Utfordringer og muligheter i landbruket. Og hvor er dere!!! Hva tenker Norges Bondelag eller tenker de???? ved Per Harald Agerup

Transkript

1 Utfordringer og muligheter i landbruket. Hva tenker Norges Bondelag eller tenker de???? Og hvor er dere!!! ved Per Harald Agerup

2 Tema Situasjonsbeskrivelse Landbruksmelding prioriteringer Areal Mat Energi Miljø-klima Næringsutvikling Areal- og ressursforvaltning - vern

3 Urolig matvaresituasjon globalt En rekke land iverksatte eksportforbud 2008 Ris: Brasil, Egypt, Vietnam, India Hvete: Russland, Ukraina, Argentina Dette ble gjort uten konsultasjon med WTO Russland nytt eksportforbud 2010 Lave lagre i USA høsten 2010 Stor usikkerhet for 2011

4 Situasjon i norsk landbruk Reduksjon i jordbruksarealet Import av fôr og føde Økende gjeldsgrad Stort inntektsgap til andre grupper Ikke akseptabel bruksavgang En underfinansiert jordbruksmodell Vederlag til arb og ek Gjeld Egenkapital Bokført kapital

5 Arealnedgang = Faresignal for målet om å beholde et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet

6 Våre prioriteringer Økt mat- og energiproduksjon basert på norske ressurser Utnytte norske ressurser Jordvern Fossilfri og netto energileverandør innen 2030 Øk. rammevilkår: Inntekt og investering

7 Økt mat- og energiproduksjon basert på norske ressurser Nødvendig for å sikre økt innenlands etterspørsel Sikre nasjonal matsikkerhet: Norsk sjølforsyning er i dag bare 50% Klimautfordringer: behov for mer fornybar energi og tilpasning til klimaendringer Oppfylle forbrukerens ønsker om kortreist og norskprodusert mat Kjærlighet til norsk mat

8 Tema 1: God ressursutnyttelse 1. Matproduksjonen må økes i takt med befolkningsveksten 2. Matproduksjonen skal i hovedsak baseres på norsk areal, og i større grad ta utgangspunkt i lokale og nasjonale innsatsfaktorer Hva betyr dette for arealbruken? Og her betyr dere noe!!!!

9 Arealutviklinga siste ti år I perioden har dekar totalt jordbruksareal gått ut av produksjon Ca av dette skyldes innføring av nye gårdskart Det betyr at ca dekar har blitt omdisponert (nedbygd) eller lagt brakk Fulldyrket Innmarksbeite/ overflatedyrka Total Endring Endring Herav effekten av nye gårdskart -140

10 Mål 1: Øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten Alt 1, uendret forbruksmønster: Alt jordbruksareal må opp 9,8 % (d.v.s. økes med nesten 1 million dekar) til 11,1 millioner daa innen 2020 Alt 2, framskriving av trender i forbruksmønsteret: Grovfôrareal: Tilnærmet uendret: Kornareal: Opp dekar dekar til matkorn dekar til fôrkorn (svin, egg, fjørfe) dekar til potet og grønnsaker

11 Mål 2: Øke andelen norske råvarer i kraftfôret Fra 2000 til 2010 har norskandelen i kraftfôret, målt i FEm, gått ned fra 68% til 48%. Norskandelen i kraftfôret tilbake til 2000 (68%) vil innen 2020 kreve økt areal på dekar korn ved forbruksalternativ dekar korn ved forbruksalternativ 2

12 Samlet arealeffekt av Mål 1 og Mål 2 Økt arealbehov i 2020 ved ulike ambisjoner for norsk jordbruksproduksjon (1000 dekar): Mål 1: Økt matproduksjon i takt med befolkningvekst Mål 2: Økt andel norske råvarer i kraftfôret SUM Alt 1: Dagens forbruksmønster Alt 2: Framskriving av endrede forbrukstrender

13 Hvordan kan produksjon og areal økes? Økte inntekter, sikre drift i hele landet Investeringer (tilpasse strukturen til landet, ikke omvendt!) Sterkt importvern Sterkt jordvern Økt bruk av beite, særlig utmark Utnytte arealene med god produksjonsfordeling mellom grovfôr og korn

14 Må stoppe nedbygging av dyrka jord Nydyrking Potensialet er totalt 12,3 mill daa fordelt på 8 mill. daa skog og annet areal 4,3 mill. daa myr Høyere arealproduktivitet Utvikle ytelsesrike planter tilpasset klimaendringer Avlsarbeid/avdrått Grøfting

15 Tema 2: Jordvern Jordbruksarealet utgjør bare 3,2 % av landarealet. Fulldyrket mark utgjør ca 8,4 millioner dekar Ca 1,1 millioner dekar bygget ned siden 1949 (inkludert dekar fulldyrket mark) I 2009 ble dekar bygget ned 1,75 dekar fulldyrket mark pr person tilgjengelig i Norge i 2009 (mot 2,7 dekar/person snitt i verden) En million flere innbyggere i Norge i 2030 Kilde: SSB

16 Nedbygging av dyrka/dyrkbar jord

17 Hvordan hindre nedbygging? Minimum 1,8 da fulldyrket jord i produksjon pr innbygger Myndighet over jordloven overføres til fylkesmannen vi stoler ikke på dere??? Reglene om dispensasjon fra forbudet mot omdisponering av dyrka mark i jordloven må skjerpes betraktelig. Kun lov og omdisponere dyrka mark for nasjonalt viktige samfunnsinteresser. Ved omdisponering av dyrka jord må utbygger sikre nydyrking tilsvarende det dobbelte av det omdisponerte arealet. Egen vernelov for dyrka mark (på linje med naturvernområder)?

18 Tema 3: Fossilfri og netto energileverandør innen 2030 Landbruket stort potensial for produksjon av drivstoff og energi Drivstoff primært fra skogsvirke og avfall (2G bioetanol og biodiesel) Biogass Landbruket kan ta del i verdiskapningen av drivstoff Viktig bidrag for reduksjon av klimagassutslipp Rammebetingelser som gjør produksjon av fornybar energi konkurransedyktig

19 Tema 4: Inntekt og investering Konkurransedyktig inntekt, gode velferdsordninger og et fungerende og oppdatert driftsapparat er helt nødvendig for å nå målet om økt produksjon, sikre fellesgodene og sikre rekruttering

20 Hvorfor inntektsmål? Hva får Staten igjen for det? Hva får vi igjen for det? Hvis inntektsmål Mål på UTVIKLING? Mål på NIVÅ? Jordbruket Andre gr Jordbruket Andre gr

21 Konsekvenser mål - 10 år Forutsetter: Inntektsutvikling andre grupper: 4 % pr år Kostnadsvekst i jordbruket: 2,5 % pr år Økte produksjonsinntekter (pris/volum): 2,0 % pr år Arbeidsproduktivitet: 3 % pr år Kronemessig lik inntektsutvikling som andre mill. kr i økte tilskudd pr år Lavinntektstillegg på kr pr år mill. kr i økte tilskudd pr år

22 Inntektsmålsetting Bønder er selvstendig næringsdrivende med et eget ansvar for inntekt. Gjennom landbrukspolitikken må rammevilkårene utformes slik at yrkesutøvere i jordbruket gis muligheter for en kronemessig lik inntektsutvikling og sosiale vilkår som andre grupper. For å sikre rekrutteringen til næringa må inntektsforskjellene til andre yrkesgrupper reduseres gjennom lavinntektstillegg.

23 Investeringer Anslag investeringsbehov driftbygninger : 53 milliarder kroner Investeringspakke på 14 milliarder i støtte over 10 år, dv.s. 1,4 mrd/år? Trappetrinnsmodell for å sikre variert driftsstruktur tilpasset ressursgrunnlaget

24 Investeringer - tilskudd Mulig utforming av investeringsstøtte: Kostnad (kr) Sats pr. påbegynt million kroner Tilskudd (akkumulert) 1 mill. kr 45% 0,45 mill kr 2 mill. kr 35% 0,8 mill kr 3 mill. kr 25% 1,05 mill kr 4 mill. kr og over 15% 1,2 mill kr Tak 1,0-1,5 mill kr?

25 Vi må ta alle gårdens ressurser i bruk! Landbruket må være offensive i å utnytte alle ressursene som gården har Sikrer inntektsgrunnlaget Ulike tilleggsnæringer utgjør en økende andel av ressursgrunnlaget, og 54% av gårdsbrukene har tilleggsnæringer Fortsatt er det en rekke begrensninger på mulighetene til å utnytte gårdens samla ressurser Myndighetene må arbeide for å legge til rette for næringsutvikling i landbruket Miljøvernmyndighetene har for lite forståelse for landbrukets behov

26 Hva er næringsutvikling? Videreutvikle eksisterende og skape ny næringsvirksomhet med økt lønnsomhet, ved å ta i bruk mange av landbrukets menneskelige og materielle ressurser På godt norsk: alt som øker bondens inntekt og sikrer sysselsetting og bosetting med basis i gårdens og bygdas ressurser

27 Landbrukets utviklingsfond 2010

28 Forvaltning av BU-midlene Jordbruksforhandlinger og partene legger rammene Fylkesvise strategier for næringsutvikling. (Nytt fra 2005) Fylkesmannen i samarbeid med det regionale partnerskapet har laget egne strategier for næringsutvikling. Det regionale partnerskapet fordeler midler mellom IN/FMLA. Viktig arena for Bondelaget regionalt. De regionale IN styrer vedtar strategier for bruk av de bedriftsrettede midlene. Norges Bondelag er representert Noe BU-midler forvaltes av Fylkesmannen, mesteparten av Innovasjon Norge Alle søknader om BU-midler går via kommunal landbruksforvaltning, og avgjøres av IN regionalt

29 Utviklingsprogrammet for klimatiltak i landbruket (6 mill for 2009) Kompetanseheving i jordbruket knyttet til disponering av organisk avfall og biorest Bedre kunnskap om muligheten for rensing/oppsamling av metan i husdyrrom Bedre driftskunnskap om nye spredeteknikker av husdyrgjødsel i jordbruket Økt kunnskap for å redusere jordbrukets behov for og bruk av fossile energikilder Økt kunnskap om binding av karbon i jord Økt kunnskap om lystgassutslipp fra jord Etc.

30 Areal- og ressursforvaltningen legger rammer for næringsutvikling Plan og bygningsloven Stortinget har nylig vedtatt ny plan og bygningslov Landbruksbegrepet Grad av regulering i utmark jfr innføring av hensynssoner Ivaretakelse av rettsikkerhet for grunneiere Egne bestemmelser i randsonen av verneområder Etc. Ny lov om biomangfold erstatter dagens naturvernlov Loven omfatter all bruk av naturressurser i utmark og i sjø Loven bygger på EUs habitatdirektiv Vil videreføre dagens verneregime innføring av nye virkemidler vern av prioriterte arter og utvalgte naturtyper Vil innføre nye prinsipper for høsting Nye erstatningsregler Motorferdsel

31 Bygdenes ressurser Kulturlandskap Matopplevelser Bygningskikk Kulturtradisjoner Lokalkunnskap Dyreliv Infrastruktur Bonden

32 Energiproduksjon landbruket uavhengig av fossil energi innen 2030! Landbruket rår over ressurser som kan utnyttes i energiproduksjon Dette er både en nødvendighet og en mulighet for å skape nye inntekter i landbruket Vannkraft Vindkraft? Bioenergi/biogass/biodrivstoff?

33 Verneområder som ressurser Store sammenhengende områder med fantastisk natur Representerer det ekte og rene En mangfoldig fauna Særlig nasjonalparkene blir regnet som juveler i et lands naturmangfold IUCN undersøkelse viser at 55% av verdens turister besøker verneområder. (IUCN=Verdens naturvernunion)

34 Utfordringer Mye fokus på vern og lite på bruk av verneområder Fjellteksten må realiseres i praksis. Det vil si at forskrifter og forvaltningsplaner må tilpasses behovet for utvikling av reiselivet. For eksempel begrenset mulighet for ny bruk av driftsbygninger i landbruket Markedsføringen av verneområdene må bli bedre. Hvordan komme dit, overnatting med mer. Forvaltning, skjøtsel og bruk av områdene. Utfordringer mht gjengroing. Bevisstgjøring og mobilisering rundt egne ressurser

35 Hva sier reiselivsstrategien? Regjeringen vil jobbe aktivt for å tilrettelegge for skånsomt reiseliv i verneområdene våre og ønsker på en bærekraftig måte å gjøre nasjonalparker og andre større verneområder mer tilgjengelige for brukerne. I randsonen er det et potensial for næringsutvikling, men det forutsetter at aktivitetene er innrettet på en skånsom måte. Gode fremkomstmuligheter og muligheter for overnatting i randsonene sparer verneområdene og gjør dem samtidig tilgjengelige.

36 Hva må til for å utnytte disse ressursene? Markedsføring Samarbeid Produktutvikling Gode rammebetingelser

37 Produktutvikling Produktutvikling vil fremdeles være viktig for å nå nye markeder og kundegrupper. Fremdeles mange muligheter å ta tak i på bygda. Særlig i skjæringspunktet landbruk og tradisjonelt reiseliv. Viktig med bevisstgjøring for å se mulighetene. Foto; Stian Stensland

38 Gode rammebetingelser Sikring av bygdene og verneområdene som ressurser for reiselivet krever gode rammebetingelser på flere områder. Betingelser som sikrer et levende landbruk i hele landet er sentralt blant annet i forhold til bosetting og kulturlandskap. En god distriktspolitikk med fokus på veier, kulturtilbud og andre områder som er nødvendig for bosetting og verdiskapning på bygda. Forutsigbare rammebetingelser i forhold til næringsutvikling (skatt, avgift, lover og forskrifter)

39 Gode eksempler Fra dal til fjell Utvikle nye turkonsepter og reiselivsprodukter hvor DNTs tilbud i fjellet kobles sammen med gårdsturisme, lokal kultur og tradisjoner Styrke allerede etablerte gårdsturismebedrifter og DNT hytter Bedre utnyttelse av den lokale infrastrukturen som landbruket og DNT representer

40 Gode eksempler Jostedal Hotell Laila Gjerde driver gård med melkeproduksjon og kjøtt Bruker råvarene fra gården rett inn i hotelldriften Ligger i tilknytning til Jostedalsbreen 42 senger Mange av gjestene er turister, som kun reiser rundt for å besøke nasjonalparker. Godt samarbeid med breførerlag, breheimsenter med mer, Dette gir helhetlig og godt reiselivsprodukt

41 Vi får Norge til å gro!

42