Året Finansielle hovedtall for BNbank-konsernet

Transkript

1 Året 1998 Egenkapitalrentabilitet på 9,2 prosent. Årsoverskuddet ble på 134 millioner kroner, en forbedring på 24 millioner kroner i forhold til foregående år. Rendyrking av kjernevirksomheten styrket konkurranseevne gjennom igangsatt kostnadsreduksjonsprogram. Etablering av kredittforetaket BNkreditt. Vekst på 11 prosent for både utlån og innskudd. Finansdepartementet avslo Den norske Banks konsesjonssøknad om overtakelse; Fokus Bank brøt senere fusjonsforhandlinger med BNbank. Styret foreslår et utbytte på 6,50 kroner pr. aksje som gir et utdelingsforhold på 47 prosent. Finansielle hovedtall for BNbank-konsernet Utlån pr (mill. kr) Innskudd fra og gjeld til kunder pr (mill. kr) Verdipapirgjeld pr (mill. kr) Gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK mill. kr) Netto renteinntekter (% av GFK) 1,06 0,92 1,15 0,97 1,33 Kostnadsfaktor (% av GFK) 0,41 0,41 0,53 0,49 0,42 Tapsprosent (% av utlån) -0,08-0,05-0,08-0,07-0,03 Driftsresultat etter tap på utlån (% av GFK) 0,72 0,62 0,75 0,54 0,91 Egenkapitalrentabilitet (%) 9,2 7,6 7,6 5,0 9,0 Fortjeneste pr. aksje (kr) 13,77 11,28 13,01 9,73 17,27 Utbytte (kr) 6,50 10,50 10,50 10,00 8,50 Kapitaldekning pr (%) 9,2 9,6 9,6 12,1 13,7 Kjernekapitaldekning pr (%) 7,7 8,1 8,1 11,7 11,4 Årsverk pr (antall) Se sidene for definisjoner av finansielle hovedtall.

2 Presentasjon av BNbank Historikk BNbank-konsernet kan føre sin historie tilbake til 1961 og har operert under tre forskjellige navn, AS Næringskreditt, Bolig- og Næringskreditt AS og Bolig- og Næringsbanken ASA. Kredittforetaket AS Næringskreditt ble etablert av banker og forsikringsselskaper. Selskapets formål var å medvirke til finansiering av næringsvirksomhet ved å formidle og yte lån. På bakgrunn av selskapets sterke vekst i Sør-Norge, ble det etablert avdelingskontor i Oslo i I 1986 ble virksomheten utvidet til også å omfatte boliglån, og dette bidro til den sterke utlånsveksten på slutten av 1980-tallet. Mrd. kr Utlån Etablering av finanskonsern opprettelse av BNkreditt Utdeling av hele disposisjonsfondet til aksjonærene Omdannes til bank og skifter navn til BNbank 1989 Børsintroduksjon 1988 Offentlig aksjetegning Tilbyr boliglån og skifter navn til BNkreditt Oslo-kontor etableres Landsdekkende utlånsvirksomhet I 1992 ble kredittforetaket omdannet til bank. Hovedhensikten med bankomdanningen var å tilby markedet innskuddsprodukter for således å redusere avhengigheten av verdipapirmarkedet som finansieringskilde. 1. desember 1998 ble kredittforetaket Bolig- og Næringskreditt ASA (BNkreditt) etablert som et 100 prosent eid datterselskap ved overføring av BNbanks portefølje av lån til næringsliv og borettslag (fellesgjeld). Lån til personmarkedet håndteres fortsatt av banken sammen med innskuddsvirksomheten AS Næringskreditt stiftes i Trondheim ets virksomhet BNbank-konsernet har en forvaltningskapital på 27 milliarder kroner pr. 31. desember et har hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor i Oslo. ets virksomhet er landsdekkende og konsentrert om to områder innlån og utlån. Utlånsvirksomheten finansieres hovedsakelig ved utstedelse av verdipapirer og ved innskudd fra kunder. Innskudd fra kunder består i det alt vesentlige av innskudd på BN-konto. I tilknytning til innskuddsvirksomheten driver konsernet også betalingsformidling. et gir lån mot pant i fast eiendom til bedrifter, personkunder, borettslag (fellesgjeld) og det offentlige. Det tilbys lån med både flytende og fast rente.

3 Organisering av virksomheten Støttefunksjoner Adm. direktør Intern Kontroll Juridisk/administrasjon Bedriftsmarked Personmarked Finans et hadde totalt 74 årsverk fordelt på 51 årsverk i Trondheim og 23 årsverk i Oslo ved utgangen av Av disse er 18 årsverk engasjert i BNkreditt. et er organisert i bedriftsmarked (BNkreditt), personmarked, finans og støttefunksjoner. Bedriftsmarked og Personmarked har avdelinger i Trondheim og Oslo, mens Finans og støttefunksjonene befinner seg ved hovedkontoret. Geografisk fordeling av utlån pr (millioner kroner) eiendomsdrift, tjenesteyting og handelsvirksomhet. Volumet av utlån til henholdsvis næringsliv og borettslag var 14,7 milliarder kroner og 2,5 milliarder kroner pr. 31. desember Personmarked er organisert i banken og omfatter innskudd fra person- og bedriftskunder, betalingsformidling og lån til personmarkedet. Personmarked gir lån til personkunder over hele Norge, men hovedsakelig til kunder bosatt i byer og tettsteder. Volumet av utlån til personmarkedet var 7,0 milliarder kroner pr. 31. desember Hovedproduktet på innskuddssiden er BN-konto, som er en høyrentekonto med mulighet for bruk av betalingskort og giro. et har innskuddskunder fra hele landet, men hovedtyngden er hjemmehørende i Oslo/Akershus og Trondheim. I tillegg til BN-konto tilbys innskuddsprodukter med ulike rentebindingsalternativ, BN-fastrente. Finans er ansvarlig for konsernets opplåning og daglig styring av rente-, valutakurs- og likviditetsrisiko. Avdelingen er organisert i banken. De fleste støttefunksjonene er fellesfunksjoner i konsernet som er organisert i banken. Disse er juridisk/administrasjon, IT, økonomi, regnskap og eiendom Forretningsidé Det overordnede mål for konsernets samlede virksomhet er å oppnå best mulig avkastning på egenkapitalen innenfor gjeldende lovverk og andre pålagte rammer. Driften av konsernet skjer i tråd med følgende generelle idégrunnlag: et skal ha en profil som en solid og kostnadseffektiv finansinstitusjon, og bibeholde en fleksibel og liten organisasjon. et skal forvalte sparemidler ved å motta innskudd fra privatpersoner, bedrifter og offentlig sektor, og ved utstedelse av obligasjoner og sertifikater. et skal drive pantelånsvirksomhet. 750 Bedriftsmarked er organisert i BNkreditt og betjener næringsliv, borettslag og offentlig sektor. Bedriftsmarked gir lån over hele Norge, men utlånsmassen er konsentrert til sentrale strøk og innenfor næringsliv med en klar overvekt av kunder innenfor et skal ha en lav risikoprofil i all sin virksomhet, herunder skal kredittrisiko og rente- og valutakursrisiko i størst mulig grad søkes redusert. et skal tilby konkurransedyktige vilkår basert på kostnadseffektiv drift ved markedsføring av et begrenset antall standardiserte produkter og tjenester.

4 Styrets beretning Oppsummering av 1998 BNbank-konsernet oppnådde et driftsresultat etter tap på utlån på 187 millioner kroner, mot 153 millioner kroner i Høyere netto renteinntekter er den viktigste årsak til resultatforbedringen. ets årsoverskudd ble 134 millioner kroner etter skattekostnad. Dette ga en egenkapitalrentabilitet på 9,2 prosent og en fortjeneste pr. aksje på 13,77 kroner. Tilsvarende tall for 1997 var henholdsvis 110 millioner kroner, 7,6 prosent og 11,28 kroner. Styret foreslår at det deles ut et utbytte på 6,50 kroner pr. aksje for I juni ble det igangsatt en prosess med henblikk på å redusere driftskostnadene med i størrelsesorden 25 millioner kroner årlig. Et av tiltakene var endring av juridisk struktur gjennom etablering av kredittforetak. 1. desember 1998 ble BNkreditt etablert ved overføring av BNbanks portefølje av lån til næringsliv og borettslag (fellesgjeld). et oppnådde en vekst på 11 prosent for både utlån og innskudd. Økonomisk utvikling Resultatutvikling i 1998 Netto renteinntekter ble 274 millioner kroner, en økning på 45 millioner kroner i forhold til Dette tilsvarer 1,06 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK), mot 0,92 prosent i Forbedringen forklares av flere forhold. ets frie midler har også i 1998 vært plassert kort og høyere korte renter, særlig i andre halvår, har dermed gitt økte renteinntekter. Samtidig har utlåns-/innlånsvirksomheten gitt økt bidrag gjennom såvel vekst som noe bedre marginer. Nivået på netto renteinntekter er fortsatt påvirket av at konsernets innlån ikke er fullstendig tilpasset utlånsporteføljen. Den kraftige rentenedgangen i første halvdel av 1993 der de lange rentene falt med omlag fire prosentpoeng, har hatt langtidseffekter som i perioder har påvirket nivået på netto renteinntekter, for 1998 i ugunstig retning. Verdipapiraktiviteten ga et netto kurstap på tre millioner kroner i 1998, det samme som i et har ikke aktivitet i aksjemarkedet. Resultatet er således ikke påvirket av den kraftige børsuroen i andre halvår Andre driftsinntekter ble 26 millioner kroner i 1998, en økning på seks millioner kroner i forhold til Andre driftsinntekter i 1998 inkluderer mottatt engangskompensasjon som følge av endret forretningsføreravtale med Den Nordenfjelske Bykredittforening og gevinst ved salg av en av konsernets eiendommer. et igangsatte i juni 1998 en prosess med henblikk på å redusere driftskostnadene med i størrelsesorden 25 millioner kroner årlig gjennom følgende tiltak: Etablering av kredittforetak Nedbemanning Reduserte kontorholdskostnader Konsesjon for etablering av finanskonsern, herunder kredittforetak, ble gitt 19. november Kredittforetaket BNkreditt startet opp sin virksomhet 1. desember 1998 (se nedenfor under «Virksomheten» for nærmere omtale av etableringen av BNkreditt). Etableringen av kredittforetak vil gi redusert sikringsfondsavgift fra og med 2000.

5 Nedbemanningen med 22 årsverk er gjennomført som planlagt og har gitt resultatmessig effekt fra og med fjerde kvartal I tillegg har konsernet gjennomført tiltak som vil redusere kontorholdskostnadene fra og med Kostnadene forbundet med driften av konsernet i prosent av GFK ble 0,41 prosent, det samme som i Lønns- og personalkostnadene er uendret i 1998 i forhold til foregående år. Nedbemanningen som har hatt effekt i fjerde kvartal, har isolert sett redusert lønnskostnadene, mens lønnsvekst har bidratt til økte kostnader. Økte generelle administrasjonskostnader skyldes for en stor del rådgivningshonorar i forbindelse med fusjonsforhandlingene med Fokus Bank. Andre kostnader på 22 millioner kroner er ti millioner kroner i engangskostnader forbundet med ovennevnte kostnadsreduserende tiltak, to millioner kroner forbundet med førtidspensjonering og ti millioner kroner i overgangskostnader ved innføring av nye dataløsninger. et har fortsatt større tilbakeføringer av tidligere tapsavsetninger enn nye tap og det ble netto inntektsført 19 millioner kroner under tap på utlån, mot 11 millioner kroner i Omfanget av misligholdte lån er fortsatt lavt. ets årsoverskudd ble 134 millioner kroner etter en skattekostnad på 53 millioner kroner. % Egenkapitalrentabilitet Balanseutvikling og soliditet i 1998 Forvaltningskapitalen økte med millioner kroner i 1998 og var millioner kroner ved utgangen av året. Økningen forklares med høyere utlånsvolum. Banken har tatt opp et nytt ansvarlig lån på 100 millioner kroner i 1998, samtidig som et ansvarlig lån på 60 millioner kroner er innfridd. et hadde en kapitaldekning på 9,2 prosent pr. 31. desember 1998, basert på en risikovektet balanse på millioner kroner og en ansvarlig kapital på millioner kroner. Kjernekapitaldekningen var 7,7 prosent på samme tidspunkt. ets soliditet, hensett den lave risiko som ligger i konsernets virksomhet, anses å være betryggende. Regnskapet for fjerde kvartal 1998 Resultatet etter skatt for fjerde kvartal 1998 ble 43 millioner kroner mot 39 millioner kroner i forrige kvartal. Resultatregnskapet for fjerde kvartal 1998 er påvirket av flere forhold som kommenteres i det følgende. Tall for fjerde kvartal er vist i oversikt over kvartalsresultater på side 36. et har solgt en av sine eiendommer med gevinst og denne er inntektsført under Andre driftsinntekter. Lønn og generelle administrasjonskostnader er høyere enn i tredje kvartal Dette skyldes gratiale til konsernets ansatte, høyere markedsføringskostnader og økte administrasjonskostnader. Nedbemanningen har isolert sett redusert lønnskostnadene i fjerde kvartal. Andre kostnader på ti millioner kroner i fjerde kvartal er engangskostnader ved overgang til nye dataløsninger. et har netto inntektsført ni millioner kroner under tap på utlån i fjerde kvartal. Hensyntatt ovennevnte er resultatet av kjernevirksomheten på samme nivå som i tredje kvartal Forslag til anvendelse av årsoverskuddet En av målsettingene i konsernets aksjonærpolitikk, er at aksjonærene bør gis et årlig utbytte som skal stå i et rimelig forhold til konsernets driftsresultat og økonomiske stilling. et har gjennom flere år holdt et høyt utdelingsforhold. Begrunnelsen for dette har vært lav risiko i virksomheten og betryggende soliditet, samtidig som utsiktene til vesentlig lønnsom utlånsvekst har vært begrenset. Utviklingen gjennom 1998 har gjort at styret vurderer at 1999 vil by på interessante muligheter for lønnsom utlånsvekst blant annet på grunn av økt interesse for fastrentelån. På denne bakgrunn anbefaler styret å holde tilbake en større andel av konsernets årsoverskudd for 1998 og foreslår et utbytte på 6,50 kroner pr. aksje. Dette gir et utdelingsforhold på 47 prosent.

6 ets årsoverskudd på 134 millioner kroner utgjøres av 118 millioner kroner fra BNbank og 16 millioner kroner fra BNkreditt. Styret foreslår følgende disponering av bankens årsoverskudd på 118 millioner kroner: Millioner kroner Utbytte (6,50 kroner pr. aksje) 64 Overført til disposisjonsfond 54 Sum 118 Kr (%) Virksomheten Utbytte/utdelingsforhold Utbytte Utdelingsforhold 120 Etablering av BNkreditt Konsesjon for etablering av finanskonsern, herunder kredittforetak, ble gitt 19. november desember 1998 ble kredittforetaket BNkreditt etablert ved overføring av BNbanks portefølje av lån til næringsliv og borettslag (fellesgjeld). Lån til personmarkedet håndteres fortsatt av banken sammen med innskuddsvirksomheten. BNkreditt hadde ved etableringen en egenkapital på millioner kroner. etableringen er begrunnet i både kostnads- og markedsmessige forhold. Overføring av utlånsportefølje fra banken til kredittforetaket vil gi lavere sikringsfondsavgift. To markedsaktører som opererer under egne navn gir ytterligere fokusert satsing på utvalgte kundesegmenter og forbedret intern fokusering på de ulike områdene som utgjør kjernevirksomheten i BNbankkonsernet. Gjennom å tilby både kredittforetak- og bankobligasjoner vil konsernet kunne øke sine finansieringsmuligheter, da ulike deler av markedet etterspør forskjellige obligasjoner. Dermed vil konsernet kunne oppnå en mer diversifisert og derigjennom en mer stabil finansieringsstruktur Kredittforetakets målsetting er å være langsiktig finansiert ved at det utstedes obligasjonslån. I en overgangsfase vil BNkreditts utlånsportefølje i det vesentligste være finansiert via banken. Etterhvert som verdipapirgjelden forfaller i banken, er det planen at kredittforetaket parallelt vil innfri sin gjeld til banken og selv oppta sertifikat- og obligasjonslån i markedet. Ettersom en stor del av bankens verdipapirgjeld har relativt kort tid til forfall, vil kredittforetakets avhengighet av finansiering via banken kunne reduseres betydelig i løpet av kort tid. Frode Hassel, administrerende direktør i BNbank, er styreformann og Gunnar Jerven, tidligere direktør for bedriftsmarked i BNbank, er administrerende direktør i BNkreditt. Overgang til Fellesdata og år 2000 BNbank og Fellesdata inngikk i oktober 1998 en avtale som innebærer at Fellesdata vil bli konsernets hovedleverandør av IT-løsninger. I henhold til avtalen skal overgang til Fellesdata skje 31. mars Avtalen sikrer konsernet bedre verktøy for salg og kundeoppfølging og løsninger som over tid muliggjør økt effektivitet. Bedre tilgang til selvbetjeningsløsninger som for eksempel Internett-bank, vil utvide og forenkle tilgjengeligheten for konsernets produkter. et har lagt en plan for år 2000-sikring som inkluderer alle systemer og komponenter med datofunksjonalitet samt aktiviteter rettet mot kunde- og leverandørsiden. I henhold til planen skal alle aktiviteter inklusive testing være avsluttet innen 30. juni Utskifting av systemer ved overgangen til Fellesdata er et vesentlig bidrag i forhold til år 2000-sikringen. et er ajour i forhold til prosjektplanen. Renteutviklingen i 1998 De korte rentene har steget betydelig i 1998, særlig i andre halvår. Mens 3-måneders pengemarkedsrente var 3,8 prosent ved inngangen til året og 5,5 prosent så sent som 31. juli, var den 8,2 prosent pr. 31. desember De lange rentene har vært mer stabile. Tiårs statsobligasjoner var 5,3 prosent ved utgangen av 1998 mot 5,5 prosent ved inngangen til året. Renteutviklingen har medført at avkastningskurven har endret helning fra stigende til fallende gjennom Som følge av renteøkningen og større usikkerhet med hensyn til en del viktige faktorer i norsk økonomi, har rentedifferansen mellom staten og private obligasjonsutstedere økt. Mens rentedifferansen mellom lange obligasjoner utstedt av BNbank og Den Norske Stat var 0,3 prosentpoeng i første del av året, var denne økt til 0,7 prosentpoeng ved utgangen av året.

7 % Renteutviklingen i Norge i jan feb mars mai juni juli sep okt des 10-års stat 3-mnd. NIBOR Mrd. kr Utlån fordelt på sektor Bedriftsmarked Borettslag Bolig Innlån et har erfart en sterkere posisjon i markedet for spareprodukter i andre halvår Dette har sammenheng med økt interesse for tradisjonell banksparing blant annet som følge av renteutviklingen og utviklingen i aksjemarkedet, samt BN-kontoens relativt sett gode stilling i markedet for banksparing. Innskudd fra kunder har økt med 618 millioner kroner og utgjør millioner kroner pr. 31. desember Av dette utgjør innskudd på BN-konto millioner kroner. ets netto rentebærende gjeld økte med 2,6 milliarder kroner i løpet av Økte innskudd fra kunder og opptak av lån i utlandet, har medført redusert behov for sertifikatfinansiering. Videre har økt etterspørsel etter lån med lang rentebinding fra utlånskundene, medført en vridning av verdipapirgjelden mot større innslag av langsiktig obligasjonsfinansiering. Innskudd fra kunder utgjorde 25 prosent av rentebærende gjeld pr. 31. desember 1998, det samme som ved forrige årsskifte. Tilsvarende andeler for verdipapirgjelden var 68 prosent og 69 prosent. Utlån Landets totale kredittvekst, målt ved utviklingen i publikums innenlandske bruttogjeld, var omlag 8,5 prosent i Utlån fra banker og kredittforetak har vokst med henholdsvis 12,1 prosent og 9,9 prosent. BNbank-konsernet har hatt en utlånsvekst på 11 prosent i Av den totale utlånsveksten på 2,5 milliarder kroner utgjør lån til næringslivet 1,8 milliarder kroner. Næringslån utgjør etter dette 61 prosent av totale utlån pr. 31. desember 1998, mot 59 prosent ved forrige årsskifte. Tilsvarende tall for boliglånsmassen inkl. borettslag var henholdsvis 39 prosent og 41 prosent. et har økt utbetalingene og redusert innfrielsesomfanget i forhold til Erfaringsmessig er en flat eller fallende avkastningskurve fordelaktig for konsernets konkurranseevne. Dette bekreftes ved veksten i næringslån som hovedsakelig har kommet i lån med lang rentebinding. Konkurransedyktige vilkår og økt markedsinnsats har bidratt til positiv volumutvikling også innenfor personmarkedet. Etter at konkurransesituasjonen i pantelånsmarkedet over flere år har medført et press nedover på marginene, har BNbank i andre halvår 1998 opplevd noe høyere marginer. Den sterke økningen i de korte rentene har gitt lavere etterspørsel etter lån med flytende rente eller kort rentebinding gjennom året. I tillegg er det blant eksisterende kunder en større andel som har økt rentebindingstiden. Dette har gjort at andelen utlån med flytende rente er redusert. 68 prosent av boliglånsmassen og 18 prosent av næringslånsmassen hadde flytende rente pr. 31. desember Tilsvarende tall ett år tidligere var henholdsvis 76 prosent og 29 prosent. Risikostyring et har som del av sin forretningsidé å holde en lav risikoprofil i all sin virksomhet. et har ingen handelsaktivitet i finansielle instrumenter slik dette er definert av Kredittilsynet. Styret har vedtatt retningslinjer for styring av alle relevante risikotyper og mottar jevnlig statusrapporter. De samme prinsippene for risikostyring gjelder for hele konsernet. I det følgende redegjøres for de viktigste tiltak som styret har etablert for sin overvåking av finansielle risikoer. Ifølge vedtektene bevilges lån av styret. Fullmakten er delegert til administrerende direktør innenfor beløpsmessige og saksrelaterte begrensninger fastsatt av styret. Alle bevilgede næringslån blir referert for styret.

8 Styret kontrollerer kredittrisikoen i utlånsporteføljen gjennom årlig oppfølging av engasjementer over 25 millioner kroner samt årlig oppfølging av de største tapsutsatte og misligholdte engasjementer. Styret har fastsatt rammer som regulerer kreditteksponeringen innenfor finansaktivitetene. Motpartseksponeringen rapporteres månedlig til styret. Styret har fastsatt maksimumsrammer for renterisiko. ets renteposisjon rapporteres månedlig til styret. Styret har vedtatt rammer for hvor store forfall konsernet kan ha på innlånssiden innenfor gitte tidshorisonter. ets likviditetsposisjon rapporteres månedlig til styret. I tillegg fremlegges særskilte rapporter som viser likviditetssituasjonen i forkant av alle større refinansieringer av innlån. Styret mottar, som en del av konsernets kvalitetssikring, årlig rapportering av status for alle vesentlige risikotyper i konsernet. Det er gitt en nærmere beskrivelse av de ulike risikotyper og konsernets risikostyring på sidene Styresammensetning Johan Solbu Braaten fratrådte sitt verv som styreformann på grunn av virksomhetsendringer hos Carnegie Forvaltning AS, hvor han er administrerende direktør. Borger A. Lenth ble valgt som nytt medlem av styret og styreformann på representantskapsmøte 28. oktober Som en del av etableringen av BNkreditt ble 18 årsverk overført fra BNbank til BNkreditt. Styret vedtok også i 1998 å gi gratiale til konsernets ansatte. Styret ønsket med dette å spore til ytterligere innsats fremover for å videreutvikle konsernets verdier. Samarbeidet mellom ledelse og de ansatte er godt. Nedbemanningsprosessen ble gjennomført etter drøftelser med de tillitsvalgte og skjedde gjennom frivillig avgang. Det har vært avholdt ett møte i arbeidsmiljø- og samarbeidsutvalget som består av representanter fra konsernets ledelse og funksjonærforening. Styret vurderer arbeidsmiljøet i konsernet som godt. ets virksomhet er ikke av en slik karakter at den forurenser det ytre miljø. Aksjonærforhold 29. januar 1998 sa Finansdepartementet nei til Den norske Banks konsesjonssøknad om å overta BNbank. Departementet la i sin avgjørelse til grunn en struktur- og distriktspolitisk målsetting om å opprettholde minst ett finansielt tyngdepunkt utenfor Oslo. BNbank har senere ført fusjonsforhandlinger med Fokus Bank. Fusjonsforhandlingene ble brutt av Fokus Bank den 1. april Styret fattet den 2. april et vedtak hvor det blant annet fremgikk (sitat): «Styret vil nå på fritt grunnlag vurdere ulike alternativer for å ivareta og utvikle aksjonærverdiene i banken.» Arbeidsmiljø og organisasjon et hadde 74 årsverk engasjert ved utgangen av Antall årsverk ble redusert med 22 som følge av nedbemanningen i 1998.

9 Fremtidsutsikter Med bakgrunn i resultatforbedrende tiltak samt konsernets markedsposisjon og lave risiko, er det styrets oppfatning at dagens forretningsidé og driftsform gir et godt grunnlag for å ivareta og utvikle aksjonærverdiene i konsernet. ets forretningsstrategi er å gi en best mulig avkastning på egenkapitalen gjennom kostnadseffektiv drift, få og standardiserte produkter og lav risiko. Med denne strategien skal BNbankkonsernet i utvalgte kundesegmenter være et attraktivt alternativ til finanskonsern som tilbyr et bredt spekter av finansielle tjenester. Arbeidet med å posisjonere virksomheten i tråd med denne strategien vil fortsette. et vil i 1999 få reduserte kostnader som følge av gjennomførte tiltak. Videre vil etablering av finanskonsern og overføring av utlånsportefølje fra banken til kredittforetaket gi lavere sikringsfondsavgift fra og med Det er tidligere orientert om at nivået på netto renteinntekter frem til og med første halvår 1999 er negativt påvirket av at konsernets innlån ikke er fullstendig tilpasset utlånsporteføljen. Dette er beregnet til isolert sett å øke netto renteinntekter med i størrelsesorden 50 millioner kroner årlig fra og med andre halvår Styret legger til grunn at BN-konto, gjennom konkurransedyktige vilkår og markedsbearbeiding, vil beholde sin relativt sett gode stilling i markedet for spareprodukter. Erfaringsmessig er en flat eller fallende avkastningskurve fordelaktig for konsernets konkurranseevne i utlånsmarkedet. Styret forventer tilfredsstillende etterspørsel etter konsernets utlånsprodukter og dermed grunnlag for videre lønnsom utlånsvekst. Utviklingen i de finansielle markeder i 1998 har synliggjort BNbank-konsernets lave risikoprofil. Virksomheten har ingen aktivitet i aksjemarkedet og begrenset eksponering i rente- og valutamarkedene. ets frie midler har kort plasseringshorisont. Risikoprofilen vil bli videreført. Til tross for høyere korte renter i siste del av 1998, er omfanget av misligholdte lån fortsatt lavt. 62 prosent av BNbank-konsernets utlånsportefølje har fast rente, noe som reduserer risikoen for at misligholdet skal øke som følge av et høyt kortrentenivå. Forsiktig verdivurdering og vedtektsfestede begrensninger i låneutmålingen, gjør at konsernet ikke er så utsatt ved et eventuelt fall i eiendomsprisene. Styret anser konsernets tapsavsetninger som tilstrekkelige. Trondheim, 17. februar 1999 Borger A. Lenth Torvall Lind Thor Arne Falkanger (formann) (nestformann) Tore Haarberg Frode Larsen Erik Reime Reinertsen Frode Hassel (adm. dir.)

10 Resultatregnskap 1998 Millioner kroner Note Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Netto gevinst/tap(-) av valuta og verdipapirer Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader 6,7,8, Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Andre kostnader Sum andre driftskostnader Driftsresultat før tap på utlån Tap på utlån Driftsresultat etter tap på utlån Skattekostnad Årsoverskudd Disponering: 64 Utbytte Overført til disposisjonsfond/fond Sum disponeringer

11 Balanse pr Millioner kroner Note Eiendeler Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån Spesifiserte tapsavsetninger Uspesifiserte tapsavsetninger Netto utlån Overtatte eiendommer Kortsiktige plasseringer i verdipapirer Eierinteresser i konsernselskaper Anleggsmidler Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Ansvarlig lånekapital Sum gjeld Aksjekapital Fond Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Renteinstrumenter og valutabalanse 30,31 Pantstillelser og garantiansvar 32 Trondheim, 17. februar 1999 Borger A. Lenth Torvall Lind Thor Arne Falkanger (formann) (nestformann) Tore Haarberg Frode Larsen Erik Reime Reinertsen Frode Hassel (adm. dir.)

12 Kontantstrømanalyse 1998 Millioner kroner Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 935 Rente-/provisjonsinnbetalinger og gebyrer fra kunder Rente-/provisjonsutbetalinger og gebyrer til kunder Innbetaling av renter på andre plasseringer Utbetaling av renter på andre lån Andre innbetalinger Utbetalinger til leverandører for varer og tjenester Utbetalinger til ansatte, pensjoner og sosiale kostnader Utbetalinger av skatter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter 842 Inn-/utbetalinger(-) på fordringer på kredittinstitusjoner Innbetalinger på tidligere avskrevne fordringer Utbetalinger på utlån til kunder Innbetalinger på utlån til kunder Inn-/utbetalinger(-) på kortsiktige plasseringer i verdipapirer Innbetalinger ved salg av driftsmidler mv Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler mv Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter 585 Inn-/utbetalinger(-) på innskudd og gjeld fra kunder Inn-/utbetalinger(-) på gjeld til kredittinstitusjoner Inn-/utbetalinger(-) ved utstedelse av verdipapirer Innbetalinger av ansvarlig lånekapital Utbetalinger ved tilbakebetalinger av ansvarlig lånekapital Utbetalinger av egenkapital Utbetalinger av utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto kontantstrøm for perioden Beholdning av kontanter pr Beholdning av kontanter pr

13 Noter til regnskapet Regnskapsprinsipper 1 Generelt Årsregnskapet utarbeides i henhold til forskrifter gitt av Kreditttilsynet og god regnskapsskikk. I forhold til 1997 er det ikke foretatt endringer i regnskapsprinsipper. Ettersom morbank- og konserntall er helt like for 1997 og 1996, er disse bare medtatt som sammenligningstall under konsernoppstillingene. Konsolidering og forretningsforhold mellom konsernselskapene regnskapet omfatter morbanken Bolig- og Næringsbanken ASA og de heleide datterselskapene Bolig- og Næringskreditt ASA (BNkreditt) og Bolig- og Næringsbanken Invest AS. BNkreditt ble etablert 1. desember 1998 ved overføring av BNbanks portefølje av lån til næringsliv og borettslag (fellesgjeld). Note 34 viser hvordan balansen pr. 30. november ble delt mellom BNbank og BNkreditt og morbankens resultat fordelt på perioden før og etter utskillelsen av virksomhet til BNkreditt. Alle tall i årsrapporten refererer seg til konsernet dersom ikke annet er angitt. Det er anvendt enhetlige regnskapsprinsipper for alle selskaper som inngår i konsernregnskapet. regnskapet skal vise eiendeler og gjeld, den økonomiske stilling og resultat for selskap som inngår i konsernet, som om disse selskapene var en enhet. Interne mellomværende, aksjeeie, vesentlige transaksjoner og gevinster/tap som er oppstått ved overføring av eiendeler som fortsatt er i behold, mellom selskapene i konsernet, er derfor eliminert. Generelt gjelder at alle inntekter, kostnader, tap og gevinster fordeles mellom konsernselskapene på en slik måte at selskapsregnskapene reflekterer det reelle økonomiske resultat av den aktivitet som har vært bedrevet i foretaket i regnskapsperioden. Inntekter, kostnader, tap og gevinster fordeles mellom konsernselskapene etter følgende kriterier: Alle inntekter, kostnader, tap og gevinster som direkte angår ett konsernselskap, belastes/inntektsføres dette konsernselskapets regnskap. Av fellesfunksjonenes driftskostnader belastes det enkelte selskap den andel som vedrører dette selskapets aktiviteter. intern finansiering prises tilsvarende de priser som er oppnådd i markedet på opptakstidspunktet (fastrente) eller til markedspriser (flytende rente). Det er ikke stilt noen form for garantier mellom selskapene i konsernet. Når det gjelder utbytte og andre resultatdisponeringer, foreligger det ikke noen spesielle avtaler mellom selskapene i konsernet. Inntekts- og kostnadsføring Generelt gjelder at periodisering av renteinntekter på langsiktige eiendeler skal reflektere den effektive avkastning på eiendelen ved kontraktsinngåelse. Tilsvarende gjelder renteutgifter og gjeld. Underkurs ved utbetaling og overkurs ved innfrielse av utlån samt over-/underkurs på innlån, resultatføres som en justering til renteinntekt/-kostnad etter følgende prinsipp: For lån med regulerbar rente periodiseres over-/underkursen frem til første rentereguleringstidspunkt. For lån med fast rente periodiseres over-/underkursen frem til forfallsdato. Over-/underkurs ved oppkjøp av egne obligasjoner/sertifikater for refinansieringsformål, periodiseres på samme måte som over-/ underkurs på innlån beskrevet i foregående avsnitt. Det foretas ikke periodisering av over-/underkurs for egne obligasjoner som inngår i markedspleie. Inntekter fra gebyrer, provisjoner o.l. som overstiger de direkte kostnadene ved opprettelse/endring av utlånsengasjement, blir planmessig inntektsført frem til første rentereguleringstidspunkt/ forfallsdato. Andre provisjoner, gebyrer o.l. resultatføres etter som de opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Inntektsføring av renter på tapsutsatte engasjementer er omtalt under avsnittet om tap og avsetninger for tap på utlån. Sikringsbokføring Sikringsbokføring anvendes som et ledd i den generelle målsetting om at regnskapet skal reflektere de underliggende økonomiske

14 realiteter av alle transaksjoner. Sikringsbokføring benyttes når det foretas transaksjoner hvor intensjonen er å oppnå økonomisk sikring av tidligere eller fremtidige transaksjoner. Dette sikrer at endringer i verdien på den sikrede post (sikringsobjektet) og sikringsinstrumentet blir bokført i samme periode. Det stilles følgende krav for å benytte sikringsbokføring: 1) Sikringsobjektet kan identifiseres og innebærer ved endringer i markedsverdi en risiko. 2) Sikringsobjektet identifiseres som sikret ved etablering av sikringsinstrumentet eller ved beslutning om sikring. 3) Det er sannsynlig at verdiendringer på sikringsinstrumentet og sikringsobjektet har en høy grad av korrelasjon, slik at den økonomiske risiko i vesentlig grad reduseres. Sikringen oppløses dersom kravene ikke lenger er oppfylt eller dersom sikringsobjektet eller -instrumentet avhendes. Dersom korrelasjonskriteriet ikke lenger er oppfylt eller sikringsinstrumentet selges, vil resultateffekten av sikringsinstrumentet frem til oppløsningstidspunktet behandles som om sikringen ikke var oppløst. Avhendes sikringsobjektet vil resultateffekten av både objektet og sikringsinstrumentet resultatføres på oppløsningstidspunktet, det første som realisert og det siste som urealisert. Valuta og valutaavtaler Balanseposter i utenlandsk valuta er i det vesentlige sikret ved tilsvarende poster på motsatt side i balansen eller ved instrumenter utenfor balansen. Valutaavtaler benyttes kun som sikringsforretninger og inngås for å sikre identifiserte poster. Termintillegg/-fradrag for valutainstrumenter uttrykker forskjeller i rentenivå mellom valutaer og periodiseres som renteinntekt/ -kostnad over kontraktens løpetid. Eiendeler og gjeld som er sikret ved salg eller kjøp av valuta på termin, er omregnet til terminkurs. Øvrige eiendeler og gjeld i fremmed valuta er omregnet til norske kroner etter bankenes midtkurser for valuta på balansedagen. Inntekter og kostnader i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner etter kursene på transaksjonstidspunktet. Renteinstrumenter utenfor balansen Renteinstrumenter utenfor balansen er avtaler som inngås for å sikre fremtidige rentevilkår eller motvirke effekten av kurssvingninger. Renteinstrumenter benyttes for å sikre fremtidige rentevilkår innenfor utlån-/innlånsvirksomheten og for å tilpasse (redusere) risikoen i forvaltningsporteføljen. Forvaltningsporteføljen består av likviditetsreservebeholdningen, beholdning av egne obligasjoner som ledd i markedspleie og renteinstrumenter klassifisert som forvaltningstransaksjoner. Klassifisering som del av utlån-/innlånsvirksomheten eller forvaltning avgjøres ved avtaleinngåelsen ut fra intensjonen med transaksjonen. Den regnskapsmessige behandling avgjøres av denne klassifikasjonen. Inntekter og utgifter vedrørende renteinstrumenter innenfor utlån-/innlånsvirksomheten og de tilhørende balanseposter periodiseres og grupperes på samme måte, mens renteinstrumenter klassifisert som forvaltningstransaksjoner verdsettes på samme måte som den øvrige forvaltningsporteføljen. Obligasjoner og sertifikater Obligasjoner/sertifikater emittert av andre består av forvaltningsporteføljen og beholdning anskaffet som sikring mot renterisiko på innlånssiden. For egne obligasjoner/sertifikater skilles det mellom oppkjøp for refinansieringsformål og kjøp/salg av egne obligasjoner i forbindelse med markedspleie som inngår i forvaltningsporteføljen. Klassifikasjon Obligasjoner og sertifikater emittert av andre er hovedsakelig klassifisert som omløpsmidler. Obligasjonslån hvor beslutningen om å erverve obligasjonene er foretatt på bakgrunn av ordinære utlånskriterier, er klassifisert som utlån. Den regnskapsmessige behandling er dermed analog med ordinære utlån med hensyn til periodisering av over-/ underkurser og verdsettelse. Egne obligasjoner/sertifikater går til fradrag i henholdsvis obligasjons- og sertifikatgjelden. Verdsettelse Forvaltningsporteføljen styres samlet ut fra fastsatte rammer for hvor stor renteeksponeringen kan være. Porteføljen er vurdert til den laveste verdi av samlet anskaffelseskost og markedsverdi. Obligasjoner emittert av andre anskaffet som sikring mot renterisiko på innlånssiden, verdsettes til anskaffelseskost korrigert for periodiserte over-/underkurser. Gevinst-/tapsberegning Ved beregning av gevinst/tap ved salg av obligasjoner og sertifikater blir inngangsverdien fastsatt til veid gjennomsnittlig inntakskost for hele beholdningen av angjeldende obligasjon/ sertifikat. Salgs- og gjenkjøpsavtaler (repo) Salgs- og gjenkjøpsavtaler for obligasjoner hvor erververen er forpliktet til å selge obligasjonene tilbake til avhenderen til fastsatt tidspunkt og pris, behandles regnskapsmessig som et låneforhold. Kortsiktige ut- og innlån som følge av salgs- og gjenkjøpsavtaler, medtas i fordringer og gjeld på/til kredittinstitusjoner i balansen.

15 Aksjer Aksjene i de to heleide datterselskapene er oppført til anskaffelseskost og medtatt under anleggsmidler i morbankens balanse. Dersom aksjenes virkelige verdi er vesentlig lavere enn bokført verdi, og dette skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående, foretas nedskrivning til virkelig verdi. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, tillagt oppskrivninger og fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Ordinære avskrivninger, basert på kostpris tillagt oppskrivninger, er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Dersom den virkelige verdi av et driftsmiddel er vesentlig lavere enn bokført verdi, og dette skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående, skrives driftsmiddelet ned til virkelig verdi. Utlån, tap og avsetninger for tap på utlån Utlån vurderes til nominelle verdier med unntak av engasjementer som på balansedagen er identifisert som tapsutsatte. Tapsutsatte lån defineres som misligholdte lån og lån hvor konsernet er blitt kjent med faren for fremtidig mislighold. Tap på utlån og netto ikke inntektsførte renter I resultatregnskapet består posten tap på utlån av periodens konstaterte tap og endring i spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger i perioden, med fradrag for inngang på tidligere perioders konstaterte tap. Akkumulerte spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger presenteres i balansen som separate fradragsposter under brutto utlån. Ved konstaterte tap på overtatte eiendommer og løpende lån, blir de respektive postene direkte nedskrevet i balansen. Netto ikke inntektsførte renter omfatter årets opptjente ikke betalte renter frem til inntektsføring stoppes, opptjente renter etter at inntektsføring av renter er stoppet og inngang på tidligere års ikke inntektsførte renter. Netto ikke inntektsførte renter justeres mot brutto renteinntekter i resultatregnskapet. Mislighold og tapsvurdering Misligholdte lån defineres som lån hvor låneavtalen ikke er overholdt og dette ikke skyldes normale forsinkelser eller andre tilfeldige forhold hos lånekunden. Lån som ikke er betjent 90 dager etter terminforfall anses i alle tilfeller som misligholdt, og disse rapporteres som misligholdt. Konstaterte tap på engasjementer er tap som regnes som endelige. Dette omfatter tap hvor konsernet har mistet sitt krav overfor debitor ved konkurs, ved stadfestet akkord, ved utleggsforretning som ikke har ført frem, ved rettskraftig dom og ved gjeldsettergivelse. Spesifiserte tapsavsetninger skal dekke påregnelig tap på engasjementer som på balansedagen er identifisert som tapsutsatte. Alle tapsutsatte lån gjennomgås i forbindelse med hver regnskapsavleggelse. Når det gjelder den ikke misligholdte utlånsmasse, blir alle lån som har restgjeld på minst 25 millioner kroner vurdert jevnlig. Hvert enkelt tapsutsatt lån, såvel bolig- som næringslån, blir gjennomgått med henblikk på å finne antatt realisasjonsverdi av underliggende pantesikkerheter og hvordan konsernet er sikret i forhold til denne. I tillegg blir låntakers økonomiske stilling vurdert. Hvis antatt realisasjonsverdi av pantesikkerheter vurderes å dekke det totale engasjementet inklusive renter og provisjoner (engasjementets bokførte verdi) med god margin, fortsettes inntektsføring av renter. Vurderes antatt realisasjonsverdi å være mindre betryggende i forhold til engasjementets bokførte verdi samtidig som låntakers økonomiske stilling vurderes usikker, stoppes inntektsføring av renter. Samtidig blir årets inntektsførte ikke betalte renter tilbakeført, og tidligere års inntektsførte ikke betalte renter blir ført som spesifiserte tapsavsetninger. Vurderes antatt realisasjonsverdi å være lavere enn engasjementets bokførte verdi samtidig som låntakers økonomiske stilling vurderes usikker, foretas nødvendig spesifisert tapsavsetning på hovedstol, i tillegg til at renter behandles som beskrevet i foregående avsnitt. Uspesifiserte tapsavsetninger skal dekke tap som måtte være oppstått i den øvrige del av utlånsmassen og som ikke er identifisert som tapsutsatt, og dermed ikke er hensyntatt i de spesifiserte tapsavsetninger. Behovet for uspesifiserte tapsavsetninger vurderes ut fra erfaringstall fra tidligere år vedrørende de tap som oppstår i denne del av utlånsmassen. Overtatte eiendommer Eiendommer som er overtatt ved inndrivelse av misligholdte engasjementer og hvor konsernet ikke tar sikte på å beholde eiendommen til varig eie eller bruk, er klassifisert som omløpsmidler og føres som egen post i balansen. Overtatte eiendommer er på overtakelsestidspunktet vurdert til det laveste av overtakelseskost og antatt realisasjonsverdi. Ved senere regnskapsavleggelser vurderes eiendommene til det laveste av denne inntakskost og antatt realisasjonsverdi på balansedagen. Nedskriving av verdien på og tap ved salg av overtatte eiendommer føres som konstaterte tap på utlån, mens realiserte gevinster føres som inngang på tidligere konstaterte tap.

16 Pensjonskostnader og -forpliktelser Pensjonskostnader og -forpliktelser behandles etter «Foreløpig standard for regnskapsmessig behandling av pensjonskostnader». Etter standarden er både forpliktelser knyttet til kollektive ordninger i livsforsikringsselskap og usikrede forpliktelser inntatt i regnskapet. Årets netto pensjonskostnad består av nåverdien av årets pensjonsopptjening og rentekostnad på pensjonsforpliktelsen, fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene og korrigert for den fordelte virkning av endringer i pensjonsplan, estimater og avvik. Netto pensjonskostnad inngår i posten lønn og generelle administrasjonskostnader. Note 9 gir ytterligere informasjon om pensjonskostnader og -forpliktelser. Skatt Skatt behandles etter «Høringsutkast om resultatskatt». Skatt periodiseres som en kostnad uavhengig av betalingstidspunktet. Skattekostnaden reflekterer således årets og fremtidig betalbar skatt som følge av årets aktivitet. Skatt som ventes utlignet på årets resultat inngår i årets skattekostnad og benevnes betalbar skatt. Renteinntekter og lignende inntekter Millioner kroner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater og obligasjoner Andre renteinntekter og lignende inntekter Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Millioner kroner Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital Rentekostnader og lignende kostnader Netto gevinst/tap(-) av valuta og verdipapirer Millioner kroner Realiserte kursgevinster/-tap(-) obligasjoner og sertifikater Kursreguleringer obligasjoner og sertifikater Netto gevinst/tap(-) av valuta og verdipapirer Markedsverdi over kostpris pr I henhold til laveste verdis prinsipp. 2 Markedsverdi omfatter markedsverdi på obligasjoner/sertifikater og tilhørende sikringsforretninger.

17 Andre driftsinntekter Millioner kroner Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Gevinst ved salg av varige driftsmidler Driftsinntekter faste eiendommer Diverse driftsinntekter Andre driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader Millioner kroner Lønn til ansatte og honorarer til tillitsvalgte Netto pensjonskostnader Sosiale kostnader Lønn og andre personalkostnader Edb-kostnader Porto og telefon Kontorholdskostnader Reiseutgifter og representasjon Markedsføring Generelle administrasjonskostnader Lønn og generelle administrasjonskostnader Antall fast ansatte på heltid pr Antall fast ansatte på deltid pr Antall vikarer pr Antall årsverk pr Gjennomsnittlig antall årsverk i året Se note 9 for nærmere detaljer. Godtgjørelse til administrerende direktør, tillitsvalgte og valgt revisor 7 Kroner Godtgjørelse til styre Godtgjørelse til øvrige tillitsvalgte Lønn, pensjonskostnader og annen godtgjørelse til administrerende direktør Ordinært honorar til valgt revisor Honorar for utvidede kontrolloppgaver etter bankens ønske Honorar for rådgiving Sum honorar til revisor

18 Ansatte og tillitsvalgtes låneforhold Tusen kroner Lån til ansatte pr Lån til tillitsvalgte pr Lån til selskaper der tillitsvalgte er styremedlem pr Pensjonskostnader og -forpliktelser 9 et har kollektiv pensjonsordning for sine ansatte plassert i livsforsikringsselskap. Forpliktelsen omfatter 71 ansatte og seks pensjonister pr. 31. desember BNbank har i tillegg usikret pensjonsforpliktelse overfor administrerende direktør. For øvrig er ansattes fremtidige mulighet til å tiltre AFP-ordning hensyntatt ved beregning av de usikrede pensjonsforpliktelsene. Beregninger vedrørende de usikrede pensjonsforpliktelsene vises for seg. Pensjonsordningene behandles etter «Foreløpig standard for regnskapsmessig behandling av pensjonskostnader». I henhold til denne standarden skal konsernets pensjonsordninger behandles som ytelsesplaner der de fremtidige pensjonsytelsene er basert på antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. ets kollektive pensjonsordning er en differansepensjonsordning mens de usikrede pensjonsforpliktelsene er bruttopensjonsordninger. Ved verdsettelse av pensjonsmidlene benyttes estimert verdi ved regnskapsavslutningen. Denne estimerte verdien korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet over pensjonsmidlenes flytteverdi. Ved måling av påløpte pensjonsforpliktelser benyttes estimert forpliktelse ved regnskapsavslutningen. Den estimerte forpliktelsen korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet over påløpt pensjonsforpliktelse. Akkumulert virkning av endringer i de underliggende økonomiske og aktuarmessige forhold som har medført at verdien av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser har blitt endret, resultatføres systematisk over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Aktuarmessige beregninger blir foretatt hvert år av livsforsikringsselskapet basert på informasjon fra konsernet. Den regnskapsmessige registrerte pensjonsforpliktelsen er ikke juridisk forpliktende for konsernet. Ved beregningene er følgende forutsetninger lagt til grunn for alle årene % Diskonteringsrente 7,0 Forventet lønnsregulering 3,3 Forventet regulering av løpende pensjoner 2,5 Forventet regulering av folketrygdens grunnbeløp 2,5 Forventet avkastning på pensjonsmidler 8,0 Frivillig avgang for ansatte under 40 år 2,0 Frivillig avgang for ansatte over 40 år 0,0 Andel som benytter seg av AFP-ordning 50,0 Sammensetningen av netto pensjonskostnad 1998 Millioner kroner Nåverdi av årets pensjonsopptjening kollektiv ordning Nåverdi av årets pensjonsopptjening usikrede ordninger Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser kollektiv ordning Forventet avkastning på pensjonsmidler Periodisert arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad 3 2 2

19 Note 9 forts. Avstemming av pensjonsforpliktelser og -midler Millioner kroner Estimert brutto pensjonsforpliktelse kollektiv ordning Avvik pensjonsforpliktelse kollektiv ordning Estimert pensjonsforpliktelse usikrede ordninger Avvik pensjonsforpliktelse usikrede ordninger Estimert verdi av pensjonsmidler Estimert netto pensjonsforpliktelse Arbeidsgiveravgift på estimert netto pensjonsforpliktelse Balanseført netto pensjonsforpliktelse Varige driftsmidler 10 Maskiner, inventar Bygninger og andre Millioner kroner og transportmidler faste eiendommer Sum Anskaffelseskost inkl. oppskrivninger pr Tilgang Avgang til anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivninger pr Bokført verdi pr Uavskrevet rest oppskrivning pr Årets ordinære avskrivninger Bokført gevinst ved salg Prosentsatser for ordinære (lineære) avskrivninger For driftsformål eier konsernet Kongensgt. 18 og Munkegt. 21 på Torvet i Trondheim. Eiendommen har en bokført verdi på 62 millioner kroner pr. 31. desember 1998 og en samlet brutto gulvflate på m 2. Datterselskapet BNkreditt eier ingen driftsmidler pr. 31. desember Andre driftskostnader Millioner kroner Driftskostnader faste eiendommer Avgift til Forretningsbankenes Sikringsfond Diverse driftskostnader Andre driftskostnader Andre kostnader Millioner kroner Engangskostnader kostnadsreduksjonsprogram Førtidspensjonering Overgangskostnader ved innføring av nye IT-løsninger Diverse andre kostnader Andre kostnader Avsetningen inngår i netto pensjonsforpliktelse i balansen.

20 Tap og avsetninger for tap på utlån De forskjellige elementene som inngår i tap og avsetninger for tap på utlån, er omtalt i note Millioner kroner Konstaterte tap utover tidligere års tapsavsetninger Konstaterte tap på engasjementer uten tidligere tapsavsetninger Periodens spesifiserte tapsavsetninger: 0 Økning på engasjementer med avsetning fra tidligere år Avsetning på engasjementer uten tidligere avsetninger Reduksjon på engasjementer med avsetning fra tidligere år Brutto tap på utlån Inngått på tidligere konstaterte tap Tap på utlån Spesifisert avsetning til dekning av tap på utlån pr Konstaterte tap dekket av tidligere års spesifiserte tapsavsetninger Periodens avsetning: 0 Økning på engasjementer med avsetning fra tidligere år Avsetning på engasjementer uten tidligere avsetninger Reduksjon på engasjementer med avsetning fra tidligere år Overføring av spesifisert tapsavsetning til datterselskap Spesifisert avsetning til dekning av tap på utlån pr Uspesifisert avsetning til dekning av tap på utlån pr Overføring av uspesifisert tapsavsetning til datterselskap Periodens uspesifiserte avsetning til dekning av tap på utlån Uspesifisert avsetning til dekning av tap på utlån pr Lån misligholdt mer enn 3 måneder pr Millioner kroner 15 Brutto hovedstol Nedskrivninger Netto hovedstol Lån misligholdt mer enn 3 måneder uten ordinær rentebetjening 1 pr Millioner kroner 1 Brutto hovedstol Nedskrivninger Netto hovedstol Lån uten ordinær rentebetjening 1 pr Millioner kroner 2 Brutto hovedstol Nedskrivninger Netto hovedstol Lån uten ordinær rentebetjening er definert som lån hvor inntektsføringen av renter er stoppet, og som ikke betjenes iht. den opprinnelige låneavtale på vurderingstidspunktet. Som førsteprioritetsinstitusjon kan konsernet likevel få tilgang på inntekter, enten ved tvangsbruk eller ved frivillige løsninger.