Språklig infrastruktur for samiske og andre nasjonale minoritetsspråk
|
|
- Jonathan Jørgensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Språklig infrastruktur for samiske og andre nasjonale minoritetsspråk Trond Trosterud Giellatekno Senter for samisk språkteknologi Institutt for språkvitskap UiT Noregs arktiske universitet Stockholm, 29. august 2014
2 Innhald Innleiing Deklarasjonens mål Er det desse verkemidla som skal til? I kor stor grad oppnådde vi målet? Utfordringar for samisk og grønlandsk Konklusjon
3 Innleiing Innleiing Föredraget dryftar hur samerna och de nationella minoriteterna kan skapa en användbar språklig infrastruktur för samiska och andra nationella minoritetsspråk med hänvisning till den nordiska språkdeklarationen. En central poäng är att vi behöver säkra att åtgärderna faktisk ger användbara resultat, och inte förblir på symbolnivån.
4 Deklarasjonens mål s mål nr. 1 (av 5): En nordisk språkpolitikk bør (...) sikte mot at alle nordboere kan lese og skrive det eller de språk som fungerer som samfunnsbærende i området hvor de bor med Nordens samfunnsbærende språk menes dansk, finsk, færøysk, grønlandsk, islandsk, norsk, samisk (i ulike varianter) og svensk.
5 Deklarasjonens mål Dette er kloke mål Ikkje berre skal samar og grønlandingar lese og skrive grønlandsk og samisk Men nordbuarar i samiske og grønlandske område skal også gjere det Språkdeklarasjonen tar her opp i seg det beste frå den finske språkpolitikken Som finlandssvenskane skal også danskar på Grønland og skandinavar i Sameland kunne vere ein del av samfunnet dei bur i Men som i Finland trengst det gode og målretta tiltak for å nå måla
6 Deklarasjonens mål Språkdeklarasjonen 1 For å oppnå målene bør Nordens samfunnsbærende språk være godt synlige i det offentlige liv, for eksempel på tv og film tilgjengeligheten til bøker på Nordens samfunnsbærende språk oppmuntres internordiske ordbøker i papirformat og elektronisk format utarbeides maskinoversettelsesprogrammer for Nordens samfunnsbærende språk og programmer for flerspråklig søking i nordiske databaser utvikles
7 Deklarasjonens mål Tre spørsmål til 1: 1. (= synleg på TV, bøker, internordiske ordbøker, MT/info-søk) 2. Er det desse verkemidla som skal til for å nå målet?... eller burde vi ha gjort noko anna? 3. Har vi nådd målet språkdeklarasjonen sette opp? (= lese og skrive det eller de språk som fungerer som samfunnsbærende i området hvor de bor)
8 (1)
9 Den mest synlege arenaen: TV Berre tre urfolksspråk har TV-redaksjonar samisk grønlandsk maori
10 Kalaallit Nunaata Radioa (KNR) Dansk Wikipedia kan fortelje at: «Tv-kanalen leverer materiale primært på dansk, En gruppe programmer, især nyhedsprogrammer, er på grønlandsk. Radiokanalen har et noget mere grønlandsksproget indhold.»
11 Språklig infrastruktur for samiske og andre nasjonale minoritetsspråk Grønlandske TV-nyhende: Qanorooq
12 NRK SR ỸLE Sápmi Radio 5 timar/dag på (nord)samisk TV-nytt 15 min/dag Samisk barne-tv
13 Språklig infrastruktur for samiske og andre nasjonale minoritetsspråk Samisk TV: Ođđasat
14 Teksting på grønlandsk og nordsamisk Tre måtar å handsame majoritetsspråk i minoritetsspråklege program: 1. Tekste dansk på dansk 2. Dubbe dansk til grønlandsk, og tekste dubbinga på dansk 3. Tekste dansk på grønlandsk, og grønlandsk på dansk Magasinprogram blir ofte teksta symmetrisk, i alle fall for grønlandsk (alt. 3) Nyhendeprogram blir berre teksta på majoritetsspråket (alt. 1, 2)
15 Vurdering Manglande samisk og grønlandsk teksting av TV-program er ein språkpolitisk skandale TV-teksting er ein svært viktig språkarena SR Uutiset og YLE TV-nytt viser korleis det skal gjerast (3) Dagens språkpolitikk sviktar på oppløpssida Men positivt: Ingen urfolksspråk har TV-kanalar der språket står så sterkt som for samisk og grønlandsk
16 Bøker på grønlandsk og nordsamisk Tabell : Titlar i Bibsys, før og etter ny rettskriving, 1973 (grl) og 1979 (nords.) X 197X Utvikling Grønlandsk Dobling Nordsamisk Tidobling
17 Vurdering Feilkjelde: Norsk Bibsys kjøper kanskje ikkje nok grønlandske bøker :-) Relativt sett er framgangen sterkare for samiske språk
18 Er det dei riktige tekstane som blir omsett? Studentavisa Utropia sitt spesialnummer for nye studentar har ein artikkel på samisk... ein informativ tekst om samane Referat frå møta i dei ulike sametingskomitéane blir omsett til samisk... men vi manglar Veien til førerprøven og Jegerprøveboka Det er så dyrt å omsetje tekst at kvar omsette tekst helst må vere viktig, og vare lenge
19 Ordbøker I Ordbøker mellom dei fleste nordiske minoritetsspråk og språket i landet dei blir snakka Ein del termsamlingar for grønlandsk X og nordsamisk X
20 Ordbøker II Ingen norsk-samiske ordbøker for norskspråklege Ingen moderne ordbøker mellom samisk/grønlandsk og engelsk Leksikografien er framleis ikkje basert på korpussamlingar Jf.: bane, streng, tilbakemelding, bygg, innspill, henvendelse, satsing, nestleder, bærbar, høydepunkt, valgportal, lærestoff, stivkrampe, midtbane, musling, bekymringsmelding, kaffetrakter... Ingen leksikografiske fagmiljø (berre einskildpersonar)
21 Ordbøker III Svensk-nordsamisk-svensk ordbok for svenskspråklege Ordbøker mellom finsk samisk
22 Ordbøker IV Sjølvstendige ordbøker for samisk og grønlandsk? Ingen einspråklege ordbøker for samisk eller grønlandsk Ingen ordbøker mellom samiske språk Ingen ordbøker mellom inuit-språk Ordbøkene peiker bort frå minoritetsspråka, ikkje til dei (med visse unntak)
23 E-ordbøker Oqaasileriffik: Grønlandsk dansk: Ordbogit Davvi Girji: Nordsamisk norsk: 533.davvi.no Giellatekno: Nordsamisk norsk, finsk: sanit.oahpa.no Sørsamisk norsk: baakoeh.oahpa.no Skoltesamisk X: saan.oahpa.no Divvun: Terminologi sør- lule- og nordsamisk X: satni.org Det svenske sametinget: Sør-, lule-, nordsamisk svensk: ordbok.sametinget.se Nordisk ministerråd: Miniordbok nordsamisk, grønlandsk X: miniordbok.org
24 E-ordbøker II Giellatekno sine ordbøker blir publisert med opne lisensar Samisk leksikografi er no del av både den opne og den reklamedrivne leksikografien sv.wiktionary.org, fr.wiktionary.org glosbe.com/se/en/
25 Vurdering Samanlikna med andre språk med 50000, og 5000 talarar er ordbokssituasjonen eksepsjonelt god Svake punkt Det manglar ordbøker til minoritetsspråket (jf. språkdeklarasjonen) Manglande terminologiarbeid Ingen leksikografiske institutt for samisk eller grønlandsk E-leksikografi: Gode tekniske løysingar, men langt fram til godt ordboksinnhald
26 Maskinomsetjingsprogram Maskinomsetjingsprogram har to bruksområde: Hjelp til å forstå tekst Hjelp til å produsere tekst
27 Eksempel: Samisk norsk, grønlandsk dansk Til den nordiske språkpolitikken den angående første erklæringens en bakgrunn er behov få den nye nordiske språkpolitikken. gtweb.uit.no/mt Davviriikkalaš giellapolitihkkii guoskevaš vuosttaš julggaštusa duogáš lea dárbu oažžut ođđa davviriikkalaš giellapolitihka. De nordiske folk ord sprog går af led kundgørelse den første denne én der bor i Nordvestgrønland ny har det er nødvendigt det at har plejer de nordiske folk... beta.visl.sdu.dk/visl/gl/tools/ Avannaamioqatigiit oqaatsit pillugit politikimik nalunaarutaanni siullermi matumani tunuliaqutaammat...
28 Tverrspråkleg informasjonssøk Norske styresmakter har hatt planar for tverrspråkleg informasjonssøk der samisk er med Det lingvistiske grunnarbeidet blir betre... men det finst ikkje tverrspråkleg informasjonssøk der samisk og grønlandsk er med i dag
29 Vurdering MT for å forstå minoritetsspråket er viktig Lærarar kan skrive vekeplen på samisk Leiarskribenten i den samiskspråklege avisa Ávvir veit at dokker her i salen kan lese kva han skriv Grønlandsk har enno ikkje eit brukbart MT-system MT for å produsere grønlandsk og samisk? Det er ikkje mogleg i dag Vi bør ikkje lage det heller
30 Er det desse verkemidla som skal til? Var det desse verkemidla vi hadde bruk for? Målet: Alle skal kunne lese og skrive det samfunnsbærende språket... Ja, godt gjennomført er verkemidla gode: Synleg tekst er viktig... vi treng teksting på samisk og grønlandsk Ordbøker er viktige... dei må vere funksjonelle og dekkande Tekstproduksjon er viktig... men må bli meir målretta MT gjev fridom til å bruke samisk Men dette er ikkje nok
31 Er det desse verkemidla som skal til? Andre verkemiddel Læremiddel ut over elementærnivå... basert på ein pedagogikk tilpassa språket det gjeld Avanserte språkkurs for vaksne Eit skoleverk som tilbyr god andrespråksundervisning læreplanar med mål om å skape funksjonell språkkunnskap læremateriell som lever opp til dette målet Arbeidsplassar med samisk og grønlandsk som arbeidsspråk... og konkrete tiltak for å sikre at arbeidsspråket blir brukt Språkteknologiske verkty som gjer det mogleg å bruke samisk og grønlandsk
32 I kor stor grad oppnådde vi målet? Vurdering Målet var (...) at alle nordboere kan lese og skrive det eller de språk som fungerer som samfunnsbærende i området hvor de bor Er målet nådd?
33 I kor stor grad oppnådde vi målet? Samisk og grønlandsk språkkunnskap blant skandinavar På Grønland er erfaringane etter 1953 dårlege Danskar lærer ikkje grønlandsk I Sápmi er det litt betre Det finst andrespråkstalarar av samisk I ein del samanhengar er nordsamisk einaste felles språk Problema er ein kombinasjon av ideologi og pedagogikk Ideologi: «Desse språka er vanskelege, unyttige» Pedagogikk: For mykje bruk av generell (engelsk) L2-metodikk, («Ordbogen er din fjende, grammatikken er din ven») For mykje symbolsk undervisning («kunne litt»)
34 I kor stor grad oppnådde vi målet? Grønland Arbeidslivet Danskane skriv på dansk, og blir omsett til grønlandsk Grønlendarane skriv på grønlandsk Men: journalistar skriv på dansk, og blir omsett til grønlandsk Privatlivet Grønlendarane skriv: 15% ortografiske feil på Facebook, 6% i pressa (N = 50, 300)... men språket er i bruk!
35 I kor stor grad oppnådde vi målet? Sápmi Arbeidslivet Blanda praksis, men publisert tekst er som regel skrive av språkkonsulentar Privatlivet Nordsamane skriv: 14,5% ortografiske feil på Facebook, 3,5% i pressa (N = 300, 300)
36 I kor stor grad oppnådde vi målet? Wikipedia på færøyisk, nordsamisk og grønlandsk Tabell : Spontan tekstproduksjon: Wikipedia ord teikn Færøysk Nordsamisk Grønlandsk
37 Utfordringar for samisk og grønlandsk Samisk møtar ulike prioriteringar i ulike land Spissformulert: Noreg satsar mykje (men ikkje alltid målretta) Sverige satsar lite Finland satsar målretta (men lite!)
38 Utfordringar for samisk og grønlandsk Normeringsarbeidet står på grunn Normering Det nye nordiske organet for samisk språknormering, Giellagáldu, vart lagt ned i mai i år Terminologi Arbeid i sakte fart
39 Utfordringar for samisk og grønlandsk Grønland har svært høge ambisjonar for grønlandsk sett fingeren på eit sårt punkt: Det er ein språkleg asymmetri i det grønlandske samfunnet ei språkleg lagdeling som også kan slå attende på grønlandsk (ein stabil diglossisituasjon må vere symmetrisk) Tiltaka deklarasjonen tilrår er ikkje tilstrekkeleg for å rette på dette
40 Utfordringar for samisk og grønlandsk Språkteknologi Vi har: Grunnleggande grammatisk analyse og stavekontroll Gode og avanserte e-læringsprogram Ein del tekstkorpora Det trengst: Fleire og betre stavekontrollar, grammatikkontroll Vidareutvikling av grammatisk analyse Talesyntese, taleattkjenning Større tekstsamlingar Nettsider for samisk og grønlandsk språkteknologi: giellatekno.uit.no oqaaserpassualeriffik.org
41 Utfordringar for samisk og grønlandsk Massemedia sin språkpolitikk Noreg: Aviser: avvir.no, sagat.no Tidsskrift, t.d.: Gába, Sámi dieđalaš áigečála Sverige samefolket.se Finland Samiskspråklege sider i Enontekiön sanomat og Lapin Kansa enontekionsanomat.fi, lapinkansa.fi Grønland Avisene er tospråklege Eit par einspråklege tidsskrift Utfordring: Få samfunnsdebatten inn i samiskspråklege fora
42 Konklusjon Konklusjon I Målet om balanserte grønlandsk- og samiskspråklege samfunn er ikkje nådd Grønlandsk språkpolitikk klarer ikkje å lære danskane grønlandsk For få skandinavar lærer samisk, og mange samar klarer ikkje å ta språket attende Verkemidla deklarasjonen reknar opp er berre delvis oppfylt og heller ikkje tilstrekkelege
43 Konklusjon Konklusjon II Språkkonvensjonen seier også: Norden kan (...) i en globalisert verden bli et språkpolitisk forbilde for andre regioner. Det har vi klart: Minortetsspråkspolitikken i Norden er trass i visse svakheiter verkeleg eit slikt forbilete Språkkonvensjonen sitt mål om balanserte grønlandske og samiske språksamfunn er ein viktig del av denne politikken Til slutt eit sitat av tidlegare statssekretær Raimo Valle: «Uten fine formuleringer vil ingenting bli gjort»
Årsrapport for Divvun 2013
UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Årsrapport for Divvun 2013 Fakultet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning Institutt for språkvitskap Sjur Nørstebø Moshagen / Prosjektleiar / 21.03.2014 Aktivitetar
DetaljerNy norsk dialektinnsamling gir ny forståing av grammatikken. Åshild Søfteland, Universitetet i Oslo, doktorgradsstipendiat i nordisk språkvitskap
Ny norsk dialektinnsamling gir ny forståing av grammatikken Åshild Søfteland, Universitetet i Oslo, doktorgradsstipendiat i nordisk språkvitskap Bakgrunn Doktoravhandling om språkbruken i spontan tale
DetaljerNasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover. Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge
Nasjonale språkpolitiske mål, handlingsplaner og lover Torbjørg Breivik, Språkrådet, Norge Grunnlag for presentasjonen Tre spørsmål til de nordiske sekretærene i språknemndene samt Færøyene, Grønland og
DetaljerNynorsk i nordisk perspektiv
1 Nynorsk i nordisk perspektiv Språk i Norden I dei nordiske landa finn vi i dag desse språka: 1. Grønlandsk 2. Islandsk 3. Færøysk 4. Norsk (bokmål og nynorsk) 5. Dansk 6. Svensk 7. Samisk 8. Finsk Av
DetaljerMuligheter for lulesamisk språkteknologi
Muligheter for lulesamisk språkteknologi Lene Antonsen og Trond Trosterud Senter for samisk språkteknologi Giellatekno Institutt for språkvitenskap Muligheter for lulesamisk språkteknologi Samisk språkteknologi
DetaljerNOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020
NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan
DetaljerSamiske læremidler på internett og UiTs rolle i dette
Samiske læremidler på internett og UiTs rolle i dette Lene Antonsen Senter for samisk språkteknologi Giellatekno Institutt for språkvitenskap Samisk ved IS ved UiT Den røde tråden Samisk ved IS ved UiT
DetaljerHøringssvar fra UiT Norges arktiske universitet om regions- og minoritetsspråk
Senter for samiske studier Deres ref.: Vår ref.: 2014/1832 Dato: 31.03.2014 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet om regions-
DetaljerTilgjengelegheit for samisk og andre nasjonale minoritetsspråk
Tilgjengelegheit for samisk og andre nasjonale minoritetsspråk Sjur Nørstebø Moshagen Sametinget i Noreg sjur.moshagen@samediggi.no Samandrag Det finst i dag eit nytt syn på dei språklege minoritetane
DetaljerIllustrerte ordbøker for brukarar på alle språkmeistringsnivå. Tove Bjørneset Prosjektleiar, Uni Computing, Bergen
Illustrerte ordbøker for brukarar på alle språkmeistringsnivå Tove Bjørneset Prosjektleiar, Uni Computing, Bergen Utgangspunktet: Svensk LEXIN Svensk LEXIN med omsetjingar til mange språk, utvikla frå
Detaljerhttp://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive
Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Datamaskinell språkbehandling og nordisk samarbeid Kolbjørn Heggstad Sprog i Norden, 1972, s. 103-107 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive
Detaljer14. Radio og TV. Liv Taule
Kulturstatistikk Liv Taule 4. Det norske radio- og TV-landskapet har varierte programtilbod. Dei fleste kanalane sender no stort sett heile døgnet. Folk ser meir på TV og lyttar meir på radio. Radio- og
DetaljerPrioritert løysing for språksamlingane og Norsk Ordbok
Kulturdepartementet Boks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref.: 412-006 OG Hovdebygda, 29. januar 2015 Prioritert løysing for språksamlingane og Norsk Ordbok Nynorsk kultursentrum viser til brev og prosjektnotat
DetaljerEksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen
Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,
DetaljerBarnerettane i LOKALSAMFUNNET
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING
Detaljer13. Sendetida på TV aukar
Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida
DetaljerÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget
ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
DetaljerOppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen
Detaljer6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur
SPØRSMÅL VED FOLKEMØTET 25.02.10 I planprogrammet inngår eit kapittel om medverknad frå innbyggarane. Kommunen valte å arrangera ein temakveld der 5 (hovudtema 1,2,3,6og7) av dei 8 hovudtema i planarbeidet
DetaljerRådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma
Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013 Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Unge arbeidssøkjarar (16-24 år) Kven er dei som står utanfor arbeidsmarknaden og er registrert hos NAV? Kjelde: Arbeid
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerLOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1
LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)
DetaljerStandardisering av språkteknologiske termer i Norden? Torbjørg Breivik, Språkrådet
Standardisering av språkteknologiske termer i Norden? Torbjørg Breivik, Språkrådet Program 09:00: Åpning v/torbjørg Breivik, ASTIN 09:20: Status, Finland v/kimmo Koskenniemi 09:40: Status, Norge v/koenraad
DetaljerRetten til spesialundervisning
Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte
DetaljerNynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg
DetaljerBRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR
TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer
DetaljerOm utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1
Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen
DetaljerÅrsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015
Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 TID KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med ARBEIDSMÅTAR Aktuelle arbeidsmåtar i faget VURDERING Veke 34-52 Munnleg kommunikasjon
DetaljerNy strategiplan for Høgskulen
Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla
DetaljerIKT-kompetanse for øvingsskular
Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord.
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) 33 og 34 Tre på rad kap.1 Finna stoff til eigne skrive- og biblioteket og internett.
DetaljerDu kan skrive inn data på same måte som i figuren under :
Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar
Detaljer«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»
«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG
Detaljer3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.
LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne
Detaljer2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.
HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I
DetaljerBrukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost
Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL
Detaljer1: Kva er ein teikneserie? Teikneserie som samansett tekst. 2: Arbeid med teikneseriar i norskfaget. Døme frå praksis
1: Kva er ein teikneserie? Teikneserie som samansett tekst 2: Arbeid med teikneseriar i norskfaget. Døme frå praksis Dette er ikkje ein teikneserie Kva er ein teikneserie? «sidestillede billedlige og andre
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2007
Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927
Detaljer11. Bøker og bokomsetning
Kulturstatistikk Gro Kamfjord. og bokomsetning I blei det avlevert over 0 000 nye boktitlar til Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket registrerte også blant anna om lag 300 millionar vevdokument i.
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerReisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss.
Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss. Spørjeundersøking blant tilsette i Hordaland fylkeskommune AUD-rapport nr. 6 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag
DetaljerMinnebok. Minnebok NYNORSK
Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,
DetaljerSkjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune
Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det
DetaljerTreng me norsk? Åse Wetås direktør, Språkrådet Språkkonferanse i Førde,
Treng me norsk? Åse Wetås direktør, Språkrådet Språkkonferanse i Førde, 1.11.18 Det korte (og openberre) svaret 2 Det korte (og openberre) svaret Sjølvsagt gjer me det! 3 Det lange svaret 4 Det lange svaret
DetaljerPressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)
Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte
DetaljerHjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3
Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3 Oppgåver til side 130 Oppgåve B Kommenter forholdet mellom omgrep. a) Morfem, leksikalsk morfem, grammatisk morfem, bøyingsmorfem og avleiingsmorfem.
DetaljerMarknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto
Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet
Detaljer6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12
6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12 Jon Todal, professor dr.art., Sámi allaskuvla / Samisk høgskole, Guovdageaidnu Samandrag I Samiske tall forteller 4 gjekk vi nøye inn på dei ymse tala for språkval
DetaljerVurderingsrettleiing 2011
Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon
DetaljerForventningar til og utfordringar for nettlærarane
Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er
DetaljerSPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet
SPRÅKRÅDET Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006 Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet
DetaljerSamisk disambiguering Saara Huhmarniemi Marit Julien Ilona Kivinen Pekka Sammallahti Trond Trosterud Linda Wiechetek
Samisk disambiguering 2005 Saara Huhmarniemi Marit Julien Ilona Kivinen Pekka Sammallahti Trond Trosterud Linda Wiechetek http://giellatekno.uit.no/ Tema 1.Prosjektet vårt 2.Samarbeidsprosjekt 3.Samarbeid
DetaljerSTYRESAK: DATO: 3. desember 2015 SAKSHANDSAMAR: Mona Høgli SAKA GJELD: Omdømemåling 2015 STYREMØTE: 14.12.2015 FORSLAG TIL VEDTAK
STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 3. desember 2015 SAKSHANDSAMAR: Mona Høgli SAKA GJELD: Omdømemåling 2015 STYRESAK: 88/15 O STYREMØTE: 14.12.2015 FORSLAG TIL VEDTAK Styret
DetaljerAlle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.
Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte
DetaljerTiltaksforum. - Etablerartilskot
Tiltaksforum - Etablerartilskot 11. November 2014 Vi gjev lokale idéar globale moglegheiter Vår strategi 2013-2016 Føremål: Innovasjon Noreg sitt føremål er å vere Staten og Fylkeskommunane sitt verkemiddel
DetaljerTil bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing
Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet
Detaljer- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling
Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller
DetaljerDet æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking
Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg
DetaljerStråling frå elektronisk kommunikasjon
Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte
DetaljerTilgangskontroll i arbeidslivet
- Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for
Detaljer1. Ja til ein debatt om sidemålsundervisninga
Sak Fråsegner Ei fråsegn kan ha ulike funksjonar i ein organisasjon. Det kan t.d. ha form som ei pressemelding eller ein politisk uttale i ei sak, som blir sendt til ulike instansar. Ei fråsegn kan også
DetaljerJon Fosse. For seint. Libretto
Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt
DetaljerVurderingsrettleiing 2011
Vurderingsrettleiing 2011 NOR0214/NOR0215 Norsk hovudmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga
DetaljerLønnsundersøkinga for 2014
Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember
Detaljer10. 5 000 nye bøker i 2004
Kulturstatistikk 004 0. 5 000 nye bøker i 004 Talet på utgjevne boktitlar og småtrykk held seg stabilt syner dei førebelse tala frå Nasjonalbiblioteket i Oslo. 5 000 bøker og 60 småtrykk blei utgjevne
DetaljerSamansette tekster og Sjanger og stil
MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette
DetaljerUTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE.
UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE. KOMPETANSEMÅL Etter 10.trinn skal elevane kunna:. Gje ei oversikt over lokalt næringsliv. Klargjera eigne interesser, anlegg og verdiar som føresetnad for sjølvstendige
DetaljerEksamen 25.05.2011. MAT1008 Matematikk 2T. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 25.05.2011 MAT1008 Matematikk 2T Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: 5 timar: Del 1 skal leverast inn etter 2 timar.
DetaljerFråsegn om norskfaget og nynorsken
Fråsegn om norskfaget og nynorsken På landsstyremøtet i helga vedtok SV ei rekkje innspel til korleis ein kan styrkje nynorsken både som hovud- og sidemål i arbeidet med ny læreplan i norsk. Denne gjennomgangen
DetaljerEvaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?
bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen
DetaljerUtfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.
Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland
DetaljerInnspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009
Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,
DetaljerLotteri- og stiftingstilsynet
www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:
DetaljerVitskaplege samlingar. Åse Wetås, Norsk Ordbok 2014 Ope seminar om Språkbanken, 17.6.10
Vitskaplege samlingar Åse Wetås, Norsk Ordbok 2014 Ope seminar om Språkbanken, 17.6.10 Språkbanken sett frå språksamlingane Språksamlingane ved Institutt for lingvistiske og nordiske studium (ILN) Kva
DetaljerNorsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.
Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret
DetaljerMunnleg norsk frå B1 til B2
Voxkonferansen 28.april 2015, Toril Kristin Sjo, Institutt for lingvistiske og nordiske studium Munnleg norsk frå B1 til B2 den sjølvstendige språkbrukaren på veg mot eit avansert språknivå Innhald Læreplanen
Detaljer13. Radio og fjernsyn
13. Radio og fjernsyn Kommentarar: tekstdel s. 92 13.1 Målform i NRK-kanalar 1999 2008* F 13.1 Nynorsk i NRK tv 1999 2008* 13.2 Målform i NRK radio og tv 1972 2008 13.3 Nynorsk i NRK etter kanal 1985 2008
DetaljerRumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar.
Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Av Ane Landøy og Angela Repanovici Hausten 2007 gjorde Universitetsbiblioteket i Bergen og the Central Library of Transylvania University,
DetaljerSaksbehandling kva er no det?
Saksbehandling kva er no det? Rådgjevar Ole Knut Løstegaard Eforvaltningskonferansen 2012, Oslo, 16/2-2012 Innleiing «Saksbehandling»: ubestemt omgrep Brukt ei rekkje stader i lov- og forskriftsverket
DetaljerInformasjon frå det offentlege skal vera forståeleg for mottakarane, og difor må språket vera klart og tilpassa målgruppa.
Klarspråk NYNORSK Kva er klarspråk? Med klarspråk meiner vi her korrekt, klart og mottakartilpassa språk i tekstar frå det offentlege. Ein tekst er skriven i klarspråk dersom mottakarane raskt finn det
DetaljerJobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn
Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla
DetaljerLøysingsforslag til eksamen i MA1301-Talteori, 30/11-2005.
Løysingsforslag til eksamen i MA1301-Talteori, 30/11-2005. Oppgåve 1 a) Rekn ut gcd(788, 116). Finn alle løysingane i heile tal til likninga 788x + 116y = gcd(788, 116). b) Ein antikvar sel ein dag nokre
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2012
Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...
DetaljerOlaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman
Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen
DetaljerØYSTESE BARNESKULE ÅRSPLAN FOR FAG
ØYSTESE BARNESKULE ÅRSPLAN FOR FAG Skuleår: 2010-2011 Fag: Norsk Trinn: 4 Grunnbok: Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok Mål frå læreplanen
DetaljerSpråkbanken Avsparkseminar 17. juni 2010. Kristin Bakken
Språkbanken Avsparkseminar 17. juni 2010 Kristin Bakken Kven er vi? Kristin Bakken, forskingsdirektør Arne Martinus Lindstad, seniorrådgjevar Johanne Ostad, seniorrådgjevar Svein Arne Solbakk, IKT-direktør
DetaljerMolde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike
Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue
DetaljerOm utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2
Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
DetaljerDen europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?
Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet
DetaljerBarnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng
Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
DetaljerFrå novelle til teikneserie
Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).
DetaljerMatematisk samtale og undersøkingslandskap
Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.
SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)
DetaljerNynorskopplæring i/for framtida. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no
Nynorskopplæring i/for framtida Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Tema Nynorskopplæring: kva er det? Stoda: kva er skriveopplæring i dag? Skriving
DetaljerHandbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring
Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring www.sfj.no Innleiing: side 3 Arbeidskalender: side 5 Søknadsskjema for vidaregåande opplæring side 6 Vedleggsskjema for minoritetsspråklege
DetaljerINTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011
Detaljer