Årsberetning og årsmelding Layout og produksjon: Info NTFK Trykk: Kopisenter NTFK

Transkript

1

2 Årsberetning og årsmelding 2007 Layout og produksjon: Info NTFK Trykk: Kopisenter NTFK

3 Årsberetning og årsmelding for 2007 FORORD: I dette dokument fremlegges Nord-Trøndelag fylkeskommunes beretning og årsmelding for Mens kommuneloven har bestemmelser for fremleggelse av beretning står en friere i utforming av årsmeldingen. I kommunelovens 48 er det gitt regler om utarbeiding og innholdet i denne. Alle kommuner skal utarbeide årsberetning og det er gitt bestemmelser om at årsberetningen skal inneholde:.opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke framgår av årsregnskapet, samt om andre forhold som har vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Årsmeldingen er en rapportering fra hver enkelt sektor. I tillegg til dette dokumentet legger hver enkelt sektor fram egen trykt årsmelding. Det er også utarbeidet årsmelding for hver enkelt virksomhet som fylkestinget har ansvaret for. Høyres gruppeleder Gunnar Viken takket av fylkesordfører Erik Bartnes under fylkestingets samling i Snåsa i juni Gunnar Viken ble valgt til ny fylkesordfører under fylkestingets konstituerende møte i oktober.

4 Innholdsfortegnelse Beretning for regnskapsåret Driftsregnskapet, resultatutvikling 7 Balanseregnskapet, finansiell status og utvikling 13 Fylkeskommunens finansforvaltning 15 Likestilling 18 KOSTRA - tall (kommune-stat-rapportering) 19 Årsmelding Valget ga «regjeringsskifte» 22 NTE ble AS 23 Imot storregion 23 Valgte nytt fylkesråd 24 Videregående opplæring 25 Nøkkeltall 26 Tjenesteområder 29 Personalsituasjonen 3 Regional utviklingsavdeling 3 Strategiske planer redskap i utviklingsarbeidet 4 Arbeidsmåter viktige samarbeidsorganer 5 Næringsutvikling 6 Arealforvaltning, energi, miljø og friluftsliv 40 Samferdsel 41 Ansvar og organisering 43 Kultur 43 Kulturminner 44 Museum og arkiv 45 Plan for profesjonell kunst 46 Fylkesgalleriet 47 Fylkesbiblioteket 47 Nord-Trøndelag Teater 48 Musikk i Nord-Trøndelag 48 Barn og unge generelt: 49 Store prosjekt: 50 Tannhelse og folkehelse 51 Tjenestetilbudet 52 Folkehelse 53 Personalsituasjonen 55 Administrasjonsavdelingen 55 Arkivtjenester 57 Økonomifunksjonen 57 Innkjøpstjenesten 57 Intern drift

5 Beretning for regnskapsåret 2007 Nord-Trøndelag fylkeskommune ved fylkeskassen hadde et regnskapsmessig mindreforbruk eller overskudd i 2007 på 48,6 mill. kroner. Dette var i overkant av tilsvarende resultat i drift i 2006, på 48,2 mill. kroner. Merinntekt vedrørende øremerkede midler, innsparing i sektorene (virksomhetene) samt merinntekter innenfor eksterne finansieringsposter som renter og garantiprovisjon, var hovedårsaker til mindreforbruket i Den likvide og finansielle situasjonen for øvrig ble ytterligere styrket i 2007 i forhold til Det vises til etterfølgende kommentarer og til årsregnskapet for 2007 med noter. Fylkeskommunen hadde en samlet forvaltning i 2007 på 1873 mill. kroner. Dette var tilgang på midler til drift og investering samlet og var eksklusive NTE. Tilsvarende sum midler til forvaltning i 2006 var på 1740 mill. kroner. Av disponible midler i 2007, ble 1607 mill. kroner brukt i drift, 107 mill. kroner til investering i anleggsmidler, 80 mill. kroner til å betjene lån og lånerenter samt til å finansiere noe utlån og aksjekjøp (ikke NTE). Udisponerte midler på 79 mill. kroner sammen med ubrukte lånemidler, ga en samlet styrking av arbeidskapitalen (likviditeten) på 195 mill. kroner Drift Udisponert 1607 Investering Renter,avdrag, utlån Figur 1 Figur 1: Slik brukte vi 1873 mill. kroner (tall i I figur mill. 2 kr) vises utviklingen i netto driftsresultat med avvik fra revidert budsjett. Dette er resultatet før interne finansieringsposter, som er bruk eller styrking av egenkapitalen ved fonds. I tillegg vises i figuren utviklingen i regnskapsmessig mindreforbruk (mill. kroner) Regnskapsmessig mindreforbruk Budsjett Netto driftsresultat Figur 2: Utviklingen i netto driftsresultat 5

6 Sammendrag nøkkeltall for drift, investering og balanse Drift Beskrivelse Regnskap 2007 Revidert budsjett 2007 Avvik Regnskap 2006 %-endring Brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter 86,0 70,3 15,7 77,8 10,5 2 Overføringer med krav til motytelse (øremerkede tilskudd, momsrefusjoner, refu. sykepenger/nav, refu. fra kommuner annet) 380,2 283,1 97,1 309,5 22,8 3 Rammetilskudd 587,8 588,9-1,1 562,3 4,5 4 Inntektsutjevning 106,7 103,6 3,1 108,3-1,5 5 Inntekts- og formuesskatt 416,2 419,7-3,5 418,4-0,5 6 Andre frie inntekter og tilskudd som konsesjonskraftinntekt, tilskudd fra kommuner og fylkeskommuner 33,1 29,0 4,1 28,5 16,1 7 Sum driftsinntekter 1 610, ,6 115, ,8 7,0 8 Lønn og sosiale utgifter 770,6 750,2-20,4 726,3 6,1 9 Varer og tjenester i egenproduksjon 389,0 366,4-22,6 346,5 12,3 10 Kjøp av tjenester eksternt (bla vei, samf.) 276,3 267,7-8,6 258,5 6,9 11 Overføringer; regional utvikling mv 280,0 287,7 7,7 281,6-0,6 12 Fordelte utgifter -109,0-54,4 54,6-91,5 19,1 13 Avskrivninger (se linje 18) 45,5 45,5 0,0 44,8 1,6 14 Sum driftsutgifter 1 652, ,1 10, ,2 5,5 15 Brutto driftsresultat -42,4-168,5 126,1-61,4-30,9 16 Renteinntekter, eieruttak og avdrag på utlån 165,2 142,5 22,7 147,3 12,2 17 Renteutgifter og avdrag på innlån 73,2 67,1-6,1 56,5 29,6 18 Motpost årets avskrivninger 45,4 45,4 0,0 44,8 1, Netto driftsresultat (før interne finansieringstransaksjoner/fonds) Netto bruk av og avsetning til fonds (intern finansiering) 95,0-47,7 142,7 74,2 28,0-46,4 47,7-94,1-26,0 78,5 21 Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) 48,6 0,0 48,6 48,2 0,8 22 Netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter 5,9-3,2 9,1 4,9 20,4 Investering 23 Investering i anleggsmidler 106,9 217,5-110,6 92,1 16,1 24 Totale investeringer 2007/sum finans.behov 122,8 226,1-103,3 117,6 4,4 25 Bruk av lån 76,8 194,3-117,5 63,8 20,4 26 Annen finansiering 46,0 31,8 14,2 53,8-14,5 27 Lånefinansiering i % av anleggsmidler 71,8 89,3-17,5 69,3 3,6 Balanse 28 Sum anleggsmidler 6 244, ,7 177,4 29 Sum omløpsmidler 657,7 478,3 37,5 30 Kortsiktig gjeld 313,5 329,9-5,0 31 Langsiktig lånegjeld 701,4 548,0 28,0 32 Pensjonsforplikteklser 1 401, ,2 7,6 33 Egenkapital 4 485,3 547,9 718,6 34 Sum gjeld og egenkapital 6 901, ,0 152,9 35 Likviditetsgrad 1 2,1 1,5 44,8 36 Egenkapitalandel 65,0 20,0 225,0 37 Arbeidskapital (omløpsmidler-kortsiktig gjeld) 344,2 148,4 131,9 38 Arbeidskapital i % av sum driftsinntekter 21,4 9,8 118,4 6

7 Tabellen viser hovedtall for drift og investering med avvik fra revidert budsjett. For slike hovedposter med tillegg av balanseposter, vises utviklingen eller endringen fra 2006 til 2007 (høyre kolonne). Det er også lagt inn noen sentralt forholds- eller nøkkeltall. Mindreforbruket i 2007 på 48,6 mill. kroner (linje 21) kan oppsummert forklares ut fra følgende og der minus foran er negative avvik i forhold til revidert budsjett: Forklaring på regnskapsmessig drift 2007 avvik 2007 (mill. kroner) Sentral drift Skatt og inntektsutjevning - 0,4 Rammetilskudd - 1,1 Kompensasjon invest.mva - 8,3 Pensjonsoppgjør, diverse felles - 3,2 Konsesjonskraftinntekt 1,2 Rente- og garantiinntekter, utbytte 18,5 Renteutgift, lånekost - 6,4 Sum sentrale inntekter og utgifter 0,3 Sektorene Avvik netto driftskost sektorene 48,3 Sum avvik/positivt resultat ,6 Linjene i tabellen over med sentrale regnskaps- og nøkkeltall, er kommentert nærmere nedenfor, strukturert etter hovedområdene i regnskapet. Driftsregnskapet, resultatutvikling Brutto driftsresultat (linjene 1-15) Brutto driftsresultat er sum inntekter med fradrag for utgifter i ordinær drift inklusive avskrivninger. Dette var negativt i 2007 med 42,4 mill. kroner og må ses i sammenheng med planlagt forvaltning av netto eksterne finansieringstransaksjoner. Budsjettert negativt brutto driftsresultat var 168,5 mill. kroner. Driftsinntekter (linjene 1-7) Sum driftsinntekter var på 1610 mill. kroner og var 115,4 mill. kroner over revidert budsjett. Økningen i driftsinntektene fra 2006 til 2007 var på 7 %. De største avvikene i forhold til revidert budsjett, var brukerbetalinger samt øremerkede tilskudd og refusjoner med til sammen 113 mill. kroner. Driftsinntektene har utviklet seg de fire siste årene som følger: Driftsinntekter i mill. kroner Brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter 86,0 77,8 74,5 64,3 Statlige overføringer, tilskudd og refusjoner 380,2 309,5 287,6 320,3 Rammetilskudd 587,8 562,3 539,2 552,0 Inntektsutjevning 106,7 108,3 88,1 74,1 Skatteinntekt 416,2 418,4 384,8 352,2 Andre overføringer inklusive konsesjonskraft 33,1 28,5 37,8 26,1 SUM driftsinntekter 1 610, , , ,0 7

8 Skatt og inntektsutjevning i 2007 var samlet 0,4 mill. kroner lavere enn revidert budsjett. Sammenlignet med de øvrige fylkeskommunene, har utviklingen for øvrig vært som følger: Beløp i mill. kroner Skatteinngangen for Nord-Trøndelag 416,2 418,3 384,8 352,2 Prosentvis nedgang (-)/vekst fra foregående år - 0,5 % 8,7 % 9,2 % - 5,9 % Prosentvis nedgang/vekst alle fylkeskommuner - 0,25 % 11,5 % 12,1 % - 6,4 % Inntektsutjevning 106,7 108,3 88,1 74,1 Sum skatt og inntektsutjevning 522,9 516,4 475,1 426,3 Sum skatt/innt.utjevning i % av landsgjennomsnittet 96,5 % 96,2 % 96,7 % 97,2 % For nærmere omtale av skatt og inntektsutjevning, vises til punkt 2.2 i årsregnskapet. Driftsutgifter (linjene 8-14) Hovedpostene for driftsutgifter har i følge regnskapet utviklet seg som følger: Utvikling driftsutgifter kr Lønn inklusive sosiale utgifter Varer og tjenester, egenproduksjon Varer/tjenester, erstatter egenprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum Sum driftsutgifter i 2007 var 5,5 % høyere enn tilsvarende i 2006, men 10,7 mill. kroner lavere enn revidert budsjett for Samlet positivt avvik for driftsinntekter og driftsutgifter på henholdsvis 115,4 og 10,7 mill. kroner, ga positivt avvik for brutto driftsresultat på 126,1 mill. kroner. Lønn og sosiale utgifter som var 46,6 % av sum driftsutgifter, var i 2007 på til sammen 770,6 mill. kroner. Dette var 20,4 mill. kroner eller 2,7 % høyere enn revidert budsjett og 6,1 % over tilsvarende i Lønn og sosiale utgifter er vist i tabellen nedenfor, summert pr. sektor. I tillegg vises skyss og kost for ombud og tjenestemenn som sumlinje; ikke fordelt på ansvar. Sektor Felles 0-6 Beskrivelse Regnskap 2007 Revidert budsjett 2007 Avvik Regnskap 2006 Pensjonsoppgjør, virksomhet 19 felles Innberetningspliktig skyss og kost ombud/ tjenestemenn (kto.gruppe 116*) Fylkesordfører, fylkesting Politisk virksomhet, ledelse, stab Utdanning / videregående opplæring Helse og sosial Regional utvikling Kultur Kontroll og tilsyn Sum lønn og sosiale utgifter Avviket fra budsjett skyldtes dels aktivitetsavvik og noe feilbudsjettering. Imidlertid må avviket spesielt innefor utdanning, ses mot sykelønnsrefusjoner. Disse var for utdanning 15 mill. kroner over budsjettert i

9 Utgifter til egenproduksjon var til sammen 389 mill. kroner, som var 22,6 mill. kroner over revidert budsjett. Utgiftsgruppen dekket innkjøp av varer og tjenester til fylkeskommunens egen ordinære drift. Vedlikehold av fylkesveier inngikk her med 82,3 mill. kroner. Utgifter til samferdsel som buss-, båt- og fergetransport, inngår i gruppen av utgifter som erstatter egenproduksjon. Dette var den vesentligste belastningen her i 2007 med 190 mill. kroner. Det inngikk for øvrig i denne gruppen kjøp av undervisningstjenester, tannhelse-tjenester samt revisjonstjenester. Sum innkjøp som erstattet egenproduksjon var på 276,3 mill. kroner, som var 8,6 mill. kroner over revidert budsjett. Overføringer på utgiftssiden var i hovedsak regionale utviklingsmidler og tiltak gjennom Innovasjon Norge, andre fylker og kommuner og tiltak rettet direkte mot virksomheter. Slike tiltak er regulert av Regionalt Utviklingsprogram (egen rapport utarbeides til fylkestinget våren 2008). En oppsummering av driftsinntekter og driftsutgifter i 2007, korrigert for interne utgifts-fordelinger, kan illustreres som følger - tall i mill. kroner: Inntekter Utgifter , ,6 276, Konsesj.kraft, andre overføringer Skatteinntekt Inntektsutjevning Rammetilskudd Statl overføringer, ørem tilskudd Brukerbet, salg-/leieinnt Avskrivninger Overføringer Erstatter egenprod. Egenprod netto Lønn og sos.utgifter Figur 3 Netto driftsresultat (linjene 16-19) Figur 4 Netto driftsresultat står sentralt i vurderingen av fylkeskommunens økonomi, både faglig og i henhold til regnskapsforskriften. Brutto driftsresultat korrigert for eksterne finansieringstransaksjoner og motpost for avskrivninger, ga netto driftsresultat. Eksterne finansieringstransaksjoner var renteinntekter, garantiprovisjon og utbytte, samt at avskrivningene ble erstattet med avdrag på lån. I tillegg ble det belastet for lånerenter og -omkostninger. Se eget avsnitt nedenfor om fylkeskommunens finansforvaltning. Garantiprovisjonen som var på 5,6 mill. kroner, hadde sammenheng med at fylkeskommunen har stilt garanti for lån tatt opp i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS (forkortet til NTE Holding AS). Slik garantiforpliktelse på til sammen 2263,7 mill. kroner, oppsto i forbindelse med omdanning av NTE FKF (fylkeskommunalt foretak) til NTE Holding AS i Det vises bl.a. til fylketingets saker 07/9 og 07/54, den siste om garantistillelser og garantiprovisjon. 9

10 Netto driftsresultat i 2007 var på 95 mill. kroner. Dette var 142,7 mill. kroner bedre enn tilsvarende i revidert budsjett og 28 % høyere enn i Figur 5: Utviklingen i netto driftsresultat i % av driftsinntektene: ,2 1,0 4,9 Eksterne finansieringstransaksjoner har utviklet seg som følger (beløp i 1000 kr.): 5, Hovedårsaken til det positive avviket fra revidert budsjett, var et bedre brutto driftsresultat enn forventet, noe som er kommentert foran, samt høyere netto renteinntekter og garantiprovisjon enn budsjettert. Renteinntekter og utbytte 2007 Rev bud 2007 Avvik Uttak/utbytte fra NTE Holding AS (NTE FKF i 2006) Utbytte fra selskaper øvrig Renteinntekter og garantiprovisjon SUM Renteutgifter/avdragsutgifter 2007 Renteutgifter og lånekostnader Avdragsutgifter innlån SUM Rev bud Avvik Tilbakeførte avskrivninger Betalte avdrag på lånegjeld på 39,5 mill. kroner i 2007, var over det dobbelte av minstekravet i henhold til kommuneloven. Regnskapsmessig mindreforbruk / overskudd i 2007 (linje 21) Regnskapsmessig mindreforbruk i 2007 var på 48,6 mill. kroner. Dette var netto driftsresultat korrigert for avsetninger til fonds og bruk av fonds (de interne finansieringstransaksjonene). Bruk av og avsetning til fond har utviklet seg som følger (1000 kr.): Intern finansiering Regnskap 2007 Rev bud 2007 Avvik 2007 Regnskap 2006 Bruk av udisponert fra tidligere år (hovedsaklig gjenbevilgning) Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fonds Sum inntekter fra fonds/overskudd

11 Overført til investeringsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fonds Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetning SUM intern finansiering netto (bruk av fonds avsetning til fonds) Avviket i avsetning til bundne fonds var ikke budsjetterte avsetninger av eksterne, øremerkede tilskudd. Dette gjaldt spesielt innenfor RUF, kultur og utdanning. Fonds- og overskuddsdisponering (overskudd 2006) var for øvrig i henhold til vedtak i fylkestinget. Sektorenes netto driftsutgift Fylkeskommunens virksomheter måles etter netto drifts-/utgiftsramme, som i 2007 var på samlet 1324,2 mill. kroner. Virksomhetenes samlede forbruk oppsummert pr. sektor, var på 1275,9 mill. kroner. Dette ga et mindreforbruk på 48,3 mill. kroner i forhold til revidert budsjett og var hovedårsaken til fylkeskommunens overskudd i Detaljer i sektorenes netto driftsutgifter framgår av årsregnskapets punkt 2 (tabellen innledningsvis i dette dokumentet er bruttotall). Hovedårsakene til det positive avviket i netto driftsutgifter, var forskjørvet aktivitet, inn-sparinger og opprettinger fra tidligere år, spesielt innenfor sektor 1 og 2. Utviklingen og fordelingen av netto driftsramme har vært som følger (mill. kroner): Beskrivelse Regnskap 2007 Revidert budsjett 2007 Avvik Regnskap 2006 Regnskap 2005 Fylkesordfører, fylkesting 4,7 4,2-0,5 3,6 4,1 Politisk virksomhet, ledelse, stab 79,3 88,8 9,5 75,2 78,0 Utdanning / videregående opplæring 755,6 771,9 16,3 703,9 681,8 Helse og sosial 63,7 63,4-0,3 51,7 51,6 Regional utvikling 318,9 341,4 22,5 312,3 299,6 Kultur 51,1 50,2-0,9 40,0 55,9 Kontroll og tilsyn 2,6 4,3 1,7 3,8 3,7 Sum sektorene 1 275, ,2 48, , ,7 Nettoutgiften eller resultatet pr. sektor var etter bruk av og avsetning til fonds, hovedsakelig bevegelser mot bundne fonds. Investeringsregnskapet. Utdrag fra investeringsregnskapet er vist i linjene i innledende tabell. Investering i bygg og anlegg i 2007 var samlet på 106,9 mill. kroner, mot budsjettert 217,5 mill. kroner. Forskjøvet investering i skolebygg og fylkesvei, var hovedårsakene til investeringsavviket. Det vises til nærmere kommentarer i årsregnskapets punkt

12 Fylkeskommunens investeringsregnskap for 2007 i sammendrag (mill. kroner): Beskrivelse Regnskap 2007 Revidert budsjett 2007 Avvik Regnskap 2006 Salg av driftsmidler og fast eiendom 5,3 0,6 4,7 9,4 Refusjoner fra kommuner mv 13,5 10,8 2,7 12,7 Sum inntekter 18,8 11,4 7,4 22,1 Sum investeringsutgifter 106,9 217,5 110,6 92,1 Finansieringstransaksjoner Utlån 3,9 4,5 0,6 6,3 Kjøp av aksjer og andler (ekskl. NTE Holding AS) 3,4 3,2-0,2 1,6 Inndekning av tidligere års merforbruk 1,0 0,0-1,0 3,4 Avsatt til ubundet kapitalfond (invest.) 5,5 0,9-4,6 12,2 Øvrig (bundet fond, likviditetsreserve) 2,0 0,0-2,0 2,0 Sum finansieringstransaksjoner 15,8 8,6 7,2 25,5 Finansieringsbehov investeringer 103,9 214,7 110,8 95,5 Finansiering Bruk av lån 76,8 194,3-117,5 63,8 Overført fra drift 11,5 11,5 0,0 4,1 Bruk av ubundet kapitalfond 8,3 2,9 5,4 6,9 Bruk av disposisjonsfond 3,1 3,5-0,4 18,2 Finansiering øvrig 4,2 2,5 1,7 2,5 Sum finansiering investeringer 103,9 214,7-110,8 95,5 Sum investeringsutgift på 106,9 mill. kroner, som svarer til investering i anleggsmidler i 2007, kan spesifiseres på investeringsgrupper og sektorer som følger (mill. kroner): Kat Beskrivelse Regnskap Rev.bud. Avvik 1 Administrative prosjekt Sektor politisk virksomhet, ledelse og stab Bygge- og eiendomsforvaltningsprosjekt Utstyr, transportmiddel og lign. i investeringregnskapet Skolesaken Sektor utdanning Utstyr, transportmiddel og lign. i investeringregnskapet Sektor helse og sosial Bygge- og eiendomsforvaltningsprosjekter/vei Sektor regional utvikling Utstyr, transportmiddel og lign. i investeringregnskapet Sektor kultur Sum Avviket (mindreforbruk) fra revidert budsjett i 2007 for investering i skolebygg var 101,8 mill. kroner. Veiinvesteringer på 43 mill. kroner var registrert under regional utvikling, og var 14 mill.kroner lavere enn budsjettert. Egenfinansieringsgraden av sum investering i anleggsmidler i 2007 var på 28,2 %. Tilsvarende var 30,7 % i

13 Balanseregnskapet, finansiell status og utvikling Hovedpostene i balanseregnskapet med nøkkeltall er gjengitt i innledende tabell, linjene Sum aktiva tilsvarende sum gjeld og egenkapital, var pr på 6901,8 mill. kroner. Egenkapitalen var herav på 4485,3 mill. kroner mot 547,9 mill. kroner i Egenkapital-andelene var ut fra dette på henholdsvis 65 % og 20 %. Se nærmere kommentar nedenfor. Hovedpostene i balansen pr kan illustreres som følger (mill. kroner): Eiendeler Gjeld og egenkapital Utstyr, maskiner, transp.midler Utlån Omløpsmilder Eiendom og anlegg Pensjonsmidler Aksjer og andeler Kortsiktig gjeld Langsiktig lånegjeld Pensjonsforpliktelser Egenkapital Figur 6 Figur 7 Likviditeten og fylkeskommunens soliditet ble styrket i forhold til 2006 og oppfattes som tilfredsstillende. Utvikling i arbeidskapital/likviditet (beløp i mill. kroner): , , ,6 148, ,7 9, Figur 8: Utvikling i arbeidskapitalen Figur 9: Arbeidskapitalen i prosent av driftsinntekt I anleggsmidler inngår fast eiendom, anlegg og utstyr. Dette var i 2007 på til sammen 1104 mill. kroner. Utstyr var herav på 35 mill. kroner. Samlet var dette en økning på 47 mill. kroner fra 2006, hovedsakelig innenfor eiendom og anlegg. 13

14 Omløpsmidlene og utviklingen i disse kan spesifiseres som følger (1.000 kr.): Beskrivelse Kasse, postgiro, bankinnskudd (se kommentar etter tabell) Kortsiktige fordringer Obligasjoner, aksjer og andeler Premieavvik pensjon (positivt) Sum Driftslikvider som omfattet kasse/bank, inneholdt bundne midler for skattetrekk og fond pr på til sammen 67,6 mill. kroner. Skattetrekkskonto herav var på 30 mill. kroner. Tatt hensyn til dette, var driftslikviditeten netto positiv med 421,6 mill. kroner. Om premieavvik og pensjon for øvrig vises til note 2 i årsregnskapet. Langsiktig gjeld omfattet pensjonsforpliktelsene og langsiktige eksterne lån, til sammen 2103 mill. kroner. Pensjonsforpliktelsene for KLP og SPK (Statens pensjonskasse) var samlet på 1402 mill. kroner. Dette var inklusive arbeidsgiveravgift for netto pensjonsforpliktelse. Langsiktig lånegjeld pr var på 701,4 mill. kroner mot 548 mill. kroner ved utgangen av Dette var en netto økning fra 2006 til 2007 på 153,4 mill. kroner. Lånegjelden i forhold til sum driftsinntekter var pr på 43,5 % mot 36,4 % i Sum rente- og avdragbelastning i forhold til sum driftsinntekter, var i 2007 på 4,5 %. Tilsvarende for 2006 var på 3,75 %. Betalte avdrag i 2007 på 39,6 mill.kroner var det dobbelte av minstekravet i henhold til kommunelovens regler. Det vises til egen avsnitt nedenfor om fylkeskommunens finansforvaltning. Kortsiktig gjeld pr var på 313,5 mill. kroner og besto av følgende: Annen kortsiktig gjeld 02,2 mill. kroner Akkumulert negativt premieavvik 11,3 mill. kroner (se også under omløpsmidler). Ved utgangen av 2006 var kortsiktig gjeld på 329,9 mill. kroner. Egenkapitalen Egenkapitalen pr var på 4485,3 mill. kroner. Tilsvarende ut 2006 var på 547,8 mill. kroner. Hovedpostene i egenkapitalen var fonds, årsresultatet, likviditetsreserven samt kapitalkontoen. Hovedårsaken til den betydelige økningen i egenkapitalen, var registreringen av aksje-innskuddet (100 % eierandel) i NTE Holding AS i Aksjeinnskuddet svarte til justert netto egenkapital i morselskapet pr , og var på 3840,8 mill. kroner. Innskuddet ble ført mot anleggsmidler og til kredit for kapitalkonto under egenkapitalen i balansen (se utviklingen i kapitalkontoen i tabellen nedenfor). Aksjer og andeler er nærmere spesifisert og kommentert i note 5 til årsregnskapet. Egenkapitalen i prosent av sum egenkapital og gjeld, egenkapitalandelen, var på 65 % pr Tilsvarende var 20 % i 2006 og 18 % ved utgangen av Ser en bort fra aksjeinnskuddet i NTE Holding AS, var egenkapitalandelen i 2007 på 21 %. 14

15 Innholdet i og utviklingen av egenkapitalen kan for øvrig spesifiseres som følger (1.000 kr.): Beskrivelse Disposisjonsfond (se kommentar nedenfor) Bundne driftsfond; øremerkede midler inklusive bundne RUF-midler Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond (øremerkede midler veiinvestering) Regnskapsmessig mindreforbruk (årets driftsresultat) Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet Likviditetsreserven (inklusive tidligere prinsippendringer) Kapitalkontoen Sum egenkapital I dette bildet er positiv egenkapital uten fortegn. Disposisjonsfondet pr omfattet sentralt disposisjonsfond på 32,1 mill, kroner, egenkapital/overskudd RUF på samlet 18,1 mill. kroner, kultur med 24,5 mill. kroner og øvrige virksomhetsavsetninger med i alt 13,8 mill. kroner. For RUF bl.a. kommer i tillegg avsetning under bundne driftsfond med i alt 46 mill. kroner. Likviditetsreserven pr korrigert for effekten av tidligere prinsippendringer (egne balansekonti), var positiv med 24 mill. kroner. Fylkeskommunens finansforvaltning Reglement for finansforvaltning er fastsatt av fylkestinget i sak 27/2003 Budsjettreglement og finansreglement for Nord-Trøndelag fylkeskommune. Reglementet ble justert i fylkestingets sak nr. 81/2006. Endringen besto i en utvidelse av plasseringsmulighetene. Fylkestinget har delegert myndighet til fylkesrådet til å foreta disposisjoner innenfor reglementet. Fylkesrådet har videredelegert fullmakt til administrasjonssjefen. Reglementet inneholder bl.a. en intensjon om lav risikoprofil. I tråd med dette er det fastsatt retningslinjer både for plasseringer og låneforvaltning. Reglementet inneholder videre bestemmelser om rapportering (pkt. 11). Hensikten er å informere fylkestinget om finansforvaltningens faktiske resultater, samt eksponering i forhold til de rammer og retningslinjer som er fastsatt i strategien. Rapportering skal innarbeides som en del av den løpende rapporteringen (drifts- og årsrapporteringen). Når det gjelder plasseringer, er det foruten bankinnskudd i henhold til bankavtalen med Sparebank 1 Midt-Norge, plassert 30 mill. kroner i Grong sparebank og 10 mill. kroner i Hegra sparebank. Det er videre plassert 2,9 mill. kroner i KLP Fondsforvaltning. 48,5 mill. kroner er plassert i ansvarlig kapital i Sparebank 1 Midt-Norge og 25 mill. kroner i obligasjon i Sparebank 1 Nordvest, som deler av overskuddslikviditeten. Sum bankinnskudd og plasseringer varierer gjennom året, og utgjorde om lag 498 mill. kroner ved årsskiftet. Plasseringene i Grong sparebank og Hegra sparebank er distriktspolitisk motivert, men innenfor regelverk og bankavtale. Plasseringene i Sparebank 1 Midt-Norge og Sparebank 1 Nordvest er foretatt til vilkår knyttet til 3 måneders Nibor-rente med et tilegg. Det er ikke foretatt kortsiktige plasseringer i aksjer eller aksjefond, eller i direkte eie i verdipapirer. Det er ikke inngått avtale om aktiv forvaltning. 15

16 Samlet inntekt på innskudd og plasseringer var i 2007 betydelig høyere enn budsjettert. Hovedårsaken var høy likviditet, noe som skyldes etterslep i investeringsaktiviteten, spesielt i utdanningssektoren. De fleste rentesatsene på innskudd og plasseringer er knyttet til 3-måneders norsk interbankrente, som pr var på 5,89 %. Beregnet ut fra den, var gjennomsnittlig nivå på innskudds- /plasseringsrente på om lag 6,0 % pr Fylkestinget har i reglementet fastsatt konkrete retningslinjer for forvaltning av gjelds-porteføljen og øvrige finansieringsavtaler. Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde ved utløpet av 2007 en låneportefølje på 701 mill. kroner, hovedsakelig fordelt på lån fra kredittforetak med 596 mill. kroner og fra livsforsikring (KLP) med 105 mill. kroner. Lånevolumet har økt med 153 mill. kroner fra forrige årsskifte, da volumet var på 548 mill. kroner. Långiverne er Kommunekreditt (54 %), Kommunalbanken (31 %) og KLP (15 %). Porteføljen er sammensatt av lån med fast rente og flytende rente. I tillegg er deler av låneporteføljen sikret fast rente ved hjelp av såkalte rentebytteavtaler på til sammen 282,5 mill. kroner. Ved utgangen av året var således 61 % låneporteføljen sikret med fast rente, mot 63 % for ett år siden. 39 % hadde flytende rente. Det billigste innlånet har en rente på 4,32 % p.a., mens det dyreste har en rente på 5,89 % p.a. Gjennomsnittlig lånerente ved utgangen av året var 5,03 %, mens den var 4,28 % ved utgangen av 2006, 3,47 % ved utgangen av 2005 og 4,93 % ved utgangen av Budsjettert låneopptak for 2007 ble gjennomført med 193 mill. kroner. Avdragsnivået ble tilpasset det budsjetterte på 39,6 mill. kroner. I løpet av året har rentebinding utgått på ett lån (ca 82 mill. kroner), mens det er gjennomført rentebindingsavtaler på til sammen 100 mill. kroner. Fylkeskommunen har ingen lån sammen med andre, og har ikke tatt opp lån i utenlandsk valuta. Ingen eiendeler er pantsatt. Fylkeskommunen benytter seg av ekstern bistand i arbeidet med låneporteføljen. Utviklingen i eksterne lån/langsiktig gjeld (1.000 kr.): Inngående balanse Nye innlån - betalte avdrag + endringer pensjonsforpliktelser - sletting av lån Utgående balanse Utviklingen i pensjonsforpliktelser, som inngår i langsiktig gjeld (1.000 kr.): Pensjonsselskap Statens pensjonskasse inkl. arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse KLP Forsikring inkl. arbeidsgiveravgift netto pensjonsforpliktelse Sum pensjonsforpliktelse

17 Låneporteføljen pr I detalj kan innlån pr spesifiseres som følger: Lån Lånegiver Lånebetingelser Saldo 2007 Saldo 2006 Saldo 2005 Arbeidsdirektoratet Vårtun Vårtun Lån fra forretnings- og sparebanker Sparebank1 Midt-Norge Bankavtalen Lån fra kredittforetak Kommunalbanken NIBOR 3M/margin Kommunalbanken Fast til Kommunalbanken NIBOR 3M/margin Kommunalbanken NIBOR 3M/margin Kommunalbanken Regulering/avdrag Kommunekreditt NIBOR 3M/margin Kommunekreditt NIBOR 3M/margin Kommunekreditt NIBOR 3M/margin Kommunekreditt NIBOR 3M/margin Lån fra livsforsikring m.v KLP Fast til KLP NIBOR 3M/margin KLP NIBOR 3M/margin KLP Fast til Sum lån Rentebytteavtaler Swap 1: 3M Nibor inn til des Swap 1: Fast ut til des Swap 2: 3M Nibor inn til mars Swap 2: Fast ut til mars Swap 3: 3M Nibor inn til juni Swap 3: Fast ut til juni Swap 4: 3M Nibor inn til sep Swap 4: Fast ut til sep Swap 5: 3M Nibor inn til juni Swap 5: Fast ut til juni Swap 6: 3M Nibor inn til juni Swap 6: Fast ut til juni Framtidsutsikter Fylketinget vedtar hvert år en økonomiplan der fylkeskommunens økonomiske stilling og framtidsutsikter framgår. Siste økonomiplan er for , og ble behandlet av fylkestinget i desember 2007 (sak 07/76). Framtidige inntektene er vurdert på et nøkternt nivå. Man har utgangspunkt i statens anslag for 2008, med en rimelig forventning til inntektsutviklingen for de etterfølgende årene. Utgiftsnivået er tilpasset det inntektsnivået som fylkeskommunen har. 17

18 Fylkeskommunen er inne i en periode med relativt store investeringer, spesielt på utdanningssektoren, og vi vil komme inn i en periode med økte investeringer på fylkesveg. Framtidige rente- og avdragsutgifter er innarbeidet, men i løpet av inneværende år må renter og avdrag av økte veginvesteringer innarbeides. Gjennom den løpende revurderingen av økonomiplan og budsjett, er det lagt som forutsetning at fylkeskommunen skal opprettholde en tilfredsstille likviditet og finansiell status. Organisering Som nevnt i tidligere avsnitt, er NTE FKF (fylkeskommunalt foretak) omdannet til et AS-konsern i løpet av Dette er organisert under Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS, som er 100 % eid av fylkeskommunen. Det vises bl.a. til fylketingets saker 07/9. Både for AS-et og NTE FKF vil det bli avlagt egne regnskap etter regnskapsloven. Regnskapet for NTE FKF (rest) skal behandles i fylkestinget. NTE FKF som har en rest balanseverdi pr på ca. 60 mill. kroner, vil bli endelig avviklet i løpet av Dette vil skje ved å integrere gjenstående balanseverdier i fylkeskassens balanse. Likestilling I henhold til kommunelovens 48, 5. ledd skal det redegjøres for kommunens faktiske tilstand vedrørende likestilling mellom kjønnene, og hvilke iverksatte og/eller planlagte tiltak som er eller vil bli gjennomført for å fremme likestilling. Det er en god kjønnsbalanse blant fylkeskommunens 1750 ansatte. De er fordelt på 1461 årsverk, 745 kvinneårsverk og 716 årsverk hvor det er ansatt menn. Tabellen nedenfor viser noen nøkkeltall for kjønnsfordelingen innenfor ulike nivåer, blant ansatte, ledere og folkevalgte. Kvinneandel årsverk Fylkestinget 43 % 49 % Fylkesrådet 50 % 50 % Administrasjonssjefens ledergruppe 33 % 57 % Virksomhetsledere 42 % 50 % Undervisning/skoleledere 44 % Ansatte totalt 49 % 51 % Å fremme likestilling er og skal være en viktig del av fylkeskommunens arbeid. Likestillingstanken er implementert i de personalpolitiske retningslinjene som et mål: Likestillingsperspektivet skal være en naturlig og synlig del av all virksomhet i NTFK. Dette innebærer blant annet at NTFK gjennom sin arbeidsgiverpolitikk skal bidra aktivt til likestilling mellom kjønnene i samsvar med likestillingslovens bestemmelser. Fylkeskommunen har de senere årene fått klare føringer fra fylkesrådet at man skal vektlegge likestilling i forhold til lønnspolitikken. Dette er også i år blitt gjort i forbindelse med de lokale forhandlingene. Det er tidligere blitt satt fokus på uønsket deltid gjennom en undersøkelse foretatt i 2005 og som sak i fylkesrådet samme år. Etter rapportene fra virksomhetene å dømme er de fleste blitt aktive i forhold til: Å tilby heltidsstillinger om det er ressurser til det. Å tilby utvidelse av stilling når arbeidstaker er kvalifisert. Å utlyse internt når flere er interessert i å utvide stillingen sin. Å gi muligheter for å kombinere stillinger på egen virksomhet eller på flere virksomheter. 18

19 KOSTRA - tall (kommune-stat-rapportering) Nedenfor følger oversikt over utvalgte foreløpige KOSTRA-nøkkeltall for finansiell utvikling og tjenesteyting i sammenligning med andre fylkeskommuner Innrapporterte data for 2007 er foreløpig gjengitt i bearbeidet form av SSB pr Endelig rapportering i denne sammenhengen kommer pr I oversiktene nedenfor vises et utvalg av finansielle nøkkeltall i sammenligning med fylker i Midt-Norge, Nordland, Sogn og Fjordane og med gjennomsnittet for alle landets fylker utenom Oslo. I denne sammenligningen er fylkeskommunens kraftverk, NTE FKF (fylkeskommunalt foretak, omgjort til ASkonsern i 2007), ikke medregnet. I region Midt-Norge inngår fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. I brutto inntekts- og utgiftstall er det i KOSTRA-sammenheng korrigert for interne overføringer; bare eksterne inntekter og utgifter er med. Jfr. for øvrig detaljinformasjon under internettref.: Nord- Trøndelag Midt Norge Nordland Sogn og Fjordane Gj.snitt fylkeskommuner utenom Oslo Resultat-/nøkkeltall drift Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet i % av brutto driftsinntekter, konsern Mva-kompensasjon påløpt i driftsregnskapet i % av brutto driftsinntekter, konsern Rente- og avdragsutgifter netto, i % av brutto driftsinntekter, konsern (inkl. uttak NTE) Avdragsutgifter netto, i prosent av brutto driftsinntekter, konsern - 2,6 1,4 5-4,6 1,6 5,9 3,2 7,7-0,2 4 0,9 1,3 1,1 1,6 1,7 2,6 2,3 1,9 2,3 2,4-5,7 1,9-0,4-0,3 1 2,5 2,9 1,4 2,3 2 Renteutgifter netto, i prosent av brutto driftsinntekter, konsern (inkl. uttak NTE) - 8, ,8-2,7-1,1 Akkumulert regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinntekter (mindreforbruk/overskudd 3 2,5 1,1-1,5 2007) Hovedposter inntekter drift Skatt på inntekt og formue i % av brutto driftsinntekter, konsern 25,8 36,6 22,6 23,1 40 Statlig rammeoverføring i % av brutto driftsinntekter, konsern (rammetilskudd og inntektsutjevning) 43,1 37,6 44,7 42,9 34 Andre statlige tilskudd til driftsformål i % av brutto driftsinntekter, konsern 0,6 7,5 18,7-6,6 Salgs- og leieinntekter i % av brutto driftsinntekter, konsern 5,3 5,4 4,3 4,7 5,9 Andre driftsinntekter i % av brutto driftsinntekter, konsern (inkl. øremerkede tilskudd, konsesjonskraft mv) 25,1 12,9 9,7 29,2 13,4 19

20 Nord- Trøndelag Midt Norge Nordland Sogn og Fjordane Gj.snitt fk utenom Oslo Fordeling / andel brutto driftsutgifter Brutto driftsutg. adm, styring og fellesutg, i % av tot brt driftsutg., konsern Brutto driftsutg. videregående opplæring, i % av tot brt driftsutg., konsern Brutto driftsutg. tannhelsetjenesten, i % av tot brt driftsutg., konsern Brutto driftsutg, fys. planl./kulturminne/natur/ nærmiljø, i % av tot brt driftsutg., konsern Brutto driftsutgifter, kultur, i % av totale brutto driftsutg., konsern Brutto driftsutgifter, samferdsel, i % av totale brutto driftsutg., konsern Brutto driftsutgifter, næring, i % av totale brutto driftsutg., konsern 6,9 6,1 4,4 5,8 5,9 52,7 54,9 45,3 40,2 53,7 4,2 4,9 5,1 4,6 5 1,2 1,4 10,8 0,9 2,9 3,9 4,6 4,6 5 4,5 18,6 16,7 22,8 22,5 19 8,3 7,2 2,7 15,4 4,6 Investeringsutgifter Brutto inv.utg, adm, styring, fellesutg, i % av tot brutto inv.utg., konsern Brutto inv.utg, videregående opplæring, i % av tot brutto inv.utg., konsern Brutto investeringsutg, samferdsel, i % av totale brutto inv.utg., konsern (vei) Brutto inv.utg, tannhelsetjenesten, i % av totale brutto inv.utg., konsern 0,3 2,3 0 5,1 2,4 52,2 51,3 39,7 72,3 64,6 40,7 43,6 54,6 19,5 24,5 6,4 2,4 4,2 2,1 2,8 Investering - finansiering Finansieringskilde for investeringene i %, Overføring fra driftsregnskapet, konsern 10, ,4 9 15,8 Finansieringskilde for inv. i %, Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v, konsern 17,7 10,7 6,4 0,7 13,9 - Herav salg av fast eiendom, konsern 5 5,7 1,4-5,8 Finansieringskilde for investeringene i %, Diverse intern finansiering, konsern 3,7-6,9 17,9 40,3 5,9 Finansieringskilde for investeringene i %, Bruk av lån (netto), konsern 67,8 81,3 62,3 49,9 63,7 - Herav aksjer og andeler, konsern - 3-2,1-0,1-22,6-3 Balanse Netto lånegjeld i prosent av brutto drifts-inntekter, konsern (korrigert for utlån og ubrukte lånemidler) Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern - herav Pensjonsforpliktelse i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 32,5 53,3 10,1 37,4 40, ,5 138,1 87, ,4 64,3 89,4 21,4 21,1 23,9 18,8 17,3 20

21 Nord- Trøndelag Midt Norge Nordland Sogn og Fjordane Gj.snitt fk utenom Oslo Diverse nøkkeltall pr. innbygger Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern (egenproduksjon + mva + avskriv - internkjøp) Netto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger, konsern Netto driftsresultat i kroner per innbygger, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern (korrigert for utlån og ubrukte lånemidler) Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger, konsern Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring, per innb. i kr., konsern Netto driftsutgifter til administrasjon og styring, per innb. i kr., konsern

22 Årsmelding 2007 Fylkestinget har ansvaret for viktig tjenesteproduksjon for innbyggerne i Nord- Trøndelag. Et overordnet mål for fylkestinget er at hvert enkelt menneske i Nord- Trøndelag skal ha best mulig utgangspunkt for å virkeliggjøre sin drøm om det gode liv. Skal dette kunne virkeliggjøres må politikerne evne å prioritere. Dette har vært utgangspunktet for fylkesrådets politiske arbeid i 2007, nedfelt i fylkestingets budsjettvedtak. Prioriteringene i budsjettet skal vise at vi setter livsvilkår og livskvalitet i fokus, het det i budsjettpremissene hvor fylkestinget løftet fram seks konkrete satsinger: Toleranse Nord-Trøndelag er en satsing som ungdomskonferansen 2006 utfordret fylkestinget på. Dette ble fulgt opp med en årlig bevilgning på 1,5 millioner kroner i 2007, 2008 og 2009, og en sterk viljeserklæring om å satse på toleranse og internasjonalisering. «Flere gjennom» er et er et målrettet arbeid som er satt i gang for at flere ungdommer fullfører opplæringsløpet i skole og fagopplæring. Dette er en samordnet satsing for å finne helhetsløsninger med elevens behov i sentrum. «En skole for framtida videregående skoler mot 2020» er et investeringsprogram på 810 mill i nybygg og ombygginger ved samtlige videregående skoler i Nord-Trøndelag. Valget ga «regjeringsskifte» Fylkestingsvalget i september ga følgende resultatet i Nord-Trøndelag. Kulturområdet er gitt et merkbart løft de siste åra, noe som ble forsterket i budsjettet for Fylkestinget har i tillegg satt av nær 10 millioner kroner til kulturinvesteringer og videreutvikling av kulturinstitusjonene i fylket. Tannhelse er et annet viktig satsingsområde som fikk en reell økning i budsjettet for Nye, oppgraderte tannklinikker planlegges flere steder i fylket. Tilfredsstillende vegstandard og gode kommunikasjoner løftes også fram som viktige elementer for folks livsvilkår i et fylke som Nord- Trøndelag. Fylkestinget har over tre fire år mer enn fordoblet investeringsnivået på fylkesvegene for å få mer fast dekke. Den politiske rapporteringen i denne årsmeldingen tar i hovedsak utgangspunkt i de viljeerklæringer som ligger i vedtatt budsjett for Opptalte %-vis Endring Fylkestingsmandater stemmer fordeling siste fvalg Antall Endring Det norske Arbeiderparti ,3 % + 2,3 % Sosialistisk Venstreparti ,1 % - 5,4 % 3-2 Senterpartiet ,9 % - 0,6 % 7-1 Kristelig Folkeparti ,4 % - 0,4 % 2 0 Venstre ,0 % + 1,2 % 2 0 Høyre ,0 % + 0,2 % 3 0 Fremskrittspartiet ,3 % + 2,9 % Kystpartiet 133 0,2 % - 0,2 % 0 Demokratene 114 0,2 % + 0,1 % 0 Miljøpartiet De Grønne 333 0,6 % + 0,3 % 0 Fram til valget var det et samarbeid i fylkestinget mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet. De to partiene utgjorde det parlamentariske grunnlaget for fylkesrådet. Fylkesrådet besto av fire heltidspolitikere to fra hvert av partiene. 22

23 Dette endret seg ved konstitueringen etter fylkestingsvalget Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble ikke enige om å fortsette samarbeidet. I stedet fikk vi et samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. De fire partiene har 20 av 35 representanter i fylkestinget. Fylkesrådet består av seks heltidspolitikere. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag har det meste av oppgaver og ansvar som under formannskapsmodellen lå til fylkesutvalget og hovedutvalgene. Fylkesrådet har ansvaret for den samlede fylkeskommunale administrasjonen. Det betyr å lede den samlede administrasjonen, sørge for at de saker som legges fram for politiske organer er forsvarlig utredet og sette fattede vedtak ut i livet. I alt 217 saker ble behandlet av fylkesrådet gjennom Tilsvarende tall for 2006 var 209 saker. I tillegg kommer de saker som fylkesrådet utreder og innstiller for fylkestinget NTE ble AS sige behov. Det andre forholdet knyttet seg til fylkestingets ønske om å bevare lokalt eierskap om fylkestinget/fylkeskommunen legges ned. Selskapsformen måtte forandres om NTE skal kunne overdras fra fylkestinget til kommunene i Nord-Trøndelag. I april møttes fylkestinget for siste gang som foretaksmøte i NTE. I juni møttes fylkestinget som bedriftsforsamling i aksjeselskapet. Bjørnar Skjevik fra Verran ble valgt som leder for styret i NTE AS. Imot storregion En annen sak som har preget fylkestingets arbeid de siste åra er framtidig organisering av fylkesnivået, den såkalte forvaltningsreformen. Fylkestinget behandlet i juni høringsforslaget fra regjeringa og anbefalte alternativet forsterket fylkesmodell. Det betyr en videreføring av dagens fylkesinndeling. Fylkestinget stengte ikke døra helt for større regioner, men satte som forutset- Fylkestinget var samlet fem ganger i løpet av Samlingene i mars, april, oktober og desember ble holdt i Steinkjer, mens årets sommerting ble avholdt i Snåsa i dagene juni. Fylkestinget fikk 89 saker til behandling i Dette var på samme nivå som 2006 da fylkestinget hadde 88 ulike saker til behandling. I løpet av året ble det fremmet 25 interpellasjoner som ble besvart og drøftet under fylkestingssamlingene. Dette er på linje med tidligere år. Under fylkestingets samling i mars ble det avholdt temamøte om fullføring av videregående opplæring, satsinga som har fått tittelen Flere gjennom. Gjennom innlegg, gruppearbeid og plenumsdrøftinger ble ulike sider av problematikken belyst. Med 26 mot 9 stemmer vedtok fylkestinget i mars å omdanne Nord-Trøndelag E-verk til aksjeselskap. Spørsmålet om selskapsform for det fylkeseide selskapet har vært til behandling i fylkestinget ved flere anledninger. To forhold lå til grunn for forslaget om å omdanne NTE fra foretak til aksjeselskap med påfølgende konserndannelse. Det ene gikk på NTEs forretningsmes- Det nye fylkesrådet består av (fra venstre) Anne Marit Mevassvik (Ap), Annikken Kjær Haraldsen (V), Johannes Sandstad (KrF), Tor Erik Jensen (H), samt (foran) Alf Daniel Moen (Ap) og Susanne Bratli (Ap).. 23

24 Prost i Innherred prosti, Geir Gravås, mottok i juni fylkets trafikksikkerhetspris for ning at Stortinget da måtte gå mye lenger enn foreslått i å overføre oppgaver og ansvar til det nye regionnivået. Den foreslått oppgaveporteføljen ble ikke vurdert som tilstrekkelig til å samle oppslutning om færre og større regioner. Valgte nytt fylkesråd Politisk sekretariat Antall ansatte 8 Antall årsverk 8,0 Årsverk kvinner 6,0 Årsverk menn 2,0 Gjennomsnittsalder 53,0 Fravær: Sum dagsverk 272,3 Fraværsprosent 15,0 Konstituerende møte for det nyvalgte fylkestinget i oktober valgte ny politisk ledelse. Gunnar Viken (H) ble valgt som ny fylkesordfører, med Åse Marie Hagen (Ap) som fylkesvaraordfører. Fylkesrådet består etter valget av Alf Daniel Moen (Ap), Susanne Bratli (Ap), Tor Erik Jensen (H), Anne-Marit Mevassvik (Ap), Annikken Kjær Haraldsen (V) og Johannes Sandstad (KrF). Fylkesrådsleder Alf Daniel Moen redegjorde for den politiske plattformen til det nye fylkesrådet. Ungdom, næring og miljø skal være gjennomgående for politikken i Nord-Trøndelag i åra framover. Moen inviterte til et bredt samarbeid for å løse viktige politiske utfordringer for NordTrøndelag. - De politiske løsningene finnes ikke innenfor smalt definerte fagområder og ansvarsområder, men på tvers og vertikalt. Da handler det om at fylkestinget kan ta initiativ og operere på tvers vi kan ta oppmannsrollen og etablere samarbeid og partnerskap som kan bygge broer og finne løsninger, sa Moen. Nord-Trøndelag fylkes kulturpris for 2007 ble utdelt under fylkestingets samling i desember. Den gikk til kulturarbeideren Arnulf Haga fra Verdal. Prost i Innherred prosti, Geir Gravås, mottok i juni fylkets trafikksikkerhetspris for Avdeling for videregående opplæring Antall ansatte 31 Antall årsverk 26,0 Årsverk kvinner 15,4 Årsverk menn 10,6 Gjennomsnittsalder 47,0 Fravær: Sum dagsverk Fraværsprosent ,5 Fra folkevalgt opplæringa høsten Trond Prytz og Nina Bakken Bye fra fylkestinget mø3,8 ter representanter for ung i Nord-Trøndelag.

25 Videregående opplæring 2007 har for utdanningssektoren vært preget av at skolereformen Kunnskapsløftet ble innført i Dette har medført store endringer i undervisningstilbudet. Fortsatt stor satsning på digital kompetanse har vært en av bærebjelkene. I 2007 har alle elever på Vg1 og Vg2 fått egen bærbar pc. Sektoren har igangsatt utbygging av flere skoler i samsvar med investeringer vedtatt for utdanningssektoren frem mot Formålet med utbyggingen er å sørge for at fylket får mer effektive og pedagogisk funksjonelle skoleanlegg. Kvalitet står sentralt i arbeidet med kunnskapsløftet i Nord-Trøndelag. Arbeidet med systematisk kvalitetsutvikling i sektoren er videreført, og det nye systemet for kvalitetsutvikling er nå tatt i bruk på alle av sektorens virksomheter, inkludert avdeling for videregående opplæring. Systemet er i praksis en beskrivelse av nødvendige prosesser og aktiviteter som til sammen besørger en kontinuerlig utvikling av virksomhetene. I 2007 ble avdeling for videregående opplæring tildelt Committed to Excellence en Europeisk kvalitetspris som utstedes av European Foundation for Quality Management (EFQM). Arbeid for bedre kvalitet er igangsatt både i skolene og i leder- og fagfora på fylkesnivå. Digital kompetanse Alle elevene på vg1 fikk bærbare pc-er høsten 2006, både vg1 og vg2 fra høsten 2007 og samtlige elever skal i skoleåret 2008/2009 skal ha egne bærbare maskiner. Fylkeskommunen har i lengre tid tatt i bruk It s Learning som læringsplattform, og det er satset mye på kompetanseheving og support i forhold til dette. Fylkeskommunens innsats i 2007 omfatter videreutvikling av infrastruktur; herunder pc-er til lærerne, kompetansetiltak for ansatte, støttefunksjoner, lisenser, kjøp av programvare, utvikling av digitale læremidler og drift av det digitale prosjektet. Digitale alternativer til lærebøkene foreligger i varierende grad, men gjennom felles e-læringsplattform har elevene et godt grunnlag for utvikling av digital kompetanse. Nord-Trøndelag fylkeskommune har vært en aktiv pådriver for utvikling av Norsk Digital Læringsarena (NDLA) med representanter både i styringsgruppa, prosjektgrupper og fagredaksjoner. Prosjekt digital kompetanse gjennomførte vinteren 2007 en evalueringsrunde gjennom besøk og intervju på alle de videregående skolene i fylket. Evalueringen viste at innføringen av ordningen ga den enkelte skole store utfordringer, men at alle er godt fornøyd med satsingen på digital kompetanse. Våren 2007 ble Etisk råd etablert. Dette er en arbeidsgruppe som spesielt arbeider med holdninger og kunnskap ved bruk av nettet. Etter initiativ fra etisk råd ble gjennomført egne opplegg på de videregående skolene i fylket høsten 2007, i samarbeid med MOT. Flere gjennom Fylkeskommunens satsing for å øke og bedre gjennomføringen i videregående opplæring kalles Flere gjennom. I tall er prosjektets hovedmålsetting at 80 % av ungdommene skal gjennomføre videregående opplæring innen fristen. Prosjektet skal vare i tre år. Årsakene til at ungdom slutter i videregående er mange, og alle de videregående skolene vil prøve ut forskjellige tiltak som har som mål at flest mulig skal gjennomføre best mulig. Tilpasset opplæring for alle elever og lærlinger er en hovedutfordring for hele arbeidet. To arbeidsgrupper som har arbeidet med å utforme og få på plass rutiner som skal sette de videregående skolene i fylket bedre i stand til å gi elevene den tilpassa opplæring de har krav på etter opplæringsloven. Det ferdigutarbeidede dokumentene vil bli lagt fram for skolene i løpet av våren Ønsket om bedre tilpasset opplæring er også kjernen i den digitale satsingen i videregående opplæring i Nord-Trøndelag. Kompetanseheving Strategi for kompetanseutvikling ble vedtatt av fylkestinget i 2005, deretter er det utarbeidet årlige kompetanseplaner som vedtas av fylkesrådet. En omfattende kompetanseheving er iverksatt med utgangspunkt i behovsanalyser fra Levanger videregående skole Antall ansatte 181 Antall årsverk 161,2 Årsverk kvinner 87,7 Årsverk menn 73,6 Gjennomsnittsalder Fravær: 50,0 Sum dagsverk 1978 Fraværsprosent 4,4 Ole Vig videregående skole Antall ansatte 226 Antall årsverk 195,8 Årsverk kvinner 104,1 Årsverk menn 91,7 Gjennomsnittsalder Fravær: 51,0 Sum dagsverk 2778 Fraværsprosent 5,4 Meråker videregående skole Antall ansatte 41 Antall årsverk 35,1 Årsverk kvinner 9,7 Årsverk menn 25,4 Gjennomsnittsalder Fravær: 49,0 Sum dagsverk 229,5 Fraværsprosent 2,7 25

26 Antall ansatte 12 Antall årsverk 11,3 Årsverk kvinner 2,0 Årsverk menn 9,3 Eiendomsavdelingen Gjennomsnittsalder Fravær: 49,0 Sum dagsverk 147,1 Fraværsprosent 5,9 faglige nettverk og arbeidsgrupper, som omfatter både lærere og bedriftsinstruktører i fylket. Tallmaterialet viser at minst 80 % av alle lærerne i fylket har deltatt i kompetanseutviklingstiltak, og at hovedtyngden av de resterende 20 % har hatt tilbud om kompetanseutvikling. Nye samarbeidsfora Nettverket Kompetanse for utvikling ble etablert for å følge opp det regionale samarbeidet i Kunnskapsløftet. Nettverket ledes av KS og består for øvrig av fylkesmannen, skoleansvarlige i regionene, HINT og flere fagmiljø og organisasjoner. Etter initiativ fra fylkesråd for utdanning ble det i august 2007 opprettet et nytt samarbeidsforum på politisk/ledelsesnivå mellom KS, fylkesmannen, HINT og fylkeskommunen Forum for utdanning. Sektoren har i tillegg samarbeidet med Høgskolen i Akershus om videreutdanning i karriereveiledning. Flest ungdomsbedrifter Alle de videregående skoler har i dag en viktig rolle som samarbeidspart og samfunnsaktør for kommuner, bedrifter, næringsliv og organisasjoner i sine regioner. Nord-Trøndelag har flest ungdomsbedrifter i landet sett i forhold til elevtall, og har blant annet initiert entreprenørskap som nytt programfag i Kunnskapsløftet. Entreprenørskap og bedriftsutvikling ble også tilbudt som egen variant av det nye programområdet studiespesialisering på to skoler i Alle våre videregående skoler er medlemmer i Ungt Entreprenørskap i Nord-Trøndelag, og avdeling for videregående opplæring har et styremedlem i organisasjonen. Organisasjonen arbeider for bruk av entreprenørskap i grunnskolen og høgskolen. I skoleåret 2006/2007 var det registrert 439 elever fordelt på 70 ungdomsbedrifter. Under den årlige fylkesmessen, som ble arrangert på Steinkjer i februar 2007, deltok ca. 30 ungdomsbedrifter. Beste bedrift ble Care & Repari UB fra Mære videregående skole. Høsten 2007 meldte 130 elever seg på Cambridge-eksamen, og totalt har 472 nordtrønderske ungdommer bestått denne eksamen siden oppstarten i Nøkkeltall Det ble for skoleåret 2007/2008 lagt ut en elevkapasitet på 5819 plasser. Det ble i forhold til dette disponert i alt rammetimer til ordinær Fylkesrådsleder Alf Daniel Moen fikk hjelp av Gerd Bones fra det nasjonale matematikksenteret ved NTNU da han i november sto for den offisielle åpningen av Midt-Norsk Realfag- og Teknologisenter på Verdal. 26

27 undervisning og rammetimer til spesialundervisning. Fordeling av elever på studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglig utdanningsprogram (Vg1) er for skoleåret 2007/2008 som følger: Programområder Elever Prosent Studiespesialisering ,2 Idrett 196 8,8 Musikk, dans og drama 117 5,3 Sum studieforb. utdanningsprogram Sum yrkesfaglige utdanningsprogram , ,7 Sum alle ,0 Som studieforberedende utdanningsprogram regnes studiespesialisering, musikk, dans og drama og idrettsfag. De yrkesfaglige utdanningsprogram naturbruk, medier og kommunikasjon har Vg3 løp som gir generell studiekompetanse. Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram kan etter fullført Vg1 og Vg2 ta påbygging til generell studiekompetanse. Opplæringstilbudet Arbeidet med tilbudsstrukturen var i 2007 preget av flere utfordringer. Fra høsten 2007 ble den nye strukturen på Vg2 innenfor Kunnskapsløftet igangsatt. Kunnskapsløftet er en omfattende reform som har krevd mye planlegging, både på avdelig for videregående opplæring og ikke minst ut på skolene. Alle Vg1 utdanningsprogram ble satt i gang med en spredning geografisk som oppfyller de politiske føringene om at elever på Vg1 skal kunne bo hjemme og i størst mulig grad komme inn på sitt 1. ønske. Oversikten nedenfor viser over omfanget på den enkelte skole. Den gjelder omfanget på Vg1 sammenlignet med året før: Andel sysselsatte i videregående opplæring Enhet : Prosent 83,0 82,5 82,0 81,5 81,0 80,5 80,0 Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Elever per lærerårsverk, fylkeskommunale skoler Enhet : Personer Kilde: Kostra Landsgjennomsnittet Landsgjennomsnittet Skole Elevplasser Elevplasser Endringer Meråker vg. skole Ole Vig vg. skole Leksvik vg. skole Levanger vg. skole Verdal vg. skole Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Kilde: Kostra Inderøy vg. skole Egge vg. skole Steinkjer vg. skole Mære landbruksskole Olav Duun vg. skole Grong vg. skole Ytre Namdal vg. skole Sum

28 Andel elever som har fått oppfylt førsteønske til skole og kurs Enhet : Prosent Netto driftsutgifter til videregående opplæring, per innbygger år Enhet : Kroner Møre og Romsdal Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Nordland Kilde: Kostra Kilde: Kostra Landsgjennomsnittet Landsgjennomsnittet Andel lærlinger som har fått oppfylt førsteønske Enhet : Prosent Landsgjennomsnittet Samlet elevtall og ressursbruk, omfang skoleåret 2006/2007 Elever 2006/2007 Elever 2007/2008 Studiespesialisering Studiespesialisering, FO Studiespesialisering entreprenørskap/bedriftsutvikling 30 7 Studiespesialisering, asia 0 10 Studiespesialisering med musikk 0 8 Musikk, dans og drama Idrettsfag Helse og sosialfag Design og håndverk, formgiving Restaurant og matfag Bygg og anleggsteknikk Naturbruk Elektro Teknikk og industriell produksjon Service og samferdsel Medier og kommunikasjon Minoritetsspråklige HS 11 0 Sum Samlet elevtall og ressursbruk, omfang skoleåret 2007/2008. Oversikten gjelder ordinære klasser (Vg1,Vg2 og VKII) Rammetimer skoleåret 2006/2007 og 2007/2008 Tildelte ressurser etter kapasitet Endringer elevtall 06/07 mai 07/08 mai 06/07-07/08 Meråker 333,96 339,28 0 Ole Vig 2021, ,39 34 Leksvik 284,34 330,98 30 Levanger 1650, ,76-10 Verdal 1183, ,07-25 Inderøy 656,01 671,34-3 Egge 771,98 783,58-1 Steinkjer 1451, ,77-27 Mære 339,27 379,70 10 Olav Duun 1994, ,26-28 Grong 611,16 684,49 36 Ytre Namdal 582,24 676,04 29 SUM 11879, , Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Kilde: Kostra Skoler med studiespesialisering fikk tildelt 97 ekstra rammetimer på grunn av overgangsordning mellom VG2 og VKII. Disse rammetimene ligger inne i tallene over for 2007/

29 Tjenesteområder Eksamen og vurdering Eksamensarbeidet innbefatter registreringer, oppmeldinger og koordinering av sentralgitte tverrfaglige eksamener for praksiskandidater og lærlinger, samt koordinering av privatisteksamen og alle andre lokalt gitte eksamener i samarbeid med de videregående skolene i fylket. Fordeling eksamen 2007: Praksiskandidater og lærlinger sentralgitt eksamen Privatister lokal gitt eksamen Fag Antall Fag Antall Vår Høst I 2007 var det langt flere fag og oppmeldte praksiskandidater og lærlinger enn året før. Eksamenssamarbeidet i Opplæringsregion Nord (ORN) gir betydelige økonomiske innsparinger for fylkeskommunen i tillegg til bedret kvalitet på både på oppgavelaging og sensur. Det samarbeides med opplæringsavdelinga hos Fylkesmannen om sentralgitt eksamen. Eksamen for privatister og praksiskandidater administreres gjennom et elektronisk oppmeldingssystem. Større endringer i tilbudsstrukturen Større endringer i tilbudsstrukturen fra høsten 2007 er innføring av nye programområder på Vg2 som en del av kunnskapsløftet. Oppstart høsten 2007 innebar med dette en endring fra 112 VKI tilbud i den tidligere strukturen til 49 Vg2 tilbud i den nye strukturen. Videre ble utdanningsprogrammet naturbruk flyttet fra Levanger videregående skole til Mære landbruksskole. Ny landslinje startet ved Grong videregående skole; sportsfiske som næring og hobby. Det er også igangsatt 2 lokale varianter innen studiespesialisering med fordypning innen internasjonalisering og musikk henholdsvis ved Ole Vig og Inderøy videregående skole. Fagopplæring Det var i alt 627 søkere til læreplass via avdeling for videregående opplæring i Det ble formidlet 471 søkere til læreplass i bedrift, og av disse fikk 381 læreplass i Nord-Trøndelag og 90 i andre fylker. Det ble godkjent til sammen 690 kontrakter i Nord-Trøndelag i 2007, og dette var en økning på 6 prosent i forhold til året før. Andelen lærekontrakter for ungdommer med opplæringsrett er på 57,5 %. Det betyr at en stor del av kontraktene ble tegnet med voksne søkere. Det var 48 søkere fra andre fylker som fikk læreplass i Nord-Trøndelag. Det ble godkjent 11 opplæringskontrakter i bedrift. Opplæringskontrakt innebærer en planlagt opplæring som lærekandidat med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- og svenneprøve. 61 søkere som ikke ble formidlet, fikk tilbud om VKII fagopplæring i skole, og av disse takket 18 søkere ja til tilbudet. Det er i 2007 forvaltet lærekontrakter/opplæringskontrakter, og av disse hadde 597 utløp av læretid i 2007, 701 løpende kontrakter inngått før 2007 og 690 inngått kontrakt i Det ble avlagt 739 fagprøver i 2007, hvorav 499 var lærlinger og resterende var praksiskandidater eller elever ved Vk2. 5,4 % (40 kandidater) ble bedømt til ikke bestått. Totalt er det avlagt 5 kompetanseprøver for lærekandidater. Flere læreplasser I forhold til arbeidet med å skaffe flere læreplasser, er følgende områder prioritert: god informasjon til potensielle lærebedrifter tilpasning av skoletilbudene etter arbeidslivets behov forankring av ansvaret for å skaffe læreplasser i alle bransjer og i alle ledd i videregående opplæring aktiv jobbing opp mot sentrale myndigheter for å få økt lærlingtilskuddet Olav Duun videregående skole Antall ansatte 205 Antall årsverk 176,8 Årsverk kvinner 82,9 Årsverk menn 93,9 Gjennomsnittsalder Fravær: 50,0 Sum dagsverk 4230 Fraværsprosent 6,0 Steinkjer videregående skole avd. Guldbergaunet Antall ansatte 162 Antall årsverk 147,3 Årsverk kvinner 83,3 Årsverk menn 64,0 Gjennomsnittsalder Fravær: 51,0 Sum dagsverk 1718 Fraværsprosent 4,9 Antall ansatte 79 Antall årsverk 68,8 Årsverk kvinner 26,4 Årsverk menn 42,5 Mære landbruksskole Gjennomsnittsalder Fravær: 48,0 Sum dagsverk 765,3 Fraværsprosent 4,8 29

30 Steinkjer videregående skole avd. Egge Antall ansatte 86 Antall årsverk 72,8 Årsverk kvinner 19,9 Årsverk menn 52,9 48,0 Fravær: Sum dagsverk 885,4 Fraværsprosent 4,9 Grong videregående skole Antall ansatte 71 Antall årsverk 60,8 Årsverk kvinner 29,8 Årsverk menn 31,0 Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalder Fravær: 50,0 Sum dagsverk 876,0 Fraværsprosent 5,6 Ytre Namdal videregående skole Antall ansatte 79 Antall årsverk 72,4 Årsverk kvinner 29,9 Årsverk menn 42,5 Gjennomsnittsalder Fravær: 48,0 Sum dagsverk 616,0 Fraværsprosent 3,2 kvalitetsutvikling i skoledelen av fagopplæringa. 755,4 mill. kroner. Avviket fra revidert budsjett var positivt med 16,4 mill. kroner. Det har i 2007 vært god økning i antall læreplasser. En forholdsvis stor andel av kontraktene ble tegnet med voksne søkere. Økonomi Sektor utdanning med blant annet de videregående skolene, hadde en total nettoutgift i 2007 på Virksomhet (tall i 1000 kr) Regnskap netto Tabellen nedenfor viser resultat per virksomhet i forhold til revidert budsjett. Regnskapet innenfor fylkesutdanningssjefens ansvarsområde viser et netto forbruk i 2007 på 112,3 mill. kroner. Det er 13,3 mill. kroner mindre enn revidert budsjett. Revidert budsjett netto Avvik i kroner Fylkesutdanningssjefen Eiendom Meråker vgs Ole Vig vgs Levanger vgs Verdal vgs Leksvik vgs Inderøy vgs Mære landbr.skole Steinkjer vgs, avd. Guldbergaunet Steinkjer vgs, avd. Egge Olav Duun vgs Grong vgs Ytre Namdal vgs Sum Voksenopplæring Fylkeskommunen har, også i skoleåret 2006/2007, gitt voksne med rett til videregående opplæring et tilbud i tråd med kravene i opplæringsloven. I tillegg har mange voksne søkere uten denne retten fått anledning til å delta. 738 elever har gjennomført opplæring tilrettelagt for voksne, mens det i forrige skoleår var 851. Det ble gjennomført opplæring i 48 ulike fagområder innen yrkesfaglige studieretninger, og i tillegg har 7 av våre 12 skoler gjennomført opplæringstiltak i de allmenne fagene. Ved oppstart av nytt skoleår høsten 2007, var det registrert 825 voksne elever. Alle voksne som ønsker realkompetansevurdering av teori og praksis, får denne tjenesten gratis ved en av våre videregående skoler. I 2007 har 890 fått realkompetansevurdering opp mot teorikrav og 174 i krav til praksis. Studieverkstedmodellen vår er med på å gjøre videregående opplæring for voksne mer tilgengelig ved å være uavhengig av tid, rom og geografi i langt større grad enn tidligere modeller. Den bidrar til at flest mulig får tilbud om opplæring i sitt eget nærmiljø, og elevene har tilgang til datautstyr, egne møteplasser med faste åpningstider, teknisk support og individuell faglig veiledning lokalt Fagskole Fagskolen i Nord-Trøndelag har for skoleåret ca. 220 helårsstudenter og undervisningen foregår i en blanding av tradisjonell 30

31 klasseromsopplæring, modulbasert opplæring og nettbasert opplæring med samlinger. På landsbasis er fagskolen i Nord-Trøndelag en av de største tilbyderne og er en viktig aktør i det regional utviklingsarbeidet. Fagskolen er finansiert gjennom tilskudd fra staten, dog gjelder dette foreløpig de gamle tekniske fagskolene. Det betyr at fagskoletilbudene innenfor helse- og sosialfag må betales av studentene selv. Det arbeides aktiv på nasjonalt plan for å få til en statlig finansiering også av fagskoletilbud som ikke ligger inn under den gamle betegnelsen. Sosialpedagogiske tiltak Alle skoler er MOT - skoler, men gjennomfører programmet i varierende grad. Levanger videregående skole er blitt pilotskole i MOT, og dette vil innebære et tilbud om en slags MOT - utdanning for elever på vg3. Mange skoler har gjennomført nettvett -besøk i alle klasser for å forebygge spilleavhengighet, øke bevissthet hos elevene og hindre nettmobbing. Elevundersøkelsen 2007 viser at mobbing i videregående skoler i Nord-Trøndelag ligger på landsgjennomsnittet. Internasjonalisering Det er i 2007 opprettet en felles koordinatorstilling mellom avdeling for regional utvikling og avdeling for videregående opplæring. I 2007 har 22 lærlinger hatt utplassering i flere europeiske bedrifter. Det er 5 elever som tar videreutdanning i russisk i Minsk. Alle de videregående skolene er engasjert i ulike satsinger og prosjekter på området. Samarbeid med Sør-Trøndelag omfatter et internasjonalt tilbud i Norfolk, England. Skoleåret 2007/2008 er fjerde året elever fra begge trøndelagsfylkene tar et Vg2-tilbud innafor studiespesialisering ved ulike skoler i Norfolk. 5 elever fra Nord-Trøndelag deltar skoleåret 2007/2008 på dette tilbudet. Andelen av åringene som er i videregående opplæring Enhet : Prosent Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Kilde: Kostra Landsgjennomsnittet Mat på Mære er et populært kursopplegg i regi av landbruksskolens kursavdeling. 31

32 Inderøy videregående skole Antall ansatte 65 Antall årsverk 49,2 Årsverk kvinner 34,0 Årsverk menn 15,2 Gjennomsnittsalder 47,0 Fravær: Sum dagsverk 420,1 Fraværsprosent 3,3 Leksvik videregående skole Antall ansatte 35 Antall årsverk 30,4 Årsverk kvinner 17,8 Årsverk menn 12,7 Fravær: 50,0 Sum dagsverk 524,5 Fraværsprosent 6,7 Verdal videregående skole Antall ansatte 126 Antall årsverk 108,0 Årsverk kvinner 52,3 Årsverk menn 55,7 Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalder Fravær: 48,0 Sum dagsverk 1830 Fraværsprosent 6,7 Eiendom Dette året har vært preget av iversetting av en omfattende utbygging av flere videregående skoler. Blant annet samlokaliseringen av tidligere Egge og Steinkjer videregående skole med påbegynt nybygg på Steinkjer videregående skole avdeling Guldbergaunet. Samt samlokalisering av Staup ved Levanger videregående skole. Et bærende prinsipp i utbyggingen er at nybyggene utformes slik at de ivaretar krav om en fleksibilitet og best mulig pedagogisk tilpasning. Demonstrasjonsbedrift Anton Letnes AS, Inderøy ble i 2007, som en av tre bedrifter på landsbasis, utnevnt til demonstrasjonsvirksomhet av kunnskapsministeren. Dette er fjerde år på rad at en lærebedrift fra Nord- Trøndelag utnevnt til demonstrasjonsvirksomhet. Tidligere er Hans Evensen Bil AS ( ), Steinkjer kommune ( ) og Byggmester Grande AS ( ) utnevnt. Oppfølging av Kunnskapsløftet Nord-Trøndelag fyløkeskommune har organisert sin satsing i Kunnskapsløftet gjennom 8 ulike satsingsområder. Disse er: Ledelse/kvalitet Kompetanse Tilpasset opplæring Realfag Digital kompetanse Karriereveiledning Nye læreplaner Opplæring i bedrift Flere av disse områdene er omtalt under andre punkter i meldingen. Her kommenteres; skoleledelse, realfagsatsing og karriereveiledning. Skoleledelse Nord-Trøndelag fylkeskommune satset fra starten av Kunnskapsløftet på lærerne og deres kompetanse i arbeidet med Kunnskapsløftet. Skolelederne er involvert i ledelsesutvikling både gjennom rektormøter, deltakelse i de åtte arbeidsgruppene under Kunnskapsløftet og i styringsgruppa for Kunnskapsløftet. Det har vært gjennomført 9 rektormøter i Rektorene har deltatt på IKT-samling for ledere, fellesmøte med bedrifter, møter med lederne for de faglige nettverkene og ansvarlige for faget prosjekt til fordypning på alle skolene. I tillegg deltar de fast på møter i styringsgruppa for kunnskapsløftet og virksomhetsledermøter i fylkeskommunen. Realfagsatsing Realfagskonferanse i Midt-Norge våren 2007, med deltakere fra grunnskole, videregående skole og høgere utdanning egne realfagsdager på skolene der grunnskolene er invitert egne undersøkelser om utdanningsvalg for realister egne utviklingsprosjekter på skolene/ skolene er tildelt øremerka midler Forsøk med realfag på vgs-nivå for grunnskoleelever utvikling av informasjonsmateriell i forhold til valg etablering av Newtonrom eller tilsvarende flere steder i fylket deltakelse i European Space Camp involvering av en rekke bedrifter i utvikling av realfag Karriereveiledning Det ble i perioden gjennomført en egen videreutdanning i karriereveiledning med deltakere fra både grunnskole, videregående skole og noen eksterne representanter. Etablering av det nye faget programfag til valg i 8-10 klasse i grunnskolen er nybrottsarbeid, og her pågår et nært samarbeid mellom grunnskole og videregående skole. Det har både på skoleog fylkesnivå vært arbeidet med å finne gode løsninger. Faget skal bidra til bedre yrkes- og utdanningsveiledning for elever i grunnskolen. 32

33 Regional utviklingsavdeling Avdelingens hovedoppgaver i 2007 har vært arbeid med strategiske planer for Nord-Trøndelag, tilrettelegging for næringsutvikling, arbeid med miljø og friluftsliv, transporttjenester og fylkesveger. Fylkeskommunen har et hovedansvar for det regionale utviklingsarbeidet og mye av aktiviteten i 2007 har vært knyttet til å gi ytterligere innhold til denne rollen. Regional utvikling som arbeidsområde og partnerskap med de øvrige utviklingsaktørene er en viktig oppgave for det regionale politiske nivået. Under regional utviklingsavdelings hovedoppgaver, ligger følgende: Profilere fylkeskommunens mål og rolle. Utvikle større forståelse for det nordtrønderske samfunnets muligheter og utfordringer. Bidra til at ressursene forvaltes slik at naturens produksjonsevne, variasjonsrikdom og livsviktige prosesser opprettholdes på lang sikt. Bidra til næringsutvikling, verdiskaping og sysselsetting gjennom omstilling og nyskaping i næringsliv og offentlig sektor. Legge til rette for, og produsere tjenester innenfor samferdsel. Utvikle den fysiske infrastrukturen. Dekke interessentenes behov for samordnede tjenester i form av forvaltning, veiledning, finansiering og bistand for øvrig. Samarbeid med andre Virksomheten har ansvar for store utviklingsoppgaver i fylket. I dette inngår å ta initiativ til, og legge til rette for næringsutvikling og samfunnsutvikling på et bredt felt. Virksomheten har planansvar på en rekke områder og sektorer har i stor grad vært preget av et sterkere samarbeid med Sør-Trøndelag gjennom arbeidet med felles fylkesplan og en rekke samhandlingsprosjekter. Det økende samarbeidet med Sør-Trøndelag krever økende ressurser, og det er behov for å utvikle bedre samhandlingsformer. Rollen som utviklingsaktør krever fleksible arbeidsmåter og samhandling og partnerskap med miljøer utenfor fylkeskommunen. Tverrfaglighet og helhetlig samfunnsplanlegging ved hjelp av organisasjonens kompetanse vil fortsatt være et viktig kjennetegn. Felles innsats for regional utvikling søkes oppnådd gjennom å utvikle regionale partnerskap mellom fylkeskommunen, statlige aktører, kommuner, næringsliv, kompetanseinstitusjoner og private, frivillige organisasjoner. I forbindelse med RUP gjennomføres en omfattende prosess overfor nevnte aktører. Personalsituasjonen Avdeling for regional utvikling hadde ved inngangen av året 26 faste ansatte. Gjennomsnittsalderen er 53 år. Avdelingen hadde i 2007, 11 kvinner og 15 menn. I tillegg er det knyttet til avdelingen en prosjektleder på 15 % for prosjektet Verneområder som grunnlag for økt lokal verdiskaping og en prosjektleder i 100 % stilling for prosjektet Kystskogbruket. På grunn av innsparinger på området har det ikke vært mulig fullt ut å opprettholde avdelingens servicenivå. Noe redusert saksbehandlerkapasitet er også en følge av lavere økonomiske rammer. Sykefraværet i avdelingen ligger på 4,67 %, og må generelt kunne karakteriseres som svært lavt. Avdelingen er preget av en bred kompetanse som dekker mange ulike fagområder. Det er et mål for avdelingen å bidra til personalutvikling som en kontinuerlig aktivitet, både via kompetansehevende tiltak på arbeidsplassen og i forbindelse med etter- og videreutdanningstiltak. I tillegg har det foregått løpende faglig oppdatering i form av deltakelse på fagseminar og kurs gjennom året. I avdelingens arbeid med HMS er lagt til grunn felles utarbeidede verdidokumenter og retningslinjer, i tillegg til interne rutiner. Arbeid og Helse har bistått i ergonomiske spørsmål og ved fysisk tilpassing av arbeidsplasser. Regional utviklingsavdeling Antall ansatte 28 Antall årsverk 25,5 Årsverk kvinner 10,1 Årsverk menn 15,4 Gjennomsnittsalder Fravær: 53,0 Sum dagsverk 281,3 Fraværsprosent 4,7 33

34 Fylkesplan for perioden var gjennomført i et samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune og ble godkjent ved Kgl. Res. i oktober På bakgrunn av fylkesplanen er det utarbeidet og vedtatt årlige samhandlingsprogrammer for Trøndelag. Samhandlingsprogrammet bygger i tillegg til kravet om balansert utvikling i regionen, på tre kriterier: Aplittforekomsten kan gi storindustri i Namsskogan. Her fra et møte mellom interessentene og politisk ledelse i fylke og kommune høsten Økonomiske resultater Regnskapet for sektor Regional utvikling viser netto driftsutgift i 2007 på kr 318,8 mill. kroner. Dette er et mindreforbruk på 22,6 mill. kroner. Brutto driftsutgifter var kr 565,5 mill. kroner. Strategiske planer redskap i utviklingsarbeidet De overordna målsettingene om å ivareta innbyggernes livskvalitet og fylkets konkurransedyktighet er avhengig av helhetlig samfunnsplanlegging. En sentral oppgave vil derfor være å videreutvikle og formidle en slik helhetlig tilnærming til samfunnsutviklingen i fylket. Arbeidsmåten i avdelingen bærer preg av en slik tenking, ved at det etableres arbeidsgrupper på tvers i forhold til kompetanse og arbeidsområder for å ivareta helhetlige perspektiver. I tillegg til regjeringens egne prioriteringer gir St.meld. nr. 21 ( ) viktige føringer for fylkeskommunens arbeid med regional utvikling. Meldingen vektlegger utvikling av robuste samfunn og felles innsats for den regionale utviklingen. Robuste samfunn er områder som er omstillingsdyktige i forhold til framtidig utvikling. Fylkesplanarbeidet Det må gjøre en forskjell å samhandle om tiltaket Det må finnes ressurser å sette inn Det må være en sjanse til å lykkes De aller fleste tiltak i samhandlingsprogrammet er finansiert gjennom Regionalt utviklingsprogram. En viktig del av RUP er å skape handlingsrom for oppfølging av fellesprosjekter i Trøndelag som er en direkte oppfølging av felles fylkesplan. Arbeidet med en ny fylkesplan skal i likhet med den forrige utarbeides i samarbeid med Sør-Trøndelag og Trondheim kommune. Trøndelagsrådet er styringsgruppe for arbeidet. Trøndelagsrådet bestemte at arbeidet skulle starte med utarbeiding av scenarier for regionen fram til Dette arbeidet ble gjennomført i første halvdel av 2007, og dannet grunnlag for utarbeiding av regional planstrategi. Regional planstrategi ble etter en bred høringsprosess vedtatt av fylkestinget, og skal være grunnlag for arbeidet med ny fylkesplan. Tilleggsutredninger til fylkesdelplan for Indre Namdal var utarbeidet i regi av regionrådet i Indre Namdal, og vedtatt i fylkestinget i 2005 ved siden av handlingsplan for gjennomføring av fylkesdelplanen. Kommunene i regionen tar selv ansvar for gjennomføring av fylkesdelplanen, og har fordelt oppfølgingen av de enkelte delene. Regionrådet vedtok i 2007 å rullere fylkesdelplanen. Regionalt utviklingsprogram 2007 Felles Fylkesplan gir de strategiske føringene for utvikling og gjennomføring av det regionale utviklingsprogrammet for Programmet bygger videre på fylkesrådets politiske plattform for samarbeid i Nord-Trøndelag med de fire hjørnesteinene: en tydelig ungdomssatsing 34

35 en aktiv næringspolitikk en kraftig satsing på kultur en sterk partnerskapsholdning Det siste punktet, en aktiv partnerskapsholdning, er et sentralt virkemiddel i arbeidet med å nå målene. I tillegg ønsker fylkesrådet å ha et sterkt fokus på kjønnsperspektivet i arbeidet. Den samla virkemiddelbruken direkte gjennom programmet var i 2007 på om lag 133 mill. kroner, og en stor del av disse midlene er disponert gjennom andre aktører/program; Kommunene/regionene Innovasjon Norge Landselsutvalget Omstillingskommuner Interreg mill. kroner 51.2 mill. kroner 3.0 mill. kroner 6.9 mill. kroner 8.0 mill. kroner De politiske føringene fra Fylkesplanen/fylkesrådets plattform har også vært førende for disse aktørenes bruk av midler gjennom programmet. Fylkestinget vil få seg forelagt en egen detaljert rapport om bruken av disse virkemidlene. Arbeid fram mot RUP- regionalt utviklingsprogram Som ledd i RUP-prosessen gjennomførte fylkesrådet sommeren 2007 to regionale møter (Frostating, Namdalen) der kommuneledelsen var invitert sammen med ungdom fra egen kommune, for å få innspill til arbeidet med programmet. I møtene ble tema som energi, bruk og vern av naturressursene, livskvalitet, klima og kompetanse tatt opp. Sammen med Ungdomskonferansen 2007 er det fra disse møtene oppsummert en rekke innspill som farger RUP-programmet for Mange av disse innspillene er også ivaretatt i Fylkesrådets politiske plattform for perioden Fylkesrådet gjennomførte også et felles RUPmøte, der alle kommunene og RUP-partnerskapet ble invitert. Møtet ga både anledning til å gi informasjon om RUP som regionalpolitisk verktøy og ikke minst sette innhold og satsinger RUP- programmet under debatt. Dokumentet som fylkestinget i desember ble invitert til å vedta, hadde derfor vært gjennom en prosess med kommunene på et mer overordna nivå enn tidligere. Arbeidsmåter viktige samarbeidsorganer Samarbeidet med Sør-Trøndelag Trøndelagsrådet fungerer som et samarbeidsorgan med et helhetlig fokus i tillegg til andre organer som er opprettet for spesielle funksjoner. Trøndelagsrådet har fungert som styringsgruppe for arbeidet med felles fylkesplan og med samhandlingsprogrammene. Samarbeidet med Sør-Trøndelag har i tillegg til arbeidet med felles fylkesplan og samhandlingsprogrammet konkretisert seg gjennom en rekke samarbeidsprosjekter (Marin strategiplan, gass i Trøndelag, samarbeidet om Midt-Norsk Reiseliv AS, Eksportsatsing Trøndelag, arbeidet med ny reiselivsstrategi, felles internasjonal strategi, Europakontor, Technoport, Access Mid-Norway og flere). Uttalelser til transportetatenes handlingsprogrammer ble koordinert i Midt-Norge. Arbeidet med revisjon av Nasjonal Transportplan (NTP ) er igangsatt, og i denne forbindelse har Samarbeidsforum samferdsel Midt- Norge koordinert og målrettet arbeidet innenfor samferdselssektoren. I forumet er de statlige transportetatene, de tre fylkeskommunene i Midt- Norge og Trondheim kommune representert. Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord- Trøndelag (LU) I perioden er arbeidet i LU dreid noe bort fra konkrete næringssatsinger og over til arbeid med næringslivets rammebetingelser og mer generelle regionalpolitiske spørsmål. Antallet enkeltsaker er dermed redusert og organisasjon og styringsstruktur er tilpasset denne hovedinnretningen. Endringen innebærer blant annet at alle medlemsfylkene deltar aktivt i en rekke politisk sammensatte styringsgrupper som bearbeider de tema det er enighet om å jobbe med. 35

36 I 2007 har det vært fokus på samferdselsutfordringene i landsdelen og på reiselivsnæringen. Andre fokusområder har vært forsvarssamarbeid, inntektssystem, differensiert arbeidsgiveravgift, kyst- og fiskeripolitikk, forskningspolitikk og energipolitikk. Samarbeid med Sametinget En samarbeidsavtale mellom Sametinget og de 4 fylkeskommunene i det sørsamiske området ble underskrevet og vedtatt i de 4 fylkestingene og i sametinget i løpet av Samarbeidsavtalen følges opp gjennom årlige møter. Interregsamarbeidet Interreg er EU-program som skal styrke sosial og økonomisk integrasjon i Europa. Nord- Trøndelag(og Norge) har i perioden hatt mulighet til å delta i flere interregprogram, Interreg IIIA Norge-Sverige (64 prosjekter NGB), Interreg IIIB Nordlig Periferi (eks. Naturbasert turisme og Nordlig Maritime Korridor, NMC) og Østersjøen (eks. North-East Cargo Link, NECL og Prosjekt Midtnorden, PROMIDNOR) samt Interreg IIIC (Aquareg-program). Alle prosjektene ble avsluttet i løpet av Av de drøyt 300 millioner kronene som er brukt på det regionale samarbeidet mellom Trøndelag og Jämtland de siste seks årene, kommer 79 millioner fra EU. Nærmere 45 millioner kroner kommer fra staten, mens private aktører i Trøndelag har bidratt med over 23 millioner kroner. Offentlige aktører i Trøndelag har i perioden bevilget 87 millioner kroner til Interreg-prosjekter. Det er en viktig forutsetning for Trøndelags deltakelse i Interreg at de enkelte samarbeidsprosjektene gir en større effekt for Trøndelag enn om de hadde blitt gjennomført uten svenske partnere. Tilbakemeldingene fra de som står bak mange av Interreg-prosjektene, gir klare signaler om at det norsksvenske samarbeidet gir direkte positive effekter. Interreg videreføres for perioden Næringsutvikling Nord-Trøndelags næringsstruktur er preget av stor avhengighet av primærnæringene, mange små bedrifter og en stor offentlig sektor. Hovedutfordringer er omstillingsevne, nyskaping og å få etablert nye bedrifter og næringer som kan skape framtidsrettede arbeidsplasser. Næringsanalyse for Nord-Trøndelag fra Telemarksforskning (2007) utarbeidet på oppdrag fra Innovasjon Norge Nord-Trøndelag, viser at bedriftene i Nord-Trøndelag har en høyere andel vekstforetak enn gjennomsnittet i Norge. Videre øker antall ansatte i privat sektor raskt, og økningen er større enn landsgjennomsnittet. Lønnsomhet og etableringsfrekvens er imidlertid noe lavere i Nord-Trøndelag enn i resten av landet, Prominente gjester på befaring ved en blåskjellbedrift på Fosen under Aquanor aug Foto Jørn Ekrem 36

37 noe som delvis skyldes bransjestrukturen og lav vekst i befolkningen. Fylkeskommunens operative næringsutviklingsarbeid er knyttet til tilretteleggende tiltak, arenaskaping, utviklingsprosjekter, som kompetanse- og virkemiddelaktør. Det har i løpet av året vært fokusert mye på kraftsituasjonen i Midt-Norge, både på produksjons- og forbrukssiden. I tillegg kommer selvsagt alle de aktiviteter som det er redegjort for i de videre avsnittene. Fiskeri og havbrukssektoren Marin Strategiplan Trøndelag er vedtatt regionalpolitisk som et viktig styringsverktøy for en omforent utvikling av denne sektoren i Trøndelag for perioden Aktivitetsnivået i 2007 i den etablerte styringsgruppen har vært høyt og konstruktivt, og totalt er 2.5 mill kr fra de to fylkeskommunene brukt i tilskudd til gjennomføring av ulike tiltak i henhold til strategiene. Trøndelagsfylkene stod i august ansvarlig for den største standen på Aqua Nor i Trondheim, med 22 trønderske bedrifter tilstede. Samtidig var fylkeskommunene vertskap for den galiciske fiskeriministeren og hennes følge i regi av Aqua Reg- programmet. En av de store satsingene gjennom de siste 4 årene har vært EU-programmet Aqua Reg, (Interreg IIIc) der Trøndelag er leadpartner og samarbeider med regionene Galicia i Spania og vestkysten av Irland. 4 delprosjekter ble etter godt skussmål i EU besluttet videreført ut 2007 innen feltene utdanning /kompetanseheving, kystsoneforvaltning og nettverksbygging i marin forskning og bedrifter. På slutten av året ble søknad om oppfølgingsprogrammet Aqua Mar sendt. Nye partnere i tillegg til de nevnte er Bretagne i Frankrike og Queebech i Canada. Trøndelagsfylkene har tatt et nasjonalt ansvar for å ha ekstra fokus på utdannings og rekrutteringsspørsmål innen marin sektor fremover. De senere år har Trøndelag hatt de mest lønnsomme laksoppdrettsbedriftene i landet og fylkeskommunen satser bevisst på næringsstimulerende tiltak. Ungdomssatsingen En tydelig ungdomssatsing er forankret i fylkesrådets plattform har vært et aktivt år. Ungdommenes engasjement viser at de tar samfunnsansvar og bidrar til positiv utvikling. Samspillet mellom politikere og ungdom i Nord-Trøndelag legges merke til utenom fylkets grenser. Det gjennomføres en rekke satsinger på ungdom, som: Ungkubatoren i Verdal, pilotprosjekt som ble evaluert i 2006 med gode resultater og ble videreført i 2 nye år. Et tilbud til unge mellom år med forretningsidé. Ung Tiltakslyst videreføres og KRD ønsker å gjøre det til et nasjonalt tilbud. Entreprenørskapssamling i Huze på Steinkjer med ca 70 deltakere med ungdommer fra år og tiltaksapparatet i kommunene. Namdalshagen startet eget Ungkubatortilbud for Namdalen Traineeprosjekt pågår på Innherred og i Namsosregionen, og i regi av Europakontoret Innovasjon Norge kjører årlig tilbudet Alkymisten med gode resultater og mange som etablerer bedrift. Andelen ungdommer som får etablererstipend er økende. Årets ungdomskonferanse hadde fokus på miljø, arbeid, utdanning, toleranse og livskvalitet, samt et åpent tema. Småsamfunn Verran kommune startet i 2006 et 5-årig prosjekt, Verransamfunnet, og har i perioden fått tildelt 3 mill. fra KRDs småsamfunnssatsing samt 1,5 mill fra fylkeskommunen. Prosjektet skal bidra til økt optimisme og selvfølelse hos innbyggerne i tillegg til forskjønning av kommunens tettsteder, opprettholdelse av Søndre Cell Folla som hjørnesteinsbedrift og bli attraktiv for investeringer og kompetansetilførsel. Det er gjennomført en omdømmeundersøkelse ved oppstart av prosjektet. Namdalseid kommune fikk i 2007 finansiert et 3-årig småsamfunnsprosjekt med kr 1,5 mill kr fra KRD og fra fylkeskommunen. Pro- 37

38 Fylkesordfører Erik Bartnes får overlevert ønskene fra ungdomskonferansen 2007 av Mads Andre Bjugan, leder i barne- og ungdomsrådet og Alexander Kjølstad, leder i Ung Tiltakslyst. sjektet heter UNGskaperlyst som retter seg mot ungdom, kulturkompetanse, entreprenørskap og kjønnsperspektiv. Likestilling Fylkeskommunen inviterte til samlingen Likestilt utvikling av nord-trøndersk samfunns-, arbeidsog næringsliv. I etterkant har NHO og LO igangsatt prosjektet Femal Future med fokus på kvinner og ledelse i trønderske bedrifter. MittNett har i samarbeid med Trønder-Avisa gjennomført et kurstilbud vedrørende kvinner og media. Ruteutviklingsforum Trøndelag I 2007 ble Ruteutviklingsforum for utvikling av internasjonale flyruter etablert, etter en forstudie ledet av Access Mid-Norway. Ruteutviklingsforumet skal samle regionens aktører om langsiktige strategier for å utvikle rutetilbud fra Trondheim Lufthavn Værnes som står i forhold til behov i reiseliv og næringsliv for øvrig. Forumet består av deltakere fra næringsliv, fylkeskommunene, reiseliv, Trondheim kommune og Avinor. 38 Reiselivsutvikling Landsdelsutvalget for Nord-Trøndelag og NordNorge fikk beregnet tall på reiselivets økonomiske virkninger i Nord-Trøndelag, som for 2006 var på 3,3 milliarder kroner. Det viser at reiseliv er en av fylkets viktigste næringsveier. I 2007 startet arbeidet med utvikling av en felles trøndersk reiselivsstrategi, som skal trekke opp mål og strategier for reiselivsutvikling i Trøndelag fram til Det ble gjennomført en grundig prosess med 8 regionale møter i samarbeid med destinasjonene i Trøndelag. Landbruk og bygdenæringer Fylkeskommunens fokus på landbruk, mat og bygdenæringer er videreført i Som medeier i selskapet Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS, har fylkeskommunen bidratt med støtte til drift og videre utvikling av selskapet. Trøndersk Matfestival hadde også i 2007 stor oppslutning av både utstillere og publikum. Arrangementet synes å bli en sterk arena og profilbygger for å vise bredden i trøndersk matproduksjon, matkultur og foredling.

39 Fylkeskommunen har deltatt i ulike partnerskap med andre offentlige aktører og med næringens organisasjoner for å gi utvikling av landbruk og bygdenæringer i Nord-Trøndelag en bred plattform. Det er lagt stor vekt på både politisk og faglig kontakt med Nord-Trøndelag Bondelag og Nord-Trøndelag Bonde- og Småbrukerlag. Mære landbruksskole med sin skoledel, sin utviklingsavdeling og det regionale NAV-et for småskala matproduksjon, er sentral i fylkeskommunens arbeid for landbruket både i Nord-Trøndelag og landsdelen for øvrig. Skolens kompetanse kan også i større grad brukes til å utvikle produkter fra fiskeri- og havbruksnæringa. Fylkeskommunen har bidratt i arbeidet med å tilpasse og utvikle landbruksstudier ved HiNT for å sikre en nordtrønderbasert landbruksutdanning på høgskolenivå for både nasjonale og internasjonale (jämtlandske) behov. Mineralske ressurser I Nord-Trøndelag er det drift på 10 mineralforekomster. I verdi utgjør dette vel 200 mill kr per år. I tillegg kommer uttak av grus og pukk som ligger i størrelsesorden 1,5 mil tonn/år i Nord-Trøndelag og utgjør i verdi 100 mill. kr/år. Råvareprisene på verdensmarkedet har hatt en kraftig stigning i det siste. Dette har resultert i økt aktivitet fra selskapene med hensyn til leting og undersøkelse. Dette gjelder både for industrimineraler som kalk, magnesitt, kvarts, metallene kobber, sink nikkel, og energimetallet thorium. I 2007 foregår det undersøkelser på vel 30 forekomster utover de som er i drift. Skog Nord-Trøndelag fylkeskommune har i 2007 videreført arbeid og støtte for økt produksjon i det nordtrønderske skogbruket gjennom økt avvirkning og forbedret skjøtsel av skogen. Dette er kanalisert gjennom støtte til prosjektet Kystskogbruket, en nasjonal satsing i tillegg til oppfølging av rapporten Skognæringa i Trøndelag. Videre har prosjektet Verdiskaping i Trebransjen Trøndelag og satsingen ved Midt-Norsk Skogsenter på Mære, vært prioriterte aktiviteter i Innovasjon Nord-Trøndelag fylkeskommune har i løpet av 2007 jobbet aktivt med tilrettelegging for innovasjon. Innovasjon er en gjennomgripende prioritering i alt arbeid innenfor næringsutviklingsarbeidet. Videre har satsingen på Innovasjon gitt spesielt prioritet gjennom arbeidet innenfor InnovasjonsTeam Trøndelag (ITT). Dette er en regional gruppe med representanter fra Innovasjon Norge og fylkeskommunene i Trøndelagsfylkene. I tillegg er Trondheim kommune, SIVA og Norges Forskningsråd representert. Sentrale oppgaver i dette teamet er blant annet å utvikle og vedlikehold et aktivt regionalt innovasjonssystem. Det er ellers jobbet med å utarbeide en felles strategi for VRI-programmet (Virkemidler for regional innovasjon). Denne er laget i fellesskap med Sør-Trøndelag. Første søknad om statlige midler ble avslått i Norges Forskningsråd i juni. Det er imidlertid stor sannsynlighet for at ny søknad, som ble sendt i november, blir innvilget i løpet av vinteren Det ellers gjennomført en betydelig satsing på arbeidet med økt innovasjon i skole og næringsliv. 18 år gamle Christoffer Strøm fra Kolvereid ble vinner av Señor Lyng-prisen Prisen ble delt ut under skaperfestivalen som ble arrangert i Steinkjer. 39

40 Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt Enhet : Kroner Møre og Romsdal Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Antall skolereiser i videregående skole per innb., år. Enhet : Antall Nordland Kilde: Kostra Kilde: Kostra Landsgjennomsnittet Landsgjennomsnittet Fylkesrådet bevilget i løpet av året 3 mill kroner til denne satsingen. Arealforvaltning, energi, miljø og friluftsliv Arealforvaltning Direkte deltakelse i flere av kommunens planprosesser gir gode muligheter til dialog og samhandling. Innenfor arealforvaltning har det vært et økende samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune med blant annet felles konferanseplanlegging og utgivelse av en månedlig felles PLANe-post. Gjennom samordnings- og veiledningsansvar i forhold til plan- og bygningsloven er det gitt uttalelse og innspill til fylkesplanarbeid og kommuneplanarbeid, samt ca. 200 andre plansaker og enkelttiltak i kommunene. I henhold til fylkestingsvedtak 21/2006 er det gjennomført et arbeid med å forberede avhendelse av fylkeskommunens eiendommer og bygningsmassen på Staup og Egge. Stedsutvikling Grunnlaget for en god stedsutvikling ligger i en helhetlig arealplanlegging i kommunene, hvor rammene for utviklingen skapes. Fylkeskommunens arbeid med stedsutvikling innebærer derfor i første omgang veiledning til kommunene gjennom prosesser for utarbeiding av kommuneplan og reguleringsplaner. I neste omgang deltas det faglig og økonomisk i ulike stedsutviklingsprosjekt. Det er gitt økonomisk støtte i 2007 på ca. 2 millioner kroner til stedsutviklingsprosesser og fysiske tiltak for å utvikle kommunesentrene i Namdalseid, Røyrvik, Stjørdal og Verdal. Videre har fylkeskommunen deltatt i samfinansiering om utvikling av Stiklestadområdet. I samarbeid med fylkesmannen ble det arrangert en fagtur til Jæren om tetthet og kvalitet i boligog næringsområder. Nettverk for gjenreisningsbyer i Midt-Norge Nettverk for gjenreisningsbyer ble etablert i 2006 og videreført i Nettverket skal fremme forståelse og utvikling av gjenreisningsbyene. Nettverket omfatter byer i Midt-Norge som ble gjenreist etter bombing og brann under siste verdenskrig. I Nord-Trøndelag gjelder det Namsos og Steinkjer. Husbanken Trondheim, Riksantikvaren, Møre og Romsdal fylke og Nord- Trøndelag fylkeskommune har samarbeidet om oppstart og deltar i nettverket sammen med gjenreisningsbyene. I Nord-Trøndelag blir temaet gjenreisningsbyer fulgt opp gjennom prosjektet Nasjonalt senter for gjenreisningsarkitektur, i et samarbeid mellom Steinkjer kommune og fylkeskommunen. Klima- og energipolitikk Klimaproblematikk er kommet sterkere inn i fylkeskommunens energipolitikk i løpet av Arbeidet med en plan for klima- og energipolitikken både for fylkeskommunens egen virksomhet og for det regionale nivåets ansvarsområder ble oppstartet. Dette omfatter både egne interne tiltaksmuligheter innen energibruk i skolebygg/ eiendommer, anbudspolitikk og forhold til transportavtaler mv, ved siden av oppgaver som løses i partnerskap med ulike nærings- og interesseorganisasjoner, utbyggingsaktører og forvaltning i fylket. Friluftsliv Fylkeskommunen har ansvar etter Friluftsloven for ivaretakelse av allmennhetens friluftsliv. Dette ivaretas blant annet gjennom uttalelser og mulighet for innsigelse i arealsaker og ved fordeling av fylkeskommunale friluftsmidler, en årlig fordeling av ca til tilretteleggingstiltak og friluftsaktiviteter for allmennheten i fylket. Denne årlige summen til friluftsliv er beskjeden i størrelse, men takket være lokal dugnadsinnsats i lag og organisasjoner skapes nye friluftslivstilbud for folk i Nord-Trøndelag år for år. Fylkeskommunen deltar videre i Forum for Natur og Friluftsliv i Nord-Trøndelag, et samarbeidsforum for organisasjoner og myndigheter innen arbeidet med miljø, natur og friluftsliv i fylket. 40

41 Registreringene av viktige regionale friluftslivsområder ble rullert/oppdatert i 2007, i samarbeid med kommunene. Sørsamisk språk og kultur Snåsa kommune er fra del av forvaltningsområdet for samisk språk. NTFK har i 2007 deltatt i et samarbeid med Snåsa kommune for forberedelse av strakstiltak for å synliggjøre Snåsa kommune og NTFK som tospråklige fra Arbeidet med å styrke sørsamisk språk og kultur vil fortsette gjennom et 3-årig prosjektsamarbeid mellom Snåsa kommune og NTFK i forbindelse med etableringen av Snåsa som forvaltningsområde for samisk språk. I fylkeskommunen er tospråkligheten synliggjort fra gjennom skilting i Fylkets Hus og sørsamiske sider på ntfk.no. Ytterligere tiltak vil bli vurdert etter hvert gjennom det nevnte samarbeidsprosjektet. Samferdsel Virksomheten har ansvaret for lokal/ regional kollektivtrafikk (bil- og båtrutetjenester) og utbygging, drift og vedlikehold av fylkesveger. Disse tjenesteområdene legger beslag på mye av de økonomiske ressurser. Kollektivtjenester kjøpes i alt vesentlighet av lokale ruteselskaper mens tjenester knyttet til fylkesvegene utføres av Statens vegvesen som fagmyndighet for fylkeskommunen. Virksomheten har videre ansvaret transporttjenesten for funksjonshemmede, løyveforvaltning og skoleskyss. Skoleruteproduksjonen utgjør vel 66 % av ruteproduksjonen med offentlig kjøp. Fra fylkestinget på Snåsa juni 2007: Den sørsamiske barnehagen på Snåsa ønsket fylkestingert velkommen til bygda med sang og musikk. Antall veitrafikkulykker per innbyggere Enhet : Antall Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Kilde: Kostra Landsgjennomsnittet 41

42 Oversikt over lokale ruter Bilruteproduksjon i N-T i 1000 vognkm Skoleruter Bybusser Andre ruter (lokalruter, gjennomg., komb. person og godsruter m.m.) Ruter med off. kjøp (driftstilskudd) via Sør-Trøndelag fk. (Nettbuss) Ruter uten offentlig kjøp ekspressbuss m.v Sum Herav produksjon med offentlig kjøp (driftstilskudd) Økonomi vedr. bilruteproduksjonen i mill. kroner Billettinntekter vanlige reisende (prognose 2007) 19,5 20,6 20,2 Billettinntekter grunnskoleelever 27,1 28,0 31,0 Beregnede billettinntekter videregående skolelever 17,3 17,5 17,7 Sum billettinntekter 63,9 66,1 68,9 Nøkkeltall for bilruteproduksjonen i kroner Produksjonskostnad pr. vognkm. inkl. dieselavgift 17,80 18,62 18,73 Billettinntekter pr. vognkm. Inkl. beregnede inntekter for v.g. skoleelever 8,16 8,35 8,58 Netto fylkeskommunalt kjøp pr vognkm. 9,64 10,27 10,15 Offentlig kjøp av båtrutetjenester i mill. kroner Hurtigbåtrute Namsos Rørvik Leka 12,9 14,8 15,7 Fylkesvegferjer i Ytre Namdal 5,1 4,9 5,1 Hurtigbåtrute Trondheim Vanvikan (3) 4,8 5,1 5,3 (3)Nord-Trøndelags andel utgjør 60 % av det offentlige kjøpet. Takstutvikling Enhetstakster voksen enkeltbillett Enhetstakster barn/honnør enkeltbillett Sonepåslag 7,40 7,40 7,40 Gjennomsnittlig takstøkning pr. 1. januar 0 9,1 % 4,2 % Passasjerutvikling i mill. passasjerer Busspassasjerer (prognose 2007) 4,5 4,6 4,6 Herav skoleelever 3,5 3,6 3,6 Hurtigbåtpassasjerer (herav ca 0,18 mill. pass. Trondheim-Vanvikan) 0,23 0,22 0,23 42

43 Kultur I 2007 fikk Nord-Trøndelag Teater status som regionteater, Musikk i Nord- Trøndelag gjennomførte over 280 konserter for grunnskole- og barnehagebarn, og Fylkesbiblioteket har feiret 30 år som regional utviklingsaktør. Alt dette er eksempler på at kulturavdelinga har levert konkrete resultat av Fylkestingets kulturpolitikk, slik den er formulert i Felles fylkesplan , Samhandlingsprogram 2007, og fylkesrådets politiske plattform. Ei reell budsjettøkning på 2,1 millioner har gitt økte tilskudd til de konsoliderte museene, til kulturproduksjon og driftsgrunnlag for museumsdeponiet på Stiklestad. Innenfor kulturminneområdet har avdelinga igangsatt to omfattende kartleggingsprosjekt. Det vakte nasjonal og internasjonal oppmerksomhet da vi i sommer kartla 160 fornminner via luftarkeologi. Avdelinga har gitt tett oppfølging til idrettspolitisk manifest for Trøndelag, og fordelt over 23,7 millioner kroner i Namsos: Fylkesgalleriet spillemidler til ulike idrettsanlegg og kulturbygg, Verdal: Nord-Trøndelag Teater og fordelt drøyt 2,7 millioner i investeringstilskudd og 1,8 til idretten i fylket. Inderøy: Musikk i Nord-Trøndelag Til anna frivillig kulturaktivitet, og spel og festivaler er det fordelt vel 2,2 millioner kroner Som tidligere år er barn og unge ei prioritert målgruppe i fylkestingets kulturpolitikk. Vi har videreført arbeidet med dette gjennom ei solid satsing på ungdom i Nord-Trøndelag (se eget avsnitt), og gjennom kulturinstitusjonene våre sin innretning mot Den Kulturelle Skolesekken. Eksempelvis sørget vi for at elever fordelt på 116 skoler fikk oppleve om lag tre profesjonelle kunst og kulturopplevelser hver gjennom DKS (Den kulturelle skolesekken) Fylkestingets kulturpolitikk skal bidra til å gjøre Nord-Trøndelag attraktivt for bosetting og næring. Det er videre et hovedmål at utøvelsen av politikken skjer i samarbeid med kommuner, organisasjoner, næringsliv og andre aktører som ønsker å delta i arbeidet. Kulturavdelinga har forvaltningsansvar for kulturminneloven og folkebibliotekloven, og spillemiddelfordelinga i fylket. I tillegg gir den kulturfaglige råd innenfor et bredt kulturfelt, og avdelinga forvalter ei rekke tilskuddsordninger for kulturlivet. Fylkeskommunens kulturavdeling består av følgende fagområder og institusjoner: Steinkjer: Fylkeskultursjefen - hovedadministrasjon Kulturminneområdet Museumsområdet Den Kulturelle Skolesekken (DKS) Barne- og ungdomsaktiviteter Idrett og fysisk aktivitet Generell kulturaktiviteter knyttet til frivillige organisasjoner og utviklingsprosjekt Fylkesbiblioteket DKS (Den Kulturelle Skolesekken) Den Kulturelle Skolesekken skal sørge for at alle grunnskoleelevene i fylket får møte profesjonelle utøvere innenfor kunst, musikk, scenekunst, Ansvar og organisering Fylkesråd Anne Irene Myhr sammen med Svein Bjørge, leder for Steinkjerfestivalen. 43

44 kulturarv, litteratur og film. Dette er sikret gjennom samarbeidsavtale med alle kommunene. Kulturavdelinga har ansvar for kvalitetssikring og turnevirksomhet. Institusjonene våre er hovedleverandører av innhold. I 2007 har elever fordelt på 116 skoler fått tre profesjonelt formidlet kunst- og kulturopplevelser hver. Det er til sammen skapt 840 kulturhendelser fordelt på 32 ulike produksjoner. Kulturavdelinga har også fulgt opp samarbeidsavtalen med kommunene gjennom dialogmøter og nettverkssamlinger. Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Fylkestinget skal medvirke til at innbyggerne i fylket får gode muligheter for å utøve idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i hverdagen. Sentrale virkemiddel i arbeidet er: økonomisk støtte til regionale idrettsorganisasjoner, store idrettsarrangement, investeringstilskudd til fylkesanlegg og regionanlegg, støtte til tiltak for grupper med spesielle behov, og rådgiving om anlegg og søknad om spillemidler. Spillemidler Regionale utviklingsmidler Følgende anlegg er tildelt midler i 2006: Det er i 2007 fordelt 21,5 mill kr i spillemidler (inkl. kr i inndratte midler og rentemidler) til anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i kommunene. Nord-Trøndelag er tildelt 1,9 mill kr i spillemidler til lokale kulturbygg som er fordelt til 6 hus. I tillegg er det fordelt kr i rentemidler. Verdal/Stiklestad Golfklubb Meråker/ Meråker Alpinsenter Overhalla/ Overhalla il Trones Golfbane, 18-hulls bane Nytt skitrekk (Bjørgbekktrekket), nedfart og lysanlegg Rehabilitering av friidrettsanlegg Økonomisk støtte Kulturavdelinga har også gitt kroner i støtte til Nord-Trøndelag idrettskrets, Frilufts- og skytterorganisasjoner, og til tilrettelegging og aktivitet i friluftsliv. Fem nasjonale renn/mesterskap, St. Olavsloppet, Sagamarsjen, og Flyktingerennet er også gitt støtte. Allmenn kultur Kulturavdelinga sørget i 2007 for ei effektiv og god fordeling av tilskudd til kulturaktiviteter kroner ble fordelt slik: Kulturvernorganisasjoner Minnemarkeringer/bokprosjekt Omsøkt Innvilget Eldre Samer Funksjonshemmede Innvandrere /flerkulturelle tiltak Statlige midler Fylkeskommunale midler Barn og unge Spel og festivaler Diverse tilskudd Sum Midtnorden Kulturavdelinga har vært medansvarlig for Midtnordenkomiteens kulturarbeidsgruppe. Midtnordiske dager ble i 2007 arrangert i Nord-Trøndelag, med vandreutstilling og seminar på tema energi, samisk kultur og folkemusikk. Kulturminner Nyere tid: Det er igangsatt to prosjekt på tilstandsvurdering av alle privateide freda bygninger, og foretatt en gjennomgang av alle fredninger som ble vedtatt 44

45 før Prosjektene er i samarbeid med Riksantikvaren, og ferdigstilles i Målsettingene er nedfelt i vårt Handlingsprogram for kulturminnepolitikk og St. meld. Nr 16 Leve med kulturminner. Arbeidet skal gjennomføres i hele landet. Arbeidet etter Handlingsprogram for kulturminnepolitikk vedtatt av fylkestinget, er videreført i tråd med planen. Tilskudd: I 2007 oppnådde Nord-Trøndelag tilskudd på totalt kr over Riksantikvarens tilskuddsordninger. Det er en økning på over sammenlignet med året før. Post 72.2 Tilskudd til freda bygninger og anlegg kr Post 72.4 Tilskudd til kystkultur kr Post 72.5 Tilskudd til Kulturmiljø kr Post 73 Tilskudd til brannsikring og beredskapstiltak kr Arkeologi I 2007 behandlet vi ca 900 saker. Det meste relatert til dispensasjoner fra kommuneplanens arealdel. Det oppdages enda en del kulturminner under befaringer i reguleringsplaner og andre saker. Mye av feltarbeidet har gått på såkalte maskinelle flateavdekkinger. 12 slike er gjennomført, og i disse er det påvist større bosetninger i 6 av sakene. I de andre var det mindre funn eller ikke funn. Fram i lyset er et prosjekt som skal gjøre kulturminner synlige som ressurs i landbrukets kulturlandskap. I 2007 er det også satt i gang aktivitet Spesifisering for konsoliderte enheter: Tilskudd kommune på Leka, Vikna, Stjørdal, Snåsa, og Levanger. Vi har ferdigstilt registrering og oppdatering av det nasjonale kulturminneregisteret Askeladden, i Steinkjer, Levanger og Stjørdal. 508 nye lokaliteter lagt inn i registeret. Bergkunst: I 2007 oppnådde vi gode resultater med spriting og tildekking av bergkunst. Bardal og Bøla får nå utarbeidet tilretteleggingsplan. Formidlingsarbeidet er videreført gjennom arbeid med nettstedet kulturminne.no. Akershus fylkeskommune ønsker å inngå partnerskap om videre drift av løsningen og inkludering i kulturnett Akershus. Etterspørselen etter hjelp til tilrettelegging og skjøtsel av kulturminner har økt vesentlig siste år, og er i ferd med å overstige kapasiteten. Museum og arkiv Arkiv Stiklestad Nasjonale kultursenter har utviklingsog driftsansvar for et fylkesomfattende museumsdeponi- og arkiv under utvikling i gamle Stiklestad planteskole. I 2007 har en fått på plass forslag til rom- og funksjonsprogram, startet arbeidet med tekniske vurderinger av bygget og arbeidet med å få på plass daglig leder. Museum Begge de to konsoliderte museene, Stiklestadmuseene og Namdal fylkesmuseum, har startet opp en revidering av sine organisasjonsmodeller i Falstadsenteret har gjennom statsbudsjettet for 2008 fått sin plassering innenfor ABM reformen. Tilskudd fylkeskommune Tilskudd stat Totalt Stiklestadmuseene Namdal Fylkesmuseum I tillegg bevilget fylkeskommunen følgende driftstilskudd/utviklingsmidler: Falstadsenteret Stiklestad Nasjonale kultursenter Saemien Sijte Brutto driftsutgifter kultursektoren per innbygger Enhet : Kroner Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Kilde: Kostra Landsgjennomsnittet 45

46 Fylkesgalleriet Antall ansatte 3 Antall årsverk 2,8 Årsverk kvinner 1,8 Årsverk menn 1,0 Gjennomsnittsalder 53,0 Fravær: Sum dagsverk 19,2 Fraværsprosent 2,5 Fylkesbiblioteket Antall ansatte 11 Antall årsverk 6,7 Årsverk kvinner 5,9 Årsverk menn 0,8 Gjennomsnittsalder 48,0 Fravær: Sum dagsverk Fraværsprosent Musikk i Nord-Trøndelag Antall ansatte Antall årsverk Årsverk kvinner Årsverk menn Gjennomsnittsalder Fravær: Sum dagsverk Fraværsprosent 102,7 5,9 Julie Heir fra Steinkjer er en av mange talentfulle unge nordtrøndere. Hun satser på ei framtid som sirkusartist. 16 Fylkestinget har i 2007 gjennom Plan for profe- sjonell kunst vedtatt å gå inn for etablering av Nord-Trøndelag Kunstmuseum som konsolidert 5,1 museum hvor Nord-Trøndelag Fylkesgalleri skal 5,6 gå inn. 10,7 39,0 I utgangen av 2007 var det avsatt to ganger 10 millioner kroner på fond, til henholdsvis Saemien Sijte og Bergkunstmuseet. 105,5 Innsats museumsområdet 4,3 Stat ,11 % Fylkeskommune * ,31 % ,57 % ,00 % Kommune Totalt * inkludert 1 mill til arkiv og deponi 46 Plan for profesjonell kunst Fylkestinget vedtok i juni Plan for profesjonell kunst. Planen skal sørge for at Nord-Trøndelag får dra nytte av de kulturelle og næringsmessige fordelene av et styrket profesjonelt kunstmiljø. Gjennom 23 tiltakspunkt angir planen retning for hvordan fylkeskommunen i et bredt samarbeid skal styrke den profesjonelle delen av kulturlivet i fylket. Sentrale begrep i planen er nav og nettverk som skal gi økt kunnskap, samarbeid, synlighet og bruk. Planen er oppfulgt med arbeid for å konsolidere kunstmuseene i fylket, informasjonsmøter, og utredning av samlokalisering mellom Musikk i Nord-Trøndelag og Musikk i Nord-Trøndelag. Det

47 er nedsatt ei arbeidsgruppe som skal konkretisere og følge framdrifta i arbeidet med planen. Fylkesgalleriet Barn og unge er ei viktig målgruppe for Fylkesgalleriet. I 2007 ble det produsert seks utstillinger rettet mot Den Kulturelle Skolesekken. Fylkesgalleriet samarbeider med Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i et gallerinettverk. To av ustillingene i 2007 har slik skjedd i samarbeid med Nasjonalmuseet. Til sammen er det vist 20 utstillinger i Fylkesgalleriet. I samarbeid med Trøndelag Folkemuseum er registreringssystemet Primus tatt i bruk. Det betyr mellom annet at Fylkesgalleriet er godt rustet til videre samarbeid innenfor Trøndelagsnettverket. Videre er det jobbet for å forbedre sikkerheten i galleriets magasin, og planene for ombygging og utvidelse av magasinet er ferdige. I samarbeid med Nils Aas Kunstverksted har Fylkesgalleriet og kulturavdelinga i Nord-Trøndelag Fylkeskommune jobbet videre med konsolidering av kunstmuseene i Nord-Trøndelag. Fylkesbiblioteket Fylkesbiblioteket er kompetansesenter og utviklingsaktør på bibliotekområdet. De viktigste oppgavene er i følge bibliotekloven: Fjernlån, utlån av klassesett, råd og veiledning til kommunene og utdanningsmyndighetene, å koordinere utviklingsarbeid, arrangere kurs og møter, og samordne bibliotekstatistikken for fylket. Nord-Trøndelag fylkesbibliotek har i 2007 feiret 30 års virksomhet, og høydepunktene har vært jubileumskonferansen i mai og utgivelsen av heftet Kulturinstitusjon og utviklingsaktør av Odd Asbjørn Mediaas. Nord-Trøndelag Teater Antall ansatte 14 Antall årsverk 13,2 Årsverk kvinner 4,2 Årsverk menn 9,0 Gjennomsnittsalder 35,0 Fravær: Sum dagsverk Fraværsprosent 129,4 6,8 Fylkesbiblioteket har fagansvar for litteratur i Den Kulturelle Skolesekken. I 2007 sørget Fylkesbi- Kulturavdelingen 17 blioteket for at over grunnskoleelever fikk Antall ansatte oppleve profesjonelt formidlet litteratur i form av Antall årsverk 14,5 forfatterbesøk og forestillinger. Fylkesbiblioteket har også ansvar for nettbasert ungdomsinformasjon og Kulturnett Trøndelag. I 2007 er det gjort forarbeid for å samle fylkeskommunens nettsider for ungdom. blir navnet på den nye portalen, som skal produseres Årsverk kvinner 7,3 Årsverk menn 7,2 Gjennomsnittsalder 46,0 Fravær: Sum dagsverk Fraværsprosent 252,8 7,3 Teatermennesket Arnulf Haga fra Verdal fikk kulturprisen for Her sammen med fylkesråd for kultur, Annikken Kjær Haraldsen 47

48 Toleranse Nord-Trøndelag er i gang med Jakob Thompson som ansatt leder i samarbeid med informasjonsavdelinga i fylkeskommunen. Kulturnett Trøndelag, som drives i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkesbibliotek, fortsatte i 2007 den positive utviklinga med en økning i bruken på 50 %, sammenlignet med året før. Namdalsbibliotekene Namdalsbibliotekene er et samarbeid mellom 14 namdalskommuner, Fylkesbiblioteket, og ABMutvikling for å bedre tilgjengeligheten og kvaliteten på bibliotektjenestene i regionen. Under lanseringa av nettstedet Namdalsbibliotekene. no, ble det i verksatt en omfangsrik markedsføringskampanje der flerkultur var tema. Prosjektet har gitt betydelig økt kvalitet på bibliotektilbudet i regionen i Nord-Trøndelag Teater I 2007 nådde Nord-Trøndelag Teater målet om status som regionteater. Fortsatt mangler siste del av statsmidlene for å ha den 70/30 fordelingen stat/fylkeskommune som følger med regionteaterstatusen, noe som medfører fortsatt krav på økte statsmidler. Også kunstnerisk har teateret hatt framgang, særlig ble den nyskrevne musikalen om Jakob Weidemann, Kjærligheten er blå, en suksess med godt publikumsbesøk og gode kritikker. Teater for barn er et viktig satsingsområde for teateret. Barnefangertreet av Torvald Sund var noe så sjeldent som helt nytt skrekkteater for barn og skapte stor fryd (og grøss & gru!) under turneen for Den Kulturelle Skolesekken. Jul i Blåfjell ble i samarbeid med Verdal Teaterlag tatt opp igjen etter suksessen i 2006, og oppnådde 6000 besøkende. Teateret har gitt bistand til amatørteatrene i fylket. Store produksjoner som Stormen (Sparbu Teaterlag), Flamma i natta (Overhalla), Brøllåp og uvænnskap (Leirådal Spellag) og Lapskauskongen (Lapskausfestivalen i Leksvik) hadde alle instruktører fra Nord-Trøndelag Teater. Oppsummert har tre av teaterets fire forestillinger vært på turné. Teatret har til sammen hatt 107 forestillinger med publikummere. 19 av fylkets 24 kommuner har hatt besøk av en eller flere produksjoner fra Nord-Trøndelag Teater i Nord-Trøndelag Teater har gjennomført 11 bistandsoppgaver. Utleie- og salgsservice ovenfor amatørteatret har vært videreført. 522 manus har blitt utleid. I alt 11 lag, bedrifter, organisasjoner og personer har leid lysutstyr. Det betyr at Nord-Trøndelag Teater er i rute for å nå målene sine. Teateret har vokst på alle områder, med flere ansatte, større budsjetter, flere produksjoner som spiller flere forestillinger flere steder og med større turnéområde. Denne økningen gir voksesmerter, og utfordringen fremover blir å klare å vokse jevnt på alle områder innen virksomheten slik at teateret er godt tilrettelagt for den økte aktiviteten. Musikk i Nord-Trøndelag Musikk i Nord-Trøndelag sitt hovedoppdrag er å produsere konsertopplevelser for barn og unge, 48

49 gjennomføre egen- og samproduksjoner og støtte det frivillige musikklivet i fylket. Til sammen er det gjennomført over 280 konserter/forestillinger som omfatter over grunnskoleelever og barnehagebarn i Nord-Trøndelag. Det gjennomført 55 egen- og samproduksjoner, der samproduksjonen med Nord-Trøndelag Teater Kjærligheten er blå utgjør 25 av disse. Videre har Musikk i Nord-Trøndelag utført 29 musikkoppdrag av ulik karakter. Det er etablert gode rutiner i arbeidet med skole- og barnehagekonsertene. Arbeidet med å videreutvikle og kvalitetssikre både de faglige og organisatoriske sidene ved produksjonen er en kontinuerlig prosess. Dette gjøres i nært samarbeid med Rikskonsertene og Den Kulturelle skolesekken. I oktober fremmet styret ny strategisk plan for Musikk i Nord-Trøndelag. Gjennomføring av Plan for profesjonell kunst har vært og vil være en viktig satsing for Musikk i Nord-Trøndelag. I 2007 har vi hatt avtale om regulære pedagogiske tjenester ved: Namsos kommunale kulturskole, Olav Duun vgs, Inderøy kommunale kulturskole Inderøy, Ole Vig og Heimdal videregående skole, og Trondheim Katedralskole. Det har imidlertid vært en betydelig nedgang i etterspørselen av disse tjenestene, noe som endrer de økonomiske forutsetningene for tjenesten vesentlig. Etterspørsel etter profesjonelle musikertjenester og musikkproduksjoner øker. Vi ser klar tendens der ulike miljøer ønsker å kople seg opp mot fylkets musikerordning for å ta ut profesjonelle musikertjenester. Samarbeid Interregprosjektet Med Joik som utgangspunkt ble avsluttet i Vi viderefører mye av arbeidet gjennom nytt reportoar og nye skoleproduksjoner og etablering av samarbeid med Nordiska kammarorkestern i Sundsvall. Gjennom hele 2007 har vi hatt et tett samarbeid med Estrad Norr i Jamtland. Dette samarbeidet har bidratt til etablering av nye konstellasjoner, spesielt på jazzsiden et samarbeid vi viderefører inn i Til sammen 50 musikere/artister vært kontraktert for prosjekt/produksjoner i løpet av 2007, en stor andel med tilknytning til fylket. Barn og unge generelt: Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd er fylkeskommunens operative enhet på området. Rådet er delegert myndighet til å fordele aktivitetsstøtte til barne- og ungdomsorganisasjonene i fylket. UKM Ungdommens Kulturmønstring ved Fylkesmønstringa er fylkeskommunens største enkeltarrangement for ungdom. I 2007 ble den arrangert Torkil Torsvik og gruppa Nullskattesnylterne sammen med operasanger Åse Rakel Bøhn holdt konsert på ungdomskonferansen. (Foto: Janne Svit) 49

50 i Meråker mars. Det ble gjennomført seks sceneforestillinger på tre scener og kunstutstilling. Nær 500 ungdommer deltok. Det var satt av kroner til forarbeid og gjennomføring. Tre6ti I 2007 ble det satt sluttstrek for interreg.prosjektet tre6ti, som har vært et samarbeid mellom de trønderske fylkeskommunene, Trondheim kommune og Jämtland. Prosjektet har stimulert til kulturbasert næringsutvikling for ungdom gjennom økonomisk støtte til arrangement, veiledning og kurs for unge arrangører. Ungdomskonferansen september møttes 130 ungdommer og politikere fra hele fylket til vel ett døgns jobbing for et bedre Nord-Trøndelag. Årets konferanse var den femte i rekken, og samlet ungdommer fra de fleste av kommunene i fylket. Viktige tema var Arbeid og utdanning, Miljø og klima, Mangfold og livskvalitet. Konferansen ble som vanlig godt ledet og gjennomført i NTBUR sin regi. Det var satt av kroner til tiltaket. Store prosjekt: FOLK2 ( ) Fylkeskommunen inngikk i 2004 og 2005 partnerskap om utviklingsarbeid innen kultur- og helsefeltet med flere regionale og lokale aktører. Fylkeskommunens satsing på kultur og helse har fortsatt i Satsingen er unik i nasjonal sammenheng både hva gjelder omfang og innhold. Kultur og helse er dessuten igjen satt på dagsorden nasjonalt. Dette medfører at erfaringene og kunnskapen fra kultur- og helseprosjektet FOLK2 etterspørres. Til nå er det satt i verk 45 delprosjekt/tiltak med støtte fra FOLK2. Prosjektet har ei økonomisk ramme på 15 mill. kroner. Fylkeskommunens andel var i ,2 millioner kroner. FYSAK Fylkekommunen har medvirket i tre idrettsprosjekt som er sluttførte i 2007: Interreg-prosjektene Hälsa utan gränser i regi av NT Mosjons- og bedriftsidrettskrets og Ung med rätt at påvärka ved Nord-Trøndelag Idrettskrets og FYSAK. FYSAK er et større samarbeidsprosjekt innen helsefremmende arbeid med basis i fysisk aktivitet som 12 kommuner tar del i. FYSAK er vedtatt integrert som en ordinær del av fylkeskommunens helsefremmende arbeid. Kunststipend Anders Sletvold Moe, Ingrid Storholmen, Askil Holm og Ingrid Bolsø Berdal fikk kroner hver da Nord-Trøndelag fylkeskommunes kunststipend ble delt ut. Stipendet retter seg mot unge mennesker i alderen år med høyere kunst- eller kulturutdanning, eller som har fått nasjonal eller internasjonal anerkjennelse. Stipendene skal gi mottakerne inspirasjon og mulighet til å produsere kunst, eksponere seg eller videreutvikle seg. - Jeg er kjent med at de 60 søknadene på stipend som kom i år lå på et høyt nivå, og jeg er trygg på at kunstnerne vet å sette pris på den hederen den nordtrønderske befolkningen gir dem med dette stipendet, sa fylkesrådsleder Alf Daniel Moen, under utdelinga. Luftarkeologi Sommeren 2007 var i Trøndelag usedvanlig tørr. Juni ga kun 25 prosent av normal nedbør. Dette ga utslag i kornåkrene i form av svært godt synlige vekstmerker der det finnes sletta kulturminner. Det ble derfor tatt initiativ til et prosjekt med fotografering fra helikopter. Midt-Norsk Helikopterservice på Stiklestad ble brukt. Støtte ble gitt av Riksantikvaren og Statens Landbruksforvaltning (SLF). Disse bidro med hver. Under flygingene ble ca 40 lokaliteter påvist med minst 160 enkeltminner bilder ble tatt. 50

51 Tannhelse og folkehelse I 2007 er det gjort et omfattende arbeid i forhold til satsing på nye tannklinikker i Nord- Trøndelag. Det er foreløpig vedtatt bygging av nye klinikker i Stjørdal, Levanger og Rørvik i forbindelse med skoleutbyggingene der. Hovedklinikker i Steinkjer og Grong planlegges også etablert innen få år. Offentlig og privat tannhelsetjeneste i Nord-Trøndelag har til sammen i overkant av 200 årsverk. Innenfor privat praksis i Nord-Trøndelag var det i 2007 totalt ca 57 tannleger og 6 tannpleiere. 8 av tannlegene var i spesialistpraksis (7 i tannregulering og 1 i tannløsningssykdommer). Spesialistdekningen er god for tannregulering. Rekrutterings- og bemanningssituasjonen Det samlede tannbehandlingstilbudet i Nord- Trøndelag er blant de laveste i landet, og dette har i stor grad sammenheng med den vanskelige rekrutteringssituasjonen overfor tannhelsepersonell. Vi har de siste årene hatt stor turnover i tannlegestillingene. Også i 2007 har rekruttering av tannleger vært den største utfordringen for tannhelsetjenesten, da 9 av 34 tannleger sluttet. Bemanningen i offentlige tannlegestillinger i fylket varierte i løpet av året mellom 26 og 34. Ved utgangen av året var vi på laveste nivå, men ytterligere 6 tannleger er ansatt og vil tiltre i løpet av første halvår i Aldersavgangen i de nærmeste årene vil kunne forsterke denne problematikken, fordi hver tredje tannlege ansatt i fylket kan gå av med alderspensjon innen Det er innført seniorpolitiske tiltak med tanke på å stimulere tannlegene til å fortsette utover pensjonsalder, som for dem er 62 år. Det ble utført i underkant av 28 tannlegeårsverk innenfor den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i Dette er lavere enn foregående år, men vi har i økende grad kjøpt tjenester fra privatpraktiserende tannleger, slik at samlet behandlingstid betalt av fylkeskommunen ikke er redusert. Ytre Namdal har vært hardest rammet av vakanser i tannlegestillinger, da bare den ene stillingen var besatt første halvår, og ingen av stillingene andre halvår. Vi har forhåpninger om at situasjonen vil bli noe lettere når den nye hovedklinikken ved Ytre Namdal videregående skole står ferdig i Også rekrutteringssituasjonen for tannpleiere er vanskelig. 13 tannpleiere var ansatt i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten her i fylket i fjor. I 2007 har den fylkeskommunale tannhelsetjenesten hatt følgende bemanningssituasjon: Antall ansatte 94 Lønnsårsverk 82,3 Kvinner 79 Menn 15 Gjennomsnittsalderen for alle ansatte er ca 52 år. Gjennomsnittsalderen for tannleger er ca 51 år. Litt over halvparten av tannlegene er menn. Ca 85 % av alle de ansatte er kvinner. Arbeidsmiljø og sykefravær Arbeidsmiljøundersøkelsen som ble gjennomført i alle fylkeskommunale virksomheter våren 2007, viser jevnt over gode resultater for tannhelsetjenesten, og på noen områder er det tydelig forbedring siden forrige undersøkelse. Særlig høye score er det på målklarhet og kvalitet. Undersøkelsen viser imidlertid en negativ utvikling på området arbeidsrelatert helse. Arbeidsmiljøutvalget for tannhelsetjenesten har pekt på at resultatene viser at det er behov for å ha økt oppmerksomhet på utfordringene knyttet til overtannlegenes rolle og ansvar. Resultatene for de enkelte distriktene er presentert i lokale møter med de ansatte og blir fulgt opp distriktsvis ved at det arbeides med tiltak valgt på bakgrunn av lokale behov som er avdekket i undersøkelsen. Ansatte på tannklinikkene hadde et sykefravær på 9,28 %. Personer undersøkt/behandlet pr. offentlig avtalt årsverk i tannhelsetjenesten. Enhet : Personer Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Kilde: Kostra Landsgjennomsnittet 51

52 Tannhelse og folkehelse Antall ansatte 94 Antall årsverk 80,8 Årsverk kvinner 66,1 Årsverk menn 14,7 Gjennomsnittsalder 51,0 Fravær: Sum dagsverk 124,3 Fraværsprosent 9,1 Personer undersøkt/behandlet pr. offentlig avtalt årsverk i tannhelsetjenesten. Enhet : Personer Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Kilde: Kostra Tannhelse: Brutto driftsutgifter pr. innbygger Enhet : Kroner 800 Landsgjennomsnittet Nye klinikker og universitetstannklinikk Nyutdannede tannleger foretrekker å arbeide i et faglig og sosialt fellesskap. I vår strategiske utviklingsplan som ble vedtatt av fylkestinget i juni 2006, planlegges derfor en beredskap ved utbygging av hovedklinikker i byer og tettsteder, slik at personell kan ha sin base der og ambulere til mindre klinikker. Foreløpig er det vedtatt bygging av nye klinikker på Stjørdal, Levanger og Rørvik i forbindelse med skoleutbyggingene der. Hovedklinikker i Steinkjer og Grong planlegges også etablert innen få år. Våren 2007 flyttet distriktstannklinikken i Namsos inn i nye lokaler, og den ble offisielt åpnet av fylkesråd Anne Irene Myhr. Klinikken skal fra høsten 2009 motta praksisstudenter fra tannlegeutdanningen i Tromsø, og representanter derfra overrakte ved åpningen skilt som viser at dette er en universitetstannklinikk. Den nye klinikken er etablert i et samarbeid med to privatpraktiserende tannleger med blant annet felles venterom og garderober for ansatte. I Overhalla forberedes flytting av tannklinikken fra barne- og ungdomsskolen til nyoppussede lokaler i Servicebygget. Tjenestetilbudet Tabellen nedenfor viser behandlingsomfanget i regi av den fylkeskommunale (offentlige) tannhelsetjenesten i løpet av I begrepet under tilsyn inngår antall undersøkt/behandlet pluss antall planlagt ikke innkalt i rapportåret. En stor andel av pasientene har ikke behov for tannhelsekontroll hvert år. Intervaller på halvannet år kan for mange være mer riktig. Derfor planlegges ikke alle innkalt hvert år, men de er likevel under tilsyn. Det går fram av tabellen at noen færre pasienter var under tilsyn i forhold til i 2006, det gjelder både de prioriterte gruppene og betalende pasienter. To av våre klinikker leies ut til privatpraksis, og vi kjøper tjenester til prioritert klientell, men behandling av betalende pasienter på disse klinikkene kommer ikke med i vår statistikk. Det er en del av forklaringen på at behandling av betalende pasienter er redusert. 84 pasienter ble behandlet under narkose, 30 pasienter ble behandlet under sedasjon med lystgass, mot henholdsvis 116 og 29 i Distriktsvis tilbud til de prioriterte gruppene Denne tabellen viser hvor stor andel av pasientene i de prioriterte grupper (a-d) som ble undersøkt og/eller behandlet i 2007 og de to foregående år. Merk at i tallene i denne tabellen inngår ikke gruppen planlagt ikke innkalt Stjørdal 74 % 80 % 82 % Levanger 49 % 59 % 58 % Verdal/Inderøy 63 % 55 % 67 % Steinkjer 58 % 63 % 65 % Namsos 40 % 49 % 50 & Namdal 68 % 65 % 65 % Sum 60 % 62 % 65 % Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Kilde: Kostra Landsgjennomsnittet Grupper Totalt Antall under tilsyn der tilsyn der tilsyn der tilsyn Andel un- Andel un- Andel un- antall a) 3-18 år % 82 % 86 % b) Psyk.utvikl.h % 78 % 81 % c 1) Eldre/uføre i institusjon % 57 % 74 % c 2) Eldre/uføre i heimesykepl % 25 % 32 % d) åringer % 52 % 68 % Sum gruppe a d % 73 % 79 % e) Andre grupper) % (48 %) - Betalende klientell % 9 % 11 % Sum (ekskl 1-2 åringer) % 28 % 34 % 52

53 Tilbudet er noe redusert på fylkesnivå, og varierer mye mellom distriktene. I 2007 lå behandlingskapasiteten betydelig under gjennomsnittlig fylkesnivå i Levanger og Namsos. I disse distriktene har det de senere årene vært stor turnover i tannlegestillingene. Stjørdal har klart beste dekningsgrad, og dette henger sammen med stabilt høy bemanning. Tannhelsesituasjonen i fylket: Følgende tabell viser utviklingen i tannhelsesituasjonen i fylket, sammenlignet med de tre foregående årene. har det vært drevet fire programmer: FYSAK, FOLK 2, PREMIS og Sunt&Godt. I tillegg inngår prosjektene Spreke og trygge eldre i regi av Eldrerådet og Lokalt folkehelsearbeid tilbakeføring av kommunedata i samarbeid med HUNT forskningssenter som sentral del av folkehelsesatsinga. Programmene og prosjektene har egne prosjektorganisasjoner og rapporterer til Folkehelsekomiteen. Komiteen administrerer dessuten tilskuddsmidler til nyskapende arbeid innenfor helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, og i 2007 ble det bevilget til sammen kroner til fem prosjekter. Gruppe Prosent kariesfrie 5-åringar Gjennomsnitt DMFT 12-åringar Gjennomsnitt DMFT 18-åringar Resultat 2007 Resultat 2006 Resultat % 69 % 70 % 1,6 1,6 1,8 4,8 5,0 4,8 DMFT angir gjennomsnittlig antall tenner med hull eller fyllinger hos pasientene i aldersgruppen. Tabellen viser at både 12-og 18-åringenes tannhelse er på stort sett samme nivå som foregående år, men at det ser ut til å være en stor bedring for 5-åringene. Utviklingsarbeid Tannhelsetjenesten igangsatte i 2006 et større utviklingsarbeid, på grunnlag av strategisk utviklingsplan og med finansiell støtte fra Sosial- og helsedepartementet. Dette utviklingsprosjektet er videreført i I samarbeid med tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag arbeider vi med utredning/utvikling av et odontologisk kompetansesenter for Midt-Norge og med etablering av tannpleierutdanning i Midt-Norge. Folkehelse Fylkeskommunen er koordinator og pådriver i det regionale partnerskapet for folkehelse. Arbeidet innen de viktigste satsingsområdene er organisert i programmer og prosjekter. I 2007 FYSAK (Fysisk aktivitet for alle) har hatt som hovedmål å bygge ut og støtte tilbud om tilpasset fysisk aktivitet for alle aldersgrupper og livsfaser slik at flere driver fysisk aktivitet. FYSAK- programmet ble avsluttet FYSAK har hatt samarbeid med 12 kommuner i fylket, men flere kommuner har ønsket å delta. Erfaringene fra FYSAK er at modellen skaper et lettforståelig og konkret partnerskap mellom fylkeskommune, kommune og frivillige organisasjoner. Det foreligger sluttrapport for prosjektet. Innholdet i FYSAK videreføres som innsatsområde i det fylkeskommunale folkehelsearbeidet. FOLK2 er et femårig regionalt kultur- og helseprosjekt og har blant annet som mål å forhindre sosial ekskludering gjennom å legge til rette et kulturtilbud for de som vanligvis ikke deltar. FOLK2 omfatter avtalefestet partnerskap mellom regionale aktører og regionalt nivå og lokalt nivå. Satsingen er unik i nasjonal sammenheng både hva gjelder omfang og innhold. FOLK2 har partnerskap med ti samarbeidskommuner. Hver kommune driver omlag tre kultur- og helsetiltak i samarbeid med frivillige organisasjoner eller andre aktører. Samlet drives det nå om lag 45 delprosjekter og tiltak med støtte fra FOLK2. Blant disse finner vi flere FoU-prosjekter med ulike tema og målgrupper. FOLK2 deltar med spørsmål om kultur og helse i HUNT 3 og her legges et unikt grunnlag for forskning innen feltet. PREMIS har som hovedmål å redusere forekomsten av ungdomsfyll, heve debutalderen for bruk Barn og ungdom 3-18 år, andel undersøkt/behandlet Enhet : Prosent Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Kilde: Kostra Landsgjennomsnittet 53

54 Petter Thorsen på Fysak-prosjektet (til høyre) sammen med Kristian Midthjell, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. av alkohol og redusere bruk av narkotika blant ungdom. Midt- Norsk Kompetansesenter for rusfaget har det daglige koordineringsansvaret for PREMIS. Fem kommuner deltar i prosjektet og arbeidet er godt i gjenge i kommunene. Sunt & Godt er det nye folkehelseprogrammet som har kommet i gang i Det er etablert samarbeid med kommuner, barnehager og videregående skoler. 14 kommuner og barnehager i fylket er involvert i programmet. Sunt & Godt skal bidra til å rette oppmerksomheten mot usunt kosthold og høyt sukkerforbruk som risikofaktorer for folkehelsen. Målgruppen for ernæringsprogrammet er primært barn og unge, men også eldre. Programmet har en tidsramme på tre og et halvt år. Regjeringen har slått fast at partnerskap om folkehelsearbeid er en viktig hovedstrategi for organisering av det framtidige folkehelsearbeidet på lokalt og regionalt nivå. Arbeidet organiseres derfor gjennom en modell hvor partnerskap og brukermedvirkning er styrende. Partnerskapsmodellen er krevende, og en viktig del av prosjektledernes arbeid er knyttet til implementering og forankring av partnerskapsavtalene i kommunene. Målet er at alle kommunene i Nord-Trøndelag skal inngå langsiktige og forpliktende partnerskapsavtaler om et aktivt folkehelsearbeid. 54

55 Administrasjonsavdelingen Administrasjonsavdelingens mange funksjonsområder fungerer gjennomgående i konsernet som rådgiver for virksomhetene. I tillegg har man overordnet ansvar i NTFK for sine funksjonsområder. Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK) innførte høsten 2003 et parlamentarisk styringssystem. Det er hittil kun 4 fylkeskommuner og 2 bykommuner i Norge som har innført en slik styringsmodell. Parlamentarisk modell er foreløpig mangelfullt utviklet i lovverket, og ovennevnte 6 kommunale organisasjoner fungerer derfor som pilotbrukere for denne modellen. Dette stiller krav til tilpasnings- og utviklingsarbeid innenfor de nevnte kommuner/fylkeskommuner som har tatt modellen i bruk. I løpet av 2006 ble det foretatt en ekstern evaluering av NTFK s parlamentariske styringssystem, i regi av Trøndelag forskning og utvikling (TFU). Rapporten fra TFU påpekte noen forbedringspunkter, som ble fulgt opp av et utvalg bestående av de politiske gruppelederne i fylkestinget. Dette arbeidet foregikk gjennom hele 2007, med flere delrapporteringer til fylkestinget underveis. Arbeidet resulterte i en rekke nye reglementer for politiske organer i NTFK, herunder reglementer for fylkestingets plenum, fylkesrådet, fylkestingskomiteene, forretningsutvalget, fire faste utvalg, to kulturinstitusjoner, fellesreglement for skoleutvalgene, retningslinjer for felles bruk av fylkesadministrasjonen, samt nytt godtgjørelsesreglement. Arbeidet fortsetter våren 2008, med særlig fokus på reglementene for fylkestinget, fylkestingskomiteene og kontrollutvalget. Administrasjonsavdelingen har gjennom 2007 ivaretatt sekretariatsfunksjonen for ovennevnte utvalg/arbeid, herunder utredet utkast til de nye reglementene. Personalsituasjonen Personalsaker ivaretas av funksjonsområdet Lønn og personal. Arbeidsgiverpolitikk Målene for fylkeskommunens arbeidsgiverpolitikk er å rekruttere, ivareta og utvikle medarbeidere for å nå fylkeskommunens mål. Personalavdelingen arbeider jevnlig med et større antall personalsaker, i tillegg til lønnsforhandlinger og annet personalarbeid. I 2007 er følgende tiltak gjort: Deltid og seniortiltak Personalavdelingen har fulgt opp fylkesrådets satsing og pålagt virksomhetene å finne hvem som har uønsket deltid og vurdere mulige tiltak, blant annet ved hjelp av de virkemidlene som fylkesrådet har initiert. Virksomhetene skal ha en plan for videre arbeid på dette området. Arbeidet rapporteres i virksomhetenes årsmelding. Fylkesrådet vedtok i møte at alle seniorer får inntil 20 prosent redusert arbeidstid med full lønn etter fylte 62 år. Det er utarbeidet Gj.alder Arbsted(T) kvinner menn Ant ansatte Årsv kvinner Årsv menn 49 ADA lønn og personal ,80 1,50 57 ADA tillitsvalgte 1 1 1,00 47 ADA økonomi ,00 5,00 49 ADA arkiv ,60 2,80 53 ADA innkjøp ,00 1,00 45 ADA IKT 8 8 8,00 54 ADA stab ,00 4,00 53 ADA driftsavdelingen ,20 6,00 51 TOTALT ,60 29,30 Brutto driftsutgifter for adm., styring og fellesutgifter i kr. pr. innb Enhet : Kroner Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Kilde: Kostra Landsgjennomsnittet 55

56 Antall ansatte 65 Antall årsverk 60,9 Årsverk kvinner 31,6 Årsverk menn 29,3 Administrasjonsavdelingen Gjennomsnittsalder Fravær: 51,0 Sum dagsverk 542,0 Fraværsprosent 3,8 retningslinjer for tiltaket. Ordningen trådte i kraft fra fra ikke-pedagogisk personale, og fra for pedagoger. Hensikten med tiltaket er å gjøre det enklere for seniorer å stå i jobb etter fylte 62. Dette er samfunnsmessig klokt, men også et meget godt seniortiltak når det gjelder å bevare arbeidslyst og arbeidsglede. Tidligere seniortiltak etter søknad for seniorer over 60 år er videreført. Dette vil for de fleste være ekstra fritid med full lønn. Det har vært lagt til rette for at ansatte kan delta på ulike seniorkurs HMS Inkluderende arbeidsliv I følge arbeidsmiljøloven 3-5, plikter arbeidsgiver å gjennomgå opplæring i helse, miljø og sikkerhetsarbeid. I den forbindelse har virksomhetene selv ansvar for å legge forholdene til rette slik at dette skjer. Alle ledere ved Fylkets Hus og kulturinstitusjonene har fått tilbud om opplæring dette året og ca 10 personer gjennomførte. Fra 1. mars 2007 kom det nye lovendringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven som bl.a. satte nye krav til arbeidsgiver i forhold til oppfølging av sykemeldte. Personalavdelingen følger jevnlig opp et større antall enkeltsaker. IKT- Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Den digitale utviklingen utfordrer fylkeskommunen stadig sterkere med hensyn til utvikling, tilpasning og innføring av digitale systemer. Sentral IT-funksjon har derfor styrket bemanningen med et årsverk innenfor prosjekt og utvikling fra september 2007 Det er et mål at fylkeskommunens ansatte og elever i videregående opplæring skal ha tilgang til datasystemer som gir dem en mer effektiv arbeidssituasjon. IT-funksjonen ivaretar drifting og brukerstøtte av IT-systemene i Fylkets hus samt fellessystemene for hele fylkeskommunen. IT-funksjonen er sentral i utvikling av nye og mer effektive IKT-løsninger, og det har vært stor aktivitet også i Det er etablert samarbeid med andre fylkeskommuner på områder dette er naturlig. IT-funksjonen har også samarbeid med kommuner med sikte på at fylkeskommunale ressurser, kompetanse og infrastruktur skal komme disse til nytte. De videregående skolene besitter en del driftsressurser på IKT-siden, og IKT-ansatte herfra ivaretar enkelte funksjonene på vegne av fellesskapet. Sentral IT-funksjon har et ansvar for koordinering og faglig samordning selv om personalansvaret for disse ressursene ivaretas på den enkelte virksomhet. Prosjekt Digital kompetanse Det største prosjektet på ikt-fronten var også i 2007 Prosjekt Digital kompetanse. Etter at Fylkestinget i desember 2005 vedtok at alle elever på Vg 1 og senere Vg 2 og Vg 3 skulle leie bærbare pcer, har IT-funksjonens arbeid i stor grad vært preget av dette. IT-funksjonen har hatt ansvaret for å lede den tekniske delen av dette prosjektet. For å avlaste it-avdelingene på skolene ble det i tillegg utviklet et felles system for utrulling av programvare og klargjøring av disse pcene. Trådløse nettverk med god kapasitet og tilgjengelighet er nå i drift ved alle videregående skoler. Det er satt sammen en grunnpakke med programvare som skal finnes på alle elev-pcer. Antall brukere i fylkeskommunens nettverk har nå passert Det ble i 2007 foretatt en kartlegging av fylkeskommunens totale infrastruktur for å avdekke eventuelle mangler og flaskehalser samt å legge strategier for hvordan det skal tas høyde for den veksten som vil komme. Det ble gjort funn som det er iverksatt tiltak i forhold til, og det er foreslått tiltak for å tilpasse nettet for ytterligere økning av antall brukere. FEIDE-prosjektet FEIDE (Felles Elektronisk IDEntitet) er Kunnskapsdepartementets satsing på enhetlig identitetsforvaltning i utdanningssektoren. Elever, studenter, lærere og andre ansatte skal få én 56

57 elektronisk identitet som kan brukes på mange digitale tjenester for utdanning, læring og i administrasjon. Prosjektet ble startet opp høsten FEIDE skal være implementert og tatt i bruk for elever og pedagogisk personell fra skolestart høsten For andre ansatte vil FEIDE bli tatt i bruk i løpet av Arkivtjenester Arkivtjenestene ivaretas av funksjonsområdet Arkiv og saksstyring. I løpet av 2007 ble det gitt en omfattende opplæring i bruk og utnyttelse av sak/-arkivsystemet Public 360 for alle brukere. Arbeidet mot felles rutiner for dokumenthåndtering og oppbevaring er videreført slik at nødvendig dokumentasjon blir oppbevart i henhold til lover og forskrifter. Arkivfunksjonen yter bistand i arkivfaglige spørsmål til alle virksomheter i fylkeskommunen og er det sentrale brukerstøtteapparatet for sak-/arkivsystemet. Økonomifunksjonen Økonomifunksjonen er karakterisert ved en omfattende involvering i samtlige deler av den fylkeskommunale virksomhet. Medarbeiderne deltar i alt fra bilagsskapingen til overordnet sammenfatning og økonomistyring på administrativt og politisk nivå, og motsatt fra der økonomiske strategier legges på politisk og administrativt nivå, og helt til gjennomføringen hos den enkelte beslutningstaker. Utad er rollen langt på vei å være en tilrettelegger for beslutninger. Det gjelder også for bidrag til fylkespolitikernes kontakt, påvirkning og oppfølging overfor regjering, storting, regional statsforvaltning, KS, kommuner, næringsliv og organisasjoner. Spennvidden i oppgaver fordrer mangeartet kompetanse. Presisjonsnivået er gjennomgående høyt, selv når det fordres hurtige analyser. Det stilles krav til dokumentasjon og etterprøvbarhet både overfor kontrollinstanser og offentlighet. Hverdagen er gjennomgående hektisk. Feil kan få store økonomiske konsekvenser. Økonomiplanleggingsaktivitetene Økonomiplanleggingsaktivitetene, det vil si økonomistrategi og budsjett, ble gjennomført innenfor strenge tidsrammer, med mange personer involvert, og på ulike detaljeringsnivå. En rekke møter med administrativ og politisk ledelse er gjennomført. Budsjettprosessen for 2007 ble avsluttet med fordeling av budsjettrammene i januar Endringer i fylkesrådets sammensetning høsten 2007 medførte merarbeid underveis i økonomiplanleggingsprosessen. Regnskap og driftsrapportering Regnskapet for 2006 ble avlagt i rute, dvs. innenfor forskriftsbestemt frist den 15. februar Regskapsavleggelsen var grunnlag for gjenbevilgningssaken i mars. Fastkasseordningen ved virksomhetene er fullført, og fungerer etter hensikten. En del tidligere dobbeltføringer i forhold til pensjonsforpliktelsene er tilbakeført. Driftsrapporteringen ble gjennomført med driftsrapporter til fylkestinget, avgitt i mai og november, samt driftsrapport til fylkesrådet, avgitt i august. Budsjettrevisjon ble gjennomført samtidig med de to sakene med driftsrapport til fylkestinget. Foruten disse sentrale sakene, er også årsoppgjør for Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF håndtert her. Ny bankavtale for tre år er inngått, etter gjennomført tilbudskonkurranse. Økonomifunksjonen har løpende samarbeid med revisor (Komrev Trøndelag IKS) og sekretariat for Kontrollutvalget (Komsek Trøndelag IKS). Innkjøpstjenesten Generell innkjøpsrådgivning Innkjøpsavdelingen ivaretar følgende funksjonsområder: Innkjøpsfaglig bistand til fylke skommunale virksomheter og samarbeidende kommuner Gjennomføring av innkjøpskonkurranser eller bistand i deler av innkjøpsprosesser 57

58 Inngåelse av nye avtaler og oppfølging av løpende avtaler Leverandørutvikling Kompetanseleverandør innenfor fagfeltet offentlig anskaffelser til fylkeskommunens virksomheter, samarbeidende kommuner og lokalt næringsliv Innkjøpsfunksjonen ivaretar fylkeskommunens og samarbeidende kommuners behov for inngåelse av rammeavtaler, yter innkjøpsfaglig bistand og yter bistand til gjennomføring av øvrige innkjøp. I 2007 var det 16 kommuner med i innkjøpssamarbeidet som har omfattet både små, mellomstore og store kjøp. Forberedelser til kjøp av løpende rammeavtaler har engasjert flere brukerutvalg og dette arbeidet utføres kontinuerlig. Miljøledelse Det er innført miljøledelse for det arbeidet som omfatter rammeavtaler, og innkjøpsseksjonen ble i 2005 sertifisert etter ISO standard. De aller viktigste miljøutfordringene kan oppsummeres i 4 hovedpunkter: Redusere utslipp av klimagasser Sikre biologisk mangfold Redusere utslipp av helse og miljøfarlige kjemikalier Hindre overforbruk av ressurser og generering av store mengder avfall. Norske Veritas utførte revisjon av sertifiseringen høsten Denne viser at tiltak og gjennomføring ligger i overkant av målsettingene. Det ble fra fylkeskommunen vedtatt å bruke kr til et stipend til en bedrift eller offentlig virksomhet som er i ferd med å gjennomføre miljøtiltak eller har gjennomføringsplaner som skal realiseres senest i 2008 med fokus på redusert CO2 utslipp eller annet. Stipendet deles ut på Næringslivstreffet våren 2008 Trøndelag og Nordland fylkeskommune videreføres. Hovedmål med videreføring av leverandørutviklingsprosjektet: Utvikle og forbedre bedrifter i Nord- Trøndelag og Nordland til større konkurransekraft i leveranser til det offentlige. Utvikle innkjøpsfunksjonene i det offentlige i fylkene, herunder også i rollen som leverandørutvikler. Opprette møteplasser / kontakter. Skolere leverandører omkring regelverk og innkjøpsrutiner. Miljø er satt i fokus og arbeidet med leverandørutvikling har stor fokus på å bidra til at leverandører tilfredsstiller de miljøkrav som stilles for å delta i konkurranser fra offentlige oppdragsgivere og andre. Intern drift Driften av Fylkets hus ivaretas av funksjonsområdet Intern drift. Fem ansatte har deltidsstilling, en av disse ønsker utvidelse til 100 prosent stilling. Avdelingen har i 2007 hatt hospitering av elever fra videregående opplæring. En elev kom inn på opplæringskontrakt. NAV har også benyttet avdelingen i løpet av året til utprøving av langtidstrygdedes arbeidsevne. Det har i 2007 blitt gjennomført arealeffektivisering for å skaffe flere kontorplasser i bygget. I tillegg er det gjennomført betydelige vedlikeholdsarbeider, blant annet oppussing av kontorer, utskifting av brannsentral, legging av ny bredbåndskabel. En del møterom er oppgradert med nytt AV-utstyr, og et nytt møterom er tatt i bruk i underetasjen. Leverandørutvikling Leverandørutviklingsprosjektet ble avsluttet i 2004 og videreført som en fast oppgave lagt til innkjøp. Samarbeidet mellom NHO Nordland og 58

59

60