Oppdragsgiver: Forsand Sandkompani AS Reguleringsplan for Hestamoen Reguleringsplan for Hestamoen Dato:

Transkript

1 1 Oppdragsgiver: AS Oppdrag: Reguleringsplan for Hestamoen Reguleringsplan for Hestamoen Dato: Skrevet av: Ivar Fett Kvalitetskontroll: Rune Haukali, VURDERING AV VEIALTERNATIVER I FORBINDELSE MED MASSEUTTAK I FORSAND INNHOLD 1. Bakgrunn Alternative veiløsninger Parsellvis vurdering Konklusjoner og anbefaling BAKGRUNN På vegne av har Asplan Viak sendt inn forslag til reguleringsplan for masseuttak på Hestamoen Plan ID Planen ble lagt frem til første gangs behandling i driftsutvalget og senere i kommunestyret. Kommunestyret fattet følgende vedtak: Kommunestyret behandla saka i møte den 25. mars 2015, og følgjande vedtak blei gjort: Saka blir utsett. Planen blir sendt tilbake til forslagstillar med fylgjande merknader. -Det bør leggjast fram alternativ(er) til plassering av fylkesvegen. -Det bør og leggjast fram ei heilhetlig skisse som viser korleis "vegsystemet" kan løysast ved evnt. framtidig sanduttak lenger aust på "moen". Forskjellige alternative veiløsninger ble omtalt i Mulighetsstudie for masseuttak i Forsand, som ble behandlet i kommunestyret seinest Veisystem som ligger til grunn for reguleringsplanen samsvarer med anbefalingen i Mulighetsstudien. Dette notatet følger opp kommunestyrets vedtak og tar problemstillingen opp til ny vurdering. Både tidligere og nye alternativer for veiløsninger på kort og lang sikt analyseres.

2 2 2. ALTERNATIVE VEILØSNINGER På følgende sider er det vist prinsipper for fremtidig veiløsning. Her er det også tatt hensyn til at tunnel Espedal Frafjord kan bli en realitet. Dette vil aktualisere behov for utbedret forbindelse mellom Fossanmoen og Espedal, og i alternativene nedenfor er det tatt hensyn til dette ved å vise 2 tunnelalternativer. I vest er utgangspunktet kryss mellom fv. 13 og adkomstvei opp til byggefelt i Bergebakkane. Dette er prinsippløsninger for en fremtidig situasjon etter at masseuttak er ferdig uttatt. Hittil har uttak av grus foregått på sørsiden av fv. 491 og har ikke påvirket veisystemet i kommunen. Ved fremtidige masseuttak vil dette endre seg og det vil være nødvendig med større og mindre omlegginger av fv. 491 og andre kommunale veier midlertidig eller permanent. I den forbindelse er det naturlig å se inn i fremtiden og vurdere hvordan veisystemet kan fungere best når alle aktuelle masseuttak er gjennomført. Samtidig er det viktig å beholde størst mulig fleksibilitet slik at man ikke binder opp fremtidig planarbeid med forutsetninger som viser seg å ikke bli realisert. På grunn av mange alternativer og mulige krysskoblinger, kan det være vanskelig å holde oversikten over mulighetene. Dette kompliseres ytterligere av at trasealternativene må vurderes parsellvis for å vise fleksibilitet i fremtidige beslutningsprosesser. Presentasjonen og vurderingene av alternative løsninger er derfor i dette notatet strukturert på følgende måte: - Innledningsvis er hele strekningen inndelt i naturlige parseller - Mulige trasealternativer slik de kan fremstå etter at aktuelle masseuttak er gjennomført er presentert. For oversiktens skyld er alternativene kort omtalt her (kap. 2), mens en nærmere vurdering er gjort i kap De enkelte alternativene er vurdert hver for seg og i forhold til hverandre, herunder hvordan de kan gjennomføres parallelt med masseuttak i de forskjellige delområdene. - En parsellvis vurdering som gir grunnlag for å vurdere fleksibilitet i beslutningsprosessen. 2.1 INNDELING I PARSELLER Hele veistrekningen kan deles opp i 4 hovedparseller (jfr. Figur 1): 1 Fra vest og forbi Hestamoen masseuttaksområde til Steinberg. 2 Videre fra Steinberg til Odda (skolen/kulturhuset) 3 Videre over Fossanmoen 4 Mellom Fossanmoen og Espedal.

3 3 Figur 1: Inndeling i parseller. Parsellinndelingen samsvarer ca. med områdeinndelingen i Regional plan for byggeråstoff, og derved også med en naturlig inndeling av fremtidige reguleringsplaner for nye masseuttak. 2.2 FREMTIDIGE TRASEMULIGHETER FOR FV. 491 Fv. 491 går i dag gjennom hele kommunen. Den starter i Bergekrossen og slutter innerst i Espedal. I utgangspunktet er det identifisert 7 forskjellige trasemuligheter for fv. 491 gjennom kommunen. Her er det også trukket inn en mulig tunnelforbindelse mellom Fossanmoen og Espedal. Denne vil naturlig henge sammen med en gjennomføring av tunnelen Espedal Frafjord.

4 ALTERNATIV 1 Alternativ 1 er vist i Figur 2. Figur 2: Fremtidig trasemulighet for fv Alternativ 1. Veilenker som utgår er vist med X. Ny vei som legges ned på nivå med ferdig masseuttak er vist med «Ned». Alternativet forutsetter at dagens veiparsell mellom Bergekrossen og Steinberget fjernes og erstattes av ny vei langs fjellfoten mot Bergebakkane. Like øst for Steinberget legges ny vei ned i ferdig uttaksområde og følger Forsandåna. I øst kan denne knyttes til dagens fv. Eller alternativt gå inn i en ny tunnel mot Espedal. Områdene øst for Steinberget, på Fossanmoen og Rettedal, betjenes via dagens veinett. Dersom det blir aktuelt å ta ut sandmasser innenfor parsell 2 (Landal) legges lokalveien om som vist merket Var. 1A. Karakteristika fordeler og ulemper Alternativet utnytter en del av dagens fv., men det vil likevel være nødvendig å bygge ny vei på en stor del av strekningen. Det gjelder rund Hestamoen Parsell 1 og ny vei nede i uttaksområdet i parsell 3 og deler av parsell 2. En vesentlig fordel med alternativ 1 er at veien kan bygges relativt uavhengig av masseuttaket. En annen vesentlig fordel ved dette alternativet er at man beholder stor grad av valgmuligheter gjennom parsell 2 og 3. (Se også drøfting i kap. 4 og 5) Videre gir dette alternativet god dekning av viktige bo-områder, skole og kulturhus.

5 Alternativet er relativt kostbart på grunn av strekningen med ny vei. En annen ulempe er at rampene ned til det lavere nivået vil beslaglegge mye areal, ikke bare til selve veien, men også skråningsarealer. I øst må de anlegges en tilsvarende rampe for å komme opp på dagens nivå. Bakkene opp mot Rossabø er allerede i dag relativt bratte og vil bli lengre med dette alternativet. Gjennomføring I reguleringsplanen som er sendt inn for Hestamoen, var det forutsatt som den naturlige løsningen å angripe uttaksområdet fra sør. Dagens veitrase ville da måtte flyttes helt innledningsvis. Man kan imidlertid godt tenke seg en annen løsning som kan utsette opparbeidelsen av ny fylkesvei. Uttaket starter på «innsiden» av veien, og man graver seg raskest mulig ned til ferdig uttaksnivå. Her etableres det en dreneringsløsning under veien for å unngå at uttaksområdet blir et stort vannbasseng. Det antas som relativt enkelt å bore seg gjennom sandmassene under veien uten å grave i selve veien. Med denne fremgangsmåten vil man kunne drive sanduttaket relativt skjermet frem til sandmassene under veien er det eneste som gjenstår. Fremgangsmåten er for så vidt uavhengig av valg av endelig trase for fv Masseuttak på Landal kan være aktuelt, men er svært konfliktfylt i følge Regional plan for byggeråstoff og Mulighetsstudien (Asplan Viak 2012). Dersom masseuttak blir aktuelt, må lokal vei legges om. Dette er vist som Var. 1A på Figur 2. For uttak på Fossanmoen vil man også ha valg mellom å etablere ny vei innledningsvis og være «ferdig med den», eller man kan ta ut masser på innsiden og ta ut massene under veien til slutt. 5

6 ALTERNATIV 2 Alternativ 2 er vist i Figur 3. Figur 3: Fremtidig trasemulighet for fv Alternativ 2. Veilenker som utgår er vist med X. Ny vei som legges ned på nivå med ferdig masseuttak er vist med «Ned». Alternativet forutsetter en helt ny vei langs sørenden av landbruksområdene etter masseuttak. En tverrforbindelse til dagens vei er nødvendig for å gi adkomst til eksisterende områder. Denne kan lokaliseres på flere steder, og er her vist skjematisk å komme opp ved skolen/kulturhuset. Traseen er tegnet slik at den krysser Forsandåna flere steder. Dette må tilpasses nærmere ved seinere planlegging dersom alternativet skulle bli valgt. Dette gjelder også tilpasninger dersom man får tillatelse til å senke elven. Karakteristika fordeler og ulemper Alternativ 2 skiller seg fra alternativ 1 på strekningen gjennom parsell 1 og deler av parsell 2. Østre del har samme trase. Alternativet forutsetter helt ny vei på hele strekningen fra Bergekrossen til tilknytning til dagens vei ved starten av bakkene opp mot Rossabø. Alternativet forutsetter at dagens veinett på nordsiden knyttes til fv. via en ny forbindelse. Det er flere alternative plasseringer av denne, men en naturlig lokalisering er inn til krysset ved skolen/kulturhuset. Den vesentligste fordelen med dette alternativet er at det er lokalisert helt utenom masseuttak både på Hestamoen og Fossanmoen. Men dersom det blir gitt tillatelse til å senke Forsandåna, må masseuttaket knyttet til dette gjennomføres først.

7 Kostnadene ved bygging av såpass lang strekning ny vei vil være er vesentlig ulempe ved dette alternativet. Det beslaglegger også større arealer til veiformål enn i dag ved at det må bygges vesentlig mer vei enn det som kan fjernes av dagens veinett. I tillegg vil behovet for ramper opp og ned i masseuttaksområdene beslaglegge verdifullt areal tilsvarende som i alternativ 1. En annen betydelig ulempe er at veien ligger i stor avstand fra der folk bor, skole og kulturhus. Spesielt for fotgjengere og syklister, herunder barn sin skolevei blir vesentlig forlenget for de aller fleste. Alternativer har derfor et latent, innebygget behov / ønske om å supplere med nye gangforbindelser til skolen. Det er også en vesentlig ulempe ved dette alternativet at man allerede i utgangspunktet binder opp hele løsningen. Dersom det ikke skulle bli noe nytt masseuttak på Fossanmoen, vil dette vei alternativet synes nokså meningsløst. Gjennomføring I forbindelse med masseuttak på Hestamoen vil man ha tilsvarende valgmulighet som i alternativ 1, man kan etablere ny vei umiddelbart, eller avvente mot slutten av uttaksperioden. Imidlertid er første praktiske etappe på dette veialternativet langt. Første etappe bør strekke seg frem til og med forbindelsen opp til skolen/kulturhuset. Dette gir en uforholdsmessig høy «inngangsbillett» for å gjennomføre masseuttaket på Hestamoen. Alternative, midlertidige løsninger kan redusere dette, men vil øke kostnadene for hele veiomleggingen. Og man har altså ingen reguleringsmessig garanti for at senere etapper blir gjennomført. 7

8 ALTERNATIV 3 Alternativ 3 er vist i Figur 4. Figur 4: Fremtidig trasemulighet for fv Alternativ 3. Veilenker som utgår er vist med X. Ny vei som legges ned på nivå med ferdig masseuttak er vist med «Ned». Alternativ 3 er likt alternativ 1 vest for Steinberget. Videre østover følges dagens trase, men denne senkes ned på nivå med ferdig uttak over Fossanmoen. I øst kan man koble seg til dagens fv. over Rossabø, eller det kan anlegges en tunnel inn til Espedal. Forbindelsen til dagens vei er vist skjematisk, for å fange opp høydeforskjellen kan det være nødvendig med en ekstra sløyfe som vist i alternativ 2. Karakteristika fordeler og ulemper Alternativet er det mest økonomiske ved at det forutsetter bygging av den minste strekningen ny vei, og dagens veisystem opprettholdes på Fossanmoen. Gjennom parsell 1 er alternativet identisk med alternativ 1, om veien må fortsatt senkes ned på en strekning over Fossanmoen etter masseuttak, men alternativet følger dagens trasé. Man får samme ulempe som i de fleste alternativene med at ramper opp og ned vil beslaglegge tilleggsareal ved siden av veien langs rampene. Relativt kort avstand mellom rampene på Fossanmoen kan også gi uheldig vertikalprofil på veien, men det er løsbart. Samtidig vil dette også oppfattes som negativt i forhold til landskapet. Gjennomføring I forhold til masseuttak på Hestamoen har man samme valgmulighet. I forbindelse med eventuelle massetak videre over Fossanmoen vil det være nødvendig med en midlertidig

9 9 omlegging mens man tar ut massen under dagens vei. Det er imidlertid flere alternative løsninger for dette.

10 ALTERNATIV 4 Alternativ 4 er vist i Figur 5. Figur 5: Fremtidig trasemulighet for fv Alternativ 4. Veilenker som utgår er vist med X. Ny vei som legges ned på nivå med ferdig masseuttak er vist med «Ned». Alternativ 4 er i utgangspunktet likt alternativ 2 over Fossanmoen, men viser hvordan tunnelforbindelsen mot Espedal kan legges til øverst i Rettedal. Dette gir kortere tunnel, men lengre ny vei i dagen. Karakteristika fordeler og ulemper Alternativ 4 har mange likhetstrekk med alternativ 2. Forskjellen ligger i Parsell 4 hvor fv. 491 svinger opp mot Rettedal og gir mulighet for en kortere tunnel til Espedal. Videre gir alternativet mulighet for en ny og bedre veitilknytning for boligbebyggelsen i Rettedal. I tillegg til ulempene som er anført for alternativ 2, forsterkes kostnadselementet med en vesentlig lengre vei, selv om tunnelkostnadene mot Espedal må antas blir vesentlig lavere når dette måtte bli et aktuelt prosjekt. Forbindelsen til dagens fv. mot Rossabø må imidlertid opprettholdes, og det samme må det meste av det lokale veinettet på Fossanmoen. Gjennomføring De samme vurderingene som er anført for alternativ 2 vil også gjelde for alternativ 4.

11 ALTERNATIV 5 Alternativ 5 er vist i Figur 6. Figur 6: Fremtidig trasemulighet for fv Alternativ 5. Veilenker som utgår er vist med X. Ny vei som legges ned på nivå med ferdig masseuttak er vist med «Ned». Alternativ 5 er likt alternativ 2 på den vestre delen. Øst på Fossanmoen klatrer ny vei opp lien mot Rossabø for å gi bedre stigningsforhold og tilknytning til dagens fv. Karakteristika fordeler og ulemper Alternativ 5 er også en variant av alternativ 2. Men i stedet før å knytte seg til dagens fv. mot Rossabø ved foten av bakken, klatrer veien opp med jevnt stigning i lien sør for Forsandåna. Veiteknisk er dette en vesentlig bedre løsning enn alternativ 2. Terrenget er imidlertid relativt bratt på tvers av traseen og en veilinje opp lien vil forårsake store skjæringer og fyllinger. Dette vil derfor medføre at alternativet blir mer kostbart enn alternativ 2. I forhold til masseuttak og lokale forbindelseslinjer vil alternativet gi de samme mulighetene, fordeler og ulemper som alternativ 2. Gjennomføring De samme vurderingene som er anført for alternativ 2 vil også gjelde for alternativ 4.

12 ALTERNATIV 6 Alternativ 6 er vist i Figur 7. Figur 7: Fremtidig trasemulighet for fv Alternativ 6. Veilenker som utgår er vist med X. Ny vei som legges ned på nivå med ferdig masseuttak er vist med «Ned». Alternativ 6 har et likt utgangspunkt som alternativ 2 i vest. Midtveis i parsell 2 dreier veien opp mot skolen dagens veinett knyttes til fv. Fv. fortsetter videre i helt ny trase i ytterkant av landbruksområdet på Fossanmoen. Tunnel mot Espedal kan etableres øverst i Rettedal når dette blir aktuelt. Det ansees imidlertid urealistisk å ikke beholde tilknytning til dagens vei over Rossabø. En veiforbindelse over moen må derfor opprettholdes men kan legges ned i ferdig uttaksområde. Karakteristika fordeler og ulemper Alternativ 6 skiller seg fra alternativ 2 ved at fv. over Fossanmoen (parsell 3) legges nordenfor og rundt både bebyggelsen og aktuelle masseuttak i dette området. Boligområdet i Rettedal vil derved også få en ny forbindelse. Denne må antas å få en vesentlig bedre standard enn dagens adkomstveier. Imidlertid vi denne traseen kun fungere som fv. dersom det bygges ny tunnel mot Espedal. Det må nemlig uansett opprettholdes en forbindelse over moen til veien mot Rossabø. Alternativet er sålede helt og holdent knyttet til at det etableres tunnelforbindelse mot Espedal og at denne tunnelen legges fra Rettedal. Valg av dette alternativet binder altså opp fremtidige planprosesser, og det er tvilsomt om vegvesenet eller fylkeskommunen som veieier vil akseptere å legge dette alternativet til grunn uten en langt mer omfattende planprosess og beslutningsgrunnlag.

13 Alternativet er også svært kostbart og medfører et stort arealbeslag ved at det både må bygges en lang strekning med ny vei, og dagens vei over Fossanmoen må beholdes eller etableres på nytt etter et eventuelt masseuttak. Det er uklart om en kortere tunnel kan veie opp for dette. Gjennomføring I forhold til gjennomføring vil de samme vurderingene gjelde som for alternativ 2 knyttet til masseuttak på Hestamoen. Forskjellen vil være at i stedet for en forbindelsesvei opp til skolen/kulturhuset, så vil hovedveien legges opp mot dette krysset, og denne må etableres fullt ut som del av denne etappen. I forhold til et eventuelt masseuttak på Fossanmoen så vil man ha en viss fleksibilitet i rekkefølge av tilta. Men midlertidige løsninger vil måtte opprettholdes både mot Rossabø og mot Rettedal og lokalveinettet for øvrig. 13

14 ALTERNATIV 7 Alternativ 7 er vist i Figur 8. Figur 8: Fremtidig trasemulighet for fv Alternativ 7. Veilenker som utgår er vist med X. Ny vei som legges ned på nivå med ferdig masseuttak er vist med «Ned». Alternativ 7 er en kombinasjon av alternativ 3 vest for skolen/kulturhuset og alternativ 6 videre østover. Karakteristika fordeler og ulemper Alternativet har mange likhetstrekk med både alternativ 3 og 1. Forskjellen med alternativ 3 vil være at veien over Fossanmoen som legges i dagens trase vil være en lokalvei, mens fv. legges rundt på nordsiden av bebyggelse og aktuelle masseuttak på Fossanmoen, identisk med alternativ 6. Og i likhet med alternativ 6, er alternativet fullt og helt knyttet til at fv. fortsetter i tunnel mot Espedal med påhugg i Rettedal. Alternativet har således en vesentlig større kostnad og arealbeslag enn alternativ 3. I likhet med alternativ 6 er det uklart om en kortere tunnel kan veie opp for dette. Gjennomføring I forhold til masseuttak på Hestamoen gir alternativet de samme muligheter, fordeler og ulemper som alternativ 1. I forhold til masseuttak gir alternativet de samme muligheter, fordeler og ulemper som alternativ 6.

15 ANDRE ALTERNATIV SOM ER VURDERT OG FORKASTET. Et nærliggende alternativ ville vært å beholde dagens trase, men senke den ned i uttaksområdet forbi Hestamoen. På grunn av krav til stigningsforhold, ville man akkurat så vidt rekke ned i bunnen før man må stige opp på den andre siden. Alternativet er ikke vurdert videre av følgende årsaker: - Kjøredynamisk og trafikksikkerhetsmessig er slike veitraseer svært uheldig og søkes unngått, særlig på en fylkesvei. Tvilsomt om løsningen vil bli akseptert av Statens vegvesen. - En slik trase virke svært negativt i forhold til landskapet. - Rampene opp og ned vil beslaglegge store sandressurser som derved ikke kan realiseres. En variant av dette alternativet er å beholde dagens trase helt og holdent uten nedsenkning. Det ville bety at uttaksområdet på Hestamoen ville fremstå som et stort basseng. Det første motargumentet om kjøredynamikk og trafikksikkerhet vil derved bli eliminert, men de to andre motargumentene ville bli forsterket. På denne bakgrunn ansees det som lite aktuelt å beholde dagens trase som permanent løsning. Som midlertidig løsning i uttaksperioden kan løsningen derimot være svært aktuell, som omtalt ovenfor. 3. PARSELLVIS VURDERING Over parsellene 1, 2 og 4 kan en tenke seg 2 prinsipielle alternativer for veien, mens over Fossanmoen kan en tenke seg 4 alternativer. Disse kan settes sammen på noe forskjellige måter. Nedenfor er disse forklart og vist. 3.1 PARSELL 1 I dette området er det svært aktuelt med masseuttak på Hestamoen. Det foreligger et forslag til reguleringsplan for dette. Over parsell 1 har en valget mellom å legge veien på nord og østsiden av Hestamoen representert i alternativene 1, 3, og 7, eller i en trase som i prinsipp følger langs sørsiden av landbruksområdene, - representert gjennom alternativene 2, 4, 5 og 6. Alternativene langs sørsiden av landbruksarealene vil både medføre større kostnader, ha et større beslag av aktiv landbruksjord og binder opp fremtidige løsninger. Dersom det ikke skulle bli nye masseuttak på Fossanmoen, vil disse alternativene medføre at man sitter igjen med amputerte alternativer som vil virke svært unaturlige for en hovedvei (fv. 491). Denne søndre traseen vil være i strid med gjeldende reguleringsplan for området sør for Bergekrossen. Planen viser dette som næringsområde, men er ikke bygget ut. Planen må endres. Løsningene med å legge ny vei nord og øst for Hestamoen knytter seg til dagens veinett ved Steinberget, og vil således fungere bra selv om det ikke skulle bli nye masseuttak på Fossanmoen. Forbindelsen Forsand sentrum og områdene øst for Steinberget vil bli noe lengre

16 ved denne løsningen, mens områdene nærmere Lysefjordbroen og områdene på nordsiden vil få kortere avstand til de østlige delene av kommunen, herunder til skole og kulturhus. Løsningen med ny vei nord og øst for Hestamoen oppfattes derfor som vesentlig mer fleksibel enn om veien legges sør på landbruksarealene. I tillegg vil løsningen være vesentlig billigere og beslaglegge vesentlig mindre landbruksarealer. 3.2 PARSELL 2 Masseuttak i dette området er ikke avklart. Regional plan for byggeråstoff peker på at kvaliteten på massene er meget høy, men det er også et høyt konfliktnivå. Avhenger bl.a. av en frigivelse av et areal på sørsiden av fv. den såkalte Landtunga. Her ligger det i dag automatisk fredete kulturminner. Dette uttaksområdet vurderes som minst aktuelt, men likevel realistisk. Tilsvarende som for parsell 1 er det også 2 prinsipielle løsningsalternativer gjennom parsell 2. Den nordre løsninger følger dagens fv., - representert ved alternativene 3, 7 og delvis 1, mens den søndre løsningen fortsette langs søndre kant av nye landbruksarealer etter masseuttak, - representert ved alternativene 2, 4, 5, 6 og delvis 1. Den nordre løsningen vil innebære de laveste kostnadene ved at dagens vei kan beholdes. Det beslaglegges ikke ny veigrunn. Den søndre løsningen er både mer kostbar og beslaglegger større landbruksarealer. Hele dagens veisystem gjennom parsell 2 må opprettholdes i denne løsningen for å gi adkomst til tilgrensende bebyggelse. Figur 2 viser en variant dersom det blir aktuelt med masseuttak på Landal kan lokalveien legges rundt uttaksområdet langs foten av fjellskråningen. Denne lokale veiomleggingen kan tilpasses i alle alternativene, unntatt alternativ 2. I dette alternativet må også traseen for fv. endres, men også det er løsbart PARSELL 3 Gjennom denne parsellen representerer de viste alternativene 4 forskjellige traseer. Den nordligste går rundt på nordsiden av bebyggelsen, representert ved alternativene 6 og 7. Dagens trase for fv. 491 kan opprettholdes, men må senkes ned etter eventuelt masseuttak, som vist i alternativ 3. Men alternativene 6 og 7 må også opprettholde denne traseen som lokal veiforbindelse mot Rossabø. En trase som fortsetter langs sørsiden av landbruksarealene og Forsandåna er representert i alternativene 1, 2 og 4. Alternativ 4 er likevel en variant ved at fv. fortsetter inn mot Rettedal. Alternativ 5 er representant for en løsning der veien legges opp langs lien sør for landbruksarealene og åna. 3.4 PARSELL 4 Parsell 4 er forbindelsen videre mot Espedal. Her kan det være en rekke forskjellige løsninger. Men som prinsipp er det her vist 2 hovedløsninger som begge er tunnelalternativer. Den ene har tunnelpåhogg i Rettedal, mens det andre har påhugg i området ved dagens veitrase i

17 bakkene opp mot Rossabø. Her er alternativene spesielt mange, men disse variantene påvirker i liten grad valg av alternative veiløsninger over Fossanmoen KONKLUSJONER OG ANBEFALING Ved valg av fremtidig trase for fv. 491 er det flere store usikkerhetsmomenter: - Hvor realistisk er tunnelforbindelsen fra Fossanmoen til Espedal? Den er trolig avhengig av at forbindelsen videre mot Frafjord etableres, men heller ikke denne er vedtatt eller finansiert. - Det arbeides nå med reguleringsplan for Hestamoen. Videre planer for masseuttak østover og inklusive Fossanmoen er ikke påbegynt, men Mulighetsstudie for masseuttak i Forsand og regional plan for byggeråstoff i Ryfylke begge viser dette som en mulighet. Likevel er ingen detaljer avklart. - Finansieringen av en mer omfattende omlegging av fv. 491 gjennom Forsand er ikke avklart. Finansiering av mindre omlegginger som er nødvendige for å kunne gjennomføre masseuttak i området kan legges som rekkefølgetiltak i reguleringsplanen. Men når omleggingen av veien får et større omfang og beslutningen i større grad er knyttet til langsiktige strategier, vil en kobling til masseuttakene være mindre realistisk. På denne bakgrunn er det viktig at beslutninger som fattes på kort sikt i minst mulig grad binder opp fremtidige løsninger, slik at man beholder størst mulig grad av fleksibilitet og valgmulighet til fremtidig planarbeid. Noen av usikkerhetene nevnt ovenfor kan da være mer avklart. For det forestående planarbeidet knyttet til masseuttak på Hestamoen, er det løsningen gjennom parsell 1 som er tema. Som det fremgår ovenfor, så foreligger det to alternative løsninger her; en nord og øst for uttaksområdet og den andre lengre sør på de nye landbruksarealene som etableres etter masseuttak. Det fremgår av ovenstående at den søndre løsningen både er: - mer kostbar, - beslaglegger større landbruksarealer, og - gir sterkere bindinger for fremtidige løsninger enn den nordre løsningen. Det er også viktig å anføre at ingen av de endelige løsningsalternativene som bygger på den søndre løsningen er spesielt gunstig som samlet / endelig løsning. 5.1 ANBEFALING Umiddelbart står en overfor et forslag til reguleringsplan for masseuttak på Hestamoen. Det ideelle hadde vært om man allerede på dette stadiet kunne lagt til grunn en endelig, fremtidig trase for fv. 491 gjennom dalen. Imidlertid er det på dette tidspunktet flere uavklarte spørsmål som vil være avgjørende for endelig beslutning. Dette vil være knyttet til omfang av fremtidige masseuttak, evt. tunnel mot Espedal, avgjørelse knyttet til senkning av Forsandåna og finansiering av veiomleggingen.

18 Det anbefales derfor at reguleringsplanen for Hestamoen baserer seg på at fv. 491 legges rundt uttaksområdet på nord- og østsiden. Dette er også løsningen som er lagt til grunn i forslag til reguleringsplan som er lagt frem for kommunen. Denne løsningen gir optimal grad av fleksibilitet i forhold til fremtidig trasé for fylkesveien. Som omtalt i utredningen så kan det være flere måter å gjennomføre omleggingen på. Her kan man legge om veien innledningsvis i uttaksperioden, eller beholde dagens vei lengst mulig og derved utsette omleggingen til siste etappe av uttaket. Bestemmelsene og / eller retningslinjer til planen bør gi føringer om hvordan kommunen ønsker tiltaket gjennomført. Dette kan videreføres i driftsplaner for uttaket. 18