Merk: Møtet begynner med befaring ved det nye skoleanlegget på Verdalsøra kl Oppmøte der!

Transkript

1 Verdal kommune Møteinnkalling Komité mennesker og livskvalitet. Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Møterommet, 3. etasje, Herredshuset Dato: Tid: 09:00-ca. kl 12:30 Merk: Møtet begynner med befaring ved det nye skoleanlegget på Verdalsøra kl Oppmøte der! Evt. forfall, eller inhabilitet i noen av sakene, meldes til utvalgssekretær på e-post: inger.storstad@verdal.kommune.no eller tlf Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling. Verdal, 17. november 2011 Kristin J. Hildrum leder 1

2 SAKLISTE KOMITÉ MENNESKER OG LIVSKVALITET MØTE 23. NOVEMBER 2011 Saksnr PS 7/11 PS 8/11 Innhold Godkjenning av møteprotokoll Budsjett 2012 og Økonomiplan Verdal kommune PS 9/11 Frivilligplan for Verdal PS 10/11 PS 11/11 PS 12/11 PS 13/11 Oppnevning av kommunens representanter i samarbeidsutvalgene ved skoler/oppvekstsentra for perioden Valg av kommunale representanter (eier-representanter) i samarbeidsutvalgene ved kommunale barnehager for perioden Orientering om status for drift av barnehager i Verdal Andre saker 2

3 PS 7/11 Godkjenning av møteprotokoll 3

4 Verdal kommune Sakspapir Budsjett 2012 og Økonomiplan Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arnstein Kjeldsen arnstein.kjeldsen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2011/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Komité plan og samfunn i Verdal /11 Komité mennesker og livskvalitet /11 Verdal Administrasjonsutvalg Verdal formannskap Verdal kommunestyre Verdal arbeidsmiljøutvalg Rådmannens innstilling: 1. Budsjett 2012 og økonomiplan vedtas. 2. Det settes av 10% av skatteinntekter i margin. 3. Eiendomsskattesatsen for 2012 fastsettes til 3,5 o/oo generelt, og for verker og bruk. Ordningen med 25% fradrag av skattegrunnlag opphører. 4. Det vedtas økonomireglement for 2012 i samsvar med vedlegg. 5. Det vedtas nye gebyr- og betalingssatser for 2012 slik det fremgår av vedlegg. 6. Låneopptak til finansiering av investeringer i 2012 inkl. selvfinansierende investeringer og videreutlån/startlån settes til kr ,-. Lånene skal være serielån med nedbetaling vektet etter maksimal avdragstid. Det delegeres til rådmannen å velge långiver samt godkjenne rentevilkår i lånenes løpetid. 7. Rådmannen får fullmakt til å foreta endelige justeringer av budsjettet og økonomiplan, samt fullmakt til oppstilling av budsjettet etter de gjeldende forskrifter og justeringer som følge av evt. organisasjonsmessige endringer. Vedlegg: 1 Forslag til Budsjett 2012 og Økonomiplan Verdal kommune 2 Forslag til Gebyr- og avgiftsregulativ Verdal kommune 3 Økonomireglement Verdal kommune 4

5 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Tidligere år har rådmannen fått fullmakt til å foreta endelige justeringer av budsjettet og økonomiplan etter Kommunestyrets vedtak. Rådmannen vil ved behandlingen av saken i Kommunestyret legge fram KOSTRA-oversikter slik at også disse kan vedtas som en del av budsjettet for Vurdering: Rådmannens øvrige vurderinger framgår av budsjett-/økonomiplanheftet. 5

6 Verdal kommune Sakspapir Frivilligplan for Verdal Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ingvild Aasen Arkivref: 2011/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Verdal formannskap Verdal kommunestyre Komité mennesker og livskvalitet /11 Rådmannens innstilling: Frivilligplan Verdal vedtas. Vedlegg: Frivilligplan for Verdal Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I 2007 kom Regjeringens Frivillighetsmelding, Stortingsmelding(Stm.) nr.39( ) Frivillighet for alle. Meldingen tok for seg ulike områder hvor frivillig innsats spiller en betydelig rolle for samfunnet, og pekte blant annet på følgende (kap s. 198): Det er en mangel på samlet frivillighetspolitikk i kommunene, og også manglende forståelse for hvilken rolle frivillige virksomheter kan og bør spille i kommunene. Dette var bakgrunnen for at det i forbindelse med ordførersamarbeidet Byer i Midt-Norge (ni bykommuner) ble initiert et prosjekt for utforming av en frivillighetspolitikk i hver av de ni kommunene. Kommunene søkte høsten 2008 om økonomiske midler til å starte samarbeidsprosjektet. Etter positiv tilbakemelding fra Kirke- og kulturdepartementet, med regionale utviklingsmidler og egenandeler fra hver kommune, ble samarbeidsprosjekt Fra pilot til skvadron etablert. Hovedmålsetting med prosjektet var at hver av de ni byene på ulike måter skulle utarbeide en plan for frivillighetspolitikk forankret i kommunalt planverk. 6

7 Lokalt prosjekt: Driftskomiteen i Verdal vedtok høsten 2009 at kommunen skulle delta i prosjektet. Det ble etablert en lokal prosjektgruppe med representanter fra frivillige lag og organisasjoner og fra kommunen. Verdal frivilligsentral ble forespurt om å lede prosjektet. De som har deltatt i prosjektet er: Lokal styringsgruppe: Driftskomiteen. Prosjektansvarlig: Virksomhetsleder kultur, Ingvild Aasen Prosjektleder: Daglig leder av Verdal Frivilligsentral, Marita Nergård Gustad (I perioden vikarierte Trygve Nervik som prosjektleder.) Prosjektgruppa: Marit Halvorsen, Styggdalsnemnda (Verdal Teaterlag) Kari Lundsvoll, Verdal Idrettsråd Svenn Balgård, representant skolekorpsene Linda Barøy, Helse og omsorg, Verdal kommune Lars Einar Karlsen, Ressurssenter oppvekst, Verdal kommune Rune Dillan, Kulturtjenesten, Verdal kommune Dina von Heimburg, Folkehelsekoordinator, Innherred samkommune. Sammenheng med andre kommunale planer: I kommuneplanens samfunnsdel ( ) står det flere mål og veivalg om å styrke frivilligheten og legge til rette for frivillig innsats på flere områder. Dette er de overordnede mål og veivalg for Verdal kommune, og dermed også for Frivilligplan for Verdal Planen får status som en temaplan under Kommunedelplan kultur. 7

8 Kommuneplanens samfunnsdel Visjon Overordnede mål Satsingsområder, mål og vegvalg for kommunedelplaner Kommunedelplan Kommuneplanens kultur arealdel Delmål Tiltaksplan 4 år Utfordringsdokumentet Temaplan: Frivilligplan for Verdal Økonomiplan/handlingsprogram 4 år Budsjett 1 år Prioriterer mellom kommunedelplaner Frivilligplanen har også grunnlag i følgende andre kommunale planer: Rehabiliteringsplanen Tverrfaglig forebyggingsplan for barn fra fødsel til skolealder Tidlig og samordnet innsats overfor barn og unge 6 16 år i Verdal kommune Samordnet innsats overfor ungdom i alderen år Planutkastet har vært lagt ut til offentlig ettersyn før politisk behandling. Det kom ikke inn noen uttalelser. Vurdering: Dette er den første politiske planen i Verdal kommune hvor en samlet ser på kommunens samhandling med frivillig sektor. Frivilligplanen sin hensikt er å bidra til at offentlig og frivillig sektor skal samarbeide mer og bedre. Den må ses på som starten på en prosess, og ikke et endelig produkt. Frivilligplanen kommer med forslag til mål og tiltak. Alle frivillige lag og organisasjoner og kommunale enheter har vært invitert til å bidra i prosessen. Alle aktørene som er nevnt har ikke vært direkte med i utformingen av tiltakene. Frivilligplanen må derfor ses på som retningsgivende og ikke en plan som er forpliktende på tiltaksnivå. Frivilligsentralen har sammen med andre aktører fått ansvar for å følge opp tiltakene så langt det lar seg gjøre. Men tiltak må også gjerne bli gjennomført uten at frivilligsentralen har noen rolle i det. Tiltak som skal gjennomføres, og som krever kommunale midler, må innarbeides i kommunens økonomiplan. På bakgrunn av prosjektarbeidet utarbeidet prosjektgruppen et forslag til en tiltaks- og handlingsplan for frivillighetspolitikken i Verdal kommune. Prosjektgruppen har gjort et vel gjennomført arbeid, og levert en plan som gir et bra grunnlag for det videre arbeidet med tilrettelegging for frivillig sektor. 8

9 Verdal kommune Sakspapir Oppnevning av kommunens representanter i samarbeidsutvalgene ved skoler/oppvekstsentra for perioden Saksbehandler: E-post: Tlf.: Heidi Holmen heidi.holmen@verdal.kommune.no Arkivref: 2011/ /033 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Komité mennesker og livskvalitet /11 Rådmannens innstilling: Rådmannens forslag til vedtak: Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Opplæringslova kapittel 11, Organ for brukarmedverknad i skolen, 11-1 Særutskrift av kommunestyresak nr 93/03 Særutskrift av sak 17/08 i driftskomiteen. Oppnevning av kommunens representanter i samarbeidsutvalgene ved skoler/oppvekstsentra for perioden Saksopplysninger: Oppnevning av representanter fra kommunen i samarbeidsutvalgene ved grunnskolene er hjemlet i opplæringslova 11-1: Ved kvar grunnskole skal det vere eit samarbeidsutval med to representantar for undervisningspersonalet, ein for andre tilsette, to for foreldrerådet, to for elevane og to for kommunen. Den eine av representantane for kommunen skal vere rektor ved skolen (utdrag). Samarbeidsutvalget kan også fungere som skolemiljøutvalg, jfr opplæringslova 11-1a: Ved kvar grunnskole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, foreldrerådet, dei tilsette, skoleleiinga og kommunen vere representerte. Skoljemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane og foreldra til saman er i fleirtal. Samarbeidsutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval. Når 9

10 samarbeidsutvalet fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast tilleggsrepresentantar for elevane og foreldra, slik at dei samla får fleirtal (utdrag). Oppnevninga gjelder en kommunal representant i samarbeidsutvalgene ved følgende skoler/oppvekstsentra i kommunen for kommunevalgperioden : 1. Garnes oppvekstsenter (skole og barnehage) 2. Leksdal skole 3. Ness oppvekstsenter (skole og barnehage) 4. Stiklestad skole 5. Verdalsøra barneskole 6. Verdalsøra ungdomsskole 7. Vinne skole 8. Volden skole 9. Vuku oppvekstsenter (skole og barnehage) 10. Ørmelen skole Kommunestyret har i sak 93/03 delegert til Driftskomitèen å oppnevne de kommunale representantene i blant annet samarbeidsutvalget ved grunnskolene. Driftskomitèen oppnevnte i møte følgende kommunale representanter i samarbeidsutvalgene ved skolene/oppvekstsentra for perioden : 1. Garnes oppvekstsenter Ove Morten Haugan 2. Leksdal skole Grete Borgen 3. Ness oppvekstsenter Johannes rosvold 4. Stiklestad skole Pål Sverre Fikse 5. Verdalsøra barneskole Sverre Sundfær 6. Verdalsøra ungdomsskole Grete Borgen 7. Vinne skole Heidi Nora Sagaard Storstad 8. Volden skole Einar A. Tromsdal 9. Vuku oppvekstsenter - Marit Voll Skrove 10. Ørmelen skole Anita Steinkjer Da Driftskomitèen nå er erstattet med Komitè for mennesker og livskvalitet, og denne har et selvstendig ansvar for oppnevningen, legges saken frem til behandling uten tilråding fra rådmannen. 10

11 Verdal kommune Sakspapir Valg av kommunale representanter (eier-representanter) i samarbeidsutvalgene ved kommunale barnehager for perioden Saksbehandler: E-post: Tlf.: Aud Grande aud.grande@verdal.kommune.no Arkivref: 2011/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Komité mennesker og livskvalitet /11 Rådmannens innstilling: Rådmannens forslag til vedtak: Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I Lov om barnehager 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg, heter det: For å sikre samarbeidet med barns hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldre/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Er det i forskrift etter 15 satt maksimalgrense for foreldrebetaling, kan bare foreldrerådet samtykke i foreldrebetaling ut over dette. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Barnehageeier skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. 11

12 Hovedutvalg for undervisning vedtok i møte den under sak nr. B 97/95 å videreføre ordningen med å velge kommunale representanter i samarbeidsutvalgene i kommunale barnehager. Verdal kommune som eier kan ikke delta i det samarbeidsmessige arbeidet i barnehagene og samtidig være den lokale barnehagemyndighet som skal føre tilsyn etter Lov om barnehager. For at ordningen med kommunale representanter i barnehagene skal fungere, er det en forutsetning at de kommunalt valgte representantene følger opp og deltar i møtene i samarbeidsutvalgene. I delegasjonsreglementet for Verdal kommune er all myndighet etter Lov om barnehager, så langt loven tillater det, delegert til Komitè mennesker og livskvalitet. Ut fra dette er komitèen delegert myndighet til å foreta valg av kommunale representanter i samarbeidsutvalgene ved de kommunale barnehagene. I møte i driftskomitèen den under sak nr. 17/08 ble følgende kommunale representanter valgt for perioden : Forbregd-Lein barnehage Pål Sverre Fikse Reinsholm barnehage Ole Gunnar Hallager Vinne barnehage Kjell Karlsson Ørmelen barnehage Anita Karlsen Kanutten barnehage - Maj Brit Slapgaard Larsen Leksdal barnehage Karin Rekve For perioden skal det velges kommunale representanter i samarbeidsutvalgene ved de samme barnehagene: Forbregd-Lein barnehage, Andev. 1. Reinsholm barnehage, Reinsholm. Vinne barnehage, Åkerv. 1. Ørmelen barnehage, Feldmakerv. 16. Kanutten barnehage, Flåttaenget 38. Leksdal barnehage, Sendesv Ved Garnes oppvekstsenter, Ness oppvekstsenter og Vuku oppvekstsenter velges èn representant felles for barnehage/skole. Jfr. sak om Oppnevning av kommunens representanter i samarbeidsutvalgene i skoler/oppvekstsentra for perioden De politiske partiene i Komitè mennesker og livskvalitet har et selvstendig ansvar for oppnevninga. Saka legges derfor fram for komitèen til behandling uten forslag til innstilling fra rådmannen. 12

13 Verdal kommune Sakspapir Orientering om status for drift av barnehager i Verdal Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lars Einar Karlsen lars.e.karlsen@verdal.kommune.no Arkivref: 2011/ /223 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Komité mennesker og livskvalitet /11 Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Komité mennesker og livskvalitet har bedt om redegjørelse om situasjonen på barnehagesektoren i kommunen. Redegjørelsen omfatter omlegging av barnehagefinansieringen, voksentetthet, forebyggende arbeid, økonomi og sykefravær. Bakgrunn: Bakgrunnen for saken er at finansieringen av barnehagesektoren gikk fra å være finansiert gjennom foreldrebetaling, øremerket statstilskudd og kommunalt tilskudd tom 2010, til å bli finansiert gjennom foreldrebetaling og kommunalt tilskudd fra og med Samtidig med denne endringen er det innført en rett til barnehageplass som gjelder alle barn som fyller 1 år før 1. september. Denne rettighetsfestingen pålegger oss som kommune å ha nok barnehageplasser til de barna som har rett til barnehageplass. Det ble også vedtatt endringer i de sentrale kostnadsnøklene for finansieringen av kommunesektoren. Disse har konsekvenser for Verdal kommune. Verdal kommune vedtok høsten 2010 å endre bemanningsnormen i barnehagene til å gå fra 6,0 barn pr ansatt til 6,2 barn pr ansatt, årsaken til denne endringen var bl.a. 13

14 kommuneøkonomien. I de statlige retningslinjene som fulgte endringene i barnehagefinansieringen så ble det lagt til en endring som gjør at barn under 3 år ikke teller som 2 når man regner bemanning og barnehageplasser. Nå teller barn under 3 år som 1,8. Det er disse faktorene som til sammen utgjør det økte presset på barnehagene i kommunen: 1. Ny finansieringsmåte 2. Endrede kostnadsnøkler som får konsekvenser for kommuneøkonomien. 3. Bemanningsnorm endringen i Verdal kommune 4. Barn under 3 år teller nå som 1,8, mot før 2. Økonomi: Finansieringen av barnehager i 2010 med prosentvis fordeling pr inntektskilde i Verdal, Levanger, Steinkjer og i landet. Kommuner Finansieringskilder Verdal Levanger Steinkjer Gjennomsnitt Norge Oppholdsbetaling, 16,7 % 16,5 % 14,5 % 15,6 % foreldrebetaling Statstilskudd 61.1 % 59,7 % 48,7 % 52,5 % Kommunale driftstilskudd 22,2 % 23,8 % 36,8 % 32 % De ikke-kommunale barnehagene fikk et større statstilskudd pr barnehageplass enn de kommunale barnehagene i Begrunnelsen for dette er at de kommunale barnehagene får tilgang til en del kommunale tjenester som de ikke-kommunale ikke får. Staten ville gjennom et større statstilskudd kompensere for dette. Statstilskuddssatser 2010 Kommunale barnehager Ikke kommunale barnehager Barn over 3 år , ,- Barn under 3 år , ,- I det statlige regelverket for det nye tilskuddsregimet fra 2011 ligger det også inne noen faktorer som skal korrigere for disse forholdene (nasjonal sats for kapitalkostnader pr barnehageplass i ikke-kommunale barnehager og et krav om at ikke-kommunale barnehager skal ha 4 % påslag for administrasjonskostnader pr barnehageplass i fht kommunale barnehager ). Rammetilskuddet til kommunene består av mange ulike faktorer og man kommer fram til tilskuddets størrelse blant annet gjennom kostnadsnøkkelen for kommunene. Den består av mange ulike kriterier, og disse kriteriene gis ulik vekt. Denne kostnadsnøkkelen ble endret fra 2010 til 2011 som følge av at det øremerkede tilskuddet 14

15 til barnehagene ble lagt inn i rammeoverføringene til kommunene. Følgende endringer ble lagt inn som har direkte betydning for finansiering av barnehagene i kommunene. Kostnadsnøkkel 2010 (Grønt hefte prop 1 S side 13) Kostnadsnøkkel 2011 (Grønt hefte prop 1 s side 15) Innbyggere 0 5 år 0,023 Innbyggere 0 2 år 0,0084 Innbyggere 3 5 år 0,0934 Barn 1 2 år uten 0,0575 kontantstøtte Innbyggere med høyere utdanning 0,0184 Kriteriene slår ulikt ut for Levanger, Steinkjer og Verdal. Steinkjer og Levanger har en høyere utdannet befolkning enn Verdal (se Grønt hefte 2011 s 300), noe som gjør at de får mer rammetilskudd til barnehager enn Verdal gjør. Logikken i dette fra statens side er at det er et statistisk samsvar mellom høyt utdanna befolkning og høyt forbruk av barnehage. Omvendt at det er et samsvar mellom lavt utdannet befolkning og lavt forbruk av barnehager og høyt uttak av kontantstøtte. Dette er noe som kan slå svært urimelig ut dersom praksisen i en kommune er helt motsatt av det kriteriene forutsetter, for eksempel at det er full barnehagedekning og nesten alle barna i barnehagealder går i barnehagen og befolkningen har lav utdanning. Da vil den andelen av kommunebudsjettet som går til barnehagedrift være betraktelig større enn det kriteriene forutsetter. Da må midlene til drift av barnehager hentes fra andre sektorer, mao er man da nødt til å se på alternativ bruk av de midlene som man har til rådighet. Et alternativ er å bruke de midlene man har på flere plasser, det betyr mindre til hver plass. Det er bakgrunnen for dagens situasjon i Verdal. Antall barnehageplasser øker og vi har mindre ressurser å bruke på barnehager, mao mindre tilskudd pr plass. Det motsatte vil være tilfelle i kommuner (for eksempel Bærum og Asker) med mange høytutdannede og hvor bruken av barnehager er liten, for eksempel pga tradisjon med bruk av au pair og dagmamma. Der vil de få tildelt mer til barnehagedrift pga kriteriene enn det de reelt bruker, dermed vil de få mulighet til å bruke disse midlene til alternative behov. For å kompensere for slike skjevheter, ligger det i inntektssystemet for kommunene at det er lagt inn muligheten til å søke om skjønnsmidler, dersom kriteriene ikke stemmer med virkeligheten i en kommune. Vi har søkt fylkesmannen om slike skjønnsmidler for å kompensere for disse skjevhetene. Oversikten nedenfor viser at det er store forskjeller mellom kommunene i ressursbruken pr barnehageplass. Tabellen fra fylkesmannen viser ressursbruk på barnehageplass i 2011 i Levanger, Steinkjer og Verdal og det beløpet som Kunnskapsdepartementet har satt opp som en nasjonalsats for Norge. 15

16 Verdal Levanger Steinkjer Gjennomsnitt Norge Barn under 3 år , , , ,- Barn over 3 år , , , ,- De private barnehagene mottok i ,- kr i statstilskudd og ,- kr i kommunalt tilskudd, dvs totalt ,- i offentlig tilskudd i Verdal. I 2011 mottar de ,- i samlet offentlig tilskudd, dvs en nedgang på ,-. Reduksjonen til de kommunale barnehagene er av samme størrelsesorden pga kravet om likebehandling. Endringene/innføringene av nye element i kostnadsnøkkelen slår spesielt dårlig ut for Verdal kommune. Dette har vi tatt opp med fylkesmannen ved flere anledninger blant annet i et møte den 9. september. Tema for møtet var kriteriegrunnlaget for rammetildeling til kommunene, til drift av barnehager. I møtet diskuterte vi to kriterier som Verdal kommune vil at fylkesmannen skal granskes nærmere. Viktigst er kriteriet høy utdanning. Nasjonalt er det en positiv sammenheng mellom høy utdanning og bruk av barnehage. I Nord-Trøndelag generelt og Verdal spesielt, er barnehagedekninga høg. Indeksen for høg utdanning er 0,71. Dette gir Verdal kommune et tap på over 3 mill kr i Generelt i Nord-Trøndelag er bruken av barnehage høg, og dette kriteriet vil naturlig miste verdi i en situasjon der bruken av barnehage stiger uavhengig av utdanningsnivå i befolkninga. Et annet aspekt ved dette kriteriet er verdsetting av barn. Utgiftsutjamninga er sagt å være upolitisk, det kan oppfattes som verdinøytralt. I praksis vil den kunne være konserverende og delvis forsterkende, også for sammenhenger som man politisk ønsker å endre. Det andre kriteriet er barn 1-2 år uten full kontantstøtte. Det er logisk å trekke barnehage-tilskudd for barn med full kontantstøtte. Samtidig er korrelasjonen mellom barnehagedekning 1-2 år og antall barn uten full kontantstøtte lav, det må nesten bety at mange barn er utenom begge ordningene. Verdal kommune ba om en systematisk gjennomgang av finansieringa gjennom utgiftsutjamninga for barnehagesektoren. Videre ba vi Fylkesmannen vurdere om den systematiske gjennomgangen for Verdal spesielt gir grunnlag for tildeling av skjønnsmidler som følge av utilsiktede virkninger, jamfør våre anslag. For 2012 vil disse endringene i nøkkelen for barn 1 2 år uten kontantstøtte (dvs barn i barnehage reduksjonens hovedårsak er nedgangen i fødselstallet) fører til en reduksjon på overføringene fra staten på ,- kr, og det mye omtalte utdanningskriteriet i fht foreldre til barnehagebarn medfører en reduksjon på ,- kr, mao utløser innføringen av disse to kriteriene et tap for Verdal kommune på ,- i statlige overføringer til barnehagedrift i

17 Voksentetthet: De reduserte rammene til barnehagedrift har medført at barnehagene i kommunen har utnyttet kapasiteten sin maksimalt, dvs at de har tatt inn så mange barn som de har lov til ut fra barnehagens areal og pedagogbemanning. Det har medført at bemanningsnormen i barnehagene nok er lavere en det kommunestyret vedtok høsten I den økonomiske virkeligheten i Verdal blir det å holde budsjett prioritert foran bemanningsnormen og dermed har voksentettheten i barnehagene gått ned, eller sagt på en annen måte antall barn pr ansatt har økt. Vi har også noen utfordringer knyttet til å finne korrekte tall når vi skal rapportere på voksentetthet, blant annet er situasjonen slik at alle barnehageplassene som er på mer en 41 t/u telles som en 100 % plass, mens virkeligheten er at også 80 % og 90 % plassene er på mer enn 41 t/u. Dermed blir tallene usikre. Tallene i de kommunale barnehagene varierer i dag fra 7,65 barn pr ansatt til 6,25 barn pr ansatt. Når systemet er slik at 80 % og 90 % plassene teller som 100 % plasser så tror vi at det reelle tallet på antall barn pr ansatt er lavere enn dette. Vi er ikke i stand til å gi sikrere tall på statusen en dette. Status for de private barnehagene får vi først ved rapporteringen pr Sykefravær: Slik vi forstår bestillinga fra Komiteen for mennesker og livskvalitet så er de bekymret for om dette har fått konsekvenser i fht sykefraværet i barnehagene. Vi har bare oversikt over status i de kommunale barnehagene tom 2. tertial og der ser tallene slik ut: 2010: : 9,9 % : 7,5 % 2011: : 8.5 % : 6.0% Mao viser tallene en nedgang i sykefraværet i de kommunale barnehagene fra 9,9 % første tertial 2010 til 8,5 førstetertial 2011, den samme nedgangen i sykefravær ser vi også mellom andre tertial 2010 og 2011, der reduksjonen er fra 7,5 % til 6 %.. For Verdal kommune generelt er tilstanden 8,5 % 1. tertial 2011 og 6,9 % andre tertial Utviklingen i barnehagene er mao bedre enn for kommunen generelt. Dette er svært gledelige tall, men det er ikke noe empiri som skal tilsi at denne utviklingen kan knyttes til de endringene som er gjennomført i barnehagesektoren. Mange vil nok hevde at situasjonen hadde vært enda bedre uten endringene. Uavhengig av disse tallene er det all grunn til å være bekymret for hva konsekvensene på lang sikt vil være for de ansatte i barnehagene. Det er ofte en samvariasjon mellom økt arbeidsbelastning over tid og sykefravær. Derfor tror vi at det er vanskelig å tolke de tallene som vi i dag finner for sykefravær som et resultat av de endringene som har skjedd etter Resultatene av de endringene vi gjør nå vil vi nok først se om noen år. 17

18 Forebyggingsarbeidet: Vi har vært eneste år kartlagt antall barn som barnehagene har karakterisert som gråsonebarn. Ulike kjennetegn på at barn kan karakteriseres som gråsonebarn er språkvansker, atferdsvansker, fysiske og psykiske problemer, tvil om omsorgssituasjonen, konsentrasjonsvansker og manglende modenhet, eller ofte flere av disse problemene i kombinasjon. Det som er utgangspunktet er at dette er barn som ikke mottar hjelp etter enkeltvedtak fra noen av hjelpetjenestene i kommunen. Vi ønsker med forebyggingsarbeidet å sette i verk tiltak som stopper eller reverserer den utviklingen som får oss til å undre/lure på om disse barna trenger hjelp fra hjelpeapparatet. Denne tabellen viser den prosentvise utviklingen av andelen barn som har blitt karakterisert som gråsonebarn fra det første året med planmessig forebyggingsarbeid (2007/2008) fram til årets kartlegging som blei gjort i mai 2011, mao etter at de før omtalte endringene i barnehagesektoren var gjennomført. År 1 = 2007/2008, År 2 = 2008/2009, År 3 = 2009/2010, År 4 = 2010/2011. Det første året manglet vi tall fra 2 barnehager og dermed er dette tallet litt mer usikkert enn resten av årene, som omfatter alle barnehagebarn i kommunen. I år 1 var andelen gråsonebarn på 16,6 %, i år 2 var andelen 18 %, i år 3 var andelen 17,2 % og nå i år 4 er andelen på 15,4 %. I reelle tall er statusen slik: 2007/2008 gikk det 799 barn i de barnehagene som deltok i kartleggingen, av disse ble 133 karakterisert som gråsonebarn. 2008/2009 gikk det 856 barn i barnehagene i kommunen, av disse blei 154 karakterisert som gråsonebarn. 2009/2010 gikk det 847 barn i barnehagene i kommunen, av disse blei 146 karakterisert som gråsonebarn. 18

19 2010/2011 gikk det 894 barn i barnehagene i kommunen, av disse blei 138 karakterisert som gråsonebarn. Vi ser en nedgang i andelen barn som blir karakterisert som gråsonebarn i løpet av denne 4 årsperioden. Om denne nedgangen stopper opp eller reverseres av det som har skjedd i fht barnehagefinansieringen er vanskelig å si noe om. Tallene fra i vår tydet ikke på det, men også på dette området er det først om noen år vi kan se resultatene av arbeidet vårt. Høsten 2011 gjennomførte vi en evaluering av forebyggingsarbeidet i fht 0 6 årsplanen, 13 av 21 barnehager svarte på spørreskjemaet som ble sendt ut. Blant spørsmålene var: Har deltagelse i nettverk ført til heving av kompetanse? - Alle svarer ja, eller at det delvis har gjort det. Noen stiller spørsmål om det har gagnet hele personalgruppa. Kjenner dere igjen tallene for utviklingen av gråsonebarn? - De fleste gjør det, noen gjør det ikke. Noen skriver at de er blitt mer bevist disse barna, og andre at de er blitt dyktigere i forhold til dem at perioden de er gråsonebarn er blitt kortere fordi vi jobber mer målrettet nå enn tidligere. Vi ba også om generelle kommentarer / forslag til forbedringer / tips/ros. Dette var de forslagene/kommentarene som kom fra barnehagene. - Ønsker flere ressurser ut i barnehagene, forslag om rullerende team - Bra plan - Fortsett som fram til nå - Vi har mye bra holde fokus - Små enheter sliter med å ta i bruk - Barnehagene oppleves ikke som prioritert. - Positivt med nettverk, får feedback fra hverandre - - Skryt til barnevernet Gjennomgående viser statistikken og tilbakemeldingene fra barnehagene en veldig positiv utvikling og alt tyder på at vi er på rett vei med den jobbingen vi gjør på dette feltet. Kostnadsoverslag: Som vi har skrevet over i fht voksentetthet er det vanskelig å beregne hva kostnaden med å endre bemanningsnorm fra 6,2 til 6,0 barn pr. voksen vil bety. Den endrede voksentettheten i barnehagen har ikke bare sin årsak i vedtaket om endret bemanningsnorm, den har også sin årsak i kravet om at barnehagene skal holde seg innenfor budsjettet. Slik sett kan man si at barnehagestyrerne utsettes for press fra to sider; presset i fht kvalitet dvs færrest mulige barn pr ansatt og presset i fht økonomi som tilsier flere barn pr ansatt. 19

20 Det omstillingsarbeidet som er utført i de kommunale barnehagene i fht å holde budsjettet i 2011 har vært svært krevende, og styrerne i de kommunale barnehagene (og virksomhetslederne deres) fortjener all mulig honnør for den jobben som er utført. I budsjettforslaget for 2012 er det beregnet at kostnadene med å øke voksentettheten med 0,2 vil koste Verdal kommune 4 millioner kroner. Årsaken til dette ligger i kravet om likebehandling av kommunale og ikke kommunale barnehager, dersom vi styrker de kommunale barnehagene må også de ikke kommunale barnehagene styrkes tilsvarende. 20