Alternativ opplæring på ungdomstrinnet

Transkript

1 LEVANGER KOMMUNE NESSET UNGDOMSSKOLE 7600 LEVANGER Tlf: Side 1 av 8 Alternativ opplæring på ungdomstrinnet En utredning på oppdrag fra kommunalsjefen for oppvekst utarbeidet av rektor Geir Mediås

2 Side 2 av 8 1. Innledning Spørsmålet om enhetsskolens alle i realiteten skal omfatte absolutt alle elever, er et stadig like aktuelt tema. Når det gjelder elever som viser problemadferd, står skolen overfor særlig krevende utfordringer. Skoler har alltid satt grenser for hvilke elever man oppfatter som elever man kan gi et opplæringstilbud. I historisk perspektiv har vi beveget oss fra en skole som sorterte elevene i kategoriene tilpasset og ikke tilpasset, til en skole av i dag som i prinsippet skal være inkluderende for alle elever. De siste statlige spesialskolene ble lagt ned i Skolens opplevde behov for å ta noen elever ut av ordinær undervisning og samle dem i små grupper, har likevel ikke forsvunnet. Vi snakker om et marginalt fenomen som omfatter få elever, men som likevel har stor prinsipiell betydning for den enkelte skole, lærer og elev. Er det best for noen elever å få være i små segregerte grupper? Er det samtidig best for skolen? Flere skoleforskere påpeker en sammenheng mellom grad og omfang av problemadferd i skolen med omgivelser, læringsmiljø og undervisning adferden foregår innenfor. Dette innebærer at det ikke er tilstrekkelig å rette fokus mot enkeltelever når vi skal vurdere hvilke alternative opplæringsløp vi evt skal etablere, vi må se på helheten i læringsmiljøet ved den enkelte skole og i hele kommunen vår. Mange forskere påpeker også at permanente og segregerte smågruppetiltak harmonerer dårlig med verdiene likeverd, normalisering og inkludering, som betyr at alle elever, uansett evner og forutsetninger skal få muligheter til å delta i det sosiale, kulturelle og faglige fellesskapet i skolen. Samtidig ser vi nasjonalt en sterk økning i antall elever som deltar på slike alternative opplegg. Dette i en intensjon om å møte elevenes forutsetninger og skolens behov i tiltak som gjerne har et langt med praktisk tilsnitt over aktivitetene, i en kombinasjon av teori og praksis i mindre grupper med stor voksentetthet. Elevene som er med på slike opplegg, kan grovt deles i to hovedgrupper: elever som viser meget utfordrende adferd som går ut over læringsmiljøet til seg selv og klassen ( ¾ er gutter) elever som er usynlige ( flest jenter) Felles for dem er svært lav motivasjon for skole slik de kjenner den. For alle elever med andre opplæringsbehov enn flertallet, står skolen overfor den utfordring at samfunnets ideologi for grunnskolen sier at skolen skal være for alle: Einskapsskulen skal femne alle grupper. Skulen er ein felles arbeids- og møteplass (Læreplanen 1997). Ofte er de største utfordringene sett fra skolens side knytta til økonomi og kompetanse. Alternative opplegg innenfor den enkelte skole er ressurskrevende, og ofte vil skolen ikke ha de nødvendige ressurser, økonomisk eller personellmessig, til å gi et godt og forutsigbart alternativ tilbud. Målsettingen om at skolen skal gi tilpasset opplæring til alle elever omfatter samtidig et krav om normalisering som prinsipp for organisering og gjennomføring av opplæringen. Et sentralt punkt her er kravet om fullverdig deltakelse i fellesskapet for alle. Grunnlaget for en slik deltakelse i fellesskapet hele livet, blir lagt i skolen. Skolens fellesskap er også i seg selv en viktig del av livet. Skolen får derfor en særlig viktig oppgave med å gi et opplæringstilbud som tilfredsstiller kravet om fullverdig deltakelse i fellesskapet også til elever som ut fra sine særtrekk og spesielle behov må få et annerledes opplæringstilbud enn flertallet. Utfordringen mange steder ligger da i å utarbeide gode alternative opplegg som samtidig ivaretar den enkelte elevs deltakelse i skolefellesskapet.

3 Side 3 av 8 2. Juridiske forhold Skole er et sterkt lovregulert område i samfunnet vårt. Lover og forskrifter knytta til dette feltet er under stadig justering og endring. Ved videre arbeid må vi aktivt forholde oss til gjeldende Opplæringslov med forskrifter. Fylkesmannens utdanningsavdeling bør og kan brukes aktivt i denne sammenheng. 3. Dagens ordninger Vi har fem ungdomsskoler i Levanger kommune. I dag takles de utfordringer denne utredningen omhandler, ved den enkelte skole. Oppleggene utarbeides i samarbeid med ppt og foreldre, og endres fra år til år i tråd med de elever som er aktuelle for opplæringen. Skolene har gode rutiner for dette arbeidet på linje med alt annet spesialpedagogisk arbeid. Enkelte skoler mener oppleggene preges av gode intensjoner, men samtidig delvis av ad hoc løsninger, noe som gjør kvaliteten sårbar. Kvaliteten ivaretas ved alle skolene ved at det utarbeides sakkyndig vurdering som angir antall timer, organisering og innhold i opplæringen. Dette følges opp i vedtak og individuell opplæringsplan som i de siste to årene har blitt mer presis på hvilke mål som skal nås på den enkelte opplæringsarena innenfor det enkelte fag og som skal sikre at eleven får et fullverdig og helhetlig tilbud. Også denne høsten har dette hatt spesielt fokus i skolene våre. Det er en styrke å være elevorientert. Det er imidlertid en svakhet hos oss at vi først får en elev/elever med store utfordringer, og så forsøker å tilrettelegge et godt pedagogisk opplegg rundet denne / disse. Dette i stedet for at vi har en beredskap i forhold til at vi erfaringsmessig vet at vi jevnlig vil få behov for alternative opplæringstilbud. I dagens ordning får vi utfordringer knytta til hva innholdet i opplegget skal være, hvor vi skal skaffe den nødvendige kompetanse for å drive opplegget, hvordan vi skal ta vare på og bygge på erfaringer som vi gjør oss, hvordan vi skal bygge opp nødvendige rammefaktorer osv. Det hadde vært en fordel å få til et bedre samarbeid innenfor dette feltet men også å jobbe mer systemrettet ved den enkelte skole. Dette diskuteres nå i arbeidet med kommunedelplan oppvekst. Ungdomsskolerektorene tok opp temaet til drøfting på rektormøtet i juni. Etter en bred og interessant drøfting samlet rektorene seg rundt et standpunkt om at alternative opplæringsløp på ungdomstrinnet i Levanger kommune må ha lokal forankring, dvs ha sitt utgangspunkt ved hver enkelt skole. Med det utgangspunktet kan skolene så samarbeide om eksterne læringsarenaer, ha felles opplegg på en skole osv. Det er viktig å understreke at alle opplegg skal styres og ledes av pedagoger. Det kan være aktuelt at andre yrkesgrupper bidrar på alternative arenaer, men det er et ufravikelig krav at alle opplegg uansett skal kvalitetssikres av en pedagog som har totalansvar for helheten i oppleggene for de ulike elevene. Samtidig uttrykker skolene at dagens ordninger ikke er tilfredsstillende, og det arbeides intenst flere steder for komme videre på dette. Det er også etablert samarbeid på tvers av enkelte skoler.

4 Side 4 av 8 4. Samarbeid med Verdal kommune, Verdal og Levanger videregående skoler og HiNT I forbindelse med arbeidet med denne utredningen, er det etablert et samarbeid mellom Verdal kommune, de videregående skolene på Verdal og i Levanger, pedagogikkseksjonen på HiNT og oss i Levanger kommune. Samarbeidet er etablert som et nettverk for sosialpedagogiske utfordringer i ungdomsskolen og i den videregående skolen. Nettverket møtes et par ganger i semesteret, og tar utgangspunkt i de konkrete praksiserfaringer vi gjør oss, med mål om å bidra til at vi alle kan forbedre vår egen praksis som følge av dette. Etter at Levanger kommune var initiativtaker og oppstartsansvarlig, har HiNT nå tatt over ansvaret for å drive nettverket videre. Nettverket gir oss en unik mulighet til samarbeid og utveksling på tvers av kommunegrenser og skoleslag, og vi har store forventninger til at dette vil bære frukter. Det er også svært interessant at tre nivå i utdanningshierarkiet samarbeider så konkret om å bidra til hverandres utvikling. 5. Ulike former for alternativ opplæring Alternative opplæringstiltak rommer mange former for smågruppetiltak. Betegnelsen understreker at tiltakene har innhold og arbeidsmåter som ikke er så vanlige i skolen. Det er vanlig å skille mellom skoleeksterne, skoleinterne og kombinerte tiltak. De mest vanlige skoleeksterne tiltakene er de alternative skolene. I de skoleinterne tiltakene har elevene felles fysisk miljø med de andre elevene som hovedramme for sin skolehverdag. Tiltakene er lagt til skolene, men ofte organisert i smågrupper der. I de kombinerte tiltakene inkluderes ofte utplassering i arbeidslivet som en del av opplegget, slik at tiltaket har både skoleinterne og eksterne elementer. For oss er det viktig å ta inn positive elementer fra ulike tiltak, og sy dem sammen til et hensiktsmessig alternativt opplæringstilbud på ungdomstrinnet 6. Konklusjoner I forbindelse med overleveringen av NOU:18 Rett til læring, siteres utvalgslederen Jorid Midtlyng: Elever er mer forskjellige enn det dagens barnehage og skole tar utgangspunkt i. En opplæring som organiseres ut fra forestillingen om normaleleven, eller som ensidig reflekterer majoritetskulturens verdier og erfaringsverden, vil ikke kunne gi en likeverdig opplæring der alle barns og elevers rett til læring ivaretas. (pressemelding) Ungdomstrinnet må ha som mål å favne alle sine elever innenfor sitt fellesskap. Det betyr ikke at det ikke i noen tilfeller kan være aktuelt å inkludere noen eksterne elementer i opplæringstilbudet for enkelte. Alternative opplegg skal innebære et alternativ til det vanlige skoleløpet, men alle elever skal uansett ha et aktivt skolemiljø som ramme for sin opplæring. Torunn Tinnestad uttaler; Mye ressurser blir brukt til å streve med å få enkeltelever til å fungere innenfor et skolesystem, mens de virkelige utfordringene kanskje består i å utvikle et skolesystem tilpasset mangfoldet av elever.

5 Side 5 av 8 Mangfoldet tilsier en langt større variasjon enn hva vi i dag makter å tilby. Levanger kommune har fem ungdomstrinn, det er urealistisk å tro at alle fem kan bygge opp kompetanse og øvrig beredskap for å tilby hele mangfoldet av elever et godt tilpasset opplæringstilbud til en hver tid. Vi må, som kommune, ha en beredskap hvor elever kan ha deler av sine opplegg dersom heimeskolen ikke makter å tilby et godt nok alternativt opplæringstilbud. Dette gjør at kommunen bør bygge opp en forsterka enhet ved en av de eksisterende ungdomsskolene i kommunen, hvor elever fra hele kommunen kan få deler av sitt opplæringstilbud. Et eksempel på hvordan dette kan legges opp er lagt ved i vedlegg 1 - Konklusjon 1: Alternative opplegg på ungdomstrinnet skal primært ha sine baser på de enkelte ungdomsskoler i kommunen vår. Skolene oppfordres til å samarbeide om opplegg det er naturlig å søke sammen om. Samtidig anbefales det at det i arbeidet med Oppvekstplan for Levanger kommune tas inn etablering av en forsterka avdeling for alternativ opplæring ved en av ungdomsskolene, med utgangspunkt i vedlegg 1 Konklusjon 2: Ungdomsskolene deltar i det etablerte nettverk for sosialpedagogiske utfordringer i ungdomsskolen og i den videregående skolen med Verdal kommune, Verdal og Levanger videregående skoler og HiNT Levanger 14.oktober 09 Geir Mediås

6 Side 6 av 8 Vedlegg 1: Alternativ opplæring på ungdomstrinnet en skisse; GNIST Alternativ opplæring på ungdomstrinnet en skisse; GNIST Tilpassa opplæring er virkelig en stor utfordring dersom vi med det mener å innlemme alle skolens elever. En av de elevgrupperinger som i så måte bekymrer oss mest er de som på ulike måter viser svært liten motivasjon for deltagelse i ordinær fellesundervisning. Dette kan vise seg i form av utagerende adferd, at de ikke møter opp til undervisninga, ekstrem tilbaketrukkenhet osv. Fellesnevneren er bekymringsfull lav skolemotivasjon. Mange av disse elevene opplever at vi stiller opp med midlertidige ad-hoc løsninger, preget av god vilje, men også av kortsiktighet og bemanning med ansatte med utilstrekkelig kompetanse. Oppleggene blir gjerne etablert fordi skole og/eller heim er nådd til et punkt hvor bekymringen for skoleutbytte er så stort at det må gjøres noe. Løsningene etableres med større fokus på aktiviteter enn på målsettinger om kvalifisering til selvstendig faglig og sosial utvikling for å mestre rollen som gagnlig samfunnsaktør. Vi må komme i forkant av de utfordringer vi vet også vil komme i årene framover. Det anbefales derfor å etablere et alternativt skoletilbud foreløpig kalt GNIST. I denne skissen er GNIST lagt til Nesset ungdomsskole, det må tas kun som en illustrasjon. Endelig stedsvalg tas dersom det vedtas å etablere GNIST. GNIST er et tilbud for inntil 6 ungdommer fra hele kommunen på 9. & 10.trinn. GNIST er et alternativ for elever som har behov for: tilrettelagt undervisning ut over hva klasseundervisning innebærer tettere oppfølging fra voksne en mer praktisk tilnærming til fagene å bedre motivasjon for skolearbeid og videregående opplæring Vi legger opp til en skolehverdag med ca 50 % praktisk arbeid og 50 % teoretisk undervisning. Elevenes realkompetanse og interesser skal legges til grunn for aktivitetsvalg og arbeidsmåter. Vi må følgelig ha tilgang på en rekke ulike læringsarenaer som f.eks gårdsdrift, utplassering i bedrift, kulturfaglige aktiviteter og friluftsliv i tillegg til de muligheter som ligger ved skolen vår. Alle aktiviteter skal ende opp i en form for presentasjon / dokumentasjon. Alle elever skal drive produksjon/ yte tjenester i egne elevbedrifter. Inntektene går tilbake til GNIST sine sosiale turer og andre aktiviteter.

7 Side 7 av 8 GNIST disponerer i utgangspunktet brakka vår, og har tilgang til skolens spesialrom. Ved utbygging av skolen kan det tas høyde for at GNIST kan utvides til å ta ca 10 elever. GNIST skal etablere gode samarbeidsrutiner med andre enheter i kommunen, mtp både å yte og å kjøpe tjenester. Gjennom dette opplegget ønsker vi å prioritere: Mestring gjennom aktiv deltakelse og gjennomføring av den enkelte Motivasjon gjennom tett oppfølging og tilpasset opplæring Samarbeid i oppgaveløsning og praktisk arbeid Opplevelser gjennom bl.a.turer MOT aktivt MOT-arbeid Fellesskap gjennom bl.a. daglige felles måltider For hver elev må det utarbeides en konkret plan som sier noe om når eleven skal delta på aktiviteter i sin opprinnelige klasse og når han/hun skal være ved GNIST. Slike vurderinger må gjøres kontinuerlig slik at elevens hele tiden kan ta del i det fellesskapet som til enhver tid passer best for elevens utvikling. Denne planen skal også gå inn i elevens Læringsbok, hvor det jevnlig vurderes elevens arbeid og kompetanse i forhold til de mål som er satt for opplæringen. Det er svært viktig å presisere at elevene ved GNIST i utgangspunktet skal arbeide etter samme kompetansemål som elevene forøvrig her ved Nesset. Læreplanen styrer innhold og mål jfr K06. GNIST beskriver en interesseforskjell, ikke nivåforskjell i forhold til resten av skolen. I tråd med retningslinjene for spesialundervisning, kan det så gjøres tilpasninger, slik at det for noen elever vil være andre målsettinger enn de for 10.trinn i K-06. Det gjelder imidlertid også for hele Nesset, ikke bare for GNIST. Vi skal utarbeide et presentasjonshefte som beskriver GNIST ytterligere, samt et søknadsskjema til bruk for elever og foreldre. Jeg har på vegne av Levanger kommune inngått et samarbeid med pedagogikkseksjonen ved HiNT, representert ved Endre Kanestrøm og Arve Thorshaug. De har et løp gående internt på HiNT vedr søknad om FoU-midler knyttet til arbeid med elever med lav skolemotivasjon i samarbeid med oss, Verdal kommune og Nord-Trøndelag Fylkeskommune. De vil følge oss tett i arbeidet med GNIST. Grunnbemanning på GNIST vil være to lærere og en barne & ungdomsarbeider i full stilling. En av lærerne vil få en kontaktlærerfunksjon med utvida fullmakter til å stå for det daglige arbeidet. Forøvrig ligger GNIST på lik linje med andre elever og ansatte rett under skolens rektor. Husleie, administrasjon og andre fellesutgifter dekkes over skolens ordinære budsjett, men GNIST vil representere større

8 Side 8 av 8 elevavhengige utgifter enn hva skolen som helhet gir. Stillingene ved GNIST må lyses ut eksternt. GNIST vil måtte påregnes å ha følgende kostnader for 2010: 2 lærere â , ,- (inkludert sos.utg) 1 b&u - arbeider â ,- (inkludert sos.utg) div utgifter ,- Sum ,- Dette er store beløp sett i forhold til de relativt få elevene som omfattes av GNIST. Likevel blir dette forsvarlig ressursbruk når vi vet at disse elevene er blant de elever som har størst fare for å droppe ut av grunnskole / videregående opplæring. Det foreslås primært at dette blir forsøkt finansiert med en kombinasjon av eksterne prosjektmidler og kommunale midler i oppstartsfasen, og det først etter prosjektperioden tas endelig stilling til om hvordan GNIST skal finansieres. Dette krever et kvalitativt godt arbeid overfor statlige myndigheter som sitter på aktuelle prosjektmidler, og arbeidet med prosjektsøknad må settes i gang umiddelbart. Det vil, også når det gjelder økonomi, være viktig å utnytte samarbeidet mellom grunnskoler, videregående skoler og HiNT, da dette kan innebære nytenkning som statlige myndigheter finner interessante, og således aktuelle for prosjektmidler. Jeg skylder til slutt å gjøre oppmerksom på at GNIST også har en intensjon om et styrket samarbeid med HiNT sitt sammensatte fagmiljø (musikk, friluftsliv, naturfag med mer). Dette ment som en vinn-vinn-situasjon der vi Levanger kommune - kan hente kompetanse, få et tilpasset praksissamarbeid med studenter og generelt benytte HiNT som kjærkommen ressurs. Dette nevnes for å se en dimensjon som jeg mener er noe begrenset utnyttet i dag, men der en i det etablerte samarbeidet rundt omsøkt tiltak, allerede utveksler muligheter.