStandard 10 Inntekt fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Resultatføring av inntekt fra bevilgninger... 4 Inntekt fra bevilgninger...

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Deres ref 12/185 Vår ref 207.04.03 Dato: 17. januar 2014. Høringsuttalelse vedrørende ikrafttredelse av regler om fripoliser med investeringsvalg

Deres ref 12/185 Vår ref 207.04.03 Dato: 17. januar 2014. Høringsuttalelse vedrørende ikrafttredelse av regler om fripoliser med investeringsvalg Finansdepartementet Postmottak@fin.dep.no Deres ref 12/185 Vår ref 207.04.03 Dato: 17. januar 2014 Høringsuttalelse vedrørende ikrafttredelse av regler om fripoliser med investeringsvalg Det vises til

Detaljer

Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av?

Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Makt Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Mediene er et dominerende og viktig medium i vårt moderne samfunn. Vi bruker forskjellige

Detaljer

Ståsted - fremtidsplaner

Ståsted - fremtidsplaner Ståsted - fremtidsplaner Kundeseminar Drammen 18. mars 2008 Direktør Marianne Andreassen 07.04.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Omgivelsene til staten økt forventingsgap Økte forventinger

Detaljer

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Evaluering av Kunstløftet Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Utgangspunkt fra Kulturrådet Et todelt mål ved evalueringen: vurdere hensiktsmessigheten ved Kunstløftet som en arbeidsform for å realisere

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

God mål- og resultatstyring for offentlige bevilgninger. Fagerberg-utvalget 7. april 2010 Marianne Andreassen

God mål- og resultatstyring for offentlige bevilgninger. Fagerberg-utvalget 7. april 2010 Marianne Andreassen God mål- og resultatstyring for offentlige bevilgninger Fagerberg-utvalget 7. april 2010 Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Virksomhetsidè: Som statens ekspertorgan skal SSØ, med

Detaljer

Utredningsinstruksene må kreve at Regelrådet blir forelagt lov- og forskriftsutkast.

Utredningsinstruksene må kreve at Regelrådet blir forelagt lov- og forskriftsutkast. Nærings- og fiskeridepartementet 0030 OSLO Deres ref: Oslo, 18.03.2015 Vår ref: Gerhard Salicath/ 15-9009 Regelrådet. Høringsuttalelse fra Virke. Hovedorganisasjonen Virke representerer 19 000 virksomheter

Detaljer