ØsterHus Tomter AS. Planbeskrivelse for PLAN Harestadvika. Utgave: 1 Dato: tilpasset ny bestemmelse revidert:

Transkript

1 Planbeskrivelse for PLAN Harestadvika Utgave: 1 Dato: tilpasset ny bestemmelse revidert:

2 Planbeskrivelse for PLAN Harestadvika 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planbeskrivelse for PLAN Harestadvika Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn rapport Oppdrag: Detaljregulering Harestadvika Oppdragsbeskrivelse: Detaljreguleringsplan for boliger Oppdragsleder: Kjerlaug Marie Kuløy Fag: Plan og urbanisme Tema Boliger Leveranse: Detaljplan (PBL) Skrevet av: Kvalitetskontroll: Kjerlaug Marie Kuløy Arild Byrkjedal

3 Planbeskrivelse for PLAN Harestadvika 2 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Øster Hus Tomter AS for å utarbeide en detaljreguleringsplan for boligområde i Harestadvika, del av gnr/bnr 49/18 og 49/390. Åsbjørn Søyland har vært prosjektleder for Øster Hus Tomter AS. For Asplan Viak har Kjerlaug Marie Kuløy har vært oppdragsleder og Trine Malin Svendsson har vært arkitekt for prosjektet. Ingeniør Angela Kommedal, Ingeniør Martin Mitchell og Landskapsarkitekt Kristina Hillnhütter har også jobbet på prosjektet. Stavanger, Kjerlaug Marie Kuløy Oppdragsleder Arild Byrkjedal Kvalitetssikrer

4 Planbeskrivelse for PLAN Harestadvika 3 Innholdsfortegnelse 1 innledning Formålet med planarbeidet Varsel om oppstart Gjeldende planstatus Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (2001) Kommuneplan for Randaberg kommune (2007) Rammer for planleggingen Størrelse og avgrensning Planforutsetninger Beskrivelse av planforslaget Føringer for planleggingen Planlagte boliger Tilgjengelighet og universell utforming Utforming av planlagt bebyggelse Arealregnskap Lek og uteopphold Veistrukturer, kollektivtrafikk og trafikksikkerhet Parkering Støy Energibruk Gjennomføring og rekkefølge av tiltak Oppsummering av mottatte merknader Frode Eskildsen, e-post Fylkesrådmannen, regionalutviklingsavd Lyse, Statens vegvesen, brev Skiftesvik Velforening v/kjersti Torgersen,

5 Planbeskrivelse for PLAN Harestadvika Fylkesrådmannen, Regionalutviklingsavdelingen, og Beskrivelse av virkningene av planforslaget Landskapsbilde Estetikk Sosialt Kriminalitetsforebygging Forhold til eksisterende beboere Boligkvalitet Støy Kvalitet på uteareal Universell utforming Klima og energi Gjennomførbarhet Risiko- og sårbarhetsanalyse...22

6 Planbeskrivelse for PLAN Harestadvika 5 1 INNLEDNING 1.1 Formålet med planarbeidet Formålet med detaljreguleringen er å legge til rette for boligbebyggelse med tilhørende funksjoner som lekeareal, parkering og renovasjon. Sentrale hensyn i planleggingen er bokvalitet for nye boliger og hensyn til eksisterende beboere nær planområdet. Området er i kommuneplanen for Randaberg vist som fremtidig boligområde, og planarbeidet er i tråd med gjeldende kommuneplan. I samråd med Randaberg kommune er det avklart at det ikke er krav om konsekvensutredning. er forslagsstiller på vegne av Øster Hus Tomter AS. Detaljreguleringen gjelder området som vist på kartet Figur 1 Varslet plangrense 1.2 Varsel om oppstart Varsel om oppstart ble annonsert i Bygdebladet , på Asplan Viaks hjemmeside og berørte parter og offentlige instanser fikk tilsendt varsel i brev. Frist for å komme med merknader var Det ble mottatt 6 merknader. Disse er oppsummert og vurdert i kapittel 4.

7 Planbeskrivelse for PLAN Harestadvika Gjeldende planstatus Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (2001) Utbyggingsområdet inngår i prioriterte utbyggingsområder, bussakse. Vurdering av tetthet i forbindelse med reguleringsplan ble satt til 3,5 boliger pr. daa. Utbyggingsområdet Kommuneplan for Randaberg kommune (2007) I gjeldende kommuneplan er arealbruken angitt til fremtidig boligbebyggelse. Utbyggingsområdet

8 Planbeskrivelse for PLAN Harestadvika 7 2 RAMMER FOR PLANLEGGINGEN 2.1 Størrelse og avgrensning Planområdet ligger ved E39, Mekjarvikveien, hvor man kjører av til Bronseveien. Området ligger mellom etablerte boligområder, med Skiftesvikvegen i øst. Området består i dag av delvis dyrka mark med steinrydninger. Det er ett eksisterende bolighus på tomten med tilhørende låve/garasje. Planforslaget forutsetter rivning av all bebyggelse. Planområdet er ca. 14 daa, og utbyggingsområdet utgjør ca. 11 daa. Med et krav på 3,5 boliger pr daa, har området en kapasitet på ca. 38 boenheter. 2.2 Planforutsetninger Landskap Området heller mot nord nordøst, og landskapsrommet er rammet inn av Harestadvika. Området har en naturlig helning ned mot sjø, som også gir et naturlig utsiktspunkt. Deler av området består av dyrka mark med noe steinrydninger og kupert terreng mot øst. Eksisterende enebolig og låve forutsettes revet.

9 Planbeskrivelse for PLAN Harestadvika 8 Kulturminner Det er registrerte kulturminner innenfor planområdet, og kulturseksjonen utførte befaring og registreringer av området våren Det ble ikke gjort noen funn og RFK hadde ingen innsigelser til planoppstart. Infrastruktur Området vil ha adkomst fra Skiftesvikveien, og tilkomst til overordnet veinett er via Bronseveien. Bronseveien har holdeplass for buss til og fra Stavanger sentrum, via Randaberg sentrum. Buss nr 8 går i hovedsak 2 ganger i timen, og 4 ganger i timen i rushtiden. Kommunalteknisk infrastruktur følger Bronseveien langs planområdets sørside. Skole og barnehage Planområdet ligger 1,2 km i gangavstand fra Grødem Skole som har en kapasitet på 550 elever. Det er gang- og sykkelveg langs hele skolevegen, hvilket oppfyller kraver til trygg skoleveg. I en radius på 2 km ligger det to kommunale og to private barnehager. Barn og Unge Barn og unge benytter ikke området i dag. Det er regulert kvartalslekeplass ved eksisterende bebyggelse i øst. Det er ingen grøntstruktur innenfor planområdet eller noe som oppfattes å ha stor betydning for lek og ferdsel i området. Turveier i området er relatert til Skiftesvikveien og området rundt småbåthavnen. Støy Området er støyutsatt fra E39 og Bronseveien. Området er også støyutsatt fra næringsområdet i nordvest og spesielt i forhold til båttrafikk til og fra næringsområdet. Videre er det et problem at næringsområdet/havnen kan til tider bli opplyst på nattetid på grunn av vedlikehold på båter. I forbindelse med regulering skal det utarbeides en støyfaglig utredning, både for trafikk og for aktiviteter på næringsområdet. Omgivelser Planområdet har adkomst fra Bronsevegen og inn til skiftesvikveien. Området har en naturlig helning fra sør til nord, ned mot sjø. Dette gjør at ny bebyggelse kan få optimale utsiktsforhold ned til småbåthavnen og sjøen. Nærheten til sjø er et viktig element i forhold til bokvalitet.

10 Planbeskrivelse for PLAN Harestadvika 9 Planområdet sett fra nord. Området er omkranset av steingjerde, som har liten bevaringsverdi i seg selv. Steingjerde bør likevel kunne videreføres i planen, og vil fungerer som skille mellom tomten og veien til småbåthavnen. Skiftesvikveien sett fra nord. Veien har i dag en varierende bredde på ca. 3m Planområdet har utsikt til småbåthavnen i Skiftesvika, men ligger også nært opp til næringsområdet i nordvest.

11 Planbeskrivelse for PLAN Harestadvika 10 Bildet viser grensen mellom planområdet og eksisterende bebyggelse i vest. Denne bebyggelsen er hevet over kote 3 pga. havstigning. Planområdet må derfor heves tilsvarende, og helst over kote 3,5.

12 Planbeskrivelse for PLAN Harestadvika 11 3 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 3.1 Føringer for planleggingen I forhold til overnevnte punkter i kapittel 2, er det noen forutsetninger som gir føringer for planleggingen av området. På grunn av støy fra Bronsevegen er det planlagt en støyskjerm, se for øvrig kapittel 3.8, samt vedlagte støyfaglig rapport fra Asplan Via AS. På grunn av støy og lys fra næringsområdet bør soverom lokaliseres mot sør, se for øvrig vedlagte støyfaglige rapport fra SINUS AS, Utsikten er ut mot fjorden i nord, så stue/oppholdsrom bør lokaliseres i 2 eller 3 etasje mot nord. Solfylte uteområder bør lokaliseres i sør/vest, mot stille side. Området er relativt bratt og vil dermed også legge føringer for utvikling av de forskjellige boligtypologiene. Planområdets uteområder, herunder lekeområder, gangveger, adkomst, parkering o.l. er tilrettelagt for universell utforming. Boligtettheten er iht. FDP for langsiktig byutvikling på Jæren satt til 3,5 boliger pr dekar. 3.2 Planlagte boliger Det tillates inntil 40 boenheter innenfor planområdet med totalt BRA 7450m2. Det er planlagt 3 boligblokker med totalt 16 leiligheter, 18 rekkehus og 6 eneboliger. Feltnavn Antall boenheter Antall etasjer Livsløpsstandard Parkering BF1 enebolig På tomt x2 pr bolig BF2 - enebolig På tomt x2 pr bolig BKS1 rekkehus 3 3 (2,5) 3 Carport 1etg BKS2 rekkehus 4 3 (2,5) 4 Carport 1etg BKS3 rekkehus På tomt BKS4 rekkehus På tomt BB1-leilighetsbygg FPP2 BB2-leilighetsbygg FPP5 BB3-leilighetsbygg FPP3 og FPP4 TOTALT 40 29

13 Planbeskrivelse for PLAN Harestadvika Tilgjengelighet og universell utforming I henhold til oppdatering av Randaberg kommunes boligpolitiske handlingsplan , stiller kommunen i reguleringsplan krav om at en størst mulig andel av boliger i nye byggefelt er utformet tilgjengelig i henhold til gjeldende tekniske forskrift. Av alle nye boliger skal alle boliger som ligger på ett plan følge gjeldende Tekniske forskrift om tilgjengelighet. Minimum 50% av boliger som ligger på to eller flere plan skal enten følge gjeldende Tekniske forskrift om tilgjengelighet eller være bolig forberedt for Universell Utforming ifg Norsk Standard. Planforslaget har: BB1, BB2 og BB3: 16 leiligheter, alle i henhold til rettningslinjen. BF1 og BF2: 6 eneboliger hvorav alle er forberedt til universell utforming. BKS1 og BKS2: 7 rekkehus forberedt universell utforming. Det vil si 55 % av resterende boliger er forberedt universell utforming. Parkeringsplassene for eneboligene og rekkehusene er i henhold til Husbankens retningslinjer, samt parkeringskravet i Randaberg kommune. Parkeringsplass for leilighetene kan ha carport, hvor hver leilighet har sin faste plass. I tillegg er det planlagt 2 HC-parkeringer og en handikapplass med carport i henhold til Husbankens retningslinjer. I tillegg er det planlagt 8 gjesteparkeringsplasser. Dette dekker kravet med 1,5 parkeringsplasser pr bolig i blokk. Samtlige uteområder er universelt tilrettelagt i henhold til krav om universell utforming. Se for øvrig kapittel Utforming av planlagt bebyggelse Det er planlagt en boligmix med eneboliger på 2 etasjer, rekkehus i 3 etasjer og leilighetsbygg i 2 og 3 etasjer. Det er utarbeidet en digital 3D modell som viser forslag til ny bebyggelse. Plassering av bebyggelsen i 3D modellen er i henhold til planutkastet, men detaljutformingen er ikke juridisk bindende. BF1 og BF2 - Enebolig Eneboligene på felt BF1 og BF2 skal være frittstående bygg, i 2 etasjer. Parkering skal skje på egen tomt og det er tilrettelagt for 2,5 plasser pr enebolig. Bod i tilknytning til bolig. Sykkelparkering på egen tomt. Boligene bør ha saltak og bygges fortrinnsvis i tre. BKS1 og BKS2 - Rekkehus Rekkehusene på felt BKS1 skal bestå av 3 boenheter og BKS2 skal bestå av 4 boenheter, i 3 etasjer. Første etasje er lagt inn i terrenget, og vil dermed fremstå som 2 etasjer i bakkant. Første etasje inneholder carport i tilknytning til bod, og det er tilrettelagt for 2 parkeringsplasser pr boenhet i rekkehus. Sykkelparkering på egen tomt. Disse rekkehusene kan ha både pulttak og saltak, og bygges fortrinnsvis i tre. BKS3 og BKS4 - Rekkehus Felt BKS3 skal bestå av et rekkehus med inntil 5 boenheter i 3 etasjer. Innenfor BKS3 kan det også etableres tre eneboliger istedenfor rekkehus. BKS4 skal bestå av et rekkehus med inntil 6 boenheter, i inntil 3 etasjer.

14 Planbeskrivelse for PLAN Harestadvika 13 Parkering skal skje på egen tomt og det er tilrettelagt for 2 plasser pr bolig, i tilknytning til bod. Sykkelparkering på egen tomt. Disse rekkehusene kan ha både pulttak og saltak, og bygges fortrinnsvis i tre. BB1 - Leilighetsbygg BB1 er et leilighetsbygg med 3 etasjer og inneholder totalt 6 leiligheter. Det skal anlegges tre leiligheter på første plan. Resterende 3 leiligheter går over to plan. Bygget kan ha saltak eller pulttak. Leilighetsbyggene skal bygges fortrinnsvis i tre. Parkering skal skje på FPP2, hvor det er tilrettelagt for 1 plass pr. bolig og gjesteplasser. Parkeringsplassene kan bygges med carport i tilknytning til bodene. Sykkelparkering skjer i tilknytning til carport eller bod. BB2 Leilighetsbygg BB2 er et leilighetsbygg med 2 etasjer og inneholder totalt 4 leiligheter. Bygget kan ha saltak eller pulttak. Leilighetsbyggene skal bygges fortrinnsvis i tre. Parkering skal skje på FPP5 hvor det er tilrettelagt for 1 plass pr. bolig. Parkeringsplassene kan bygges med carport i tilknytning til bodene. Sykkelparkering skjer i tilknytning til carport eller bod. BB3 Leilighetsbygg BB3 er et leilighetsbygg med 2 etasjer og inneholder totalt 6 leiligheter. Bygget kan ha saltak eller pulttak. Leilighetsbyggene skal bygges fortrinnsvis i tre. Parkering skal skje på FPP3 og FPP4 hvor det er tilrettelagt for 1 plass pr. bolig og 1 HC. Parkeringsplassene kan bygges med carport i tilknytning til bodene. Sykkelparkering skjer i tilknytning til carport eller bod. Det er utarbeidet illustrasjonsplan for bebyggelsen i samme målestokk som plankartet.

15 Planbeskrivelse for PLAN Harestadvika Arealregnskap Formål Areal (kvm) Areal (daa) BEBYGGELSE OG ANLEGG Boligbebyggelse, Frittliggende (BF) 1839,6 1,8 Boligbebyggelse, konsentrert (BKS) 3610,6 3,6 Boligbebyggelse, blokkbebyggelse (BB) 1144,1 1,1 Uteoppholdsareal (UT) 871,7 0,9 Lekeplass (LEK) 1790,9 1,8 Annen bebyggelse, postkasser og boder(aba) 173,8 0,2 Renovasjonsareal (REA) 27,5 0,0 Pumpestasjon (VAR) 46,4 0,0 SUM 9504,7 9,5 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Kjøreveg (KV) 2450,3 2,5 Fortau (FTA) 273,7 0,3 Gang- /sykkelveg (GS) 264,1 0,3 Gangveg (GG) 732,7 0,7 Parkering (PP) 665,7 0,7 Annen veggrunn, grønt (VG) 217,6 0,2 SUM 4604,2 4,6 SUM TOTALT 14108,8 14,1 3.6 Lek og uteopphold Tomten byr på gode kvaliteter når det gjelder sol og utsikt mot sjøen. Vi ønsker å bevare noe av stedets identitet ved å beholde (rehabilitere) den gamle steingarden som grenser mot offentlig gangsti i nord. Høyden på denne muren skal ikke overstige 1,2 meter. Området byr som sagt på gode kvaliteter for både lekeplasser, men også for uteopphold for alle aldersgrupper. Det er planlagt et sammenhengende grøntdrag gjennom planområdet, som skal knytte på seg sandlekeplasser og kvartalslekeplass. Lekeplassene skal integreres i grøntdraget. Sentralt i grøntdraget går en bred gangsti, som gjør at uteoppholdsareal og lekeplassene blir lettere tilgjengelige. Innenfor grøntdraget er det planlagt sittegrupper og mindre parkanlegg, spesielt for eldre beboere uten barn. Disse sittegruppene er planlagt i tilknytning til gangstien. Den planlagte vegetasjonen består av trær som virker naturlig på dette stedet og store sammenhengende buskfelt som skal bli en del av lekeområdet og skjerm for vind og innsyn.

16 Planbeskrivelse for PLAN Harestadvika 15 I tilknytning til boligene legges til rette til private hager og uteplasser. Alle lekeplassene er plassert sentralt i feltet for at de skal være lett tilgjengelige for alle beboere, samt ha en samlende effekt. Plasseringen er også med hensyn til støykilde fra industriområdet, solforhold og skjerm for vind fra nordvest, samtidig som de er skjermet for trafikk. Det planlegges to sandlekeplasser til de minste barna i sør med sandkasse, 3 lekeapparater og en sitteplass. Kvartalslekeplassen med ca. 1550m2 blir en del av et gjennomgående grøntdrag som strekker seg helt ned til sjøen. Her blir det sitteplasser med benk og bord samt aktiviteter til barn fra 6 år og oppover. Det er etablert en sandlek også inne i kvartalslekeplassen. Gangstien er universell utformet med stigning 1:20. Bredden er på 2.5 m med en forsterket stripe (0.5m) på siden for å lette kjøring til vedlikeholdsbiler. 3.7 Veistrukturer, kollektivtrafikk og trafikksikkerhet Området har en felles avkjørsel fra Bronsevegen og inn i Skiftesvikvegen. Fra Skiftesvikvegen er det to adkomster inn i planområdet. Felles kjøreveg 1 (FKV1) er tilrettelagt for BF1, BF2, BKS1 og BKS2. FKV2 er tilrettelagt for BB1, BB2, BB3, BKS3 og BKS4. Det er busstopp langs Bronsevegen rett sør for planområdet. Her er det bussforbindelse til Randaberg sentrum og videre til blant annet Stavanger sentrum. Det er planlagt gang- og sykkelforbindelser til kollektivknutepunkt langs E39 i forbindelse med Rogfast. Det er gode gang og sykkelveiforbindelser til Randaberg sentrum. Skolevei til Grødem skole vil være gjennom grøntstruktur sør for området, og via planskilt kryssing av Varabergvegen. 3.8 Parkering Parkeringskrav fra Randaberg kommune er lagt til grunn for planforslaget. Videre er Husbankens retningslinjer lagt til grunn for utforming av biloppstillingsplasser. Eneboligene har 2,5 parkeringsplasser pr bolig, med parkering på egen tomt. Rekkehusene har parkering på egen tomt med plass til 2 biler. Rekkehusene på felt BKS1 og BKS2 har carport i første etasje på sin bolig. Det er også planlagt 3 gjesteparkeringsplasser (FPP1) i nærheten av eneboligene og rekkehusene ved den nedre adkomstvegen. Leilighetsbyggene har felles parkering inkludert gjesteparkering og handikapparkering. Det er lagt opp til ca. 1,5 parkeringsplass pr boenhet, ved at hver boenhet har hver sin faste carport, i tillegg til Hc- og gjesteparkering. Det er lagt opp til felles sykkelparkering i området. Eneboliger og Rekkehus har sykkelparkering på eget tomt. Samtlige boenheter har carport og bod tilrettelagt ved parkeringen.

17 Planbeskrivelse for PLAN Harestadvika Støy Det er utført støyfaglig utredning for området. Det er to separate rapporter som har utredet forskjellig støykilder i planområdet. har utført en støyberegning og utredning av støy fra E39 og Bronsevegen. Som det fremgår av rapporten, vil en støyskjerm på 2,0 m være tilstrekkelig for å oppnå tilfredsstillende forhold på utendørs oppholdsareal. Generelt ses det at innføring av støyskjermer som foreslått vil ha god effekt på utearealer på bakkeplan. Det vil likevel være noe areal nærmest veien som vil ligge i gul støysone. Dette bør tas hensyn til i videre planlegging og plassering av stille utendørs oppholdsareal. SINUS AS har utarbeidet en støyfaglig rapport for støy fra industriområdet til Harestad Industrier. Rekkehusene langs Bronsevegen er gjennomgående leiligheter, hvor minimum ett soverom har en vindusfasade mot stille side, dvs. at fasaden er i hvit støysone. Balkonger skal inngå i definisjonen av stille uteareal, og tilrettelegges mot nord og på stille side. Behov og omfang av lyddempende vinduer mht. innendørs støynivå o.l. bør kontrolleres i en mer detaljert fase. Begge rapportene ligger vedlagt plansaken Energibruk I henhold til plan for klima og energi 2012, er det ikke etablert fjernvarmeanlegg i Randaberg kommune. For fremtidige utbyggingsområder mellom Torvmyrvn/Harestadvn og øst for E39, skal det vurderes etablert fjernvarmeanlegg. En slik vurdering skal foreligge innen Gjennomføring og rekkefølge av tiltak Det forventes en trinnvis utbygging, og tilhørende uteareal, lekeplasser og parkeringsareal opparbeides før boliger kan tas i bruk. Reguleringsbestemmelsene legger føringer for rekkefølgen av tiltak, og krever at lekeplasser skal opparbeides før boligene kan tas i bruk.

18 Planbeskrivelse for PLAN Harestadvika 17 4 OPPSUMMERING AV MOTTATTE MERKNADER 4.1 Frode Eskildsen, e-post Fra gammelt av var det en veldig fin sandstrand rett nedenfor området som nå skal bygges ut i Harestadvika. Skråningen ned mot denne stranden har blitt fylt ut og blir nå benyttet som parkeringsplass for båtfolket. Hadde det vært en mulighet og åpnet opp stranden igjen og erstattet parkeringsplassene med samme antall litt lenger oppe på området? Dette ville vært svært attraktivt for fremtidige beboere, spesielt siden det finnes svært få bademuligheter på denne siden av Randaberg. Asplan Viak sin vurdering Plangrensen for området går på midten av Skiftesvikvegen, så stranden er ikke en del av planområdet. Randaberg kommune må selv avgjøre om det er et tiltak som de ønsker. Det er flere SEFRAK-registrerte bygg i sjøkanten med bevaringsverdi. 4.2 Fylkesrådmannen, regionalutviklingsavd Fylkesrådmannen gjør oppmerksom på følgende; Gode uteoppholdsareal for alle aldersgrupper og gode sol- og støyforhold for både private og felles uterom. Boligtetthet i samsvar med FDP langsiktig Byutvikling på Jæren. Gode og overdekte sykkelparkeringsplasser og at kommunens norm for bilparkering følges. Støyfaglig utredning ROS-undersøkelse Planbeskrivelse som del av planforslaget. Asplan Viak sin vurdering Planforslaget innehar gode uteoppholdsarealer for alle aldersgrupper, både private og felles arealer med gode solforhold. Boligtettheten er på nøyaktig 3,5 boliger pr. daa, iht. FDP for langsiktig byutvikling på Jæren. Alle boenhetene har egen bod i tilknytning til bolig eller til parkeringsplassene. Parkeringskravet i Randaberg kommune er ivaretatt. Det er utført støyfaglig utredning for området, både i forhold til Bronsevegen og E39, men også for industriområde i nord/vest. Sjekkliste for ROS-undersøkelse følger planforslaget.

19 Planbeskrivelse for PLAN Harestadvika Lyse, Det må tidlig i planprosessen avklares om eksisterende nettstasjon kan benyttes til forsyning av nybygg, eller om det må etableres en ny i planområdet. Videre gjør Lyse oss oppmerksom på eksisterende kabler i planområdet. Asplan Viak sin vurdering Under befaring av området, kom det frem at eksisterende nettstasjon har tilstrekkelig kapasitet for planområdet. 4.4 Statens vegvesen, brev Avhengig av omfang av utbygging kan det tenkes at SVV ved offentlig ettersyn vil stille krav til oppstramming av kryss Bronsevegen / rampe E39 og fv. 521Merkjarvikveien/ fv. 481 Harestadveien. Det kan tenkes at vi vil ha flere merknader når det foreligger et konkret planforslag. Asplan Viak sin vurdering Det omtalte kryssert ligger utenfor plangrensen. Planforslaget omhandler totalt 40 boenheter. Om dette utløser krav til utbedringer av trafikksituasjonen i de omtalte kryssene, må kravet komme under kommunal saksgang. 4.5 Skiftesvik Velforening v/kjersti Torgersen, Velforeningen trekker frem at det ikke er behov for konsekvensutredning i forbindelse med reguleringen, og at iht. rapport fra SINUS er det behov for skjermingstiltak for området. Det vises også til vedtak i Randaberg kommunestyre der det er vedtatt å bygge støyvoll/skjerm mot E39, noe som ikke har skjedd. Asplan Viak sin vurdering Det er ikke krav til konsekvensutredning for reguleringsplanen. Det er imidlertid krav om en støyfaglig utredning for planområdet. Dette er utført i tråd med plan- og bygningsloven og retningslinje T-1442/2012, og rapportene er vedlagt plansaken. 4.6 Fylkesrådmannen, Regionalutviklingsavdelingen, og Kulturseksjonen har vurdert varsel om oppstart, iht nyere tids kulturminner ligger det flere SEFRAK-registrerte sjørelaterte bygg like utenfor plangrensen. Iht. automatisk freda kulturminner er det nødvendig med kulturhistoriske registreringer av området. I brev datert oversender RFK rapport for utført registreringer. Ingen funn er gjort, og RFK har ingen innvendinger til planoppstart. RFK ber om at det tas nødvendig hensyn til de nyere tids kulturminnene som ligger like utenfor/ i plangrensen i det videre planarbeidet. Videre ønsker RFK å understreke at selv om det pr. i dag ikke kjennes automatisk freda kulturminner i området som omfattes av tiltaket, må eventuelle funn ved gjennomføringen av

20 Planbeskrivelse for PLAN Harestadvika 19 planen straks varsles Rogaland fylkeskommune, og alt arbeid stanses inntil vedkommende myndighet har vurdert funnet, jfr. Lov om kulturminner 8, 2. ledd. Asplan Viak sin vurdering: Det ble utført arkeologiske undersøkelser av planområdet i mai Rapporten ligger vedlagt plansaken. I hovedtrekk var konklusjonen at det ikke ble registrert noen automatisk freda kulturminner på planområdet.

21 Planbeskrivelse for PLAN Harestadvika 20 5 BESKRIVELSE AV VIRKNINGENE AV PLANFORSLAGET 5.1 Landskapsbilde Foreslått bebyggelse ligger i et lavbrekk i landskapet, og fjernvirkningen av bebyggelsen fra E39 er begrenset. Det er etablerte boligområder på både øst og vest siden av planområdet. Fra sjø vil fjernvirkningen være en fortetting av et eksisterende boligområde. Bebyggelsen vil kunne ha en fortettende effekt iht. utsikten fra E39 og ned til sjø. Dette gjelder rekkehusene ved Bronsevegen. Siden planområdet ligger i en helning ned mot sjø, er det kun første rekke med bebyggelse som vil kunne sees fra vegen. Dette gjelder også fra Bronsevegen. Figur 2: Planområdet fra E39 Figur 3Planområdet fra Bronsevegen

22 Planbeskrivelse for PLAN Harestadvika Estetikk Området vil få en betydelig tettere bebyggelse enn i dag, og dagens estetiske kvaliteter vil i større grad være avhengig av bygningsutforming og arkitektur. Opparbeidelse av lekeområder og uterom har stor betydning for estetiske kvaliteter. Tilgrensende bebyggelse er preget av småhus med varierende formspråk og farge, både tradisjonelle og moderne. Foreslått bebyggelse skiller seg ut på grunn av tetthet og struktur, og det gir en større frihet med hensyn til bygningsutforming. Eksisterende bebyggelse har farger i alle skalaer, og det sees på som viktig at ny bebyggelse ikke får en ensfarget fremtoning, men at man har variasjoner i forhold til typologi og fargebruk. 5.3 Sosialt Det legges til rette for tre hovedkategorier av boliger; eneboliger, rekkehus og leilighetsbygg. Innenfor disse kategoriene er det flere variasjoner av størrelse og utforming. Dette gjør at området som helhet er veldig attraktivt for alle typer aldersgrupper og brukergrupper, og at man får en god miks av type mennesker i ulik alder. Planutformingen gir også en naturlig møteplass midt i planområdet, med lekeplasser og sittegrupper. Planlagte beplantning og plassering av benker og lekeapparater kan skape et felles møterom, men også mindre og mer intime plasser. 5.4 Kriminalitetsforebygging Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) sin sjekkliste har blitt benyttet ved utarbeidelse av planforslaget, og det er ikke identifisert kritiske forhold ved veisystemet eller fellesarealer. Det er angitt bestemmelser om at belysning og beplantning må gjennomføres slik at det sikres innsyn til oppholdssoner og gangforbindelser. 5.5 Forhold til eksisterende beboere Det er utarbeidet 3D modell, både digital og fysisk, som viser hvordan virkningene blir for tilgrensende bebyggelse. Sammenlignet med i dag, vil planlagt bebyggelse ikke ha noen negativ virkning for utsikt og opplevelsen av området. Foreslått bebyggelse er i samsvar med krav til tetthet og angitte byggegrenser i reguleringsplanen. Sol og skyggeforhold er dokumentert, og eksisterende uteoppholdsareal skyggelegges ikke av foreslått bebyggelse. 5.6 Boligkvalitet Boligkvalitet påvirkes av mange forhold som er beskrevet og vurdert i egne punkt. Det har vært et overordnet mål med planen at samtlige boliger skal ha utsikt ned mot sjø. Området har i seg selv en bokvalitet ved å være lokalisert i nærheten til sjøen. Dette er forsøkt utnyttet med gode utsiktsforhold, samt en grøntdrag gjennom planområdet som har direkte

23 Planbeskrivelse for PLAN Harestadvika 22 gangadkomst ned til sjø. Utsiktsforholdene er størst gjeldende i 2 og 3 etasje, og stue/oppholdsrom er plassert mot nord. Planforutsetningene gjør at soverom bør plasseres på stille side mot sør. Boligene skal kunne ha balkong og uteoppholdsareal på begge sider av boligen, i forhold til solforhold men også i forhold til støy. Videre har alle boligene lagringsmulighet i forbindelse med parkering, og alle boenhetene har muligheter for carport. Eneboligene og rekkehusene har bod og parkering på egen tomt. 5.7 Støy Foreslåtte skjermingstiltak ivaretar gjeldende krav til boligbebyggelse og utendørs uteoppholdsareal. Skjermingstiltak gjøres i kombinasjon med fasadetiltak. 5.8 Kvalitet på uteareal Det er gjort en sol skyggeanalyse, og utsnitt fra denne viser hvordan situasjonen vil bli. Forholdene vurderes som tilfredsstillende. Alle boligene er planlagt med egen balkong eller uterom, eller begge deler, med gunstige solforhold. Fellesområdene i planen har tilfredsstillende solforhold, og er planlagt som et grøntdrag gjennom planområdet. Kvaliteten på uteområdene, grøntdraget og lekeplass vurderes som svært gode og er planlagt slik at dette skal være en bokvalitet som hever boligfeltet. 5.9 Universell utforming Fra inngangssone i alle bygg er det gangforbindelser til renovasjon, lek og friområder med stigningsforhold ikke brattere enn 1:16, dvs 6 % stigning på gangvegen Klima og energi I forhold til Randaberg kommunes mål i handlingsplan for energi og klima vil denne utbyggingen bidra positivt til en arealplanlegging med høy tetthet, og legge til rette for bruk av fornybar energiforsyning. Plasseringen er også i trå med målsettingen om å styrke kollektiv - og sykkeltrasene i området Gjennomførbarhet Foreslått bebyggelse og anlegg er utformet på en måte som legger til rette for en trinnvis utbygging, og det er gunstig med hensyn til gjennomførbarhet. Det er også satt rekkefølgetiltak for lekeplassene som naturlig følger planlagt bebyggelse Risiko- og sårbarhetsanalyse Sjekkliste for risiko og sårbarhet er gjennomgått, og er vedlagt plansaken.