Kommunalbanken 1. kvartal 2009

Transkript

1 Kommunalbanken 1. kvartal 2009

2 Om Kommunalbanken Kommunalbanken AS ble organisert som et aksjeselskap 1. november 1999, som en videreføring av statsbanken Norges Kommunalbank, etablert i Bankens hovedmål er å sikre konkurranse i markedet for kommunelån og gi gunstige lån til kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og andre som utfører kommunale oppgaver. De finansielle målsettingene er å sikre inntjening som gir tilfredsstillende avkastning til eierne og styrke kapitalen for å kunne opprettholde utlånsaktiviteten. Finansielle nøkkeltall Januar-mars 2009 Januar-mars RESULTAT Rentenetto Resultat før skatt Resultat etter skatt Egenkapitalavkastning etter skatt* 72,8 % 12,6 % 27,20 % Totalkapitalavkastning etter skatt* 0,75 % 0,12 % 0,22 % UTLÅN Utbetaling nye lån Samlede utlån** LIKVIDITET** INNLÅN Nye innlån Tilbakekjøp av egne obligasjoner Tilbakebetaling Samlede innlån** FORVALTNINGSKAPITAL EGENKAPITAL Egenkapital Kjernekapitaldekning 7,06 % 5,85 % 7,45 % Total kapitaldekning 10,49 % 10,21 % 11,60 % *Annualisert avkastning **Hovedstol - 2 -

3 Utlån Etterspørselen etter nye lån har vært god. Kommunalbanken har også hatt utlånskapasitet til å tilby refinansieringer slik at et større omfang av kommunene kan oppnå gunstigere rentebetingelser. Kommunalbankens samlede utlån økte med 8,61 milliarder kroner i første kapital Dette er den største kvartalsveksten i bankens historie og tilsvarer en utlånsvekst på 7,30 prosent siden årsskiftet. Den kraftige veksten i utlånsporteføljen skyldes den spesielle konkurransesituasjonen i markedet for kommunelån i påvente av en avklaring av Kommunekreditts fremtid. Veksten samme periode i fjor utgjorde 1,25 milliarder og 1,23 prosent. Per 31. mars 2009 var Kommunalbankens samlede utlån til kommunal sektor 126,6 milliarder kroner og bankens markedsandel i første kvartal har økt fra 40,8 prosent til 41,9 prosent. Utviklingen i kommunesektorens bruttogjeld i første kvartal viser en økning på 12,86 milliarder kroner som utgjør en vekst på 4,44 prosent siden årsskiftet. Totalt har Kommunalbanken utbetalt nye lån for 11,25 milliarder kroner mot 4,44 milliarder kroner samme periode i fjor. 5,50 5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 Renteutvikling 1. kvartal , P.t. rente Utlån (tall i mill kroner) 3M Nibor 1. kv kv kv kv kv 2009 Kommunesektorens bruttogjeld Kommunalbankens utlån Likviditetsforvaltning Kommunalbanken har videreført sine finansielle retningslinjer hvor det legges opp til en likviditet tilsvarende minimum 12 måneders netto kapitalbehov, hvilket innebærer at Kommunalbanken skal kunne dekke alle forpliktelser inkludert forventet utlånsvekst de kommende 12 måneder uten ny opplåning. Likviditetsporteføljen var ved utgangen av første kvartal 70,9 milliarder kroner, en nedgang på 530 millioner kroner fra årsskiftet. Overskuddslikviditeten har vært forvaltet ut fra en lavrisiko investeringsstrategi, både med hensyn til kreditt- og markedsrisiko, gjennom bruk av kortsiktige plasseringer og investeringer i likvide verdipapirer utstedt av stater og finansinstitusjoner med høy kredittverdighet. Hoveddelen av porteføljen har forfall innen 12 måneder. Den korte durasjonen har i et marked med økte kreditt- og likviditetspremier medført løpende reinvesteringer til forbedrede marginer, hvilket igjen har medført et økt bidrag fra likviditetsporteføljen til bankens netto renteinntekter. Kombinasjonen av kort durasjon og høy kredittkvalitet gjør banken mindre eksponert for svingninger i markedsverdi. Kommunalbanken tar ikke rente- eller valutarisiko

4 Innlån Kommunalbanken har gjennom første kvartal 2009 hatt god tilgang til markedet og utstedt obligasjoner for totalt 23,3 milliarder kroner i 10 ulike valutaer sammenlignet med 21,8 milliarder kroner i samme antall valutaer for tilsvarende periode i I samsvar med den generelle markedssituasjonen er innlånskostnadene markert høyere enn tilsvarende periode i 2008, men samtidig lavere enn hos mange sammenlignbare institusjoner og banken har dermed kunnet opprettholde sin konkurransedyktighet i perioden. Kapital Per 31. mars 2009 hadde Kommunalbanken en tellende ansvarlig kapital på 3,59 milliarder kroner og en kjernekapital på 2,42 milliarder kroner. Kronestyrking mot bankens hovedinnlånsvalutaer, USD og EUR, medførte at forvaltningskapitalen omregnet til norske kroner ble redusert med 1,9 milliarder kroner i 1. kvartal 2009 til tross for den sterke utlånsveksten. Kjernekapitaldekningen per 31. mars 2009 var 7,06 prosent. Resultat Netto renteinntekter i 1. kvartal 2009 var 239,4 millioner kroner, mens rentenettoen i samme periode i fjor var på 70,8 millioner kroner. Den sterke veksten i rentenettoen bygger på stabil innlånsbase og lave innlånskostnader, samtidig som marginer på forvaltningen av overskuddslikviditeten har økt betraktelig. Renteinntekter fra utlånsvirksomheten utgjør 76,7 millioner kroner eller 32 prosent av totale netto renteinntekter, og skyldes sterk volumvekst i forhold til 1. kvartal 2008 og noe bedrede utlånsmarginer. Kommunalbanken oppnådde et resultat etter skatt på 401,26 millioner kroner i 1. kvartal Dette er det beste kvartalsresultatet som banken har oppnådd og overstiger årsresultatet for hele 2008, som var på 389,95 millioner kroner. En betydelig del av kvartalsresultatet kom fra tilbakekjøp av egne obligasjoner. I 1. kvartal 2009 kjøpte banken tilbake 2,88 milliarder kroner av utstedt gjeld og realiserte en gevinst på 357,75 millioner kroner. Alle tilbakekjøpene er gjort for å støtte likviditeten i Kommunalbankens obligasjoner og er kun basert på forespørsler fra enkeltinvestorer, som enten har endret investeringsstrategi og/eller investert i papirer hvor underliggende elementer har vesentlig øket tidshorisonten på investeringen. Dette er obligasjoner som normalt ikke omsettes i et aktivt marked og investorer er derfor mindre prissensitive for disse transaksjonene. Netto urealisert tap på finansielle instrumenter til virkelig verdi utgjør 15,64 millioner kroner i 1. kvartal 2009 og inkluderer et kurstap på bankens likviditetsportefølje på 94,9 millioner kroner. Driftskostnadene har økt med 4,16 millioner kroner fra 1. kvartal Resultat etter skatt tilsvarer en egenkapitalavkastning på 72,8 prosent. Tilsvarende tall i 1. kvartal 2008 var 12,6 prosent

5 Utsiktene fremover Staten inngikk 7. mai 2009 en avtale med Kommunal Landspensjonskasse om kjøp av KLPs eierandel i Kommunalbanken. Etter kjøp av KLPs eierandel blir staten 100 prosent eier av banken. Bakgrunnen for transaksjonen er at KLP har inngått avtale med Eksportfinans ASA om kjøp av Kommunekreditt Norge AS. KLPs kjøp av Kommunekreditt Norge AS innebærer at KLP gjennom sitt eierskap av Kommunekreditt, vil bli en viktig konkurrent til Kommunalbanken AS fremover. Kommunalbanken er kommunenes største långiver og har et prioritert mål å være en forutsigbar og pålitelig leverandør av kreditt til kommunal sektor. Målsettingen er å tilby de beste lånevilkårene slik at kommunenes lånekostnader blir lavest mulig. Det er positivt at konkurransesituasjonen er avklart til beste for kommunene. I et marked hvor det stilles strengere krav til soliditet har styret en målsetting for kjernekapitaldekning på 7,50 prosent. Kommunalbankens finansielle styrke er basert på en kombinasjon av en utlånsportefølje bestående av kommunelån, betryggende finansielle retningslinjer i tillegg til et statlig eierskap. Bankens finansielle retningslinjer i form av en diversifisert innlånsstrategi, oppbygging av forsvarlig likviditetsreserve og forsiktig investeringsstrategi videreføres. Finansiell risiko vil fortsetningsvis styres ut fra et mandat som krever minimering av markedsrisiko og begrenset kredittrisiko. Styret - 5 -

6 RESULTATREGNSKAP Note Januar-mars Januar-mars Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto renteinntekter og lignende inntekter Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter til virkelig verdi Netto gevinst/(tap) ved kjøp av egne obligasjoner Andre driftsinntekter Sum andre inntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Resultat før skatt Skattekostnad Resultat for regnskapsperioden ANDRE INNREGNEDE INNTEKTER OG KOSTNADER Januar-mars 2009 Januar-mars Resultat for regnskapsperioden Andre innregnede inntekter og kostnader Totalresultat for perioden

7 BALANSE 31. mars 31. mars EIENDELER Note Kontanter og fordringer på sentralbanker Fordringer på kredittinstitusjoner Brutto utlån til kunder Sertifikater og obligasjoner Finansielle derivater Utsatt skattefordel Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbet. ikke påløpte kostn. og opptjente ikke mottatte inntekter SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL Gjeld til kredittintitttusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Obligasjonsgjeld Finansielle derivater Annen gjeld Pensjonsforpliktelser Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter Ansvarlig lånekapital Fondsobligasjoner SUM GJELD Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Totalresultat hittil i år SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL

8 ENDRINGER I EGENKAPITAL Aksjekapital 1. januar mars 2009 Annen Sum egenkapital egenkapital Egenkapital Kapitalforhøyelse Totalresultat for perioden Egenkapital Aksjekapital 1. januar mars 2008 Annen Sum egenkapital egenkapital Egenkapital Kapitalforhøyelse Totalresultat for perioden Egenkapital januar desember 2008 Annen Aksjekapital Sum egenkapital egenkapital Egenkapital Kapitalforhøyelse Totalresultat for perioden Egenkapital KONTANTSTRØMOPPSTILLING Jan-Mar 2009 Jan-Mar Renteinntbetalinger Renteutbetalinger Andre innbetalinger (15.495) (1.502) Driftsutbetalinger Netto kontantstrøm fra driften Økning utlån Økning andre fordringer ( ) Økning kortsiktige verdipapirer ( ) Økning plasseringer i kredittinstitusjoner Netto kontantstrøm fra løpende finansiell virksomhet ( ) Økning andre anleggsmidler Netto kontantstrøm fra investeringer Økning (- reduksjon) lån, utstedelse av verdipapirer ( ) Økning (- reduksjon) øvrig gjeld ( ) Økning (- reduksjon) innskutt egenkapital Netto kontantstrøm fra langsiktig finansieringsvirksomhet ( ) Netto endring i likvider

9 VIKTIGE REGNSKAPSPRINSIPPER Regnskapsstandarder Kommunalbanken utarbeider regnskap i samsvar med Internasjonale Standarder for Finansiell Rapportering IFRS som er godkjent av EU. Delårsregnskap er utarbeidet i samsvar med IAS 34 Delårsrapportering, og følger samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet 2008 med unntak for endringer i IAS 1 som trådte i kraft 1. januar IAS 1 Banken har anvendt revidert IAS 1 fra 1. januar I henhold til den reviderte standarden presenteres resultatregnskapet i en utvidet resultatoppstilling, som viser transaksjoner mot egenkapitalen som Andre innregnede inntekter og kostnader. Viktige estimater og skjønnsmessige vurderinger Utarbeidelse av regnskapet i samsvar med IFRS krever at ledelsen anvender estimater og skjønnsmessige vurderinger som påvirker bokførte verdier av eiendeler og gjeld, og inntekter og kostnader. Estimater og skjønnsmessige vurderinger baseres på historisk erfaring og forventninger om fremtidig utvikling, og faktiske resultater kan avvike fra de estimerte. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked eller ikke har tilgjengelige kvoterte priser på balansedagen, fastsettes ved hjelp av verdsettelsesteknikker. Verdifastsettelse krever at ledelsen gjør vurderinger og bruker forutsetninger knyttet til kredittrisiko og likviditetsrisiko i finansielle instrumenter. Selv om skjønnsmessige vurderinger og forutsetninger baserer seg i størst mulig grad på faktiske markedsforhold på balansedagen, kan de øke usikkerheten i regnskapsførte beløp. Finansielle instrumenter Finansielle eiendeler klassifiseres som Utlån og fordringer, Finansielle eiendeler til virkelig verdi eller som Holdt-til-forfall. Alle finansielle forpliktelser er til virkelig verdi med verdiendringer over resultat. Finansielle derivater klassifiseres som eiendeler eller forpliktelser til virkelig verdi med vedriendringer over resultat. Banken styrer rente- og valutarisiko ved å sikre all eksponering mot endringer i valutakurser og rentenivå med finansielle derivater. For å oppnå samsvarende behandling mellom derivatinstrumentene, som vurderes til virkelig verdi med verdiendringer over resultat, og de sikrede posisjonene, anvender banken Fair Value Option til finansielle forpliktelser og eiendeler, der hvor en slik behandling er hensiktsmessig og medfører reduksjon i accounting mismatch som ellers ville ha oppstått. Kategorien Utlån og fordringer inkluderer både utlån med flytende rentebetingelser og sertifikater og obligasjoner i likviditetsporteføljen som ikke omsettes i et aktivt marked. Dersom rente- og valutarisiko i verdipapirer klassifisert som Utlån og fordringer er sikret med swapkontrakter, kommer virkelig verdisikring til anvendelse. Finansielle instrumenter klassifisert som Utlån og fordringer eller Holdt-til-forfall vurderes til amortisert kost etter effektiv rentemetoden. Tilbakekjøp av egne obligasjoner Ved kjøp av egne obligasjoner skal balanseført verdi av forpliktelsen fraregnes. Differansen mellom oppgjørsbeløp og bokført verdi resultatføres som gevinst eller tap på transaksjonstidspunktet

10 NOTE 1 Utlån til kunder 31. mars mars desember 2008 Hovedstol Påløpte renter Justering for virkelig verdi Totalt NOTE 2 Obligasjonsgjeld 31. mars mars desember 2008 IB Obligasjonsgjeld (nominell verdi) Nye utstedelser Nedbetalinger Amortisering Valutajustering UB Obligasjonsgjeld (nominell verdi) Påløpte renter Justering til virkelig verdi Sum obligasjonsgjeld NOTE 3 Gevinst/(tap) på finansielle instrumenter Januar-Mars Januar-Mars Urealisert gevinst/(tap) på finansielle instrumenter til virkelig verdi Brutto utlån til kunder Sertifikater og obligasjoner Finansielle derivater Gjeld til kredittinstitusjoner Gjeld stiftet ved utstedelse av obligasjoner Ansvarlig kapital og fondsobligasjoner Netto urealisert gevinst/(tap) på finansielle instrumenter til virkelig verdi Realiserte gevinst/(tap) ved kjøp av egne obligasjoner Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter Måling av virkelig verdi 1. Utlån til kunder Utlån til kommunal sektor omsettes normalt ikke i markedet, og markedspriser for de fleste lån er ikke tilgjengelige etter kontraktsinngåelse. Ved verdifastsettelse av utlån tas det hensyn til endringer i rentebildet som kan påvirke lånets verdi. Kredittrisikoen anses å være lik for alle norske kommuner. I fravær av observerbare kredittspreader gjør ledelsen forutsetninger og estimerer relevante kredittrisikopåslag basert på bl.a. priser på nye lån og type av sikkerhetsstillelse

11 2. Sertifikater og obligasjoner Det beste estimatet på virkelig verdi er kursnoteringer i et aktivt marked med flere villige kjøpere og selgere. I tilfeller hvor slike priser ikke er tilgjengelig på balansedato verdsettes sertifikater og obligasjoner ved hjelp av verdsettelsesteknikker basert i størst mulig grad på observerbare markedsdata, som f. eks. priser på tilsvarende instrumenter fra samme utsteder, justert for løpetid, valuta og likviditetspremie. Relevante markedsdata hentes både direkte fra ulike markedsaktører og finansinstitusjoner samt fra internasjonale datatilbydere som Bloomberg og Reuters. Verdsettelsen understøttes også av eventuelle transaksjoner i identiske eller sammenlignbare instrumenter Kommunalbanken selv har utført. 3. Obligasjonsgjeld Virkelig verdi av utstedte obligasjoner beregnes ved hjelp av anerkjente verdsettelsesteknikker. Bankens obligasjoner omsettes normalt ikke i annenhåndsmarked, og det beste estimatet for virkelig verdi er priser på nye utstedelser med tilsvarende løpetid og struktur, samt priser som stilles til meglere via bankens informasjonskanaler. Virkelig verdi av strukturerte obligasjoner med opsjonselementer beregnes ved hjelp av opsjonsprisingsmodeller, som bruker både observerbare markedsdata og estimater som parametere. I løpet av 1. kvartal 2009 har banken gjennomført flere tilbakekjøp av utstedte obligasjoner som ga betydelige gevinster i forhold til den bokførte verdien av gjeld. Tilbakekjøp gjøres utelukkende på forespørsler fra investorer og på priser betydelig over bankens refinansieringskostnad. Tilbakekjøpspriser kan derfor i begrenset grad anses som objektive bevis på markedspris for utestående obligasjonsportefølje. 4. Finansielle derivater Virkelig verdi av finansielle derivater fastsettes ved å diskontere fremtidige kontantstrømmer med diskonteringsrenter utledet av swaprenter. Verdiene baserte på intern verdsettelse kalibreres mot eksterne priser tilgjengelige fra motparter, meglere eller siste markedstransaksjoner. Virkelig verdi av basisswapper hensyntar basisrisiko. Finansielle derivater i økonomiske sikringer vurderes sammen med underliggende finansielle instrumenter. NOTE 4 Netto renteinntekter Januar-Mars 2009 Januar-Mars Renteinntekter av fordringer på kredittinstitusjoner Renteinntekter av utlån til kunder Renteinntekter av sertifikater og obligasjoner Andre renteinntekter Sum renteinntekter Rentekostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Rentekostnader på obligasjonsgjeld Rentekostnader på ansvarlig kapital Andre rentekostnader Sum rentekostnader Netto renteinntekter NOTE 5 Sertifikater og obligasjoner Eksponering per Forfall < 1 år > 1år Risikoklasse A-1/A-1+ Ikke ratet A/A+ AA AAA Ikke ratet TOTALT Stater og sentralbanker Multilaterale utviklingsbanker Regionale myndigheter Finansinstitusjoner Verdipapirisering Totalt

12 NOTE 6 Ansvarlig kapital Tilleggskapital kan ikke utgjøre mer enn 100 prosent av kjernekapitalen. Bankens ansvarlige kapital oppfyller kravene til kapitaldekning. Bankens ansvarlige kapital består av følgende elementer: Kjernekapital: Aksjekapital Øvrig egenkapital Egenkapital Fondsobligasjoner Delårsresultat før skatt (redusert med 50 %) Overfinansiering av pensjonsforpliktelser - Balanseført utsatt skattefordel (1.056) Goodwill (512) Avsatt utbytte (43.750) Urealisert gevinst som følge av redusert verdi av gjeld ( ) Andel av nullstilte uamortiserte estimatavvik - Sum kjernekapital Tilleggskapital: Ansvarlig lån Evigvarende ansvarlig lånekapital Sum tilleggskapital Sum ansvarlig kapital Ansvarlig kapital er beregnet ihht. Forskrift om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak. NOTE 7 Kapitaldekning Kredittrisiko standardmetode Herav: Bokført verdi Beregningsgrunnlag Kapitalkrav engasjementer med stater og sentralbanker engasjementer med lokale og regionale myndigheter herav engasjementer med norske kommuner engasjementer med offentlig eide foretak engasjementer med multilaterale utviklingsbanker engasjementer med institusjoner herav motpartsrisiko for derivater engasjementer foretak engasjementer med pantesikkerhet i boligeiendom engasjementer med obligasjoner med fortrinnsrett øvrige engasjementer Sum minimumskrav kredittrisiko Sum minimumskrav markedsrisiko Operasjonell risiko - basismetode Minimumskrav ansvarlig kapital Kapitaldekning 10,49% Kjernekapitaldekning 7,06%

13 Kommunalbanken AS Postboks 1210 Vika, N-0110 Oslo, Telefon Telefaks