Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten

Transkript

1 Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten 2. møte i Referansegruppen Tromsø 7. mai 2008 RAPPORT

2 Forord er teknisk arrangør av møtene i Referansegruppen. Møtet 7. mai 2008 i Tromsø ble ledet av avdelingsdirektør Bjørn Fossli Johansen, sekretær for rapporten er rådgiver Stein Ø. Nilsen. Innledning Formålet med forvaltningsplanen er å legge til rette for verdiskapning gjennom bærekraftig bruk av ressurser og goder i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte og produktivitet Regjeringen har etablert en referansegruppe for arbeidet med økosystembasert forvaltning av Barentshavet som skal bestå av berørte interessegrupper, herunder næringslivsinteresser, frivillige organisasjoner og samiske interesser. I tillegg er det nedsatt tre tverrfaglige arbeidsgrupper henholdsvis styrt av Havforskningsinstituttet, og som hver skal legge fram årlige rapporter. Figur 1: Struktur for organisering av arbeidet med forvaltningsplanen

3 Møtet ble åpnet av avdelingsdirektør Bjørn Fossli Johansen,. Lederne i de tre arbeidsgruppene holdt innlegg om de framlagte rapportene; Bjørn Fossli Johansen,, Faglig forum Knut Sunnanå, Havforskningsinstituttet, Overvåkingsgruppen Arve Dimmen,, Forum for Risiko Avdelingsdirektør Knut F. Krøpelien fra Miljøverndepartementet holdt innlegg om regjeringens arbeid med Forvaltningsplan for Barentshavet. Totalt 56 deltok under de innledende foredragene og 48 i arbeidsgruppene. I arbeidsgruppene ble mangler og forslag til temaer som var lite fremhevet i forvaltningsplanen tatt opp. Gruppearbeidene ble lagt frem i plenum, og spørsmål og synspunkter om videre arbeid med forvaltningsplanen ble diskutert. Oppsummering av gruppearbeidet De tre forskjellige gruppene har valgt å avlevere forskjellig typer referat fra sitt arbeid, dette er gjengitt i kapitlene nedenunder. I fremtiden vil sekretariatet lage en mal for referatene fra eventuelle gruppearbeid. Gruppe A: Overvåkningsgruppen Ledet av Knut Sunnanå, Havforskningsinstituttet Referent: Per Arneberg, Innspill1: Et sentralt innspill var at rapportene fra overvåkingen i større grad må brukes til å få frem helhetsbildet i økosystemet og belyse sammenhenger, spesielt samvariasjon av viktige kommersielle arter. Det ble påpekt at det særlig vil kunne danne grunnlag for å gjøre vurderinger av hva som er resultat av menneskeskapt påvirkning og hva som skyldes naturlig variasjon i økosystemet. Et eksempel som ble nevnt var nedgangen i en rekke sjøfuglbestander som er avdekket gjennom SEAPOP-programmet. Skyldes disse menneskelig påvirkning eller er de resultat av naturlige endringer i økosystemet? Innspill 2: Langs de samme linjene ble det diskutert hvordan arbeidene som gjøres i Barentshavsgruppene skal brukes generelt i forvaltningen. Her ble det løftet frem at det er behov for å knytte det som rapporteres til behov for tiltak slik at en kommer i inngrep med sentrale forvaltningsprosesser, som for eksempel kvotereguleringen for fiske. Fra Miljøverndepartementet ble det likevel understreket at rollen til Barentshavsgruppene er å peke på behov for tiltak, men ikke foreslå spesifikke tiltak. Innspill 3: Det ble videre diskutert om en har de riktige indikatorene for å belyse sentrale prosesser og gjøre helhetsvurderinger. Her ble det trukket frem at det er nødvendig å gjøre gode prioriteringer i valg av indikatorer. Det ble også uttrykt

4 bekymring for at det ikke er utviklet indikatorer for benthos (bunndyrsamfunn), og det ble påpekt behov for indikatorer for arter en vet lite om, som for eksempel geléplankton. Gruppe B: Risikoutvikling og metoder for risikoanalyse. Ledet av Arve Dimmen, Referent: Ronny Vågsholm, Hensikten med gruppearbeidet var å få tilbakemeldinger på utkastet av den foreløpige rapport fra Risikogruppen. Innspill 1: Noen mente at den foreløpige rapport fra Risikogruppen burde vært utsendt tidligere til aktørene, slik at en kunne stille bedre forberedt til møte. Det bør jobbes mer med å stille konkrete spørsmål/caser til referansegruppen. Dette for å gi oss i Risikogruppen tydeligere og bedre tilbakemelding. Innspill 2: Det ble hevdet at begrepet risiko var for rundt beskrevet i rapporten, og at det var behov for ytterlig bearbeidelse og innstramning. I denne diskusjon er det viktig at risikobegrepet ikke blir for bredt, sett opp mot det som er gitt i mandatet. Risikogruppen mener vi har truffet bra med definisjonen av risiko i denne konteksten, vi må vokte oss for å bli for akademisk. Definisjoner på side 11 bør inngå på side 5 om begrepet Risiko Risikogruppen må være bevisst på at det kan være hensiktsmessig å benytte ulike detaljeringer i fremstilling av risikobegrepet, herunder eksternt og internt bruk. Innspill 3: Det var et savn at Worst Case scenario ikke var beskrevet i rapporten, en slik beskrivelse kan styrke redeligheten i debatten. Det skal gjennomføres en gjennomgang av ulike hendelser. Innspill 4: Sårbare og verdifulle områder er begreper som en må sørge for er klart definert og at en har felles forståelse for begrepene. Direktoratet for naturforvaltning (DN) er i startgropen for et omfattende arbeid i utviklingen av disse begrepene, dette vil arbeidet gi oss en felles

5 forståelse. Det er også meningen at dette arbeidet skal gi et visuelt verktøy i form av kartutsnitt, noe som helt klart vil forenkle forståelse av begrepene. Vi tar til etterretning at vi bør være tydeligere i beskrivelsen av disse begrepene i neste rapport. Utvikling av sårbarhetskriterier bør vurderes å sendes ut til referansegruppen for kommentering. Innspill 5: Det ble poengtert viktigheten av å dekke sekundære risikokonsekvenser som for eksempel samfunnsmessige konsekvenser og matsikkerhet bedre i rapporten. Ligger inne i planene og vil komme. Det vil undersøkes nærmere om Risikogruppen har nok informasjon om de samfunnsmessige konsekvensene. Innspill 6: Det bør arbeides videre med hvordan klimaendringene vil påvirke risikoen i forvaltningsområdet. Herunder at trafikkmønsteret kan endres ved at nordøstpassasjen åpnes og blir en kommersiell skipstrafikkrute. Videre kan det tenkes at klimaendringer kan påvirke værforholdene i negativ retning, som kan medføre til større hyppighet av ekstremvær. Arbeidet med Klimaendringer og risiko ligger inne i planene og vil komme med i det videre arbeidet.. Innspill 7: Viktigheten av at aktivitets beskrivelser gjøres slik at det er mulig å sammenlikne de ulike sektorers bidrag til miljøskade. Det gjenstår å balansere beskrivelsen for de ulike sektorene, for bedre å kunne sammenligne miljørisikobidrag. Ordinær driftspåvirkning bør også beskrives, men dette er utenfor Risikogruppen område og vil bli løftet til Faglig forum. (felles mal for beskrivelse av aktivitet) Innspill 8: Det er viktig å synliggjøre tiltak som påvirker risikoen siden utgivelsen av St.melding nr 8. Her med tanke på Vardø Trafikksentral (VTS), etablering av seilingsled utenfor kysten, forbud/begrensninger i bruk av tungolje osv.. Risikogruppen er enig i dette.

6 Innspill 9: Rapporten mangler en god og realistisk beskrivelse av tilgjengelig oljevernsberedskap i forvaltningsområde. Arbeidet med å beskrive hendelser vil fremtvinge behov for å fremskaffe denne informasjonen. Arbeidet med hendelser gi en indikasjon på dagens kapasitet/beredskap, samt en indikasjon om fremtidig behov. Innspill 10: Rapporten mangler beskrivelse av militær aktivitet. Hvorvidt denne aktivitet er mulig å beskrive / vurdere godt nok med åpne kilder er usikkert. tar ansvar for å be forsvaret om en beskrivelse av aktivitetsnivået til militær skipsfartsaktivitet. Innspill 11: Det ble poengtert at scenariene må være mangfoldige, slik at en unngår å fokusere kun på en type næring / aktør i forvaltningsområdet. Samme som pkt. 7 Tileggskommentarer som kom opp ved gjennomgang i Risikogruppen: tar kontakt med Statens strålevern for videre deltagelse/bidrag Avgrensning av aktivitet som kan medføre risiko utenfor nært opp til forvaltningsområdet. Gruppe C: Kunnskapsbehov Ledet av Cecilie von Quillfeldt,. Referent: Stein Ø. Nilsen,. Kunnskapsbehov har hatt en sentral plass under utarbeidelsen av forvaltningsplanen, så vel som i oppfølgingen. Svar til innspill av Cecilie von Quillfeldt. Innspill 1: Samfunnsøkonomiske hensyn må ivaretas i større grad enn i dag. Hvordan skal dette inkluderes i forvaltningen? Ser ikke spor av de samfunnsøkonomiske spørsmål, bortsett ved forurensninger. Blir dette ivaretatt av Arktisk Råd? Svar: Det blir bl.a. ivaretatt av universitetene, vi blir å ta direkte kontakt med disse institusjonene. Men noen bør også gi signaler til oss. Det trengs ei gruppe utenom miljø for å få belyst de samfunnsmessige behov. Innspill 2:Vanskelig med prioriteringer, i 2010 vil det dukke opp flere spørsmål. Havforskningsinstituttet har økosystemtokt som burde vært lettere tilgjengelig. Hva er det vi prioriterer i Norge i fm. forvaltningsplanen? Hva er det vi prioriterer i kartlegging av olje/fiskeri?

7 Svar: Særlig sørlig del av Barentshavet har prioritet frem mot De nevnte økosystemtoktene + ikke minst resultater fra store program som SEAPOP vil også bidra vesentlig. Innspill 3: Tidsserier lange tidsserier er nødvendige for å kunne trekke holdbare konklusjoner Innspill 4: Introduserte arter, hva vet vi om snøkrabbe og kongekrabbe og virkning på økosystemet? Svar: Begge arter inngår i viktige prosjekter på flere institusjoner, bl.a. Havforskningsinstituttet. Innspill 5: NGU Mareanosamarbeid. Viktig å få institusjoner til å samarbeide pga kostnadene ved tokt. Næring/samfunn inn i planen planen som forvaltningsinstrument bør det arbeides videre med. Innspill 6: Tips fra salen: Samarbeide med Akvaplan niva om høyoppløselig kart i fiskefartøy for å se om total praksis kan forbedres, drivstoff, fangst etc. Drive Mareano videre fra forvaltning til å inngå i næringsutnyttelse. Langsiktig behov, drive effektstudier om hvordan disse data gjør fisket mer effektivt. Innspill 7: Seismikkskyting behov for fullskala forsøk ift. konsekvenser. Var fullskalaforsøk overflødig? Svar: Vi kjenner ikke til hvorfor dette ikke er utført. Men militær/annen aktivitet er vurdert. I ettertid har dette imidlertid hatt stor fokus, bl.a. på havforskningsinstituttet. Innspill 8: Seismikk: 3D er nytt og en vet minst om konsekvensene av dette. Detaljnivået på biologien er god, men på andre områder er det store behov. I hvor stor grad samarbeider en med andre miljø utenfor de som er til stede her i dag? Svar: Enkelte tema vil utpeke seg og små arbeidsgrupper på spesielle tema kan være nødvendig. Innspill 9: Miljø og behov, samfunnsplanmerking, ny Plan og bygningslov (PBL) tar over risiko og beredskap. Bør samkjøres ved behov i forvaltningsplanarbeidet. Innspill 10: Hva er hovedmålsettinga for planen, bør planen endres med den kunnskap vi nå har fått?? Er områder mer/mindre sårbare, hvordan vil klima påvirke, osv? Svar: Planen vil bli løpende justert i forhold til ny kunnskap, uansett tema. Det er en forutsetning som ligger i bunnen av hele planarbeidet. Innspill 11: Tildelinger i forhåndsdefinerte områder (TFO) i tilknytning til sårbare områder, hva med demokratiaspekter? Debatten i media har ført til større åpenhet i arbeidet. Innspill 12: Tverrsektorielt arbeid? Fiskeri, olje, miljø. Alle tre arbeidsgruppene er involvert i disse tema. Innspill 13: Tverrsektorielt nivå i departementene er blitt bedre nå, men ikke så mye i forskningen. Innspill 14: Centre of Marine Resource Management (MAREMA) på Norges Fiskerihøyskole er samfunnsøkonomer som vil jobbe tverrfaglig. Innspill 15: Havforskningsinstituttet har en stor rolle, kan dette fordeles bedre? Svar: Havforskningsinstituttet er svært sentral i oppfølgingen av planen, men dette utelukker på ingen måte andre relevante aktører. Bl.a. deltar mange andre institusjoner i Havforskningsinstituttets omfattende toktprogram.

8 Innspill 16: Kartlegging er ny teknologi, ledet av Havforskningsinstituttet med kartverk/ngu (Norges Geologiske Undersøkelser) som partnere. Infrastrukturen er gratis for fiskeriene, men kan benyttes for effektivisere fangst/kunnskaper. Kan bety at vi må ta betalt for høyoppløselige sjøkart. Innspill 17: Får en tilgang til forsvarets kartlegging? Svar: Generelt problem er at oppløsningen er levert for dårlig. Vi har imidlertid fått verdifull informasjon også fra forsvaret. Innspill 18: Vil det bli problematisert hvem som forvalter forvaltningsdelen? Hva med høring utenfor faste komiteer? Det er stor kompetanse langs kysten. Svar: Håper på større lokal respons i det videre arbeid, både i forbindelse med møter så vel som kommentering av offentlige dokumenter. Innspill 19: Vil det være høring i forkant? Svar: Det vil bli gjennomført høringsseminar. Innspill 20: Tidsfrister for Forvaltningsplanen? Svar: En oppdatert plan vil bli lagt frem på slutten av 2009/våren 2010 Kommentar: I ettertid er det bestemt at dette vil skje i Langsiktige behov (kommentarer framsatt i plenum) Et av de områdene som synes forsømt så langt i arbeidet er de samfunnsøkonomiske hensyn, dette bør prioriteres i det videre arbeid med planen. Et av områdene som flere av deltakerne tok opp var skyting av seismikk, flere mente at denne aktiviteten burde vært vurdert mer nøye før oppstart. Skriftlige innspill Det er ikke mottatt skriftlige kommentarer etter 2. møte i Referansegruppen

9 Liste over deltakere sortert etter institusjon/organisasjon Deltaker Nina Jørgensen Lars-Henrik Larsen Ingrid Salvesen Sonja Steen Mariette Korsrud Anne E. Langaas Anne Brit Storeng Eirik Selmer Tor Are Vaskinn Thorbjørn Thorvik Erling Johan Johansen Børge Holthe Inge Berg Fritz Rikardsen Knut Sunnanå Gro van der Meeren Sydnes, Are Aud Solveig Nilsen Svein H Tennes Arve Dimmen Bjørg Sunde Trond Ski Ronny Vågsholm Synnøve Lunde Jann Eliassen Karstein Bye Ørjan Robertsen Knut F. Krøpelien Ørjan Holm Jan Høst Katrine Erikstad Elling Lorentsen Maaike Knol Georg Hansen Stein Ø. Nilsen Bjørn Fossli Johansen Cecilie von Quillfeldt Dag Vongraven Per Arneberg Institusjon Akvaplan niva Akvaplan-niva Artsdatabanken Det norske arbeiderparti, Nordland Det norske arbeiderparti, Nordland Direktoratet for naturforvaltning Direktoratet for naturforvaltning Finnmark Fylkeskommune Fiskebåtredernes forbund Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet Region Finnmark Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen i Troms Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet Høyskolen i Tromsø Høyskolen i Tromsø Kystpartiet Nordland Landsdelsutvalget Lofoten og Vesterålen Petro Miljøverndepartementet Miljøvernforbundet Norges Geologisk Undersøkelser (NGU) Nordland fylkeskommune Norges fiskarlag, Trondheim Norges Fiskerihøyskole, Tromsø Norsk institutt for luftforskning

10 Birgit Njåstad Mette Ravn Midtgard Rigmor Abel Einar Lystad Trond Robert Gulbrandsen Lara Ann Dyring Valborg Birkenes Ingrid Årstad Vidar Kristensen Herman Steen Wiencke Karianne Haver Aarrestad, Ivar Karin Vedø Anne Lene Brungot Marianne Kroglund Christine D. Olseng Anne Sundby Trygve Sarajärvi Arvid Ahlquist Hilde Jenssen Ellen Øseth Njord Wegge Maria Hammer Asle Rønning Norut Norwegian Seafood Export Council Oljeindustriens Landsforening (OLF) Oljeindustriens Landsforening (OLF) Olje- og energidirektoratet Olje- og energidirektoratet Petroleumstilsynet Petroleumstilsynet Proactima Proactima Riksantikavaren Sjøfartsdirektoratet Statens Forurensningstilsyn Statens Forurensningstilsyn Statens Forurensningstilsyn Statens Forurensningstilsyn S-Varanger kommune Troms Fiskarfylking Troms fylkeskommune Troms Sosialistisk Venstreparti Universitetet i Tromsø, sv-fak. Universitetet i Tromsø, sv-fak. Verdens Naturfond (WWF-Norge) Tromsø Stein Ø. Nilsen Sekretær