Norsk gynekologisk endoskopiregister Årsrapport 2014 Plan for forbedringstiltak 2015

Transkript

1 Norsk gynekologisk endoskopiregister Årsrapport 2014 Plan for forbedringstiltak 2015 Andreas Putz Martin Rakovan Ariane Maria Putz Anne Veddeng Sykehus i Vestfold HF, Tønsberg PB 2168, 3103 Tønsberg NGER@siv.no 16. Oktober 2014

2 NGER styringsgruppen takker alle leger, sykepleierne og helsesekretærer som har gjort en stor innsats for å registrere pasienten i året 2014! Vi ønsker også å takke Helse Sør-Øst, Helse NN IKT og SKDE for godt og effektivt samarbeid! 2

3 Innhold I Årsrapport Sammendrag 7 2 Registerbeskrivelse Bakgrunn og formål Bakgrunn for registeret Registerets formål Juridisk hjemmelsgrunnlag Faglig ledelse og databehandlingsansvar Aktivitet i styringsgruppe/referansegruppe Resultater Registrerte pasienter og registrerende institusjoner Fordeling laparoskopier og hysteroskopier Pasientkarakteristika og operasjonsparameter Intra- og postoperative komplikasjoner Resultater på institutsnivå Metoder for å fange opp data Metodisk kvalitet Antall registeringer Metode for beregning av dekningsgrad Dekningsgrad på institusjonsnivå

4 5.4 Dekningsgrad på individnivå Metoder for intern sikring av datakvalitet Metode for validering av data i registeret Vurdering av datakvalitet Fagutvikling og klinisk kvalitetsforbedring Registerets spesifikke kvalitetsmål Pasientrapporterte resultat- og erfaringsmål (PROM og PREM) Sosiale og demografiske ulikheter i helse Bidrag til utvikling av nasjonale retningslinjer, nasjonale kvalitetsindikatorer og lignende Etterlevelse av nasjonale retningslinjer Identifisering av kliniske bedringsområder Tiltak for klinisk kvalitetsforbedring initiert av registeret Evaluering av tiltak for klinisk kvalitetsforbedring (endret praksis) Pasientsikkerhet intraoperative laparoskopiske komplikasjoner (legerapportert) Intraoperative hysteroskopiske komplikasjoner (legerapportert) Postoperative komplikasjoner (pasientrapportert) Formidling av resultater Resultater tilbake til deltakende fagmiljø

5 7.2 Resultater til administrasjon og ledelse Resultater til pasienten Offentliggjøring av resultater på institusjonsnivå Samarbeid og forskning Samarbeid med andre helse- og kvalitetsregistre Vitenskapelige arbeider. 65 II Plan for forbedringstiltak.67 9 Momentliste III Stadievurdering Referanser til vurdering av stadium Litteratur

6 Del I Årsrapport 6

7 Kapittel 1 Sammendrag Norsk gynekologisk endoskopiregister (NGER) er et nasjonalt kvalitetsregister i Helse Sør- Øst godkjent av Helse- og Omsorgsdepartementet i oktober Registeret er webbasert. Registeret omfatter data fra gynekologiske laparoskopier og hysteroskopier. I dag mangler det en god del svar på sentrale spørsmål knyttet til behandlingens effektivitet, kvalitet og omfang. NGER sitt formål er derfor kvalitetssikring, fagutvikling, forskning og ressursplanlegging. Registeret har gjennomgått en total revisjon av det tidligere Laparoskopiregisteret drevet av Laparoskopiutvalget i Norsk gynekologisk forening (NGF). NGER startet med datainnsamling Elektronisk datafangst forutsetter en fungerende teknisk løsning og stabil drift. Tett samarbeid med HNN-IKT førte i 2014 til mer stabil tilgang og drift enn i oppstartåret Fremdeles medførte i noen tilfeller en periodevis instabil infrastruktur ved registerets hjemmeside innloggings- og registreringsproblemer våren Hovedmål for 2014 var å øke dekningsgraden. Antall registrerende avdelinger har økt fra 15 i 2013 til 24 i I samråd med SKDE, Helse NN-IKT og NPR (Norsk Pasientregister) er dekningsgradanalysen for 2014 nesten avsluttet. Det viser seg fortsatt vanskelig å gjennomføre en dekningsgradanalyse. Gjennomgangen av de inngrep i NGER som ikke lot seg koble med opphold i NPR viste at det i hovedsak skyldes manglende treff på prosedyrer og diagnoser, mens det for svært mange var sammenfall i datoer. Dette tyder på at det rapporteres forskjellig til NGER og NPR, og at det i NGER rapporteres flere tilstandskoder og prosedyrekoder enn i NPR. Foreløpige resultater viser at der var mulig å tredoble den nasjonale dekningsgraden på individnivå fra 7 prosent i 2013 til 24 prosent i Avgrenset til de sykehus som faktisk har rapportert i NGER økte dekningsgraden fra 17 prosent til 32 prosent. I 2014 ble pasienter fullstendig registrert i NGER. Gjennomsnittig BMI er 26, gjennomsnittig høyde og vekt 167 cm og 72 kg. Gjennomsnittig antall graviditeter og fødsler er 2,22 resp. 1,64. Gjennomsnittig operasjonstid er 60 minutter. FDA-restriksjoner i USA fra april 2014 mot elektrisk morcellering viser ikke en tilbakegang av morcellatorbruk i Norge. Økt bruk for avansert utstyr for preparasjon f. eks. Thunderbeat skal analyseres videre om det fører til mindre komplikasjoner. 7

8 Hyppigste komplikasjon ved laparoskopi og hyseroskopi er postoperative infeksjoner og postoperative blødninger. Antall postoperativer infeksjoner ved laparoskopi er svært høy og må analyseres videre. Fedme var tidligere en kontraindikasjon for laparoskopi med hensyn på pasientens comorbiditet. I dag er laparoskopier på svært overvektige ikke lengre en sjelden fenomen. Bedre teknikk, utstyr og forståelse av fysiologiske forandringer forårsaket av laparoskopier ved overvektige pasienter fører sannsynlig til reduksjon av intra- og postoperative risikoer. Høy BMI (> 35) reduserer risikoen for postoperative komplikasjoner (blødninger, organskade) signifikant, men øker risiko for postoperative sårinfeksjoner. Diabetes mellitus øker risiko for postoperativ organskade signifikant. Hjertesykdomer og hypertonus øker risiko for intraabdominale komplikasjoner, f. eks. intraabdominale blødninger. Pasienter med carcinoma in situ på portio har signifikant forhøyet risiko for intraabdominale blødninger ved laparoskopi. Intraoperative komplikasjoner (blødninger, organskader) øker risikoen for postoperative infeksjoner (urinveisinfeksjon og intraabdominale infeksjoner) signifikant. Robotkirurgi reduserer risikoen for postoperative tarmskader signifikant. Lav utdanningsstatus er knyttet til signifikant forhøyet risiko for reoperasjoner. Infeksjon (urinveisinfeksjon og sårinfeksjon) etter laparoskopi [10%] er det hyppigste komplikasjon. Andelen postoperative infeksjoner ved laparoskopi er høy og bør gi grunnlag for økt fokus på hygiene, laparoskopiske teknikker og bruk av antibiotikaprofylakse Organskader etter laparoskopi er ca. 1% og sammenliknet med komplikasjoner i verdenslitteraturen (1,2,3,4,5,6,7,8,9) på et likt nivå. Sammenliknet med komplikasjoner i verdenslitteraturen (1,2,3,4,5,6,7,8,9) er det postoperative komplikasjonsrate ved laparoskopi høy (12%) Dataene er som tidligere nevnt svært selekterte på grunn av fortsatt ikke tilfredsstellende lav prosentandel av innrapportering av totale antall laparoskopier i Norge. Intraabdominale komplikasjoner ved laparoskopi er svært høyt (1,34%) sammenliknet med tilgangsproblemer (0,35%), problemer med utstyr (0,17) eller uterusmanipulator (0,26). 8

9 Videre analyse av intraabdominale komplikasjoner ved laparoskopi viser at intraabdominale blødninger (0,35%) er hyppigst, fulgt av blæreskader (0,17%), tarmskader (0,13%), ureterskader (0,04%) og nerveskader (0%). Det hyppigste hysteroskopiske intraoperative komplikasjon er uterusperforasjon (1,79%). Det hyppigste hysteroskopiske postoperative komplikasjon er infeksjon (2,42%). Kapittel 2 Registerbeskrivelse 2.1 Bakgrunn og formål Bakgrunn for registeret En god del gynekologiske sykdommer kan bli operativt behandlet på forskjellige måter. Utviklingen av mini-invasiv kirurgi har ført til redusert liggetid, sykmeldingstid og god pasienttilfredshet og mini-invasive metoder brukes i stadig større grad ved de fleste gynekologiske avdelinger. Det er svært viktig å få en nasjonal oversikt over bruken av mini-invasiv kirurgi og komplikasjoner knyttet til denne typen metoder. Dette for å kunne sikre målrettet opplæring, videreutdanning og nasjonale anbefalinger når det gjelder mini-invasiv kirurgi innen det gynekologiske fagfeltet. Registeret skal ta utgangspunkt i eksisterende Norsk Gynekologisk Laparoskopiregisterdatabase ved Kvinneklinikken Sykehuset i Vestfolf HF Registerets formål Nasjonalt Kvalitetsregister for gynekologisk endoskopi har som mål å sikre kvaliteten på laparoskopi og hysteroskopi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er alle 9

10 pasienter som blir endoskopisk operert for gynekologiske sykdommer ved offentlige og private sykehus. Hensikten er at det enkelte sykehus skal kunne holde oversikt over egne resultater (ønskede og uønskede behandlingseffekter). Nasjonale, aggregerte registerdata vil være referansen for det enkelte sykehus. Styringsgruppen skal forvalte nasjonale registerdata og definere hvordan disse skal bearbeides og presenteres. Informasjonen bør komme pasientene til nytte i form av en bedre og mer oversiktlig helsetjeneste. 2.2 Juridisk hjemmelsgrunnlag NGER er et web-basert register. Registrering av personopplysninger skjer gjennom kvalitetsregisterportalen via Norsk Helsenett. Innlegging og behandling av opplysninger i registeret drives i henhold til konsesjonen fra Datatilsynet (12/ /IUR) 01. juni I oktober 2012 ble NGER godkjent fra Helse og Omsorgsdepartment som et nasjonalt medisinsk register i Helse Sør-Øst. 2.3 Faglig ledelse og databehandlingsansvar Databehandlingsansvar Administrerende direktor ved Sykehuset i Vestfold HF (SiV) er databehandlingsansvarlig. Sykehuset i Vestfold er driftansvarlig. I desember 2012 ble styringsgruppen formalisert. Styringsgruppe Daglig leder: Andreas Putz, seksjonsoverlege Kvinnesenteret, SiV Styringsgruppenmedlem: Anne Veddeng, overlege Kvinneklinikken, Haukeland universitetssjukehus Styringsgruppenmedlem (til 30. juni 2014) Ellen Holtan Folkestad, overlege Kvinnesenteret, SiV 10

11 Styringsgurppenmedlem: Martin Rakovan, LIS Kvinnesenteret, SiV Styringsgruppenmedlem: Tove Sørlie, helsesekretær, SiV Styringsgruppenmedlem: Ariane Maria Putz, sekretær, SiV Registerleder har det utøvende, administrative og daglige forvaltningsansvar for registeret ved å: Holde løpende kontakt med samarbeidende sykehus og kontaktpersoner og sørge for at tilbakemeldingsrutinene fungerer. Påse at håndtering av sensitiv informasjon skjer iht. lover og forskrifter og er i tråd med prosjekt- og planbeskrivelse. Påse at det utarbeides gode og regelmessige tilbakemeldinger til sykehusene. Utarbeide årsrapport. Utarbeide en årlig oversikt over publiserte artikler, abstrakts, foredrag og innlegg i fagtidsskrifter eller andre media som har utgangspunkt i data fra registeret. Utarbeide budsjett og regnskap. Representere registeret utad. Registerleder forbereder saker for referansegruppen. Styringsgruppens øvrige medlemmer assisterer registerleder. Sykepleier/sekretær/assistent i sentral enhet, underlagt styringsgruppen, skal følge databasen og sørge for at postoperativ oppfølging gjennomføres. Øvrige arbeidsoppgaver tildeles av styringsgruppen. Referansegruppe Helse Nord : Stine Andreasen / Bodø Helse Vest: Jostein Tjugum / Førde Helse Sørøst: Marit Lieng / Oslo Helse Midt: Margaret Lode / Ålesund NGF-oppnevnt medlem: Christian Høyer Sørensen / Kristiansand NGF-oppnevnt medlem: Merete Ravlo / Trondheim 11

12 NGF-oppnevnt brukerrepresentant: Karen Bertelsen (daglig leder Endometrioseforeningen) Referansegruppen skal oppnevnes av styringsgruppen og har en bredere sammensetning og skal kunne komme med råd og innspill til styringsgruppen. Minimum fire av de syv medlemmene i referansegruppen skal være aktive innen gynekologi/gynekologisk endoskopisk kirurgi. Gruppen skal inneha kompetanse i epidemiologi/statistikk. Gruppen bør tilstrebes å inneha god akademisk kompetanse, med minimumskrav til en representant med akademisk kompetanse på norsk PhD. Funksjonstiden for referansegruppens medlemmer er fire år med mulighet for reoppnevning. For å oppnå kontinuitet i gruppen, skiftes/reutnevnes halve gruppen første gang allerede etter to år og resten etter fire år. Lederen velges for to år og kan gjenvelges. Sammensetningen av gruppen skal reflektere at dette er et nasjonalt samarbeidsprosjekt. Fire representanter, tilstrebes en fra hver helseregion, (to fra regionsenter/universitetssykehus og to fra sentral-/lokalsykehus). Utpekes av dataansvarlig. To skiftes/reutnevnes etter to år og to etter fire år. To spesialister i gynekologi utpekes av NGF. Én skiftes/reutnevnes etter to år og én etter fire år. Én brukerrepresentant utpekes av NGF. Skiftes/reutnevnes etter fire år. Lederen for referansegruppen skal være en av gruppens sju medlemmer og velges av gruppen selv fra referansegruppen. Lederen skal være gynekolog med erfaring innen gynekologisk endoskopi. Referansegruppen kan innhente kompetanse ved å knytte til seg eksterne ressurspersoner. Disse har ikke stemmerett. Referansegruppen kan, hvis den finner det hensiktsmessig, oppnevne egne arbeidsgrupper. Referansegruppen skal ha det faglige ansvaret for NGER ved å: Vurdere funksjonaliteten av registeret til en hver tid: I dette ligger det en fortløpende vurdering av om registeret fungerer etter formålet og ivaretar de forpliktelser som ligger i nasjonale medisinske registre sin konsesjon og foreskrift. Foreslå nødvendige justeringer av rutiner overfor registerets eier og leder i styringsgruppen. 12

13 Medvirke til at samarbeidet med sykehus og fagmiljøer fungerer tilfredsstillende og at systemet med tilbakemeldinger til deltagende sykehus ivaretas. Kvalitetssikre og godkjenne årsrapporter og tilsvarende faglige dokumenter fra NGER før offentliggjøring. Dette medfører også å opplyse mottaker om de forbehold som må tas med i fortolkning av eventuelt regionale/lokale forskjeller i behandlingsresultater. Ved behov foreslå endringer i mandat, som formelt må besluttes av databehandleransvarlig ved registerets formelle ledelse. Ha ansvar for formidling og kunnskapsproduksjon i samarbeid med registerleder Være rådgivende i budsjettutforming og administrative spørsmål. Være rådgiver for daglig leder. Beslutte faglige føringer for utlevering av data fra registeret og vurdere forespørsler om utlevering. Uttalerett på innstilling for tilsetting av registerleder. Oppnevne eventuelle arbeidsgrupper. Ved avstemninger i referansegruppen, gjelder simpelt flertall, ved stemmelikhet avgjør lederens stemme. Registerleder (styringsgruppens leder) er saksansvalig/-forbereder og sekretær for referansegruppen og skal delta med talerett, men uten stemmerett. Styringsgruppens øvrige medlemmer kan delta med talerett, men uten stemmerett. Referansegruppen har ikke tilgang til eller innsyn i personidentifiserbare opplysninger i NGER. Personvernombud Heidi Thorstensen, OUS Aktivitet i styringsgruppen Styringsgruppen holdt et møte med referansegruppen. Resultatrapport 2013 ble prsentert på NGF (Norsk Gynekologisk Forening) sitt årsmøte i 2014 og Andreas Putz deltok på interregionale styringsgruppemøte i Oslo. 13

14 Daglig leder presenterte registeret på ESGE (European Society for Gynaecological Endoscopy) sitt årsmøte i Brussels 2014 som et godt eksempel for kvalitetssikring i operativ gynekologisk endoskopi. Andreas Putz som chairman for ESGE Task- Force European registry krever et europeisk endoskopiregister med NGER som mål. NGER har fortsatt en tett forbindelse til internasjonalt fagmiljø. Daglig leder Andreas Putz deltok på et møte i Tromsø med SKDE og HNN-IKT ang. oppgradering av den aktuelle elektroniske registerløsningen. Kapittel 3 Resultater Ut i fra de innsamlede dataene kan vi se at endoskopi brukes for å behandle de fleste vanlige gynekologiske tilstander. Den samlede komplikasjonsraten ut i fra innsamlede data i 2013 er beregnet til 12,8% som synes svært høyt sammenlignet med andre nasjonale register. En rapport fra det finske pasientskaderegisteret viste en komplikasjonsrate på 3,6/1000 endoskopiske prosedyrer. Dette var innsamlede data fra laparoskopier i tidsrommet (1). Komplikasjonsraten reflekterer ofte kompleksiteten av de endoskopiske prosedyrer. Et fransk multisenterstudie over 9 år viste en samlet komplikasjonsrate på 4,64/1000, signifikant økt komplikasjonsrate ved avansert endoskopi og reduksjon i komplikasjoner ved økt kompetanse. 1/3 av komplikasjonene skjedde ved starten av inngrepet, og ¼ ble ikke oppdaget peroperativt (8). Derfor lagte vi stor vekt i 2014 å finne ut årsaker og risikofaktorer for intra- og postoperative komplikasjoner. 3.1 Registrerte pasienter og registrerende institusjoner Antall registrerte pasienter i oppstartåret 2013 var lite (n=780). Man må ta hensyn til oppstartfasen hvor de fleste avdelinger har begynt først med registreringen i oktober eller november I 2014 er pasienter fullstendig registrert. Til å få uttalekraftige resultater er det viktig å ha et høyt antall registrerte pasienten for statistiske analyser. Derfor inkluderte vi alle opphold fra februar 2013 til mars Etter mars 2015 må oppfølgingen delvis kompletteres og er derfor ikke relevant for statistiske analyser. 14

15 Andel pasienter med dokumentert postoperativ oppfølging fra 02/13 til 03/15 Figur 1: Antall registrerte pasienter - NGER februar 2013 til mars (16 HF) gynekologiske avdelinger har registrert inntil mars 2015 Vestre Viken HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Sørlandet sykehus HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset i Vestfold HF STIFTELSEN BETANIEN BERGEN St. Olavs Hospital HF Oslo universitetssykehus HF Nordlandssykehuset HF Helse Stavanger HF Helse Møre og Romsdal HF Helse Førde HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helgelandssykehuset Finnmarkssykehuset HF Figur 2: Antall registrerende institusjoner NGER februar 2013 til mars

16 Ut fra 39 avdelinger med hysteroskopisk og laparoskopisk virksomhet i Norge har landets store avdelinger med unntak av UNN Tromsø, St. Olavs Hospital og Akershus Universitetssykehus registrert inn data til NGER. Men det er fortsatt en del mindre store avdelinger som registrerer ikke i NGER. Til slutten mars 2015 har 24 avdelinger i 16 HF rapportert i NGER. Figur 3: Registrerende institusjoner NGER februar 2013 til mars

17 Fordeling endoskopiske inngrep per år og per avdeling (februar 2013 mars 2015) Vestre Viken HF Sørlandet sykehus HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset i Vestfold HF Oslo universitetssykehus HF Nordlandssykehuset HF Helse Stavanger HF Helse Møre og Romsdal HF Helse Førde HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helgelandssykehuset Finnmarkssykehuset HF Vestre Viken HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Sørlandet sykehus HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset i Vestfold HF STIFTELSEN BETANIEN BERGEN St. Olavs Hospital HF Oslo universitetssykehus HF Nordlandssykehuset HF Helse Stavanger HF Helse Møre og Romsdal HF Helse Førde HF Helse Bergen HF Helgelandssykehuset Finnmarkssykehuset HF Vestre Viken HF Sørlandet sykehus HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset i Vestfold HF Oslo universitetssykehus HF Nordlandssykehuset HF Helse Stavanger HF Helse Møre og Romsdal HF Helse Førde HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helgelandssykehuset Finnmarkssykehuset HF Begge Hysteroskopi Laparoskopi Figur 4: Fordeling endoskopiske inngrep per år og per avdeling NGER februar 2013 til mars

18 Antall registrerte pasienter / HF (februar 2013 mars 2015) Finnmarkssykehuset HF Helgelandssykehuset Helse Bergen HF Helse Fonna HF Helse Førde HF Helse Møre og Romsdal HF Helse Stavanger HF Nordlandssykehuset HF Oslo universitetssykehus HF St. Olavs Hospital HF STIFTELSEN BETANIEN BERGEN Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Innlandet HF Sørlandet sykehus HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Vestre Viken HF Figur 4: Antall registrerte pasienter per Helseforetak NGER februar 2013 til mars 2015 Til mars 2015 har 24 avdelinger i 16 HF fra 39 rapportert i NGER. 18

19 3.2 Fordeling laparoskopier og hysteroskopier Prosentvis fordeling av endoskopiske inngrep (februar 2013 mars 2015) Figur 5: Prosentvis fordeling av endoskopiske inngrep - NGER februar 2013 til mars 2015 Det er en stabil fordeling av laparoskopier og hysteroskopier siden oppstart februar 2013, som tyder på uforandrete operasjonsindikasjoner i det siste to årene. Derfor valgte vi å analysere ikke operasjonsindikasjonene og prosedyrer igjen. Analysen for de hyppigste operasjonsindikasjonene, hoveddiagnosene og prosedyrer finnes i resultatrapport

20 3.3 Pasientkarakteristika og operasjonsparameter Utviklingen av pasientkarakteristika og operasjonstid knyttet til endoskopiske inngrep Totalsum Gjennomsnittlig Pasient-BMI Begge 26,58 25,62 22,94 25,38 Hysteroskopi 26,40 26,48 25,99 26,40 Laparoskopi 25,63 25,66 26,34 25,76 Gjennomsnittlig Pasienthøyde (cm) Begge 166,86 167,29 167,24 167,19 Hysteroskopi 167,26 166,63 166,71 166,77 Laparoskopi 166,82 166,89 166,53 166,83 Gjennomsnittlig Pasientvekt (kg) Begge 74,24 71,41 64,94 70,89 Hysteroskopi 73,89 73,50 72,21 73,41 Laparoskopi 71,36 71,50 73,04 71,70 Gjennomsnittlig Antall fødsler Begge 1,24 0,57 0,53 0,71 Hysteroskopi 2,14 1,88 1,91 1,94 Laparoskopi 1,62 1,52 1,61 1,55 Gjennomsnittlig Antall svangerskap Begge 1,86 1,16 0,82 1,25 Hysteroskopi 2,67 2,58 2,63 2,61 Laparoskopi 2,18 2,07 2,16 2,10 Gjennomsnittlig operasjonstid Begge 75,67 59,86 58,00 63,04 Hysteroskopi 19,42 20,57 18,03 20,00 Laparoskopi 71,47 75,93 80,35 75,84 Totalt Gjennomsnitt av OPERATION_BMI 25,90 25,87 26,17 25,92 Totalt Gjennomsnitt av OPERATION_HØYDE 166,96 166,83 166,59 166,82 Totalt Gjennomsnitt av OPERATION_VEKT 72,24 72,02 72,62 72,14 Totalt Gjennomsnitt av OPERATION_FØDSLER 1,78 1,59 1,65 1,64 Totalt Gjennomsnitt av OPERATION_SVANGERSKAP 2,33 2,19 2,24 2,22 Totalt Gjennomsnitt av OPERASJONSTID 55,01 61,13 64,65 60,54 Figur 6 : Pasientkarakteristika og operasjonstid - NGER februar 2013 til mars

21 Pasientkarakteriska viser ikke påfallende verdier. Gjennomsnittig BMI er 26, gjennomsnittig høyde og vekt 167 cm og 72 kg. Gjennomsnittig antall graviditeter og fødsler er 2,22 og 1,64. Gjennomsnittig operasjonstid er 60 minutter. Anestesitype ved endoskopiske inngrep Totalsum Annet 2 2 Hysteroskopi 2 2 Generell Begge Hysteroskopi Laparoskopi Ingen Hysteroskopi Laparoskopi 4 4 Lokal Hysteroskopi Laparoskopi Spinal Hysteroskopi Laparoskopi Totalsum Figur 7: Anestesitype ved endoskopiske inngrep - NGER februar 2013 til mars 2015 De hyppigste anestesitype for endoskopiske inngrep er generell anestesi. Det fire laparoskopier som er registrert uten anestesi anser vi som feilregistrert. Ca 5% av alle hysteroskopier ble gjennomført i lokalanestesi. 21

22 ASA-gruppe ved endoskopiske inngrep Totalsum Begge Hysteroskopi Laparoskopi Begge Hysteroskopi Laparoskopi Begge Hysteroskopi Laparoskopi Hysteroskopi Laparoskopi Laparoskopi 1 1 Totalsum Figur 7: ASA-gruppe ved endoskopiske inngrep - NGER februar 2013 til mars 2015 De fleste pasienter er ASA 1 eller ASA 2. Hvorfor pasienter med (uttalt) komorbitidet ble i lite omfang behandlet med endoskopiske operasjoner er foreløpig uklar og bør undersøkes nærmere. 22

23 Antibiotika ved endoskopiske inngrep Totalsum Ja Begge Hysteroskopi Laparoskopi Nei Begge Hysteroskopi Laparoskopi Totalsum Figur 8: Antibiotika ved endoskopiske inngrep - NGER februar 2013 til mars 2015 Peroperativ antibiotisk profylakse og terapi viser en stigning fra 15% i 2013 til 19% i 2014 og til 29% i det første kvartal

24 Bruken av ekstrautstyr ved endoskopiske inngrep 24

25 Figur 9:Bruken av ekstrautstyr ved endoskopiske inngrep - NGER februar 2013 til mars 2015 FDA-restriksjoner i USA fra april 2014 mot elektrisk morcellering viser ikke en tilbakegang av morcellatorbruk i Norge. Økt bruk for avansert utstyr for preparasjon f. eks. Thunderbeat skal analyseres videre om det fører til mindre komplikasjoner. Teknikk for laparoskopisk tilgang Totalsum Begge Veress-nål Åpent Laparoskopi (tom) Veress-nål Åpent Annet Figur 10: Teknikk for laparoskopisk tilgang - NGER februar 2013 til mars 2015 Det finnes ikke en signifikant forandring i valg av tilgangsmetode ved laparoskopi. 25

26 Antall hjelpeinnstikk ved laparoskopiske inngrep Totalsum Begge Laparoskopi Totalsum Figur 11: Antall hjelpeinstikk laparoskopiske inngrep - NGER februar 2013 til mars 2015 Største andel laparoskopier ble gjennomført med tre hjelpeinnstikk. Dette kan tyde på et høyt antall avanserte laparoskopiske prosedyrer. 26

27 3.4 Intra- og postoperative komplikasjoner. Endoskopiske komplikasjoner (februar 2013 mars 2015) Type komplikasjon Prosedyre Totalsum Postoperativ blødning Begge Hysteroskopi Laparoskopi Komplikasjoner med utstyr Begge Hysteroskopi Laparoskopi Postoperativ infeksjon Begge Hysteroskopi Laparoskopi Organskade Begge Hysteroskopi Laparoskopi Totalt antall blødningsskomplikasjoner Totalt antall komplikasjoner i form av utstyrsvikt Totalt antall av postoperative komplikasjoner Totalt antall organskader Figur 12: Endoskopiske komplikasjoner NGER februar 2013 til mars 2015 Hyppigste komplikasjon ved laparoskopi og hyseroskopi er postoperative infeksjoner og postoperative blødninger. Antall postoperativer infeksjoner ved laparoskopi er svært høy og må analyseres videre. 27

28 Hysteroskopisk komplikasjonsrate (intraoperativ) Figur 13: Hysteroskopisk komplikasjonsrate NGER februar 2013 til mars 2015 Hysteroskopisk komplikasjonsrate viser ingen signifikant forandring i den observerte perioden. Laparoskopisk komplikasjonsrate (intraoperativ) Figur 14: Laparoskopisk komplikasjonsrate NGER februar 2013 til mars

29 Laparoskopisk komplikasjonsrate viser heller ingen signifikant forandring i den observerte perioden. Postoperativ komplikasjonsrate Figur 14: Postoperativ komplikasjonsrate NGER februar 2013 til mars 2015 Stigning av laparoskopiske postoperative komplikasjoner i det første kvartal 2015 synes påfallende. Gjennomgang av operasjonsparameter og pasientkarakteristika gir ingen forklaring, f. eks. økt andel avanserter laparoskopier eller økt andel pasienter med comorbiditet, for økt rate postoperative laparoskopiske komplikasjoner. 29

30 Figur 15: Prosentvis fordeling av reoperasjoner etter endoskopiske inngrep NGER februar 2013 til mars % reoperasjoner ved kombinerte inngrep (laparoskopi og hysteroskopi) i oppstartåret 2013 synes i første omgang høyt sammenliknet med 2014 og 1. kvartal 2015, men insamlede data fra 2013 er svært selekterte på grunn av lav prosentandel av innrapportering. 30

31 Andelen postoperative komplikasjoner gradert etter alvorlighetsgrad Figur 16: Andelen postoperative komplikasjoner gradert etter alvorlighetsgrad NGER februar 2013 til mars 2015 Stor andel sårinfeksjoner og urinveisinfeksjoner etter laparoskopier er årsak til høy andel lite alvorlige postoperative komplikasjoner ved laparoskopi. 31

32 Odds ratio for laparoskopiske intra- og postoperative komplikasjoner og ved konvertert laparoskopi til laparatomi mellom enkelte variabler Tabell 1: Odds ratio for laparoskopiske intra- og postoperative komplikasjoner og konvertert laparoskopi til laparatomi mellom enkelte vaariabler NGER februar 2013 til mars

33 Signifikans- og regresjonsanalysen fører til faktorer som er koblet med forhøyet komplikasjonsrate. Fedme var tidligere en kontraindikasjon for laparoskopi med hensyn på pasientens comorbiditet. I dag er laparoskopier på svært overvektige ikke lengre en sjelden fenomen. Bedre teknikk, utstyr og forståelse av fysiologiske forandringer forårsaket av laparoskopier ved overvektige pasienter fører sannsynlig til reduksjon av intra og postoperative risikoer. Høy BMI (> 35) reduserer risikoen for postoperative komplikasjoner (blødninger, organskade) signifikant, men øker risiko for postoperative sårinfeksjoner. Diabetes mellitus øker risiko for postoperativ organskade signifikant. Hjertesykdomer og hypertonus øker risiko for intraabdominale komplikasjoner, f. eks. intraabdominale blødninger. Pasienter med carcinoma in situ på portio har signifikant forhøyet risiko for intraabdominale blødninger ved laparoskopi. Intraoperative komplikasjoner (blødninger, organskader) øker risikoen for postoperative infeksjoner (urinveisinfeksjon og intraabdominale infeksjoner) signifikant. Robotkirurgi reduserer risikoen for postoperative tarmskader signifikant. 33

34 Komplikasjoner knyttet til sosiale parameter 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Prosentvis fordeling av reoperasjoner Grunnskole Videregående Høyskole < 4 år Høyskole > 4 år skole Figur 17: Odds ratio for komplikasjoner knyttet til sosiale parameter NGER februar 2013 til mars 2015 Lav utdanningsstatus er knyttet til signifikant forhøyet risiko for reoperasjoner. 34

35 Prosentvis fordeling av laparoskopiske postoperative komplikasjoner Tabell 2: Prosentvis fordeling av laparoskopiske postoperative komplikasjoner NGER februar 2013 til mars 2015 Infeksjon (urinveisinfeksjon og sårinfeksjon) etter laparoskopi [10%] er det hyppigste komplikasjon. Andelen postoperative infeksjoner ved laparoskopi er høy og bør gi grunnlag for økt fokus på hygiene, laparoskopiske teknikker og bruk av antibiotikaprofylakse Organskader etter laparoskopi er ca. 1% og sammenliknet med komplikasjoner i verdenslitteraturen (1,2,3,4,5,6,7,8,9) på det samme nivå. Totalt sett er postoperative komplikasjonsraten ved laparoskopi høy (12%) sammenliknet med komplikasjoner i verdenslitteraturen (1,2,3,4,5,6,7,8,9). Dataene er som tidligere nevnt svært selekterte på grunn av fortsatt ikke tilfredsstellende lav prosentandel av innrapportering av totale antall laparoskopier i Norge. 35

36 Prosentvis fordeling av laparoskopiske intraoperative komplikasjoner og konvertering til laparatomi Access complication With technical equipment Early postoperative complications With uterus manipulator 0,35 0,17 0,26 0,26 Intraabdominal complications 1,34 Converted laparoscopy to laparotomy 2,77 0,00 1,00 2,00 3,00 % Figur 18: Prosentvis fordeling av laparoskopiske intraoperative komplikasjoner og konvertering til laparatomi NGER februar 2013 til mars 2015 Intraabdominale komplikasjoner ved laparoskopi er svært høyt (1,34%) sammenliknet med tilgangsproblemer (0,35%), problemer med utstyr (0,17) eller uterusmanipulator (0,26). 36

37 Prosentvis fordeling av laparoskopiske intraabdominale komplikasjoner Nerve damage 0,00 Ureter damage 0,04 intestinal damage 0,13 Urinary bladder 0,17 Bleeding 0,35 % 0,00 0,10 0,20 0,30 0,40 Figur 19: Prosentvis fordeling av laparoskopiske intraabdominale komplikasjoner NGER februar 2013 til mars 2015 Videre analyse av intraabdominale komplikasjoner ved laparoskopi viser at intraabdominale blødninger (0,35%) er hyppigst, fulgt av blæreskader (0,17%), tarmskader (0,13%), ureterskader (0,04%) og nerveskader (0%). 37

38 Prosentvis fordeling av hysteroskopiske intraoperative komplikasjoner Bleeding 0,42 With technical equipment 0,32 Perforation 1,79 Overload of fluid 0,53 Converted hysteroscopy 0,21 % 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 Figur 20: Prosentvis fordeling av hysteroskopiske intraoperative komplikasjoner NGER februar 2013 til mars 2015 Det hyppigste hysteroskopiske intraoperative komplikasjon er uterusperforasjon (1,79%). 38

39 Prosentvis fordeling av hysteroskopiske postoperative komplikasjoner Reoperation Organ damage 0,11 0,00 Infection 2,42 Equipment 0,00 Bleeding 1,48 % 0,00 1,00 2,00 3,00 Figur 21: Prosentvis fordeling av hysteroskopiske postoperative komplikasjoner NGER februar 2013 til mars 2015 Det hyppigste hysteroskopiske postoperative komplikasjon er infeksjon (2,42%). 3.5 Resultater på institutsnivå Avdelinger som har registrert mindre enn ti pasienter er ikke analysert. 39

40 Prosentvis fordeling av laparoskopier Adnexoperasjon Sterilisering Antall Hysterectomi (%) Avdeling (%) (%) pasienter Gynekologisk avdeling (OUS) 26,55 71,09 0, Gynekologiseksjon, Tønsberg 35,97 61,76 5, Kvinneklinikken, Bergen 29,89 60,92 5, Gyn Gjøvik 40,76 77,31 5, Gyn/Føde avdeling (Venste Viken) 34,03 60,21 2, Kvinneklinikken, Stavanger 31,75 64,29 3, A-KBARN, Bodø 40,86 61,29 10,75 93 Avd for gyn kreft Radiumhospitalet 79,03 77,42 0,00 62 Kvinneklinikken, Førde 11,67 68,33 18,33 60 Mo i Rana GYN 33,33 68,89 15,56 45 Enhet gynekologiske leger (Finnmarkssykehuset) 13,64 54,55 13,64 44 Ålesund GYN 64,10 87,18 0,00 39 Kvinneklinikken, Kristiansand 40,63 53,13 15,63 32 Molde GYN 6,67 66,67 10,00 30 Volda GYN 4,55 72,73 22,73 22 Kvinneavdeling, Haugesund 41,18 76,47 5,88 17 Gyn Elverum 15,38 76,92 23,08 13 Gyn seksjon RS ( Venste Viken) 7,69 53,85 15,38 13 Sandnessjøen GYN 54,55 27,27 0,00 11 Voss Gynekologisk avdeling 0,00 14,29 42,86 7 Enhet fro Gynekologiske leger ( Finnmarkssykehuset) 33,33 33,33 0,00 3 Gynekologi-generell St.Olav 50,00 100,00 0,00 2 KK føde/gyn seksjon Harstad 50,00 50,00 0,00 2 Gynekologi/Fødsler, Kongsberg 0,00 100,00 0,00 1 Totalsum 33,10 66,03 5, Tabell 3: Prosentvis fordeling av laparoskopier NGER februar 2013 til mars

41 Brukte instrumenter Avdeling MORCELLA TOR HARMONIC SCALPELL PLASMAJE T PORTIOAD APTER THUNDERB EAT ROBOT KIRURGI A-KBARN, Bodø Avd for gyn kreft Radiumhospitalet Enhet fro Gynekologiske leger ( Finnmarkssykehuset) Enhet gynekologiske leger (Finnmarkssykehuset) Gyn Elverum Gyn Gjøvik Gyn seksjon RS ( Venste Viken) Gyn/Føde avdeling (Venste Viken) Gynekologi/Fødsler, Kongsberg Gynekologi-generell St.Olav Gynekologiseksjon, Tønsberg Gynekologisk avdeling (OUS) KK føde/gyn seksjon Harstad Kvinneavdeling, Haugesund Kvinneklinikken, Bergen Kvinneklinikken, Førde Kvinneklinikken, Kristiansand Kvinneklinikken, Stavanger Mo i Rana GYN Molde GYN Sandnessjøen GYN Volda GYN Voss Gynekologisk avdeling Ålesund GYN Totalsum Tabell 4: Oversikt over brukte instrumenter ved laparoskopi NGER februar 2013 til mars

42 Avdeling / (n=2308) Laparoskopiske postoperative komplikasjoner Postop. Blødning (%) Problemer Infeksjoner Organskad Reoperasj med utstyr (%) e (%) oner (%) (%) Komplikasj oner total (%) Hysterecto mi (%) Adnexoper asjon (%) Steriliserin g (%) Antall pasienter Gynekologisk avdeling (OUS) 1,07 0,64 5,35 0,86 0,43 7,07 26,55 71,09 0, Gynekologiseksjon, Tønsberg 1,58 0,00 11,54 0,68 2,49 13,57 35,97 61,76 5, Kvinneklinikken, Bergen 2,30 0,57 12,07 2,01 1,72 14,37 29,89 60,92 5, Gyn Gjøvik 2,10 0,00 13,03 0,84 0,84 13,45 40,76 77,31 5, Gyn/Føde avdeling (Venste Viken) 3,14 0,00 9,42 1,05 2,62 12,57 34,03 60,21 2, Kvinneklinikken, Stavanger 1,59 0,00 13,49 0,79 4,76 15,08 31,75 64,29 3, A-KBARN, Bodø 0,00 0,00 10,75 0,00 1,08 11,83 40,86 61,29 10,75 93 Avd for gyn kreft Radiumhospitalet 3,23 0,00 20,97 3,23 0,00 24,19 79,03 77,42 0,00 62 Kvinneklinikken, Førde 1,67 0,00 5,00 1,67 3,33 8,33 11,67 68,33 18,33 60 Mo i Rana GYN 0,00 0,00 6,67 2,22 2,22 6,67 33,33 68,89 15,56 45 Enhet gynekologiske leger (Finnmarkssykehuset) 0,00 0,00 13,64 0,00 0,00 13,64 13,64 54,55 13,64 44 Ålesund GYN 2,56 0,00 5,13 2,56 2,56 12,82 64,10 87,18 0,00 39 Kvinneklinikken, Kristiansand 3,13 0,00 3,13 0,00 3,13 6,25 40,63 53,13 15,63 32 Molde GYN 0,00 0,00 10,00 0,00 0,00 10,00 6,67 66,67 10,00 30 Volda GYN 0,00 0,00 4,55 0,00 0,00 4,55 4,55 72,73 22,73 22 Kvinneavdeling, Haugesund 0,00 0,00 17,65 5,88 5,88 23,53 41,18 76,47 5,88 17 Gyn Elverum 7,69 0,00 0,00 0,00 0,00 7,69 15,38 76,92 23,08 13 Gyn seksjon RS ( Venste Viken) 7,69 0,00 0,00 0,00 0,00 7,69 7,69 53,85 15,38 13 Sandnessjøen GYN 0,00 0,00 9,09 0,00 0,00 9,09 54,55 27,27 0,00 11 Voss Gynekologisk avdeling 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 14,29 42,86 7 Enhet fro Gynekologiske leger ( Finnmarkssykehuset) 0,00 0,00 33,33 0,00 0,00 33,33 33,33 33,33 0,00 3 Gynekologi-generell St.Olav 0,00 0,00 50,00 0,00 0,00 50,00 50,00 100,00 0,00 2 KK føde/gyn seksjon Harstad 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 50,00 50,00 0,00 2 Gynekologi/Fødsler, Kongsberg 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 100,00 0,00 1 Totalsum (N=2308) 1,73 0,22 10,05 1,08 1,69 12,05 33,10 66,03 5,50 Tabell 5: Laparoskopiske postoperative komplikasjoner NGER februar 2013 til mars

43 Laparoskopiske postoperative komplikasjoner - Lite alvorlig - Postop. Blødning Problemer med Infeksjone Organska Reoperasj Komplikas joner total Hysterect Adnexope Steriliserin Antall Avdeling / (N=219) (%) utstyr (%) r (%) de (%) oner (%) (%) omi (%) rasjon (%) g (%) pasienter Gynekologisk avdeling (OUS) 0,21 0,64 4,71 0,64 0,00 6,21 1,28 4,50 0, Gynekologiseksjon, Tønsberg 1,13 0,00 9,50 0,00 0,00 10,41 4,75 5,43 0, Kvinneklinikken, Bergen 0,86 0,29 9,77 0,86 0,00 11,49 4,60 8,33 0, Gyn Gjøvik 0,84 0,00 11,34 0,00 0,00 11,76 6,30 9,66 0, Gyn/Føde avdeling (Venste Viken) 2,62 0,00 7,85 0,00 0,00 9,42 4,19 5,76 0, Kvinneklinikken, Stavanger 0,00 0,00 7,94 0,79 0,00 8,73 5,56 5,56 0, A-KBARN, Bodø 0,00 0,00 9,68 0,00 1,08 10,75 4,30 7,53 0,00 93 Avd for gyn kreft Radiumhospitalet 0,00 0,00 14,52 3,23 0,00 17,74 14,52 14,52 0,00 62 Kvinneklinikken, Førde 0,00 0,00 5,00 0,00 0,00 5,00 1,67 5,00 0,00 60 Mo i Rana GYN 0,00 0,00 4,44 0,00 0,00 4,44 2,22 2,22 2,22 45 Enhet gynekologiske leger (Finnmarkssykehuset) 0,00 0,00 9,09 0,00 0,00 9,09 0,00 4,55 0,00 44 Ålesund GYN 0,00 0,00 5,13 2,56 0,00 10,26 7,69 10,26 0,00 39 Kvinneklinikken, Kristiansand 3,13 0,00 0,00 0,00 0,00 3,13 0,00 3,13 0,00 32 Molde GYN 0,00 0,00 10,00 0,00 0,00 10,00 0,00 10,00 0,00 30 Volda GYN 0,00 0,00 4,55 0,00 0,00 4,55 0,00 0,00 0,00 22 Kvinneavdeling, Haugesund 0,00 0,00 17,65 0,00 0,00 17,65 5,88 11,76 5,88 17 Gyn Elverum 7,69 0,00 0,00 0,00 0,00 7,69 7,69 7,69 0,00 13 Gyn seksjon RS ( Venste Viken) 7,69 0,00 0,00 0,00 0,00 7,69 0,00 0,00 7,69 13 Sandnessjøen GYN 0,00 0,00 9,09 0,00 0,00 9,09 9,09 0,00 0,00 11 Enhet fro Gynekologiske leger ( Finnmarkssykehuset) 0,00 0,00 33,33 0,00 0,00 33,33 0,00 33,33 0,00 3 Gynekologi-generell St.Olav 0,00 0,00 50,00 0,00 0,00 50,00 0,00 50,00 0,00 2 Totalsum (N=2308) 0,83 0,17 8,22 0,44 0,04 9,53 4,09 6,53 0,30 Tabell 6: Laparoskopiske postoperative komplikasjoner, lite alvorlig NGER februar 2013 til mars

44 Laparoskopiske postoperative komplikasjoner - Moderat alvorlig - Avdeling / (N=37) Postop. Blødning (%) Probleme r med utstyr (%) Infeksjon er (%) Organska de (%) Komplika Reoperas Hysterect sjoner joner (%) omi (%) total (%) Adnexop erasjon (%) Steriliseri ng (%) Antall pasienter Gynekologisk avdeling (OUS) 0,86 0,00 0,64 0,21 0,43 0,86 0,43 0,86 0, Gynekologiseksjon, Tønsberg 0,23 0,00 1,36 0,45 1,58 1,81 1,13 0,68 0, Kvinneklinikken, Bergen 0,86 0,29 1,44 0,29 0,57 1,72 0,86 1,15 0, Gyn Gjøvik 0,42 0,00 0,84 0,00 0,00 0,84 0,84 0,84 0, Kvinneklinikken, Stavanger 1,59 0,00 2,38 0,00 1,59 3,17 0,79 1,59 0, A-KBARN, Bodø 0,00 0,00 1,08 0,00 0,00 1,08 1,08 1,08 0,00 93 Avd for gyn kreft Radiumhospitalet 3,23 0,00 6,45 0,00 0,00 6,45 6,45 1,61 0,00 62 Kvinneklinikken, Førde 0,00 0,00 0,00 1,67 1,67 1,67 0,00 1,67 0,00 60 Enhet gynekologiske leger (Finnmarkssykehuset) 0,00 0,00 4,55 0,00 0,00 4,55 2,27 2,27 2,27 44 Kvinneklinikken, Kristiansand 0,00 0,00 3,13 0,00 3,13 3,13 3,13 0,00 0,00 32 Kvinneavdeling, Haugesund 0,00 0,00 0,00 5,88 5,88 5,88 5,88 5,88 0,00 17 Gyn/Føde avdeling (Venste Viken) 7,69 0,00 7,69 0,00 15,38 23,08 7,69 7,69 0,00 13 Totalsum (N=2308) 0,61 0,04 1,21 0,26 0,78 1,60 0,95 0,91 0,09 Tabell 7: Laparoskopiske postoperative komplikasjoner, moderat alvorlig NGER februar 2013 til mars

45 Laparoskopiske postoperative komplikasjoner - Alvorlig - Avdeling / (N=22) Postop. Blødning (%) Problemer med utstyr (%) Infeksjoner (%) Organskad e (%) Reoperasjo ner (%) Komplikasj oner total (%) Hysterecto mi (%) Adnexopera sjon (%) Sterilisering (%) Antall pasienter Gynekologiseksjon, Tønsberg 0,23 0,00 0,68 0,23 0,90 1,36 1,36 0,68 0, Kvinneklinikken, Bergen 0,57 0,00 0,86 0,86 1,15 1,15 0,57 0,29 0, Gyn Gjøvik 0,84 0,00 0,84 0,84 0,84 0,84 0,42 0,42 0, Kvinneklinikken, Stavanger 0,00 0,00 3,17 0,00 3,17 3,17 0,00 2,38 0, Kvinneklinikken, Førde 1,67 0,00 0,00 0,00 1,67 1,67 1,67 1,67 0,00 60 Mo i Rana GYN 0,00 0,00 2,22 2,22 2,22 2,22 2,22 2,22 0,00 45 Ålesund GYN 2,56 0,00 0,00 0,00 2,56 2,56 2,56 2,56 0,00 39 Gyn/Føde avdeling (Venste Viken) 0,00 0,00 15,38 15,38 23,08 23,08 7,69 15,38 0,00 13 Totalsum (N=2308) 0,30 0,00 0,65 0,39 0,87 0,95 0,56 0,56 0,00 Tabell 8: Laparoskopiske postoperative komplikasjoner, alvorlig NGER februar 2013 til mars

46 Alvorlige laparoskopiske postoperative komplikasjoner knyttet til hoveddiagnose og -prosedyre Avdeling A419 d259 D27 D282 K659 K660 N700 N851 N920 N921 N926 N941 N946 N949 N958 Totalsum Gyn Gjøvik Gyn/Føde avdeling (Venste Viken) Gynekologiseksjon, Tønsberg Kvinneklinikken, Bergen Kvinneklinikken, Førde 1 1 Kvinneklinikken, Stavanger Mo i Rana GYN 1 1 Ålesund GYN 1 1 Totalsum Avdeling JAH01 JAK01 JAK04 JAL21 JAP00 laf00 LAF10 LAF11 LBA01 LBE01 LCC11 LCD01 LCD04 LCD11 Totalsum Gyn Gjøvik Gyn/Føde avdeling (Venste Viken) Gynekologiseksjon, Tønsberg Kvinneklinikken, Bergen Kvinneklinikken, Førde 1 1 Kvinneklinikken, Stavanger Mo i Rana GYN 1 1 Ålesund GYN 1 1 Totalsum Tabell 9: Alvorlige laparoskopiske postoperative komplikasjoner knyttet til hoveddiagnose og -prosedyre NGER februar 2013 til mars

47 Hysteroskopiske postoperative komplikasjoner Postop. Blødning (%) Probleme r med utstyr (%) Komplika Infeksjone Organska Reoperasj sjoner r (%) de (%) oner (%) total (%) Antall pasienter Avdeling Gyn Gjøvik 2,50 0,00 2,50 0,00 0,00 4, Gynekologiseksjon, Tønsberg 0,65 0,00 2,58 0,00 0,00 3, Gynekologisk avdeling (OUS) 1,95 0,00 1,95 0,00 0,65 3, Gyn/Føde avdeling (Venste Viken) 0,00 0,00 3,33 0,00 0,00 3, A-KBARN, Bodø 2,33 0,00 2,33 0,00 0,00 4,65 86 Molde GYN 1,75 0,00 3,51 0,00 0,00 3,51 57 Kvinneklinikken, Bergen 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 39 Kvinneklinikken, Stavanger 0,00 0,00 2,63 0,00 0,00 2,63 38 Kvinneklinikken, Førde 2,86 0,00 5,71 0,00 0,00 8,57 35 Enhet gynekologiske leger (Finnmarkssykehuset) 3,85 0,00 0,00 0,00 0,00 3,85 26 Mo i Rana GYN 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 11 Volda GYN 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 11 Gyn seksjon RS ( Venste Viken) 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 7 Kvinneavdeling, Haugesund 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 6 Kvinneklinikken, Kristiansand 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 6 Voss Gynekologisk avdeling 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 4 Gyn Elverum 33,33 0,00 0,00 0,00 0,00 33,33 3 Enhet fro Gynekologiske leger ( Finnmarkssykehuset) 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 1 Totalsum 1,48 0,00 2,42 0,00 0,11 3, Tabell 10: Hysteroskopiske postoperative komplikasjoner NGER februar 2013 til mars 2015 Kapittel 4 Metoder for å fange opp data Registrering av personopplysninger skjer elektronisk etter inngrepet ved det enkelte sykehus gjennom kvalitetsregisterportalen via Norsk Helsenett. Pålogging til NGER foregår med en tofaktorautentisering av brukere. Det kan bare autorisert sykehuspersonale (leger, sykepleier og helsesekretærer) registrere seg som bruker. Fire uker etter operasjonen sender NGER kontoret et spørreskjema til pasienten. Ved manglende respons får pasienten et spørreskjema igjen og deretter ble pasienten kontaktet via telefon. 47

48 Kapittel 5 Metodisk kvalitet 5.1 Antall registreringer I 2014 ble pasienter fullstendig registrert i NGER. I oppstartsperioden ble 740 pasienter fullstendig registrert. Ved slutten av 2014 har 23 institusjoner i 15 HF registrert i NGER. Det er 39 gynekologiske avdelinger med hysteroskopisk og laparoskopisk virksomhet i Norge. Alle store avdelinger med unntak av UNN Tromsø, St. Olavs Hospital og Akershus Universitetssykehus har registrert i NGER. 48

49 Komplett registrerte pasienter / avdeling (prosent) Figur 22: Antall registrerte pasienter per avdeling NGER februar 2013 til mars Metode for beregning av dekningsgrad For å sammenlikne dataene fra NGER med NPR ble det lagt en liste med inklusjonsvariabler (diagnosegruppe koplet mot prosedyrekoder, tabell 3 og 4). Det ble trukket ut opplysninger fra NPRs filer med avdelingsopphold for kvinner, året 2014 for sammenligning med data fra NGER, året Gjennom hele sammenstillingen ble alle opphold fra NGER og NPR beholdt. Dekningsgrad regnes ut slik: 49

50 ICD-10 koder, hovedtilstand, som danner grunnlag for kobling mellom NPR og NGER, 2014 C52 D25.1 N73.3 N82.1 N85.9 N94.1 O00.1 O05.0 R10.1 C53.0 D25.2 N73.4 N82.2 N86 N94.2 O00.2 O05.1 R10.2 C53.1 D25.9 N73.5 N82.3 N87.0 N94.3 O00.8 O05.2 R10.3 C53.8 D26.0 N73.6 N82.4 N87.1 N94.4 O00.9 O05.3 R10.4 C53.9 D26.1 N73.8 N82.5 N87.2 N94.5 O01.0 O05.4 T81.0 C54.0 D26.7 N73.9 N82.8 N87.9 N94.6 O01.1 O05.5 T81.1 C54.1 D26.9 N74.0 N82.9 N88.0 N94.8 O01.9 O05.6 T81.2 C54.2 D27 N74.1 N83.0 N88.1 N94.9 O02.0 O05.7 T81.3 C54.3 D28.1 N74.2 N83.1 N88.2 N95.0 O02.1 O05.8 T81.4 C54.8 D28.2 N74.3 N83.2 N88.3 N95.1 O02.8 O07.0 T81.7 C54.9 D28.7 N74.4 N83.3 N88.4 N96 O02.9 O07.1 T81.8 C55 D28.9 N74.8 N83.4 N88.8 N97.0 O03.0 Q50.0 T81.9 C56 D39.0 N80.0 N83.5 N88.9 N97.1 O03.1 Q50.1 T83.3 C57.0 D39.1 N80.1 N83.6 N91.0 N97.2 O03.2 Q50.2 T83.4 C57.1 D39.2 N80.2 N83.7 N91.1 N97.3 O03.3 Q50.3 T83.5 C57.2 D39.7 N80.3 N83.8 N91.2 N97.4 O03.4 Q50.4 T83.6 C57.3 N32.1 N80.4 N83.9 N91.3 N97.8 O03.5 Q50.5 T83.8 C57.4 N32.2 N80.5 N84.0 N91.4 N97.9 O03.6 Q50.6 T83.9 C57.7 N39.3 N80.8 N84.1 N91.5 N98.0 O03.7 Q51.0 C57.8 N39.4 N80.9 N84.8 N92.0 N98.1 O03.8 Q51.1 C57.9 N70.0 N81.0 N84.9 N92.1 N98.2 O03.9 Q51.2 C58 N70.1 N81.1 N85.0 N92.2 N98.3 O04.0 Q51.3 C76.2 N70.9 N81.2 N85.1 N92.3 N98.8 O04.1 Q51.4 C76.3 N71.0 N81.3 N85.2 N92.4 N98.9 O04.2 Q51.5 C77.2 N71.1 N81.4 N85.3 N92.5 N99.0 O04.3 Q51.6 C77.5 N71.9 N81.5 N85.4 N92.6 N99.1 O04.4 Q51.7 C77.8 N72 N81.6 N85.5 N93.0 N99.2 O04.5 Q51.8 C77.9 N73.0 N81.8 N85.6 N93.8 N99.3 O04.6 Q51.9 C79.6 N73.1 N81.9 N85.7 N93.9 N99.4 O04.7 Q52.0 D25.0 N73.2 N82.0 N85.8 N94.0 O00.0 O04.8 R10.0 Tabell 3: Inklusjonsdiagnoser. Trukket ut fra alle hoved- og tilleggtilstandskoder. 50

51 NCSP-koder som danner grunnlag for kobling mellom NPR og NGER, 2014 JAH01 LAB11 LBB01 LCB97 LEW97 LCC05 JAL01 LAB21 LBB11 LCC01 LGA11 LCG02 JAL11 LAB96 LBC07 LCC11 LGA21 LCW98 JAL24 LAB97 LBC11 LCC97 LGA97 LGA22 JAL24 LAC01 LBC21 LCD01 LWC01 ULC02 JAL31 LAC11 LBC97 LCD04 LWE01 ULC05 JAL97 LAC21 LBD01 LCD11 LWF01 JAP01 LAC31 LBE01 LCD31 LWW97 JEA01 LAC97 LBF01 LCF01 MAW97 JFA71 LAD01 LBF11 LCF11 MWC01 JFA81 LAE11 LBF31 LCF97 MWE01 JGB01 LAE21 LBF41 LCG11 MWF01 JGB04 LAF01 LBF52 LCG21 MWW97 JGB31 LAF11 LBF61 LCG31 PJD63 KCD97 LAG01 LBF97 LCG41 PJD64 KCH01 LAG11 LBW97 LCG97 PJD97 LAA01 LAG21 LCA01 LCW97 LCA22 LAA11 LAG97 LCB01 LEF41 LCB25' LAA97 LAW97 LCB11 LEF51 LCB28 LAB01 LBA01 LCB14 LEF97 LCB32 Tabell 4: Inklusjonsparameter porsedyrekoder 51

52 5.3 Dekningsgrad på institusjonsnivå Dekningsgradanalysen i samarbeid med SKDE og NPR er pågående siden flere måneder og nesten avsluttet. Følgende resultater ansees derfor under forbehold. Det er flere særskilte utfordringer knyttet til forskjeller i NPR og NGER. Forskjellige kodepraksis i NGER og NPR fører til flere problemstillinger. De fleste institusjoner rapporterer til NPR på et nivå som sammenfaller med helseforetaket. Slike rapporteringsenheter er i de fleste tilfeller mulig å splitte ved hjelp av avdelingskoder eller behandlingsstedkoder. Rapporteringsenheter som ikke koder behandlingssted godt nok, eller som har tverrgående avdelingsstruktur kan ikke splittes. For Sykehuset i Vestfold HF og Oslo universitetssykehus HF har det ikke vært mulig å dele opp rapporteringsenheten i mer detaljerte behandlingssteder (10). Det er 22 institusjoner i 15 helseforetak og ett privat institusjon som registrerer i NGER. 16 helseforetak som registrer ikke er ekskludert fra dekningsgradanalysen. Dekningsgrad på institusjonsnivå supplerer vi når dekningsgradanalysen ble avsluttet. 52

53 Inkluderte institusjoner (har registrert i NGER) Stiftelsen Betanien Bergen Helgelandsykehus HF Helse Bergen HF Helse Finnmark HF Helse Fonna HF Helse Førde HF Helse Møre og Romsdal HF Nordlandssykehuset HF Oslo Universitetssykehus HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Innlandet HF Helse Stavanger HF Sørlandet Sykehus HF Vestre Viken HF UNN HF Mo i Rana Sykehus Sandnessjøen Sykehus Haukeland Universitetssykehus Voss Sykehus Hammerfest Sykehus Haugesund Sykehus Førde Sykehus Ålesund Sykehus Volda Sykehus Molde Sykehus Bodø Sykehus Ullevål Radiumhospitalet Tønsberg Sykehus Gjøvik Sykehus Elverum Sykehus Stavanger Universitetssykehus Kristiansand Sykehus Drammen Sykehus Ringerike Sykehus Kongsberg Sykehus Tromsø Universitetssykehus Tabell 5: Inkluderte institusjoner som har registrert i NGER