Temanummer: Markedsorientering & privatisering Gjesteredaktør: Anita Røysum

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Temanummer: Markedsorientering & privatisering Gjesteredaktør: Anita Røysum"

Transkript

1 LEDER INNHOLD Socialt arbete står i dagens samhälle inför många utmaningar. En sådan är den pågående anpassningen till den marknadsorientering och privatisering som innebär en långtgående omstrukturering av välfärdsstaten. Det temanummer som du håller i din hand fokuserar detta ur olika infallsvinklar. Temanumrets gästredaktör Anita Røysum, och Hans-Jørgen Wallin Weihe, slår an tonen i de två inledande kapitlen där de förmedlar sina reflektioner kring privatiseringens konsekvenser för det sociala arbetet. Privatisering är en dynamisk process som pågår i samtliga nordiska länder. Den är politiskt omdebatterad och beskrivs ofta som ett hot mot välfärdsstaten. Samtidigt uppmärksammas allt mer processens positiva potential, bland annat i form av en ny typ av solidaritet. Hur denna utveckling ser ut i Finland beskrivs av Sari Rissanen och Sirkka Sinkkonen. Marknadsorienteringen av det sociala arbetet återfinns numera i de flesta av dess nischer. Åke Bergmark och Tommy Lundström förmedlar erfarenheter från den svenska individ- och familjeomsorgen, medan Sigrid Nordstoga och Anne Marie Støkken beskriver tendenser inom den norska barnomsorgen. Hur man legitimerar den pågående utvecklingen har också skiftat och som en aspekt på detta analyserar Jette Mogensen och Inge Schiermacher det sociala arbetets inre marknad. Niels Åkerstrøm Andersen relaterar också till detta när han beskriver framväxten av så kallade medborgarkontrakt inom allt fler socialpolitiska områden och de konsekvenser dessa får för socialtjänstens klienter. Jag önskar alla våra läsare en God jul och ett Gott Nytt År! Lena Dahlgren Huvudredaktör för Nordisk Sosialt Arbeid Temanummer: Markedsorientering & privatisering Gjesteredaktør: Anita Røysum anita røysum 290 Om markedsorientering og privatisering i sosialt arbeid hans-jørgen wallin weihe 300 Refleksjoner om offentlighet, tjenesteyting og marked sari rissanen and sirkka sinkkonen 312 Private Social Services in Finland the Effects on Social Work åke bergmark och tommy lundström 325 Socialvård i aktiebolagsform om privatiseringar och marknadsreformer i svenskt socialt arbete niels åkerstrøm andersen 337 Borgerkontrakter og sprogspillet jette mogensen og inge schiermacher 349 Konkurrencen om kunder om socialt arbejde på markedsvilkår sigrid nordstoga og anne marie støkken 360 Et regimeskifte for norske barnevernsinstitusjoner nye avhandlinger 374 bokanmeldelser 376 bokomtaler 379 kalender

2 Anita Røysum Om markedsorientering og privatisering i sosialt arbeid ANITA RØYSUM stipendiat, og norsk redaktør i Nordisk Sosialt Arbeid Dette essayet vil forsøke å sette temaet markedsorientering/ privatisering inn i en sammenheng. Samtidig vil det stilles en del spørsmål: Spørsmål som det ikke finnes entydige svar på, men som jeg mener likefullt angår faget vårt, og som kanskje artiklene i dette temanummeret kan bidra til å nyansere. Ikke minst vil dere kanskje komme til å stille nye spørsmål underveis. Spørsmålene vil forhåpentligvis avspeile noe av den dynamiske, men også spennende, utvikling som preger sosialt arbeid som fag og sosialarbeidere som profesjon, i dagens Norden. Det er liten tvil om at sosialt arbeid påvirkes av den kontinuerlige omstruktureringen av velferdsstaten. For de nordiske velferdstjenestene har de siste 20 årene økt i omfang, typer tjenester og målgrupper. Organiseringen av offentlige tjenester står derfor overfor store utfordringer. Det offentlige er bl.a. underlagt sterke effektivitetskrav i kjølvannet av globalisering og konkurranseskjerping. Kravene til kostnadseffektivitet gjennomsyrer etter hvert offentlig virksomhet i alle vestlige land (Ramsdal og Skor- NORDISK SOSIALT ARBEID NR VOL 25 SIDE Universitetsforlaget no 29

3 om markedsorientering og privatisering i sosialt arbeid stad 2004). Dette bidrar til at organisasjonsformer, samt styrings og ledelsesidealer, importeres fra privat sektor ut fra målet om kostnadseffektivitet. Med dette moderniseres, markedsutsettes og/eller privatiseres stadig nye områder i velferdssektoren, ved å anvende modeller og verdier fra privat produksjon, noe som krever omfattende endringer i ideologiske forutsetninger og politiske rammebetingelser (ibid.). Det er derfor umulig å si hvilke utfordringer de ulike fag og yrkesgrupper står ovenfor i framtiden, dette gjelder også for sosialt arbeid og sosialarbeidere. Men kanskje opplever en som sosialarbeider allerede nå mulige spenningsfelt mellom markedsperspektivene og sosialt arbeids perspektiver, dvs. mellom arbeidets målsettinger og verdier? Vil da profesjonen knytte seg nærmere til sosialt arbeids mandat, eller følger en utviklingsstrømmen definert av andre? Eller skjer det noe i sosialarbeidernes profesjonsutøvelse som bidrar til å sikre og/eller utvikle deres posisjon og faglige legitimitet? Og vil det f.eks. være noen tilnærminger eller spenningsfelt som utpreger seg eller endrer seg mer enn andre? Og hvordan opplever sosialarbeidere mulighetene for bruk av skjønn i det faglige arbeidet, med utgangspunkt i f.eks. økende markedstenkning i det offentlige? Opplever de at deres faglige autonomi med dette minskes eller økes? I den forbindelse er det viktig å forstå profesjoner som sosiale konstruksjoner, som hele tiden skapes, gjenskapes eller dekonstrueres innen samfunnsformer som også stadig er i endring (bl.a. Abbot 1988). Dermed forstås sosialarbeidere som en dynamisk profesjon, ved at samfunnsendringer og ulike samspill kontinuerlig påvirker og omdanner profesjonen. De fleste sosialarbeidere merker f.eks. presset på knappe ressurser og økt etterspørsel etter sosiale tjenester i offentlig sektor. Og som en profesjon påvirket av samfunnsutviklingen kan også private sosialarbeidere tenkes å bli enda vanligere i Norden i tiden fremover. Et historisk tilbakeblikk Et tilbakeblikk viser likevel tidlig en sammenveving av privat og offentlig velferd (bl.a. Ploug 2004, Weihe 2004, Halvorsen 2005). Historisk var det gjerne et slektsansvar å gi støtte til livsopphold og omsorg; i form av hjelp, støtte og pleie overfor svakstilte, lovfestet og organisert gjennom bøndenes kårordning. Det lokale sognet eller kommunen hadde en plikt til å ta seg av de som ikke hadde familie og slekt. Historien viser f.eks. at den norske private velferden tidlig ble regulert gjennom lover (Halvorsen 2005). Det private velgjørenhetsarbeidet var sentral i over tusen år før det ble etablert en ordnet offentlig fattigforsorg, hvor den kristne kirke sto sentral i etableringen av fattighjelpen (Hygen 1937). Etter reformasjonen ble kirkens rolle svekket og på 1800 tallet overtok den liberalistiske tenkningen og den private filantropi. Det ble dannet en rekke foreninger av filantropisk tilsnitt, bl.a. tilknyttet avholdssaken og misjonsarbeidet. Innen feltet, som i dag kalles sosialt arbeid, har de frivillige i avholdsbevegelse og misjon følgelig lange 291.no

4 anita røysum tradisjoner (Halvorsen 2005). Det sosiale arbeidet sprang ofte ut av enkelte menneskers trang til å vise barmhjertighet, føle medlidenhet og øve veldedighet likeoverfor sine medmennesker (Aasland 1937: 266). I Norge kuliminerte likevel den norske privatomsorgsideologien rundt 1870, da en erkjente at et offentlig ansvar var uunngåelig siden privat omsorg ikke ville omfatte de uverdige (Seip 1983). Deretter begynte en profesjonalisering av sosialt arbeid knyttet opp til den offentlige hjelpen og velferdsstaten (bl.a. Seip 1981, Hagen 1990). Oppgaver som før var veldedige ble deretter gradvis overført til stat og kommune. Og i etterkrigstiden var målet å skape et sosialt sikkerhetssystem for alle (Kluge 1973). To linjer var vesentlige i et slikt perspektiv: Utvidelsen av velferdsbegrepet og endringene i holdninger til staten som redskap (Seip 1981), og med dette, oppbyggingen av en velferdsstat. Med velferdsstat menes gjerne det offentliges ansvar til å sikre inntekt, helse og omsorg (Hasle 2001). Velferdsstat er et positivt ladet politisk begrep, og med stor symbolsk viktighet (Kuhnle 1985). I verdigrunnlaget er det fremdeles viktig, f.eks. i følge den norske Velferdsmeldingen, å utvikle et tryggere og mer rettferdig samfunn til alle og økt livskvalitet for den enkelte (St.meld. nr 35, :11). Sosialarbeideryrket kalles et av velferdsstatens yrker, og har nettopp sin bakgrunn i oppbyggingen av velferdsstaten. Hva er så privatisering? Nordiske sosialarbeidere er også i dag fremdeles primært ansatt i offentlig sektor, hvor en stor del av arbeidsmarkedet er knyttet til offentlig organisering av tjenestene. Likevel ser vi også hos oss en økende grad av privatisering av det sosiale arbeidet. Hva kan så betegnes som privatisering? Analytisk kan private aktører klassifiseres under tre hovedkategorier; nemlig private hushold, frivillige organisasjoner og de rent kommersielle aktørene i markedet (f.eks. Nylehn og Støkken 1996). Dette vil nok likevel i praksis oppleves som en for grov inndeling, da privatisering og nye arbeidsformer mellom offentlig og privat sektor praktiseres under ulike utforminger eller baseres på ulike former for arbeidsdeling. Disse kan i stedet betegnes som ansvarsdimensjoner som ivaretas av henholdsvis offentlige og private aktører, og omhandler (1) driften av tjenesten eller tiltaket, (2) finansieringen, (3) kontrollen og (4) eierskapet (Støkken og Nylehn 2003:14). Ellers brukes gjerne begrepet spontan privatisering som henspeiles til at offentlige ansatte går over til stillinger i privat sektor eller starter for seg selv, for så å selge ulike type tjenester tilbake til offentlig sektor. Dette i motsetning til mer politisk planlagt privatisering hvor det offentlige av økonomiske og/eller ideologiske grunner helt eller delvis skiller ut virksomhetsdeler som en tidligere hadde totalansvar for, for så å kjøpe tilbake tjenestene av private utførere (Dellgran og Höjer 2003). Som del av den private sektor finner en, foruten de rent kommersielle aktørene, også de frivillige tiltakene, også betegnet som den tredje sektor. Hovedsaklig skiller den tredje sektor seg fra den kommersielle sektor ved å arbeide på nonprofitbasis,.no 292

5 om markedsorientering og privatisering i sosialt arbeid men også fra den offentlige velferden ved sin mer formelle uavhengighet (Halvorsen 2005). Samtidig er den basert på frivillig medlemskap, og betegnes dermed som ideell virksomhet. Dette er likevel et komplekst felt, og som igjen kan splittes opp i; frivillig sektor, frivillige organisasjoner, frivillige tiltak samt frivillig arbeid (Lorentzen 1995). Førstnevnte består av enkeltstående organisasjoner, hvor en igjen kan skille mellom frivillig virksomhet, samvirke og kooperative organisasjoner. Frivillige organisasjoner har som basis frivillige og individuelle medlemskap. Et frivillig tiltak kan betegnes som en aktivitet iverksatt av en frivillig organisasjon. Mens frivillig arbeid beskrives som ulønnet arbeidsinnsats innen en frivillig organisasjons ramme. Og dersom en aktivitet er basert på frivillige velferdstiltak, kalles gjerne organisasjonen en frivillig velferdsprodusent (ibid.). Videre vil jeg i hovedsak holde meg til aspekter rundt den mer kommersielle delen av privat sektor, det vil si der hvor sosialarbeidere arbeider som selvstendige næringsdrivende eller som ansatte i en privat bedrift. Jeg tar også for meg den kommersialisering og markedsorientering som skjer innenfor offentlig sektor, og som Ramsdal og Skorstad (2004) betegner som den privatisering som skjer fra innsiden. Utvidelser av og endringer i markedet Om vi så går til privatiseringens hjemland, USA, ser vi at privat praksis er blitt en etablert del av faget sosialt arbeid, og sies å være den raskest voksende delen av faget (bl.a. Barker 1992). Men det blir stadig hevdet at amerikansk sosialt arbeid med dette har sviktet sin opprinnelige misjon i å hjelpe de fattige og trengende (f.eks. Specht og Courtney 1994). Isteden hevdes det at ved at stadig flere sosialarbeidere praktiserer som privatpraktiserende innen psykoterapi, knyttet opp til den hvite middelklassen, har begrunnelsen og visjonen for sosialt arbeid forsvunnet (ibid.) Andre igjen mener at denne type arbeid i høy grad også bør kvalifiseres som sosialt arbeid, bl.a. fordi sosialt arbeid ikke kun bør være rettet mot de fattige (f.eks. Barker 1992). Dette er også i tråd med hva Mary Richmond hevdet om at ferdighetene i sosialt arbeid kan være vel så nyttige å bruke blant de rike som blant de fattige (Specht og Courtney 1994). Også i Norden opplever vi at områdene for sosialt arbeid utvides stadig ved en normalisering av sosiale problemer, hvor sosialarbeidere dermed tildeles stadig flere klienter og klienttyper (Marthinsen 2003). Dette kan kobles bl.a. til utviklingen av det senmoderne samfunn (Giddens 1996). Her vil sosialarbeidere finne utvidelser av markedene for sin kompetanse, f.eks. ved utvikling av nye arbeidsoppgaver i det private markedet og/eller ved nye tilknytnings og arbeidsformer i det offentlige. Så hva skjer innen det offentlige sosiale arbeidet i Norden i dag? Det er liten tvil om at markedsorienteringen spiller en langt større rolle enn tidligere også i de nordiske velferdsstatene (f.eks. Blom 1998, Blomqvist og Rothstein 2000, Kjølsrød 2003, Österberg 2003). I det offentlige møter en stadig større krav og fokus på effektivitet, og hvor det fokuseres på omkostninger, målinger osv. Omtrent alle oppgaver skal nå beskrives 29.no

6 anita røysum og prissettes. I økende grad fokuseres det også på medborgerskap, hvor borgerne blir innlemmet i stadig nye måter å løse og ta ansvar for sosiale problemer. Det er likevel liten tvil om at dette handler om å innpasse seg markedets konkurranse og effektivitetskrav. Og det er sannsynlig at de offentlige sosiale tjenester i enda sterkere grad må underkaste seg økonomiske tenkemåter og handlinger, da gjerne basert på New Public Management tenkning (NPM). Det er gjerne de nye styringssystemer for økt effektivitet i offentlig sektor som benevnes som NPM, som en organisasjonsteoretisk modell med grunnlag i markedsmekanismer, med sammenheng i den økonomiske globaliseringen. Det er ikke en spesifikk teori, men en samlebetegnelse over ledelsesprinsipper med basis i liberalistisk markedsorientering (bl.a. Ramsdal og Skorstad 2004). Den fremstår ofte som løsningen og svaret på en sterkt voksende og kostnadskrevende velferdsstat. (Dahle og Thorsen 2004). Og NPM handler om effektivitet, målstyring og resultatevalueringssystemer, men også om brukerorientering og kundestyring. I forhold til profesjonene skjer det gjerne omdefineringer av yrkesroller i prosesser hvor NPM idealene tas i bruk. (Ramsdal og Skorstad 2004). Samtidig er det i forhold til den internasjonale utviklingen så stor endringstakt at en også kan snakke om epoken etter NPM (f.eks. Dent 2003). Mulige påvirkinger av praksis Det er likevel grunn til å fokusere på hvordan det sosiale arbeidet vil kunne påvirkes av markedstenkningen. Det kan være grunn til å tro at det vil bli stadig mer fokus på standardiseringer og rutineringer av arbeidet, da det ved standardisering av arbeidsprosesser vil være mulig å etablere retningslinjer for effektiv produksjon. Det kan derfor være at økt bruk av standardiseringer vil bli mer utbredt også for sosialarbeidernes arbeid i f.eks. sosialtjenesten, noe som igjen vil kunne minske mulighetene for bruk av skjønn i det sosiale arbeidet. Yrkesgrupper som tidligere tok utgangspunkt i faglig skjønn opplever med dette i økende grad at de må begrunne hvorfor og hvordan de benytter dette (Ramsdal og Skorstad 2004). En må likevel ikke glemme at en også gjennom hele 1980-tallet opplevde økte krav til standardiseringer. I Norge ble for eksempel sosialhjelpen mer rutinisert ved at sosialarbeiderne mer ble betegnet som pengeutbetalere (Stjernø 1982, Seltzer 1995), og hvor arbeidet ble mer orientert mot standardisering i forhold til klientens økonomiske problemer. Skjønnsvurderinger har likevel vært og er fremdeles viktig ved tildelingen av økonomisk sosialhjelp. Og det er grunn til å tro at det vil være mulig å utøve sosialfaglig skjønn også i tiden fremover, særlig med tanke på arbeidet med langtidsklienter, og/eller klienter med rusproblemer og psykiske problemer. Sosialarbeidere opplever nok likevel å arbeide i organisasjoner hvor strukturene for arbeidet er i kontinuerlig endring. Det er bl.a. grunn til å tro at begrepsbruken endres i tråd med de økonomiske styringsideologier. Dette ved at det utvikles et nytt språk som omfatter tjenestenes mål og kvaliteter (bl.a. Dahle og Thorsen 2004). Når en definerer.no 29

7 om markedsorientering og privatisering i sosialt arbeid offentlig sektors oppgaver i et nytt språk vil det i en overgangsfase gi dem som mestrer dette språket et overtak. Etter hvert vil dette overtaket bli mindre synlig, ved at det skjer en institusjonalisering og språklighet av organisasjonsteoriene (Ramsdal og Skorstad 2004). Ellers er det en utbredt oppfatning at organisasjoner adapterer de språklige, kulturelle uttrykksformene i moderniseringsretorikken for å skape ytre legitimitet, samtidig som en ofte fortsetter som før i handlingsorganisasjonen (ibid.). Spørsmålet er dermed om sosialarbeidere, med bakgrunn i markedsorientering og privatisering innenfor deres felt, utvikler et nytt språk, nettopp i tråd med ytre legitimitet? Og om eventuelt dette språket uttrykker noe innholdsmessig nytt i forhold til det faglige arbeidet? En kan også forstå de enkelte delene av NPM-strategien som mer eller mindre institusjonaliserende reformer som gir rammer for hva ulike aktører anser for passende velferdsorganisering, som f.eks. i Norge i omorganiseringen til ny arbeids og velferdsorganisering, NAV-reformen (St.prp. nr. 46 ( )). Den nye reformen innebærer at tjenestene fra sosialtjeneste, trygdeetat og Aetat skal samordnes. En ønsker med dette å få flere brukere i arbeid. Hovedmålene er likevel modernisering med utgangspunkt i kostnadseffektivitet og kundetilfredshet, og hvor nettopp idealet om private bedrifters effektivitet, markedstilpasning og konsernlogikk er idealet for de omstillingene som nå skjer (Ramsdal og Skorstad 2004). Noen av strategiene harmonerer likevel tilsynelatende godt med eksisterende sosialfaglige forestillinger, som f.eks. helhetssyn og brukermedvirkning. Andre kan kanskje harmonere mindre godt. Kontraktstyring kan for eksempel være en motsetning til det sosialfaglige prinsippet om å hjelpe alle som trenger det, mens arbeidsperspektivet kan stå i motsetning til arbeidet med en del av sosialarbeideres klientgrupper som, ut fra omfattende sosiale problemer, ikke er i stand til å fungere på arbeidsmarkedet. Privatisering som profesjonaliseringsstrategi? Men hvordan er så betingelsene for å uttøve sosialt arbeid i privat kommersiell sektor? De fleste vil nok mene at det er mulig å praktisere fagets verdier og metodikk også her. Og at sosialt arbeid med dette kan forstås bredere enn til kun å gjelde tradisjonelt klientarbeid i offentlig sektor. På den måten kan det utvikles alternative definisjoner av sosialt arbeid, ved å bryte den nære koblingen mellom velferdsstat og sosialt arbeid, og med dette bidra til å utvide og utvikle fagets grenser og innhold (Røysum 2004). Og Dellgran og Höjers undersøkelse (2003) viser til nettopp privatisering som en mulig profesjonaliseringsstrategi for sosialarbeidere, bl.a. som en strategi for å motvirke tendenser til avprofesjonalisering. Det vises her særlig til tendensen til økt kontroll av sosionomenes arbeid innenfor det offentlige, med mindre handlingsfrihet og færre utviklingsmuligheter som resultat. Og overgangen til privat sektor forklares gjerne av sosialarbeidere med bakgrunn i deres opplevelser av et tungrodd offentlig system, hvor de sosialfaglige rammene gjerne oppleves som trange og hvor det er lite legitimitet og 29.no

8 anita røysum status knyttet til deres arbeid (Røysum 2004). Samtidig viser Dellgran og Höjer nettopp til en økende ambivalens og forskyvning blant svenske sosialarbeidere i synet på privatisering, hvor det stadig blir mindre av ideologiske og mer av nettopp profesjonsbaserte standpunkter og overveielser som ligger til grunn (Dellgran og Höjer 2005). Samtidig bør en være oppmerksom på farene for avprofesjonalisering av det sosiale arbeidet ved økt bruk av private kommersielle aktører. Dette ved at det ut fra økonomiske hensyn nok kan være fristende for private aktører å bruke ansatte med lav kompetanse, det vil si at det ut fra økonomiske grunner hovedsaklig brukes ufaglært arbeidskraft (bl.a. Storø 1998, Sallnäs 2000). Dette kan føre til at den faglige kompetansen i det offentlige utkonkurreres ut fra pris. En kan ut fra et slikt perspektiv derfor tenke seg at sosialarbeidere som faggruppe mer aktivt bør konkurrere om arbeidsoppgavene på det private markedet, ut fra en målsetting om å tilby et faglig alternativ til ufaglært arbeidskraft, nettopp til beste for klientene og velferdsstatens målsettinger. En ny type solidaritet? En bør likevel ikke bagatellisere at et grunnleggende trekk ved det senmoderne samfunnet er den økende individualiseringen. Individet er i fokus på en helt annen måte enn før. En drivkraft er ofte retten til å definere seg selv, fremfor å bli definert av andre (Dahle 1990). Tradisjonene har mistet mye av sin legitimerende kraft, og kallet er blitt avskrevet som umoderne og kvinneundertrykkende. Idealet om å være seg selv, handler således om å lykkes ved å være seg selv på en vellykket måte. Og det å lykkes i den senmoderne virkelighet er ofte knyttet til kapitalistiske verdier, som å tjene mye penger og ha høyest mulig markedsverdi, noe som forutsetter fokus på egne mål og høy grad av egeninteresse. Hvordan blir det så med solidariteten? Og hvordan blir det med sosialarbeideres solidaritet med de svake i samfunnet, enten en arbeider i det private eller velger å arbeide i en offentlig tjeneste som i økende grad presses til fokusere på kostnadseffektivitet? Kan det være at sosialarbeiderne finner det nødvendig å måtte konkretisere og rendyrke solidariteten i det sosiale arbeidet, nettopp med bakgrunn i slike krav? Noe som bidrar til fokus på problemstillingen om det er slik at sosialarbeidere nødvendigvis må knyttes til offentlig organisering for å arbeide mot velferdsstatens mål om likeverdige livsvilkår, nettopp med tanke på dagens situasjon i offentlig sektor hvor det skjer denne økte privatiseringen fra innsiden? Og mener vi nødvendigvis at de private kommersielle sosialarbeiderne svikter den solidariske tankegang, ved at de bryter med sosialarbeidernes gode gjerning om å ta seg av de som trenger det? Stjernø (2005) mener vi bør se utfordringene for en ny solidaritet. Dette ved at individualiseringen, som jo nettopp truer solidariteten, kan danne basis for en ny type solidaritet: En solidaritet basert på etikk og ikke egeninteresse, og som er bredere og omfatter langt flere enn det gamle solidaritetsbegrepet. Og hvor solidariteten ikke nødvendigvis baseres på likhet, men på aksept og toleranse for ulikhet, og som re-.no 29

9 om markedsorientering og privatisering i sosialt arbeid presenterer en ny balanse mellom den kollektive innordningen og individets frihet og selvrealisering. Dermed kan en tenke seg at det også finnes andre måter å bruke sosialarbeideres kompetanse på, gjerne i nye og utradisjonelle settinger og likevel kunne ta vare på, og endog kanskje øke, solidariteten med de som trenger det. Dette spesielt ut fra dagens situasjon i offentlig sektor med stadig økte krav om kostnadseffektivitet og markedstenkning. Men det er likevel liten tvil om at spørsmålene om privatisering er verdiladet, siden de berører verdier som fordeling og det offentliges ansvar i å sikre inntekt, omsorg og helse (Hasle 2001). Samtidig bør en være oppmerksom på en annen dimensjon ved det å inneha og praktisere solidaritet: En kan noen ganger få det inntrykk at ekte omsorg bare finnes hos private ideelle organisasjoner, ved at disse nærmest har et slags monopol på omsorgsdimensjonen. Men det arbeider mange sosialarbeidere, både i det offentlige og det private, som er der nettopp ut fra ønsket om å være nær og hjelpe de vanskeligstilte i samfunnet. Poenget bør være at en absolutt kan være en god hjelper med et bankende hjerte også innenfor det offentlige systemet, eller som del av en privat kommersiell sektor. For, og kanskje med faren for å fremstå som naiv: Det er mitt håp at de bankende sosialarbeiderhjerter vil være der for de som trenger det, uavhengig av om de har sin arbeidsplass som privatpraktiserende, i en privat ideell organisasjon eller innen offentlige sektor. Således vil det individuelle prosjektet isteden kunne kobles til ansvarliggjøringen av det profesjonelle aspektet ved sosialfaglig praksis. For den enkelte sosialarbeider må selv ta ansvar for og bestemme sitt personlige og profesjonelle engasjement, ståsted, og ikke minst grad av og type solidaritet. Dermed har vi alle muligheter til, men også ansvar for, å bidra til utviklingen og videreføringen av det sosiale arbeidet, i en utfordrende, nyskapende og spennende tid. For som Weihe skriver i neste artikkel: Sosialarbeidere mister ikke arbeidet selv om samfunnet har verdier de ikke kan dele. 297.no

10 anita røysum Referanser Abbot, Andrew (1988) The System of Professions, Chicago, University Press. Barker, Robert (1992) Social work in private practice, Washington DC, NASW Press. Blom, Björn (1998) Marknadsorientering av socialtjänstens individ och familjeomsorg. Om villkor, processer och konsekvenser, avhandling, nr 27, Institutionen för socialt arbete, Umeå universitet. Blomqvist, Paula og Bo Rothstein (2000) Välfärdsstatens nya ansikte. Demokrati och marknads reformer innom den offentliga sektorn, Stockholm, Agora. Dahle, Rannveig (1990) Arbeidsdeling makt identitet. Betydningen av kjønn i fysioterapiyrket, avhandling. Trondheim, Universitetet i Trondheim, Institutt for sosialt arbeid. Dahle, Rannveig og Kirsten Thorsen (2004) Nye vilkår for velferdstjenestene, i: Dahle, R. og K. Thorsen (red.) Velferdstjenester i endring. Når politikk blir praksis, Bergen, Fagbokforlaget. Dellgran, Peter og Staffan Höjer (2003) Socionomers attityder till privatisering av socialt arbete, Socionomen, nr 4, del 2, Dellgran, Peter og Staffan Höjer (2005) Rörelse i tiden. Professionalisering och privatisering i socialt arbete, Socialvetenskaplig tidsskrift, nr 2 3, Dent, Mike (2003) Remodelling Hospitals and Health Professions in Europe. Medicine, Nursing and the State, New York, Palgrave MacMillan. Giddens, Anthony (1996) Modernitet og selvidentitet. Selvet og samfundet under sen moderniteten, København, Hans Reitzels Forlag. Hagen, Gerd (1990) En høgskole i vekst og utvikling. Norges kommunal og sosialhøgskole gjennom 40 år, i: Ø. Tutvedt (red.) 40 år for velferdsstaten, NKSH`s historie , Rapport 3, Oslo, NKSH. Halvorsen, Knut (2005) Grunnbok i helse og sosialpolitikk, Oslo, Universitetsforlaget. Hasle, Kari Lande (2001) Hvordan går det med velferden?, i: M. Oppedal (red.) Marked, velferd og det gode liv, Jubileumsskrift, Avdeling for økonomi, kommunal og sosialfag (ØKS), HiO rapport 5, Oslo, Høgskolen i Oslo. Hygen, Johs. (1937) Den private hjelpevirksomhet, i: E. Storsteen (red.) Social håndbok for Norge, Norsk Forening for Socialt arbeide, Oslo, Nikolai Olsens Boktrykkeri. Kjølsrød, Lise (2003) En tjenesteintens velferdsstat, i: I. Frønes og L. Kjølnes (red.) Det norske samfunn, Gyldendal Akademisk, Oslo. Kluge, Liv (1973) Sosialhjelp før og nå, Sosiale opplysningsskrifter, 5, Oslo, Fabritius. Kuhnle, Stein (1985) Nyere utviklingstrekk og utfordringer, i: S. Kuhnle og L. Solheim (red.) Velferdstaten vekst og omstilling, Oslo, Tano. Lorentzen, Håkon (1995) Frivillighet i velferdsstaten, i: K. Klaudi Klausen og P. Selle (red.) Frivillig organisering i Norden, Oslo, TANO. Marthinsen, Edgar (2003) Sosialt arbeid og symbolsk kapital i et senmoderne barnevern, avhandling, Trondheim, NTNU, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap. Nylehn, Børre og Anne Marie Støkken (1996) Kommunalt samspill med private. Analyser og eksempler fra tre kommuner, HBO rapport, 6, Bodø, Høgskolen i Bodø. Ploug, Niels, Ingrid Henriksen, Niels Kærgård (red.) (2004) Den danske velfærdsstats historie antologi, København, Socialforskningsinstituttet. Ramsdal, Helge og Egil J. Skorstad (2004) Privatisering fra innsiden. Om sammensmeltingen av offentlig og privat organisering, Bergen, Fagbokforlaget. Røysum, Anita (2004) Privatpraktiserende sosialarbeidere i lys av profesjonell orientering og fagforståelse, Nordisk Sosialt Arbeid, nr 4, Sallnäs, Marie (2000) Barnavårdens institutioner framväxt, ideologi och struktur, avhandling, Socialhögskolan, Stockholms universitet. Seip, Anne Lise (1981) Om velferdsstatens framvekst, Oslo, Universitetsforlaget. Seip, Anne Lise (1983) Omsorgsansvar og samfunn. Et historisk tilbakeblikk, Tidsskrift for Samfunnsforskning. 24. Seltzer, Michael (1995) Økonomisk veiledning ved sosialkontor: en tverrfaglig rapport, ØKS rapport nr 3, Oslo, Bokforum. Specht, Harry og Mark E. Courtney (1994) Unfaithful Angels: How Social Work has Abandoned its Mission, New York, Free Press. Stjernø, Steinar (1982) Omsorg som yrke. Arbeidsmåter og yrkesroller på sosialkontoret, Oslo, Universitetsforlaget..no 298

11 om markedsorientering og privatisering i sosialt arbeid Stjernø, Steinar (2005) Solidarity in Europe. The history of an Idea, Cambridge University Press. St.meld. nr. 35 ( ) Velferdsmeldingen. Sosial- og helsedepartementet. Storø, Jan (1998) Privatisering av barnevernet. En gjennomgang av begrepet privatisering og refleksjon over faglige dilemmaer knyttet til dette, Norges Barnevern. nr. 3. St.prp. nr. 46 ( ) Ny arbeids- og velferdsforvaltning, Arbeids- og sosialdepartementet. Støkken, Anne Marie og Børre Nylehn (2003) Et velferdsmarked i vekst. Privat barnevern i det offentlige, Kristiansand, Høyskoleforlaget. Weihe Hans Jørgen Wallin (2004) Sosialt arbeid historie og bakgrunn, Oslo, Gyldendal Akademisk. Österberg, Johanna (2003) Att dansa på lina egenföretagsamhet inom social og hälsovård, Nordisk Sosialt Arbeid. nr 2, Aasland, Aaslaug (1937) Fagutdannelse. Socialt arbeid og utdannelsen for det, i: Einar Storsteen (red.) Social håndbok for Norge, Norsk Forening for Socialt arbeide, Oslo, Nikolai Olsens Boktrykkeri. Summaries This essay discusses marked orientation and privatization. Focus is on how professional social work responds to marketization and privatization, and what is happening within the public sphere, regarding NPM. This reflects the dynamic and interesting development that, in the Nordic countries, characterizes social work as a science and social workers as a profession. The essay reviews the commingling of private and public welfare, drawing attention to privatization as a term, and the privatisation of social work. It concludes by pointing to dynamic tensions connected to privatization and marked reforms, privatization as a professional strategy and a possible new type of solidarity. Tässä esseessä käsitellään markkinaorientaatiota ja yksityistämistä. Esseessä tarkastellaan, miten ammatillinen sosiaalityö kohtaa markkinaistumisen ja yksityistämisen ja mitä on tapahtumassa julkisen alueen sisällä, liittyen etenkin uuteen julkisjohtamiseen. Tämä ilmiö heijastelee dynaamista ja kiinnostavaa kehitystä, joka luonnehtii Pohjoismaissa sosiaalityötä tieteenä ja sosiaalityöntekijöitä ammattikuntana. Artikkelissa tehdään lyhyt historiallinen katsaus varhaisempaan yksityisten ja julkisten hyvinvointipalvelujen suhteeseen. Artikkelissa kohdistetaan myös huomio yksityistämiseen terminä sekä yksityisen sosiaalityön kasvavaan trendiin. Lopuksi artikkelissa tarkastellaan dynaamisia jännitteitä, jotka liittyvät yksityistämiseen ja markkinauudistuksiin, yksityistämiseen ammatillisena strategiana sekä mahdolliseen prosessiin kohti uuden tyyppistä solidaarisuutta. Höfundur greinarinnar ræðir stefnumörkun varðandi markaðs-og einkavæðingu. Í umfjölluninni beinir Røysum kastljósinu á það hvernig fagleg félagsráðgjöf mætir markaðs-og einkavæðingu og hvað sé að gerast innan hins opinbera geira, sérstaklega í sambandi við stefnumörkun NPM. Þetta endurspeglast í kraftmikilli og áhugaverðri þróun á Norðurlöndunum sem einkennir félagsráðgjöf sem fræði-og starfsgrein. Það gefur líka örlitla sýn á snemmbúna sögu blöndunar einkarekinnar og opinberrar þjónustu innan velferðarkerfisins. Einnig dregur það athyglina að sjálfu hugtakinu einkavæðing og tilhneigingu til aukningu á einkavæðingu í félgsráðgjöf. Að lokum undirstrikar það kraftmikla spennu í tengslum við einkavæðingu og markaðendurbótum, einkavæðing sem fagleg aðferð og mögulegt ferli að nýrri tegund á samstöðu meðal félagsráðgjafa. 299.no

12 Hans-Jørgen Wallin Weihe Refleksjoner om offentlighet, tjenesteyting og marked HANS-JØRGEN WALLIN WEIHE førsteamanuensis, Høgskolen i Lillehammer De siste årene har det i Norden vært debatt omkring privatisering av offentlige tjenester. Argumentene for privatiseringen har blant annet vært at dette ville redusere kostnadene, skape mer fleksible løsninger og redusere offentlig formynderi. Det siste argumentet har gått på valgfrihet og større individuell kontroll over egen velferd. Motargumenter har vært at dette vil føre til en rasering av velferdsstaten, amerikanisering og gjeninnføring av nedverdigende fattigforsorgstradisjoner (f.eks. Westin 2005). Debatten omkring grensene for offentlige velferdstilbud, og hva som skal ligge i privatsfæren er ikke ny. Helt fra før velferdsstaten ble etablert har vi hatt en slik debatt (f.eks. Seip 1994,Weihe 2004). Historisk har den imidlertid ikke bare fulgt disse linjene. Utbyggingen av velferdsstaten har også vært en viktig del av nasjonsbygningen og nasjonalismen. Privatiseringen av velferdsstaten har antagelig også med internasjonalisering og nedbygging av det nasjonale. Innledningsvis vil jeg understreke at jeg, som andre som skriver historie, foretar NORDISK SOSIALT ARBEID NR VOL 25 SIDE Universitetsforlaget no

13 refleksjoner om offentlighet, tjenesteyting og marked en slags logisk konstruksjon av sammenhenger ut fra en overveldende mengde fakta. Det betyr at jeg velger ut noen fakta og utelater andre. Historieskriving er i sin natur politisk, og gjelder i stor grad spørsmål av så dagsaktuell viktighet som hvor grensene skal gå mellom det private og det offentlige (Weihe 2004). For sosialarbeidere ligger likevel verdien i historisk refleksjon, i det å synliggjøre fagets verdigrunnlag og røtter på en måte som har handlingsmessige konsekvenser. I artikkelen vil jeg ta utgangspunkt i historiske forhold, og se dem i forhold til analyser av fattigdom, velferd og offentlighet, slik de har kommet fram hos den polske sosiologen Zygmunt Bauman (2002), den tyske sosiologen Jürgen Habermas (1988, 1996) og den polske historikeren og politikeren Bronislaw Geremek (1994). Mitt utgangspunkt er sosialt arbeid, og de utfordringer vi står overfor, når de nordiske velferdsstatens struktur utfordres i forhold til privatisering og markedstilpasning av offentlige velferdstjenester. Utgangspunktet er norske forhold og norske historiske kilder, men utviklingen er såpass lik i de nordiske landene at drøftingene også bør være interessante i et nordisk perspektiv. Flere typer offentlighet I årene rett før 1900 var det en omfattende debatt om hvorvidt hjelp til fattige og lidende skulle være en del av det sekulære offentlige eller kirkens ansvar (Høyer 1885, Krogh Tonning 1879, Seip 1994, Stave 1990, Vold 1882). Mange mente at en helt avgjørende del av kirkens virksomhet var å praktisere evangeliet i form av slike hjelpetiltak. Andre fokuserte på forkynnelsen som kirkens primære oppgave. Det er stor forskjell på disse to utgangspunktene, men de har samtidig til felles at de så på kirken som en statsbærende institusjon. Kirken var en del av offentligheten og fellesskapet, og den bærende moralske institusjonen. I et slikt perspektiv ble det gjerne et praktisk spørsmål: Om det var kirken som direkte skulle ta seg av omsorgsoppgavene, dvs. om kristne skulle drive sosialt arbeid som del av det sekulære offentlige apparatet? Det sistnevnte var også underlagt kirken fordi Norge var en stat med en statsreligion Ut fra en slik forståelse var statskirken en egen statsmakt. Det vil si en uavhengig moralsk statsmakt, med egne institusjoner og styringsorgan, men samtidig som en integrert del av det større hele. Mange i det nye borgerlige samfunnet, og ikke minst den nye arbeiderklassen, var kritiske til velferd kontrollert av kirkens moralske og moraliserende makt. Deler av arbeiderbevegelsen så på kirken og dens organer som konserverende på en samfunnsstruktur den var sterkt kritisk til. De ville ikke ha kirkens moraliserende velferd, som de mente i utgangspunktet aksepterte grunnleggende urettferdige samfunnsstrukturer og maktforhold. Grunnleggende er det skillelinjer mellom en offentlighet med kirken som en statsbærende moralsk institusjon med ansvar for velferdstiltak og en sekulær offentlighet med kirken atskilt fra velferdstiltak. Begge disse var igjen satt sammen av en rekke 1.no

14 hans-jørgen wallin weihe retninger. De som var tilhengere av en velferdsstat utenfor kirkens kontroll rommet alt fra medlemmer av andre kirkesamfunn, medlemmer av kirken som så velferdstilbud som noe som burde holdes atskilt fra forkynnelse, samfunnskritiske, sosialister samt store deler av arbeiderbevegelsen og borgerlige av en lang rekke nyanser. For noen var velferd et praktisk spørsmål som måtte løses for å få det nye og mer industrialiserte og urbaniserte samfunn til å fungere smertefritt. For andre var det et spørsmål om moral, og for noen om solidaritet og rettferdig fordeling av ressurser. Resultatet ble at kirken i en viss grad involverte seg i drift av velferdstiltak, men uten at den fikk noe ansvar for helheten og de tiltakene som hadde ansvaret for hele befolkningen. Det er den delen av offentligheten som er underlagt demokratiske avgjørelsesprosesser og kontroll, vi i dag omtaler som det offentlige. I Norge finnes den innen den kommunale, fylkeskommunale og statlige sektor. Det er denne sektoren som representerer det vi oppfatter som dagens velferdsstat (Weihe 2004). Andre typer offentlighet finnes også i form av en stadig mer sammensatt gruppe, med religiøse samfunn og andre som anser at de har et slags totalansvar. Selv om man avviser dette som offentligheten, er det viktig å erkjenne at disse gruppene selv anser seg for å ha et omfattende felles ansvar for hverandre, og dermed representerer en type offentlighet. Alternativene og supplementene til offentlig velferd Alternativene til utbyggingen av offentlig velferd ble formulert av ulike grupper. Dels av liberalister som ønsket å fokusere på individuelle løsninger. Disse rendyrket tankegangen om det kapitalistiske konkurransesamfunn, som en modell som ville oppnå størst mulig velferd og produktivitet. Dels av tilhengere av ulike korporative løsninger, dels av grupper som ville finne velferdsløsninger innen ulike fristilte kirkesamfunn, samt religiøse grupper som ønsket en offentlig regulerende politikk som ville legge til rette for et mer moralsk samfunn og fjerne de destruktive utslag ved samfunnet. Innen private bedrifter var det tilhengere av paternalistiske bedriftsbaserte løsninger. Til en viss grad ble også slike løsninger utviklet (Ibsen 1996). Selv om tiltakene dels har vært drevet ut fra genuint humanistiske nestekjærlighetsmotiv, har de også hatt som siktemål å sikre lojalitet og produktivitet. For fagforeningene var det viktig å bryte tanken om bedriftsvelferd, og å få allmenne velferdsløsninger under offentlig politisk kontroll. Dette ble også resultatet, men samtidig fortsatte privatiserte løsninger i form av forsikringsordninger, samvirkeløsninger, enkelte bedriftsbaserte ordninger og andre ordninger i ulik regi. Spennvidden på dem som ønsket alternativer til offentlig velferd var dermed stor, og rommet alt fra dem som ville ha et supplement, til dem som ønsket å finne totalløsningen utenfor det offentlige. I mange tilfeller ble resultatet velferdsløsninger i privat regi, som etter en stund ble tatt opp og integrert i offentlige tiltak. Og mange tiltak, med en spennvidde fra rene helseinstitusjoner til barnehjem og ulike former individuelle hjelpetiltak og rådgivningstjenester, har en slik forhistorie. Samtidig har også.no 2

15 refleksjoner om offentlighet, tjenesteyting og marked mange tiltak fortsatt som privateide, men under offentlig kontroll og integrert i den offentlige omsorgen. Den offentlige omsorgen ble dermed så innvevd med private tiltak og eierskapsmodeller at grensene mellom de to sektorene ble uklar. Organisasjonene som hadde startet den privat drevede velferden, fikk dermed både en rolle innen det offentlige og som uavhengige pressgrupper. På den positive siden kan man si at organisasjonene dermed kunne fungere som pressgrupper og garantister. På den negative siden at grunnlaget fantes for rask nedbygging og privatisering av deler av den offentlige omsorgen. I perioden før og under den andre verdenskrig ble det også utviklet en tankegang om korporative løsninger, blandet sammen med nasjonale (Sørensen 1991). Det var først og fremst innen nasjonalsosialistiske kretser denne tenkningen ble utbredt, men den fantes også på det økonomiske og praktiske organisasjonsplanet innen en lang rekke andre grupper. Det korporative var på ingen måte noe nasjonalsosialistene hadde monopol på. Lignende tanker eksisterte også innen andre grupper, som motvekt og motmakt mot markedskrefter og kapitalkrefter. Det nasjonalsosialistiske prosjektet hadde negative sider som grelt ble demonstrert i krigsårene. Der ble et nasjonalistisk prosjekt, med omsorg for de utvalgte og ekskludering, utstøtning og destruksjon av de uønskede, drevet til ytterlighet. Organisasjonssamfunnet Habermas diskuterer i boken Borgerlig offentlighet (1988, 1996) kategoriene; privat og offentlig. Han beskriver en gradvis prosess der den sosiale sfæren etter hvert ble et tema for det offentlige. I en naturlig forlengelse av dette ble det dannet interesseorganisasjoner. Etter Habermas tolkning invaderte etter hvert organisasjonene det offentlige, og det offentlige invaderte organisasjonene. Grensene ble uklare, men resultatet var at de offentlige tiltakene økte i omfang. Spesielt ser vi denne utviklingen i årene rett før 1900, men bildet er det samme til lenge etter den andre verdenskrig. Våre samfunn er stadig preget av organisasjoner. De nordiske landene er kanskje blant de mest gjennomorganiserte i verden. Det eksisterer pressgrupper for mange grupper, men de har svært ulik gjennomslagskraft. Det er åpenbart at sosialhjelpsmottagere, grupper som er fattige og alle som ikke har engasjerte talskvinner og menn i samfunnet, har liten gjennomslagskraft. Det er også slående at når velferdsstaten ble til var det slike grupper som ble blant de siste som fikk ta del i velferden. Og man kan stadig stille spørsmål ved om de har fått en anstendig del. Ikke minst fordi dette er grupper som i større grad enn andre vurderes skjønnsmessig, slik som ved sosialhjelp, og ikke har rettigheter på samme måte som dem som får ytelser, f.eks. uføretrygd og enda mer privatbaserte løsninger. Velferdssamfunnet har fungert i kraft av solidaritet med svake, og en sterk ideologi på fellesskaps løsninger. Det er imidlertid liten tvil om at organisasjoner, kun basert på egeninteresse i et marked, vil kunne representere egoisme snarere enn solidaritet med de svake..no

16 hans-jørgen wallin weihe.no Verdige og uverdige trengende Skillet mellom verdige og uverdige trengende ble sterkt fokusert dersom vi går tilbake i tid (Seip 1994). I dag er det stygt å snakke om uverdige trengende, men skillet mellom de to kategoriene er blitt bygd inn i velferdsstatens grunnmur. Det handler om de som uskyldig lider, og de som kan sies å ha skyld i egen lidelse. Det handler om dem vi liker, og dem vi ikke liker. Det handler om dem vi vil vite om, og dem vi helst ikke vil vite noe om, eller rett og slett vil glemme. Det handler om dem vi kan identifisere oss med, og dem vi ikke vil ha noe med, og som vi mener ikke angår oss. Historisk har det å bli definert som blant de uverdige, handlet om å bli utsatt for repressive tiltak, låst inne på institusjoner og utvist fra det normale samfunnet. Det er lett å trekke fram grelle eksempler på dette i forhold til etniske minoriteter, og de som har blitt definert som løsgjengere, atferdsavvikere, straffedømte, sinnssyke og åndssvake (f.eks. Schlüter 1993, Horndalen 2001, Thuen 2001, Hermundstad 1999, Skorgen 2002, Schrumpf 2003, Skytte 1997, Lorenz 1991, Weihe 2004). Geremek (1994) ser på skillet mellom verdige og uverdige som noe som har fulgt vårt forhold til fattige og nødlidende langt tilbake i tid. Blant sosialarbeidere har det nærmest blitt et skjellsord å operere med slike begreper. Det har vært oppfattet som historiske kategorier, som et gufs fra fortiden. Det er likevel god grunn til å hevde at kategoriene eksisterer selv om vi i dag operer med andre og mer humane begreper. Det er fremdeles noen som får hjelp, og noen som vi ikke finner grunn til å hjelpe. De vi isolerer oss fra og de vi vil ha iblant oss En del type medlidende, eller mennesker som har hatt visse former for atferd, karakteristika eller hjelpebehov, har vi dermed lange tradisjoner på å utelukke fra fellesskapet. Det har ikke noe med at hjelpebehovet ikke har vært anerkjent, men at det enten har vært ansett som best å beskytte seg imot dem, eller at de har vært ubehaglige å ha blant andre mennesker. Geremek (ibid.) viser hvordan tiltak rettet mot samfunnets svakeste historisk både har inkludert humanistiske velferds og hjelpetiltak, men også repressive straffe og disiplineringstiltak Sosial og helsearbeidere har hatt en sammensatt oppgave i slike prosesser. Enkelte yrkesgrupper, slik som f.eks. vernepleiere, har vært ektefødte barn av institusjonsomsorgen. Samtidig har også etter hvert noen av disse yrkesgruppene vært viktige talskvinner og menn for nettopp nedbyggingen av institusjonsomsorgen og for en normaliseringspolitikk (bl.a. Horndalen 2001). Vernepleierne, som har hatt psykisk utviklingshemmede som sin primære målgruppe, har arbeidet med en gruppe som har kommet fra alle sosiale lag. Mens noen typer lidelse mest rammet de fattigste i samfunnet, finnes det altså noe som rammer på tvers av alle sosiale lag. Eksempelet på dette ser vi ikke minst i forhold til ulike former for funksjonshemming. Det er ikke tilfeldig at løsninger der lidende har kunnet dra nytte av solidaritet på tvers av klassegrenser, har fått en annen gjennomslagskraft, enn grupper som ikke har kunnet trekke veksler på en slik solidaritet.

17 refleksjoner om offentlighet, tjenesteyting og marked Velferd som del av det nasjonale prosjekt Utviklingen av velferdsstaten faller sammen med utviklingen av nasjonalstater og nasjonalismen. Likhet og felles nasjonale løsninger er fellesløsninger, som også har som effekt at de er med på å skape en felles nasjonal identitet. Det ligger i sin natur en eksklusivitet i slike løsninger. De gjelder dem som er med i nasjonen, og ikke dem som defineres som utenfor. Den nasjonale velferden møter derfor utfordringer når nasjonale løsninger blir bygget ned til fordel for løsninger basert på større økonomiske enheter, slik vi ser innen EU og med EØS avtalen. Når man da nasjonalt tar inn markedsmekanismer og privatiserer omsorgstjenester, betyr det også at man åpner for økonomiske interesser langt utenfor egne landegrenser. Nedbyggingen av fellesløsningene skjer samtidig i mange land. De markedsaktørene som trekkes inn, har hittil i stor grad vært nasjonale og i stor grad bestått av tidligere aktører innen offentlig sektor. Det er god grunn til å tro at man i likhet med andre økonomiske områder, etter hvert i økende grad vil få multinasjonale kapitalkrefter inn ved privatisering av offentlige omsorgstjenester. En slik utvikling vil imidlertid først skje innen sektorer der det er størst mulighet for å tjene penger, som i forhold til helsetjenester. Identitetsmessig kan det stilles spørsmål ved hva som da skjer med nasjoner som er bygget opp rundt sin egen innbyrdes solidaritet og fellesskap. Man kan på den positive siden hevde at de vil bli mer åpne felleskap, uten nasjonale stengsler mot omverden. På den negative kan man stille spørsmål ved om de vil bli identitetsløse samfunn, med mangel på fellesskap underkastet markedsmekanismer og materialistisk logikk. I samfunn med en stadig økende etnisk sammensatt befolkning, er det god grunn til å hevde at løsninger basert på solidaritet og fellesskap er helt avgjørende for å bygge samhold. Dersom vi ikke gjør det kan vi få en akselererende uvikling mot oppløsning, og en utvikling mot løsninger bygget både på fellesskap i egen gruppe og egen sosial klasse. Det vil bety en oppsplitting av hele samfunnet, med et stort potensial for konflikter mellom grupper og, ikke minst, stor ulikhet. Overskuddsbefolkning Bauman (2002) hevder at vi i dag, for første gang i historien, har fått en overskuddsbefolkning, en befolkning det ikke er behov for. I et slikt perspektiv kan velferdstiltak ses på som nødvendige tiltak, for å sørge for at overskuddsbefolkningen holder seg i ro og under kontroll, nærmest som omkostninger ved drift av samfunnet, slik at de produktive medlemmene kan få utføre sine oppgaver i fred. Men også en omkostning, ut fra en markedstenkning, vil være et behov for å holde så lav som mulig. I et slikt perspektiv vil sosialarbeiderrollen kunne utvikles til å inneha en byråkratisk kontrollerende og passiviserende funksjon. Mens det tidligere var et potensial for.no

18 hans-jørgen wallin weihe at det kunne bli bruk for fattige som arbeidskraft, eller for å befolke og kolonisere nye nasjonale områder, er de nå blitt redusert til en ren utgiftspost. Og det er et illevarslende samsvar mellom, det Bauman kaller, en overskuddsbefolkning og privatiseringen av velferdstjenester. Dersom omkostningene skal reduseres, vil det være lettest å utføre dette i et system der velferd blir et spørsmål om mekaniske tjenester, til billigst mulig pris. Dette vil kunne føre til drastiske prioriteringer på bekostning av ressurssvake grupper. En passiv deltagelse i en slik prosess vil kunne redusere godt faglig sosialt arbeid, til ren byråkratisk sortering og mekanisk utførelse av de aller mest nødvendige minimumstjenester. Konrád (1969) og Sørensen (1991) beskriver sosiale tiltak under henholdsvis et kommunistisk og nasjonalsosialistisk regime. Vi har mye å lære av nettopp slike erfaringer. De viser at selv destruktive og repressive samfunnssystemer har hatt behov for sosialt arbeid. Sosialarbeidere mister ikke arbeidet selv om samfunnet har verdier de ikke kan dele, men de vil få innholdet i arbeidet forandret. Portvakter og velferdsarbeidere Terum (2003) understreker, i likhet med Lipsky (1980), at sosialarbeideren i offentlig tjeneste har en portvaktfunksjon til velferdstjenester. Det er ikke noe nytt i denne rollen, men det nye er at når velferden omfatter hele befolkningen har sosialarbeiderens rolle blitt viktigere samfunnsøkonomisk. I mange tilfeller har også det som før var direkte klientarbeid, blitt endret til byråkratisk fordeling av velferd. En annen endring ligger i at sosialarbeiderrollen, under oppbyggingen av velferdsstaten, i mange tilfeller var preget av kamp for nettopp denne utbyggingen. Overgangen til å bli forsvarere av det bestående har vært stor, og den representerer en fare for lojalitet mot det systemet sosialarbeideren er en del av. Det ligger store farer i en slik lojalitet, dersom systemet eller systemene endrer seg til å bli noe som ligger fjernt fra sosialarbeidernes verdier (Lingås 1992). Sosialarbeidere har hatt mange roller. For mange har direkte omsorgsarbeid vært den viktigste oppgaven. Det er en rolle som sosial og helsearbeidere historisk har hatt som en av sine viktigste. Oppgaven har vært å avhjelpe nød og lidelse. Den har handlet om direkte omsorgsarbeid med mennesker som har hatt vansker med å klare seg selv. Det har ikke ligget noe motiv om økonomisk vinning i slikt arbeid. Det har vært utført ut fra motiver om nestekjærlighet, solidaritet og indignert engasjement, over urettferdige og uverdige forhold. Vi skal imidlertid heller ikke legge skjul på at det i sosialarbeiderollen også har ligget oppgaver som har vært preget av disiplinering og motiver om innordning i samfunnsstrukturen (f.eks. Thuen 2001, Skorgen 2002, Schrumpf 2003, Lorenz 1991, Weihe 2004). Det er lett å ta avstand fra denne delen av sosialt arbeid. Samtidig er det viktig å erkjenne at det i sosialarbeiderollen også har ligget og ligger slike funksjoner..no

19 refleksjoner om offentlighet, tjenesteyting og marked Der markedet alt har gjort seg gjeldende I dag har markedet alt gjort seg gjeldende innen visse sektorer. Dette gjelder bl.a. i forhold til barnevernsinstitusjoner, oppfølging av barn med atferdsvansker og behandling av rusproblemer. I blant annet Norge er dette områder hvor barnevernet og helseforetakene kjøper tjenester. Til stor del har de private tiltakene oppstått på grunn av manglende offentlige tiltak, og fordi offentlige tiltak gjerne har låst seg fast i ueffektive behandlingsmodeller. De private tiltakene på sin side har ofte vært startet ut fra idealistiske motiver. Det finnes imidlertid i nyere tid nok av eksempler på at de også er blitt startet som foretningsdrift, og med klare økonomiske fordeler for dem som har drevet tiltakene. Vi vet også at mange av behandlingsstedene innen rusmiddelomsorgen opplever at de i økende grad må velge behandlingsmodeller etter hva som de etterspørres på markedet. Det betyr at korte strukturerte behandlingsprogram kan ha klare fordeler i markedet, i forhold til mer langsiktige og dermed mer kostbare. Det betyr at program med langsiktig omsorgsprofil lett kan komme til kort. Når behandling tilbys som vare, kan dermed de typer faglighet som leverer raske og prismessig billige løsninger, bli løsningen. Omsorg som vare? Rønning (2004) reiser spørsmålet om omsorg kan reduseres til å bli en vare i et marked, eller om god omsorg må forstås som en relasjon som ikke kan forhåndsdefineres. Han ser det som helt sentralt at god omsorg dreier seg om å møte mennesker, og ikke som kategorier eller produkter. En rekke andre forskere konkluderer på lignende måte (f.eks. Eliasson Lappalainen og Szebehely 1998, Eliasson 1996, Martinsen og Wærness 1979). Rønning påpeker at det i forhold til kommunale omsorgstjenester er et spørsmål om omsorgens sjel. Spørsmålet om hva omsorgen skal representere, og hva den blir til når den forvaltes ut fra markedsmessige prinsipper, er en grunnleggende del av debatten rundt privatisering og markedsregulering av offentlige tjenester. Samtidig er det viktig å påpeke at dette ikke nødvendigvis sier noe om omsorgen skal være privat eller offentlig. Velferdsstaten har gradvis blitt utbygd, og den har hele tiden hatt et supplement av private hjelpetiltak. Etter hvert som det offentlige demokratisk kontrollerte samfunn har overtatt private tiltak, og utviklet sine egne, har velferdsstaten blitt dominerende, men aldri helt enerådende. Nye dimensjoner ved historiske skillelinjer Det er altså ikke nytt at omsorgstjenester utføres både i privat og offentlig regi. Det nye ligger i at omsorgstjenester er blitt et investeringsobjekt, og underlagt markedsmekanismer. Vi har i Norge lenge hatt slike tilstander for helsetjenester. Mens helseteknologi 7.no

20 hans-jørgen wallin weihe og medikamentproduksjon hele tiden har vært underlagt markedsmekanismer, har det vært en gradvis utvikling med økende markedstenkning innen praktiske helsetjenester, og som nå også har nådd omsorgssektoren. Vi har lang historie på at private aktører har vært aktive innen helse og omsorgssektoren. Kirkens Bymisjon, Norske Kvinners Sanitetsforening, ulike kirkesamfunn og Frelsesarmeen er eksempler på dette (Kullerud 2005, Agerholt 1973, Norum 1991). Ingen av disse har operert ut fra markedstenkning eller det å få god forrentning på investert kapital. Snarere har de mer virket som aktive pressgrupper for å utvide offentlige tilbud, enn som konkurrenter. Velferdsstaten har altså gitt hele befolkningen tilgang på helse og omsorgstjenester. Dette har både hatt den effekt at det har skapt en fordeling av velferd, og gitt velferdsstatene en stabilitet og et fundament for trivsel som har vært viktig for hele økonomien. Ved Handelshøyskolen BI hevder f.eks. forskeren Kåre Hagen at den offentlige velferdsmodellen er av stor viktighet for å skape et fleksibelt arbeidsmarked og mer innovative bedrifter og organisasjoner (Westin 2005). Velferdsstaten kan dermed sies å være selve fundamentet for vår økonomi. Den representerer ikke kun en mer rettferdig og mindre klientskapende modell, men også en mer effektiv og produktiv modell. Denne erkjennelsen gjør at anerkjennelsen av velferdsstatens fellesmodell, og motstanden mot privatisering, etter hvert sprer seg over hele det politiske spekteret. Ennå har ikke dette preget debatten omkring privatisering, men det er god grunn til å hevde at de nordiske velferdsstatsløsningene har fordeler også for å drive en kapitalistisk økonomi (Hagen 1999). Og velferdsstaten har en bred politisk støtte i Norden (Meeuwisse m.fl. 2000, 2004). Det er få som er motstandere av den. Privatiseringstankegangen og markedstenkningen rører dermed ved noe de fleste av oss støtter og kan identifisere oss med. Jeg har reist spørsmål ved om hva som skjer med vår følelse av samhold og felleskap, dersom velferdsstatens funksjoner overlates til et marked som vi kan anta etter hvert vil bli mer internasjonalt og kapitalstyrt. Det er meget mulig at de mest negative effektene av en nedbygging finnes nettopp på dette planet. Vi har altså alltid hatt flere typer offentlighet. Den offentligheten som statskirken har representert, har fått en helt annen rolle enn den hadde på begynnelsen av 1900 tallet. Den har ikke lenger ambisjon om å være den dominerende driveren av velferdstiltak. De store folkekirkene tar sikte på å være et supplement, en moralsk pressgruppe og et korrektiv, på lik linje med andre organisasjoner. Med privatisering og konkurranseutsetting av offentlige velferdstjenester, skjer det en endring av denne rollen, både for de ulike uavhengige organisasjoner som har drevet slik virksomhet og for offentlig sektor. Med velferdstjenester under markedsmekanismer, har de andre offentlighetene to muligheter; enten å tilpasse seg og drive under markedsbetingelser, eller å ta avstand fra og operere uavhengig av markedet. Begge deler vil ha store konsekvenser. Det første.no 8

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon

Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Modul 11- Vår kontekst, lang versjon Denne modulen er et alternativ til modul 2 og 8. Den tar opp det samme temaet, men i en lengre og mer omfattende utgave. Vi prøver å definere hvem vi er som frivillige

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia

Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia AORG 103 Politikk og forvaltning Pensum Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia *Abbott, Andrew (1988): The system of professions. Chicago: University of Chicago Press.

Detaljer

Hvilke krav er det som stilles til sosialarbeideren som portvakt i velferdsstaten?

Hvilke krav er det som stilles til sosialarbeideren som portvakt i velferdsstaten? Lars Inge Terum Portvakt i velferdsstaten - om skjønn i sosialtjenesten Sosialt arbeid blir beskrevet som praktisk forandringsarbeid, drevet fram av et ønske om å hjelpe dem som er i en vanskelig situasjon.

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612.

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. 14.06.04 Mastergradskurset i sosialpolitikk SA 309 Høstsemesteret 2004 v/steinar Stjernø Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. Eksamen består av en semesteroppgave på ca 15 sider. Denne blir utlevert 8.12

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Global spredning av liberalt demokrati men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

CRED, CASH ELLER C00P

CRED, CASH ELLER C00P CRED, CASH ELLER C00P Noen betraktninger om kvinner og eldreomsorg NOVA-konferansen ALDRING OMSORG SAMFUNN Kommunenes Hus 30.november 2009 Steinar Barstad Lakmustesten på sivilisasjon På tidlig 90-tall

Detaljer

Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå

Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO342_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart

Detaljer

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og

Detaljer

Nye åndelige strømninger på livssynstorget. Mysen menighet 26.11.2014

Nye åndelige strømninger på livssynstorget. Mysen menighet 26.11.2014 Nye åndelige strømninger på livssynstorget Mysen menighet 26.11.2014 Sekularisering eller åndelig lengsel? Modernisering = religionens død? Religion og åndelighet kommer tilbake i alle fall i noen rom

Detaljer

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Om fagforeningenes rolle og betydning Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Målsetting Få innblikk i hvordan det norske arbeidslivssystemet fungerer og Hvordan det har utviklet seg over tid Viktige

Detaljer

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret?

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? AV: MARTIN HEWITT SAMMENDRAG Våren 2007 ble det gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot personbrukere ved de 25 første pilotkontorene i NAV. Resultatene

Detaljer

Skjønn og handlingsrom i NAV: Et rom for styring eller medvirkning?

Skjønn og handlingsrom i NAV: Et rom for styring eller medvirkning? Skjønn og handlingsrom i NAV: Et rom for styring eller medvirkning? 12 april 2012 Jorunn T. Jessen TREfF Formål ved undersøkelsen Undersøke hvordan NAV-arbeiderne oppfatter: sitt eget handlingsrom og sine

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Samarbeidsavtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen Bakgrunn FO og Fagforbundet har som mål at alle arbeidstakere innenfor våre organisasjonsområder skal være organisert i et LO-forbund. Nedslagsfeltet

Detaljer

Steinar Stjernø og Einar Øverbye (red.) Arbeidslinja. - arbeidsmotivasjonen og velferdsstaten UNIVERSITETSFORLAGET

Steinar Stjernø og Einar Øverbye (red.) Arbeidslinja. - arbeidsmotivasjonen og velferdsstaten UNIVERSITETSFORLAGET Steinar Stjernø og Einar Øverbye (red.) Arbeidslinja - arbeidsmotivasjonen og velferdsstaten UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 13 / Arbeidsmotivasjon, arbeidslinje og velferdsstat 15 EINAR ØVERBYE OG

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

STEMMER FRA GRASROTA INNLEDNING

STEMMER FRA GRASROTA INNLEDNING 12 Visjon INNLEDNING Den nye sosiale revolusjonen vil på sikt endre velferdsstatens politiske prioriteringer, arbeidsmåter, verdier og mål. De sosiale entreprenørene har en visjon og et indre behov for

Detaljer

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva

Detaljer

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid?

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? En presentasjon fra NOVA Direktør Kåre Hagen Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? Innlegg på VOX Norskkonferansen 2015, Oslo kongressenter 28. April PAGE 1 En presentasjon fra NOVA Aldri

Detaljer

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av

Detaljer

POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011

POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011 POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011 Deler av oppgavene er krevende på dette studienivået. Kravene, særlig for å bestå eksamen, må tilpasses at enkelte av spørsmålene er vanskelige på dette nivået (jf.

Detaljer

Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon

Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon Forma let med faget Godhet og barmhjertighetsarbeid var sentrale elementer i livet og gjerningen til Jesus Kristus slik vi møter ham i Det nye testamentes

Detaljer

Det viktige foreldresamarbeidet -utfordringer og muligheter

Det viktige foreldresamarbeidet -utfordringer og muligheter Det viktige foreldresamarbeidet -utfordringer og muligheter Foredrag Foreldrekonferansen til FUB november 2011 Vibeke Glaser Førsteamanuensis, pedagogikk DMMH Barnehagene i dag er preget av økende mangfold

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Er NAV framtidens arena for sosionomene?

Er NAV framtidens arena for sosionomene? Anita Røysum sosionom, cand.polit., doktorgradsstipendiat Høgskolen i Oslo E-post: anita.roysum@sam.hio.no Er NAV framtidens arena for sosionomene? Sosionomene har bakgrunn i oppbyggingen av velferdsstaten

Detaljer

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen

Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen Hvordan kan internasjonalisering bidra til å styrke universitetenes og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen K. Atakan Viserektor for utdanning, professor Universitetet

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

INNHOLD. Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13

INNHOLD. Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13 INNHOLD Kapittel 1 Innledning... 11 Barn og samfunn... 11 Bokas oppbygning... 13 Kapittel 2 Barn og samfunn... 14 Forholdet mellom samfunn, kultur og sosialisering... 14 Ulike former for sosialisering...

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Offentlig sektor på vei inn i trangere økonomiske tider. Jørn Rattsø, NTNU

Offentlig sektor på vei inn i trangere økonomiske tider. Jørn Rattsø, NTNU 1 Offentlig sektor på vei inn i trangere økonomiske tider SSØ-dagen 2010 Jørn Rattsø, NTNU 2 1. Trangere tider Tilbake til handlingsregelen Eldrebølgen: helse, omsorg og pensjoner Konsekvens: Press opp

Detaljer

Barnevernpedagogen. Barnevernpedagogen er utdannet til å forstå. utsatte barn, unge og deres familiers livssituasjon

Barnevernpedagogen. Barnevernpedagogen er utdannet til å forstå. utsatte barn, unge og deres familiers livssituasjon Engasjement Fellesorganisasjonen sine medlemmer jobber med mennesker i alle aldre og livssituasjoner. Målsettingen er et inkluderende samfunn hvor mennesker mestrer egne liv og får bistand og hjelp til

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Ikke bare si at det er et spill for det er noe

Ikke bare si at det er et spill for det er noe Ikke bare si at det er et spill for det er noe En Goffmaninspirert casestudie av sosial identitet og utfordrende atferd i et bofellesskap for utviklingshemmede Per-Christian Wandås Vernepleier med mastergrad

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 Hvordan blir sykepleiens framtid? Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 København 18. mars Herdis Alvsvåg Haraldsplass diakonale høgskole, Bergen 1 Litt historie 1981: Har sykepleien en framtid? Oslo: Universitetsforlaget

Detaljer

Betydningen av sosial kapital og frivillighet

Betydningen av sosial kapital og frivillighet Betydningen av sosial kapital og frivillighet Innlegg på Christiekonferansen 26. april 2010. Kristin Strømsnes, Institutt for sammenliknende politikk På mitt institutt har vi en anekdote om en gjesteforsker

Detaljer

Tale til Sametingets plenumsforsamling

Tale til Sametingets plenumsforsamling Organization for Security and Co-operation in Europe H igh Commi s sioner on Nation al Minorities Tale til Sametingets plenumsforsamling av Knut Vollebaek OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter Karasjok,

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Rica Saga Hotell, 23.05.2013, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune 1 Mitt innlegg 2 Bakgrunnen OECD rapport og politiske

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Emnekode: BSO165_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN Professor, dr. philos Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet TRE FORHOLD MÅ AVKLARES FØR VI REDEGJØR FOR VERDIER SOM LEDERVERKTØY: 1. Hva er lederskap? 2.

Detaljer

Målstyringens kritikk og dens alternativer

Målstyringens kritikk og dens alternativer Målstyringens kritikk og dens alternativer Av Åge Johnsen Kritikken av målstyring Målstyring har for mye kontroll og rapportering til overordnede, er for aktivitets- og detaljorientert i styringen, og

Detaljer

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK Kjønnsrettferdighet Utfordringer for feministisk politikk Cathrine Holst (red.] GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD FORORD 11 Cathrine Holst INNLEDNING 12 Utfordringer for feministisk politikk Om artiklene 14

Detaljer

Hvordan lede og jobbe i team?

Hvordan lede og jobbe i team? Hvordan lede og jobbe i team? Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14. mars 2012 Stadier i gruppedannelse Orienteringsfasen

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Omsorgens tvetydighet

Omsorgens tvetydighet KNUT W. RUYTER OG ARNE JOHAN VETLESEN (RED.) Omsorgens tvetydighet egenart, historie og praksis AKADEMISK INNHOLDSOVERSIKT FORORD... INNLEDNING... 5 15 Del 1 PRINSIPIELLE PERSPEKTIVER: OMSORGENS EGENART

Detaljer

Arbeiderpartiet.no/norgevidere TILLIT OG SAMHOLD. Arbeiderpartiets programdebatt 2012. Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet.no/norgevidere TILLIT OG SAMHOLD. Arbeiderpartiets programdebatt 2012. Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet. 1 TILLIT OG SAMHOLD Arbeiderpartiets programdebatt 2012 Vi tar Norge videre Arbeiderpartiet.no/norgevidere Sosialdemokratiet er et frihetsprosjekt. Sosialdemokratiets mål er å utvikle et rettferdig samfunn

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi

Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi Tema I: Forvaltningspolitikk: perspektiver og skrivemetode TEORETISKE PERSPEKTIVER Jacob Aars (2014): Forvaltningen i det politiske

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Fra folkebevegelse til filantropi?

Fra folkebevegelse til filantropi? Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge 1997-2009 Dag Wollebæk og Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk Sentralbyrå, telefonintervju.

Detaljer

Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008

Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008 Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008 Ivar Bleiklie Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Regimeendring

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Hvem? Ungdom mellom 13 og 24 år som har bodd i Norge opp

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Hvordan formidles arbeidslivets behov til utdanningsystemet?

Hvordan formidles arbeidslivets behov til utdanningsystemet? Håkon Høst 21.09.2011 Hvordan formidles arbeidslivets behov til utdanningsystemet? Den norske pleie- og omsorgssektoren som case Kompetansestudien Økt kunnskap og erfaringsutveksling om sammenhengen mellom

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Seminar om produktiviteten i offentlig sektor, Oslo 21. august 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Innhold. Del I Innovasjon i en velferdskontekst... 15. KapIttel 1 Innovasjon et konsept i endring... 17

Innhold. Del I Innovasjon i en velferdskontekst... 15. KapIttel 1 Innovasjon et konsept i endring... 17 Innhold Del I Innovasjon i en velferdskontekst... 15 KapIttel 1 Innovasjon et konsept i endring... 17 elisabeth Willumsen og atle Ødegård Bakgrunn... 17 Formålet med boka... 18 Noen problemområder knyttet

Detaljer

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk?

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Dette foredraget vil ikke bli et forsvar for anarkismen. Jeg er anarkist, men vil ikke gå i dybden her med argumenter for et samfunn uten stat og hierarki.

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid?

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid? I mer enn femti år har Den Arbeidsorienterte Dagen vært en primær faktor på veien mot tilfriskning for tusenvis av mennesker med psykisk sykdom. Historisk sett har arbeidet i Den Arbeidsorienterte Dagen

Detaljer

Styring og maktforskyvning i utdanningssektoren - om profesjonens handlingsrom og kollektive innflytelse Presentasjon av Temanotat 6/2014

Styring og maktforskyvning i utdanningssektoren - om profesjonens handlingsrom og kollektive innflytelse Presentasjon av Temanotat 6/2014 Styring og maktforskyvning i utdanningssektoren - om profesjonens handlingsrom og kollektive innflytelse Presentasjon av Temanotat 6/2014 Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane februar 2015, Arnhild G. Bie-Larsen

Detaljer

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Metaforer noen dør med

Metaforer noen dør med Metaforer noen dør med Språk og språkobservasjoner om opplevelsen av seg selv hos menn med opiatavhengighet og selvmordsadferd Stian Biong 2011 Livsverdensperspektiv Å få en dypere forståelse av levde

Detaljer

Slik gjorde vi det. Diakonhjemmet, 2003 Kjell Nordstokke forstander

Slik gjorde vi det. Diakonhjemmet, 2003 Kjell Nordstokke forstander Diakonikatekisme Slik gjorde vi det Hvem er vi? Hva ønsker vi å oppnå gjennom det vi gjør? Dette er spørsmål som ofte stilles til diakonale institusjoner. Spørsmålene kommer fra ansatte som gjerne vil

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter)

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Aadne Aasland, Forsker NIBR Nei til EUs Kvinnekonferanse, 29. oktober 2005 Hvorfor relevant? Premiss: Levekår har betydning for

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09

Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09 Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09 Jeg skal i mitt innlegg gi et bilde av sentrale endringsprosesser som vi har sett innenfor norsk frivillig sektor

Detaljer

Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9

Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9 Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9 Formål ( 9-1). Å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for betydelig skade Å forebygge og begrense

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer