PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE SKOLE I STEINKJER SENTRUM KRETS

Transkript

1 PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE SKOLE I STEINKJER SENTRUM KRETS Et samarbeid mellom Steinkjer skole Steinkjer Montessoriskole Sannan barnehage Barnas hus Poppellunden barnehage Skjefte barnehage Figga barnehage Guldbergaunet førskole Steinkjer Montessoribarnehage Studentbarnehagen Lerkehaug barnehage 1

2 INNHOLD. 1. Innledning s Begreper s Barnehage s Skole s Vedlegg s. 20 Kjerrakaill n. 2

3 1. INNLEDNING Planen skal være et felles arbeidsdokument som forplikter samarbeidspartnerne, og som sikrer barna og familiene en god overgang mellom barnehagene og skolen. Det er også et mål at personalet kjenner hverandre godt på tvers av skoler og barnehager for enkelt å kunne ta kontakt med hverandre. Bakgrunn for planen: Barnehage og skole er begge institusjoner for omsorg, oppdragelse, lek og læring. En tydelig sammenheng mellom barnehage og skole er viktig, slik at både barn og foreldre opplever at det er en kontinuitet i læringsløpet. Barnehage og skolen bør gi hverandre gjensidig informasjon om sine respektive virksomheter. En suksessfaktor for at dette også skal kunne foregå i praksis, er at pedagogisk personale i barnehagene og kontaktlærerne på 1.trinn blir bedre kjent. De må også kjenne til hverandres lover, planer og arbeidsmetoder. Etablering av felles møteplasser og treffpunkter for barnehage og skole, er en viktig del av denne planen. Vi har et ønske gjennom denne planen å gjøre overgangen fra barnehage til skole mer lik for barna i Steinkjer sentrum krets, uavhengig av hvilken barnehage de kommer fra. Vi vektlegger språk og sosial kompetanse som felles satsingsområder for barnehagene og skolene. Grunnlaget for både språk og sosial kompetanse legges i heimen, og derfor er det naturlig å samarbeide tett med foreldrene i dette arbeidet. Foreldrene anses som en viktig ressurs både i barnehagen og skolen. Arbeidsdokumentet har fokus på kunnskaper, ferdigheter og holdninger fra barnehagestart til og med 1.trinn. 3

4 Deltagere i samarbeidet: Steinkjer skole ved Liv Welde Vikan, Steinkjer Montessoriskole ved Trude Lilleby, Sannan barnehage ved Heidi Henriksen, Barnas hus ved Sidsel Irene Sætermyhr, Skjefte barnehage ved Grethe Cicelie Flaten, Guldbergaunet førskole ved Anne Monica Helge Overrein, Poppellunden barnehage ved Mari Hanne Kristin Ringseth og Kari Anne Sende Austad, Figga barnehage ved Birte Anita Aarsand, Steinkjer Montessoribarnehage ved Laila Åsvold, Studentbarnehagen ved Hilde Sivertsen og Lerkehaug barnehage ved Kirsti Holum. Omfang/organisering: Oppstart: November 2010 Sluttføring: 31. januar

5 2. BEGREPER Definisjon av sosial kompetanse: De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller trolig kommer til å ta kontakt med, samtidig som de trives og kan opprettholde et positivt selvbilde. Sosial kompetanse kan vi videre dele inn i empati, samarbeid og ansvar, selvkontroll, Med bakgrunn i dette, ønsker dette arbeidsdokumentet å: - Gi alle førskolebarn i Steinkjer sentrum skolekrets en plattform av sosiale ferdigheter som et godt utgangspunkt for resten av livet. Definisjon av språk: Den menneskelige egenskap å frembringe hørbare (tale) eller synlige (tegn, skrift) ytringer som kan gi meddelelser om sanseinntrykk, tanker, følelser osv. fra individ til individ. Denne definisjonen omfatter den menneskelige språkevne og alle de manifestasjoner den fremstår i. Småbarnstiden er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Et godt språk er viktig for barns opplevelse av egen identitet og mestring. Det er utgitt et eget temahefte i tilknytning til Rammeplanen; Språk, tekst og kommunikasjon. Dette heftet er til støtte for barnehagene i arbeidet med tilrettelegging av et godt språkmiljø. ( Kommunedelplan for barnehage ) Med bakgrunn i dette ønsker dette arbeidsdokumentet å: - Gi alle førskolebarn i Steinkjer sentrum skolekrets en felles språklig plattform, som et godt utgangspunkt for videre lese- og skriveopplæring. 5

6 TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling) Barnas språkutvikling skal observeres systematisk i alle barnehagene ved hjelp av TRAS. TRAS er en metode for observasjon av språk og språkutvikling hos barn i alderen 2 5 år. Materiellet gjør det blant annet mulig å vurdere et barns språkutvikling i forhold til det som er forventet på ulike alderstrinn. Steinkjer kommune har bestemt at TRAS skal brukes av alle barnehagene i kommunen. I kommunedelplan for barnehage fastslås det at i samråd med foreldrene skal TRAS skjemaet følge med det enkelte barnet over i skolen. Både barnehagene og koordinatorene for spesialundervisning ved barneskolene har fått samme opplæring. Barnehagene i Steinkjer sentrum krets skal bruke TRAS fra 2-3 års alder. Systematisk observasjon er svært viktig dersom barnehagene skal kunne avdekke språkvansker hos barn på et tidlig tidspunkt. En norsk studie fra 2008 har registrert positive forbindelser mellom språkforståelsen så tidlig som ved to år, og leseferdigheter ved ni år. Det er også et mål å utarbeide et tilsvarende kartleggingsverktøy tilpasset minoritetsspråklige barn. 6

7 3. BARNEHAGE Barnehagen som pedagogisk læringsarena har sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas samtidig som barnehagen må sees i sammenheng med skolens virksomhet. Å se omsorg, oppdragelse, hverdagsaktiviteter, lek og læring i sammenheng er et særtrekk ved norsk og skandinavisk barnehagetradisjon. Lek er glede og læringens redskap. Sosiale ferdigheter I barnehagene i Steinkjer sentrum skal barna ha erfart: Selvstendighet. Oppfordre og motivere barna til selvstendighet i av/påkledning, hygiene/toalettsituasjon, dekke av og på bordet, rydde og vaske, holde orden på egne klær og utstyr, m.m. Konflikthåndtering. Gi barna mulighet til å håndtere eller løse konflikter selv, slik at barna får en forståelse for rett og galt, samt å ta ansvar for felles regler. Medvirkning. Barna skal ha muligheten til å komme med ideer og synspunkter, og få utforske gjennom egen kreativitet og fantasi. Ansvar via å rydde, skape et godt arbeidsmiljø (støy), skille leik og alvor, ta med andre i leik, bordskikk, dele med andre, respekt for regler og voksne sine avgjørelser, si fra. Selvkontroll via å takke, hilse, presentere seg, vente på tur, rekke opp hånda, tåle å tape, kunne gi seg, innrømme feil, mestre sinne, løse problem med ord, ikke stjele og lyge, ikke hevne (ta igjen), la være å banne, skjelle og kalle, utsette egne behov. Selvhevdelse via å gi uttrykk for følelser, spørre om å få være med, kunne velge noe annet, holde på egne valg, selvstendighet, ha tro på seg selv, hevde egne meninger, se en sak fra ulike sider. Samarbeid via å hjelpe hverandre, tåle endring, be om hjelp, ta mot beskjeder, følge regler, samordne aktivitet, ta og opprettholde kontakt. Empati via å trøste, hjelpe, rose, respektere andre sine følelser, sette ord på følelser, omtanke, forutse andre sine følelser, unne andre noe, be om unnskyldning, inkludere andre. Voksne som er gode rollemodeller mht toleranse og respekt og språkbevissthet. Gode samtaler med tid og rom for spørsmål, undring og ettertanke. Leik, glede og humor. Dette handler om å ha evnen til å komme med i andres lek, kunne inkludere andre i sin lek, glede seg over småting i hverdagen, produsere humor og kunne innta en lekende og humoristisk holdning til seg selv og til omgivelsene. Viktig å gi nok tid og rom til leik, humor og glede. 7

8 Det er viktig at barna opplever ros, positiv tilbakemelding og anerkjennelse på seg selv og egen adferd. Et positivt selvbilde er en forutsetning for å lykkes i sin omgang med andre! Se tilsvarende plan for sosial kompetanse, Steinkjer barneskole, s. 15 Språk I barnehagene i Steinkjer sentrum skal barna ha fått erfaringer med følgende: Blitt kjent med bøker, rim regler, ellinger og sanger: Barnehagene oppfordres til å sende med barna oversikt over hvilken litteratur de har arbeidet med. Kunne rime på egenhånd. Bevissthet rundt siste lyd. Eks: Hatt katt. Ulike språkleiker For eksempel Språksprell Gåter og vitser Gi barna en forståelse for poeng, ords doble betydning, humor. Lese fortsettelsesbøker daglig Barna skal oppleve å bli lest for daglig, og de skal ha erfaring i å få gjenfortelle fra bøker og historier. Kjenne igjen egen bokstav og kunne skrive navnet sitt. Bevissthet rundt bokstavnavn og bokstavlyd. Eks: Bokstavens navn er KÅ, mens lyden er k`. Erfaring i samtale argumentasjon. Barna skal ha erfaring i å bruke språket i dialog med andre. Ta ordet, la de andre snakke, argumentere for egne meninger, inngå kompromiss, bruke språket i konfliktløsning, be om hjelp, sette ord på følelser. Tidlig fokus på godt blyantgrep. Øve på sporing, øye hånd koordinasjon Fokus på bokstaver Barna introduseres for både små og store bokstaver. Bli kjent med bokstaver i ulikt materiale. Barna skal bli kjent med bokstaver i ulikt materiale, som stimulerer barna på ulike måter. 8

9 Fysisk fostring. I barnehagene arbeides det med fysisk fostring for å trene grov- og finmotorikk gjennom for eksempel skrivedans, kulturkarusell og balanseøvelser. Fokus på begrep og språkforståelse. Barna skal ha erfaring i samtale rundt betydningen av ord, og få mulighet til å utvikle ordforråd og begrepsforståelse i alle situasjoner i hverdagen. Tall og mengde begreper. Språk og problemløsning hører sammen, men det er den logiske bruken av språket som har betydning for matematikken, ikke språket i seg selv. Spille ulike spill - kort og terningspill. Kjenne til skriveretningen og at skriving av tall og bokstaver starter øverst på tallet eller bokstaven. For å nå målene brukes språkperm som Steinkjer kommune har gitt ut. Nå er jeg rustet til skolestart Måsørbrua. 9

10 4. SKOLE STEINKJER MONTESSORISKOLE - ET FAGLIG-PEDAGOGISK ALTERNATIV BASERT PÅ MARIA MONTESSORIS PEDAGOGISKE PRINSIPPER. Montessori- pedagogikken har en internasjonal orientering og er anerkjent verden over. Tillit til og respekt for andre mennesker og kulturer, er grunnleggende for sameksistens. Montessoripedagogikken har som mål at barna skal få utvikle seg i sitt eget tempo og kunne vokse ut fra sine egne forutsetninger. Montessoripedagogikken bidrar til at barnet selv aktivt søker og mottar kunnskap, slik at de beholder entusiasmen til det å lære. Gjennom egne og medelevers initiativ utvikles entreprenørskap. Maria Montessori tok spesielt hensyn til det faktum at den mentale alderen ofte ikke stemmer overens med den biologiske. Det er derfor viktig med aldersblandede grupper. Det er også et prinsipp at medelever hjelper hverandre i læringsprosessen. Dette gjennomføres lettere når barn på ulike utviklingsnivå er sammen. Prinsippene i Montessori-pedagogikken:. Eleven har glede av å lære i eget tempo. Læring er aktivitet og tar utgangspunkt i hva elevene er interessert i til enhver tid. Det legges vekt på individuelle opplegg, samtidig som man fremmer respekt for ulikheter mennesker imellom. Lærerens rolle som tilrettelegger, observatør og veileder er viktig. Læring foregår i et samspill med det liv barnet lever utenfor skoletid. Det er nær kontakt mellom skole og heim. 10

11 Fagene Steinkjer Montessoriskole har sin egen godkjente læreplan. Målene i Kunnskapsløftet Læreplan for grunnskolen, ligger til grunn som en minimumsstandard. Skolen legger særlig vekt på språk, matematikk og naturvitenskaplige fag. Engelsk har en sentral plass allerede fra første klasse. Arbeid med hendene utvikler hjernen. Gjennom kunstfagene musikk og kunst & håndverk formidler elevene egne erfaringer og kunnskaper i prosjektarbeider. Organisering av undervisningen for 1. trinnet ved Steinkjer Montessoriskole. Alle våre førskolebarn får tilbud om en halv skoledag sammen med våre 1. klassinger hver uke fra februar til juni. Skolen har 8-10 førsteklassinger Elevene går i aldersblandet gruppe med elever fra trinn Hele trinn er ca. 25 elever, som har to kontaktlærere og en skoleassistent Elevene får presentasjoner av materiell, altså undervisningsøkter, i små grupper med 3-5 elever Elevene bruker mye tid til å arbeide selvstendig eller i par med selvvalgte oppgaver Steinkjer Montessoriskole har 6 undervisningstimer hver dag, og leksehjelp er inkludert i denne tiden. Tilsyn før og etter skoletid er også inkludert i skolepengene og gjelder alle elever fra trinn. Foreldrene søker til skolen på eget skjema. Søknadsfrist er 1. oktober året før, men ved ledig kapasitet kan elever tas inn fortløpende. Se 11

12 STEINKJER SKOLE VISJON: BEGEISTRING I SENTRUM Kunnskapsløftet (K 06) legger sterke føringer for måloppnåelse etter visse trinn, i norsk allerede etter 2. trinn. Derfor vil det allerede fra skolestart være et stort læringstrykk, spesielt i lesing og regning. Det er også mål for ikt i fag allerede fra 1. årstrinn og det er sosiale læringsmål. Foreldrenes oppfølging vil være viktig fra første dag. Det vises til Rammeplan for samarbeid heim skole, vedtatt i Hovedutvalg for Oppvekst og Kultur og i skolens Samarbeidsutvalg om foreldreaktiv skole og om forventninger: Foreldreaktiv skole 1. årstrinn HVA NÅR ANSVARLIG Foreldreaktiv skole del 1 (Foreldremøte) - Informasjon om skolen. Omvisning. - Bli kjent med hverandre - Avklare forventninger: Heim skole Skole heim - Velge foreldrekontakter Informasjon i regi av FAU Vår før skolestart Foreldreaktiv skole del 2 (Foreldremøte) - Informasjon om skolens samarbeidspartnere: Skolehelsetjeneste, Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), barneverntjenesten. - Begynneropplæring: metode, veiledning om foreldrenes Skolestart Rektor/ Kontaktlærer/ ev. miljøterapeut, foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) Kontaktlærer, ev. miljøterapeut, foreldrekontakter 12

13 rolle i opplæringen. Hvordan kan foreldre bidra til barns opplæring og utvikling? - Aktivitetsplan for gruppen/klassen: Hva skal elever, foresatte og skolen ha fokus på av ikke-faglige aktiviteter? Foreldreaktiv skole del 3 (Foreldremøte) - Evaluere forventninger heim-skole/skole-heim. - Evaluere aktivitetsplan. Vår 1. trinn Foreldrekontakter, kontaktlærer, ev. miljøterapeut. Heimen kan forvente at skolen møter alle elever med høflighet og respekt er, forskrifter og læreplaner likeverdige parter i samarbeidet om den enkelte elev Skolen kan forvente at heimen engasjerer seg i læringen og skolearbeidet til barnet - og arbeidsplaner til skolen, har spist frokost og har med skolemat og høvelige klær omtaler skolen positivt overfor barnet og henvender seg direkte til skolen dersom det er noe som er uklart eller som foresatte er uenige i er de reglene som gjelder på skolen arbeider for et godt læringsmiljø fritt for mobbing 13

14 Hva møter barna på 1. trinn: Nye rammer, mer struktur på dagen og fastere timeplan Krav til læring sosialt og faglig Større miljø Eleven er minst Mindre hjelp til det praktiske Større krav til sjølstendighet Foreldre får mindre innvirkning i barnas hverdag enn tidligere Slutt på daglig møte ved henting/bringing (andre til stede i sfo enn de som er i skolen) Mindre tid til leik/valgfrie aktiviteter Organisering av undervisningen for 1. trinnet ved Steinkjer skole. Første møte med skolen er innskriving i september/oktober året før barnet begynner på skolen. Dette skjer ved personlig oppmøte sammen med foreldre/foresatte. Elevene skal innskrives på den skolen de hører til/skolekrets uansett om man søker eleven over til annen skole i etterkant. I mai året etter blir elevene invitert til førskoledag. Da vil de få møte skolen, klasserommet, skolegården, andre elever, lærere og assistenter. I forkant av førskoledagene blir foreldrene invitert til det første foreldremøtet på skolen. Skolestart i august samme år: Elevene er organisert på trinn, hele trinnet er første klasse. I begynnelsen av skoleåret vil elevene forholde seg til og bli kjent med 2 3 lærere som skal være kontaktlærere for klassen. Over ca. en måneds tid gjør lærerne seg kjent med elevene. De fordeler elevene seg i mellom og vil så ha kontaktlæreransvar for den enkelte elev og elevens foresatte/foreldre etter dette. Ideelt sett vil de ha ansvar for ca elever hver. Kontaktlærer har ansvar for særskilt oppfølging av den enkelte elev, blant annet for det lovpålagte vurderingsarbeidet; deriblant utarbeidelse av elevens IUP. Elevene deles inn i grupper som er pedagogisk forsvarlige, disse kan variere i løpet av skoleåret. Det er mål og aktiviteter som styrer organiseringa. Slik utnyttes ressursene til det beste for den enkelte elev og for elevgruppa som helhet. Målet med denne organiseringen er - å sikre den faglige kvaliteten på undervisningen. Det er flere kontaktlærere på hvert trinn med forskjellig kompetanse og styrke, dette kommer alle elevene til gode. Lærerne rullerer på undervisningsgruppene, og får på denne måten brukt sin fagkompetanse og faglige engasjement til det beste for alle. Det er flere lærere som ser elevene og vurderer/drøfter hva som gagner elevene best både sosialt og faglig. Elevene slipper å være prisgitt en enkeltlærer alene på godt og vondt. 14

15 - gi alle elevene på trinnet et likeverdig undervisningstilbud Få til en mer behovsprøvd ressursfordeling, hvem trenger ressursene nå? - skape et bedre sosialt fellesskap for elever på samme aldersnivå Elevene blir bedre kjent med hverandre og får gjennom dette større forståelse for hverandres ulikheter - Skape en tryggere og mer forutsigbar voksenkontakt for elevene Elevene slipper å møte alt for mange tilfeldige vikarer når en lærer er fraværende Elevene blir like mye kjent med alle lærerne på trinnet. Elevene blir vant til ulike gruppe-inndelinger ut fra hva de holder på med. Hvordan arbeider skolen med sosiale ferdigheter? Mål-ark for sosial kompetanse DET ER 7 MÅL-OMRÅDER SOM GÅR IGJEN PÅ ALLE UTVIKLINGSTRINNENE. 1. EMPATI (Gjenkjenne og skille mellom egne og andres følelser, kunne lytte, se ting fra andres ståsted, og ta hensyn) 2. POSITIV SELVHEVDELSE (Kunne ta kontakt på en passende måte, lese sosiale situasjoner og innrette seg, akseptere og be om hjelp, hevde sine rettigheter på en akseptabel måte, og skaffe seg venner. 3. SELVKONTROLL (Takle uenighet, kunne tilgi, kunne takle og oppgi eget sinne, takle frustrasjon og egne feil, og opptre forsonende. 4. PROSOSIAL ADFERD (Gjøre nytte for seg og rose andre, glede seg over andres prestasjoner, beherske kommunikasjon, og vise høflighet) 5. GLEDE OG HUMOR (Kunne glede seg over ting i hverdagen, og se det humoristiske i en del situasjoner alene og sammen med andre.) 6. ANSVARSFØLELSE (Føle og ta ansvar for egne og andres ting, kunne rydde og holde orden, ta ansvar for egen læring og for sin del av fellesoppgaver. 7. ARBEIDSVANER (Kunne holde arbeidsro, vente på ordet, følge beskjeder, arbeide selvstendig, planlegge og gjennomføre eget arbeid, kunne avslutte / få ting ferdig.) 15

16 Vi tror at barn lærer PRAKTISK gjennom Imitering av modeller positive og negative erfaringer speiling hjelp til å se sin egen adferd gjennom andres øyne forsterkning av adferd (påførte konsekvenser av handlinger som kan oppleves positive og negative) TEORETISK gjennom Formidling av viten Problemløsning og diskusjon Vi tror ikke det er mulig å lykkes med dette uten å samarbeide. Det er derfor viktig at skolen og hjemmet kommuniserer godt og tar et felles ansvar for arbeidet med barnets sosiale utvikling. Vi setter opp mål for sosial utvikling i ukeplanen. 1. trappetrinn (Veil.5-7 år)(mål-ark 1-7) 1. EMPATI OG PROSOSIAL ADFERD Jeg ser /legger merke til når noen blir lei seg, sier fra hvis jeg ser andre blir plaget prøver å trøste når noen blir lei seg sier unnskyld når jeg har kommet til å gjøre noe galt sier takk når jeg får noe, eller når jeg får lov til noe. kan si takk for lånet og takk for hjelpa bruker vær så god riktig. ber om noe på en høflig måte. kan jeg få lov og kan jeg låne hilser på de jeg møter kan håndhilse og si hva jeg heter. sier hadet, takk for idag el.l. når vi går fra hverandre. Jeg sitter i ro mens jeg spiser 2. POSITIV SELVHEVDELSE Jeg sier fra til en voksen hvis jeg blir plaget, eller ikke har det bra. viser at jeg kan leke med mange forskjellige barn klarer å komme inn i lek med andre uten hjelp. når vi leker sammen, får de andre og jeg bestemme litt hver. følger reglene i leker og spill deltar i opptreden på scenen sammen med gruppa 3. SELVKONTROLL Jeg takler at noen av og til bestemmer over meg kan være sint uten å gjøre noe vondt mot andre kan vente på tur 16

17 4. GLEDE OG HUMOR Jeg kan vise og snakke om at jeg gleder meg til noe. kan le sammen med andre når noe er morsomt. kan le og gi applaus når andre opptrer prøver å gjøre andre glad 5. ANSVARSFØLELSE Jeg deltar aktivt i felles aktiviteter kan rydde arbeidsplassen min kan sette sko, støvler og klær på rett plass i garderoben kaster søppel på riktig sted 6. ARBEIDSVANER Jeg Kan sitte stille i samlinger rekker opp hånda, og venter med å snakke til jeg får ordet. kan ta imot og følge en beskjed I dette arbeidet blir samtale og leik vektlagt for å bli kjent og trygg i forskjellige grupper og med forskjellige voksne. Voksne skal være oppmerksomme og rose hvert barn positivt når de viser omtanke for andre. Det skal være fokus på å lytte til andre og ikke avbryte. Det skal lages klasseregler og det øves på å følge dem, for eksempel vente på tur, rekke opp hånda, bruke innestemme og høflighetsutsagn som å hilse og si takk for i dag, sitte stille på plassen sin under samling, øve seg på å holde orden på egen garderobeplass, pult og sekk og møte på bestemt plass når det ringer inn til time. Det legges også opp til samspill med andre og løse oppgaver og problemer selv, men gjerne med en voksen som veileder. Elevene får være ordenselev med faste oppgaver, de må samarbeide i leke og verkstedgrupper. Det er rom for humor og glede i skolehverdagen. På skolen skal barnet møte voksne som: - Er gode modeller - Som er tilstede - Som er oppmerksom - Som viser empati - Som er imøtekommende - Som er oppmerksom på barnets behov - Som skaper en god tone - Som veileder barn i å løse konflikter - Som forsterker positiv sosial atferd ZIPPYS VENNER: Første skoleår har vi undervisningsopplegget Zippys Venner, et undervisningsopplegg som støtter opp om oppbygging av sosial kompetanse og som skal være forebyggende i forhold til anti-sosial atferd. Lærere og miljøterapeuter er sertifisert for dette. 17

18 Dere kan finne mer informasjon om Zippys Venner her: Hvordan arbeider skolen med grunnleggende lese- og skrive- regne-ferdigheter: (Matematikk er også språk!) Muntlig: - Sette ord på følelser, meninger og opplevelser i lek, samspill og samtalestunder. Få erfaring i å hevde egne meninger. Lære begrep for ulike følelser som glede, sinne og frustrasjon. - Leke og øve med rim, rytme, språklyder og ord og meningsbærende elementer. Lære å lytte ut første, siste og midterste lyd i ord. Høre forskjell på lange ord og korte ord. Gjenkjenne rimord og lære seg å rime. (Lingvistisk bevissthet som må ligge i bunn for å kunne lære å lese) Bli kjent med og lære seg begrep som stor, liten, inni, utenpå, opp, ned, trekant, tall, siffer, mengde osv. Telle og forstå tall-, mengde- og posisjonsbegrep. - Lytte til hverandre og gi respons i små og store grupper. Rekke opp hånda, vente på tur, gi og motta tilbakemeldinger fra andre, oppmuntres til å spørre når det er ting de ikke forstår og som de undrer seg over. - Lytte til høyt-lesing og få med seg innholdet. Skriftlig: - Lære de store og små bokstavene i alfabetet. Lære riktig skriveretning, analyse og syntese,- lære å lese, skrive ord. - Lære siffer og tallenes betydning, addisjon og subtraksjon. - Lære å tegne geometriske figurer. - Lære forskjeller på vokaler og konsonanter. Kunne snakke om forskjellene mellom eget talespråk og skrift-språk. - Bruke bokstavene og eksperimentere med ord. Gjøre seg kjent med tastatur, å finne igjen bokstavene, lære å logge på og logge av, bruke word til tekstskaping, skrive seg til lese-kompetanse. - Finne ulike bøker på biblioteket til egen lesing. Lære hvordan man oppfører seg på et bibliotek. Sammensatte tekster/språk og kultur: - Uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelse. Se hvordan bilde og tekst hører sammen i billedbøker. - Samarbeide med kulturskolen, la barna oppleve teaterforestillinger, delta i sang-treff, stå for arrangement. - Snakke om innhold og form i sanger, regler og dikt. Lære kjente ord og uttrykk/ordtak og betydningen av dem. Lære tradisjonssanger. - Lære av hverandre, ulike språk og ulike kulturer. 18

19 Skolefritidsordning og leksehjelp. Skolefritidsordning (SFO) Kommunen har tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. Skolefritidsordninga skal legge til rette for leik, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Barna skal være aktivt med på å påvirke innholdet. Skolefritidsordninga skal formidle de samme holdninger som de skolen bygger sin virksomhet på; jfr. Steinkjer krets sin satsing på sosial kompetanse og språk. Leksehjelp læringsstøttende aktivitet 3 timer pr.uke: Fra skolestart høsten 2010 ble det innført gratis leksehjelp for alle elever på trinn. Et tilbud om leksehjelp skal bidra til at skolens rolle som verktøy for sosial utjevning blir styrket, jfr. Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i Skolen. Dette kan bidra til sosial utjevning gjennom inkludering, bedre rammer for læringsutbytte og økt sosial trivsel. - Frivillig og gratis tilbud - Ikke en del av den ordinære opplæringen - Skal understøtte arbeidet som skjer i skolen, men ikke erstatte dette. - Fratar ikke foreldrene ansvaret i å følge opp at eleven når målene til rett tid. - Alle kommunale skoler gir tilbud om 3 timer à 45 minutter med leksehjelp/læringsstøttende aktivitet til alle elever fra trinn. 19

20 5. VEDLEGG: ÅRSHJUL for samarbeid mellom skolene og barnehagene i Steinkjer sentrum krets BRUKERUNDERSØKELSE. Vedrørende overgang barnehage - skole SAMTYKKESKJEMA. Overgang og sammenheng mellom barnehage og skole MESTRINGSSKJEMA. Overgangen barnehage skole Dampsaga kulturhus. 20

21 ÅRSHJUL for samarbeid mellom Steinkjer barneskole, Steinkjer Montessoriskole og barnehager i Steinkjer sentrum krets. Tidspunkt/mnd Oppgave/innhold Ansvar August Rektor minner barnehagene om å repetere innholdet i Skolen denne planen. August, september September September Innen 1. oktober. Medio oktober Oktober Barnehagene sjekker ut hvilken skole barnet skal begynne på og følger opp denne skolens plan for overgang til skole. Barnehagene får brev om innskriving som deles ut til foreldrene. Styrer med pedledere og skole med spespedkoordinator og miljøterapeut møtes. 2 halve dager. Innhold: Evaluere året som har gått. Gjennomgå plan for overgang bhgskole. Dele ut og innhente samtykkeskjema fra foresatte. Det omfatter overføring av nødvendig informasjon fra barnehage til skole, TRASskjema og Mestringsskjema. Utdeling og innhenting av brukerundersøkelse til foresatte om hvordan overgangen har vært. Rektorene kaller inn til evalueringsmøte med barnehagestyrerne. Tema: Brukerundersøkelsen. Innskriving av nye elever. Møte mellom kontaktlærere / SFO og barnehagene ang. inneværende års 1. klassinger. Barnehagene Skolen Skolen kaller inn. Barnehagene v/styrer Skolen v/ rektor Skolen Skolen Kont.lærer/Sf o leder Etter innskriving Rektor sender informasjon om hvilke barn som er skrevet inn. Skolen v/rektor November Desemberjanuar Overføring av opplysninger fra barnehage til skole vedr behov for spesialundervisning/tilrettelegging. Søknad om ressurser ( Skolens plan ) med frist 15.januar. Skolen v/rektor Skolen v/rektor-spk 21

22 Jan-april Vår April-juni Mai Alle skolestarterne som skal til Steinkjer barneskole møtes til felles samling en gang i mnd i regi av barnehagene. Sannan, Barnas Hus, Poppellunden og Montessori har ett arrangement hver. Barn som skal begynne på Steinkjer b., fra andre barnehager skal også inviteres med. Barnehagene informerer om frist for søknad SFO: 10.mars. Steinkjer barneskole har sangtreff 4 ganger per år: Oktober, desember, februar og mai. Hvert barn får ett sangtreff. Foreldresamtaler i barnehagen: Bhg spør foreldre hvilken skole barnet skal gå på. Gjelder neste års skolestartere. Skolestarterne ved de ulike barnehagene besøker skolen/sfo på eget initiativ. Foreldremøte før førskoledagen, i slutten av mai. Innkalling sendes til barnehagene som informasjon. Jan: Sannan Feb: Barnas hus Mars: Poppellunden April: Montessori Barnehagene Hver enkelt barnehage Skolen Mai, etter foreldremøtet. Førskoledag. Skolen v/rektor August Overlevering av Tras-/Mestringsskjema Frist 1.juli Barnehagene v/ped.ledere Høst 1.klassingene er velkommen til å besøke sin barnehage. Skolen vurderer dette ift tid og ressurser og tar evt kontakt med barnehagene. Skolen v/kont.lærer 22

23 BRUKERUNDERSØKELSE VEDRØRENDE OVERGANG BARNEHAGE SKOLE Som et ledd i kvalitetssikringen av overgangen mellom barnehage og skole, ber vi om at du/dere svarer (anonymt) på flg. spørsmål, og returnerer svarene til kontaktlærerne på 1.årstrinn innen A. Barnehage: (barnehagens navn) : Hvordan føler du/dere at barnehagen har ivaretatt forberedelsen av skolestart for barnet ditt/deres? 1. Informasjon og dialog. 2. Skoleforberedende aktiviteter for skolestarterne. 3. Samhandling barnehage og skole. 4. Hva kunne vært gjort annerledes? B. Skolen: Hvordan føler dere at skolen har ivaretatt både forberedelsene til skolestart og selve skolestarten? Hva var bra/hva kunne vært gjort annerledes? 1. Informasjon og dialog. 2. Innskrivingen (høst): 3. Foreldremøte/infomøte: 4. Førskoledagen: 5. Oppstart (1.skoledag-2011): 6. Skolefritidsordningen (Oppstart ved SFO): 7. Den første tiden etter skolestart: Utfyllende svar kan gis på baksiden av arket Vennlig hilsen styrerne i barnehagene og rektor på skolen. 23

24 Prosjekt overgang barnehage skole i Steinkjer sentrum krets. SAMTYKKESKJEMA, Overgang og sammenheng mellom barnehage og skole. Kunnskapsdepartementets veileder Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole sier: At skolen får informasjon om hvert barn før skolestart kan bidra til at skolen bedre kan legge til rette for individuelle læringsløp allerede fra skolestart. Informasjonen fra barnehagen må ha fokus på hva barnet kan og mestrer og på hva det kan trenge særskilt støtte til. Barnehagen kan også gi skolen informasjon om hva barna har opplevd, lært og gjort i barnehagen. Dersom barnehagen skal gi informasjon om enkeltbarn skal foreldrene samtykke i dette. Jeg/vi samtykker til at: Utveksling av muntlig og relevant informasjon om mitt/vårt barn blir gitt mellom barnehage og skole. TRAS- skjema (gjennomgås med foreldre i forkant) overføres fra barnehage til skole før skolestart. Mestringsskjema (utfylles både av barnehage og foreldre) overføres fra barnehage til skole før skolestart. Dato:. Barnets navn:.. Foresattes underskrift 24

25 MESTRINGSSKJEMA. OVERGANGEN BARNEHAGE SKOLE NAVN/FØDSELSNR... BARNEHAGE:... N.N.har gått i barnehagen siden , på 00 % plass. GENERELL INFORMASJON - Eventuelle søsken som går på skolen, hvilket trinn. - Hvor bor barnet, evt. delt omsorg mellom mor-far - Annen relevant informasjon. Sterke sider Utfordringer MINE STERKE SIDER OG UTFORDRINGER Språk Sosial kompetanse Generelt MINE INTERESSER Barnets interesser, satt opp punktvis. KJEKT Å VITE OM MEG: Eventuelle særpreg ved barnet, evt. allergier, sykdom, etc. Dato Sign foreldre Dato Sign barnehage 25