Saksframlegg. Ark.: 614 Lnr.: 4689/15 Arkivsaksnr.: 15/694-4 PLANLEGGING AV UTBYGGING/OMBYGGING AV FJERDUM SKOLE

Transkript

1 Saksframlegg Ark.: 614 Lnr.: 4689/15 Arkivsaksnr.: 15/694-4 Saksbehandler: Jo-Morten Høistad PLANLEGGING AV UTBYGGING/OMBYGGING AV FJERDUM SKOLE Vedlegg: 1. Arkitektonisk beskrivelse alternativ A 2. Arkitektonisk beskrivelse alternativ B 3. Rapport trafikksituasjon 4. Tegninger alternativ A 5. Tegninger alternativ B 6. Perspektivskisser ettersendes så fort de er klare Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Administrasjonen har utarbeidet grovskisser knyttet til ombygging/utbygging av Fjerdum skole med tanke på å samle elever fra Fjerdum og Engjom skolekrets ved én skole. For å sikre et bredt beslutningsgrunnlag, presenteres to alternative løsninger. Det er i tillegg utarbeidet en rapport med forslag til tiltak med tanke på trafikksituasjonen for gående/syklende og elever som tar buss til og fra skolen. Det foreslås at kommunestyret gir sin tilslutning til at hovedprosjektet for ombygging/utbygging av alternativ B kan igangsettes. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret fattet følgende vedtak i forbindelse med behandling av budsjett for 2015, økonomiplan og kommuneplanens handlingsdel , sak 81/14, vedtakspunkt 24. skoleutbygging: a) Kommunestyret bestiller et forprosjekt for utbygging/ombygging på Fjerdum skole med sikte på at elever fra Engjom krets skal få sitt skoletilbud ved Fjerdum skole. Prosjektet må vise løsning for nye klasserom og grupperom, samt behov for utbedring/ombygging av eksisterende bygningsmasse, både knyttet til lovpålagte krav og praktiske løsninger for fellesareal, arbeidsrom for lærere mv. Trafikk-løsninger må utredes og kostnadsberegnes. b) Forprosjektet må også belyse eventuelt behov og anslag for utgifter knyttet til alternativ skole- og barnehageløsning i byggeperioden.

2 c) Engjom skule blir lagt ned. Skolen legges ut for salg. Hvis ikke salg blir gjennomført kommer saken opp for kommunestyret for rivning, jfr. at kommunen har som mål å frigjøre bygningsmasse. d) Forprosjektet må synliggjøreutgifter til investering knyttet til Fjerdum og drift av en skole (Fjerdum) framfor 2 (Engjom og Fjerdum). e) Forprosjektet gjennomføres innen en ramme på 3 mill. kr, og dekkes av gjenstående midler fra tidligere bevilgning utredning skolestruktur. f) Forprosjektet skal være ferdig innen 1. mai Kommunestyret fattet i sak 36/15 den følgende vedtak: 1. På bakgrunn av komite 1s konklusjon om at barnehagen fortsatt skal bestå i eksisterende lokaler ved Fjerdum, utarbeides det to alternative løsninger for utbygging/ombygging ved Fjerdum skole. Dette er: Minimumsløsning tilpasset fremtidige behov med barnehage i eksisterende lokaler. Ideell løsning med barnehage i eksisterende lokaler. 2. Forprosjektet legges frem for kommunestyret i juni. Rådmannen legger med dette frem resultatet av forprosjektet, i henhold til kommunestyrets bestilling. Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak av , har administrasjonen spisset forprosjektet til å omhandle to alternative løsninger der barnehagen består i eksisterende lokaler. Det ble opprettet en prosjektgruppe som i samarbeid med Arkitektkontoret Atelier4 har utarbeidet to grovskisser av ny skole. Prosjektgruppen har vært bredt sammensatt, med fagpersoner innenfor flere områder, og har møttes jevnlig i prosjektperioden. Konsulentfirmaet Rambøll er blitt engasjert for å vurdere trafikale løsninger. For å sikre involvering og medvirkning, er flere grupper invitert til å gi innspill. Det er avholdt møter med FAU ved Engjom og Fjerdum. Rektorene ved begge skolene har sittet i prosjektgruppa, og de øvrige ansatte ved skolene har vært involvert i forbindelse med vurdering av de ulike løsningene. I tillegg er råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne orientert om forprosjektet, og deres innspill tas med videre i prosessen. FAU ved de involverte skolene stiller seg positive til begge alternativene. De poengterer at det er viktig at det nå fattes et vedtak i saken. Foreldregruppa anser det som særdeles viktig at det blir bygd en skole i vårt kommunesenter som er fremtidsrettet. Skolen er tenkt ferdigstilt til Det er tatt utgangspunkt i et elevtall på 220 elever, med bakgrunn i faktiske fødsels- og barnetall og framskrivninger, samt at det er tatt høyde for noe tilflytting. Det er i prosjektet tatt høyde for klassedeling på 5 av trinnene, og behovet er således 12 klasserom med tilhørende grupperom etc. Fra og med skoleåret 2018/2019 vil skolefritidsordningen få et eget baserom, da det fra dette skoleåret vil bli klassedeling på 4 av trinnene. 2

3 I forprosjektet er det lagt inn midler til løst inventar og utstyr, samt kunstnerisk utsmykking. Uteområdene er vist på situasjonskartet med lekestativer med støtmatter, område for ball-lek, asfalterte adkomstveier og parkeringsplasser. Trafikksituasjon. Det foreslås å bygge videre på dagens trafikkmønster for gående/syklende og biler/busser, med noen forbedringer. Dette vil gi en oversiktlig og sikker adkomst til barnehage og skole for alle grupper. Det blir mulig å avvikle busstrafikken til og fra skolen uten å trekke bussene ned på skoleområdet. En unngår dermed en blanding av busstrafikk og gangtrafikk. Gangadkomstene til skolen er lagt slik at en i størst mulig grad unngår at biltrafikk og gang/sykkeltrafikk må benytte samme areal. Det etableres egne gang- og sykkelveger helt fram til skolegården. Der det er nødvendig at gang- og sykkeltrafikken krysser kjøreveger er det lagt vekt på å få til god oversikt og markering av krysningspunktene. For de elevene som kommer med buss er det lagt opp til at av- og påstigning skal skje i nye og forbedrede busslommer langs fylkesvegen, i tilknytning til undergangen sør for skolen. Kjøreadkomst og parkering er i hovedsak løst på samme måte som i dag, men justert for bedre framkommelighet, og separert fra gang- og sykkeltrafikken i størst mulig grad. De trafikale løsningene er drøftet med Statens vegvesen, som stiller seg positive til de foreslåtte tiltak. Skolebygg Det presenteres to alternative løsninger hvor barnehagen består i eksisterende lokaler. Begge løsningene ivaretar krav til universell utforming. Videre ivaretas krav til inneklima, som det er påpekt avvik på i rapport fra miljørettet helsevern for Fjerdum skole høsten Skolen er gitt utsettelse når det gjelder utarbeidelse av handlingsplan inntil sak om ny fremtidig skole er behandlet. Det foreslås full renovering av dagens bygningsmasse. I det eldste bygget fra 1923 vil plan 1 og 2 bli benyttet, mens det i kjelleren kun benyttes teknisk rom og lagerrom for vaktmester. Alternativ A. Plan 1 er hovedplanet, og nybygget vil inneholde undervisningsarealer. I enden av undervisningslokalene er det plassert et miljøskapende amfi, bibliotek og skolekjøkken. Helt i enden av nybygget finner vi personalavdelingen over 2 etasjer. Denne plasseringen gir en god oversikt over utearealene, som skolegården, ballbanen og akebakken bygget inneholder undervisningsrom, mens det i 1923-bygget vil være klasserom i 2. etasje og spesialrom i 1. etasje. Via amfiet kommer man ned til underetasjen ved å benytte trapp, heis eller amfitrapp. Her er det blant annet plassert ny gymsal med garderober og dusjer, samt svømmebasseng med egne garderober og dusjer. Alternativ B. Personalavdelingen vil ligge i 1923-bygget som i dag. Det vil bli klasserom med tilhørende grupperom og garderober i 1980-bygget og i tilbygget. Eksisterende gymsal utvides og vil få 3

4 scene og materialrom. I underetasjen vil garderobene ligge, og dagens svømmebasseng bygges om til fellesrom for sløyd og kunst og håndverk. Alternativ skole i byggeperioden. I byggeperioden vil barnehagen kunne drive som normalt i eksisterende lokaler. For skolene er flere løsninger vurdert, men man har kommet frem til at en sammenslåing av elevene ved Fjerdum og Engjom lokalisert til Engjom skule vil være det beste alternativet. Det vil bli satt opp en brakkerigg på eksisterende parkeringsplass ved Engjom skule som inneholder 7 klasserom med garderober og toaletter trinn vil få sin undervisning inne på Engjom skule, mens trinn vil få sin undervisning i brakkeriggen ute. SFO-huset vil bli benyttet som personalavdeling. Parkeringsplass for personalet og besøkende opprettholdes som i dag på nordre del av eksisterende parkeringsareal. Elever som per i dag går på Fjerdum skole, vil bli busset til Engjom. Dette er en kostnad som delvis dekkes av Oppland fylkeskommune, og merkostnaden til Gausdal kommune er lagt inn i drift av midlertidig skole i byggeperioden. Økonomi Sammenstilling av økonomi for alternativ A og B for utbygging ved Fjerdum skole. Per juni 2015 Første tabell viser investeringsbehov, finansiering og rentesats som er benyttet til beregningen. Det er i tillegg tatt med anslag i forhold til drift av midlertidige lokaler i byggefasen. Tabell 1 Alt. A Alt. B Alle tall i hele mill. kr Bygningsmessige arbeider 101,45 84,8 Trafikk/parkering 6,50 6,5 Tilknytningsavgift vann/avløp og byggesaksgebyr 0,60 0,6 Drift av / i midlertidige lokaler og skoleskyss i byggeperioden *) 5,85 5,85 Sum investeringsutgifter og drift midlertidige lokaler og skoleskyss i byggeperioden (inkl. mva.) 114,40 97,75 Herav investeringsbehov inkl. mva. 108,55 91,90 - Momskompensasjon investering 21,6 18,3 - Bruk av fond 15,0 15,0 - Bruk av lån 71,9 58,6 Rentesats **) 4 % 4 % *) Drift av midlertidige lokaler og økte utgifter til skoleskyss i byggeperioden må utgiftsføres i driftsregnskapet og kan dermed ikke lånefinansieres. I tabeller og figurer i rapporten er utgiften i sin helhet lagt inn som driftsutgift i år 1. Inkludert er økte utgifter til skoleskyss i byggeperioden. 4

5 **) Det er benyttet rentesats 4 %. Reell rente for kommunal sektor er per nå betydelig lavere. Det anses uklokt å budsjettere over en 25 års periode med så lavt rentenivå og et mer «normalt» rentenivå er dermed lagt til grunn for beregningene. Neste tabell viser driftsmessige konsekvenser i driftsår 2 etter ferdigstillelse. Tabell 2 Alt. A Alt. B Alle tall i hele mill. kr Driftsutgifter: År 2 - Undervisning -4,44-4,44 - SFO 0,02 0,02 - Skoleskyss *) 0,30 0,3 - FDV 0,26-0,32 Sum driftsutgifter -3,86-4,44 Kapitalutgifter: - Avdrag 2,05 1,67 - Renteutgifter 2,75 2,24 - Bortfall av renteinntekter 0,60 0,60 Sum kapitalutgifter 5,40 4,51 Sum konsekvens drift i år 2 1,54 0,07 *) Vedr skoleskyss det er tatt utgangspunkt i tall lagt til grunn i skoleutredning 2013/2014. Tallet var da 0,25 mill. kr og er nå avrundet skjønnsmessig til 0,3 mill. kr. Årsaken til dette er at det antas å være kun mindre endringer på tallene. Tabell 2 viser at i år 2 har alt. B 1,5 mill. kr lavere utgift enn alt. A. 5

6 Det framgår av figuren at alternativ B de første 10 år har en lavere årlig utgift i størrelsesorden 1,5 mill. kr. Dette som følge av høyere rente- og avdragsutgifter samt FDVutgifter på alternativ A. Den tredje tabellen viser driftsmessige konsekvenser i en 25- årsperiode for de to alternativene. Det er forutsetningene i tabell 1 som er lagt til grunn. Tabell 3 Alt. A Alt. B Alle tall i hele mill. kr Drift av / i midlertidige lokaler inkl. skoleskyss i byggeperioden 5,85 5,85 Driftsutgifter: 25-årsperioden - Personellressurs skoledrift -111,0-111,0 - Personellressurs SFO 0,5 0,5 - Skoleskyss 7,5 7,5 - FDV 6,5-8,0 Sum driftsutgifter -96,5-111,0 Kapitalutgifter: - Avdrag 51,4 41,8 - Renteutgifter 46,2 37,7 - Bortfall av renteinntekter 15,0 15,0 Sum kapitalutgifter 112,6 94,5 Sum akkumulerte driftsutgifter i 25 års perioden 16,1-16,5 6

7 Denne oversikten viser at i løpet av 25-årsperioden har alt. B 32,6 mill.kr lavere utgifter til drift og betjening av renter/avdrag enn alt. A. Dette framstilles slik: For alternativ B er de akkumulerte utgiftene like høye som innsparingene i løpet av år 16, mens det for alternativ A vil ta betydelig lenger tid enn 25 år. VURDERING: Trafikkløsninger og skolevei Det er viktig å legge samfunnet til rette for at de sunne valgene skal bli de enkle valgene. Daglig fysisk aktivitet vil gi barn viktige helsegevinster både på kort og lang sikt. Det er et viktig tiltak å sørge for at skoleveien er så trygg at foreldrene tør å la barna sykle eller gå til og fra skolen. Sammenhengende og trygge gang- og sykkelveier er blant de viktigste enkelttiltakene som bidrar til aktivitet i store grupper. Både ut fra et trafikksikkerhetsperspektiv og et aktivitetsperspektiv, jobber kommunen med ulike tiltak for å gjøre det lettere å gå eller sykle til skolen for skolebarn som ikke kommer under skoleskyssordningen. Gang- og sykkeltiltak i tettsteder er lønnsomme for samfunnet, både ut fra et folkehelseperspektiv og ut fra klima- og miljøhensyn. I forbindelse med utbygging/ombygging av Fjerdum skole har man sett på forbedringer av adkomsten og sikkerheten for skoleelevene på vei til og fra skolen. Det vil også bli flere 7

8 elever som kommer til skolen med buss, slike at det vil være behov for bedre tilrettelegging for skolebussene. Det har blitt gjennomført en barnetråkkundersøkelse på enkelte trinn ved Fjerdum skole. Barnetråkk viser elevenes ferdsel til og fra skolen, både gående og syklende. Resultatet viser at skoleveien stort sett oppleves som trygg for elevene. Nordfra kommer elevene på gang og sykkelvegen som starter ved Vold. Nord for innkjøringen til skolen vil det bli etablert et oppmerket og eventuelt opphøyd gangfelt, med redusert fartsgrense på 40 km/t på begge sider av gangfeltet. Fra dette gangfeltet bygges det separat gang- og sykkelveg ned til skolegården. Det har også vært vurdert å bygge undergang ved denne krysningen. Plasseringen av undergangen ville ført til at elever som kommer fra husene rett ovenfor skolen måtte ha gått en omvei for å benytte den. Erfaringer fra fagpersoner tilsier at elever i praksis velger den korteste veien. Det er dermed sannsynlig at vi ville fått liten nytte av en slik kostnadskrevende investering, samtidig som foreslåtte løsning vurderes som en tilstrekkelig sikker løsning. For å ivareta de myke trafikantene, er det ikke ønskelig å slippe busser ned på skoleområdet. En har derfor valgt å etablere bedre bussholdeplasser langs fylkesvegen. For nordgående busser blir dagens bussholdeplass utvidet med plass til to samtidige busser. Den vil også bli skilt fra kjørebanen med en rabatt. For sørgående busser blir busslomme flyttet til sør for undergangen. Utformingen blir lik som for nordgående lomme, med en rabatt ut mot kjøretrafikken og med plass til to samtidige busser. Denne lokaliseringen gir en trygg forbindelse til skolen, uten konflikter med kjøretrafikk. For andre passasjerer, ikke minst ungdomsskoleelever som benytter denne holdeplassen, vil adkomsten gå gjennom undergangen, slik at man unngår den uheldige kryssingen av fylkesvegen som man har sett eksempler på i dag. Adkomsten ned til skolen vil bli utvidet slik at en lastebil og en personbil kan møtes hvor som helst etter adkomstveien. Det vil bli tilrettelagt for ca. 60 parkeringsplasser ved skolen. Plassene skal benyttes av ansatte og besøkende ved skolen og barnehagen. I de 60 plassene inngår også plasser for bruk ved levering og henting ved barnehagen og SFO. Det blir tilrettelagt en snuplass /droppsone nede ved skolen som kan benyttes ved korte stopp, for å slippe av eller plukke opp elever. Gjennom denne prosessen har vi sett på flere muligheter, som vi har valgt å ikke tilføre skoleprosjektet, men som vi løfter videre til sentrumsplanlegging for Segalstad Bru. Dette er blant annet: Fortau langs Frydenlund og gang og sykkelveg fra Gartner Hagen til Fjerdum. Vi ville med dette fått en sammenhengende gang og sykkelveg/fortau fra Vold til Lillehammer. Bussholdeplass ved travbanen etter baklivegen. 8

9 Ved en eventuell senere utbygging av barnehagen, kan det bli behov for å erstatte eller øke antall parkeringsplasser. Det vil da være muligheter til å opparbeide dette på oversiden av fotgjengerundergangen, etter Frydenlundveien. Skolebygg Nybygget har i begge alternativer hovedform som en lang, rektangulær bygning. Bygget knytter seg til eksisterende bygg fra 1980, og strekker seg nord-østover. Hovedinnganger er lagt mot sør-øst. Dette gir gode adkomstforhold med tanke på planfri adkomst og god oversiktlighet. Klasserommene vil bli på ca 70 m², noe som 10 m² større enn på Follebu skole. Bakgrunnen for dette er erfaringer som tilsier at 60 m² er for lite ved barnetall på 25+ elever per klasse. Det er lagt opp til at SFO får eget baserom fra og med skoleåret 2018/2019. Ettersom dette er et forprosjekt, kan det i prosjekteringsfasen være muligheter til å «kna» bygningsmassen ytterligere for eventuelt å redusere antall rom og m² noe. Selv med en omfattende ombygging/opprusting av bygget fra 1923, er det en besparelse på ca 7 mill. kroner på å gjøre dette, kontra å rive og bygge nytt. Begge alternativene inneholder gode fremtidsrettede løsninger som legger til rette for at både elever og personale skal ha de beste forutsetningene for et godt læringsmiljø og trivsel. Alternativ A har et amfi som ville blitt en samlingsplass for skolen. Her er det muligheter for å stå nede i underetasjen og holde foredrag eller opptre for resten av skolen som samles i trappa. I tilknytning til amfiet vil et lite skolebibliotek og skolekjøkkenet ligge. Dette alternativet inneholder også en ny gymsal med garderobeanlegg med inngang fra amfiet, samt en direkte inngang fra ute. Dette vil være praktisk ved f.eks utleie og bruk på større arrangement som 17. mai. Amfiet og gymsalen vil være skolens samlingspunkt ved fellesarrangement, foreldremøter, utstillinger etc. Follebu skole har en lignende løsning, som de har svært gode erfaringer med. I alternativ B vil det være mulig for alle elevene å samles i gymsalen, slik at dette lokalet vil ivareta skolens behov for sosialt samlingssted, avslutninger, forestillinger o.l. Uteområde Skolens uteområder har fra før mange gode kvaliteter. Området rundt skolen er variert, og elevene har tilgang til ulendt terreng og variert landskap som inviterer til allsidig bruk. Dette skal være en møteplass som stimulerer til både organisert og uorganisert aktivitet innenfor og utenfor skoletida. Gode og varierte utearealer er svært viktig for barnas helse og livskvalitet. Rundt en fjerdedel av oppholdstiden i skolen består av egenorganisert tid. I tillegg kommer opphold i skolegården i forbindelse med organisert læringsarbeid, SFO og før/etter skoletid. En god skolegård er et viktig bidrag til trivsel og god folkehelse. Det er et godt potensiale i områdene rundt skolen, og byggeprosjektet vil ikke forringe kvaliteten på disse. Uteområdet kan utvikles og benyttes som et lett tilgjengelig område for nærfriluftsliv, lek og aktivitet på fritida. Det er i forprosjektet avsatt midler til å oppgradere 9

10 og utforme uteanlegget, og dette vil bli prosjektert i samarbeid med brukere og ansatte ved skolen i prosjekteringsfasen. Svømmebasseng Alternativ A åpner for drift av bassenget ved nye Fjerdum skole. Eget garderobeanlegg gjør at bassenget og gymsalen kan benyttes samtidig. Per i dag svømmer elevene ved Engjom, Fjerdum og Forset på Gausdal ungdomsskole 10 ganger på enkelte trinn. Man vil spare både tid og penger på å kunne tilby svømmeundervisning ved Fjerdum, kontra å transportere elever fra Fjerdum og Engjom til Gausdal ungdomsskole. Svømmeundervisningen for elevene ved Follebu skole foregår i dag ved Granheim lungesykehus, og er avhengig av deres kapasitet. Dette er en løsning man ikke vet hvor lenge vil fungere. Ny læreplan i kroppsøving, fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet gjøres gjeldende fra skolestart høsten Kompetansemålene i ny forskrift sier at Elevene etter 4.klasse skal leke og utføre grunnleggende øvelser med vanntilvenning som å dykke, flyte, gli, skape framdrift, hoppe uti og orientere seg i vann. Være svømmedyktig ved å falle uti på dypt vann, svømme 100 meter på magen, og underveis dykke ned og hente en gjenstand med hendene, stoppe og hvile i 3 minutt (imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg); så svømme 100 meter på rygg og ta seg opp på land. Ferdes trygt i, ved og på vann og gjøre greie for farene, og tilkalle hjelp. Etter 7.klasse skal eleven utføre grunnleggende teknikker i svømming på magen, på ryggen, på siden, under vann, og kunne berge seg selv i vann. Praktisere trygg ferdsel og gjøre risiko- og sikkerhetsvurderinger i, ved og på vann. Det er skoleeier som har ansvar for å oppfylle kravene om at alle elever skal få en god og tilpasset svømmeopplæring i skolen. Dagens svømmeopplæring ivaretar ikke de nye kompetansemålene, og omfang og innhold er derfor under vurdering. Et svømmebasseng i tilknytning til skolen, kan også utvikles til en viktig arena for aktivitet på fritiden for den øvrige befolkningen i Gausdal. Det er i stor grad garderobekapasiteten ved Gausdal ungdomsskole som setter grenser for hvor mye den enkelte skole kan benytte bassenget. Det foreligger planer om at garderoben som ligger lengst vest på ungdomsskolen skal bygges om og utvides, slik at det her blir to garderober som elevene ved barneskolene kan benytte ved svømmeundervisning på ungdomsskolen. Dette vil bedre kapasiteten ved bassenget, da det etter utbyggingen vil bli totalt fire garderober i tilknytning til gymsalen og svømmebassenget ved ungdomsskolen, slik at svømmeopplæringen for elevene ved barneskolene i Gausdal kan ivaretas der. 10

11 Alternativ skole i byggeperioden. Ved å samle elevene fra Fjerdum og Engjom ved Engjom skule, slår man i praksis sammen skolene fra skoleåret 2016/2017. Midlertidige brakkebygg sørger for tilstrekkelige undervisningslokaler i byggeperioden. Her er det store fine uteområder som gir elevene muligheten til å ha en trygg og aktiv skoledag. En slik løsning innebærer at elever og ansatte ved de to skolene får en unik mulighet til å spleises sammen før ny skole står ferdig, og dette vil ha stor betydning for fremtidig læringsog skolemiljø. Elever som per i dag går på Fjerdum skole trenger ikke å bli fordelt på ulike lokasjoner i byggeperioden, noe som gjør skolehverdagen forutsigbar, trygg og stabil og sikrer at søsken på ulike trinn får samme skolested. Samlet vurdering av alternativene Begge alternativer anses å gi Gausdal kommune en fremtidsrettet skole med tilfredsstillende løsninger for læring og aktivitet. Alternativ A har en amfiløsning lignende den på nye Follebu skole. Denne løsningen gir gode muligheter for samling av elevene, gjennomføring av forestillinger m.v. Ved dette alternativet vil de ansatte ved skolen ha god oversikt over uteområdene fra den nye personalfløyen, og det åpner for fortsatt drift av bassenget ved Fjerdum skole. Dette er dog en mye mer kostnadskrevende løsning enn alternativ B. Ved alternativ B vil innsparingene per år være like store som de økte utgiftene etter år 3. Fra og med år 4 vil innsparingene være høyere enn økte utgifter per år. For alternativ B er de akkumulerte utgiftene like høye som innsparingene i løpet av år 16, mens det for alternativ A vil ta betydelig lenger tid enn 25 år. Ved planlagt utbygging av garderobeanlegg tilknyttet svømmebassenget ved Gausdal ungdomsskole vil kapasiteten økes, slik at svømmeopplæringen for elevene kan ivaretas der. Med bakgrunn i kommunens økonomiske utfordringer på kort og lang sikt, anbefaler rådmannen alternativ B. Dersom alternativ A velges, er det vanskelig å se for seg potensiale for innsparinger i en viss størrelsesorden for planområde skole i en fremtidig omstillingsprosess. Videre prosess Om kommunestyret vedtar å gå videre med hovedprosjektet for realisering av utbygging/ombygging av Fjerdum skole, vil følgende være hovedpunkter i prosjekteringsfasen: Samarbeid med arkitekt og brukere for endelig plantegning av bygget detaljprosjektering. Samarbeid med planleggere og brukere for endelig planlegging av uteområdet detaljprosjektering. Samarbeid med Statens vegvesen for endelig utforming av de trafikale løsninger. De ulike elementene vil bli planlagt slik at det blir konkurransegrunnlaget ved utlysning i henhold til lov om offentlige anskaffelser. 11

12 Først etter gjennomført anbudskonkurranse vil reell totalkostnad foreligge. Dersom det viser seg at vedtatt ramme vil overskrides, vil kommunestyret få saken til ny behandling å vurdere om prosjektet skal avlyses eller om rammen for prosjektet skal økes. Det foreslås at formannskapet godkjenner plantegninger av bygg og uteområder, før konkurransegrunnlaget sendes ut. Dersom prosjektet gjennomføres, foreslås at Engjom skule blir solgt på det åpne markedet. Dette for å spare kommunen for ytterligere utgifter på denne eiendommen. KONKLUSJON Det er presentert to alternative løsninger for ombygging/utbygging av Fjerdum skole. Begge alternativer anses å gi Gausdal kommune en fremtidsrettet skole med tilfredsstillende løsninger for læring og aktivitet. Med bakgrunn i kommunens økonomiske utfordringer på kort og lang sikt, anbefaler rådmannen alternativ B. Dersom alternativ A velges, er det vanskelig å se for seg potensiale for innsparinger i en viss størrelsesorden for planområde skole i en fremtidig omstillingsprosess. Det er utarbeidet forslag til trafikkløsning som ivaretar både myke og harde trafikanter. I byggeperioden foreslås det at elevene ved Fjerdum og Engjom samles ved Engjom skule. Sett inn saksutredningen over denne linja Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Fjerdum skole bygges ut for å ivareta elever som per i dag tilhører Fjerdum og Engjom skolekrets. 2. Kommunestyret gir sin tilslutning til at hovedprosjekt for alternativ B igangsettes. 3. Det vedtas en kostnadsramme på 91,9 mill. kr, med slik finansiering: - Andel momskomp. 18,3 mill. kr. - Andel bruk fond (likviditet) 15,0 mill. kr. - Andel bruk lån 58,6 mill. kr. Økte utgifter til skoleskyss og midlertidige lokaler i byggeperioden må innarbeides i driftsbudsjettet i økonomiplanperioden for årene 2016 og Plantegninger for bygg og uteområde legges frem for formannskapet for godkjenning før konkurransegrunnlaget sendes ut. 5. Engjom skule legges ut for salg på det åpne markedet. 12