Område- og bomiljøutvikling i Bergen: Hvorfor, hvordan og hva kan oppnås? Boligkonferanse i Oslo

Transkript

1 Område- og bomiljøutvikling i Bergen: Hvorfor, hvordan og hva kan oppnås? Boligkonferanse i Oslo Direktør Audun Øiestad Bergen Bolig og Byfornyelse KF

2 Case: Slettebakken-området Drabantby i Bergen som i hovedsak ble bygget ut på og 1960 tallet. Hovedsakelig 3 roms leiligheter og sterkt innslag av kommunale utleieboliger. Landets første shoppingsenter, Sletten Shoppingsenter. Store utfordringer med ungdomsmiljøet der på 1960-tallet. Stort idrettsanlegg i området.

3 KART OVER PROSJEKTOMRÅDET

4 Hvorfor områdeløft på Slettebakken? Slettebakken kommer på plass 46 (av 51) i levekårsundersøkels en for Bergen med score på 7,6. Beste score i Bergen er 1,7. Mange sosialhjelpstrengende: 7,8%. Høy andel kommunale utleieboliger.

5 Hvorfor områdeløft på Slettebakken? Høyt antall barnevernssaker Lavt gjennomsnittlig inntektsnivå Høy arbeidsledighet. Høy andel ikkevestlige innvandrere:ca.15%

6 Konkrete bakgrunn: Bekymringsmeldinger På tross av en rekke positive tiltak på Slettebakken, har BBB registrert negative utviklingstrekk i bydelen. Det er kommet bekymringsmeldinger både fra skoler i området og fra politiet om negative utviklingstrekk blant barn og unge. Internasjonal forskning viser at økt etnisk mangfold i et område vil medføre at den sosiale tilliten mellom befolkningen svekkes. Det nødvendiggjør tiltak som kan bidra til å styrke de sosiale tilliten i området. (prof. Robert Putnam)

7 Høy andel av hushold med utenlandsk opprinnelse I BBBs ordinære utleieboliger utgjør husstander med utenlandsk opprinnelse 43% av våre hushold. BBB har 473 leieobjekt på Slettebakken. Mange av disse boligene er store familieleiligheter som tildeles til innvandrerfamilier. Dette er en vesentlig grunn til at ca. 35% av elevene på Slettebakken skole har minoritetsbakgrunn. I første og andre klasse er andelen ca. 50%.

8 Hvorfor tok BBB initiativ til områdeløft på Slettebakken? BBB har et tungt innslag av kommunale utleieboliger i området. BBB har bomiljøkoordinatorer som følger bomiljøet og oppvekstmiljøet tett og har alarmert om en negativ utvikling. Bergen kommune har et klart medansvar for utviklingen i området gjennom at vi tildeler leiligheter til sosialt vanskeligstilte familier.

9 BBBs bomiljøarbeid BBB har delt byen inn i 3 driftsområder. I hvert driftsområde har vi en bomiljøkoordinator som arbeider med bomiljøarbeid. De følger opp bomiljøet og våre kontaktpersoner i de ulike boliganleggene våre. De arbeider med å forebygge og løse konflikter ute i boligområdene våre. De legger til rette for diverse aktiviteter for beboerne i våre fellesareal, sambrukshus og lignende og organiserer dugnader og den europeiske nabodagen i mai hvert år.

10 Et områdes omdømme Et området omdømme skapes av de forventninger som beboere, interessenter, medier, naboer, politikere og virksomheter har til området. Et positivt omdømme medfører at folk ser muligheter i ditt område. Et negativt omdømme betyr at interessenter ser bort fra flere av de muligheter området representerer og det reduserer områdets attraktivitet.

11 Kartlegging av hvem er vi? og hvor vil vi? Gjennom kartlegging kan man få fram beboernes egen vurdering av boligområdets karakter og omdømme, hvem er vi? og beboernes ønsker for endringer av boligområdets karakter og omdømme, hvor vil vi? Det er også nyttig å få kartlagt utenforstående interessenters vurdering av boligområdets karakter og omdømme. Ofte vil det være avstand mellom beboernes og interessentenes vurdering av omdømme.

12 Element i en omdømmebygging Kultur: Hvem er vi? Hva er vi? Visjon: Hvor vil vi? Hva er det vi vil være? Omdømme: Hvordan synes andre vi er?

13 Grunnlag: Mobiliserende kartlegging før start av områdeløft. Hvem er vi? Spørreundersøkelse blant kommunens leietakere Intervju med beboergrupper, offentlige og frivillige instanser Registrering av uteareal, bygninger og fellesareal Barnetråkk-undersøkelse ved Slettebakken, Gimle og Fridalen skoler Vekt på å få frem både endringsbehov, ønsker, innsatsvilje og ressurser i boområdet

14 Hva er vi? Hvem er vi? Kartleggingen blant beboerne fra Slettebakken viser: Manglende trygghet, særlig blant unge Manglende sosial kontakt, særlig for innvandrere At det etterlyses samlingssteder for beboerne for felles opplevelser og sosial kontakt og bedre informasjon om tilbud, At det etterlyses flere tilbud for barn og unge, At hærverk, innbrudd, forsøpling, brudd på husordensregler reduserer trivsel. Det etterlyses bedre kontroll og oppfølging av bomiljøene. Mangelfull integrering.

15 Kartlegging blant offentlige interessenter: Hva er status på Slettebakken? Skolene ser klare utfordringer med å få innvandrerbarn og deres foreldre integrert i skolesamfunnet Innvandrerbarn har lavere deltagelse i fritidsaktiviteter (særlig jenter), økende identitetsproblematikk blant de unge (særlig gutter) De fleste instansene er bekymret for økende problematikk ifht synlige rusmiljø, trusler, hærverk pluss tendenser til gjengdannelser. Mange innvandrerbarn har ingen norske venner. Nødvendig å redusere problembelastningen i området for å bedre miljøet.

16 Hvor vil vi? Ønsker om bedre oppvekst, trygghet og inkludering Alle involverte er opptatt av å bedre oppvekstvilkårene, særlig settes det fokus på å bedre ungdommenes vilkår Økt trygghet, tettere tilsyn, bedre tilbud i nærområdet. Tilrettelegge for økt dialog og samhandling med mangfoldet av etniske grupper Språkopplæring også for innvandrerforeldre. Informasjon og veiledning i hva som forventes av foreldre og av naboer. Flere lokale aktivitetstilbud, tilrettelagte tilbud for dem som behøver det. Ønske om flere møteplasser og oppholdsplasser inne og utendørs, oppgraderte lekeplasser. Behov for oppgradering av fasader, fellesrom og utearealer. Ønske om bedre oppfølging av orden og sikkerhet i området.

17 Siktemål med Slettebakken-prosjektet: Å skape trygghet, trivsel og tilhørighet Sosial tillit mellom beboere i området er avgjørende for å fremme fellesskap og engasjement i nærmiljøet. Fellesskap og engasjement er i neste omgang avgjørende for å fremme den sosial kapitalen som består i stabile samhandlingsmønstre og nettverk som bidrar til samarbeid til felles nytte for den enkelte og tillitsbygging. (Prof. R.Audunson, HiO) Sosial tillit og tilhørighet bidrar til at den enkelte opplever trivsel og trygghet i nærmiljøet.

18 Bygging av tillit og sosial kapital Sosial kapital kan oppstå på to måter: Bottom up modellen: Her skapes sosial kapital ved at folk møtes i sosiale aktiviteter, gjerne i frivillige organisasjoner og nærmiljøtiltak. Institusjonsmodellen: Her skapes tillit og sosial kapital gjennom de institusjonelle velferdsordninger, som for eksempel skoler, tilrettelagte botilbud, m.m. (Professor Ragnar Audunson, HiO)

19 Brobygging gjennom institusjoner og frivillige organisasjoner Den enkelte føler først og fremst tilhørighet til de som har samme bakgrunn som en selv kulturelt, religiøst og etnisk. Dette er en sosial kapital som skaper bånd og bygges i mindre og tette grupper. Men i etnisk og sosialt sammensatte områder er det behov for brobygging hvor en søker å bringe folk sammen på tvers av sosial og etnisk bakgrunn på møteplasser som er åpne og lavt strukturerte. Institusjoner og frivillige organisasjoner er sentrale i å fremme brobygging. Brobygging gir den enkelte en bredere tilhørighet og fremmer den sosiale tilliten og trivsel og trygghet på tvers i et område.

20 Hva ønsker vi å oppnå gjennom områdeløft på Slettebakken ? Mål: Å fremme tillit, trygghet og trivsel i området Å fremme sosial og kulturell inkludering Å fremme tilhørighet til egen bydel Å fremme et godt oppvekstmiljø Å få til medvirkning fra organisasjoner og beboere i området Å få til et samordnet områdeløft som gir positiv omdømmebygging Samarbeidspartnere Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdeutvikling, Byrådsavdeling for barnehage og skole, Byrådsavdeling for kultur,kirke og idrett, skolene i området, kirken, politi, idrettslag, og frivillige organisasjoner og beboere i området. Dra på erfaringsgrunnlag fra bl.a. tidligere prosjekt m.m.

21 Positive møteplasser på Slettebakken Institusjoner og frivillige organisasjoner på Slettebakken bidrar til å forme sitt lokalområde på en positiv måte. Idrettslagene har en omfattende virksomhet, men de klager over nedslitte fotballanlegg. Menighetene i området og frivillige organisasjoner har gode tilbud, bl.a. overfor barn og unge. De 3 skolene i området er også viktige møteplasser og er den mest sentrale institusjonelle arena for inkludering. Utfordringen vil framover være å legge til rette for bygging av sosial kapital og en levekårsutjevning som kan bidra til bidra til positiv omdømmebygging for Slettebakken.

22 St.meld.49 ( ) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse. Ansvar og frihet. Regjeringens mål er et inkluderende samfunn uten sosial utstøting, marginalisering og ulikhet i muligheter. Systematiske skjevheter i levekår skal motvikes. Gjennom inkluderingsprosessen skal enkeltmennesket innlemmes i samfunnsfellesskapet. Dette er noe av bakgrunnen for omfattende områdeløftet i Groruddalen. Dette er også siktemålet med den statlige og kommunale boligpolitikken og med områdeløftet på Slettebakken. Mens det er få kommunale utleieboliger i Groruddalen, er det 470 slike boliger på Slettebakken.

23 Legge til rette for interkulturelle møteplasser I Norge har vi i for stor grad vektlagt å gi støtte til etnisk-spesifikke program for de enkelte innvandrergrupper. Utfordringen vil framover være å legge til rette for interkulturelle program og arenaer for å fremme tverrkulturell inkludering. Vi bør ta sikte på å få innvandrerne til å delta i lag og organisasjoner, i arbeidsliv og politikk. Alle har behov for tilhørighet både praktisk og følelsesmessig til sitt lokalsamfunn.

24

25 Den Europeiske Nabodagen Den Europeiske Nabo dagen har blitt markert i BBBs boligområder siden 2006 med god deltagelse fra mange etniske grupper. Dette er et typisk interkulturelt arrangement som sikter mot å fremme godt naboskap.

26 Tiltak:Områdeløft som levekårsutjevning Bedre ressurs- og informasjonstilgang Mer varierte rollemodeller, mer voksenkontakt Flere valgmuligheter, mulig å bryte sosiale sirkler Flere erfaringer, økt kunnskap og ferdigheter Større og mer varierte nettverk Større innflytelse over egen tilværelse og lokalmiljø Å øke den sosial kapital på mange plan. Å bli sett, anerkjent, inkludert er å rykke nærmere jevnbyrdig samfunnsdeltagelse

27 Prosjektkontor for områdeløft på Slettebakken ble etablert og startet opp BBB etablerte et prosjektkontor i Hagerupsvei 2 hvor det er flere kontorer og et felleslokale for møter og samlinger. Prosjektkontoret er et felles møtested for Slettebakken-prosjektet. Fra jan.2010 var det på plass to prosjektmedarbeidere som følger opp bomiljøsiden av prosjektet. I tillegg vil en prosjektleder for vår del av områdesatsingen og en prosjektleder som vil ha særlig ansvar for oppgradering av våre boliger og uteområder.

28 Helhetlig tiltakspakke Gode boliger og fellesareal Tilrettelegge møtesteder inne og ute Trygge og funksjonelle oppganger, loft og kjellere Trivelige og tilrettelagte utomhusanlegg Bredspektret samarbeid om bomiljøtiltak Formidle informasjon om tilgjengelige ressurser Fremme samspill mellom ulike beboergrupper Legge til rette for varierte og tilgjengelige aktivitetsmuligheter Videreutvikle BBBs husvertrolle Svare på beboernes behov og bekymringer Samarbeide med et godt nettverk av beboerkontakter God oppfølging av husorden og fellesplikter

29 Samarbeid sentralt i omdømmebygging Informasjonskontor som bindeledd for bomiljøaktiviteter Info om aktiviteter, organisasjoner, ressurser, kontaktpersoner Diskusjon, ideutveksling, ressurskobling, nettverksbygging Fange opp og utvikle aktiviteter, tilstelninger, væresteder Sambrukshus Storstue for samvær, tilstelninger og feiringer Base for brukergruper og frivillige lag Rom for nærmiljøkafe og nærmiljøaktiviteter Gode erfaringer fra våre andre felleslokaler Samspill mellom beboerne, frivillige og offentlige aktører Brukergruppe som sentral samarbeidspart Tverretatlige arbeidsgrupper for felles fokus og ressursbruk Prosjektseminar og erfaringsutveksling for de ulike aktørene Etablering av Nærmiljøutvalg i 2012

30 Sentrale tiltak for et bedre bomiljø Konfliktdempende organisering av orden og fellesplikter Utvikle gode og omforente løsninger for husordensreglene Tilrettelegge fellesareal for klesvask, klestørk og oppbevaring Bedre løsninger for søppelhåndtering og kildesortering Vektlegge oppfølging og veiledning av beboerne Utvikle nettverk og metode som formidler toveis informasjon Styrke rutiner for å håndheve spillereglene i boområdet Videreutvikle hjemmebasert veiledning om bolig og naboskap Bygge opp bomiljøkompetanse hos alle involverte Opplæringsprogram for beboerkontaktene i bomiljøarbeid Arbeidsgrupper og prosjektavis for utveksling av kunnskap, ideer og erfaringer Systematisere og publisere prosjektets erfaringer via bomiljønett.no og jevnlige prosjektrapporter

31 Sentrale tiltak for bedre oppvekstmiljø og inkluderende miljø Tiltak for trygt og godt oppvekstmiljø for barn og unge Samarbeid med utekontakt, politi, natteravner, bomiljøvakt om voksen tilstedeværelse i nærområdet Samarbeid med skolene, kultur, idrett, frivillige organisasjoner om varierte lokale aktivitetstilbud Tilrettelegge arenaer for fritidsaktiviteter i nærområdet Tiltak for inkluderende mangfold og godt naboskap Interkulturell kvinnegruppe for kontakt og språkutvikling Interkulturell turgruppe med fellesarrangement og veiledning Flere innvandrere som kontaktpersoner og aktivitetsledere Utjevne levekår og motvirke sosialt stigma Utstyrsbase for utlån av sports- og fritidsutstyr Tilrettelegge sykkelverksted, systue, bibliotektilbud Prøve ut byttering, bruktsentral, frivillighetssentral

32 Medvirkning fra beboere i området avgjørende for å lykkes. Skal en få til endring som er varig må en få til medvirkning av det sivile samfunn i prosjektet: av lag, organisasjoner og ildsjeler og ressurspersoner i bydelen. Beboerne i området er opptatt av godt naboskap, trivelig nabolag, at nabotvister kan løses, at barna har trygge oppvekstmiljø. Kartleggingen viste at beboerne er interessert i å delta i felles prosjekt som dugnader m.m. De tillitsvalgte i boligområdet er naturlige bindeledd til beboerne. Det ligger ubrukte ressurser for nærmiljøet bl.a. i kvinner med minoritets-bakgrunn. Det krever fortløpende mobilisering for å utløse disse ubrukte ressursene.

33 Bruk av beboerrepresentanter som kontaktledd Bomiljøtjeneste Bygge opp beboersamarbeidet Møtesteder, aktiviteter, konfliktløsning Bygge opp tverretatlig og frivillige kontaktnett Tillitsvalgte som bindeledd o Mangfoldige roller og oppgaver o Ildsjeler i miljøet Opplæring, oppfølging, anerkjennelse o Kursing og samlinger av beboerrepresentanter o Utstyr og veiledning o Verdsette innsatsen

34 Oppgradering av bolig som levekårsutjevning Gjennom heving av standarden på BBBs boliger og uteområder, kan vi bidra til å redusere stigmatisering og utjevne levekårsforskjeller på Slettebakken. BBB har oppgradert 40 leiligheter i Adolph Bergsvei. BBB vil oppgradere mange av fasadene, loft og kjeller og utearealer som trenger omfattende utbedring. Flere boliganlegg vil få tilleggsisolering i vegger,tak og gulv. Det vil bli utarbeidet nye løsninger for håndtering av avfall.

35 : 40 boliger oppgradert for ca. kr pr. stk.

36 Arkitektkonkurranse Gjennomføring av arkitektkonkurranse om skisse til løsninger innenfor følgende områder: Uteareal / Grøntanlegg Lekeplasser Oppgradering av inngangsparti Søppelhåndtering, søppel skur (innbygging) Utvendige sportsboder med plass for sykkel og barnevogn samt rom for klestørk. Opparbeidelse fra høsten 2012.

37 Straksløsning: Felles uteplass Slettebakksveien

38 Viktig å vise synlige resultat underveis

39 Ideskisser til inngangsparti Slettebakksveien

40 Ideskisser sportsboder/tørkehus med uteplass

41 Bygge sosial kapital gjennom nytt sambrukshus Realisering av et sambrukshus sentralt i området som kan brukes av lag og organisasjoner i bydelen og av våre beboere. Vi har gode erfaringer fra Sambrukshuset på Løvstakken som er blitt et aktivum i bydelen der. Lokalet vil ha en sentral beliggenhet i boligområdene på Slettebakken. Sambrukshuset ble tatt i bruk i 2011 og er allerede fylt opp av aktiviteter.

42 Oppvekst og mangfold: Konkrete prosjekt Jentegruppen Guttegruppen Åpen barnehage, empogruppe Way foreward (for unge i utsatt målgruppe) Mat og prat NAV-Årstad, arbeidskvalifisering Tett på-prosjektet (individrettede tiltak mot ungdommer) Kvinnegruppen Leksehjelp Den Europeiske Nabodagen (ultimo mai) Etablering av Nærmiljøutvalg for området

43 Bygging av sambrukshus

44 Kunstprosjekt Det arbeides nå med sikte på å realisere et kunstprosjekt i boligområdet på Slettebakken. Et slikt prosjekt kan styrke områdets kvaliteter og attraktivitet både for egne beboere og i forhold til omverdenen. Dette vil være et identitetsstyrkende tiltak som vil bidra til å styrke beboernes tilhørighet til området. BBB vil samarbeide med Bergen kommunes fond for kunstnerisk utsmykking og søker om tilskudd til prosjektet.

45 BBB prioriterer områdeløft på Slettebakken i med støtte fra Husbanken De totale kostnader for BBBs andel av Slettebakken-prosjektet vil beløpe seg til ca mill. Det hadde ikke vært mulig å gjennomføre et så omfattende prosjekt uten Husbankens støtte. Dette betyr at BBB foretar en sterk prioritering av ressurser til Slettebakken. Vi får støtte fra Husbanken til prosjektkontoret og noe støtte til den omfattende oppgraderingen av boligene og uteområdene våre. Vi har et 4 års perspektiv på Slettebakkenprosjektet og håper å bidra til å få til et områdeløft.

46 Statlige områdeløft midler I Soria Moria 2 vises det til Groruddalssatsingen og det sies at Regjeringen vil følge dette opp og det åpnes for støtte til andre byområder i Norge med tilsvarende utfordringer. Ett år etter oppstart av områdeløft på Slettebakken kom Årstad bydel/ Slettebakken med i statsbudsjettet med kr. 3 mill. til områdesatsing. Staten videreførte områdeløftet i Bergen i 2012 med kr. 6 mill.

47 Hva kan oppnås med områdeløft? ERFARINGER FRA BRUK AV OMRÅDEUTVIKLINGSPROGRAM Erfaringene varierer enormt mye: avhengig av tid, sted, omfang, variasjon mv. Men: 1. Tverrsektoriell organisering har vist seg å være et viktig grep. 2. Visse problemer kan reduseres eller holdes i sjakk. 3. Stigmatiseringen er noen steder blitt redusert. 4. Beboerne har ofte fått en sterkere stedsidentitet. (Prof. Terje Wessel, UiO) Dette samsvarer med våre egne erfaringer fra våre tidligere prosjekt, bl.a. fra Løvstakken.

48 Evaluering av områdeløftet Før vi startet prosjektet gjennomførte vi en kartlegging. Denne kartleggingen vil danne basis for evalueringen: Har det skjedd endringer i beboernes trygghet, trivsel og tilhørighet til området? Har det skjedd en bedring av områdets omdømme?